Teknologi og sikkerhet Status for den norske fiskeflåten FosFor - Fiskeri- og sikkerhetsfaglig Forum

1 Teknologi og sikkerhet Status for den norske fiskeflåten FosFor - Fiskeri- og sikkerhetsfaglig Forum Presentasjon: Halvard Aasjord FosFor Årsmøte 9.-10. desember 2008 Sted: Quality Airport Hotell, Værnes.

2 Fiskebåten skal være en trygg og attraktiv arbeidsplass for den enkelte fisker

3 Personulykker og risikoutvikling Den norske fiskeflåten 1980-2008

4 Registrerte dødsulykker i den norske fiskeflåten Perioden 1980 2006 fordeling på 5 ulykkesgrupper Fatal Accidents in Norwegian Fisheries 1980-2006 45 40 Micellaneous accidents 35 Blow or crush by gir Drowning in harbour Number of accidents 30 25 20 15 10 5 0 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 Over board accident Foundring-ship losses 2004 2005 2006

45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 SINTEF Fiskeri og havbruk AS Fatal Accidents and Risk factors 1980-2006 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 5 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 1981 1980 Number of fatal accidents Fatal risk factor Dødsulykker og risikoutvikling 1980-2006 Total number of fatal accidents Fatal Risk per 10.000 fishermen Fatal Risk per 10.000 man years

6 Fiskerulykker/yrkesdød registrert av SINTEF for 12-års perioden januar 1997 des. 2008 For 12-årsperioden januar 1997 desember 2008 har SINTEF Fiskeri registrert 111 norske fiskere m.fl. som yrkesdøde, det vil si som omkommet ved fiskeriaktivitet og/eller om bord på norske fiskebåter Dette gir et gjennomsnitt for perioden på 10 omkomne fiskere pr. år. Fem ulykkeshendelser er stadig gjengangere, disse er: Forlis/havari med 36 omkomne, herav 30 sjarkfiskere Overbord ulykker med 31 omkomne, herav 20 sjark Drukning i havn med 28 omkomne, herav 9 sjark Slag og klemming med 11 omkomne, herav 5 sjark Fallende/flygende gjenstand med 4 omkomne Brann og gass ulykker med 1 omkommet (år 1997) Kun en sjarkfisker reg. omk. i brann/giftig gass i 12-årsperioden. Ingen norske yrkesfiskere har omkommet i 2008 (pr.13. jan. 09) Det tas forbehold om feil i noen av disse ulykkesregistreringene!

7 Grunnleggende sikkerhetsopplæring for norske fiskere obligatorisk for alle fra 1987 Kursfartøyet Kongsnes for ambulerende kurs. Seks stasjonære sikkerhetssentra med til 2006: Honningsvåg - Finnmark Tromsø - Troms Gravdal - Nordland Rørvik Nord-Trøndelag Aukra - Møre & Romsdal Borre - Vestfold Number of pupils 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Safety training of Norwegian Fishermen Period: January 1990 - February 2008 Other pupils / some recruits Main occupation Fishermen Secondary occ. Fishermen 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Feb. 2008 2009

8 Ulykker og risiko i norsk fiskeri og andre sammenliknbare næringer Arbeidstilsynet ansvarsområde: Landbruk Jordbruk og skogbruk Bygg og anleggsvirksomhet Havbruk Settefisk matfisk skjelldykking Sjøfartsdirektoratets ansvarsområde: Fiskeflåten sjark kyst - hav Kystfiskeflåten: Sjark medium kyst stor kyst Havfiskeflåten: bankline, bunntrål, ringnot og flytetrål Offshore - flåten (forsyningsskip m.m.) Fritidsbåtulykker fritidsfiske - turistfiske

9 Dødsulykker og risiko - landbruk fiskeri - offshore Dødsulykker og risiko - Landbruk - fiskeri - offshore - 2000-2008 Sum omkomne 9 år Kalkulert risiko 100 0,70 90 0,60 80 Sum antall omkomne 70 60 50 40 30 0,50 0,40 0,30 0,20 Risiko per 1000 sysselsatte 20 10 0,10 0 LANDBRUK FISKERI OFFSHORE 0,00

10 Dødsulykker og risiko - landbruk fiskeri - offshore Dødsulykker og ulykkesrisiko - perioden 2000-2008 Omkomne 2000-08 Beregnet risiko 100 2,000 90 1,800 80 1,600 Antall omkomne 70 60 50 40 30 1,400 1,200 1,000 0,800 0,600 Kalkulert risiko pr. 1000 årsverk 20 0,400 10 0,200 0 LANDBRUK SJARKFISKE KYSTFISKE HAVFISKE OFFSHORE 0,000

11 Dødsulykker - tilleggskommentar Yrkesdød 9-årsperioden 2000-2008: Landbruket: 94 omkomne kalkulert risiko: 0,16 Fiske og fangst: 66 omkomne kalkulert risiko: 0,60 Offshoreflåten: 10 omkomne kalkulert risiko: 0,13 Noen risikorelasjoner: Fiskeri kontra landbruk: Fiskeri kontra offshore: Landbruk ktr. offshore: 3,7 ganger farligere å være fisker 4,6 ganger farligere å være fisker 1,2 ganger farligere å være bonde Når det gjelder beregnet risiko for yrkesdød kommer landbruket (jordbruk og skogbruk) dårligst ut på landsiden med svært mange dødsulykker og høy risiko i forhold til antall årsverk, men likevel ligger fiskeri (fiske og fangst) hele 3,7 ganger høyere i risikonivå. For fiskeflåten i forhold til offshorefartøy er forskjellen 4,6 ganger, men her er det alle dødsulykkene sjarkflåten som bidrar til de ekstremt høye risikotallene.

12 Personskader og risiko - landbruk fiskeri - offshore Personskader og skaderisko - Landbruk - Fiskeri - Offshore Sum personskade 9 år Kalkulert risiko 3000 20,00 18,00 2500 16,00 Sum personskader 2000 1500 1000 14,00 12,00 10,00 8,00 6,00 Skaderisiko pr. 1000 sysselsatte 500 4,00 2,00 0 LANDBRUK FISKERI OFFSHORE 0,00

13 Personskader og risiko - landbruk fiskeri - offshore Personskader og risiko - landbruk - fiskeri - offshore - 2000-2008 Skadde 2000-08 Beregnet risiko 3000 30,00 2500 25,00 Antall skader 2000 1500 1000 20,00 15,00 10,00 Risiko per 1000 årsverk 500 5,00 0 LANDBRUK SJARKFISKE KYSTFISKE HAVFISKE OFFSHORE 0,00

14 Personskader - tilleggskommentar Personskader 9-årsperioden 2000-2008: Jord- og skogbruk: 2806 skader kalkulert risiko: 4,70 Fiske og fangst: 2002 skader kalkulert risiko: 18,41 Offshoreflåten: 642 skader kalkulert risiko: 9,10 Risiko er beregnet i gjennomsnitt antall ulykker pr. år relatert 1000 årsverk (fiskeri og landbruk) eller sysselsatte (offshore). Noen risikorelasjoner: Fiskeri kontra landbruk: 3,92 ganger mer skadeutsatt Fiskeri kontra offshore: 2,02 ganger mer skadeutsatt Landbruk ktr. offshore: 0,52 ganger mer skadeutsatt Flest rapporterte skader i landbruk, men lavere skaderisiko (4,7) enn både for fiskeflåten (18,4) og offshoreflåten (9,1). I følge innhentede skadedata er norske fiskere er dobbelt så skadeutsatt som sjøfolk i offshoreflåten.

4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 SINTEF Fiskeri og havbruk AS Personal Accidents and calculated Risk - Norwegian Fishing fleet 1998-2008 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0,00 15 Small coastal < 15 meter Large coastal > 15 meter Longliners > 28 meter Deep sea trawlers > 28 meter Purse seiners > 28 meter Man-Years and Personal Accidents Risk per 1000 Man-Year Personskader og risiko for 5 fartøygrupper 1998-2008 Man-years per 2002 Accidents 1998-2008 Accinents risk / 1000 man-year

16 Norwegian Fisheries Norsk fiskeri Norwegian Catch in 2005: Total catch: 2,55 million tons, of this (2,480 tons 2007) Pelagic species: 1,72 million tons (67,5 %) Ground fish species: 0,62 millions tons (24,2 %) First hand value: N.kroner 11,7 billions ( 1,42 billions) All year fishing fleet (1678 vessels): (1709 vessels in 07) Total catch = 2,2 million tons (2,240 tons of 2,393 tons) Catch value: N.kr 11,2 billions or 89 % of total catch The Norwegian Fishing fleet: All year active fishing fleet 2005: 1678 vessels (1709 in 2007) Active part of the fishing fleet: 6427 vessels (5744 in 2007) Total registered fishing vessels: 7722 vessels (7039 in 2007)

Norwegian Catch, Vessels and Fishermen 3.500 40000 Norwegian Catch in 1000 tons Norwegian Fishermen - Total 35000 3.000 Active part of the fishing fleet 2.500 30000 25000 2.000 20000 1.500 15000 1.000 10000 500 5000 0 0 17 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Total Catch in 1000 tons Number of fishermen and vessels Norsk fangst norske fiskere aktive flåte 1980-2006

60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 EEA 15 countries catches 2005 350 300 250 200 150 100 50 0 SINTEF Fiskeri og havbruk AS 18 Norway Iceland United Kingdom Sweden a) Germany a) Greece Ireland Italy Netherlands Portugal Spain a) France b) Finland Denmark Belgium a) Number of fishermen Catch in tons per fisherman Fishermen Tons per fisherman EU-fiskeristatistikk 3.000.000 2.500.000 2.000.000 1.500.000 1.000.000 500.000 0 pr. 2005 Sum 15 stk. EEA-land inkl. Norge og Island: Antall yrkesfiskere og fangstmengder (tonn), samt fangstmengder i tonn pr. fisker (årsverk) for ulike fiskerinasjoner EEA Catches 2005 and Catch per fisherman 350 Total catches 2005 Tons per fisherman 300 250 200 150 100 50 0 Finland France b) Germany a) Greece Ireland Italy Netherlands Portugal Spain a) Sweden a) United Kingdom Iceland Norway Denmark Belgium a) Total catch in tons Maen catch per fisherman

19 Den norske fiskeflåten - hovedgrupper Kyst- og bankfiske - torskefisk, pelagisk fisk, skalldyr Åpne båter og mindre sjarker: 14 20 24 30 fot Sjark / liten kystflåte: 32 35 36 43 49 fot Medium kystfiskeflåte: 43 49 60 69 fot Stor kystfiskeflåte: 70 90-110 130 fot Bank- og havfiske torskefisk, pelagisk fisk, skalldyr Bankline og garn: Autoline kombinert m/garn: 28 52 meter Industritrål: Nordsjøtrål pelagisk trål: 28 60 meter Bunntrål: Torsk og reketrål ferskfisk rundfrys fabrikk Ringnotfiske: Pelagisk fiske med ringnot og flytetrål

20 Aktiv og helårs fiskeflåte og årsverkstall 6 flåtegrupper Helårs og aktiv norsk fiskeflåte og årsverksfordeling - status 2006 Helår og aktiv flåte Samlet årsverk 2006 2500 3500 2000 1909 1977 3032 3000 2495 2500 Antall fiskefartøy 1500 1000 1366 1485 2000 1500 Antall årsverk 1209 500 841 1000 410 269 218 227 500 0 0 Liten sjarkflåte: 0-7,9 meter Medium sjarkflåte: 8-9,9 meter Liten kystflåte: 10-14,9 meter Medium kystflåte: 15-20,9 m Stor kystflåte: 21-27,9 m Havfiskeflåte: 28 meter og str.

21 Sjark liten kystfiskeflåte Mange fartøy- og kvotegrenser å forholde seg til: Sjøfartsdirektoratet kontrollgrense, Loa > 10,67 meter S-dir -Utvidet kontrollregime, fartøy, Loa: 10,67 14,99 meter Ny kystkvotegrense, Loa < 11 meter ingen strukturering Kommende EU-hygiene direktiv, Loa > 12 meter Krav om føring av fangstdagbok, Loa > 13 meter Krav om skippersertifikat på fartøy, Loa > 15 meter Også sertifikatkrav for yngre fiskere på fartøy > 35 fot Mange gamle fartøy går ut av aktivt kystfiske Nye deplasementsfartøy bygges med stor drektighet Mange speedsjarker bygges i Island og Norge

22 Speedsjarker i norsk kystfiske

23 Linefiske i Vest-Finnmark norsk skipper polsk mannskap kommuniserer på norsk og polsk

24 Speedsjark fordeler og ulemper Islandsk bygde speedsjarker 35 38 fot Planende fartøy: 16 24 knop Rigget for fiske med lina og garn Hovedmotor: 500 800 BHk Hurtig ut til fiskefeltet: 16-20 knop Moderat fart til land: 10 16 knop Høyere oljeforbruk: 4 liter/n. mil

25 Speedsjark hvorfor? Stor fart til / fra fiskefeltet Mindre gangtid ved store avstander til feltet. Mer fisketid på feltet og/eller mer landtid! Lettere å rekruttere ungdom til slike fartøy. Lettere å tilpasse yrket familiære krav og andre sosiale relasjoner!

26 Medium kystfiskeflåte 13 20 meter Få nybygg i lengdegruppen 13 15-18 20 meter Fartøy < 50 fot lite egnet for notfiske liten lastekapasitet Nye 50 fotere er imidlertid meget effektive garnbåter Linebåten MK JOSBERG N-51-F av Napp: Mjosundet 49 fot medium speed - 10 15 knop Logging av fart og forbruk ved ulike lasttilstander Måling og vurdering av bevegelser / sjøegensakper Måling av støynivå om bord under fart og i drift Måling av belysning - lysforhold Oppdrag for Teknologiforum / FHF

Framtidens kystlinebåt - 49 fot medium speed 2 3 manns besetning 27

28

29

30 Snurrevadfiskeri Snurrevadfiske etter torsk, hyse og sei Hovedfiske i vintersesongen med mye dårlig vær, bølger, vind, regn, snø Fysisk arbeid; håndtering av not og tau, Hardt fysisk arbeid: sløying av fangst Lange arbeidsdager: 12 16 timer pr. døgn

31 Snurrevadfiske utfor Andenes februar 2003

32 Stor kystflåte not og snurrevad Kombinasjonsflåten for fiske med not og snurrevad Konsesjonsgrensene på 70 og 90 fot er blitt opphevet Eneste kapasitetsgrense for stor kystfiskeflåte: Maks 300 m3 lasterom (bulkrom RSW-tanker) og Maks 250 tonn lastekapasitet (fiskelast) Storstilt oppgradering av 70 80 90 fots fartøy: Ombygging med forlenging av midtskip og hekk Så langt er ca. 18-20 moderne kystfartøy blitt oppgardert Også kjøp av brukte fartøy 40 50 meter fra not og trål Tonnasjegrense: 500 GT fortsatt aktuell for maskinist kval-krav Mange redere ønsker lasteromsgrense: 400 500 m3

33

34

35

36 Sjøglans etter forlenging 37,3 meter

37 Den norske banklineflåten består i dag av 35 40 havgående fartøy hoveddelen fra Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal

38 Norwegian deep sea long-liners Total crew on a big longliner: 14-16 persons Officers: Skipper, mate, engineer, cook: (total 4 persons) Fishing: 7-8 fishermen and 3-4 factory workers (10-12 persons) Skipper: 6 + 2 + 6 = 14 hours on the bridge in fishing Mate: 6 + 2 h on the bridge + 4-6 h in fish production Navigation, external communication Maneuvering and internal communication Stressing: bad / stormy weather Heavy seas vessel movements like stamp, heave and roll gives heavy working conditions both for the officers and fishermen Winter season far north: North Cape Bank in Nov. December Dark nearly all the day, no sun in the horizon

39

40 Forliste norske banklinebåter 1987 2008. Opplisting for fem linebåtforlis i norske farvann i perioden 1987 2008. 1. Røstbanken 27. jan. 87 "Anki" N-35-H av Hadsel får vannfylling inn lineluka, slagside og går ned. Alle 10 fiskere blir utrolig nok reddet. 2. Nordkappbanken 28. okt. 93: "Bordanes" M-6-G av Giske får fylling inn lineluka og går etter hvert ned. 12 manns besetning, 3 mann (inkl. skipper) reddet, 9 omkommer. Nye sikkerhets krav etter dette forliset. 3. Øst-Finnmark 15. feb. 98: "Geir Peder" M-71-H av Haram får fylling inn lineluka (godt lastet) og går etter hvert ned. Av 12 mann blir 11 berget i livet av "Føre Junior", mens en mann omkommer. 4. Bjørnøya 1. des. 04: "Malakhit" (tidl. Alida Glacial ) får fyllling inn lineluka, krenger og synker. 20 russiske fiskere, 18 reddet, 2 omk. 5. Nordkappbanken 8. feb. 08: "Sjøliner" SF-98-V av Måløy får vanfylling inn lineluke og går ned, mens hele besetningen på 13 blir reddet. Sum 77 linefiskere involvert, herav 65 reddet og 12 omkommet.

41 MS Sjøliner of Måløy Capsized at the North Cape Bank 08-03-08 Ulukker vil alltid skje på sjøen. Derfor er sikkerheita aldri god nok, seier den erfarne skipperen Øystein Sandøy etter at MS Sjøliner forliste laurdag.

42 Future technologies for longline fishing? Automate the most tiresome (boring) operations Mechanize heavy operations or stressing operations Mechanized system for emptying the plate freezers Renewing or rebuilding for safer ship operations Sheltered decked vessels safer or none hatch openings Central Hauling Pool (MS Geir of Ålesund) Hauling well with conveyor belt ( Loran of Ålesund) Conveyor belt outside the long liner (smaller vessels) A new built long-liner cost to day about NOK 150 mill Many owners of long-liners therefore will renew older ships

43 Central Hauling Pool MS Geir of Ålesund with central hauling pool Hauling and clearing the long line goes on inside the vessel where the vertical accelerations are lowest and movements smallest Vert. aks.(rms) - Hs = 4m / Tp = 8 s - 7 knop 0.3 0.25 Aks. (RMS) 0.2 0.15 0.1 0.05 0-20 -15-10 -5 0 5 10 15 20 Avstand fra Lpp/2 (m)

Den norske trålerflåten torskefisk og reker Ca. 50 havgående trålfartøy i dag er blitt halvert på ca. 10 år 44

45 Den norske havgående trålerflåten Stor strukturering med kvotesammenslåing For 10 år siden: 100 trålere i dag 50 stk. Fabrikktrålerflåten etter torsk er kraftig redusert - før 25 fabrikkskip i dag 6-7 fartøy igjen Noen få nybygg på gang: Prestfjord 67 meter fabrikkskip (2010) Remøy Olympic 75 m - fabrikkskip (2011) Reketrålerflåten også kraftig redusert grunnet lav rekepris kun 4-5 havgående skip igjen Nytt krillfiske i Antarktisk: 3-4 nye fabrikktrålere

46 Fabrikktråleren Skalaberg i Klaksvik havn

47

48 FREMTIDENS TRÅLER Havtraktoren Loa = 70 meter Et brukerstyrt utviklingsprosjekt bestående av flere redere, Rolls-Royce Marine AS, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Støttet av Norges forskningsråd (MAROFF) 2007-08 Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond 2007-08 Målsetting Redusere drivstofforbruket ved tråldrift Redusere nødvendig installert motoreffekt Ny teknologi for økt sikkerhet og effektivitet på tråldekket

49 Framtidens tråler - hovedfokus To propellere reduserer energiforbruk under tauing Gir 16 % lavere ytelse ved samme trekkraft (37 tonn) Ny baugdesign gir lavere effekt i bølger under tråling 5 % lavere effekt i Hs = 2,5 meter 9 % lavere i Hs = 5,0 meter Flytting av trålblokker for å avlaste ror Miljøkrefter kan gjøre det vanskelig å følge rett kurs Flytting av blokker setter opp dreiemoment på fartøy 2009: Forsøk med tverrskips og langskips flytting av blokker Utnytelse av eksosgass og kjølevann = ORC ORC = Organic Rankine Cycle Produsere strøm fra varmen av eksosgass og kjølevann

Fremtidens tråler -redskapshåndtering 50 Redskapshandtering på tråldekk Styring av trålblokker Sikring av sideforskyvning av wire/sveiper Enklere måte å få parkert tråldører på dekk Mekanisert system for gilsing/inntak av trål Mekanisert system for utsetting av trål

51 Den norske ringnotflåten: ca. 90 skip Store, moderne og meget effektive fartøy Stor lønnsomhet og god fiskerinntekt Notfiskeren; relativt høy gjennomsnittsalder Mindre belastende arbeid enn på trål og autoline

52

53

54 Nye Libas LMQI Loa = 94 meter. Med innebygde notbinger, nye notvinsjer og notleggere år 2004

55 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN fra SINTEF Fiskeri og havbruk