HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE INNSTILLING TIL ENDRINGER AV PROFESJONSSTUDIET I PSYKOLOGI VED INSTITUTT FOR PSYKOLOGI, UIT- NAU. Studentpolitisk utvalg (SPU) i Norsk psykologforening (NPF) takker for å ha blitt invitert til å bidra med et høringssvar på innstillingene til endring av profesjonsstudiet og bachelor- /master-programmet ved Institutt for psykologi. Studentpolitisk utvalg har prioritert innstillingene i sin agenda på sitt møte 06.-07.09. Samtlige representanter har satt seg inn i dokumentene, og disse har blitt diskutert grundig over begge møtedagene. Etter en diskusjon rundt prioritering av våre ressurser har Studentpolitisk utvalg valgt å utelukkende kommentere innstillingen til endringer av profesjonsstudiet i psykologi. Studentpolitisk utvalg er et underutvalg av Sentralstyret i Norsk psykologforening, og representerer 1500 studentmedlemmer av NPF. SPU består av to valgte studentrepresentanter fra fra hvert studiested med profesjonsstudium i psykologi, samt en utenlandsrepresentant med spesielt ansvar for å ivareta interessene til norske studenter i utlandet ved studier som leder til autorisasjon som psykolog i Norge. SPU er representert i en rekke fora, med representanter i NPFs sentralstyre, EFPSA og NPP. Utvalget arbeider med ulike sentrale problemstillinger som angår psykologstudenter. Et av utvalgets hovedformål er å sikre kvaliteten på profesjonsstudiet. I den forbindelse arbeider SPU blant annet med oppbyggingen og gjennomføringen av utdanningen på de ulike universitetene, med fokus på praksis, veiledning og opptakskrav. Med bakgrunn i dette mener Studentpolitisk utvalg at et høringssvar til IPS i høyeste grad faller under vårt mandat.
Studentpolitisk utvalg består av: Jørgen Edvin Westgren, leder (UiT) Tonje Kvande, nestleder (UiO) Signe Krohg Owren (UiO) Maiken Tingvold (UiT) Tuva Emilie Haugdahl Røskar (NTNU) Erling Elias Ekelund (NTNU) Anders Lillevik Thorsen (UiB) Simen Marenius Ekelund (UiB) Renate Seehuus (Syddanske Universitet) Utvalget har vurdert dokumentene i sin helhet, og valgt ut punkter av interesse for studentene Norsk psykologforening representerer. Disse vil vi vektlegge i vår høringsuttalelse, for å deretter komme med generelle betraktninger. Vurderingsform: Studentpolitisk utvalg stiller seg spørrende til om semestervise eksamener er hensiktsmessige for studentenes læring. Utvalget forstår at det er ressurskrevende å gjennomføre mange små eksamener, men er samtidig bekymret for studentenes læringsutbytte ved kun én stor vurdering per semester. Våre bekymringer dreier seg om hvorvidt studentene får vist all sin kunnskap på en slik eksamen, og at studentenes fokus vil ligge på overordnede linjer, heller enn dypdykk og detaljkunnskap. Bortfall av semesteroppgave: Utvalget vurderer at semesteroppgaven er en god mulighet for grundig arbeid med selvvalgt emne og til å få systematisk veiledning og tilbakemeldinger på et selvstendig arbeid. Dette er viktig trening for hovedoppgaven. SPU-representantene ved UiT har hørt mange lovord fra studentene, som opplever det svært motiverende og lærerikt å kunne arbeide med et selvvalgt tema, valgt fra flere semestre, heller enn å kun skulle koble seg på en veileders allerede eksisterende forskningsprosjekter. Et slikt behov vil kunne bli dekt i fagene vitenskapelig formidling og skriving og tekstarbeid, men utvalget mener at disse fagene kommer for tidlig i studiet til at studentene skal kunne ha mulighet til å selv velge et motiverende tema. Elementer fra semesteroppgaven foreslås også implementert i senere skriftlige arbeider, men Studentpolitisk utvalg mener at dette trolig ikke vil kunne veie opp for kompetansen som semesteroppgaven gir.
Skikkethetsvurdering: Studentpolitisk utvalg har arbeidet mye med skikkethetsvurderingen, både opp mot studiestedene, sammen med andre fagforeninger og Norsk studentorganisasjon. Vi er positive til at samtlige ansatte skal informeres om skikkethetsvurderingen, og at dette skal bli en obligatorisk del av opplæringen som nyansatt. Studentpolitisk utvalg mener imidlertid at også studentene må få denne informasjonen i mye større grad enn tidligere, da særskilte skikkethetsvurderinger ofte belager seg på tvilsmeldinger fra medstudenter. Studentevaluering: Utvalget er svært positiv til denne ordningen, men etterlyser evalueringsskjema tilpasset hvert enkelt emne. Dette vil både øke respons fra studentene, og gi mer relevant informasjon til instituttet vedrørende det enkelte emnet. Endringer i fordelingen mellom klinisk undervisning og metode: SPU er positiv til at utdanningen legges tettere opp mot Standard for norsk psykologeksamen og Nasjonal plan for profesjonsutdanning i psykologi. Utvalget er positivt til mer klinisk undervisning, og at denne blir satt inn tidligere i studiet. Dette er en endring ofte forespurt fra våre medlemmer. Ved reduksjon av antall studiepoeng i metode mener vi at det er særdeles viktig at de resterende metodefagene holder en høy kvalitet. Psykologer skal kunne drive evidensbasert klinisk praksis, og må besitte tilstrekkelig kunnskap til å kunne forstå og vurdere nye utviklinger i faget opp mot dette. Fellesundervisning med bachelor- og masterstudenter: Ideelt sett ønsker Studentpolitisk utvalg seg at separate utdanninger har separat undervisning. Vi er imidlertid klare over de økonomiske utfordringene som universitetene står overfor, og mener at felles undervisning i metodefagene vil være en akseptabel løsning. På side 8 og 9 i innstillingen presiseres det imidlertid at metodeundervisningen må utformes slik at det bedre kommer frem at denne speiler de overordnede målene for psykologutdanningen. Spesielt gjelder dette kunnskaper og ferdigheter en som psykolog trenger for å kvalitetssikre eget arbeid og gjøre fagutvikling på egen arbeidsplass, men også kunne anvende kunnskapen i en samfunnskontekst. Dette kravet må ivaretas til tross for fellesundervisning, og er en tilnærming som ønskes også i basalfagene for å lage en rød tråd av identitet og retning i psykologutdanningen. Til tross for nye fag som personlighetspsykologi og psykopatologi og tilstandslære mener SPU at det er viktig for den helhetlige utdanningen at en ikke skiller ut
det særs klinisk relevante fra basalfagene til faget psykologrollen 1-6. Dette nye faget er et kjærkommet supplement til psykologundervisningen, men bør ikke brukes som en erstatning for en helhetlig tilnærming til faget. Utvalget mener at studentene vil tape mer på dette enn instituttet sparer på fellesundervisning, og mener at det vil være en utfordring å gjøre undervisningen tilpasset til både profesjonsstudenter og bachelor-/masterstudenter. Tverrfaglig samhandling: Tverrfaglig samhandling er en viktig kompetanse og hjørnestein i det moderne helsevesenet. Studentpolitisk utvalg mener dette er et aspekt som bør være inkludert i samtlige praksisperioder, uten at det går på bekostning av viktige fagområder som for eksempel geriatri. Kommunikasjon og samhandling kan være fokus i undervisning dersom en mener at eksisterende praksisperioder ikke vil være tilstrekkelig dekkende på dette området. Forskerlinje: Utvalget stiller seg i utgangspunktet positiv til en forskerlinje, men stiller flere spørsmål til gjennomføringen av denne. Studentpolitisk utvalg legger merke til at bachelor- og masterstudenter får to permisjonsår for forskerlinje, mens profesjonsstudenter må ta det siste året på kveldstid. Utvalget ser en utfordring ved at studentene skal ta det andre året av forskerlinjen parallelt med de resterende studieårene, og mener at studentene som velger dette tilbudet må kunne dra særskilte fordeler utover dette, for eksempel at forskerlinjen skal kunne benyttes i en ph.d kort tid etter endte studier. Utvalget ønsker også refleksjon rundt hvorvidt forskerlinjen vil være en direkte konkurrent til dobbelkompetanse-prosjektet, eller hvorvidt den enkelte students arbeid fra forskerlinjen kan benyttes inn i dobbelkompetanse-tilbudet. Generelle betraktninger: Studentpolitisk utvalg mener utover de overfornevnte punktene at innstillingen er svært tilfredsstillende. Det at Standard for norsk psykologeksamen og Nasjonal plan for profesjonsutdannelsen i Psykologi er lagt til grunn for arbeidet ses på som lovende. Tilretteleggingen opp mot EuroPsy-standard synes å være et godt strategisk valg som vil være gunstig for studenter som tilstreber en internasjonal karriere. Kognitiv psykologi som eget fag ses som et viktig tilskudd til utdanningen, og utvalget anbefaler at dette faget også gis klinisk relevans, ved at det inkluderer innsikt i hvordan kognitive slagsider også gjelder psykologen i sitt arbeid.
At innstillingen foreslår et framtidsrettet kurs i kultur- og samfunnspsykologi, heller enn å kombinere samfunnspsykologi med sosialpsykologi virker svært gunstig. Dette vil gi studentene god kunnskap om den nye dreiningen fra kostbar, høyspesialisert behandling til forebyggende og helsefremmende arbeid også innen psykisk helsevern, sett i sammenheng med viktigheten av behovet for kultursensitivitet og refleksjon rundt egen rolle i møtet med andre kulturer i psykologisk praksis. Dette er et behov profesjonsstudiene tidligere ikke har kunne svare til, og et kurs som dette vil bidra til å bedre ruste psykologstudentene til framtidens psykologrolle, hvor samfunnsengasjement, folkehelsearbeid og forebygging vil være en viktig del av psykologens virkeområder. SPU er svært fornøyd med at innstillingen understreker at utviklingspsykologi innebærer barn, voksne og eldre, og dermed reflekterer hele livsløpet. Det er også fordelaktig fra et folkehelseperspektiv at profesjonsstudentene sikres praksiserfaring med både barn og eldre. Ved spørsmål vedrørende vår høringsuttalelse vil leder Jørgen Edvin Westgren være tilgjengelig på e-post: joergenwestgren@gmail.com. Studentpolitisk utvalg ved, Jørgen Edvin Westgren (s) Leder Oslo, 07.09.14 Tonje Kvande (s) Nestleder