Informasjonstyveri og misbruk av forretningshemmeligheter

Bedriftsadvokatene i Advokatforeningen Informasjonstyveri og misbruk av forretningshemmeligheter Rettslige virkemidler 04.12.2014

LITT OM SCHJØDT Et av Norges ledende advokatfirmaer - ca 150 advokater Det raskest voksende top tier advokatfirmaet i Norge 15 advokater med møterett for Høyesterett Klientene får tilgang på kompetanse fra hele firmaet Delt i to avdelinger rådgivning og tvist Dagens tema sorterer oftest under avdeling tvist Oppdrag typisk håndtert av noen fra prosedyregruppen ved behov - støtte fra gruppene arbeidsliv og IP Forebyggende handlinger sorterer under vår avdeling for rådgivning

OPPLEGGET Hva er informasjonstyveri Når, og hvordan, kan det oppstå? Hvilke regler beskytter mot informasjonstyveri? Nærmer om de mest praktiske reglene Hvordan beskytte seg mot informasjonstyveri Ulike former for beskyttelsestiltak Retningslinjer mv. Konsekvenser av informasjonstyveri Rettslige virkemidler ved informasjonstyveri Innsyn i e-post konti Bevissikring utenfor rettssak Midlertidig forføyning Sivilt søksmål Anmeldelse

HVA ER INFORMASJONSTYVERI? Uberettiget tilegnelse av andres informasjon Ikke eget straffebud som dekker dette i straffeloven Tyveribestemmelsen er ofte ikke aktuell «bortta gjenstand» Informasjon er imidlertid beskyttet i lovverket Markedsføringsloven 28 - «bedriftshemmeligheter» Markedsføringsloven 29 - «spesialbestemmelse - teknisk» Markedsføringsloven 25 «god forretningsskikk» Straffeloven. 294 nr. 2 og nr. 3 «forretnings- og driftshemmeligheter» Straffeloven 405 a «bedriftshemmeligheter» Ny straffelov (2005) ikke vedtatt Rettstilstanden videreføres Samler straffebud mot uberettiget tilegnelse av forretningshemmeligheter i én bestemmelse 207

HVORDAN SKJER INFORMASJONSTYVERI? Internt ansatte / utro tjenere Formidler informasjon til konkurrenter Overgang til konkurrerende virksomhet Ansatte/oppdragstakere melder overgang til konkurrent eller starter ny konkurrerende virksomhet Tar med seg konfidensiell informasjon Spredning av tilgangsdata Brukernavn/passord på avveie Tap av minnepinner og andre lagringsmedier Sikkerhetshull /sårbarheter Industrispionasje

HVILKEN TYPE INFORMASJON ER AKTUELL? Kontrakter Kundelister Prislister Anbudsinformasjon særlig priser Strategidokumenter tidspunkt for kampanjer etc. Testresultater, testrapporter Egenutviklede produktmetoder, oppskrifter mv. Tekniske tegninger, designskisser Programvare Øvrig konfidensiell og sensitiv informasjon, osv.

BEDRIFTSHEMMELIGHETER / FORRETNINGSHEMMELIGHETER Markedsføringsloven 28 Forbud mot rettstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter Praktisk og viktig bestemmelse Vilkår: Det må være en «bedriftshemmelighet» Vedkommende må ha fått kunnskap om hemmeligheten i «anledning av tjeneste-, tillitsverv- eller forretningsforhold» Eller «oppnådd kunnskap om eller rådighet over en bedriftshemmelighet gjennom noens brudd på taushetsplikt eller gjennom noens rettsstridige handling» Vedkommende må «rettsstridig utnytte hemmeligheten i næringsvirksomhet» I tillegg rammes også medvirkning, jf. 48

BEDRIFTSHEMMELIGHETER / FORRETNINGSHEMMELIGHETER Advokatfirmaet Schjødt AS Markedsføringsloven 29 Gjelder «tekniske tegninger, beskrivelser, oppskrifter, modeller eller lignende tekniske hjelpemidler «Dekkes i all hovedsak av 28, men kan omfatte enkelte former for informasjon som ikke anses å være en bedriftshemmelighet Typisk aktuell ved samarbeidsprosjekter entreprise, produktutvikling osv. Markedsføringsloven 25 generalklausulen «god forretningsskikk næringsdrivende imellom» Mye påberopt i praksis dekker begge ovennevnte bestemmelser, men antatt at den er lite aktuell til å utfylle 28 og 29 på de områder de regulerer. Ikke straffbart med overtredelse av denne bestemmelsen

HVA ER EN BEDRIFTSHEMMELIGHET? Behandlet i Innstillingen fra konkurranselovkomiteen 1966 s. 48 Ot.prp. Nr. 57 (1971 1972) Foretaksspesifikk informasjon (ikke kjent eller lett tilgjengelig for andre) Må være av betydning for virksomheten Typisk konkurransesensitiv informasjon Bedriften må ha truffet visse tiltak for å holde informasjonen hemmelig Merking av informasjonen Klausuler i kontrakter Følger naturlig av informasjonens karakter Avgrenset mot alminnelig kunnskap og erfaring

BESKYTTELSESTILTAK Regulering i arbeidsavtaler Konkurranseklausuler Kundeklausuler Ikke-rekrutteringsklausul Interne retningslinjer for databruk og informasjonsbehandling Innta IT-instruks som en del av arbeidsavtalen Overvåkning av databruk i egen virksomhet Typisk kontroll av informasjons som lastes opp til og ned fra virksomhetens dataområde Arbeidsmiljøloven kapittel 9

BESKYTTELSESTILTAK FORTS. IP klausuler gjøre disse klausulene vide nok Taushetserklæringer/NDA Bruk av konvensjonalbot Retningslinjer om lagring av e-post Typisk smart å innarbeide rutiner om lagring av e- postkorrespondanse i saksmapper / prosjektmapper Innsyn i e-post speiling av inbox Speiling av ansattes brukerområder

KONSEKVENSER AV BRUDD Straff Påbud om stans av rettstridige handlinger Erstatning Vederlag Lisensavgift Vinning

OVERSIKT OVER ULIKE RETTSLIGE VIRKEMIDLER Innsyn i e-post konti Bevissikring utenfor rettssak Midlertidig forføyning Sivilt søksmål Anmeldelse Svært viktig å handle raskt Men samtidig ikke overilt. Vurdering av hvilke virkemidler som er aktuelle Hvilke skal kombineres og i hvilken rekkefølge Hindre bevisforspillelse hvis aktuelt

INNSYN I E-POST KONTI Regulert i personopplysningsforskriften kap. 9 Som hovedregel ikke adgang til å gjøre innsyn i arbeidstakers e-postkasse. Unntak dersom innsyn kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed Unntak ved velbegrunnet mistanke om grovt brudd på pliktene som følger av arbeidsforholdet Kan være smart å speilkopiere e-postkasse og brukerområde først før det vurderes innsyn

INNSYN I E-POST KONTI Fremgangsmåte ved innsyn Ansatte eller tidligere ansatte skal så langt som mulig varsles i forkant og gis mulighet til å uttale seg Eventuelt varsel skal inneholde informasjon om hvorfor vilkår anses oppfylt og info om rettigheter Kan unnlate varsling dersom det f. eks er bevisforspillelsesfare men speiling kan sikre dette. Skal uansett underrettes så snart det er gjennomført innsyn Standard gebyr for overtredelse 75 000 kroner.

BEVISSIKRING UTENFOR RETTSSAK PLIKT TIL BEVISFREMLEGGELSE Tvl 21-5: Allmenn forklarings- og bevisplikt Plikt for enhver til å gi forklaring og fremlegge dokumentasjon som kan utgjøre bevis i en rettssak. 5-3: Den som varsler eller bestrider et krav har bevisplikt forut for saksanlegg. Unntak i kap. 22 (bevisforbud/bevisfritak) Tvl 22-10: Bevisfritak for forretningshemmeligheter Part/vitne kan nekte å gi tilgang til bevis som kan røpe en forretningshemmelighet. Retten kan likevel gi pålegg om at beviset skal føres.

BEHOVET FOR SIKRING AV BEVIS FØR RETTSSAK Uoversiktlig situasjon, usikkerhet med hensyn til om ens rettigheter er krenket og evt. i hvilken grad. Eks: Er kundelistene tatt og er de benyttet? Er forretningshemmeligheter benyttet til å utvikle et konkurrerende produkt? Motparten sitter på alle bevisene Høyt konfliktnivå, ofte kombinert med manglende innsyn Mistanke om at dokumenter kan forsvinne eller bli manipulert; en e-post, en tegning, en linje i en presentasjon. Behov for å fryse bevissituasjonen uten mulighet for at motparten påvirker bevisene ikke bare for å hindre bevisforspillelse, men også vurdere egen rettsposisjon Muliggjør forhandlinger uten rettssak kan forsterke forhandlingsposisjonen

DRAMATISK, MEN EFFEKTIVT RETTSMIDDEL Hvis man får medhold i begjæringen uten at motpartens varsles sikringsfase som må planlegges nøye Namsmann og medhjelpere, evt. med bistand fra politiet, lokaliserer hvor bevis befinner seg går inn og sikrer Speilkopierer servere, datamaskiner, e-postkasser og tar kopier av mapper og andre dokumenter, stiller spørsmål til ansatte Beslagene er normalt svært omfattende Oppleves som et dramatisk inngrep men det vedvarer ikke fordi all originaldokumentasjon beholdes Deretter fremleggelsesfase, som tar tid Parallell til politibeslag her har saksøker kontrollen

BEVISSIKRING UTENFOR RETTSSAK Tidligere ingen regel som ga adgang til bevisopptak uten varsel til motparten Ansett utilstrekkelig for å oppfylle Norges forpliktelser etter TRIPS-avtalen, som trådte i kraft 1. januar 1995 og som gir vern for immaterielle rettigheter Ledet til vedtakelse av tvml 271 a i 2004. Uklart hvordan regelen skulle praktiseres. Videreført med mer presise bestemmelser i tvl kap 28. Generelle regler, ikke begrenset til immateriarettigheter. Nokså ukjent rettsmiddel kan være svært nyttig

EKSEMPEL FRA PRAKSIS Utenlandsk firma hadde monopol og patent på en høyreist og smal heiseanordning til bruk på oljeboringsskip. Pågikk skreddersøm på løsningen til et gitt skip over en toårsperiode. Sendte skipseieren mengder med konfidensiell informasjon i hele perioden. Ved kontraktstildelingen gikk kontrakten til et norsk selskap, som etter få måneder leverte en tilnærmet identisk heiseanordning til skipet i Singapore. Mistenkte at patentet var krenket og/eller at det norske selskapet/skipseieren hadde gjort rettsstridig bruk av forretningshemmeligheter. Bestridt uten å ville fremvise dokumentasjon på hvordan utviklingen kunne gå så raskt. Innga begjæring om bevissikring 9. oktober 2012. Medhold, bevis sikret. Begjært muntlige forhandlinger. Kjennelsen opphevet. Påanket og begjært oppsettende virkning. Muntlige forhandlinger i lagmannsretten, som opprettholdt bevissikringen og stadfestet opprinnelig kjennelse. Anke til HR ble forkastet. Først nå kjennelse fra tingretten om mandat til den sakkyndige. Kan påankes. Sakkyndig fremdeles ikke oppnevnt. Sannsynligvis minst et år før tilgang til bevis, ca. tre år etter at begjæringen ble inngitt.

NÆRMERE OM BEGJÆRINGEN, 28-3 Inngis ved hovedsakens verneting. Motpart er den begjæringen retter seg mot, samt den det vil bli reist krav mot. Bevissikringen kan iverksettes straks dersom dette er nødvendig for å sikre beviset. Om mulig skal motparten varsles og være representert under sikringen. Unntak hvis grunn til å frykte at varsel vil kunne hindre bevissikringen vil som regel bli krevet. Saken holdes hemmelig for motpart og omverdenen inntil sikringen er gjennomført. Frist for saksøkte på to uker for å begjære muntlige forhandlinger. Potensielt erstatningsansvar for uberettiget sikring. Retten kan pålegg sikkerhetsstillelse for kostnader som vil påløpe og mulig erstatningsansvar.

LOVENS VILKÅR 28-2 Vilkårene for bevissikring Bevissikring kan begjæres når beviset kan få betydning i en tvist hvor den som setter fram begjæringen, vil kunne bli part eller partshjelper, 1 og det enten er en nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket, eller av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset 2 før sak er reist. 28-3 fjerde ledd Dersom det er grunn til å frykte at varsel til motparten vil kunne hindre at beviset sikres, kan retten treffe avgjørelse om at bevissikring skal holdes før motparten varsles.

LOVENS VILKÅR - TOLKNING Grunnvilkåret; «kan få betydning i en tvist» Kun krav til rettslig interesse Konstatert i flere avgjørelser fra lagmannsrettene, f. eks. RG 2011 s. 457: «Grunnvilkåret om at bevis som kreves sikret, kan få betydning i en fremtidig tvist og at den som setter frem begjæringen vil kunne bli part, er en presisering av det alminnelige kravet til rettslig interesse». Endelig fastslått i HR-2014-962-U: «Utvalget peker spesielt på at tvisteloven 28-2 om bevissikring utenfor rettssak ikke inneholder et vilkår om at hovedkravet må sannsynliggjøres før begjæringen kan tas til følge.»

TOLKNINGEN FORTS. Partens pretensjon om at dokumentene har rettslig interesse ikke avgjørende, jf. kjennelse fra Agder lagmannsrett 13. februar 2014. Domstolen prøver om de bevis som søkes sikret har rettslig interesse for det krav saksøkeren pretenderer å ha. I realiteten representerer grunnvilkåret en lav terskel som ofte vil være oppfylt.

TO ALTERNATIVE TILLEGGSVILKÅR «nærliggende risiko for at beviset vil gå tapt eller bli vesentlig svekket» Sakens alvor og involverte verdier; straffbare handlinger? Elektroniske bevis enkle å slette/manipulere Konfliktnivået Motvilje mot å opplyse saken Tidligere klanderverdig opptreden Fastlåst posisjon ved at motparten avviser ansvar Oftest dette vilkår som anses oppfylt også overfor svært profesjonelle parter. Hvis oppfylt normalt heller intet forvarsel før sikringen

TO ALTERNATIVE TILLEGGSVILKÅR «eller [det] av andre grunner er særlig viktig å få tilgang til beviset før sak er reist» Unntaksregel med snevert anvendelsesområde, jf. NOU 2001:32 s. 988: «I tvisteloven er det et mål å legge til rette for løsninger gjennom forhandlinger før det er reist sak, og reglene må da være slik at partene har et ordentlig grunnlag å forhandle på. Det må også - selvfølgelig - være et mål at reglene er slik at de hindrer at søksmål anlegges på et uholdbart faktisk grunnlag. Skal dette oppnås, må det være et krav om åpenhet om faktiske forhold av betydning også før sak reises. Det må - innen rimelige rammer - kunne pålegges potensielle motparter å gi tilgang til bevis.» Nødvendig med bevistilgang for å vurdere egen rettsstilling; de bevis som søkes sikret må være sentrale for denne vurdering Bedre enn å reise usikker sak og deretter fremme provokasjoner

KRAV TIL SPESIFISERING Krav til spesifisering av de bevis som begjæres sikret, jf. 28-4, jf. 26-6 første ledd. Modifiseres i 26-6 annet ledd hvis spesifikasjonskravet er uforholdsmessig vanskelig å etterkomme og det er en nærliggende mulighet for at kravet kan gi tilgang på bevis. Dette er normalsituasjonen ved bevissikring man vet ikke nøyaktig hva man leter etter. Anerkjent med lempelige krav til spesifikasjon ved bevissikring, jf. bl.a. Rt 2006 s. 626A.

KRAV TIL SPESIFISERING FORTS. Kjennelse Eidsivating 5.9.12; LE-2012-77346: «Lagmannsretten er videre kommet til at begjæringen fra Andritz i tilstrekkelig grad spesifiserer hvilke bevis som skal sikres, jf. referatet i tingrettens kjennelse av 28. februar 2012. Det anses uforholdsmessig vanskelig for rekvirenten, som ikke har hatt tilgang til materialet, å foreta en mer konkret spesifikasjon, jf. tvisteloven 26-6 annet ledd. Lagmannsretten finner at det er en nærliggende mulighet for at begjæringen kan gi tilgang til bevis.» Intet strengt spesifikasjonskrav på sikringsstadiet også fordi det kommer en fremleggelsesfase.

SAKSØKERS ERSTATNINGSANSVAR Objektivt erstatningsansvar for tap etter 28-3 femte ledd første punkt dersom saksøker ikke har det krav eller den rettighet som bevissikringen kunne tjene til å sikre. Eksempel: Objektivt ansvar hvis A ikke har det patent man hevdet det kunne være gjort inngrep i. Derimot intet ansvar hvis han har patentet, men det ikke finnes bevis for inngrep. Alminnelig erstatningsansvar for tap dersom det ved etterfølgende muntlig forhandling viser seg at begjæringen var ugrunnet fordi det forsettlig eller uaktsomt ble gitt uriktige eller villedende opplysninger om hvorfor det var grunn til å foreta bevissikringen, jf. 28-5 femte ledd annet punkt.

ANSVAR FOR SAKSKOSTNADER Hovedregel om at saksøker plikter å betale motpartens utgifter og øvrige utgifter ved bevissikringen, jf. 28-5 første ledd. Snevert unntak i 28-5 annet ledd dersom motparten uten rimelig grunn har motsatt seg å medvirke til sikringen eller uten rimelig grunn har bestridt begjæringen. Bevissikring kan bli langvarig og kostbart vær beredt på at saksøker må betale alt.

FREMLEGGELSESFASEN Bevis er på dette stadiet allerede sikret og deponert Saksøker skal ikke gis tilgang til bevisene før avgjørelsen er rettskraftig, jf. 28-3 fjerde ledd. Behov for å gjennomgå materialet for å sortere ut dokumentasjon som ikke er relevant eller som er underlagt bevisforbud/bevisfritak. Bør i praksis gjøres av uavhengig sakkyndig oppnevnt av retten, jf. 28-4, 27-2 fjerde ledd og kap. 25. Avgir rapport til retten som bestemmer hva saksøker skal få tilgang til. I praksis: Strid om mandatutforming og hvem som skal oppnevnes. Det går normalt lang tid før saksøker får bevistilgang, men saken er ofte løst før den tid.

HENSYN Å IVARETA I BEGJÆRINGEN Vær grundig og pedagogisk inngripende vedtak som baseres på begjæringen uten kontradiksjon Påvis at saksøker har et krav eller en rettighet som kan være krenket. Påvis at et eller begge tilleggsvilkår er oppfylt fremhev behovet for bevissikring. Vær nøktern og nøyaktig, ikke gå for langt ellers risiko for ansvar. Spesifiser hva som søkes sikres så godt som mulig. Vær åpen på at sikret materiale vil kunne inneholde motpartens forretningshemmeligheter og at man ikke ønsker innsyn i dette. Løses i fremleggelsesfasen. Beskriv prosessen frem til bevisfremleggelsen mange dommere er ukjent med bevissikring Ikke krev tilgang til bevis uten å involvere uavhengig tredjepart. Da lettere å få medhold og vanskeligere for motparten å nekte tilgang.

PRAKTISK PLANLEGGING AV SIKRINGEN Få som har erfaring med den praktiske gjennomføringen Kontakt med dommer og namsmann om hvordan sikring skal utføres og om oppnevning av medhjelper bør ha datateknisk kompetanse for å speile servere mv. Skaff oversikt over lokasjoner; arkiv, innganger, ansatte, kontortid, serverpark, IT-systemer osv..

PRAKTISK PLANLEGGING AV SIKRINGEN FORTS. Høyt stressnivå ikke minst hos motpart. Sikringens integritet og omfang overlates fullt ut til namsmann og medhjelper som sikrer iht. kjennelsen. Saksøker bør ikke delta i sikringsaksjonen. Materialet kopieres og deponeres hos namsmannen, med nøyaktig protokollat over alt som er kopiert. Informasjon til omverdenen bør ikke forekomme. Saksøkte vil gjerne argumentere med omdømmebelastning, saksøker bør ikke bidra..

PRAKTISK ETTER SIKRINGEN Mulige etterfølgende muntlige forhandlinger. Retten tar stilling til om sikringen opprettholdes eller endres. Hvis kjennelsen oppheves anke og begjæring om oppsettende virkning. Vil normalt bli innvilget for at sikringen ikke skal ha vært forgjeves. Sikringen blir stående; diskusjon om oppnevning av sakkyndig og mandat fastsettes av retten Rapport om bevisene fra den sakkyndige Spørsmål om tilgang til bevisene avgjøres av retten Saksøker gis tilgang Videre skritt. Ingen frist, men pass på foreldelse - prosessen kan ta mer enn tre år. Kan være aktuelt å avbryte frist ved forliksklage.

PRAKTISK REAKSJON SOM MOTPART Situasjon med høyt stressnivå Samarbeid med namsmannen/medhjelper Søk advokatbistand Ha representant tilstede, gjerne også advokat Innhent informasjon kjennelse og eventuelt begjæring Klarlegge bakgrunn, berørte parter og påstander Før logg over det som skjer Frist på to uker for å begjære muntlige forhandlinger

MIDLERTIDIG FORFØYNING HVA ER FORMÅLET? Advokatfirmaet Schjødt AS Stanse ulovlige handlinger Reetablere lovlig situasjon Sikre at krav ikke faller bort i realiteten Hindre skadelig adferd Man må være klar over konsekvensene Kan være svært inngripende Kan føre til økonomisk tap for saksøkte Tvl. 32-11 (1)

MIDLERTIDIG FORFØYNING Tvisteloven kapittel 34 Hovedkrav og sikringsgrunn må sannsynliggjøres jf. tvl 34-2 (1) Unntak, tvl. 34-2 (2) fare ved opphold da er det intet vilkår at hovedkravet skal sannsynliggjøres To alternative sikringsgrunner Tvl. 34-1 (a) «saksøktes adferd» gjør det nødvendig med en forføyning for at «gjennomføringen av kravet ellers vil bli vanskeliggjort» Tvl. 34-1 (b) nødvendig med forføyning for «å avverge vesentlig skade eller ulempe» Uansett en forholdsmessighetsvurdering tvl 34-1 (2)

VILKÅR FOR MIDLERTIDIG FORFØYNING FORTS. Tvl. 34-1 (1) a) «Når saksøktes adferd gjør det nødvendig med en midlertidig sikring av kravet fordi forfølgningen eller gjennomføringen av kravet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort» Mest aktuelt der saksøkte skal oppfylle sin plikt en gang for alle «saksøktes adferd» - krav om årsakssammenheng «vesentlig» - setter terskelen saml. 34-1 (2) Forføyning må være «nødvendig» for å sikre kravet Ikke aktuelt ved foregrepet fullbyrdelse av hovedkravet

VILKÅR FOR MIDLERTIDIG FORFØYNING FORTS Tvl. 34-1 (1) b) «Når det finnes nødvendig for å få en midlertidig ordning i et omtvistet rettsforhold for å avverge en vesentlig skade eller ulempe, eller for å hindre voldsomheter som saksøktes adferd gir grunn til å frykte for.» Foregrepet fullbyrdelse av hovedkravet mulig Videre anvendelsesområde enn bokstav a Rt. 2002 s. 108: bokstav b "åpne[r] for en sammensatt vurdering av hvor viktig det omtvistede rettsforhold er for saksøkeren, hvor stort behov saksøkeren har for midlertidig forføyning, hvor inngripende midlertidig forføyning vil være, saksøktes atferd mv."

VILKÅR FOR MIDLERTIDIG FORFØYNING Forholdsmessighetsvurdering Tvl 34-1 (2) «Midlertidig forføyning kan ikke besluttes dersom den skade eller ulempe som saksøkte blir påført står i åpenbart misforhold til den interesse saksøkeren har i at forføyning blir besluttet» Hovedkravets verdi Kan erstatning i etterkant være tilstrekkelig? Forføyningens karakter Partenes forhold Hvor sannsynlig er hovedkravet?

RETTENS SLUTNING - VIRKNING AV MIDLERTIDIG FORFØYNING Rettens slutning tvl. 34-3 (1) unnlate foreta eller tåle en handling miste besittelse av formuesgode Viktig å være nøyaktig i påstandsutformingen Men retten står rimelig fritt

MIDLERTIDIG FORFØYNING HVA KAN DET GÅ UT PÅ? Stans i markedsføring / salg Forbud mot å benytte informasjon Sikre etterlevelse av konkurranseklausul Forbud mot å inngå kontrakter eller for øvrig foreta konkrete rettslige disposisjoner Kontaktforbud Osv.

MIDLERTIDIG FORFØYNING EKSEMPLER FRA PRAKSIS Eksempel 1: Utro tjener som vurderte å gå over til konkurrent hjelp konkurrenten med å forhandle frem gunstige avtaler og overta rettslig posisjoner fra nåværende arbeidsgiver Mye av hjelpen besto i å overlevere informasjon Resulterte i forføyning med kontaktforbud osv. Eksempel 2 Tidligere ansatte lastet ned store mengder forretningshemmeligheter i oppsigelsestid ble påvist brukt hos ny arbeidsgiver i anbudskonkurranser Bevissikring utenfor rettssak, oppsigelser, forføyning erstatningssak mv. Eksempel 3: Selvstendig oppdragstaker overleverte kundelister med utfyllende informasjon om kontaktpersoner, prislister og budsjett mv. til konkurrent Ble oppdaget tidlig Politianmeldelse uklart om det forelå økonomisk tap

SIVILT SØKSMÅL Det «normale» rettsmiddel ved informasjonstyveri To aktuelle kravstyper Forbud mot uberettiget bruk (fastsettelsesdom) Erstatning (fullbyrdelsesdom) Særlige utfordringer ved krenkelser av immaterialrettigheter Sannsynliggjøre tap Årsakssammenheng mellom rettsstridig handling og tap Søkes løst med regler om vinningsavståelse og vederlagskrav

SÆRSKILTE ERSTATNINGSREGLER Egne regler om vederlag og erstatning ved inngrep i ulike immaterielle rettigheter: patentloven 58 kretsmønsterloven 6 planteforedlerloven 23 designloven 40 varemerkeloven 58. markedsføringsloven 48b Ved forsettlig eller uaktsomt inngrep har rettighetshaver som et minimum krav på vederlag tilsvarende rimelig lisensavgift for den aktuelle utnyttelsen. I tillegg har rettighetshaver krav på erstatning for ytterligere tap som inngrepet har medført - tap som går ut over en rimelig lisensavgift.

SÆRSKILTE ERSTATNINGSREGLER FORTS. Hvis rettighetshaver ikke har lidt tap, kan han likevel kreve vederlag tilsvarende en rimelig lisensavgift for utnyttelsen. Vederlagsregelen sikrer at rettighetshaver alltid vil ha krav på en minimumskompensasjon ved inngrep. Begrunnelsen er at rettighetshaver uten en slik regel ofte ville blitt underkompensert fordi det er vanskelig å påvise tap. Rettighetshaver kan ikke kreve vederlag utmålt som rimelig lisensavgift i tillegg til erstatning for økonomiske tap dersom dette vil innebære dobbelkompensasjon.

ÅNDSVERKLOVEN «55. 1 Skade som voldes ved overtredelse som nevnt i 54 eller ved overtredelse av 49 første ledd, kan kreves erstattet etter alminnelige erstatningsregler. Er opphavsmanns eller en utøvende kunstners rett, eller den avbildedes rett etter 45c, krenket forsettlig eller grovt uaktsomt, kan retten dessuten tilkjenne ham et pengebeløp som oppreisning for skade av ikke-økonomisk art. Selv om gjerningsmannen har handlet i god tro, kan den fornærmede uansett skadens størrelse kreve utbetalt nettofortjenesten ved den ulovlige handling» Rt 2009 s. 1568; intet tap, ingen nettofortjeneste, ikke grunnlag for oppreisning likevel kompensasjon basert på ulovfestede vederlagsregler: «Vederlaget bør setjast til det som er eit rimeleg vederlag for bruken».

EKSEMPEL 1 FRA PRAKSIS Tre konsulenter ga samtidig oppsigelse og gikk til konkurrerende selskap Bundet av bestemmelse i arbeidskontrakt som forbød forsøk på å overføre tidligere kunder til ny arbeidsgiver Åtte sentrale kunder meldte overgang til ny arbeidsgiver straks etter overgangen. Ansett mistenkelig, varslet erstatningskrav. Innsyn i e-post avdekket ikke misligheter Hvis kontakt sannsynligvis skjedd hos ny arbeidsgiver. Vanskelig bevissituasjon, men saken for liten til å begjære bevissikring. Uklar grense mellom illojal påvirkning av kunder og nøytral orientering om at man bytter jobb. Også en rettmessig orientering kan lede til at kunden blir med. Kunden vil ofte være «på parti» med konsulenten de følger vanskelig å skaffe bevis for illojal påvirkning Forlikt før søksmål begrenset erstatning fra ny arbeidsgiver

EKSEMPEL 2 FRA PRAKSIS Konsulent engasjert av oljeselskap for å bistå i en teknologikonkurranse for å løse et gitt problem. Konsulenten evaluerte alle innsendte bidrag, men ingen løste problemet. Konsulenten kom selv opp med en løsning som videreutviklet ideen fra et av de evaluerte bidragene. Orienterte nærmeste overordnede, men fikk ingen tilbakemelding. Konsulenten patenterte løsningen selv etter at konsulentoppdraget var avsluttet. Oljeselskapet gikk til søksmål og krevde patentet overført til seg som reell eier av oppfinnelsen, jf. patentloven 53 første ledd. Subsidiært ble det krevet at han fikk forbud mot å utnytte oppfinnelsen fordi utviklingen bygget på rettstridig utnyttelse av bedriftshemmeligheter, jf. mfl 28 og strl. 294

EKSEMPEL 2 FRA PRAKSIS FORTS. Dom fra Oslo tingrett 14. mai 2010 Konsulenten hadde gjort en selvstendig oppfinnelse, men også bygget på og videreutviklet teknologi som tilhørte oljeselskapet. Patentet ansett som stiftet i sameie, hvoretter en ideell andel på 50 % ble overført til oljeselskapet. Konsulenten hadde gjort rettsstridig bruk av bedriftshemmeligheter. Utnyttelsen hadde gitt ham et patent han ellers ikke ville fått. Retten mente det ikke ville være mulig å utnytte patentet uten å fortsette en urettmessig bruk av forretningshemmelighetene. Retten påla ham forbud mot å utnytte oppfinnelsen i hele patentets vernetid.

EKSEMPEL 3 FRA PRAKSIS Hæhre saksøkt av Mesta; erstatning/vederlag/berikelse på MNOK 450 Påstand; rettsstridig rekruttering av fire ansatte i Mestas tunnelavdeling, samt rettsstridig utnyttelse av Mestas forretningshemmeligheter Mesta hevdet å være påført stort tap ved at de fire sluttet konsernet raknet I tillegg påstand om at Hæhre fikk et springbrett til sin nye tunnelsatsning ved å bygge på Metas forretningshemmeligheter fra tidligere tunnelprosjekter og ved å få de fire nye «om bord» - vederlag/berikelse Hæhre ble politianmeldt for rettsstridig bruk av forretningshemmeligheter straffesak som endte med frifinnelse 13. april 2012. Hæhre også frifunnet i den sivile saken ved Asker og Bærum tingretts dom 14. juni 2012 Mesta anket

EKSEMPEL 3 FRA PRAKSIS FORTS. Omfattende sak - ankeforhandling over åtte uker våren 2014 Hæhre igjen frifunnet ved Borgarting lagmannsretts dom 3. oktober 2014 (LB-2012-174330). Ikke anket, rettskraftig. Lagmannsretten konkluderte med at rekrutteringen ikke var rettsstridig: «Hverken lojalitetsplikten eller markedsføringsloven kan praktiseres så strengt at det virker hemmende på konkurransen og hindrer en naturlig mobilitet i arbeidsmarkedet». «Dersom rekruttering skal finnes stridende mot markedsføringsloven 1, synes det nærmest å måtte skje på en svært illojal og utilbørlig måte, jf. Veen side 75». «Hæhres rekruttering av de Mestaansatte kan etter lagmannsrettens oppfatning ikke betegnes som illojal og utilbørlig». Heller ikke grunnlag for vederlags- eller berikelseskrav:

EKSEMPEL 3 FRA PRAKSIS FORTS. «Vederlagskrav er et rimelig vederlag for urettmessig utnyttelse av andres ting, rettighet eller innsats. Vinningsavståelseskrav er et krav på avståelse av den vinningen som krenkeren har oppnådd.» «Ifølge Monsen anses det som avklart i norsk rett at det gjelder en alminnelig regel om vederlagskrav. Etter lagmannsrettens oppfatning gir ikke rettspraksis grunnlag for å oppstille en såpass generell regel. Av dette trekker lagmannsretten den slutning at det ikke er tilstrekkelig for å kreve vederlag at motparten ulovlig har forføyet over en annens eiendom. Til en viss grad må det også i slike tilfeller bero på en konkret vurdering om vederlag skal tilkjennes.» «Mesta har ikke lidd et direkte økonomisk tap som følge av kopieringen og nedlastningen. Det er kun foretatt kopiering, slik at materialet fortsatt er tilgjengelig for Mesta. Det omstridte materialet har heller ingen omsetningsverdi. Det inneholdt ingen bedriftshemmeligheter eller andre sensitive opplysninger, og både Tunli og Hæhre er frifunnet i straffesaken for å ha røpet slik informasjon.» «Hæhre hadde liten nytte av Mestas erfaringstall. Ved kalkulasjon av et tunnelprosjekt kan det ikke i særlig grad bygges på tidligere erfaringstall, iallfall ikke andres. De dokumentene som A kopierte, har, så vidt lagmannsretten skjønner, størst betydning som huskeliste for ham. Den bruk som A måtte ha gjort av dem, er ikke tilstrekkelig til å tilkjenne Mesta vederlag.

ANMELDELSE Anmeldelse kan være adekvat handling ved informasjonstyveri Fordeler Setter standarden for at slike handlinger ikke aksepteres Politiet kan beslaglegge og sikre bevis (uten kostbar sivilrettslig bevissikring) Påtalemyndigheten kan i tilfelle av straffesak fremme erstatningskrav Ulemper Tar konflikten til et nytt nivå Sjelden politiet vil reagere må være særlig grovt Henleggelse kan gi et skinn av at forholdet ikke var særlig klanderverdig Stor belastning for de anmeldte