Organ for Foreningen Norske Låsesmeder Desember 20013 Spør Låsesmeden på www.nl-lasesmed.no side 22 NL årsmøte side 4-5 Medlemskap i NL side 6-7 Ny garantiordning side 13 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder
NL lederen har ordet Offisielt organ for Foreningen Norske Låsesmeder. DESEMBER- 2001 - nr. 3 - årgang 17 Redaktør: Marion Jensen Abonnement - artikler - leserinnlegg: Annonser: NORSKE LÅSESMEDER Postboks 506 1522 Moss Tlf.: 69 26 18 30 Fax: 69 26 12 45 Internett: http://www.nl-lasesmed.no e-mail: post@nl-lasesmed.no Layout og trykk: RM Grafika as Opplag 3.500 eks. Låsesmeden utkommer 3 ganger i året, april, august, desember. Den sendes NL-, DLF-, og SLR-medlemmer, beslag og låsgrossister, produsenter, banker, forsikringskontor, arkitekter, entreprenører, byggmestere, postkontor, borettslag, politikammere og lensmannskontor, og andre sikringsinteresserte grupper. Redaksjonen forbeholder seg rett til å redigere innsendte manuskripter og bilder. Årsmøtet på Olavsgaard ble avviklet i god tradisjonsrik låsesmed ånd, og gikk inn i rekken av nok et vellykket arrangement i foreningens regi. Jeg må i den forbindelse også takke medlemmene som gav meg tillit i valget som ny NL formann. Jeg mener NL nå har fått et godt sammensatt styre og en optimal organisasjon til å ivareta medlemmenes interesser. Styret og ledelsen i NL har fortsatt mange oppgaver og utfordringer å jobbe med fremover, og det er derfor viktig at vi har engasjerte ansatte som Bård Eilif og Marion. De er med på å opprettholde den kontinuitet som er nødvendig for å gjennomføre de målsettinger vi har satt oss i vår handlingsplan. Neste samling blir Låsesmedtreffet på Olrud i januar, og der håper jeg å se mange av dere igjen. Kurs komiteen er godt i gang med forberedelsene, og det arbeides med nye kurs både for utøvende låsesmeder og ledere i låsesmedbedriftene. Jeg oppfordrer alle til å oppdatere seg og skaffe seg ny lærdom. Den som tror man er ferdig utlært, er ikke utlært men ferdig Sikkerhetsmarkedet fremover? 11.september satte en støkk i oss alle, og en hel verden ble preget av utrygghet, terrorismefrykt og krigshandlinger i kjølvannet av det som skjedde. Dette påvirker oss ubevisst i forhold til personlig sikkerhet, og jeg tror dette gir utslag i en normal tankeprosess på at vi alle må verne om oss selv. Dersom dette er en riktig konklusjon vil det medføre større etterspørsel etter våre produkter og tjenester. Sikkerhetsbransjen vil sannsynligvis få positive synergier gjennom økt etterspørsel på grunn av denne situasjonen. Motvekten er at det er spådd litt nedgangstider i vår nasjonale økonomi, men tross dette er jeg overbevist om at vår bransje fortsatt vil gå gode tider i møte. Til slutt vil jeg ønske alle lesere En God Jul og et Godt Nytt År! Trond Wang Foreningen NORSKE LÅSESMEDER stiftet i 1977; en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter VÅRE MÅLSETTINGER ER: heve forståelsen for fysisk sikring og kriminalforebyggende tiltak bevare og utvikle låsesmedhåndverket i takt med teknologisk utvikling av produkter og tjenester sikre tilgang til faget gjennom samarbeid om fagopplæring og lærlingeplasser kvalitetssikring av medlemsbedriftene gjennom opplæring og etterutdanning skape fornøyde kunder gjennom å tilby førsteklasses produkter og tjenester ANSVAR FAGKUNNSKAP SIKKERHET = trygghet og garanti for arbeidet LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder Innhold NLs årsmøte... side 4 Medlemskap i NL... side 6 Skandinavisk låsesmedsamarbeid... side 8 Nyheter fra fagopplæringsfronten... side 9 Dette lurer vi på, spørsmål og svar fra arbeidslivet... side 10 Høyere fysisk sikkerhet... side 11 Medlemsoversikt... side 14 Firmaprofil... side 15 Produktnytt... side 17-19 Glimt fra Safe Sec... side 22 Bransjenytt... side 23-25 Medlemsnytt... side 26-27 LÅSESMEDEN NR. 3-2001 3
NL årsmøte 13.oktober På Olavsgaard hotell ved Lillestrøm møttes NLs medlemmer, deres ledsagere og foreningens samarbeidspartnere til NL årsmøte 2001. Norske Låsesmeder er en voksende bransjeforening, ved årsmøte hadde man 149 medlemmer, 47 av dem var tilstede. Flere medlemsbedrifter benyttet retten til å møte med observatører; ansatte familiemedlemmer. Gjester fra våre søsterorganisasjoner i Norden deltok også. Hans Mejlshede og Simon Nielsen fra Danmark og Risto Hedgren og Jan Törner fra Sverige. Lørdag formiddag var deltagerne invitert til faglig seminar, og styret hadde engasjert Karsten Isachsen som innleder rundt temaet etikk og moral. Isachsen holdt tilhørerne fengslet med sine artige og alvorlige historier. Den som eier problemet eier løsningen, hevdet Isachsen, og etter å ha lyttet til hans vinkling av denne problematikken, nikket de fleste låsesmeder og ledsagere til dette utsagnet. Harry Bjerkeng fra Håndverksbedriftenes landsforening ledet årsmøtet og sørget for grundig og riktig behandling av årsmøtesakene, bl. a videreutvikling av fagopplæringen, samt NLs garantiordning. (Se side 13) Grunnlaget for garantiordningen er Lov om Håndverkertjenester av 1986, og den gjelder salg av varer og tjenester til privatmarkedet. Styrets forslag til NL strategi fram til 2007 ble også behandlet og enstemmig vedtatt. Se side 18. Faglig arbeid Det har ikke vært mulig å forbedre yrkesteori for lærlinger, eller få obligatorisk låsesmedopplæring på NUSA. NL mener at et bedre samarbeid mellom lærebedrift og skole, bedre hjelp og veiledning men også sterkere krav til lærebedriften, vil høyne kvaliteten og kompetanse i faget. Høsten 2003 er målet for å ha en ny fagopplæringsordning klar, og man arbeider aktivt for at det smale låsesmedfaget kan få særløpsordninger gjennom landslinjer eller Håndverksprogram. Overgangsordningen for Mesterprøven i Låsesmedfaget er over, og det er laget ny læreplan i yrkesteori. Læreplanen er delt inn i fire moduler; EDB, planlegging og drift av egen låsesmedforretning; modul for etikk og moral i yrket og modul for prosjektering, ledelse og kvalitetssikring. Med utgangspunkt i dette har to kandidater avlagt sin Mesterprøve, og flere ivrige låsesmedsvenner er i gang med mesterutdannelse. NL samarbeidspartnere NL er en faglig interesseorganisasjon for låsesmeder, men i foreningen er det også plass til leverandørene for låsesmedbransjen. Håndverkere og leverandører av produkter har mye felles, bl.a. interessen for gode fysiske sikringstiltak og økte kvalitetskrav i faget. Samarbeidsavtaler er opprettet med: - Alf Munthe AS - Bewator Divisjon Metric AS - Copiax AS - Dorma Norge AS - ELOK Låsproduksjon - J. W. Boyesen - Norsk Nøkkelservice AS - Renag AS - Sikkerhetsgrossisten - TrioVing as. Den nyvalgte lederen Trond Wang overtok klubba og lederansvaret fra Knut Kildahl (t.h). Wang har vært medlem fra 1990, og han arbeider med salg og administrasjon i Vakt Service Alarm & Lås AS. Wang har sittet i NLs opptaksnemnd fra 1995 2000 og har også vært aktiv i arbeidet med revidering av NLs vedtekter og retningslinjer. 4 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
NL styret 2002 Valgkomiteens forslag til nytt styre ble enstemmig godkjent. Det var foreslått små endringer, leder og nestleder byttet plass, og kasserer Erland Ruud takket av etter fire års styrearbeid. Leder: Trond Wang Nestleder: Knut Kildahl Kasserer: Finn Jonstang Styremedlemmer: Arne B. Hemer Tor Andersen Karl Arne Hagen - Beviset på NL medlemskap deles alltid ut ved årsmøtene, og i 2001 har foreningen fått tolv nye stolte medlemmer. Fra venstre: Bjørn Fjære, Børge Marvik, Tom Erik Olsen, Jann Klo, Rune Fuglem, Jo Lein, Stein Langholm, Bjørn Tollefsen. Foran: Knut Gundersen og Per Ove Rasmussen. Terje Karoliussen, Arnt-Helge Abrahamsen og Paal K. Jacobsen var ikke tilstede. Den nyvalgte kassereren Finn Jonstang har vært et aktivt NL medlem siden 1984. Han har hatt styreverv fra 1989 1996 og representerte NL i HBLs styre fram til 2001. Jonstang er daglig leder i Mul-T-Lock Norge og styreformann i Alarmkompaniet AS i Tønsberg. Under Årsmøtemiddagen overrakte samarbeidspartnere sine bidrag til NLs arbeid. Det medførte stormende applaus fra feststemte låsesmeder. TrioVings Bjørn Ørnung ga på vegne av alle leverandørene uttrykk for glede over fellesskapet mellom utøvende låsesmeder og leverandørene. Vi takker sponsorene for årsmøtet 2001: J.W. BOYESEN Trond Wang overrakte NL nøkkelen i gull som takk for utallige timers frivillig arbeid gjennom de siste fire årene, til avtroppende kasserer Erland Ruud. LÅSESMEDEN NR. 3-2001 5
NLs opptaksnemnd har i 2001 gjennomført tre opptaksprøver i Oslo, og en i Stavanger. Bildene viser noen av kandidatene i Stavanger ved den praktiske prøven. Se for øvrig side 27 for resultatene av prøven. Opptaksnemndas leder Jørn Dyrkoll tester kvalitet på nøkkeltilvirkning ved opptaksprøve. Medlemskap i NL - hvordan, hvorfor og for hvem? Flere lesere har uttrykt ønske om en informasjonsartikkel om foreningen Norske Låsesmeder, og vi får stadig henvendelser fra låsesmeder som ønsker tilhørlighet og fordelene av medlemskap i den eneste interesseorganisasjonen for låsesmeder i Norge. stiftet i 1977, og ønsket om å samle yrkesutøverne i låsesmedfaget NLble var bakkgrunnen. Målsetningene er å styrke medlemmenes kompetanse gjennom tverrfaglig opplærings- og samarbeidstiltak, styrke identiteten for låsesmedfaget, verne om god yrkesetikk Noen milepæler i NLs historie 1980 NL klagenemnd opprettet og opptaksprøve innført 1983 Samarbeid med SLR og DLF formalisert i Nordkey 1985 European Locksmith Federation - ELF dannes 1989 Det første Låsesmedtreff 1992 Låsesmedfaget lagt inn under lov om fagopplæring 1994 Tillatelse gitt for å kreve godkjent utvidet politiattest for medlemskap 1998 Låsesmedfaget tilsluttet Mesterbrevordningen innenfor låsesmedfaget, ivareta medlemmenes felles interesse, og bidra til gode samarbeidsforhold. NL har i de siste 25 årene utviklet seg til en landsdekkende forening av godkjente medlemsbedrifter. Hvem kan bli medlem? Søkernes kvalifikasjoner og vandel skal innfri kravene til medlemskap, og for firmaer vurderes også økonomisk og låsesmedfaglig drift. Medlemskap gis til personer og næringsvirksomhet som hovedsakelig driver utøvende låsesmedvirksomhet mot sluttbrukermarkedet, og oppfyller foreningens vedtekter, bestemmelser og retningslinjer. Personlig medlemskap kan søkes av ansatte i medlemsbedrifter. Firmamedlemskap Personen medlemskapet skal være registrert på skal inneha det faglige ansvar, og ha sitt faste arbeide på forretningsadressen det søkes på. Samme person kan ikke være ansvarlig medlem på mer enn ett forretningssted. Videre skal personen / firmaet dokumentere: a) Min. 5 års allsidig praksis som utøvende låsesmed i registrert næringsvirksomhet. b) Min. 3 års allsidig praksis som utøvende låsesmed i godkjent medlemsbedrift. c) 3 års sammenhengende regnskap med tilfredsstillende økonomi. d) Uttømmende politiattest for personer som søker medlemskapet. e) Disponere det utstyr som er nødvendig for å utøve låsesmedvirksomhet. f) Fast, betjent utsalgssted Opptaksprøve NLs opptaksnemnd gjør en stor innsats for å behandle alle søknadene som strømmer inn. Først skal søknaden vurderes og godkjennes i henhold til gjeldende retningslinjer, så kalles kandidatene inn for å prøves i praktiske og teoretiske låsesmedkunnskaper. 6 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
I den praktiske prøven er det låser til dører, bil, båt, sykler og industrilås, elektromekaniske låser, adgangskontroll samt kombinasjonslåser til verdioppbevaringsenheter det handler om. Kandidaten skal: - Kjenne til låsens funksjon, enkelte delers funksjon og sammensetning - Kunne produsere nøkler ved kopiering av nøkkel, etter sylinder og tilholderlås, låskasse og etter koder. - Kunne bygge enkle låsesystemer - Ha tilfredsstillende kunnskap og ferdighet i åpningsteknikker. - Kunne montere og veilede i riktig valg av lås til forskjellig bruk. - Kunne velge og montere riktig dørlukker med utstyr til forskjellige dører. - Kunne montere og feilsøke elektromekaniske låser Den teoretiske prøven er basert på spørsmål med bakgrunn i den praktiske delen av yrket, samt offentlige og forsikringsmessige bestemmelser som har betydning for yrket. Kandidaten skal: - Kunne NLs vedtekter og retningslinjer for opptak - Kunne byggeforskriftenes krav til dør til og i rømningsvei, vindu som rømningsvei og markering og henvisninger. - Kjenne til at krav til rømningsveier varierer avhengig av bygningens anvendelse, og hvor man finner disse bestemmelser. - Kunne forsikringsselskapenes krav til fysisk sikring Mer informasjon? Se www.nl-lasesmed.no/medlemskap, eller ta kontakt med NL tlf. 69 26 18 30 Den Internasjonale Jernvaremessen Verdenssentrum verktøy Sikkerhetsteknikk, lås og beslag Fagmesse for bygge- og hobbyutstyr March 3 6, 2002 www.hardwarefair.de Låsesmedens etiske retningslinjer - En låsesmed har alltid sin kundes tillit i minnet - Han skal løse sitt oppdrag på en måte som er denne tillit verdig. - Hos ham hviler "nøkkelen til" sikkerhet for kundens person og eiendom. - Som en vekter skyr han uhederlighet, intriger og havesyke. - Igjennom tusener av år har han og hans forgjengere satt tillit og ære foran fristelser. - Hans ærlighet skal være udiskutabel. - Han skal være en forkjemper for lov og rett. - Han skal være en kunstner i sitt fag, og et symbol på dyktighet og ubestikkelighet over for verden. Fra Rolf Reinungs arkiv ( Reinung var en av NLs grunnlegger) Norsk-Tysk Handelskammer Postboks 603 Skøyen 0214 Oslo Tel.: 22 12 82 13 fax: 22 12 82 22 E-Mail: koelnmesse@ahk-oslo.no LÅSESMEDEN NR. 3-2001 7
Låsesmedutdanningen og skandinavisk samarbeid Låsesmeden har tidligere presentert NLs arbeid med ny utdanning for låsesmedfaget. Dette er et arbeid der tålmodighet er en av de dyder en må lære seg. Målet er at vi skal ha klar en ny ordning til høsten 2003. NLs fagopplæringsutvalg har lagt fram en framtidsrettet kompetanseprofil for faget, som forteller hva låsesmeder skal kunne og hva vi skal selge. Våre leverandører er med i dette arbeidet, de vet kanskje mest om framtidens produkter og satsingsområder. Det er viktig at utdanningsarbeidet styres av en nøytral tumleplass for låsesmedfagets aktører. Den plassen er og vil være hos oss i NL. Vi har videre bestemt at vi ønsker oss et håndverksprogram som tidligere enn med dagens ordning, bringer våre lærlinger i kontakt med faget. I dag må en lærling ha fullført grunnkurs + VK1 elektromekanikk før de begynner i låsesmedbedriften. Evalueringen som departementet har satt i gang, har en målsetting om å fjerne flere VK1 kurs (fra 10 til 2). Etter vår vurdering, sitter man da igjen med ett fag med for mye elektro, og ett med for mye mekanikk. Vi ønsker en modell veldig lik en allerede etablert dansk utdanningsvei, som bygger på tre års læretid i bedrift, med krav om flere kursperioder på et egnet opplæringssted (NUSA for dem). Altså, større krav til bedriften, men også bedre hjelp til bedriften. Lærlingene får etter vår mening en bedre forståelse av låsesmedteorien om denne går hånd i hånd med praksisen. Bedriftene får bedre arbeidere, og låsesmedsvennene vil lettere få arbeid videre i bedriften. Ordningen fungerer godt i Danmark. Også svenskene har det siste året lagt fram ny ordning for faget; et såkalt treårig gymnasieprogram. Et grundig og godt arbeide, med lovnader om gode framtidsutsikter. Kombinasjonen av teori og praksis som utfyller hverandre, er vektlagt. Nordisk samarbeid om fagopplæring Nordiske låsesmedorganisasjoner har i flere år hatt et samarbeid gjennom Nordkey. Under NLs årsmøte i oktober vedtok man å arbeide aktivt med svenskene og danskene, spesielt med tanke på utdanningen. Vi er Skandinaver, forstår hverandre, vi har de samme produkter og nesten de samme standarder å forholde oss til. Vi har felles leverandører med de gleder og utfordringer det gir. Antallet lærlinger ikke er stort større hos våre naboer enn hos oss - altså mellom 15-20 nye lærlinger pr år, eller totalt 60 i alle tre land. Ingen har enda bygget opp et stort program for videreutdanning og etterutdanning. De fleste ansatte i låsesmedbedrifter i dag, er mennesker som ikke har noen formell utdanning i faget. Vi har lært i bedriftene og tatt vår NL-opptaksprøve. NLs kompetanseprofil er kanskje den som av de tre land går lengst i retning elektromekanikk og data. Den forteller ikke hvor tungt dette skal inn i den 3-årige læreplanen, men gir rom for fordypning i form av etterutdanning. Og det er nettopp her vi kanskje kan kjøre et tettere samarbeid. En kan også i framtiden, med stadig større krav til effektivitet og resultater i alle bedrifter, øyne et øket behov for arbeidstakere som jobber mer effektivt innen faget. Større bedrifter, avdelinger med spesifikke arbeidsområder - dette vil også være med på å forsterke behovet for spesialisering og videreutdanning NL har satt fokus på låsesmedfagets plass i byggentreprisen. Det viste seg på sist Nordkeymøte at vi ikke er alene om å ha tanker her. En felles front og fokus vil kunne gi oss mer tyngde. Også her vil systemene være flytende over grensene hva gjelder anbudsregler og kontrakter i byggebransjen. Låsesmedfagets rolle må beskrives i byggeprosessen! Arbeidet er som nevnt ikke lett. NL har et medlemskap i HBL (Håndverksbedriftenes Landsforening) som hjelper oss i Stortingskorridorene og i KUD. De fører et aktivt arbeid for å få til et håndverksprogram. Mange spørsmål står enda uløste; utdanningssted, økonomi, støtteordninger og læreplaner. Uten å ta politisk standpunkt, øyner flere i vår forening et visst håp til regjeringsskiftet og Kristin Clemet. Vi håper og tror at forståelsen for at alle ikke er helt like, og at vi skal kunne få en fagrettet utdannelse for å lage dyktige håndverkere er tilstede. Hvor mye vi klarer felles er ikke godt å vite. Det kan synes som om arbeidet i Nordisk Råd er kommet noe i skyggen av EU-debatten. Dette kan kanskje være uheldig for et felles utdanningsarbeid, også i andre fag. Diskusjonen går alltid på økonomi og hvem betaler hvem og hva. Vi forsøker å heve oss over dette nå, ser hva vi kan få til - vi er jo Skandinaver. BeHve Hvorfor, når vår naboer i havn og vi enda har et stykke vei å gå? For oss i Norge vil det være lærerikt å se på deres opplegg og hvilke ordninger de har fått til. Er det noe vi kan henge oss på eller gjøre felles i framtiden? Under NLs årsmøte i oktober diskuterte Nordkey videre samarbeid om låsesmedutdanningen i Norden. Fra venstre Jan Törner SLR, Bård Eilif Hveding, NL og Simon Nielsen samt Hans Mejlshede DLF. 8 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
Nyheter fra fagopplæringsfronten: Svennebrev som voksen Mange voksne låsesmeder med yrkespraksis, men uten lærekontrakt ønsker også å avlegge svenneprøve. Det har de anledning til ved å melde seg opp som privatister, og det er gitte krav til bakgrunnskunnskap: Teori: De som ikke kan dokumentere godkjent teori for faget, må melde seg opp til teoretisk prøve. Ta kontakt med skolekontoret i fylket for oppmeldingen til teoretisk prøve. Oppmelding skjer i februar og august. Teorien for faget skal normalt være avlagt når kandidaten melder seg til praktisk prøve. Praksis: Kandidaten melder seg opp til praktisk prøve hos Fagopplæringsetaten. Kandidaten må dokumentere minst fem år allsidig praksis som låsesmed. Det er Fagopplæringsetaten som godkjenner praksis, og det må legges ved skriftlig dokumentasjon på praksis i oppmeldingsskjemaet. Av attester må det fremkomme hvilke arbeidsoppdrag søkeren har utført. Oppmeldingsfrister til praktisk prøve er i august og februar hvert år. (Siste dag for oppmelding varierer fra år til år) Økende antall Lærlinger i låsesmedfaget. Mer enn 30 låsesmedlærlinger er nå ansatt i låsesmedvirksomhetene i landet, en tilstrømning til bransjen på en liten skoleklasse i året. I 1992, da låsesmedfaget ble lagt inn under lov om fagopplæring, var det to låsesmedlærlinger, og man antok at det i løpet av de neste ti årene ville øke til ti lærlinger i året. Interessen for låsesmedfaget er økende blant ungdom, noe bransjen synes er svært gledelig. Om vi ser på fagets utvikling relatert til kompetanseprofilen/produktområder, samt en økning av fagets andel i byggeprosjekter de siste år, forventer vi også at etterspørselen etter ungdom vil øke. Dagens låsesmeder arbeider med enheter for verdioppbevaring. De monterer låser, beslag og dørlukkere, reparerer låser og framstiller forskjellige typer nøkler, beslaglister, låsesystemer med låseplaner og elektromekaniske avlåsninger. Låsesmeden må ha plettfri vandel og tillitsvekkende atferd. Kanskje er kombinasjonen av videreføring av gamle håndverkstradisjoner inn i dataalderen spesielt spennende for unge. Dagens låsesmeder blir i økende grad etterspurt ved rehabiliterings-, restaurerings- og reparasjonsarbeider og ved fornyelse av utstyr. De må være oppdatert i forhold til nye produkter og hjelpemidler og samfunnets økende behov for beskyttelse. Låsesmedene er i dag viktig når det gjelder kriminalforebyggende tiltak og de bidrar til å gi mennesker større grad av trygghet. Svennefest i Oslo Mer enn 150 nybakte svenner var invitert til svennefesten i Oslo rådhus 3.mai. Blant disse var tømrerne og frisørene de største gruppene som fikk utdelt svennebrev. For oss er det spesielt hyggelig å gratulere de to Låsesmedsvennene! Endret teoriprøve for voksne Teoriprøven for praksiskandidater er endret til såkalt tverrfaglig og er tilpasset låsesmedfagets opplæringsplaner. Det er Fagopplæringsutvalget i NL, som nøytral bransjeorganisasjon, som blir benyttet til å lage eksamensoppgavene på oppdrag for Læringssenteret. Det er hittil laget ferdig to eksamenssett for dette og neste år. Vil du vite mer om dette eller ønsker læreplaner for Låsesmedfaget, ta kontakt med NL. Olav Moe, Norsk Nøkkelservice AS, med de ferske låsesmedsvennene Eirik Brynildsen og Tonje Beck Kristiansen.. LÅSESMEDEN NR. 3-2001 9
SPØRSMÅL FRA ARBEIDSLIVET Dette lurer vi på Ved juridisk rådgiver Odd Bjørnås, HBL Oppsigelsesfrister Det er mange henvendelser fra bedriftsledere og personalansvarlige som ønsker informasjon om oppsigelsesfrister i arbeidsforhold. Hovedregelen i arbeidsmiljølovens 58 nr. 1 er at det gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på en måned hvis ikke annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Av dette følger at dersom det gjelder arbeidsavtaler som er inngått muntlig, er oppsigelsesfristen en måned, selv om annen oppsigelsesfrist er avtalt. Det heter videre i nr.1 at før oppsigelsen har funnet sted, kan avtale om kortere oppsigelsesfrist bare inngås mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerens tillitsvalgte dersom virksomheten er bundet av tariffavtale. Arbeidsgiver og arbeidstaker har imidlertid mulighet til å avtale kortere oppsigelsesfrist etter at oppsigelse er gitt, og det kan være i begge parters interesse i mange arbeidsforhold. Oppsigelsesfristens lengde er i følge bestemmelsene i 58 nr. 2 og 3 avhengig av ansettelsestid og alder: Etter fem års sammenhengende tilsetting i samme virksomhet: Minst to måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Etter ti års sammenhengende tilsetting i samme virksomhet: Minst tre måneders gjensidig oppsigelsesfrist. Etter ti års sammenhengende tilsetting i samme virksomhet og arbeidstakeren er fylt 50 år: Minst fire måneders oppsigelsesfrist. Etter ti års sammenhengende tilsetting i samme virksomhet og arbeidstakeren er fylt 55 år: Minst fem måneders oppsigelsesfrist. Etter ti års sammenhengende tilsetting i samme virksomhet og arbeidstakeren er fylt 60 år: Minst seks måneders oppsigelsesfrist. Av ovennevnte fremgår at frister som ikke overstiger tre måneder, er gjensidige. De frister som overstiger tre måneder, gjelder kun i de tilfeller arbeidstakeren blir sagt opp. En oppsigelse fra arbeidstakeren kan likevel skje med tre måneders frist, jfr. 58 nr 3, siste setning. Oppsigelsesfristene i nr.1-3 begynner å løpe fra og med den første dag i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jfr. 58 nr. 4. I følge 58 nr. 7 kan ikke partene ved tariffavtale eller ved avtale rettsgyldig fravike oppsigelsesfristene i nr. 2 og 3 til ugunst for arbeidstakeren før oppsigelse har funnet sted. De kan heller ikke bestemme at oppsigelsesfristen ved oppsigelse fra arbeidstakerens side skal være lenger enn ved oppsigelse fra arbeidsgiverens side. Etter at oppsigelsen har funnet sted, har partene adgang til å avtale både en kortere eller lengre oppsigelsestid enn det som følger av 58 nr. 2 og 3. Avslutningsvis nevnes at det også finnes noen spesielle bestemmelser i arbeidsmiljøloven om oppsigelsesfrister vedrørende følgende forhold: Prøvetid ( 58 nr. 6), permittering uten lønn i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans ( 58 nr. 8) og uforutsette hendinger, for eksempel ulykker ( 59). Sykefravær og arbeidsgiverperiode En av arbeidstakerne, som har vært ansatt i flere år i bedriften, arbeider fem dager i uken. Vedkommende ble sykmeldt for en uke av legen første fraværsdag, som var mandag i den aktuelle uken. Arbeidstakeren ga imidlertid ikke melding om dette til arbeidsgiveren før dagen etter. Etter at arbeidstakeren deretter arbeidet i en uke, fikk vedkommende tilbakefall og ble sykmeldt i tre uker. Arbeidsgiveren spør om hvordan bestemmelsene om betaling av sykepenger i arbeidsgiverperioden er når det gjelder disse to sykefravær. I folketrygdlovens 8-19 første ledd fremgår det at arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager. Det følger av lovens 8-18 tredje ledd at dersom arbeidstakeren har vært hos legen den første fraværsdagen, men ikke meldt fra til arbeidsgiveren, har vedkommende først rett til sykepenger fra den dag meldingen blir gitt, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Da dette fraværet er dokumentert med sykmelding, anses det imidlertid som sykefravær. På grunn av dette begynner arbeidsgiverperioden å løpe fra den første arbeidsdagen, selv om arbeidsgiveren først er forpliktet til å betale sykepengene fra den dag melding ble gitt, nemlig tirsdag. Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes bare for dager arbeidstakeren har rett til lønn, jfr. folketrygdlovens 8-18 fjerde ledd. Konklusjonen når det gjelder det den første sykmeldingen, blir at arbeidsgiver må betale sykepenger i fire dager. Ved annen gangs sykmelding skal den første fraværsperioden på fem dager regnes med ved beregning av arbeidsgiverperioden, når det er gått mindre enn 16 kalenderdager siden forrige sykefravær, jfr. folketrygdlovens 8-19 tredje ledd. 10 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
HØYERE FYSISK SIKKERHET -NL og TrioVing sammen om seminar på Safe Sec 2001 Norske Låsesmeder har det siste året satt fokus på temaet Høyere fysisk sikkerhet. Vi startet i januar på Låsesmedtreff (se Låsesmeden nr. 1 2001), med et internt seminar om emnet, i samarbeid med våre leverandører. I oktober var tiden kommet til å spre budskapet til kunder og sluttbrukere. Safe Sec på Sjølyst var skueplassen. Isamarbeid med Ann Katrin Pettersen og Jan Petter Nordstrand fra TrioVing hadde vi satt sammen et bredt program. I tillegg til sikkerhet, brakte vi allerede i innledningen ordet trygghet på bane. Mennesker trenger trygghet og vår påstand er at høyere fysisk sikkerhet gir øket trygghet. I en verden dominert av elektronikk og data, er det viktig at en ikke glemmer grunnlaget i sikkerheten. Det er lett å gå seg vill i en jungel av multinasjonale elektrokonsern, som bruker enorme midler på markedsføring av sikkerhet. Norske Låsesmeder mener det er nyttig å huske på, samt å minne våre kunder om, en grunnleggende setning fra en av FGs publikasjoner om fysisk sikkerhet: Den fysiske sikringen er den grunnleggende sikkerheten. For næringsdrivende stilles det krav om FG godkjente låser. Det hjelper lite om man installerer alarm, hvis låsene ikke holder FG kravene! Herunder må nevnes: NL mener ikke at en ikke skal installere innbruddsalarm. Dette kan være fornuftig, og flere av våre medlemmer er store alarmleverandører. Innbruddsalarm er en naturlig del av den totale sikkerheten som vårt fag skal jobbe med i framtiden. Vi mener ganske enkelt at det er lurt å begynne i den rette enden! Låsen! Hovedinnhold i seminaret Etter en kort presentasjon av aktørene, Bjørn Ørnung fra TV og daværende formann Knut Kildahl fra NL, hadde undertegnede en ti minutters gjennomgang av 7000 års låshistorie. Fokus på gamle håndverkstradisjoner og design, i forhold til vår moderne verden. Form, estetikk, og pionerånd er stikkord her. Har vi mistet noe på veien? Kildahl beskrev rammebetingelsene for leveranser i låsesmedfaget. Forsikringskrav (FG), brann og bygningsloven, andre brannforskrifter, standarder og design og arkitektur. Det er en utfordring å få dette tilpasset kundens ønsker, behov og lommebok. Oppgaven var gitt! TrioVing tok over podiet, og gav svarene: Det er en stor mengde standarder som angår faget vårt. En ting er de krav som stilles produktene. Produsenter må holde seg à jour og følge disse. En helt annen sak er bruken og sammensetningen av produkter, der en har mange forhold og krav som skal ivaretas. Foredragsholderne Ann Katrin Pettersen og Jan Petter Nordstrand viste at dette har de jobbet mye med, og framførte stoffet på en overbevisende måte, godt hjulpet av gode illustrasjoner og konkrete eksempler. Branndører, FG krav og rømningsveier, gjengangere som er så viktig. Det syndes mye på dette området, spesielt i byggeprosjekter, der kostnader presses mer og mer. Den som leverer en faglig god løsning står i fare for å tape i anbudskonkurransen. Dette brakte oss videre i en meningsytring fra undertegnede, som påpekte nettopp faren med å ta ting ut av sin sammenheng i prosjektleveranser. Låsesmedfaget bør ha en naturlig plass i byggentreprisen, for å samle trådene fra arkitekt, byggherre, tømrer, dørleverandører og elektrofag. Dette er et tema som kanskje burde ha vært markedsført enda mer for byggebransjen. Se: www.nl-lasesmed.no under Tema: Låsesmedfagets plass i byggentreprisen. Ellers fikk tilhørerne presentert NLs nye hjemmesider. Per Bakke presenterte TrioVing WEB løsninger, både dagens og framtidens. En fikk her innblikk i intranett og Internett og løsninger for forhandlere. Sikkerhet og brannmurer lærte vi også om; noe en novise som undertegnede fant imponerende. Deltagerne fikk kursmateriellet utlevert, også på CD rom. Joakim Lindstrøm fra TV presenterte det nye og spennende Cliq konsept, og gav oss med dette anledningen til å se både framover og bakover. Bakover, fordi vi kjente igjen prinsippet i sylinderen til Linus Yale fra 1864 i de mekaniske stiftene. Framover fordi elektronikken i produktet gir så mange muligheter som vi ikke klarer med mekanikken. Og dette er vel bare begynnelsen. Flere lignende produkter er allerede på markedet, og forteller oss om en spennende framtid. Men - det er fremdeles låsen som låser! Bård Eilif Hveding Mer kunnskap om fysisk sikring: TrioVing Sikkerhetsskole i Moss. LÅSESMEDEN NR. 3-2001 11
Låsesmedtreff 25.-27.januar 2002 I starten på sitt 25 driftsår inviterer kurskomiteen i NL nok en gang til Låsesmedtreff, det trettende i rekken. Dette årlige arrangementet som samler nærmere 300 medlemmer og samarbeidspartnere, er den viktigste opplæringssamlingen for låsesmedbransjen i Norge. Her møtes unge og gamle, montører og selgere, lærlinger og direktører. Vante forhold blir det i år også, Rica Olrud på Hamar, et kurs og konferansehotell de fleste låsesmeder og utstillere har et forhold til; Låsesmedtreffet arrangeres der for syvende gang. Hotellet er pusset opp, og det blir spennende å se hvordan de nye og lyse omgivelsene påvirker Låsesmedtreffet. Utstillerne Bewator, Copiax Norge, ELOK Låsproduksjon, J.W. Boyesen, Norsk Nøkkelservice, Renag, Sikkerhetsgrossisten og TrioVing er helt sikre på å treffe sine målgrupper på Låsesmedtreffet, og låsesmedene vet at de får tilført nyttig kunnskap og erfaring både fra kollegaer og leverandører. Nye kurstilbud Nytt i år er kurs med administrative innhold, som retter seg mot daglige ledere. - Rekruttering og tilrettelegging for ungdom - Organisasjonsutvikling - Grunnlaget for rettigheter og plikter i arbeidsforhold Og, som alltid vil låsesmedfaglige kurs; FG Regler og forskrifter, elektromekanisk lås dirking, billås osv. være et tilbud i kursplanen. Kurskomiteen ser fram til en hyggelig og lærerik opplevelse både for kursdeltagere og ledsagere! 12 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
NL-GARANTIEN NL-Garantien Nøkkelen til et trygt kjøp Ordningen ivaretar forbrukerne på en skikkelig måte, også ved en "fastlåst" sak. Foreningen Norske Låsesmeder tilbyr dem som bruker våre medlemsbedrifter en garanti som går utover Lov om håndverkstjenester. For å bruke ordet garanti, må vi gå lenger enn det loven krever. Loven som er utgangspunkt er Lov 1989-06- 16 nr. 63, "Lov om håndtverkertjenester m.m for forbrukere" For hvem og hva? NL Garantien gjelder leveranser mellom privatkunder og en av NLs medlemsbedrifter. Den gjelder ikke nybygg, eller leveranser til andre næringsdrivende. NL garantien dekker i saker der salg/tjenester samlet ikke overstiger kr. 100.000.- inkl. mva, dog ikke over kr.25.000.- inkl. mva på enkelte deler av det totale oppdraget. I praksis betyr dette at den totale erstatning NL-Garantien dekker er inntil kr. 25.000.- inkl.mva. Alle medlemsbedrifter av foreningen Norske Låsesmeder er tilsluttet NL-Garantien. Hvordan klager man? Man har reklamert på kvaliteten av utført arbeid til låsesmeden uten resultat. Saken er låst, man kommer ikke videre det er ingen god dialog mellom kunde og låsesmed. Tiden er inne til å henvende seg til NL`s administrasjon. Og hva skjer så? Administrasjonen innhenter opplysninger fra begge parter, og søker å løse saken i minnelighet. Hvis dette ikke fører fram oversendes saken NL`s klagenemnd. Denne består av tre styreoppnevnte personer, hvorav minst to må være medlemmer av NL. Klagen behandles og klagenemndens kjennelse skal alltid oppfylles. Behandlingstiden skal være kort, og klagenemnden har mulighet til å få bistand fra andre lokale medlemsbedrifter eller annen faglig og juridisk hjelp. Ikke vent for lenge, la ikke saken bli for gammel. Jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det å rekonstruere, eller å konstatere feil og mangler. Ta derfor saken opp raskest mulig. Angår klagen pris, må klagen være framlagt for klagenemnden inne tre måneder etter at arbeidet har opphørt. På materialer eller arbeid, sier loven at du har to år på deg mot håndtverksbedriften. Du skal i denne periode kunne bevise at du har foretatt nødvendig vedlikehold og at nye skader og slitasje eller andre inngrep ikke har endret forutsetningene for å foreta en rettferdig avgjørelse for begge parter. Hvordan oppfylles nemndens avgjørelse? Medlemsbedriftene i Norske Låsesmeder er forpliktet til å rette seg etter klagenemndens vedtak. Hvis saken går i kundens favør, og det sjeldne skulle skje at bedriften av økonomiske grunner ikke er i stand til, eller ikke vil gjøre opp for seg, vil erstatning samt klagegebyr utbetales av NL- Garantien. Foreningen Norske Låsesmeder forutsetter at "Klageren" har bekreftet at saken ikke vil bringes videre, f.eks inn i rettssystemet. Det er kostbart å føre saker i rettsvesenet. Saker som behandles gjennom NL- Garantien er gratis, med ett unntak: Det må innbetales et depositum på kr. 500.- før klagen behandles. Dette er et depositum og tilbakebetales om saken faller i kundens favør. Ellers må følgende være ordnet: Alle aksepterte og forfalte fakturaer skal være innbetalt til medlemsbedriften. Fakturaer som det er tvist om betales inn til en sperret bankkonto, inntil NL s klagenemnd har tatt sin avgjørelse. Enhetlig design - Topp kvalitet Ta kontakt for informasjon Geze Scandinava AB avd. Norge Postboks 63, 2081 Eidsvoll Tlf 63 95 71 70 - Fax 63 95 71 73 LÅSESMEDEN NR. 3-2001 13
Godkjente firmamedlemmer pr. 1. januar 2002 ALTA Thermoglass A/S Betongvn. 1, Pb. 2046 Elvebakken, 9501 Alta Tlf.: 78 44 36 80 fax.: 78 44 36 99 ARENDAL Arve Karlsen Pb. 1630, 4857 Arendal Tlf.:37 02 63 80 fax: 37 09 82 40 ASKER Låsservice AS Billingstadsletta 14, Pb. 291, 1377 Billingstad Tlf.: 66 98 08 73, fax: 66 98 01 44 BERGEN Bergen Nord Låsservice Kollåsen 1, 5095 Ulset Tlf.: 55 53 91 50, fax: 55 53 91 60 Låsgruppen Wilhelm Nielsen AS Fabrikkgt. 3, 5059 Bergen Tlf.: 55 38 93 00, fax: 55 38 93 01 Døgnservice: 94 68 79 75 Låsmesteren AS Kanalveien 54, Pb. 312, 5068 Bergen Tlf.: 55 20 74 80, fax: 55 20 74 99 Låsservice A/S Strandgt. 212, Pb 1846, 5024 Bergen. Tlf.: 55 23 28 00, fax: 55 23 44 72 BODØ Låssenteret Bodø AS Storgt. 25, 8006 Bodø Tlf.: 75 54 10 10, fax: 75 54 10 15 BÆRUM Låsbua A.S. Elias Smithsvei 26, 1337 Sandvika Tlf.: 67 80 80 80, fax: 67 80 80 90 DRAMMEN Låsgruppen Drammen AS Nedre storgate 37, Pb. 454 Brakerøy, 3002 Drammen Tlf.: 32 80 98 00, fax: 32 80 98 50 Møller Undall AS Hamborggt. 21, Pb. 3634 3007 Drammen Tlf.: 32 20 23 00, fax: 32 89 05 60 ELVERUM Lås & Sikring AS Per Sivlesvei 38, Pb. 384, 2405 Elverum Tlf.: 62 41 96 40, fax: 62 41 96 49 FREDRIKSTAD Fredrikstad Butikkmontering Lås og Nøkkelservice A/S Sjømannsgt. 15, 1607 Fredrikstad Tlf.: 69 31 75 59 Låsgruppen Fredrikstad AS Stabburvn. 16, Pb. 724 Lisleby, 1616 Fredrikstad Tlf.: 69 33 91 60, fax: 69 33 91 70 GJØVIK b&t Låsservice as Østre Totenvei 35, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 14 56 00, fax: 61 14 56 01 Låsesmeden Gjøvik AS Alfarvn. 22, 2816 Gjøvik Tlf.: 61 17 50 30, fax: 61 17 44 22 HALDEN Låsgruppen Fredrikstad, Avd. Halden Oscarsgate 1, 1771 Halden Tlf.: 69 18 78 58, fax: 69 18 78 59 HAMAR b&t Låsservice as Hamar Pb. 4013 Midtstranda, 2306 Hamar Tlf.: 62 55 33 80, fax: 62 55 33 81 b&t Låsservice as Furnesveien 81-83, Pb. 578 2304 Hamar Tlf.: 62 55 34 00, fax: 62 55 34 01 HARSTAD Låsservice Nor as Mercurv. 6, 9408 Harstad Tlf.: 77 00 19 20, fax: 77 00 19 21 HAUGESUND Sikring & Låsservice A/S Raglamyrvn 11, Pb. 2158 5504 Haugesund Tlf.: 52 71 31 55, fax: 52 71 32 05 HOKKSUND Eiker Lås - service AS Sundmoen Næringsområde, 3301 Hokksund Tlf.: 32 75 50 90, fax: 32 75 50 91 Servicetlf. 94 38 64 50 HØNEFOSS K.M. Brann & Låsservice Haugsgt. 10, 3513 Hønefoss Tlf.: 32 12 45 40, fax: 32 12 05 90 JESSHEIM Lås & Prosjektservice Postboks 41, 2051 Jessheim Tlf.: 63 98 48 80, fax: 63 98 48 77 LÅSESMED Medlem av Foreningen Norske Låsesmeder KODAL Lås & Prosjektservice AS Sagmyra, 3243 Kodal Tlf.: 33 43 00 30, fax: 33 43 00 35 KONGSBERG Byggsikkerhet A/S Herman Fossgt. 3 3611 Kongsberg Tlf.: 32 73 10 93, fax: 32 73 10 87 KRISTIANSAND Lås & Nøkkel service Rådhusgt. 55, Pb. 2011 Postb., 4668 Kristiansand Tlf.: 38 07 05 58, fax: 38 07 05 30 KRISTIANSUND Norsk Låsservice AS 6530 Averøy Tlf.: 71 51 77 90, fax: 71 51 77 91 LARVIK Låsesmeden Larvik AS Olavsgt. 5, 3256 Larvik Tlf.: 33 13 93 93, fax: 33 18 22 22 Servicetlf.: 94 30 93 30 LILLEHAMMER b&t Låsservice Lillehammer as Korgvn. 33, 2609 Lillehammer Tlf.: 61 24 71 10, fax: 61 24 71 11 LILLESTRØM Karl Jensen Lås og Nøkkel service Nittedalsgt. 12, Pb. 176, 2001 Lillestrøm Tlf.: 63 81 11 30, fax: 63 80 05 70 LOFOTEN Låseservice Havnegt. 13, Pb. 74, 8377 Gravdal Tlf.: 76 08 09 99. fax: 76 08 23 20 MO I RANA Nordland Lås & Sikkerhet AS Ranheimgt.10 Pb.528, 8601 Mo Tlf. 75 15 45 55, fax: 75 15 45 56 MOLDE Norsk Låsservice AS Fannestrandvn. 49 B, 6415 Molde Tlf.: 71 25 16 33, fax: 71 25 17 99 MOSS Lexow A/S, avd. Lexow Låsservice Storgt. 9, 1531 Moss Tlf.: 69 20 60 80, fax: 69 20 60 81 Vakttlf.: 952 89 788 Moss Låsservice Øvre Torg, 1530 Moss Tlf. 69 25 76 14, fax: 69 25 76 15 MYSEN EL-LÅS AS Vandugbakken 7, 1850 Mysen Tlf.: 69 84 54 90, fax: 69 89 00 52 NITTEDAL Myhre Lås og Mekaniske Verksted as Sørliveien 2, Pb. 112, 1482 Nittedal Tlf.: 67 07 30 10, fax: 67 07 30 20 ODDA Odda Glass & Låsservice A/S Bustetungt. 4, 5750 Odda Tlf.: 53 65 19 50, fax: 53 65 19 59 OSLO Alarm & Låsservice - Rolf A. Hemer Sannergt. 32, Pb. 6547 Rodel., 0501 Oslo Tlf.: 22 37 48 77, fax: 22 38 00 89 Eiendomssikring A/S Strømsvn. 266, Pb. 51 Alnabru, 0614 Oslo Tlf.: 23 28 81 00, fax: 22 32 55 20 Groruddalen Låsservice Bergensveien 4B (Grorud Senter) 0963 Oslo Tlf.: 22 82 00 50, fax: 22 82 00 59 Låshuset Larsens Eftf. AS Dronningensgt. 32, 0154 Oslo Tlf.: 22 47 75 75, fax: 22 47 75 70 Låsmester 1 Kjøberggt. 23, 0653 Oslo Tlf.: 22 70 90 90, fax: 22 70 90 80 Døgnvakt Låsspesialisten AS Grefsenvn. 15, Pb. 4232,Torshov, 0401 Oslo Tlf.: 22 22 88 88, fax: 22 22 78 78 Låssystemer A/S Tvetenvn. 164, Pb. 46 Tveita, 0617 Oslo Tlf.: 22 27 26 80, fax: 22 27 99 44 Låsgruppen Oslo AS Vibesgt. 12, Pb. 5021 Maj. 0301 Oslo Tlf.: 22 95 58 00, fax: 22 95 58 10 Møller Undall AS Tvetenvn. 152, 0671 Oslo Tlf.: 22 75 90 60, fax: 22 75 90 70 Norsk Nøkkelservice A/S Sinsenvn. 4, 0572 Oslo Tlf.: 22 04 07 50, fax: 22 04 07 97 R. Nygaard A/S Lås og Nøkkelservice Bernt Ankersgt. 4, 0183 Oslo Tlf.: 22 20 12 31, fax: 22 20 20 17 Oslo Lås og Nøkkelfix AS Jens Bjelkesgt. 37, Pb. 2819 Tøyen, 0608 Oslo Tlf.: 22 68 15 88, fax: 22 68 05 25 Safe Tec A/S Lås-& Nøkkelservice Thv. Meyersgt. 58, 0552 Oslo Tlf.: 22 80 90 20, fax: 22 80 90 21 Servicesentralen Lås og Nøkkel A/S Neuberggt. 21, 0367 Oslo Tlf.: 22 60 60 60, fax: 22 46 87 34 VaktService Alarm & Lås AS Oluf Onsumsvei 9, 0680 Oslo Tlf.: 22 19 14 10, fax: 22 67 70 20 Døgnvakt Vrio Lås & Nøkkel A/S Chr Kroghsgt. 2, Pb. 9014 Grønl. 0134 Oslo Tlf.: 22 17 77 00, fax: 22 17 88 00 PORSGRUNN AS Brann-og sikringservice Gimlevn. 1, 3915 Porsgrunn Tlf.: 35 55 46 33, fax: 35 55 30 30 SANDEFJORD Låsgruppen Drammen AS avd. Sandefjord Nedre Movei 4, 3215 Sandefjord Tlf.: 33 42 87 20, fax: 33 46 10 26 SARPSBORG Holmens Eftf. Lås og Nøkkelservice Pellygt. 32, 1706 Sarpsborg Tlf./fax: 69 15 47 05 SKIEN Låshuset AS Postboks 1024, 3704 Skien Tlf.: 35 53 35 00, fax: 35 53 35 02 STAVANGER Låsgruppen Stavanger AS Forusbeen 80, 4033 Stavanger Tlf.: 51 95 12 80, fax: 51 95 12 81 Marvik Service AS Rektor Steensgt. 30, 4010 Stavanger Tlf.: 51 84 90 50, fax: 51 84 90 51 SANDNES Sikring & Låsservice Stavangervn. 36, 4313 Sandnes Tlf.: 51 96 22 50, fax: 51 96 22 51 STEINKJER Følstad & Jørgensen A/S Sjøfartsgt. 3, 7725 Steinkjer Tlf.: 74 15 05 50, fax: 74 15 05 60 STRØMMEN Romerike Lås-Service Stasjonsveien 20, 2010 Strømmen Tlf.: 63 81 01 01, fax: 63 80 20 54 TROMSØ Tromsø Låsservice AS Strandgt. 144, 9008 Tromsø Tlf.: 77 66 10 80, fax: 77 66 10 90 Nøkler & Lås AS Storgt. 110, 9008 Tromsø Tlf.: 77 68 05 22, fax: 77 68 82 83 TRONDHEIM Beslag-Consult A/S Industrivn. 57, 7484 Trondheim Tlf.: 72 89 67 60, fax: 72 89 67 61 Låsgruppen Trondheim AS Olav Tryggvasonsgt. 30, Pb. 2577, 7413 Trondheim Tlf.: 73 80 65 50, fax: 73 80 65 70 SystemSikring A/S Klæbuvn. 138, Pb. 2998 Tempe, 7438 Trondheim Tlf.: 73 82 07 30, fax: 73 94 54 10 TØNSBERG Alarmkompaniet A/S Tordenskioldsgt. 1, Pb. 561, 3101 Tønsberg Tlf.: 33 31 11 77, fax: 33 31 12 16 Sikkerhetssenteret Vestfold AS Kilengt. 10, 3117 Tønsberg Tlf.: 33 00 34 80, fax: 33 00 34 81 VERDAL P.A. Elektro AS Jernbanegaten 11, P.B. 138, 7650 Verdal Tlf. 74 07 30 40, fax: 74 07 17 50 ÅLESUND Møre Beslag A/S Moa Syd, Pb. 7707 Spjelkavik, 6022 Ålesund Tlf.: 70 14 93 39, fax: 70 14 27 90 ÅS Follo Lås og Glass-sikring AS Østensjø, 1430 Ås Tlf.: 64 94 36 14, fax: 64 94 49 84 Medlemmenes e-post og internettadresser finnes på www.nl-lasesmed.no
Lås & Prosjektservice, Kodal Langt inne i skogen, i ei lita bygd i Vestfold, ligger en av NLs nyeste medlemsbedriftene; Lås & Prosjektservice. Daglig leder Odd Bratthaug har vært medlem i NL siden 1985, og firmamedlemskap fikk de nå i september i år. Odd Brathaug i demo/møterom med fine utstillingstavler med forskjellige lås og beslagprodukter. Firmaet ble startet i sidebygningen hjemme hos Brathaug i Kodal sent i 1995. Plassen ble fort for liten, og etter et år flyttet man inn i nye trivelige lokaler, med åpen kontorløsning og god plass til lager/verksted. Ikke i skogen, men på Sagmyra, som er et forretnings- og industriområde i Kodal sentrum. Som navnet sier er dette et firma som konsentrerer seg mye om prosjekt, men de tilbyr også låsesmedtjenester til sluttbrukere og privatmarkedet. Det er fem mann på Lås & Prosjektlaget; og firmaet er godkjent som lærlingbedrift. Vi lar lærling Lars Kristian Halvorsen fortelle litt fra det han selv beskriver som et spennende og lærerikt yrke: -Jeg trives kjempegodt! Arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og ute er veldig bra. I løpet av det halvannet året jeg har vært her, føler jeg at jeg har lært mye både om selve jobben og arbeidslivet generelt. Hvordan man skal forholde seg til kunder osv. Det er veldig mye forskjellig man kommer innom, nye ting hele tida. Det gjelder å henge med i svingene, sier lærlingen som skal ta svenneprøven til våren. Og hvis det går bra håper han å kunne fortsette i Låsesmedbransjen i mange år. Hans læremestere er daglig leder Odd Brathaug som tar seg av tilbud, beslaglister, prosjektering og salg, Kai Brathaug som jobber med prosjekt og salg. Den tidligere møbelsnekkeren Halvard Myhre monterer sammen med Kjell Holm, som har fagbrev som industrimekaniker. - Framtidsutsiktene, spør vi Brathaug, hvordan ser de ut? - Vi startet firmaet med hovedsatsing på prosjekter, med prosjektering, levering og montering. Det blir også mye annen låsesmedvirksomhet. Men vi har fortsatt mye å lære. Vi tror at framtiden blir bra. Vi jobber mot både offentlig og privat sektor og bygningsentreprenører er vår største kundegruppe. Har ellers arbeid for private, industrien i Vestfold, kommuner og fylkeskommune. Kodal ligger en mil nord for Sandefjord langs riksvei 305. Det er kort avstand til tre byer, og sentralt i forhold til indre Vestfold. - Det er flott her i Kodal, sier Brathaug, men vi skal vel ikke se bort fra at vi etter hvert trekker nærmere sivilisasjonen. Ikke i skogen, men på industriområdet Sagmyra finner vi Lås & Prosjektservice AS. Fra venstre: Halvard Myhre, Lars Kristian Halvorsen og Kjell Holm. LÅSESMEDEN NR. 3-2001 15
PRODUKTNYTT Nye berøringsfrie kortlesere Stadig flere bedrifter spør etter høyere sikkerhet, og krever samtidig bekvemme løsninger, og markedet på berøringsfrie løsninger øker. For å tilgodese disse behovene, har Bewator utviklet en helt ny serie av berøringsfrie lesere for våre adgangssystemer. Med de nye produktene har Bewator i dag et stort og komplette program innen berøringsfritt, noe som ikke bare gjør det sikkert og bekvemt, men også pent, i de mest krevende miljøer. En av fordelene med berøringsfritt er at leseren kan lese kort og brikker uten å være i dirkete kontakt. Dessuten slipper man slitasje på kortet, noe man får med magnetstripeleser. Bewator har et komplett sortiment av både Handsfree lesere (opptil 1 meter leseravstand) og Prox lesere (opptil 30 cm leseravstand). Bewator HF 500 Bewator PR 500 Snø og sludd i vente Bewator presentere tre nye værdeksler; for kodelås, porttelefon og kortlesere. Den eldre modellen, SH-1, vil fortsatt være å finne i vårt produkt sortiment. www.bewator.no De første CLIQ systemer fra TrioVing er nå i drift hos kunder! Etter introduksjonen av Twin IQ tidligere i år har responsen vært over all forventning. Flere konkrete ordre foreligger og det er gitt en rekke tilbud og prisoverslag. De første Twin IQ låsesystemer er nå i full drift hos fornøyde kunder. Tidsplanen for produksjon av TrioVing Twin IQ systemer i full skala er noe forskjøvet. Hovedårsaken til dette er mangelfulle leveranser av enkelte elektronikkomponenter. Dette skyldes større interesse enn forventet i alle markeder hvor CLIQ teknologien er introdusert. Vi kan derfor kun levere små systemer nå. Full produksjon og levering av større volum og låsesystemer er beregnet til februar 2002. For de av våre kunder som skulle hatt sitt Twin IQ låssystem på plass allerede prøver vi å gjøre ulempene minst mulig ved å midlertidig installere TrioVing Twin. Vi takker for tålmodigheten fra alle. Joakim Lindstrøm Produktsjef TrioVing Ny MU-Partner i Moss - Lexow Låsservice Lexow Låsservice er siste skuddet på stammen av MU-partnere. Låsesmedforretningen er medlem av foreningen Norske Låsesmeder og består av låsesmedene Kjell Are Johansson og Ståle Woldsæter med til sammen 40 år i bransjen, samt Geir Lier ansatt som lærling. LÅSESMEDEN NR. 3-2001 17
PRODUKTNYTT FG-godkjent MU låskasser! MUs sikkerhetslåser, 1219, 1241, 1248 og 1249, er nå FG-godkjent. Du finner dem på http://fg.fnh.no/ Step 270 - Elektrisk sluttstykke for branndører med dørautomatikk. Bruksområde: Elektrisk sluttstykke for reilelås for dører med brannkrav og dørautomatikk.benyttes på dører med eller uten krav til låsing (ikke FG ). For MU låskasse 1216 og 1219 eller tilsvarende. Leveres kun i normal funksjon. Funksjon: Reilen frigjøres ved åpningsimpuls, vriderfallen er mekanisk frigjort så lenge reilen er i inngrep. Ved innlåsning/nødåpning av reile, stenges "leppa" for vriderfallen mekanisk. Step 270 har mikrobryter for låst/ulåst. Sluttstykket åpner med inntil 10 kg press på "leppa" Utførelse: Kasse i rustfritt stål. Leveres medstolpe som avbildet. Step 270 leveres høyre eller venstre. Slagretning må oppgis. Driftspenning: 24V DC - 5% + 10% Strømforbruk 270 ma Bruddstyrke vriderfaller 10.000 N. Se www.mu.no Besøk våre hjemmesider www.copiax.no Grønt nr. 800 80404 - den ledende sikkerhetsgrossist Silca Lector oppgraderes Silca har kommet med ny oppgradering på profillesermaskinen Lector. Oppgraderingen inneholder store forbedringer og nye funksjoner, som gjør maskinen enda bedre. Silca transponder I november kom Silca med en ny maskin som erstatter STLM (Silca Transponder Learning Module). Den nye maskinen klarer flere bilmodeller, og kan legge cryptonøkler inn i bilens system. Oppgradering med nye bilfabrikat skjer fortløpende. Låsesmeden kan da ta hele jobben med programmering av transpondernøkkel og innprogrammering i bilen. Flere opplysninger: TrioVing a.s tlf. 22 37 30 00 NL strategi 2002-2007 Årsmøtet vedtok en langsiktig strategi hvor interne hovedsatsningsområder er etikk og moral og etter - og videreutdanning. Temaet etikk og moral skal ha både faglig fokus og relateres mot kundebehandling. Av de eksterne målsettinger nevnes - Heve forståelsen for fysisk og elektromekanisk sikring - Låsesmedfaget, egen plass i byggentreprisen - NS standard - Pådriver for å samle prøvenemndene for å få normerte prøver til svenneprøven - Profilering i media, synliggjøre NL/medlemmene - Rekruttering til faget ved markedsføring i skolene 18 LÅSESMEDEN NR. 3-2001
PRODUKTNYTT Produktnyheter fra TrioVing C30, elektrisk sluttstykke for reilelås C30 er et nytt elektrisk sluttstykke utført i rustfritt stål. C30 leveres kun med omvendt funksjon, dvs. at spenning låser sluttstykket. Tilkobling mot brannalarm gir en rømningssikker avlåsning. C30 er spesielt velegnet der man vil ha normal mekanisk bruk av låsen til daglig, og samtidig sikre at døren er ulåst fra både utsiden og innsiden når C30 brannalarm utløses. Enkel installasjon med SIS-standard stolpe, vinkelstolpe for trekarm eller rett stolpe for stål- og alu-karm. C30 egner seg for både ytter- og innerdører og oppfyller kravene til brannklassifiserte dører når det benyttes falle/reilelås. C30 benyttes kun mot modullåser med reile eller falle/reile-funksjon. Diode er innebygget i sluttstykket.. Indikasjon av låst/ulåst og åpen/lukket. Bruddstyrke 7000N. Momentan åpning ved strømbrudd. Driftsspenning 12-24 V DC. Det nye sluttstykket produseres og markedsføres av TrioVing a.s, og vil være leveringsklar i 1. Kvartal 2002. Nye hakereile motorlåser 810 og 811 hakereile motorlåser er en ny type storlås med SISstandard fra ASSA. Låsene er FG-godkjent og egner seg både for ytter- og innerdører, skyvedører og 2-fløyede dører. Stor driftsikkerhet ved høy bruksfrekvens kjennetegner de nye låskassene. 810 Hakereilen gir sikker forbindelse mellom dør og karm i det spesielle sluttstykket, som har justeringsmuligheter for sikker drift. 811 810 med hakereile og falle, backset 50 eller 70 mm. Fallen på 810 har oval topp og bunn. Den spesielle utformingen gjør at den tilpasser seg perfekt og glir lett inn i sluttstykket. Rund stamme med flens gjør det enkelt å endre slagretning. 811 kun hakereile, uten falle, backset 35, 50 eller 70 mm. De nye låsene har meget rask åpningstid, under 0,5 sek. Kryptert kommunikasjon. Kan styres med DAC-30 styreenhet. Driftsspenning 12-24 V DC. Markedsføres av TrioVing a.s og vil være leveringsklar 2. Kvartal 2002. Nye solenoidlåser fra ABLOY EL580 og EL582 er en ny generasjon solenoidlåser med SIS-standard fra ABLOY, velegnet som daglås i ytterdører, korridordører etc., hvor det ikke stilles spesielle krav til sikkerhet.. Den nye låsserien er utviklet EL580 meget rasjonelt og har alle funksjoner innebygget i én og samme låskasse. De 2 nye låskassene erstatter til sammen 16 varianter av ABLOY 8180 og 8181og gir selvfølgelig et mye enklere lagerhold. Vriderfallerøret på fallelås EL580 er splittet slik at dørvrider på innsiden alltid er aktiv. Det ivaretar sikker rømningsvei, og spesiell åpningsknapp er ikke nødvendig. På EL582 kan fallen trekkes inn med dørvrider når låsen er aktiv, dvs. med spenning = normal EL582 funksjon og uten spenning = omvendt funksjon. Driftsspenning 12-24 V DC. Begge låskassene har mulighet for valgfri normal/omvendt funksjon, slagretning og 14 eller 20 mm fallefremspring. I tillegg til ovale sylindere kan låsene også utstyres med runde sylindere. De nye solenoidlåsene fra ABLOY markedsføres av TrioVing a.s, og vil være leveringsklar i 1.kvartal 2002. Mogens Høgsted Marketingkonsulent, TrioVing a.s LÅSESMEDEN NR. 3-2001 19
20 LÅSESMEDEN NR. 3-2001