REGULERINGSPLAN. Janne Staulen Venes. Prosjekt: Fv. 30 Lundbrua. Kommune: Holtålen kommune

REGULERINGSPLAN Janne Staulen Venes Prosjekt: Fv. 30 Lundbrua Kommune: Holtålen kommune Region midt Trondheim kontorsted 18. februar 2015 Planbeskrivelse

Forord Statens vegvesen Region midt har i samarbeid med Holtålen kommune utarbeidet reguleringsplan for fv. 30 Lundbrua i Ålen sentrum. Holtålen kommune er ansvarlig planmyndighet for reguleringsplanen. Oversikt over planbehandling Behandling av reguleringsplanen følger 3-7 og 12-10 i plan- og bygningsloven. Statens vegvesen legger planen ut til offentlig ettersyn og sender planen på høring etter avtale med Holtålen kommune. Høringsperioden skal være i minst 6 uker. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn på følgende steder: Holtålen kommune, Bakkavegen 1, 7380 Ålen Statens vegvesen region midt, Statens hus, Prinsens gate 1, 7013 Trondheim Internett: www.holtalen.kommune.no www.vegvesen.no Det bekjentgjøres deretter ved annonsering i Arbeidets rett at planen er lagt ut til offentlig ettersyn på angitte steder. Publikum, grunneiere, organisasjoner og rettighetshavere som berøres, innbys gjennom annonseringen og eventuelt tilsendte brev til å komme med merknader til planen innen en fastsatt frist. Planen sendes samtidig til høring hos fylkeskommunale og statlige myndigheter. Etter at fristen for merknader er ute, gjennomføres en merknadsbehandling og eventuelle endringer av planen blir foretatt. Planforslaget sendes Holtålen kommune for vedtak. Noen av de offentlige sektormyndighetene har innsigelsesrett mot planen, jfr. planog bygningsloven 12-12. Dersom eventuelle innsigelser ikke blir tatt til følge, kan kommunen be om mekling hos Fylkesmannen. Hvis mekling ikke fører fram, skal planen sendes til Klima- og miljødepartementet for endelig godkjenning. Departementet kan avgjøre om innsigelsene skal tas til følge og kan i så fall gjøre de endringer i planen som kreves. Holtålen kommune kunngjør vedtaket straks planen er vedtatt. Klage på vedtatt reguleringsplan: Vedtaket kan påklages. Klagen må fremsettes skriftlig til kommunen innen 3 uker etter at vedtaket er kunngjort. Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert fra departementet til Fylkesmannen. Reguleringsplanen består av: Reguleringsplankart, datert 20.11.2014, endret 18.02.2015 Reguleringsbestemmelser, datert 20.11.2014, endret 11.02.2015 Planbeskrivelse, datert 20.11.2014, endret 18.02.2015 2

Plankart og bestemmelser er juridisk bindende, mens planbeskrivelsen er orienterende og beskriver ulike forhold som er knyttet til planen. Vedlegg til planbeskrivelsen: Tekniske tegninger, datert 18. 11.2014 - Oversiktskart (B101, B102) - Plan- og profiltegninger (C101, C102) - Avkjørsel (E101) - Normalprofil (F101) - Overbygningsdetaljer (F102) - Lundbrua, oversikt (K100) - Tverrprofiler (U101 U105, U201-U204) - Støysonekart, eksisterende situasjon 2014 (X101) - Støysonekart, ny situasjon 2034 (X201) - Beregningspunkter, støy (X301) Innspill og merknader til planoppstart Innspill og merknader i forbindelse med høring Eventuelle merknader og endringsforslag til planen sendes innen 23.01.2015: Statens vegvesen Region midt, Fylkeshuset, 6404 Molde eller ved e-post til firmapost-midt@vegvesen.no. Spørsmål til planforslaget kan rettes til: Holtålen kommune v/steinar Elven e-post: steinar.elven@holtalen.kommune.no tlf.: 72 41 76 35 Statens vegvesen v/janne Staulen Venes e-post: janne.venes@vegvesen.no tlf.: 92 03 67 66 Statens vegvesen v/ekaterina Lukina e-post: ekaterina.lukina@vegvesen.no tlf.: 46 95 03 19 3

Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Innledning... 5 1.1 Bakgrunn for planforslaget... 5 1.2 Samråd og medvirkning... 6 1.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning (KU-forskriften)... 6 1.4 Forholdet til andre planer og retningslinjer... 6 2. Forprosjekt, vurdering av alternativer... 7 3. Beskrivelse av planforslaget... 8 3.1 Beskrivelse av tiltakene i elva som NVE skal utføre:... 8 3.2 Vegstandard... 9 3.3 Konstruksjoner... 11 3.4 Midlertidig anlegg- og riggområde, massehåndtering... 13 4. Grunnforhold... 15 4.1 Geologi... 15 4.2 Geoteknikk... 16 5. Virkninger av planforslaget... 17 5.1 Landskap... 17 5.2 Naturmiljø... 21 5.3 Landbruk... 25 5.4 Kulturmiljø og friluftsliv... 25 5.5 Universell utforming... 25 5.6 Støyberegninger... 26 6. Anleggsperioden... 27 7. Grunnerverv... 28 8. Risiko- og sårbarhetsanalyse... 28 8.1 Metode... 29 8.2 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak... 30 4

1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planforslaget Ålen ligger i Holtålen kommune, langs fylkesveg 30 mellom Støren og Røros. Gjennom Ålen sentrum renner elva Gaula som i august 2011 flommet over og gjorde store skader i sentrumet. Oppstrøms for Lundbrua ble det under flommen oppstuving av vann som sannsynligvis har medført ytterligere forhøyet vannstand og omfattende flomskader i Ålen sentrum. Lundbrua fra 1933 ble ikke ødelagt i flommen. Figur 1 Oversiktskart Ålen. Planområdet er markert med svart firkant. Figur 2 Oversiktskart Ålen. 5

1.2 Samråd og medvirkning Oppstart av reguleringsplanarbeidet ble kunngjort i Arbeidets rett juni 2014 ihht. plan- og bygningsloven 12-8, jf. figur 3. Berørte grunneiere, rettighetshavere og naboer, samt offentlige myndigheter og organisasjoner ble varslet per brev. Frist for merknader var 22. august 2014. Den 10.september 2014 ble det avholdt åpent informasjonsmøte i Hovet. Statens vegvesen informerte om tiltaket og det var åpnet for innspill og dialog, med befaring i etterkant. Det kom åtte skriftlige innspill til meldingen om oppstart, fire fra offentlige instanser og fire fra private grunneiere. I tillegg kom tre skriftlige innspill etter informasjonsmøtet. Oppsummering av merknader med kommentarer finnes vedlagt. Figur 3 Varselannonse. 1.3 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning (KUforskriften) Tiltaket utløser ikke krav om konsekvensutredning etter plan- og bygningslovens 4-1. Det er vurdert at planen ikke vil legge til rette for tiltak som etter loven vil ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. 1.4 Forholdet til andre planer og retningslinjer Kommuneplan Holtålen kommune 2012-2024 Det foreligger ingen gjeldende reguleringsplaner i området, men området inngår i kommuneplanens arealdel for perioden 2012-2024. Planområdet er vist som sentrumsformål, landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, boligbebyggelse og kombinert grønnstrukturformål. Det er også innregulert framtidig turveg langs elva nedstrøms brua. Figur 4 Utsnitt av kommuneplanens arealdel. 6

Verneplaner Gaula sammen med alle sidevassdrag er varig verna mot kraftutbygging gjennom verneplan III (1986) med følgende vernegrunnlag: Anbefalt typevassdrag og delvis referansevassdrag. Størrelse og beliggenhet i Trøndelag. Vassdraget er viktig del av et variert og kontrastrikt landskap som omfatter både fjellområder i innlandet, daler og utløp til fjord. Stort naturmangfold knyttet til geomorfologi og elveløpsform, botanikk, vannfauna og landfauna. Store kulturverdier. 2. Forprosjekt, vurdering av alternativer Før oppstart av reguleringsplanen ble det gjennomført et forprosjekt. På oppdrag fra Statens vegvesen har Rambøll vurdert fire alternative bruløsninger for Lundbrua med hensikt å bedre flomsituasjonen i Ålen sentrum. Alternativ 1 Ny vegbru med gangbane i ca. 30 m spenn med pilar i elva Elva utvides horisontalt oppstrøms og nedstrøms Plastring av elveskråninger oppstrøms Fjerning av eksisterende vegbru og gangbru Alternativ 2 Elva utvides høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru med samme spennvidde som gangbru Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Bunnsenking av elva over en lengre strekning Alternativ 3 Elva utvides på høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru med samme spennvidde som gangbru Eksisterende gangbru heves ca. 0,5 m Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Etablering av flomvoll mot sentrum og Samvirkelaget Alternativ 4 Elva utvides på høyre side nedstrøms, ved bergnabb Bergnabb nedstrøms i elveløpet fjernes Fjerning av eksisterende vegbru Ny vegbru i samme spennvidde som gangbru Ny vegbru heves ca. 0,5 m Plastring av elveskråning mot Samvirkelaget Etablering av flomvoll mot sentrum og Samvirkelaget 7

Ut fra beregningene NVE har utført ble det konkludert med at det er kun Alternativ 1 Ny bru med 30m spenn og pilar i elva, som gir tilstrekkelig kapasitet ved en ny flom. I møte mellom Holtålen kommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, Statens vegvesen og NVE ble det besluttet at det skulle jobbes videre med alternativ 1. Dette alternativet er vurdert som den beste løsningen med tanke på den sikkerhetsfaktoren det har i forhold til en flomsituasjon. Fylkestinget har behandlet utbygging av Lundbrua i møte 17.06.2014 og vedtatt å gå videre med plan for utbygging av alternativ 1. 3. Beskrivelse av planforslaget Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og NVE. For å forbedre de hydrauliske forholdene ytterligere oppstrøms brua skal det gjennomføres tiltak for å utvide og rette opp elveløpet. Disse tiltakene er inkludert i reguleringsplanen for Lundbrua, men NVE er ansvarlig for prosjektering og gjennomføring av tiltakene oppstrøms i elva. Figur 5 Skisse av tiltak oppstrøms brua. 3.1 Beskrivelse av tiltakene i elva som NVE skal utføre: 1. Utvidelse av elveløpet langs venstre bredd (oransje farge på kartet). Bunnen i elva utvides med 10 m i bredden. Gravemassene fjernes. Den nye elvemelen gis en helning på ca. 1:3. Alle graveflater erosjonssikres. Utvidelsen berører en stripe dyrket mark langs elva. Kantsonen med vegetasjon langs elva reetableres. 2. Elvas utposning langs høyre elvebredd (yttersving). Elveløpet skal rettes opp for å oppnå en mer strømlinjeformet linje. Dette for å bedre strømningsforholdene inn mot den nye brua og dermed avlede større vannmengde under store flommer. Overskuddsmasser fra utvidelse av elveløpet på motsatt bredd kan brukes som fyllmasser. Høyden på fyllingen skal ligge over 200-års flom. Fyllingen erosjonssikres 8

med stabil, sprengt stein. Tilgroingsmasser tilføres på toppen av fyllingen og i øvre del av skråningen mot elva. 3. Erosjonssikring av bestående elvemel langs høyre bredd. Eksisterende skråning justeres og tilføres nye stabile steinmasser. Over en kortere strekning må høyden på elvemelen heves noe for å få samme flomsikkerheten som for resten av terrenget mot elva. Tidspunkt for utførelse: Erosjonssikringen langs høyre bredd nedstrøms utfyllingsområdet bør være på plass senest når den nye brua settes i funksjon. Utfyllingen langs høyre bredd - og erosjonssikringen av denne - bør være fullført senest innen to år etter at brua er satt i funksjon. 3.2 Vegstandard Statens vegvesens Håndbok N100 Veg- og gateutforming, gir detaljkrav til utforming av veger og gater. Trafikkgrunnlag - Fartsgrensen langs strekningen er 50 km/t. - Trafikkmengden, gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT), ble i 2013 målt til 1450. - Tungtrafikkandelen på strekningen er på 10 %. - Beregnet forventet ÅDT i prognoseåret 2034 er på 2200 kjøretøy. Dimensjonering Regulert veg er utformet etter standardklasse U-Hø1. Denne vegklassen for utbedringsstandard baserer seg på fartsgrense 60 km/t, og et trafikkgrunnlag mindre enn 1500 i årsdøgntrafikk. Følgende minimumsverdier er det brukt i dette prosjektet: Vegbredde 6,5 m Maksimal stigning 8 % Fartsgrense 50 km/t Minimum horisontalkurvatur 100 Vegens bredde tilpasses bredde på eksisterende veg, men tverrprofilet skal minst tilfredsstille breddekravene i figur 6. Figur 6 Tverrprofil U-Hø1 6,5 m vegbredde (mål i m) 9

Lundbrua vil få en kjørebredde på 7,5 m og store deler av tilstøtende veg er planlagt med denne vegbredden (kjørebane bredde 3,0m + 0,75 m skulder) for å unngå standardsprang inn mot brua. I begge ender tilpasses veg til eksisterende vegsituasjon. Vertikalgeometri inn mot bru heves noe for å få bedre sikt mot bru (inntil 0,5 m). Figur 7 Normalprofil, profil 48 670 Det foreslås gang- og sykkelveg/fortau på nordsiden av fv. 30, over brua og fram til bussholdeplassen. Støttemur På grunn av at fylkesvegen skal heves litt på vestsiden av brua, vil det være behov for å etablere støttemur på begge sider av fylkesvegen. Det foreslås at mur forbi gnr/bnr 19/6 blir litt høyere enn kjørevegen, for å unngå at overflatevann renner på eiendommen. Rekkverk Brurekkverk forankres i overgangsrekkverk. Nordvest for brua føres rekkverk langs elva for å få en bedre utnyttelse av parkeringsplass ved Coop. Rekkverket forbi gnr/bnr 19/6 avsluttes ca. 20 m før avkjørselen. Belysning Det settes lysstolper på nordsiden av fylkesvegen. Avkjørsler Tre avkjørsler til eiendommene gnr/bnr 19/6, 19/11 og 19/1/1 er samlet i en avkjørsel for å bedre trafikksikkerheten. Det er tatt hensyn til krav til sikt og utforming. Eksisterende avkjørsel til Coop blir hevet inntil 0,5 m for å få til en mer oversiktlig og trafikksikker avkjørsel. Det er lagt inn en avkjørsel til Coop ved ca. profil 48 680. Avkjørsel er tatt inn for at Coop skal få utnytte sitt areal til parkering. Dette er ikke helt uproblematisk da de kjørende må krysse fortauet, og det er en potensiell konflikt mellom kjørende og syklende/gående. For å redusere denne risikoen er avkjørselen strammet inn, og kun forbeholdt personbiler. Det vil 10

bli satt opp skilt med utkjøring forbudt. Fortauet langs fv. 30 skjermes med mur/kantstein mot parkeringsplassen. Sikkerheten i denne løsningen er vurdert som akseptabel og bedre enn situasjonen slik den er i dag. Holdeplass for buss Bussholdeplassen som ligger vest for planområdet var i utgangspunktet anlagt som ensidig tovegs holdeplass. På grunn av feil dimensjonering benyttes den kun av nordgående busser i dag. Kommunen ønsker å utvide holdeplassen for at den kan benyttes av busser som kjøres i begge retninger, samt turistbusser. Overskuddsmasser fra prosjektet kan benyttes for å fylle ut ved holdeplassen. Statens vegvesen vurderer at det ikke vil være behov for å regulere ombygging av holdeplassen så lenge tiltaket berører kun gnr/bnr 1030/38. Kostnader for oppbygging av holdeplassen er ikke inkludert i Anslag (kostnadsberegning) for prosjektet. Finansiering og gjennomføring av tiltaket må avklares med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Byggegrense Byggegrense langs fylkesveg er 50 m fra midtlinje veg på begge sider av vegen, jfr. Veglovens 29 annet ledd. Dette er gjeldende for den foreliggende reguleringsplanen, selv om byggegrensen ikke er vist i reguleringskartet. 3.3 Konstruksjoner Dagens bruer Eksisterende krysning over Gaula består av to separate bruer, ei kjørebru og ei gangog sykkelvegbru. Lundbrua ble ikke skadet av flommen i 2011 og vegbrua brukes som normalt i dag. Figur 8 Dagens bruer sett fra oppstrøms. Disse bruene og fundamentene rives før bygging av ny bru. Vegbru Gang- og sykkelvegbru Byggeår 1933 1981 Hovedbyggverkstype Bjelkebru Bjelkebru Materiale Stål Spennbetong Lengde 18,35 m 23,73 m Spenn antall/lengde 1 / 17,43 m 1 / 23,0 m Utforming av ny bru 11

Reguleringsplanen legger til rette for at ny bru skal etableres på det samme sted som dagens bru. Brutype ble valgt i tidligere nevnte forprosjekt. Figur 9 Utforming av ny bru i 3D. Ny bru består av to symmetriske spenn på 14,5 meter, slik at brua blir 29 meter mellom landkar. For å redusere byggehøyde for brutverrsnittet er det foreslått å plassere en pilar sentrisk i elva. Skivepilaren med isbryter plasseres midt i nytt elveløp. Brua fundamenteres direkte mot berg uten bergforankring. Dette gjør brua svært robust mot flom. Brua er utformet slik at friromskravet ved 200-års flom er ivaretatt. Brua utformes med føringsbredde 7,5 meter og fortau med bredde 3,5 meter. Totalbredde for brua blir 12,5 meter. Det blir benyttet BR-2 kjøresterkt rekkverk i ytterkanter, og kun kantdrager uten rekkverk mellom kjørebane og fortau. Figur 10 Tverrsnitt Lundbrua Anleggsgjennomføring: Midlertidig omkjøringsveg og reservebru vil bli etablert nord for eksisterende bru før eksisterende bru rives. 12

Det utføres omfattende sprengning i akse 1 for å utvide elveløpet. Det må kontursprenges/sømbores i nærheten av fundament akse 1 (se tegning K100). I akse 2 midt i elva legges det ut løsmasser oppstrøms som fungerer som skjerming for byggegrop. I akse 3 graves byggegrop som tettes mot elv. Bruoverbygget forutsettes bygd med frittbærende stillas. Bruarbeidene antas å vare i 6 måneder. 3.4 Midlertidig anlegg- og riggområde, massehåndtering Midlertidig omkjøringsveg Ettersom en ny bru skal bygges på det samme sted som eksisterende, vil det være behov for å etablere omkjøring for trafikk i anleggsperioden. På grunn av at de eksisterende bruene skal rives først, samt at fjell må sprenges for å utvide elveløpet og hensyn til HMS-rutiner rundt anleggsområdet må ivaretas, ble det vurdert at midlertidig omkjøringsvegen ikke kan legges mellom Coop og fylkesvegen. Statens vegvesen vurderte to alternativ for omkjøringsveg oppstrøms brua. Alternativ 1 gjelder etablering av midlertidig bru ca. 70 m oppstrøms dagens bru, alternativ 2 ca. 220 m oppstrøms (se figur 11 og 12). Figur 11 Alternativ 1 for midlertidig omkjøringsveg. 13

Figur 12 Skisse for alternativ 2 for midlertidig omkjøringsveg. Fordeler med alt. 2 for omkjøringsveg er at trafikken blir flyttet lengre fra anleggsområdet slik at arbeidet på den nye Lundbrua kan gjennomføres uten påvirkning av omkjøringstrafikken. Alternativ 2 vil ha også bedre stigningsforhold og det vil være et mer oversiktlig kryss mot fv. 573 enn for alternativ 1. Utfordringen med alternativ 2 er at omkjøringsvegen blir lengre, dette er spesielt uheldig for gående og syklende. Kostnadsberegninger viser at alternativ 2 vil være ca. 25-30 % dyrere enn alternativ 1. På grunn av kostnader og hensyn til myke trafikanter er alternativ 1 planlagt som midlertidig omkjøringsveg. I anleggsperioden blir det fokus på å sikre myke trafikanter. Det vil etableres sikringsgjerde rundt anleggsstedet. Midlertidig anlegg- og riggområde Areal regulert til anleggs- og riggområde (MA og MR) er avsatt til midlertidig bruk under anleggsperioden. Dette arealet kan benyttes til å komme fram med anleggsmaskiner, til mellomlagring av masser og til rigg. Etter avsluttet anlegg opphører midlertidig reguleringsformål, og områdene skal ryddes, istandsettes og tilbakeføres til det formål som er angitt i planen. Det er planlagt et riggområde (MR1) på østsiden av brua. Masser Avhengig av hvor mye av eksisterende veg som må masseutskiftes og hva som kan gjenbrukes i ny vegoverbygning, kan prosjektet gi et masseoverskudd på opptil ca. 3300 m 3 jord-/skrotmasser og ca. 800 m 3 steinmasser. Jordmassene består hovedsakelig av overbygningsmasser fra eksisterende veg. Omfanget er litt usikkert og vil sannsynligvis være mindre enn anslått. 14

Rene steinmasser kan benyttes til gjenoppbygning av tomtene gnr/bnr 19/6 og 19/11,15 slik de var før flommen. I tillegg kan steinmasser fylles ut ved holdeplassen på eiendom gnr/bnr 25/8,25, etter ønske fra Holtålen kommune. Asfaltdekket fra eksisterende veg kan benyttes som forkiling/avretting på forsterkningslaget. Forurensede masser skal deponeres på godkjent deponi etter tillatelse fra kommunen som forurensningsmyndighet. 4. Grunnforhold 4.1 Geologi Bergarter Berggrunnsgeologisk kart fra NGU angir at berggrunnen i området hovedsakelig består av grønnstein og amfibolitt, opprinnelig basiske vulkanske bergarter som tilhører Meråkerdekket. Meråkerdekket ligger øverst i Trondheimsdekkekomplekset, og bergartene har vært skjøvet og foldet i flere faser, siste gang da Trondheimsdekkekomplekset ble skjøvet inn fra vest-sørvest under den kaledonske fjellkjededannelsen. Litt øst for Lundbrua og ca. 0,5 km vestover ligger et parti med grå/svart fyllitt, opprinnelig sedimentære bergarter, som også tilhører Trondheimsdekkekomplekset og ble skjøvet under den kaledonske fjellkjededannelsen. Figur 13 Utsnitt av berggrunngeologisk kart NGU. 15

I felt er det observert amfibolitt ved det vestre landkaret og i knausen nedstrøms. Også nedstrøms det østre landkaret er det observert amfibolitt. Bergarten er gråsvart og har svak struktur. Stedvis forekommer lyse til grå øyne eller slirer med feltspat og sporadisk noe epidot. Overflaten av bergarten er flere steder gjennomhullet av runde til langflate groper med diameter 5 10 cm og dybde 2 5 cm. Det må sprenges for å etablere nytt landkar og fjerne bergknaus nedstrøms brua. Pallhøyden vil være naturlig begrenset pga. høydeforskjell mellom eksisterende terreng og planlagt nytt bergprofil i elveløpet på maks. 5-6 m. Det blir liten avstand til butikk- og kontorlokaler i Coop-bygget og til bolighus/uthus på naboeiendom. Det kan være aktuelt å rive uthuset av plasshensyn. For å begrense vibrasjoner, få jevn kontur og best mulig stabilitet av skjæringer bør det benyttes kontursprengning. Sømboring kan være aktuelt dersom man skal være ekstra skånsom. Grenseverdier for vibrasjoner fra sprengning og annet anleggsarbeid er beregnet, og det anbefales å utføre vibrasjonsmålinger på Coop-bygget og bolighuset nærmest brua for å overvåke at vibrasjonskrav overholdes. Det anbefales bygningsbesiktigelse av 9-10 bygninger før anleggsarbeidet starter. I bergskjæringer forventes maskinrensk, sprettrensk og spredt bolting med 3 m lange bergbolter å være tilstrekkelig for å ivareta detaljstabilitet og sikre eventuelle låsblokker. Der sprekker avløser større bergvolum kan det være behov for systematisk bolting. Fjellbånd kan være aktuelt som ekstra tiltak. Før sprengning kan det være aktuelt å forbolte med fullt innstøpte, vertikale fordyblingsbolter langs toppen av planlagt skjæring der utfall vil være kritisk pga. liten avstand til bygninger. Anleggsområdet ligger i Ålen sentrum med butikk og kontor med parkeringsplass, boligbebyggelse og ferdsel av gående og syklende tett inntil. Ved sprengning må det etableres gode rutiner for varsling, samt oppfølging av sikkerhetssone under avfyring av salver. Det må gjøres tiltak for å unngå steinsprut på de nærmeste bygningene, f.eks. ekstra tildekking av salver. For mer informasjon vises til ingeniørgeologisk rapport, datert 29.09.2014. 4.2 Geoteknikk Geotekniske undersøkelser ble utført i 2012 med gravemaskin midt i elva der det ble konstatert fjell i dagen for store deler av profilet. Ved akse 1 er det fjell i dagen og brua skal fundamenteres direkte på fjell og pilaren (ved akse 2) skal også fundamenteres direkte på fjell i elveløp. Likevel er det avdekket løsmasser ved akse 3 som krever detaljerte geotekniske undersøkelser. Tilleggsundersøkelser ble utført i juni 2014. Det er utført fire totalsonderinger med fjellkontrollboring med boring 2-3 m ned i berg. I Gauldalen er øvre marine grense ca. 175 moh., og området ligger høyere enn dette. I følge det kvartærgeologiske kartet består løsmassene på bruområdet av morenemateriale, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Ut fra totalsonderingene består løsmassene hovedsakelig av grove masser som grus og stein. Tykkelse på løsmasser langs akse 3 fra nåværende terreng er på ca. 7,3 m. I tillegg påviste sonderingene at bergnivået ligger på kote ca. + 368. 16

Figur 14 Utsnitt av kvartærgeologisk kart fra NGU (kartlagt i målestokk 1:250 000). Geoteknisk vurdering Av hensyn til dybde til bergnivået og behovet for å forhindre erosjon og utvasking av løsmasser under landkaret, er det anbefalt å fundamentere brua direkte på fjell. Plassering av landkaret krever utgraving i løsmasser som utformer en skråning mot elva. Av hensyn til stabilitetsforhold i anleggsfasen må skråningshelning på utgravinger ikke være brattere enn 1:1,5. Basert på de utførte grunnundersøkelsene og foretatte geotekniske vurderinger kan brua bygges som planlagt med direkte fundamentering på fjell i alle akser. 5. Virkninger av planforslaget 5.1 Landskap Dagens situasjon Planområdet ligger i dalføret Gauldalen, og tilhører landskapsregionen «dal- og fjellbygdene i Trøndelag». Her er det dalen som gir hovedformen til landskapet. Vanlig for landskapsregionen er elver som slynger seg langs dalbunnen i åpne brede daler ofte med dyrkamark på begge sider av elva, slik som er tilfellet i dette området med elva Gaula rennende gjennom dalen med tilhørende kantvegetasjon. 17

Figur 15 Landskapet sett mot sør fra dalsiden nord for fv. 30. (Foto: Bente Jorid Evjen) I dalsidene er det oppdyrkede lier og skog. I dalbunnen hvor fv. 30 ligger er det relativt flatt. Langs vegen er det en blanding av dyrkamark og bebyggelse. Planområdet er en del av lokalsentrumet i Ålen, hvor sentrumsbebyggelsen hovedsakelig ligger på vestsiden av Lundbrua. Bebyggelsen langs vegen på vestsiden av brua består av boliger og butikk med tilhørende parkeringsarealer rundt. Øst for brua er det gårdsbruk, boliger og bensinstasjon. På sentrumssiden (vestsiden) kan man fortsatt se sporene etter flommen i 2011. Strekningen mangler ordentlig istandsetting, arealene er utflytende og det mangler tilrettelegging for myke trafikanter forbi Coop. Figur 16 Sett fra øst mot Lundbrua. Sentrum ligger på et relativt flatt område. (Foto: Bente Jorid Evjen) 18

Figur 17 Området forbi Coop er fortsatt i dårlig stand etter flommen i 2011. Området preges av utflytende arealer og dårlig tilrettelegging for gående og syklende. (Foto: Bente Jorid Evjen) Virkninger av planforslaget Planforslaget har liten innvirkning på landskapet i større forstand, og man gjør relativt små inngrep/tiltak, i forhold til dagens situasjon, sett i et større perspektiv. De største endringene er tiltakene som skjer langs elva som skal sikre Ålen mot nye flommer. For tilstanden i Ålen sentrum vil planforslaget utgjøre en klar forbedring sammenlignet med dagens situasjon, med skadene etter flommen. Det vil bli ryddet opp i de utflytende arealene, og man får et sammenhengende og tilrettelagt tilbud for myke trafikanter langs fylkesvegen. Til forskjell fra eksisterende situasjon og slik det var før flommen blir vegen med fortauet noe hevet frem mot brua. Dette medfører at man noen steder må sette opp mur langs vegen. Dette gjelder langs Coops parkeringsplass, for å gå minst mulig inn på parkeringsarealet, og langs boligen vis a vis Coop, sør for vegen, hvor huset ligger nærme vegen. Ingen av murene blir spesielt høye. Murene vil på det høyeste bli ca. 0,5 m høye. 19

Figur 18 Dette snittet viser ny veg forbi Coop. Her er vegen noe hevet i forhold til dagens situasjon og ligger på en liten fylling med mur mot parkeringsplassen til Coop nord for vegen og mot bolighus sør for vegen. (profil 48660, ill: Marianne F. Larsen) Etter ønsker fra Coop er det beholdt en avkjørsel til Coops parkeringsplass over gangarealet like ved brua. Dette er ikke en ideell situasjon. Avbøtende tiltak kan være å legge gjennomgående linjer over avkjørselen som synliggjør fortsettelsen av gangarealet. Dette kan blant annet være kantstein som ligger i flukt med asfalten (se figur 19). Rabattene ved krysset bør beplantes eller tilsås for å få et grønt innslag i sentrum hvor det ellers er mye asfalt. Beplantningen må ikke være til hinder for siktkravene. I den vestre rabatten kan man se på muligheten til å plante trær slik at man kan få tilbake noe av det gamle utrykket som var i sentrum før flommen kom. I Ålen sentrum benyttes en bestemt type lyktestolper som har en annen utforming og farge enn lyktestolpene langs resten av fylkesvegen (figur 19). Dette er med på å understreke at man kjører gjennom et sentrum, og det anbefales at disse benyttes vest for brua når det bygges ny veg gjennom sentrum. Det bør også vurderes om brurekkverket skal pulverlakkeres i samme farge som lyktestolpene for å få en helhet. Siden dette er et sentrumsområde kan man også se på muligheten for å lage et lite område langs fortauet som blir ekstra opparbeidet, med f.eks. en benk (figur 19). Dette for å gi noe ekstra til lokalsentrumet. Benker er et bymessig element, og kan benyttes til rekreasjon, eller tilby en nyttig hvilepause f.eks. for eldre som tar seg en gåtur i sentrum. 20

Figur 19 T.v. viser oppmerking av gangareal over avkjørsel (Foto: Marianne F. Larsen), t.h. eksempel fra Sandefjord på et lite område langs en gate som er opparbeidet med benk, søppelbøtte og beplantning (Foto: Gode eksempler på universell utforming v. Elisabeth Skuggevik), og i midten lyktestolpetypen som finnes i Ålen sentrum i dag (Foto: Bente Jorid Evjen). 5.2 Naturmiljø Temaet naturmiljø omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. På oppdrag fra Statens vegvesen har Sweco vurdert konsekvenser for naturmiljø ved kryssing av elva Gaula med en ny bru. Videre står vurderingene som Sweco har gjort. Lundbrua vil krysse Gaula som er et vernet vassdrag. Formålet med vassdragsvernet er å ivareta de store verdiene knyttet til naturmiljø og friluftsliv, samt å ta vare på variasjonen i vassdraget. Vassdraget er i utgangspunktet vernet mot kraftutbygging, men det skal også tas spesielle hensyn ved andre inngrep i vassdraget. Planområdet ligger i Ålen sentrum og er i stor grad berørt av inngrep som boliger, forretningsdrift og dyrka mark, i tillegg til infrastruktur. Elvekantene har i stor grad vært gjenstand for erosjonssikring og kantvegetasjonen langs elva er ikke lenger intakt. Influensområdet til de planlagte tiltakene strekker seg fra 10 m oppstrøms utfylling/plastring til 100 m nedstrøms Lundbrua. Det foreligger ingen opplysninger om fisk, flora, vegetasjon eller rødlistearter i planområdet i nasjonale databaser. Sweco har utført egen feltbefaring (22.9.2014), i tillegg til samtaler med lokalkjente utgjør dette kunnskapsgrunnlaget. Flora og vegetasjon Dagens status Med unntak av sparsom mose- og karplantevegetasjon på berget ved Lundbrua er vegetasjonen i området kulturpåvirket og er av liten verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Kantskog er nærmest fraværende, men det finnes enkelte steder forekomster av trær langs elvekanten. Bjørk og gråor dominerer. Det er ikke registrert fremmede skadelige arter i planområdet i følge artskart.no. 21

Det er ikke registrert rødlistet flora i området. Potensialet for forekomster av rødlistede arter vurderes til å være lite. Området har liten verdi for flora og vegetasjon Konsekvenser av tiltaket Bygging av midlertidig omkjøringsveg vil skje over dyrket mark og vil ikke påvirke stedegen flora og fauna. Bygging av Lundbrua vil få ubetydelig konsekvenser for flora og vegetasjon. Avbøtende tiltak Det bør legges til rette for etablering av kantvegetasjon langs elva etter at tiltakene er gjennomført. Dette gjelder både i forbindelse med bygging av ny bru, midlertidig bru og ved de andre planlagte tiltakene langs elva. Dersom det fylles på med nye masser, bør disse, i den grad det er mulig, komme fra elvenære områder med naturlig vegetasjon i nærheten. Slik jord inneholder frø fra planter som forekommer naturlig langs elvekantene. Det må ikke tilføres forurensede masser eller jordmasser hvor det vokser fremmede arter (svartlistearter). Med forurensede masser menes jordmasser som inneholder helse- eller miljøfarlige stoffer. Vekstmassene som tilføres må ikke tilsåes med frøblandinger som inneholder arter som ikke er naturlig forekommende i området. Trevegetasjonen må bestå av gråor og andre treslag som har sin naturlige utbredelse her. Etablering av kantskog kan framskyndes ved at små trær fra nærområdet flyttes til områdene som skal revegeteres. Reetablering av elvekantvegetasjon vil kunne gi området økt verdi i biologisk mangfoldsammenheng. Kantvegetasjon har også en viktig funksjon ved at den bidrar til å stabilisere elvekantene mot erosjon. Vannkvalitet Dagens status Gaula tilhører vannregion Trøndelag, vannområde Gaulavassdraget. Vanntypen i denne vannlokaliteten (Gaula gjennom Ålen sentrum) er middels/moderat kalkrik, klar. Den økologiske tilstanden er vurdert å være moderat, mens den kjemiske tilstanden ikke er definert. Det er ikke definerte miljømål eller foreslått tiltak for forekomsten. Vannforekomsten er ikke karakterisert som sterkt modifisert (vann-nett.no). Elva er påvirket av utslipp fra et kommunalt renseanlegg og avløpsvann fra spredt bebyggelse. Det pågår tiltak for å redusere disse utslippene. I tillegg kommer avrenning fra dyrka mark og tungmetallavrenning fra nedlagte Killingdal og Kjøli gruver. Gruveavrenningen med tungmetaller som kobber og sink er vesentlig redusert etter at det ble satt i gang tiltak for å begrense avrenningen på slutten av 1980-tallet. Dette har igjen ført til at ørret har kommet tilbake i denne delen av vassdraget. Bunndyr Dagens status 22