Postadresse: Tomterveien 60 1408 Kråkstad Telefon: 64863104 Telefax: 64863398 Mobil: 90589705 E-Post: brannkonsult@gmail.com Dato: 2015-01-20 Prosjekt navn: Rælingen rådhus. Legesenter, helsestasjon. Oppdragsgiver: ACK arkitekter Overordnet brannstrategi Emneord: Brannteknisk Prosjektering Sammendrag: Ombygging av 1. etasje legesenter/helsestasjon. Da båretransport må skje gjennom område fase 3 mens det arbeides her må det stilles krav om ryddighet og renhold i adkomstvei fra vestibyle til legesenter. Rev. Dato: Sign. Utarbeidet av: 2015-02-01 Arne Østby Arne Østby 2015-02-01 Arne Østby Revisjoner: 2015-02-10. Rømningsbelysning under 2015-04-08 Arne Østby ombygging. Endring av faser 2015-04-08 Fravik: Ingen Grensesnitt mot andre prosjekterende: Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april 2005.
Innholsfortegnelse. 1. Generelt FDV 2. Risikoklasser, 11-2 3. Brannklasse, 11-3 4. Bæreevne og stabilitet. 11-4 5. Sikkerhet ved eksplosjon. 11-5 6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk. 11-6 7. Brannseksjoner. 11-7 8. Brannceller. 11-8 9. Materialer og produkters egenskaper ved brann. 11-9 10. Tekniske installasjoner. 11-10 11. Tilrettelegging for rømning og redning. 12. Tilrettelegging for manuell slokking. 11-16 14. Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, 11-17 15. Fravik fra veiledning til teknisk forskrift 16. Rømning i byggeperiode. 17. Brannsikkerhet i byggeperioden 18. Referanser.
Revisjoner Punkt Dato 12.4 Rømningsbelysning 2015-02-10 Endring av faser 2015-04-08
1. Generelt Det er bestemt at ombygingen skal følge TEK 2010 med tilhørende veiledning. I det følgende gis en oversikt over prosjekteringen i forhold til preaksepterte løsninger som fremgår av veiledning til TEK 2010. Oppgaven omfatter brannteknisk prosjektering, fastsettelse av forutsetninger og ytelsesnivåer, innen bygningsutforming, konstruksjonssikkerhet, bygningsskall, skillekonstruksjoner, tekniske installasjoner, slokningsanlegg, brannalarm- og nødlysanlegg og røykventilasjon. Dimensjonering/detaljering av konstruksjoner og installasjoner omfattes ikke av brannkonsulentens ansvarsområde, da den prosjekteringen utføres av ansvarlig prosjekterende for bygningsutforming, konstruksjonsteknikk, VVS-anlegg, sikkerhets- og alarmanlegg. Legesenter/helsestasjon bygges om i faser. Fase 1: Områder for tannleger Fase 2: Kontorarealer/møterom ved trapp 1066. Fase 3: Helsestasjon/legekontor. Fase 4: Legesenter. Når det gjelder de andre prosjekterendes ansvar henvises det til : RIF s veileder Ansvar for planlegging av brannsikkerhet, utgitt april 2005. Der det er åpenbare fravik fra preaksepterte løsninger er dette anmerket spesielt. 1.1 Gjeldende lover og forskrifter, veiledninger, retningslinjer og tidligere vedtak Teknisk forskrift 2010 (ajourført senest 5. Mai 2010) med tilhørende veiledning (2014). Det skal være innarbeidet rutiner for kontroll og ettersyn av brannteknisk sikringsutstyr. Det er forlanges uavhengig kontroll av den branntekniske prosjekteringen da tiltaket kommer i tiltaksklasse 2. 1.2 Generelt om bygget Bygningen består av rådhus, bibliotek og videregående skole. Rådhuset er skilt fra det øvrige med seksjoneringsvegger. Det er kun fløy A og B med separat fløy som behandles i denne brannstrategien. Ombyggingen er 1. etasje i fløy A og B og en separat fløy. Det er seksjoneringsvegg mellom fløy A og B samt mellom separat fløy og øvrig del av bygning. Ombyggingen har ingen innvirkning på eksisterende bærende konstruksjoner, seksjonering og seksjoneringsvegger. Bygningens funksjoner må for enkelte arbeider fungere under byggeperioden. Branncelleinndelingen, rømningsveier, plassering av brannkummer og brannvesenets adkomst er vist på egne tegninger. Brannbelastning i bygningen er under 400 MJ/m 2. 1.3 Branntegninger Plan 1. etasje rådhuset, tegning nr. A-103, datert 04.08.14, revisjon A. Separat fløy, tegning nr. A808, tegnet 13.01.15. Utsnitt plan helsestasjon 1. etasje, tegning nr. A-104, datert 08.09.14. Utsnitt plan legesenter 1. etasje, tegning nr. A-105, datert 08.09.14, revisjon A. Byggefaser, midlertidige vegger og dører med brannklassse stemplet 2015-02- 01. 1. etasje eksisterende bygning stemplet 2015-02-01.
1.4 Dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) FDV dokumentasjon for bruksfasen skal overleveres til eier av bygget av søker iht. 4-2 i Tek 10. Eier har ansvaret for oppbevaring av FDV dokumentasjon. Eier må sørge for at kvalifisert personell foretar jevnlig kontroll, ettersyn og vedlikehold av installasjoner, utstyr, konstruksjoner etc. for å forhindre teknisk forfall som kan redusere brannsikkerheten. Eier må sørge for at røyk- og branncellebegrensende bygningsdeler, og gjennomføringer for disse skal være utført slik at brannmotstanden ikke reduseres. Eier av bygget skal videre sørge for at rømningsveier til enhver tid dekker behovet for rask og sikker rømning. Bruker av brannobjektet skal innrette seg slik at brann ikke lett kan oppstå og slik at sikringstiltak og sikringsinnretninger virker som forutsatt. Bruker skal påse at bygningsmessige brannverntiltak og øvrige sikringstiltak ikke forringes. Virksomhet/bruker skal rapportere til eier alle forhold av betydning for brannsikkerheten. Brannteknisk FDV dokumentasjon Etter VTEK skal bygningenes branntekniske egenskaper dokumenteres i tre nivåer: Nivå 1: Nivå 2: Nivå 3: Brannstrategi fra brannrådgiver (Ribr) Detaljprosjektering fra ARK, RIE, RIV og RIV. Den må ikke avvike fra brannstrategi uten godkjenning fra RIBR. Detaljprosjekteringen må dokumenteres. Dokumentasjon av utførelse fra entreprenørene. Det skal dokumenteres at utførelsen er iht. spesifikasjoner på nivå 1 og 2. Krav til brannteknisk FDV dokumentasjon I FDV dokumentasjonen skal ytelseskrav (brannstrategi), dokumentasjon av detaljprosjektering og monterings-/produktdokumentasjon etc. blir satt opp på en systematisk og oversiktlig måte i f. eks. egen perm eller som elektronisk dokumentasjon. Detaljprosjekteringen i nivå 2 skal dokumentere at ytelseskravene i nivå 1 blir oppfylt. I nivå 3 skal riktig monteringsanvisning, produktdokumentasjon, virksomhetens sjekklister iht. KS-systemet etc. benyttes som dokumentasjon. Ved avvik i produksjonsfasen skal normalt avviksmeldinger utarbeides og godkjennes av Ribr. All FDV dokumentasjon for bruksfasen (inkl. brannstrategi og brannplaner) skal overleveres til eier av bygget. Søker har ansvaret for dette.
2. Risikoklasser, 11-2: 2.1 Bruken av etasjene Kjeller benyttes til arkiv, lager, tekniske rom etc 1. 3. etasje benyttes til kontorer 4. etasje benyttes til kommunestyresal, grupperom etc. 2.2 Risikoklasse. Kjeller kommer i risikoklasse 2 1. 3. etasje kommer i risikoklasse 2 4. etasje kommer i risikoklasse 2. Ved tidligere ombygging av rådhuset (NAV) har 4, etasje blitt betraktet som forsamlingslokale i risikoklasse 5. Det er neppe et så stort antall personer at det betinger at bygningen skal betraktes som bygning i brannklasse 3. I tidligere forskrifter ble lokaler som det var plass til 150 personer eller hadde grunnflate over 120 m 2 betraktet som forsamlingslokale. Bygningen er utført med bærende konstruksjoner (vegger,dekker ) i betong. 2.3 Antall tellende etasjer Bygget har 4 tellende etasjer. 3. Brannklasse, 11-3 Bygget kommer i brannklasse 2. 4. Bæreevne og stabilitet, 11-4 4.1 Bærende bygningsdelers brannmotstand avhengig av brannklasse, 11-4 tabell 1: Bygningsdel Brannklasse 2 Bærende hovedsystem R60 (B60) Sekundær bærende bygningsdel, etasjeskillere og takkonstruksjoner R60 (B60) som ikke er en del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp R30 (B30) Bærende bygnings- Ikke aktuell deler under øverste kjeller Utvendig trappeløp, beskyttet mot flammepåvirkning og strålevarme Ikke aktuell I bygning uten loft eller med loft som bare kan benyttes som lager kan takkonstruksjon utføres uten brannmotstand, forutsatt at denne ikke har avgjørende betydning for stabilitet i rømningsfasen og takkonstruksjonen er skilt fra underliggende plan med branncellebegrensende bygningsdel dimensjonert for tosidig brannpåkjenning Brannmotstanden er av orienterende art da verken bærende hovedsystem eller bærende bygningsdeler endres. 5. Sikkerhet ved eksplosjon, 11-5 Det er ikke identifisert forhold som kan medføre eksplosjon.
6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk, 11-6 Faren for spredning fra en bygning til en annen er tilstede når avstand mellom bygninger er under 8 meter eller benytte skillekonstruksjoner med tilstrekkelig brannmotstand, tetthet, bæreevne og stabilitet(brannvegg). Avstanden til annen bygning er over 8 meter. Mot andre bruksområder i bygningen er det seksjoneringsvegger. 7. Brannseksjoner. 11-7. Seksjonering har som hensikt å redusere økonomisk omfang av brann. 7.1 Seksjonertingsarealer Det er ingen endringer av størrelser på brannseksjoner eller seksjoneringsvegger. 7.2 Seksjoneringsveggs egenskaper. Seksjoneringsvegger skal være i klasse REI 120-M/A2-s1,d0 (A 120). 8. Brannceller, 11-8: 8.1 Branncelleoppdeling generelt. Rom som har forskjellig bruk og/eller brannenergi bør normalt være egne brannceller. Disse bør være oversiktlige, slik at brukeren lett kan orientere seg om hvor utgangene til rømningsveiene er og ha muligheten til rask å detektere et branntilløp i en tidlig fase. 8.2 Branncellebegrensende bygningsdeler. 11-8 tabell 1 Brannskillende konstruksjoner. Brannklasse 2 Branncellebegrensende konstruksjon EI 60 (B 60) Bygn.del som omslutter trapperom, heis- sjakt og installasjonssjakter over flere plan EI 60 (B 60) Heismaskinrom EI60 (A 60) 8.2.1 Trapperom Ingen endringer. 8.3 Dører i branncellebegrensende konstruksjoner 1. Døren må generelt ha samme brannmotstand som veggen den står i og ha klasse Sa med unntak som angitt i nr. 2. 2. Dører til eller i rømningsvei i branncellebegrensende vegger kan ha brannmotstand EI230-Sa (B 30). 3. Dører/luker som er klassifisert etter NS 3919 (B 30, A 60 etc.), og som dermed ikke har Sa klassifisering, må ha terskel/anslag og tettelister på alle sider fpr å oppnå tilstrekkelig røyktetthet. 4. Dører som etter 12-15 ikke skal ha større manuell åpningskraft enn 20 N må ha påmontert eller være forberedt for montering av åpningsautomatikk. Alle dører mellom trapperom og andre brannceller skal være i klasse EI 30 brannmotstand og skal ha selvlukkere.
8.4 Nødvendig brannmotstand til vinduer i branncellebegrensende yttervegg for å begrense horisontal brannsmitte, Ved innvendig hjørne og i motstående vegger hvor vinduer kommer nærmere hverandre enn 6(4)meter stilles det krav til brannmotstand avhengig av avstand og bygningsbrannklasse. Ingen endring. 8.5 Heis- og installasjonssjakter, heismaskinrom Ingen endringer. 8.6 Brannspredning mellom brannceller i ulike plan. Ingen endringer. 8.7 Branncelle over flere plan Ikke aktuelt. Ingen endringer. 9. Materialer og produkters egenskaper ved brann, 11-9 9.1 11-9 tabell 1A: Ytelser til overflater og kledninger for risikoklasse 1-5 Overflater og kledninger Brannklasse 2 Overflater i brannceller som ikke er rømningsvei Overflater på vegg og tak i branncelle <200m 2 D-s2,d0 (In 2) Overflater på vegg og tak i branncelle >200m 2 B-s1,d0 (In 1) Overflater i sjakter og hulrom B-s1,d0 (In 1) Overflater i brannceller som er rømningsvei Overflater på vegg og tak B-s1,d0 (In 1) Overflater på golv Dfl-s1 (G) Utvendige overflater Overflater på ytterkledning B-s3,d0 (Ut 1) Kledninger Kledninger på vegg og tak i branncelle <200m2 Kledninger på vegg og tak i branncelle >200m2 Kledning i sjakter og hulrom Kledning i branncelle som er rømningsvei K 210/D-s2,d0 (K2) K 210/B-s1,d0 (K1) K 210/A2-s1,d0(K1-A) K 210/A2-s1,d0(K1-A) 9.2 Innvendige overflater og kledninger I utgangspunktet skal tabell 1A benyttes. For spesielle forhold gjelder pkt. 1-3. 1. Rom med brannfarlig virksomhet må ha kledning i klasse K210 A2-s1, d0 (K1-A). 2. Overflater i hulrom, som er lett tilgjengelig må minst ha samme utførelse som i underliggende rom. 3. Vanskelig tilgjengelig hulrom må ha kledning K210 A2-s1,d0 (K1-A).
9.3 Nedforet himling i rømningsvei 1. Nedforet himling må tilfredsstille klasse A2-s1,d0 (In1 på begrenset brennbart underlag) og ha et opphengssystem med dokumentert brannmotstand minst 10 minutter, eller 2. Kledning som tilfredsstiller klasse K210 A2-s1,d0 (K1-A). 3. Overflater i hulrom over nedforet himling må ha minst like god branntekniske egenskaper som overflatene og kledningene i rømningsveien for øvrig. 9.4 Isolasjon i konstruksjoner Det skal benyttes ubrennbar varmeisolasjon A2-s1,d0(ubrennbart/begrenset brennbart) eller isolasjonen skal være godkjent for bruken. 10. Tekniske installasjoner, 11-10 10.1 Ventilasjonsanlegg Kanaler må ha oppheng utført etter Byggforskserien 520.346. Ventilasjonsanlegg må utføres i materialer som tilfredsstiller klasse A2-s1, d0 (ubrennbart materiale).for kanaler gjelder dette hele tverrsnittet. Unntak gjelder for små komponenter som ikke bidrar til brannspredning. Kanal som føres gjennom seksjoneringsvegg kan oppnå nødvendig brannmotstand ved at kanal utstyres med lukkeanordneing (for eksempel brannspjeld) som har tilsvarende brannmotstand som seksjoneringsveggen. Kanalgjennomføring gjennom branncellebegrensende vegger må brannisoleres på begge sider av veggen ihht produsentens anvisninger. Det skal benyttes godkjente tettemasser rundt kanaler, rør og kabler. Ventilasjonsanlegg bør gå som normalt under en brann ved brannalarm for å trekke ut røyk- og branngasser. Luftinntaket bør sikres med røykdetektor, slik at anlegget stopper, hvis røyk kommer inn i anlegget. Røykdetektoren kan med fordel plasseres etter selve aggregatet, slik at en brann som starter her også fører til at anlegget stoppes. 10.2 Vann- og avløpsrør, rørpostanlegg, sentralstøvsugeranlegg Plastrør med diameter til og med 32mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner inntil klasse EI 90 (A90) og isolerte lettvegger med brannmotstand inntil klasse EI 60 (A60). Det må tettes rundt rørene med klassifisert tettemasse med samme brannmotstand som konstruksjonen for øvrig. Støpejernsrør med diameter inntil 110mm kan føres gjennom brannklassifiserte konstruksjoner med brannmotstand inntil klasse EI60/A2-s1,d0 (A60) med tykkelse minst 180mm når det støpes rundt rørene eller tettes med klassifisert tettemasse med samme brannmotstand. Avstand til brennbart materiale skal være minst 250mm. 10.3 Rør og kanalisolasjon I utgangspunktet skal isolasjonen være A2-s1,d0 (ubrennbar). Isolasjon på rør og kanaler i rømningsvei må minst tilfredsstille klasse BL-s1,d0. Unntak gjelder isolasjon på enkeltstående rør eller kanaler med ytre diameter til og med 200mm samt isolasjon på på rør og kanaler som er lagt i sjakt eller over nedforet himling med branncellebegrensende funksjon, som minst må tilfredsstille klasse CL-s3,d0. Øvrig isolasjon på byggverk i risikoklasse 3, 5 og 6 og byggverk i brannklasse 2 og 3 må minst tilfredsstille klasse CL-s3,d0.
10.4 Elektriske installasjoner Kabler skal ikke føres ubeskyttet gjennom rømningsvei med mindre de er skjult bak branncellebegrensende bygningsdel i klasse(bkl 2) B60 (EI 60/D-s2,d0), hulrommet er sprinklet, eller utgjør liten brannbelastning (ca 50 MJ/løpemeter hulrom). Installasjoner som forutsettes å fungere under rømning må være slik utført at de bibeholder sin funksjon under hele rømningsfasen, det vil si 60 minutter i BKL 2 og 3. Dette gjelder bl.a. strømforsyningen fra tavlerom til heissjakt, motordrevne røykluker, alarmgivere, nodlysanlegg mv. 11. Generelle krav om rømning og redning, 11-11 Bygninger skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- og røykutvikling. 12.Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider, 11-12 12.1Automatisk slokkeanlegg Ikke relevant. 12.2 Røykkontroll Ikke relevant i denne saken. 12.3 Brannalarm. Bygningen skal ha heldekkende brannalarmanlegg med optiske røykdetektorer i alle områder. Stedsangivelse for alarm skal begrenses til en etasje og helst til branncellen. Prosjektering og installasjon av brannalarmanlegget må utføres av firma med offentlig ansvarsrett for fagområdet. Det skal være kontrollavtale med godkjent firma og anlegget skal kontrolleres årlig. 12.4 Ledesystem Bygningen skal ha ledesystem. Ledesystem omfatter utgangsskilt, retningsskilt, utgangslys (markeringslys) og ledelinje for å lede personer raskt til sikkert sted. Det skal være utgangsskilt plassert over alle utganger til og i rømningsvei. Vinduer som skal være rømningsvei skal merkes med etterlysende skilt over vindu. (Dette gjeldert under byggeperioden). Ledesystem prosjekteres og utføres i samsvar med NS 3926 Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og 3 vil tilfredsstille forskriftens krav til ledesystem. Dersom lokaler ikke har spesielt tilrettelagt fluktarealer med ledelys, må hele arealet utstyres med ledelys. Ledesystem i byggverk må fungere i den tiden som er nødvendig for rømning og redning, dvs 30 minutter i BKL 1 og 60 minutter i BKL 2 og 3. 12.5 Evakueringsplaner For byggverk i risikoklasse 5 og 6, øvrige byggverk for publikum, samt arbeidsbygninger skal det foreligge evakueringsplaner for byggverket tas i bruk.
12.6 Utgang fra branncelle. 11-13 12.6.1 Avstand til utgang. Avstand fra ethvert sted branncelle til nærmeste utgang skal være høyst 30 meter. Avstanden er tilfredsstillende. 12.6.2 Trapper Det er ingen endring av trapper. 12.6.3 Slagretning og plassering av dør til rømningsvei. Dør til rømningsvei må slå ut rømningsretning. Dør til branncelle beregnet for mindre enn 10 personer kan slå mot rømningsretning. Alternativ kan ha annen utførelse som gir likeverdig funksjon. Sideåpnende dør må gå i åpen stilling ved aktivisering av brannalarmanlegg. 12.6.4 Bredde på dør til rømningsvei Dør i utgang til rømningsvei må lett kunne åpnes slik at den er lett å bruke for alle personer. Dørbredde må minst være 10M. (Fri bredde minst 0,9 m.) Fra trapperom til det fri må dørbredde være minst være 13M. (Fri bredde minst 1,2 m.) I bygninger hvor transport i seng er nødvendig, må dørbredden tilpasses dette. 11-13 tabell 3 Persontall for dimensjoner av fri bredde i rømningsvei og fri bredde på utganger til rømningsvei Bruksområde Brutto golvareal i m 2 /person Kontor 15 Forsamlingslokale uten faste sitteplasser 0,6 Spisesaler 1,4 To-fløyet dør må utstyres med panikkbeslag eller tilsvarende. Fri bredde på dører benyttes 9 M dører for disse lokaler. Fra trapperom 1004 til det fri skal dører ha en fri bredde på 1,2 meter. 12.6.5 Dør til rømningsvei og låsesystem Dør til rømningsvei må ha et låsesystem som gjør det mulig å vende tilbake dersom rømningsveien skulle være blokkert, med mindre andre tiltak gir tilsvarende sikkerhet. Dør til rømningsvei kan være låst når bygningen har brannalarmanlegg og låsesystemet åpnes automatisk ved alarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Det kan aksepteres inntil 10 sekunders tidsforsinkelse på den manuelle åpningsmekanismen. 12.6.6 Vindu som rømningsvei. I helsestasjon/legekontorer kan en av rømningsveier være vindu med tilfredsstillende størrelse. Avstand fra vindusbrett til terreng skal for risikoklasse 3 være maks 1,5 meter. Vinduer skal være lett å åpne uten bruk av spesialverktøy og være hensiktsmessig fordelt i lokalene. Rømningsvindu må ha høyde minst 0,60 meter og bredde minst 0,5 meter. Summen av høyde og bredde må være minst 1,5 meter. Svingvinduer med dreieakse må ha tilsvarende effektiv åpning. Vinduer i helsestasjon og legesenter som skal fungere som rømningsvei er maksimum 1,5 meter over terreng. Alle vinduer i 1. etasje er åpningsbare vinduer med tilfredsstillende åpning.
12.7 Rømningsvei. 11-14 Rømningsvei skal være egen branncelle tilrettelagt for sikker rømning og må føre til sikkert sted (utgang til terreng eller til annen brannseksjon). Rømningsvei skal være egen branncelle tilrettelagt for sikker rømning og må føre til sikkert sted (utgang til terreng eller til annen brannseksjon). Rømningsveien kan inneholde mindre avgrensede rom for annet formål dersom forutsatt bruk av byggverket gjør dette nødvendig og dersom disse ikke reduserer rømningsveiens funksjon. Rømningsvei som inneholder to rømningsretninger, skal deles opp i hensiktsmessige enheter slik at røyk og branngasser ikke blokkerer begge rømningsretningene. 12.8 Rømningsvei 12.8.1 Avstand i rømningsvei Avstand fra dør i branncelle til nærmeste trapp eller utgang må være høyst 15 meter der det er tilstrekkelig med en trapp eller utgang eller hvor vindu er en av de to Avstand i rømningsvei er tilfredsstillende. 12.8.2 Fri bredde i rømningsvei. Fri bredde i rømningsvei skal være minst 0,9 meter i bygninger i risikoklasse. I bygning med flere etasjer dimensjoneres rømningsveier for samtidig rømning av de to etasjer med største personantall. Fri bredde i rømningsvei fra trapperom 1004 til det fri skal være minst 1,2 meter. Fri bredde i rømningsvei for øvrig kan være 0,9 meter. 12.8.3 Antall rømningsveier Det skal være minst 2 uavhengige rømningsveier/retninger på hver branncelle. Dette tilfredsstilles ved at det er utgang til dett fri/sikkert sted eller korridor som fører videre til minst to trapperom eller sikkert sted. Vindu godtas som en av rømningsveiene under visse forutsetninger. Antall rømningsveier er tilfredsstillende. 12.8.4 Bredde på dør i rømningsvei Fri bredde skal være minst like bred som krav til rømningsvei. Jfr. 12.8.4. 12.8.6 Automatiske skyvedører. Automatiske dører kan benyttes som rømningsdør til det fri dersom under forutsetning av at bygningen er utstyrt med alarmanlegg og dørene går automatisk i åpen stilling ved alarm eller strømbrudd og gir den nødvendige fri bredde. Dører som går i åpen stilling med akseptabel kraft kan aksepteres. 12.8.7 Selvlukkende dører. Selvlukkende dører kan stå i åpen stilling ved hjelp av elektromagnetiske holdere som utløses ved deteksjon(røykdetektor) i tilgrensende brannceller. Selvlukkende dører bør bare være i åpen stilling i den tiden bygningens bruk gjør det nødvendig. Selvlukkende, to-fløyede dører i branncellebegrensende vegger må ha dørkoordinator.
12.8.8 Låste dører og kraft til å åpne dører Dør i rømningsvei i bygning beregnet for virksomhet i risikoklasse 5 og 6 må kunne åpnes med et grep og uten bruk av nøkkel (panikkbeslag eller tilsvarende). Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av døren. Nattlåser må være slik at de ikke kommer i strid med kravene til sikker rømning. Dør må kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20N. Dette vil vanligvis innebære at selvlukkende dører(med dørpumpe) må ha automatisk døråpner. Dør som er beregnet for manuell åpning skal etter krav om universell utforming kunne åpnes med åpningskraft på maksimum 20 N. Dette gjelder også når brannalarm ar utløst og vil vanligvis innebære at selvlukkende dører med dørpumpe må ha dørautomatikk og ha prioritert strøm eller UPS fram til dør. UPS (Uninterruptible Ower Supply) betyr avbrudds fri strømforsyning, dvs. at produktet får strømforsyning selv om den vanlige strømforsyningen forsvinner i en periode. I denne bygningen skal strømforsyningen fungere minst 30 minutter. Dør i rømningsvei fra trapperom 1004 til det fri må kunne åpnes med et grep og uten bruk av nøkkel. 13. Tilrettelegging for manuell slokking, 11-16: I alle bygninger skal det være slokkeutstyr som skal kunne benyttes for å slokke brann i en tidlig fase. Slokkeutstyr må plasseres slik at det er lett synlig på tilgjengelig sted. Det bør benyttes plogskilt. Bygninger i risikoklasse 3,5 og 6 må utstyres med brannslanger (i slangeskap) som når inn i alle rom. Antall og plassering må være slik at alle rom dekkes på en tilfredsstillende måte. Maks lengde på slanger bør ikke overstige 30 meter. Slangeskap skal ikke plasseres i trapperom. Behovet må tilfredsstilles med praktiske løsninger innenfor hver brannseksjon. Bygninger i risikoklasse 1, 2 og 4 må enten ha håndslokkeapparater (minimum 6 kg pulverapparat eller tilsvarende) eller brannslange som når inn i alle rom. Det må velges håndslokkeapparater som er tilpasset det aktuelle bruksområdet. Det anbefales benyttet brannslanger (i slangeskap) som når inn i alle rom. Antall og plassering må være slik at alle rom dekkes på en tilfredsstillende måte. 14. Tilrettelegging for rednings- slokkemannskap, 11-17: 14.1 Utvendig adkomst. Ingen endring. 14.2 Tilgjengelighet til oppforet tretak og hulrom og sjakter. Ingen endring. 14.3 Vannforsyning. Ingen endring
14.4 Branntekniske installasjoner, merking og informasjon. Ved inngang til hovedangrepsvei skal det være oversiktsplan som inneholder nødvendig informasjon om seksjoneringsvegger, rømnings- og angrepsveier, slokkeutstyr, brannvernleder og branntekniske installasjoner. Ved siden av inngang til hovedangrepsvei plasseres det nøkkelboks. 15. Fravik fra veiledning til teknisk forskrift: Det er ikke fravik fra TEK. 16. Rømning i byggefasen. Fase 0. Rom 1002, vestibyle og vindfang 1001 er rømningsvei fra trapperom. Vestibyle deles opp i vestibyle 1002 A og venteareal 1002 B med vegg. Denne veggen stilles det ikke brannkrav til. I fase 0 vil områdets begrensningsvegger ikke endres. Fase 1 Rømningsvei fra områder i fase 1i byggeperioden vil være rømning gjennom trapperom 1079 til terreng samt gjennom vinduer til terreng. Mellom arealer i fase 1 og fase 2 skal det være et skille med vegg i klasse EI60 (B60) og dører EI 30 (B30). Fase 2. Rømning/adkomst fra område fase 2 er gjennom trapperom 1066 og gjennom vinduer til terreng. Mellom arealer i fase 1 og fase 2 skal det være et skille med vegg i klasse EI60 (B60) og dører EI 30 (B30). Fase 3. Område i fase 4 skal være operativt i denne byggeperioden på fase 3. Område i fase 3 skilles mot arealer i fase 4 med en midlertidig vegg. Veggen skal være i klasse EI 60 med dører i klasse EI30 S (B30). Da område i fase 4 skal være tilgjengelig med båre må adkomst/rømning skje gjennom område i fase 3 samt vestibyle til terreng. Dette er kun unntak som vil skje med personale tilstede og må aksepteres. Det må stilles spesielle krav til ryddighet og renhold spesielt i områder som skal fungere som rømningsvei fra område i fase 4. Fase 4. Område i fase 4 har rømning gjennom trapperom 1061og vinduer til terreng. Da område i fase 4 skal være tilgjengelig med båre må adkomst/rømning skje gjennom område i fase 3 samt vestibyle til terreng. Dette er kun unntak som vil skje med personale tilstede og må aksepteres. Det må stilles spesielle krav til ryddighet og renhold spesielt i områder som skal fungere som rømningsvei fra område i fase 2.
17 Brannsikkerhet i byggeperioden. Erfaringer viser at faren for brann kan være større og konsekvensene av en brann kan være vesentlig større i byggefasen enn i driftsfasen. Dette gjelder særlig når bygget nærmer seg slutten av byggefasen da de tekniske installasjoner som for eksempel brannalarmanlegg ikke er satt i drift. Det er av stor viktighet at sikkerheten blir tatt vare på gjennom kontroll og vurdering av risiko og at det utarbeides rutiner for: Renhold på byggeplass Lagring av brennbare bygningsmaterialer Lagring av brannfarlig gass og væsker. Varme arbeider. Bruk av byggtørker og annen bygningsoppvarming. Regulering av tillatelse til røyking Bruk av midlertidige kokesteder herunder sikring av bl.a. kaffetraktere etc. Midlertidig utplassering av slokkeutstyr Tilgjengelig slokkevann for brannvesenet. Kontrollrunder også utenom normalarbeidstid. Plassering av avfallscontainere.
18 Referanser: 1. Plan- og bygningsloven nr. 77 av 14. juni 1985. 2. Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven om krav til byggverk og produkter til byggverk av 26. Mars 2010, nr. 489. Ajourført senest ved forskrift av 5. Mai 2010 nr. 683 i kraft 1. Juli 2010. 3. Veiledning til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven ajourført senest 2014. 4. Brannbelastning i bygninger. Beregninger og statiske verdier. NBI blad 520.333. 5. Melding HO 2/98 Brannalarm, statens bygningstekniske etat. 6. Lov om vern mot brann, eksplosjon mv. nr. 20 av 14. juni 2002. 7. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, nr. 847 av 26. juni 2002. 8. Veiledning til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, februar 2004.