Fredrikstad kommune Sarpsborg kommune Moss kommune Halden kommune LUFTOVERVÅKING I YTRE ØSTFOLD Årsrapport for samarbeidsprosjekt 2013 Utgivelsesdato: 09.04.2014 Saksbehandler hos COWI: Jan Raymond Sundell Kontrollør: Tore Kofstad Oppdragsansvarlig: Jan Raymond Sundell Signaturer: Godkjent Saksbehandler Kontrollør There are no sources in the current document.no 979 364 857 MVA
1 Sammendrag 3 2 Bakgrunn. 4 3 Kommunen som forurensningsmyndighet... 4 4 Grenseverdier og mål for luftkvalitet... 5 4.1 Forurensningsforskriften og andre mål for lokal luftkvalitet 5 5 Helseeffekter 7 6 Overvåkingsprogram... 7 6.1 Beregning og modellering av luftkvalitet 8 6.2 Meteorologi.. 9 7 Resultater... 9 7.1 Måleresultater fra Fredrikstad.. 9 7.2 Måleresultater fra Sarpsborg... 9 7.3 Måleresultater fra Moss... 10 7.4 Måleresultater fra Halden... 10 8 Diskusjon..... 10 8.1 Luftkvaliteten i Østfoldbyene. 10 8.2 Luftkvaliteten i Østfold sammenlignet med andre byer i landet. 11 8.3 Kilder til luftforurensning i Østfold 13 8.4 Forventet utvikling i luftkvaliteten 15 9 Krav til overvåking 15 9.1 Krav til overvåking. 15 9.2 Varsel.. 16 9.3 Utredning av tiltak mot luftforurensning 16 9.4 Luftsonekart til bruk i arealplanleggingen. 16 10 Oppsummering 17 11 Referanser 17 Vedlegg A Helseeffekter 2
1. Sammendrag De 4 største bykommunene i ytre Østfold har siden mars 2009 samarbeidet om overvåking av lokal luftkvalitet. Overvåkingen er finansiert med bidrag fra Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og kommunene v/fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden. Fra og med 2013 er Statens vegvesen også deltaker i samarbeidsprosjektet. Halden kommune, Moss kommune og Statens vegvesen inviteres til et årlig møte for utveksling av erfaringer som kan ha betydning for luftkvaliteten i de respektive byene. Kommunene er også representert i prosjekt «Bedre Byluft» som er et forum med deltagelse fra de største byene i Norge. Prosjektet ble etablert allerede i 1998 for økt fokus på tiltak mot luftforurensning i byområdene. Overvåkingen foregår ved bruk av målestasjoner og dataprogram for beregning av luftkvalitet (Airquis). Målestasjonene i Moss og Halden ble derimot tatt midlertidig ut av drift i mai 2012. Generelt har antall episoder med svært forurenset luft blitt redusert i de største byene de siste årene. Dette gjelder spesielt for svevestøv hvor redusert piggdekkbruk og økt fokus på veirenhold er viktige årsaker. Denne tendensen er derimot ikke så klar i nedre Glommaregionen hvor antall overskridelser av grenseverdiene er relativt stabil. Nedre Glommaregionen opplevde i likhet med de fleste andre byene i på sør- og østlandet i 2013 en kraftig økning i antall overskridelser av grenseverdien for svevestøv, jf. figur 1. Årsaken til dette var svært lite nedbør i mars og april som medførte oppvirvling av veistøv som hadde samlet seg opp gjennom vinteren. Kuldegrader medførte også at feiebilene ble forsinket med veirenholdet. Konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO₂) har derimot vært stabil med årsmiddelkonsentrasjon godt under grensen for når det må gjennomføres tiltak. Som et resultat av flere år med overvåking av luftkvaliteten i Fredrikstad er det besluttet å etablere 2 nye målestasjoner i nedre Glommaregionen. Behovet for flere målestasjoner begrunnes med behov for mer kunnskap om forurensningssituasjonen i regionen. Trafikkutviklingen i nedre Glommaregionen tilsier økte utslipp av både svevestøv og nitrogendioksid. Flere målestasjoner vil danne et bedre grunnlag for å utarbeide luftsonekart og tiltaksutredninger. I tillegg vil flere måleresultater gi sikrere luftkvalitetsvarsel. Miljøverndepartementet har vedtatt nye retningslinjer som medfører at kommunene må ivareta hensynet til lokal luftkvalitet i arealplanleggingen. Blant annet anbefales det at luftkvaliteten kartlegges i en rød og en gul sone (luftsonekart). Luftsonekartene legges til grunn i alt planarbeid i kommunene. Alle kommunene i samrabeidsprosjektet har utarbeidet slike luftsonekart. 3
45 40 35 35 39 34 30 25 20 21 15 10 5 9 6 0 Nedre Glomma Drammen Grenland Kristiansand Moss* Halden* Figur 1 Antall overskridelser av svevestøvnivået i byene på sør- og østlandet i perioden 2007 2013. * Moss (2011 2012) og Halden (kun vinterhalvåret, dvs okt 2011 mai 2012) Forurensningsforskriftens krav Nasjonalt mål 2. Bakgrunn Det er i de senere årene blitt stadig økende fokus på lokal luftforurensning. Dette er synliggjort blant annet gjennom skjerpede krav i regelverket og nye retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen. Dagens luftforurensning i norske byer og tettsteder utløser betydelige helseeffekter og plagethet i befolkningen. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet pålegger etablering av målestasjoner der luftkvaliteten overskrider gitte grenseverdier. Målinger og beregninger som er gjennomført i de 4 største Østfoldbyene, viser til dels betydelige overskridelser av anbefalte luftkvalitetskriterier. Ved de mest trafikkerte veiene er det også overskridelser av nasjonale mål. I enkelte områder er konsentrasjonen så høy at det utløser krav til kontinuerlig måling og overvåking av luftkvaliteten. På bakgrunn av dette ble det i desember 2006 etablert en stasjon for måling av svevestøv ved St.Croixkrysset i Fredrikstad. Siden er måleprogrammet utvidet til også å omfatte Sarpsborg, Moss og Halden kommuner. På bakgrunn av felles utfordringer med luftforurensning, ble det i 2009 etablert et formelt samarbeid mellom de 4 kommunene om overvåking av lokal luftkvalitet. 3. Kommunen som forurensningsmyndighet I henhold til forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet er det kommunen som er forurensningsmyndighet og har dermed hovedansvaret for oppfølgingen av forskriften overfor forurensere, øvrige myndigheter og allmennheten. Eksempler på dette er: 4
Etablering av målestasjoner Gjennomføring av målinger/beregninger Tiltaksutredninger Rapportering av data om luftkvaliteten Oppgaven som forurensningsmyndighet innebærer også at kommunen skal føre tilsyn med luftkvaliteten i kommunen og luftforurensningen fra de enkelte kilder. Anleggseiere som bidrar vesentlig til luftforurensning i et område skal medvirke til å gjennomføre målinger, beregninger og tiltaksutredninger. Kommunen er ansvarlig for å samordne alle aktivitetene i samråd med anleggseiere. Kommunen som forurensningsmyndighet kan også pålegge anleggseiere å iverksette tiltak som anses nødvendig for å sikre at grenseverdiene overholdes. Det er kommunen som på bakgrunn av måleresultater skal avgjøre om det foreligger overskridelser av grenseverdier eller andre terskler som utløser ulike plikter i henhold til forskriften. For å kunne fastslå om det foreligger overskridelser må det foreligge målinger for minst ett kalenderår. Det er ikke tilstrekkelig med bare beregninger, men beregninger kan brukes for å vurdere luftkvaliteten over et større område. Det er kommunen som skal sørge for at det utføres slike beregninger. 4 Grenseverdier og mål for luftkvalitet Som følge av ny kunnskap om luftkvalitet og helse, har myndighetene stadig innskjerpet kravet til utendørs luftforurensning. I tillegg til skadelige helsevirkninger har det også vært utvikling i kunnskap om kildene til luftforurensning. Det har den siste tiden blitt offentliggjort resultater fra undersøkelser som viser at utslipp fra dieselbiler har større negativ effekt på luftkvaliteten enn først antatt. Dette henger blant annet sammen med at dieselbiler slipper ut opp mot 30 ganger mer NO₂ enn bensinbiler. Den kraftige veksten i dieselbiler de siste årene er med på å forsterke denne negative utviklingen. Dette bekreftes også av målingene som gjennomføres som viser en økning i NO₂ konsentrasjonen i flere byer de siste årene. Ny kunnskap om sammenhengen mellom eksponering for luftforurensning og helseutfall har også medført at helsemyndighetene har skjerpet grenseverdiene i anbefalte luftkvalitetskriterier for svevestøv. 4.1 Forurensningsforskriften og andre mål for lokal luftkvalitet Forurensningsforskriften kap. 7 setter juridisk bindende krav til luftkvaliteten. Formålet med forskriften er å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minimumskrav til luftkvaliteten på all utendørs luft. Flere stoffer er regulert av forskriften, bla svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO 2 ), er gitt en grenseverdi for hvert av stoffene som kan overskrides et visst antall ganger i løpet av et kalenderår. I tillegg til bindende forskriftskrav så opereres det med flere sett grenseverdier for utendørs luftforurensning. Luftkvalitetskriteriene er anbefalte normer for luftkvalitet. Kriteriene er satt så lave at de fleste kan utsettes for disse nivåene uten at alvorlige skadevirkninger oppstår. Som en del av miljøvernpolitikken i Norge er det fastsatt nasjonale mål for luftkvalitet. Dette er mål som følges opp gjennom indikatorer på luftkvalitet, og som gir grunnlag for å vurdere utviklingen i forhold til målene. Målene er noe strengere enn det som er satt i forurensningsforskriften. De nasjonale målsettingene synliggjøres også gjennom stortingets budsjettvedtak for 2014 hvor det i tildelingsbrevet til Statens 5
vegvesen /1/ fremgår at vegvesenet skal videreføre innsatsen mot lokal luftforurensning gjennom samarbeid med kommunene. I dette legges det blant annet at vegvesenet skal videreføre tiltak for å redusere konsnetrasjonen av svevestøv i 2014. De skal også bidra til at det lokale arbeidet med å legge til rette for tiltak mot NO₂-forurensning. Som et resultat av stadig større fokus på lokal luftkvalitet har miljøverndepartementet vedtatt en retningslinje som gir statlige anbefalinger om hvordan luftkvalitet bør håndteres av kommunene i arealplanleggingen(t-1520/2012). Retningslinjen medfører at luftkvaliteten skal hensyntas i alle saker der luftforurensning kan være et problem. Retningslinjen inneholder grenseverdier som i stor grad samsvarer med nasjonale mål. Formålet med retningslinjen er å sikre og legge til rette for en langsiktig arealplanlegging som forebygger og reduserer lokale luftforurensningsproblemer. Retningslinjen kommer til anvendelse bl.a. ved etablering eller utvidelse av bebyggelse med bruksformål som er følsom for luftforurensning i eksisterende eller planlagte områder. Retningslinjen har grenseverdier for svevestøv og nitrogendioksid, men påpeker at den også skal gjelde for andre forurensningsparametere der dette kan være et problem, f.eks. SO₂ i Sarpsborg. For andre parametre enn svevestøv og nitrogendioksid er det luftkvalitetskriteriene som skal legges til grunn i vurderingen av nedre grense for gul sone. Tabell 1 Oversikt over ulike grenseverdier for luftkvalitet fastsatt som juridisk bindende krav (forskrift), nasjonale mål og luftkvalitetskriterier (anbefalte verdier). Komponent Enhet Midlingstid Forurensningsforskriften kap 7 Nasjonalt mål Luftkvalitetskriteriet til Miljødirektoratet Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Grenseverdi Antall tillatte overskridelser Grenseverdi Svevestøv PM10 (grovfraksjon) µg/m 3 1 døgn 50 35 døgn pr år 50 7 døgn pr år 30 Kalenderår 40 20 Svevestøv PM2,5 (finfraksjon) µg/m 3 Kalenderår 25 8 (årsmiddel) 15 (døgnmiddel) Nitrogendioksid (NO₂) Svoveldioksid (SO₂) µg/m 3 1 time 200 18 timer pr år 150 8 timer pr år 100 Kalenderår 40 40 µg/m 3 1 time 350 25 timer pr år 300 (midlingstid: 15 min) 1 døgn 125 3 døgn pr år 20 (midlingstid: døgn) 6
5 Helseeffekter Helserisikoen knyttet til luftforurensning avhenger av hvor høy konsentrasjon av de forskjelige stoffene er, og hvor lenge man blir utsatt for dem. Folk flest vil ikke være spesielt plaget av luftforurensning i Norge. Derimot kan astmatikere og personer med luftveisplager oppleve helseeffekter som følge av forurenset luft. Dessuten er barn og unge, gravide og eldre spesielt utsatt. Både kortvarige episoder med høy luftforurensning og lavere forurensningsnivåer over lang tid kan ha helsemessig betydning for utsatte personer. Det er i hovedsak svevestøv og nitrogendioksid fra veitrafikk som utgjør de viktigste kildene til helseskadelig luft i Norge. I enkelte områder kan også svoveldioksid lokalt utgjøre et problem. Det er verdt å merke seg at det er begrenset med kunnskap om sammenhengen mellom luftforurensning og helse. Nyere kunnskap kan tyde på at helseeffekter kan oppstå ved lavere konsentrasjoner enn først antatt. Konsekvensene av dette er at helsemyndighetene har skjerpet grenseverdiene i luftkvalitetskriteriene for en rekke parametere, blant annet PM10, PM2,5 og SO₂. Utyllende informasjon om helseeffekter finnes på www.luftkvalitet.info. Her finnes også mer info om bakgrunne for skjerping av luftkvalitetskriteriene. 6 Overvåkingsprogram Luftovervåkingen i ytre Østfold foregår primært ved bruk av målestasjoner. Måleprogrammet har i 2013 bestått av 2 målestasjoner en i Fredrikstad (veitrafikk) og en i Sarpsborg (industri). I løpet av 2014 vil måleprogrammet utvides slik at Sarpsborg får en ny målestasjon for veitrafikk og Fredrikstad får en ny målestasjon som skal måle bybakgrunnsnivået. Målestasjonene i Moss og Halden ble midlertidig tatt ut av bruk i 2012. Målestasjonen i Fredrikstad er plassert ved rundkjøringen i St.Croix-krysset og måler svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ) fra veitrafikk. Området er et av de mest trafikkerte i regionen, og antas å være representativt for de mest belastede veistrekningene i nedre Glommaregionen. Målestasjonen registrerer både time- og døgnmiddelverdier av svevestøv, og har vært i drift siden 2007. Fra og med september 2011 utføres det også målinger av NO 2. Målestasjonen brukes for å sjekke at kravene til luftkvalitet blir overholdt. Måleresultatene gir også verdifull informasjon om trender og effekten av tiltak mot luftforurensning. Måleresultatene skal også være sammenlignbare med data fra tilsvarende, veinære stasjoner i Norge. Plasseringen av målestasjonen er gjort i samråd med Nilu. Svoveldioksidmåleren er plassert i Sarpsborg kommune, i østre bydel på området til Borgarsyssel museum. Målestasjonen fanger opp utslipp fra industrien i hovedsak Borregård. Målestasjonen har vært i drift siden 2006. I løpet av 2014 vil det etableres to nye målestasjoner. Den ene plasseres på taket av rådhuset i Fredrikstad, og skal være en bybakgrunnsstasjon hvor det måles svevestøv (PM10) og nitrogendioksid (NO 2 ). I tillegg vil målestasjonen i St.Croix-krysset utvides til også å måle PM2,5. Målingene i Sarpsborg utvides til å omfatte en veistasjon på Alvim. Stasjonen skal måle nitrogendioksid (NO 2 ) og svevestøv (PM10 og PM2,5) fra veitrafikk. 7
De nye målestasjonene i Fredrikstad og Sarpsborg finansieres av Statens vegvesen. Kommunene er ansvarlig for drift og vedlikehold av målestasjonene. Tabell 2 Oversikt over målenettverket i ytre Østfold Kommune Målested Kilde Komponent Driftsperiode Fredrikstad St.Croix Veitrafikk PM10 (svevestøv) PM2,5 (svevestøv) NO₂ (nitrogendioksid) 0.1.12.2006 - Kommer i 2014 01.10.2010 Rådhuset Bybakgrunn PM10 (svevestøv) NO₂ (nitrogendioksid) Kommer i 2014 Kommer i 2014 Sarpsborg Vollgata Industri SO₂ (svoveldioksid) 01.12.2006 Alvim Veitrafikk PM10 (svevestøv) PM2,5 (svevestøv) NO₂ (nitrogendioksid) Kommer i 2014 Kommer i 2014 Kommer i 2014 Moss Kransen Veitrafikk PM10 (svevestøv) PM2,5 (svevestøv) Bytårnet Bybakgrunn PM10 (svevestøv) PM2,5 (svevestøv) Halden Vaterland Veitrafikk PM10 (svevestøv) PM2,5 (svevestøv) 01.02.2011 01.05.2012 01.02.2011 01.05.2012 01.02.2011 01.05.2012 01.02.2011 01.05.2012 01.10.2011 01.05.2012 01.10.2011 01.05.2012 Oskleiva Industri NO₂ (nitrogendioksid) 01.06.2010 01.08.2011 6.1 Beregning og modellering av luftkvalitet I tillegg til målestasjoner benytter kommunene i ytre Østfold Airquis for å modellere spredning av forurensning til luft. AirQUIS er en forkortelse for «Air Quality Information System» og er et verktøy for beregning av luftkvalitet i byer og tettsteder. Dataprogrammet beregner luftkvaliteten på bakgrunn av opplysninger om utslippskildene, geografiske data og meteorologi. I nedre Glommaregionen har verktøyet vært i bruk i flere år. Airquis har blant annet vært benyttet til å utarbeide luftsonekart for de respektive byene i samarbeidsprosjektet. Programmet vil også bli benyttet i forbindelse med tiltaksutredningen som skal gjøres i nedre Glommaregionen. Det tas sikte på å øke kompetansen på bruk av Airquis internt i samarbeidsprosjektet. 8
6.2 Meteorologi Meteorologidata som brukes i luftmodelleringene, er hentet fra en meteorologistasjon plassert i Borge i Fredrikstad. Stasjonen gir informasjon som er nødvendig for å kunne utføre spredningsberegninger. Følgende værdata måles: Temperatur på 2, 8 og 25 meters høyde, vindhastighet, vindretning og relativ luftfuktighet. Disse værdataene er av stor betydning for å se hvordan utslippene fordeler seg i et område. Meteorologisk institutt er interessert i å bruke data fra denne stasjonen ved utarbeidelse av luftkvalitetsvarslene. Samarbeidsprosjektet vil i 2014 se på mulighetene for å digitalisere meteorologistasjonen slik at dataene blir lett tilgjengelige. 7 Resultater 7.1 Resultater fra målingene i Fredrikstad Resultatene for 2013 viser en økning i antall overskridelser sammenlignet med tidligere. Det ble registrert 35 dager med konsentrasjon av svevestøv over tiltaksgrensen i forurensningsforskriften. Regelverket tillater inntil 35 overskridelser pr år. Antall overskridelser har tidligere variert mellom 22 28 per år. Årsaken til overskridelsene er i hovedsak oppvirvling av veistøv om våren. Som følge av økning i antall overskridelser ble det i desember 2013 sendt ut en pressemelding hvor det ble oppfordret til piggfrie vinterdekk samt mindre bilbruk. Årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv er derimot lavere i 2013 enn den har vært tidligere. Resultatet fra målingene av NO₂ viser overraskende lave verdier. Det er registrert kun èn overskridelse av grenseverdien for timemiddel. Regelverket tillater inntil 18 overskridelser pr år. Årsmiddelkonsentrasjonen ligger godt under grenseverdien på 40 μg/m³. Nivåene er omtrent tilsvarende som ble målt i 2012. Mer utfylende informasjon om luftkvaliteten i Fredrikstad ligger på www.luftkvalitet.info. 7.2 Resultater fra målinger av svoveldioksid i Sarpsborg Antall episoder med svært forurenset luft er blitt kraftig redusert de siste årene. Det er i 2013 registrert 7 episoder med svært forurenset luft, det vil si timemiddelkonsentrasjoner over 350 µg SO₂/m³ luft. Regelverket tillater inntil 24 overskridelser av denne grenseverdien pr. år. Til sammenligning ble det i 2012 registrert 5 slike episoder. Årsmiddelkonsentrasjonen er derimot redusert med ca. 23% sammenlignet med 2012. Mer utfyllende informasjon om luftkvaliteten i Sarpsborg ligger på www.luftkvalitet.info. 9
Vollgata Nr.1 Alvim v/borg Amfi Nr.2 Hafslund U.skole Nr.3 Borregårdsbakken Nr.4 Oscar Pedersensv 24 Lekvoll v/ Quality Nr.6 Bjørnstadveien Nr.7 Fylkesvei 109 Greåker kirke Nr.11 Tindlund barnehage Hjalmar Wessels vei 25 Nils Pedersens vei 4 St. Olav VDGS Nr.15 Sandesundveien 49 St.Croix krysset St.Croix v/brannstasjon Lykkebergparken Fv109 15m fra vei Fv109 50m fra vei Fv109 80m fra vei Kransen Moss Nr.9 Bytårnet skole Nr.10 Luftovervåking i ytre Østfold årsrapport 2013 8 Diskusjon 8.1 Luftkvaliteten i Østfoldbyene Det er i 2013 gjennomført kontinuerlige målinger av luftkvalitet kun i Sarpsborg og Fredrikstad. I Moss er det gjennomført målinger av NO₂ ved bruk av passive prøvetaker. Byene er langt på vei sammenlignbare når det gjelder utslippskildene. Både Fredrikstad, Sarpsborg, Moss og Halden er preget av tett trafikkerte bysentrum. I tillegg er sentrumsområdene omgitt av industrivirksomhet som også vil påvirke luftkvaliteten. Resultatene fra tidligere målinger av svevestøv i Moss og Halden viser derimot relativt store forskjeller i svevestøvkonsentrasjonen mellom byene. Noe av forklaringen på dette kan være meteorologiske forhold. Det er grunn til å anta at beliggenheten ned mot fjorden medfører at Moss har bedre forutsetninger for utlufting av forurensninger enn de andre byene. I Halden er overskridelsene mer jevnt fordelt over vinteren. I tillegg består mesteparten av svevestøvet i Halden av finpartikler. Dette er partikler som kan stamme fra vedfyring, utslipp fra industri og bileksos. Det ble i februar og mars 2013 gjennomført supplerende målinger av NO₂ i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Målingene ble gjort ved bruk av passive prøvetakere. Målingene ble gjennomført for å få bedre oversikt over NO₂ konsentrasjonen i de respektive byene. Prøvetakerne ble i hovedsak plassert nær de mest traffikerte veiene. Av totalt 22 målepunkter var det bare 3 som viste overskridelse av grenseverdien. I Fredrikstad ble det gjort forsøk med målinger i forskjellige avstander fra en trafikkert vei. Resultatene viste at konsentrasjonen av NO₂ avtok noe med økende avstand til veien, jf. figur 2. Resultatene fra målingene i St.Croix krysset i Fredrikstad samsvarte bra med de kontinuerlige målingene. 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 Grenseverdi Sarpsborg Fredrikstad Moss Figur 2 Resultat fra målingene av NO₂ i Fredrikstad, Sarpsborg og Moss. Målingene er gjort over en periode på 6 uker vinterstid og er således ikke direkte sammenlignbare med grenseverdien som angir årsmiddelkonsentrasjonen 10
8.2 Luftkvaliteten i Østfold sammenlignet med andre byer i landet. Det er gjort en sammenligning av luftkvaliteten i Østfoldbyene med andre byer i landet. Sammenligningen er gjort for å se evt. trender i utviklingen av luftkvaliteten over tid. Variasjonen i forurensningsnivået kan derimot ha sammenheng med flere faktorer. I tillegg til variasjon i klima er det også forskjeller i bruk av virkemidler for å redusere luftforurensningen. I Oslo er det bl.a gjennomført en rekke tiltak for å redusere svevestøvnivået. Luftkvaliteten i nedre Glommaregionen kjennetegnes ved å være relativt stabil sammenlignet med flere av de andre byene i landet. I enkelte byer er det en klar trend i reduksjon av svevestøvnivået. 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 3 Antall overskridelser av svevestøvnivået i norske byer fra 2004 2013. I Moss og Halden er det kun gjennomført målinger i 2011 til april 2012. Forurensningsforskriftens krav Nasjonalt mål 11
50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Figur 4 Årsmiddelkonsentrasjonen av svevestøv (PM10) i norske byer fra 2004 2013. I Moss og Halden er det kun gjennomført målinger i 2011 til april 2012. Forurensningsforskriftens krav 70 60 50 40 30 20 10 0 Figur 5 Årsmiddelkonsentrasjonen av NO 2 i norske byer fra 2004 2012. I Halden er det kun gjennomført målinger i 2010 til august 2011. I nedre Glomma er det kun gjennomført målinger i 2012og 2013. Forurensningsforskriftens krav 12
1980 1987 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Luftovervåking i ytre Østfold årsrapport 2013 8.3 Kilder til luftforurensning Veitrafikk Den viktigste kilden til luftforurensning i Østfoldbyene er veitrafikk. Veitrafikken bidrar med utslipp av nitrogenoksider og partikler fra eksos og veislitasje. Som det fremgår av figuren under er utslippene av svevestøv redusert de siste årene. De samlede utslippene av svevestøv fra kjøretøy nådde sitt høyeste nivå i 1997. Siden har utslippene gått ned. Dette skyldes at det har blitt stilt stadig strengere krav til utslipp av eksospartikler fra tunge kjøretøy. Mens partikkelutslippene har minket, har utslippene av NO₂ fra veitrafikken økt. Årsakene til den negative utviklingen er den økende andelen av dieselkjøretøyer. Dieselkjøretøy slipper ut mer enn 30 ganger mer NO₂ enn bensinbiler. Mangelen på effektive rensesystemer for NOx fra dieselkjøretøy har derfor, sammen med en økning i andel dieselkjøretøyer ført til høyere konsentrasjoner av NO₂. 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Tunge kjøretøy - diesel m.m. Personbiler - diesel m.m. Personbiler - bensin Figur 6 Utslipp av svevestøv fra veitrafikk i perioden 1990 2012, Kilde: SSB 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 Personbiler - bensin Personbiler - diesel m.m. Tunge kjøretøy - diesel m.m. Figur 7 Utslipp av NOx fra veitrafikk i perioden 1990 2012, Kilde: SSB 13
Bruk av piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv. Piggdekkene sliter opp asfalten i mye større grad enn piggfrie dekk. En del av dette støvet renner ned i grøfter og sluk, men mye blir lagret i veibanen og virvles opp om våren når veibanen tørker opp. Det har derfor i flere år vært en målsetting at flere går over til piggfrie vinterdekk for å bedre luftkvaliteten i de største byene. Det har de siste årene vært en positiv utvikling i andel biler med piggfrie dekk. Utviklingen i Østfold (Fredrikstad/Sarpsborg) viser en økning i andelen piggfrie kjøretøy på 6% sammenlignet med 2012. Tabell 3 Andel kjøretøy med piggfrie vinterdekk i 2013. Kilde: Statens vegvesen Sted 2013 Endring 2012-2013 Oslo 86% 1% Bergen 85% 2% Drammen 81% 4% Fredrikstad og Sarpsborg 79% 6% Trondheim 65% -6% Skien og Porsgrunn 64% 8% Lillehammer 47% 2% Ålesund 49% 10% Tromsø 14% 1% Industri Et viktig fellestrekk ved alle byene i ytre Østfold er de bynære industribedriftene. Alle bedriftene bidrar med utslipp av blant annet svevestøv og nitrogendioksid til bylufta. I Sarpsborg måles det til tider høye konsentrasjoner av SO₂ som stammer fra ulike prosesser ved Borregård Industrier. Vedfyring Det er usikkert i hvilken grad vedfyring påvirker luftkvaliteten lokalt. Statistikk fra SSB viser derimot at vedfyring er den klart største kilden til utslipp av svevestøv. Halvparten av svevestøvutslippene i 2012 stammer fra vedfyring. Utslipp av røykgassene fra vedfyring skjer derimot flere meter over bakkenivå og vil således fortynnes i større grad enn f.eks. bileksos. I tiltaksplan for utbedring av luftkvaliteten i Oslo, vises det til at vedfyring er den viktigste bidragsyteren til svevestøv ved siden av veitrafikken. Det er usikkert i hvilken grad vedfyring påvirker luftkvaliteten i Østfoldbyene. Målinger av svevestøv i Halden kan derimot tyde på at høye konsentrasjoner av finstøv kan stamme fra blant annet vedfyring. 14
8.4 Forventet utvikling i luftkvaliteten Prognosene for trafikkutvikling og annen forurensende virksomhet tilsier at det ikke forventes en forverring av luftkvaliteten i de største byene i Østfold de neste årene. Det er ventet at konsentrasjonen av svevestøv reduseres på grunn av overgang til rentbrennende ovner, renere bilpark og høyere piggfriandel. Disse utslippsreduserende tiltakene vil i en viss grad kompensere for økt trafikk. Dette bekreftes også av måleresultatene som viser en stadig reduksjon i årsmiddelnivået av svevestøv. Strengere utslippskrav til nye biler fra 2013 Selv om NO x -utslippene (NO 2 og NO) fra biler har gått kraftig ned de siste årene, har ikke NO 2 - konsentrasjonene i lufta gått ned. Dette skyldes både at NO 2 -andelen av NO x -utslippet fra nyere dieselbiler har økt, og at andelen dieselbiler har økt. Fra og med 2014 kommer det nye og strengere utslippskrav til nye kjøretøy. Dette vil sannsynligvis bidra til at utslippene av både NO 2 og NO x vil gå ned på sikt (kilde: miljøstatus.no). Forventet reduksjon i utslipp av svevestøv Selv om det i Østfoldbyene kan tyde på at konsentrasjonen av svevestøv holder seg stabil, forventes det at konsentrasjonen skal reduseres på sikt. Dette skyldes i hovedsak reduserte utslipp fra veitrafikken som følge av renere motorteknologi og utskifting av gammel bilpark. Det forventes også reduserte utslipp fra vedfyring som følge av utskifting av gamle forurensende vedovner. Forventet reduksjon i utslipp fra industri I likhet med veitrafikk og vedfyring antas det også at utslippene fra industrien vil reduseres i fremtiden. Trenden over tid viser at utslippene fra landbasert industri i Norge går ned. Over 600 landbaserte industribedrifter rapporterer hvert år inn sine utslipp til Miljødirektoratet. Statistikken for bedriftene i Østfoldbyene viser stadig reduserte utslipp, spesielt i utslippene av nitrogenoksider og svoveldioksid. Innskjerping av utslippskrav og bedre renseteknologi vil også bidra til reduserte utslipp i fremtiden. I Moss er utslippene fra industrien redusert ved at en treforedlingsbedrift er lagt ned. 9 Krav til overvåking og tiltaksutredning 9.1 Overvåking Forurensningsforskriften stiller krav til overvåking der luftkvaliteten overstiger gitte grenseverdier, såkalte vurderingsterskler. Både i Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er luftforurensningen så høy, at det utløser krav til måling av luftkvaliteten. Dette gjelder både for svevestøv og nitrogendioksid. I tillegg er det også krav om måling av SO₂ i Sarpsborg. Stadig økende trafikkmengde medfører utfordringer med hensyn til luftforurensning. Fortetting og lokalisering av boliger tett opp til hovedvegnettet medfører utfordringer med hensyn til eksponering for dårlig luftkvalitet. Det er derfor besluttet å etablere 2 nye målestasjoner i nedre Glommaregionen, henholdsvis en veistasjon i Sarpsborg og en bybakgrunnstasjon i Fredrikstad. Begge stasjonene vil måle svevestøv og nitrogendioksid. Målestasjonene vil danne eet bedre grunlag for å vurdere luftkvaliteten i regionen. Et utvidet målenettverk vil også medvirke til å dokumentere effekten av tiltak mot luftforurensning samt å gi bedre grunnlag for å utarbeide luftkvalitetsvarsel. Bybakgrunnstasjonen vil gi verdifull informasjon om forurensning fra andre kilder enn veitrafikk. 15
9.2 Varsel om luftkvalitet I prosjektet Bedre byluft lages det daglige prognoser for luftkvaliteten i 11 norske byer, deriblant Fredrikstad/Sarpsborg. Prognosene baserer seg på målinger av luftkvaliteten i byene, detaljerte værprognoser og spredningsberegninger. Luftkvalitetsvarslene, med helseråd, legges daglig ut på www.luftkvalitet.info. Varslingen pågår i perioden 1. oktober til 1. mai. 9.3 Utredning av tiltak mot luftforurensning I henhold til forurensningsforskriften skal det gjennomføres en tiltaksutredning når det er fare for overskridelse av grenseverdiene. Utredningen skal redegjøre for hvilke tiltak som er nødvendige for at grenseverdiene skal overholdes. Det skal også vurderes hvordan luftkvaliteten vil utvikle seg fremover. For utredning av tiltak vises det til årsrapportene som er utarbeidet for de respektive kommunene. Rapportene finnes på www.luftkvalitet.info. I Sarpsborg og Fredrikstad kommuner er det igangsatt et arbeid for å utrede tiltak mot luftforurensning. De to kommunene betraktes som et sammenhengende byområde og man har derfor funnet det hensiktsmessig å samarbeide om å utrede tiltak mot luftforurensning. Tiltaksutredningen forventes å være ferdig i løpet av 2014. I Østfold er det kun i Sarpsborg det er krav om gjennomføring av tiltak for å bedre luftkvaliteten. Dette gjelder spesielt for SO₂, hvor Borregård allerede har utarbeidet en tiltaksplan som er oversendt Miljødirektoratet for behandling. I de andre områdene er det ikke påvist konsentrasjoner som utløser krav til gjennomføring av tiltak. 9.4 Luftsonekart til bruk i arealplanleggingen Miljøverndepartementet vedtok i april 2012 retningslinjer som utløser krav til behandling av luftkvalitet i alle planprosesser /2/. Det anbefales at kommunene i samarbeid med anleggseiere kartlegger luftkvaliteten i henhold til gitte grenseverdier. Resultatet fra kartleggingen skal danne grunnlag for å utarbeide såkalte luftsonekart. Avhengig av forurensningsgrad deles områdene inn i en gul og en rød sone. I den røde sonen er hovedregelen at ny bebyggelse som er følsom for luftforurensing unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone der ny bebyggelse bør tilfredsstille visse minimumskrav. Kommunene skal sørge for at luftforurensningssonene brukes som faglig grunnlag i alt planarbeid i kommunen. Ved bruk av beregningsverktøyet Airquis, er det utarbeidet luftsonekart for alle 4 byene i ytre Østfold. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner er i gang med å revidere luftsonekartene fra 2011. Det tas sikte på å få inn bestemmelser i de respektive kommuneplanene som regulerer forhold knyttet til lokal luftforurensning. 16
10. Oppsummering Til tross for rekordmange overskridelser av grenseverdien for svevestøv i 2013, opplever nedre glommaregionen en stadig reduksjon i svevestøvnivået. Årsmiddelkonsentrasjonen har sunket med ca. 12% i perioden 2007 2013. De høyeste konsentrasjonene forekommer om våren når veibanen tørker opp og oppsamlet veistøv virvles opp i lufta. Tidligere målinger kan tyde på at dette også er tilfelle i de andre byene i ytre Østfold. Forebyggende tiltak i form av veirenhold er derfor viktig for å unngå høye svevestøvkonsentrasjoner om våren. Mye kan tyde på at NO₂ konsentrasjonene er stabile. Kun to år med målinger er derimot noe for lite til å vurdere utviklingen av NO₂. Det er ikke registrert overskridelser av tiltaksgrensen i forurensningsforskriften verken for svevestøv (PM10) eller nitrogendioksid (NO₂). I løpet av 2014 er det planlagt 2 nye målestasjoner for svevestøv og nitrogendioksid i henholdsvis Sarpsborg og Fredrikstad. Resultatene fra disse vil danne et bedre grunnlag for å vurdere luftkvaliteten i nedre Glommaregionen. Bybakgrunnstasjonen som skal etableres i Fredrikstad vil også gi nyttig informasjon om utslipp fra andre kilder enn veitrafikk, blant annet vedfyring og industri. Resultatene vil også være nyttige i vurderingen av luftkvaliteten i de andre Østfoldbyene. I nedre Glommaregionen er det igangsatt et arbeid med utredning av tiltak for å redusere luftforurensningen. Utredningen skal være klar i løpet av 2014. I tillegg jobbes det med revidering av luftsonekartene som skal danne faglig grunnlag for alt planarbeid i kommunen. Miljødirektoratet har fremhevet samarbeidsprosjektet i Østfold som et eksempel på vellykket interkommunalt samarbeid for å løse utfordringen med kompetansebehov i forbindelse med arbeid med luftkvalitet. Prosjektet mefører også økonomiske gevinster gjennom reduserte utgifter til lønn og kompetanseoppbygging mm. Gjennom deltagelse i storbysamarbeidet Bedre Byluft, holdes også kommunene løpende orientert om utviklingen innenfor luftforurensning. 11. Referanser 1. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen, T-1520, Miljøverndepartementet. 2. Veiledning til forurensningsforskriften kap 7 - luftkvalitet, TA-1940 Miljødirektoratet 2003. 3. Anbefalte luftkvalitetskriterier, Folkehelsa og Miljødirektoratet 1992 (SFT-rapport 92:16) 4. Forurensningsforskriften kap 7 om luftkvalitet, Miljøverndepartementet 2004 (FOR 2004-06-01 nr 931). 5. Miljøstatus i Norge, www.miljøstatus.no. 6. Nettside om luftkvalitet i norske byer, www.luftkvalitet.info. Statens Vegvesen, NILU og Miljødirektoratet. 7. Statistisk sentrabyrå, www.ssb.no 8. Årsrapport fra luftovervåking i ytre Østfold, samarbeidsprosjektet i ytre Østfold 2012. 17
Luftkvaliteten i ytre Østfold årsrapport 2013 Vedlegg A - Helseeffekter
Luftkvaliteten i ytre Østfold årsrapport 2013 Helseeffekter Et voksent menneske puster inn ca 10.000 liter luft i løpet av et døgn. Kvaliteten på lufta vi ånder inn, har derfor stor betydning for helsa vår. Forurensningen i utelufta domineres i de fleste tilfellene av noen få komponenter fra få utslippskilder. Utslippskildene domineres i hovedsak av veitrafikk. I Sarpsborg kan også utslipp fra industri bidra til dårlig luftkvalitet. De viktigste forurensningene i Sarpsborg er er svevestøv (PM10), nitrogendioksid (NO 2 ) og svoveldioksid (SO₂). Helserisikoen avhenger av hvor høy konsentrasjon man utsettes for, og eksponeringstiden. Svoveldioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av svoveldioksid er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til denne forurensningen i Norge er utslipp fra industri. Gassen har en lukteterskel på omkring 3000 µg/m 3 luft. Dette betyr at det skal svært høye konsentrasjoner til før vi kan lukte gassen. Det er derimot påvist negative helseeffekter langt under denne konsentrasjonen. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet på grunn av luftveisproblemer, spesielt hos astmatikere. Helseeffektene av SO 2 er spesielt fremtredende i områder med mye svevestøv, ettersom SO 2 da kan nå ned i de nedre luftveien bundet til støvpartiklene. I tillegg utgjør SO 2 en viktig faktor i forbindelse med påvirkning på vegetasjon. Svevestøv: Svevestøv (PM10) er partikler med diameter mindre enn 10 mikrometer (10/1000 mm) som holder seg svevende i lufta. Viktigste kilde til forurensning er veitrafikk, vedfyring og industriutslipp. Svevestøv trekkes inn i luftveiene, og kan gi allergiske reaksjoner og luftveislidelser. Eldre, barn og personer med hjerte- kar eller lungesykdommer er mest utsatt for helsemessig påvirkning av svevestøv. Svevestøv kan også måles som PM2,5. Dette er partikler mindre enn 2,5 mikrometer i diameter og som kan trenge dypere ned i lungene og derved gjøre større skade. Nitrogendioksid: Den viktigste kilden til forurensning i form av nitrogendioksid (NO 2 ) er forbrenning av fossilt brensel. Den viktigste kilden til disse utslippene er veitrafikken, men også industrien kan lokalt bidra med høye konsentrasjoner. I enkelte områder med mye trafikk kan konsentrasjonene komme opp i over 200 µg/m 3 pr. time. Helseeffekter er først og fremst relatert til langvarig eksponering, men også kortvarige, høye konsentrasjoner kan gi negative effekter. De viktigste helseeffektene er nedsatt lungefunksjon og økt sykelighet, spesielt hos astmatikere.