NY TEKNOLOGI FOR TIDLIG OG DIREKTE DOKUMENTASJON AV FISKEVELFERD

Like dokumenter
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?

Ny teknologi for måling av forholdene til laks under trenging

Håndtering: Oppsummering fra dialogmøte om teknologi for trenging av fisk i merd

HAVBRUK - en næring i vekst. Faktaark Store programmer

Automatisk lusetelling? FHF lusekonferansen 21.januar 2019

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

VELKOMMEN TIL ERFARINGSSEMINAR: HVA ER KRITISKE FAKTORER

Maskinell lusetelling. Espen Børrud Software Manager Stingray Marine Solutions AS Tekmar

Økt innsikt i det komplekse havbruk med nye teknologier?

Merdmiljø - prosjektoversikt. CREATE Merdmiljøkonferanse, 4 november 2010, Clarion hotel, Flesland, Bergen

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Nye teknologi-løsninger for et redusert svinn

TEKMAR: Kjenn din strøm, og reduser din risiko 1

Status ikke-medikamentelle metoder for kontroll med lakselus Fagseminar 6.okt VI og NMBU. Dr. Randi N Grøntvedt Forsker og gruppeleder

Topilouse a multidisciplinary effort to improve topical treatments in salmon louse control

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Gamechanger 3: Maskinsyn - økt presisjon og nye innovasjoner for bedre forståelse av laks?

AKVA group Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Hva kan SINTEF bidra med for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen? Hanne Digre, SINTEF Ocean Næringsforeningens møljelag

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Evaluering av lukket ventemerd ved Kråkøy slakteri AS mars Ulf Erikson, Marte Schei, Guro Tveit og Tom Nordtvedt SINTEF Fiskeri og havbruk

Design og dimensjonering av et anlegg for en årlig produksjon av 1 million postsmolt

Avlusing i stormerd. Arve Nilsen. Veterinærinstituttet Seksjon for miljø- og smittetiltak Trondheim

HAVBASERT FISKEOPPDRETT

efarled enhanced fairway by electronic means

TEKMAR 2015 Kjølstrekking for årets konferanse Dopet på høy laksepris kan økte produksjonskostnader og grønnere profil skape innovasjon?

FHF Rensefisksamling Hell mai

Aqualine AS. Nytt rømningssikkert konsept Midgard System. akvaarena Rica Hell Hotell 11.April 2013

Fiskevelferd og stress i ventemerd og i slakteprosessen for laks

Større og smartere - havbruksteknologi på eksponerte lokaliteter. Verftskonferansen 2015, Ålesund Senterleder EXPOSED, Hans Bjelland

MENNESKELIGE FAKTORER OG RØMMING FRA LAKSEOPPDRETTSANLEGG

HITS - Havbruk og intelligente transportsystemer

Oseanografi og strøm ved, og omkring lokaliteter og resultater fra tidligere relaterte modellforsøk

Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon

Erfaringer fra innovasjonsprosjekt fra olje og flerfasemåling til fiskemåling

Nytt kraftsenter for havbruksoperasjoner Tekmar Hans V. Bjelland,

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Beredskap i forhold til eksterne trusler harmoni eller disharmoni mellom situasjon og kapasitet?

Finn Victor Willumsen. TEKMAR 6.desember 2006

DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?

efarled enhanced fairway by electronic means Hva er efarled? Forholdet mellom efarled og enavigasjon Tjenester i efarled Videre arbeid

SFI EXPOSED KUNNSKAP OG TEKNOLOGI FOR ROBUST, SIKKERT OG EFFEKTIVT FISKEOPPDRETT PÅ EKSPONERTE LOKALITETER

Interaksjon mellom not og utspilingssystem

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Havbruksteknologi rom for innovasjon med kunnskap fra maritim næring?

Biomix mekanismer for selvsmitting i merdanlegg

Kunnskap og erfaring med grønne konsesjoner

Påvirkes makrell av seismikk?

Presentasjon av avdeling for Havbruksteknologi

Automatisk Kvalitetssortering

Hvem vil ha råtne epler i kurven?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Produksjon av laks i semi-lukket merd

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

SKJERMTEK: nytt FHF prosjekt på luseskjørt

FHF HAVBRUKSSAMLING Bergen/Flesland

Oksygentilsetting i fiskemerder

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?

HVA BETYR DEN MENNESKELIGE FAKTOR VED RØMMING AV LAKS

KRITISKE FAKTORER FØR, UNDER OG ETTER EN AVLUSINGSOPERASJON;

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Bruk av data fra fiskeflåten til ressursforvaltning

Marine Harvest Norway Sammenheng mellom fiskestørrelse, lokalitet, utvalgte driftsdata og utvikling av spalting og bløthet hos laks

TEKMAR kjølstrekking for årets konferanse: STOPP OPP! Kan bedre teknologi øke presisjon og sikre forutsigbarhet for laksevekst?

vanninnhold og andre kvalitetsegenskaper

Hvordan rømmer fisken - og hva gjøres for å hindre det

VEKST I HAVBRUK EKSPONERT, LUKKET ELLER BEGGE DELER?

Vedlegg 1: Behovet for søknaden

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

AKVA group Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

Permanent skjørt for redusering av luspåslag på laks

Medikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

ER MARINE HARVEST I REGION MIDT FORBEREDT PÅ AGD?

TRYGG LEVERANDØR AV NOT-TEKNOLOGI OG PROFESJONELL SERVICE VÅR KOMPETANSE DIN TRYGGHET

En fremtid med forsvinnende lite svinn?

Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen

NFOGM Temadag Oslo

Havteknologi - kan havbruk høste fra offshore og maritime næringer? TEKMAR desember 2015

Beholdningsestimering ved slakting av store laksemerder - Exactusprosjektet

O2-data for lokalitet Rundreimstranda

PROGRAM LUSEKONFERANSEN januar

Fremtidens postsmoltoppdrett

Teknologi for bedre fangstbehandling og kvalitet fra ringnotflåten

Hvordan øke effekten av luseskjørt?

SINTEF Fiskeri og havbruk

Bransjeveileder lakselus

Måling av overflate- og dimensjoneringsstrøm ved Munkskjæra (oktober-desember 2015)

HAVBRUKSTJENESTEN A/S

Laks i rør innovasjon som tålmodighetsprøve. 2011, Preline Fishfarming System AS

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond lyser ut inntil 13,0 mill. kr til teknologiprosjekter for implementering av FoU i havbruksnæringen.

Transkript:

NY TEKNOLOGI FOR TIDLIG OG DIREKTE DOKUMENTASJON AV FISKEVELFERD Kevin Frank, Martin Føre, Eirik Svendsen, Christian Schellewald, Leif Magne Sunde, SINTEF Fiskeri og havbruk Kevin.Frank@sintef.no, +47 98246837

Velferd - en teknologisk tilnærming Automasjonspotensial (?) Tilstand Teknologi / objektiv observasjon Anbefalinger Tiltak Grenser for toleranse/preferanse 2

Eksempel I "SENSORFISK" Mange gode studier på "hva som går inn og hva som kommer ut" men hva skjer egentlig inne i selve systemet??!! Foto: Tom Lysø Foto: Seaside Foto: Marine Harvest 3 Foto: Bolaks Foto: Flatsetsund

SENSORFISK Vi må og kan forstå, og tallfeste hva som "fysisk" skjer inne i maskinene for å ta kontroll på behandlingen. Prototyp V1.0, SENSORFISK kan også utstyres med andre typer sensorikk, og ulik tekstur på utsiden, eventuelt redesignes i form. 4 * FHF prosjekt Tekslakt II

SENSORFISK v1.0 gir: MULIG FREMSTILLING AV MÅLTE KREFTER I RØR Akselerasjon langs tre måleakser Rotasjon rundt de tre måleaksene Magnetisk feltstyrke Statisk trykk og temperatur Målingene kan regnes om til orienteringsuavhengig kraftpåvirkning eller hastighetsprofiler i pumper og rør 5

SENSORFISK i Skamik avlusningsenhet (et SINTEF ACE Certified studie) SINTEF 6

Hva kan oppnås? Data for å forstå systemet og hva som faktisk skjer Objektivt sammenligningsgrunnlag til ulike systemer Datagrunnlag for å finne bedre innstillinger / design og identifisere "kritiske flaskehalser" Dokumentasjon av utstyr før det settes i drift Test-, Kvalifiserings- og verifikasjonsmuligheter for teknologi 7

Eksempel II "LAKSIT" Hovedmål: Utvikle og teste nye teknologiske løsninger for objektiv observasjon av tilstander relatert til helse og velferd for laks i merd 8

Case: Trender/Endringer i tilstand før, under og etter operasjon/avlusning Tilstandsverdi operasjonsvindu Online overvåkning gir sammenliknet med "punktmålinger" bedre anledning til å: - lære om tilstand - sammenligne operasjoner og deres konsekvenser - karakterisere systemer - oppnå forståelse og kontroll 9 NB: Fiktive data kun for illustrasjon Tid

LAKSIT Delmål: Utvikle og feltteste to systemer for overvåkning av laks i 1 mnd. før, under, og 1 mnd. etter en avlusingsoperasjon Undersøke om data kan brukes til å finne forskjeller før, under og etter operasjonen Identifisere om/når fisken kommer tilbake til opprinnelig tilstand etter avlusning Konseptskisse for systemer for online overvåkning og presentasjon av fiskens tilstand Teknologivalg: a) Akustisk telemetri b) Maskinsyn 10

Akustisk telemetri Prinsipp: Data måles lokalt på fisken Merker må opereres inn i, eller monteres på utsiden av fisken Merker sender data via akustiske signaler (lydbølger) til mottakere Bruker henter data fra mottakere (logger/online) Mottakere Merket fisk Merketyper og data: Leverandør: Thelma Biotel AS Akselerasjon 3 akser + dybde + 3D posisjon 11

Akustisk telemetri Akselerometer: Endring i dynamisk aktivitet (f.eks. haleslagsfrekvens, akselerasjon) => Økning i "aktivitet" slik som svømmeaktivitet/hastighet? Endring i orientering (f.eks. tilt, rull) => Situasjon i orkastnot? Dybde: Endring i dybdeposisjon/range (min, max, mean) => Forskjell før og etter trenging? Situasjon under trenging? Endring i dybdevariasjon (stdev) =>Tendens til utfall mot overflate/notbunn under trenging? Fôringsadferd? Luftsnapping? 3D posisjon Oppholdsområde i merd, posisjon i orkastnot (?) 12

Akustisk telemetri Akselerometer: Endring i dynamisk aktivitet (f.eks. haleslagsfrekvens, akselerasjon) => Økning i "aktivitet" slik som svømmeaktivitet/hastighet? Endring i orientering (f.eks. tilt, rull) => Situasjon i orkastnot? Dybde: Endring i dybdeposisjon/range (min, max, mean) => Forskjell før og etter trenging? Situasjon under trenging? Endring i dybdevariasjon (stdev) =>Tendens til utfall mot overflate/notbunn under trenging? Fôringsadferd? Luftsnapping? 3D posisjon Oppholdsområde i merd, posisjon i orkastnot (?) 13

Maskinsyn Prinsipp: Bruker kamera til å observere fisk i observasjonsvolum Ingen fysisk kontakt med fisk Kamerasystem og data: In-house prototype på stereo videokamera Parallelle høykvalitet videostrømmer med farge (24bit) og minst 18 FPS Stål-housing, robust kabling, fjernstyring Videomateriale samles inn på lokal PC Algoritmer brukes i etterkant til å dra ut relevant informasjon fra bildestrøm (post-prosessering) A. Stahl / SINTEF Stereo-opptak av laks A. Stahl / SINTEF 14 Kamera ser inn mot midten av merden på 5-10 m dyp Fastmontert i stativ Viktig å se fisken (lysforhold), men ikke være i konflikt med operasjon av merd

Maskinsyn [Riahi, N. (1990) Fast image processing Techniques for the gill position measurement in fish] Sampling i 2 min-perioder før, under og etter avlusning Tilstander en ønsker å observere med maskinsyn: Svømmehastighet Populasjon (Global flow estimation, Density estimation) Individer (Local flow estimation) Gjellefrekvens / "munnåpningsfrekvens" Hudskader / abnormiteter (Åpne sår, Skrubbsår, Sykdom) Anskaffer "bredt" datasett Ny informasjon kan dras ut fra datasett med nye algoritmer i etterkant Relatere verdier fra maskinsyn sammenlignes med telemetridata (akselerasjon, vertikal dynamikk) A. Stahl / SINTEF 15

Status oktober 2016 FDU-søknad godkjent Lokalitet for feltforsøk valgt (Salmar Avd Namsen) Tilgjengelighet, infrastruktur, strøm Fiskestørrelse: ca. 3 kg (bra for telemetri) Biomasse: kommersiell skala Jevnlige lusebehandlinger i høst Telemetriutstyr satt ut, og merker operert inn i fisk 21 fisk merket (2.0-3.9 kg) + noen referansemerker, mottakere satt ut Maskinsynsystem og instr. for tilleggsdata f.eks. temp., O2 vil også settes ut snarest 16

Videre planer 2016/2017 Samle inn data i min. 2 mnd. (okt.-des.) Sørge for at systemene er oppe hele tiden Trolig datainnsamling over en lengre periode Datasett som beskriver tilstand før-under-etter avlusning klart innen februar 2017 Analyse av data (11.2016-05.2017) Så snart en begynner å få inn data Lete etter trender i data som beskriver endringer i fiskens tilstand Forslag til algoritmer for automatisk overvåkning av fisken tilstand Populærvitenskapelige/vitenskapelige artikler, og sluttrapport 17

Andre teknologier som muligens kan gi tidlig, og direkte dokumentasjon av fiskevelferdsrelaterte parametere Sensorfisk ++ Ny merketeknologi Biosensorer, Blodtrykk, Hjerterate Hyperspektrale kamerasystemer Time of Flight kamera Hydroakustikk (populasjonsadferd) Lyd fra fisken Bio/Kjemi-sensorer i vann SINTEF IKT Instrumentert fôr 18

Konklusjonen Sensorteknologi vil være et viktig bidrag for å bringe objektivitet inn i vurderingen av fiskevelferd og dokumentasjon av teknologi i årene som kommer. 19

Teknologi for et bedre samfunn