Byggmakker Fagdag. Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak. Erling Weydahl. Rådg. ing. MRIF



Like dokumenter
Tiltak for bedre energieffektivitet

EU- energidirektivet setter spor i norske bygg

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603

Energimerking av bygninger

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

SIMIEN Evaluering passivhus

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Energimerkeordningen for bygninger Status Energimerkesystemet (EMS) Energidagene 2008

SIMIEN Evaluering passivhus

ENERGIBEREGNINGER FERRY SMITS, M.SC. MRIF

SIMIEN Evaluering passivhus

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

SIMIEN Evaluering passivhus

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Energikrav til bygninger -

SIMIEN Evaluering lavenergihus

Nes kommune OPPDRAGSGIVERS REF. Anders Myrvang

Norges vassdragsog energidirektorat

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Evaluering lavenergihus

SIMIEN Evaluering passivhus

Resultater av evalueringen

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

NOTAT TJELDSTØ SKOLE - LAVENERGISTANDARD

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Evaluering passivhus

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Bodø Brannstasjon ENERGIBEREGNING. Eirik Skogvold Sletten AS

SIMIEN Resultater årssimulering

EGENES PARK: ENERGILØSNINGER

SIMIEN. Resultater årssimulering

Lavenergi, passivhus og nullenergihus Definisjoner og løsninger

Nullutslipp er det mulig hva er utfordringene? Arne Førland-Larsen Asplan Viak/GBA

Olav K. Isachsen. Energimerking for yrkesbygg NVEs energidager

SIMIEN Resultater årssimulering

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Medlemsmøte 23. mars 2006

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

SIMIEN Resultater årssimulering

SIMIEN Resultater årssimulering

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Tomt 11 utgår av beregningene siden denne tomten ikke lenger er en del av Klepphus sin kontrakt.

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg William Rode

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

SIMIEN Evaluering TEK 10

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Resultater av evalueringen

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

NOTAT: ENERGIBEREGNING IHT. TEK 10 OG ENERGIMERKE FOR EKSISTERENDE LMS-BYGNING I SANDEFJORD

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

HVOR SER VI DE VANLIGE FEIL OG MANGLER

M U L T I C O N S U L T

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg. EKSBO konferanse William Rode

SIMIEN Evaluering TEK 10

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

jrg SIM IEN dap,"1. Evaluering TEK 10 Resultater av evalueringen Evaluering av

14-7. Energiforsyning

ØSTRE HAGEBY. Passivhusvurderinger 1 (9) Eivind Iden Telefon Mobil

Ny NS Standard for beregning av bygningers energiytelse

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i bygningen.

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

1. Generelt Boligblokk BB1-BB4 på Skadberg Felt A er evaluert mot TEK 10 og kriterier for lavenergistandard klasse 1.

INTENSJON KRAV TILTAK

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

SIMIEN Resultater årssimulering

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt

Resultater av evalueringen

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR PROSJEKTERENDE

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

Bygglinjas fagdag 29. mars 2006

Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: Ikke oppgitt. Det er ikke oppgitt hvor mye energi som er brukt i boligen.

Energimerket angir boligens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

NYE ENERGIREGLER I TEK 10: HVA BLIR UTFORDRINGEN FOR DE PROSJEKTERENDE?

Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter,

Transkript:

Byggmakker Fagdag Energimerking av boliger og bedre energiytelse ved hjelp av tiltak Erling Weydahl Rådg. ing. MRIF

Innhold Innledning Bygningsenergidirektivet med ny Teknisk Forskrift Rammen rundt energimerkeordningen Begrepsavklaring Energimerkesystemet Status for Norge Energiytelse og begrepsavklaring Netto energibehov Levert energi CO 2 -utslipp Eksempel og muligheter Sammenligning av bygg Størrelse og lokalklima Tiltak og effekter Oppsummering og spørsmål 2 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Innledning Hva er det folk vil ha? Et stort hus Fin bil Stor flatskjerm Ha et godt inneklima og god luft? Få lavere energiregning? Miljøvennlig oppvarming? Vise naboen at de har et bedre energimerke? Vår påstand er at boligeiere vil etterspørre gode energimerker og at dere kommer til utføre de lønnsomme tiltakene! % &# B '#! "#$ 3 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Utfordringer Utførelse, mye nytt og mer som stadig kommer Forskriftskrav Strengere og strengere Isolasjon og U-verdier Varmegjenvinning i ventilasjon Krav til tetthet og kuldebroer Teknisk forskrift 2007 gjelder fra august 2009 Energimerking kommer i 2009? www.bygningsenergidirektivet.no www.energimerking.no 4 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Bygningsenergidirektivet (Energy Performance of Buildings Directive, EPBD) Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2 -utslipp relatert til byggsektoren Artikkel 1 Formål Formålet med dette Direktiv er å fremme en forbedring av energiytelsen i bygninger i Fellesskapet, idet det tas hensyn til uteklima og lokale forhold samt krav til inneklima og kostnadseffektivitet 5 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Bygningsenergidirektivet 1. Metode for beregning av energi i bygninger Revidering av NS 3031 2. Innføring av minstekrav for energiytelse Renoverte og nye bygg TEK 2007 3. Energimerkeordning Nye bygg og bygg som omsettes eller leies ut Alle byggkategorier 4. Innføring av energiinspeksjoner Klimaanlegg og fyringsanlegg Nytt 6 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Status i Norge Tidsplan 2008 2009 2010 Forslag til forskrift sendes ut på høring Lovforslag vedtas Forskrifter vedtas Endring av energiloven Energimerking av bygninger Energivurdering av tekniske anlegg Start energimerking av boliger Prøveordning Start energivurdering av kjeler og kjøleanlegg Start energimerking av næringsbygg Start energimerking av bygninger Full gjennomføring 2008 2009 2010 7 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Utfordringer Håndverksmessig utførelse blir viktigere Informasjon og opplæring Hvordan nå ut til alle med informasjon om nye løsninger? Opplæring av ansatte og utførende Kontroll av utført arbeid Dokumentere egenkontroll og ekstern kontroll Kontroll ved tilsyn? Tetthetsprøving og termografering Dette er løsbart og lønnsomt og et konkurransefortrinn! 8 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Revisjon av Teknisk Forskrift og strengere krav 9 Erling Weydahl og Magnus Killingland

TEK 2007 Energitiltakene - boliger Glass: maks 20 % av BRA TEK 97 Yttervegg: 0,18 W/m²K Min. krav: 0,22 W/m²K 0,22 Tak: 0,13 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Golv: 0,15 W/m²K Min. krav: 0,18 W/m²K 0,15 Vinduer: 1,2 W/m²K Min. krav: 1,6 W/m²K 1,60 Tetthet: 2,5 oms/h ved 50 Pa Kuldebroer: 0,03 W/m²K (Dette er ut fra BRA) Varmegj.vinner: 70 % => ca 82 % er lønnsomt SFP-faktor: 2,5 Hele døgnet 10 Erling Weydahl og Magnus Killingland

TEK 97 og TEK 2007 Rammekravsmodellen Bygning kwh/m²(bra) år TEK 97 1) TEK 2007 Småhus 173 125 + 1600/BRA Boligblokk 149 120 Kontorbygg 202 165 Skolebygg 188 135 NB. Øvre ramme for netto energibehov. gjennomsnittsklima. 1) Fra Sintef-rapport A06008 11 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Beregnet årlig netto energibehov Småhus: Romoppvarming 51 kwh/m² Varmebatterier 6 kwh/m² Vannoppvarming 30 kwh/m² Vifter og pumper 8 kwh/m² Belysning 17 kwh/m² Teknisk utstyr 23 kwh/m² Kjølebatterier 0 kwh/m² Sum netto energibehov 136 kwh/m² TEK 2007: Rammekrav: 125 + 1600/m² kwh/m² oppvarmet BRA år Dvs maks samlet netto energibehov med faste standard-verdier for bruksavhengige data samt gjennomsnittsklima for landet 12 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Begrepsavklaring Netto energibehov Bygningens energibehov uten hensyn til energisystemets virkningsgrad eller tap i energikjeden Beskriver først og fremst egenskapene til bygningskroppen og hvor godt bygget utnytter passive tilskudd Kan beregnes, men ikke måles direkte og er derfor på mange måter et abstrakt begrep Normaliserte driftsbetingelser Brukes i beregninger i teknisk forskrift 13 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Begrepsavklaring Levert Energi Levert energi Summen av energi, uttrykt per energivare, levert over bygningens systemgrenser for å dekke bygningens samlede energibehov inkludert systemtap som ikke (kan) gjenvinnes Beregnes på grunnlag av netto energibehov med systemvirkningsgrader for oppvarmings- og kjølesystem Fortsatt standardisert input! Vil derfor avvike fra virkelig målt levert energi Vil bli en del av energimerket Beregnet levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Egenprodusert fornybar energi 14 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Systemgrenser for beregning av energi 1 Passiv solvarme, kjøling og dagslys 3 4 Varmetap Transmisjon Infiltrasjon Ventilasjon Netto 2 Bygning Levert energi Utvinning Omdanning Tap Byggets energiposter Varmesystemets energiomdanning Omdanning primærenergi Primærenergi Kjøling Belysning VV, utstyr energibehov Ikke fornybar Fornybar (Bio, FV) Internt varmetilskudd (personer) Systemtap VP el. Sol 15 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Strengere krav fra Teknisk forskrift 1997 til 2007 173 133 149 120 Småhus Boligblokk TEK 97 TEK 2007 Kravene for netto energibehov er forbedret med 20 25 % Boligeiere får sannsynligvis noe høyere investeringskostnader, men sparer inn på billigere drift 16 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Beregnet energibehov for småhus med ulike energistandarder kwh/m 2 300 250 200 150 100 50 0 1970-talls standard Utgående TEK Ny TEK Oppvarming Vannoppvarming Ventilasjonsvifter Belysning Teknisk utstyr 17 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Beregnet energibehov for småhus med ulike energistandarder, prosentmessig 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 1970-talls standard Utgående TEK Ny TEK Teknisk utstyr Belysning Ventilasjonsvifter Vannoppvarming Oppvarming 18 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Oppvarmingssystemet en del av vurderingen En vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler Med vesentlig menes minimum 40 % Varmebehovet = Romoppvarming, ventilasjon og tappevann Unntak Behovet mindre enn 17.000 kwh/år for enebolig til oppvarming og varmtvann Med gjennomsnittsklima Søknadsplikt ved nybygg Krav om skorstein 19 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Unntak fra regel om 40 % andel fra ikke elektrisitet eller fossil energi kwh/m 2 155 150 145 140 135 130 125 120 115 kwh per år 50 000 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 60 90 120 150 180 200 230 250 300 350 Oppvarmet bruksareal, kvadratmeter Energibehov oppvarming [kwh per år] Avrundet Energiramme [kwh/m2] Energibehov lys og utstyr [kwh per år] 20 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Energirammekrav Energiposter i nye boliger med Oslo-klima kwh/m2 TEK 2007 Framtidige krav 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Småhus Boligblokk Lavenergi Passivhus Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr 21 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Eksempler på passivhus, av 650 i Tyskland 22 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Samme bygg, ulikt klima kwh/m 2 250 200 150 100 50 0 Sør-Norge Nord-Norge Diverse Belysning Vifter og pumper Varmtvann Ventilasjon Oppvarming Enebolig, 160 m2 Bygg med TEK07-krav (netto energibehov) BRA: 160 m 2 23 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Forskjell på to ulike boliger, og i to klimasoner kwh/m 2 250 200 150 100 50 6. Diverse 5. Belysning 4. Vifter og pumper 3. Varmtvann 2. Ventilasjon 1. Oppvarming 0 Sør-Norge Nord-Norge Sør-Norge Nord-Norge Enebolig, 160 m2 Enebolig, 100 m2 24 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Energimerkeordningen for bygg % &# '# B! "#$ 25 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Kjenner du energiforbruket i egen bolig? 26 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Nettløsning for energimerkeordningen i Norge 27 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Nettløsning for energimerkeordningen i Norge 28 Erling Weydahl og Magnus Killingland

%)* &# A B C D E '# ( B! "#$! F G Levert energi angir merkenivået Levert energi er netto energibehov regnet om med systemvirkningsgrader Normaliserte driftsbetingelser Normaliserte internlaster Standardklima (Oslo) Beregnes månedsstasjonært for enkle bygg Dynamiske simuleringer brukes for næringsbygg 29 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Bilens bensinforbruk har vi et forhold til. Nå kommer også CO 2 -konsekvensen 30 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Oppvarmingsmerke og klimabelastning Angis i kg CO 2 pr oppvarmet areal pr år Basert på CO 2 -faktorer for energivarene Olje 330 g/kwh Gass 260 g/kwh Fjernvarme 210 g/kwh Bioenergi 50 g/kwh Elektrisitet 355 g/kwh Basert på Forurensningskilder Transport, lagring, foredling mm. Ganges med levert energi for hver energivare 31 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Levert energi og klimabelastning for TEK07, merke C, for boliger kwh og kg CO 2 per m 2 180 160 159 155 154 158 140 139 120 110 100 94 80 60 40 54 47 39 34 49 39 33 20 0 Olje Gass Fjernvarme Bio Elektrisitet Sol Varmepumpe Levert energi Klimabelastning 32 Erling Weydahl og Magnus Killingland

33 Erling Weydahl og Magnus Killingland

34 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Tiltak i energimerkeordningen Energiattesten består av Energimerke Tiltakslister Informasjon om antagelser, inndata mm. Tiltakslistene foreslår tiltak for å forbedre bygget Bygningskropp Oppvarmingssystem Ventilasjon... Energimerkeordningen Har totalt ca 50 tiltak Tiltaksgenerator for boliger Energirådgivere velger relevante tiltak for næringsbygg 35 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Aktuelle tiltak Hovedkategorier Bygningsmessige tiltak Tiltak på sanitæranlegg Tiltak på luftbehandlingsanlegg Tiltak på elektriske anlegg Tiltak på varmeanlegg Tiltak utendørs Beslutningsgrunnlag for tiltak? Passivhus Mühlweg, Østerrike 36 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Rangering av tiltak Økonomisk Nåverdi Tilbakebetaling Livssykluskostnader Miljøbelastning CO 2 /m 2 Livssyklus Primærenergi Systemgrenser? Merkenivå Kostnad av A eller B? 37 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Tiltak i forhold til besparelse og kostnad Besparelse - CO 2 eller kwh/m 2 120 100 80 60 40 20 0 Investering - kostnader per kvadratmeter 38 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Sannsynlige tiltakskostnader i en bolig for et bedre energimerke, fra TEK 1987 til lavenergistandard Energibehov for teknisk forskrift 1987 ca. 250 kwh/m 2 per år Et lavenergihus 100 kwh/m 2 per år som krav 39 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Sannsynlige tiltakskostnader i en bolig for et bedre energimerke, fra TEK 1987 til lavenergistandard Energibehov for teknisk forskrift 1987 ca. 250 kwh/m 2 per år Et lavenergihus 100 kwh/m 2 per år som krav 40 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Tiltak for et bedre energimerke, TEK87 til lavenergistandard (fra merke E til B) kwh/m 2 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Investering og besparelse B C D E 0 313 875 1125 1438 1460 Investering - kr per kvadratmeter 41 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Tiltak i forhold til nåverdi og lønnsomhet 42 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Energisystem for bygg Oppvarming med olje og elektrisitet Netto energi kwh/m² System virkningsgrad Levert energi kwh/m² Elektrisitet 65 0,98 66 Olje 72 0,77 93 SUM 136 159 C Levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Ingen egenprodusert fornybar energi 43 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Energisystem for bygg Oppvarming med el og varmepumpe Netto energi kwh/m² System virkningsgrad Levert energi kwh/m² Elektrisitet, utstyr 48 1,00 48 Varmepumpe 81 2,2 37 Elektrisitet, oppv. 8 0,98 8 SUM 136 92 A Levert energi Netto energibehov Varmetap, passive og interne varmetilskudd Egenprodusert fornybar energi 44 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Beskrivelse av tiltak for boliger Kan lastes ned fra www.energimerking.no Energiattestens tiltaksliste Veiledning for Boligrådgivere Veiledning for Næringsbyggrådgivere 45 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Eksempler på tiltak tilbud anbefales Sparedusj lavere enn 10 l/min Lavenergipærer ca 300 kwh/år utendørs ca 100 kwh/år innendørs Tetningslister ca 25 50 kwh/år per løpemeter Isolering av yttertak/loft 30 50 kwh/år per m 2 => ca 150 200 kr per m 2 Isolering mot kald kjeller 25 30 kwh/år per m 2 => ca 150 450 kr per m 2 Etterisolering av yttervegg med 10 cm Ca 50 kwh/år per m 2 => ca 150 900 kr per m 2 46 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Eksempler på tiltak forts Utskifting av vinduer Ca 150 kwh/år per m 2 => ca 4.500 kr per m 2 Luft/luft varmepumpe 30 70 % reduksjon av andel til oppvarming => ca 15.000 25.000 kr NB. Tilbud må innhentes 47 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Eksempel 48 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Eksempel: Egenes Park, Norwegian Wood Lavenergi boligblokk i Stavanger Luft-vann varmepumpe Henter varme fra ventilasjonsluft fra parkeringsgarasjen Gunstig i vestlandsklima Gasskjel som topplast 49 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Inndatatabell etter NS3031 Standardisert inndatatabell fra NS3031:2007 Enklere kommunikasjonen ved utveksling av bygningsdata Inneholder sentrale inndata 50 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Varmetapsramme i konseptfase 51 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Energi strategi Energiberegninger Beregnet energibudsjett ved Egenes Park på bakgrunn av: Foreløpig arealtabell mottatt fra ARK Foreløpige data for oppvarmingssystem mottatt fra RIV Standardiserte brukerdata fastsatt i NS 3031 Supplert med erfaringstall/antakelser der data manglet Beregningsprogram ENØK Normtall Fant at det ER mulig å oppnå ønsket forbruk med de gitte parametrene. 52 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Detaljprosjektering Beregnet netto energibehov Energibudsjett boligdelen Netto energibehov kwh kwh/m 2 Oppvarming 138.968 24 Ventilasjon 13.211 2 Varmtvann 172.371 30 Vifter/pumper 45.036 8 Belysning 80.960 14 Teknisk utstyr 115.655 20 Kjøling 0 SUM 566.201 98 Beregninger er gjort i dynamisk beregningsprogram Energi i Bygninger. 53 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Egenes Park hva ble det? 54 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Egenes Park sammenlignet med Teknisk Forskrift 2007 kwh/m 2 140 120 100 80 60 40 20 0 Boligblokk Egenes park Romoppvarming Varmebatterier Vannoppvarming Vifter og pumper Belysning Teknisk utstyr Kjølebatterier 55 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Oppsummering Er dere klar for å hjelpe kundene deres for å få en bolig som Har energimerke C eller bedre? Godt innemiljø? Miljøriktig oppvarming? Lønnsomhet Investering kontra drift Levetid og tilbakebetaling Spørsmål eller kommentarer? % &# B '#! "#$ 56 Erling Weydahl og Magnus Killingland

Jåtten Øst Selvbyggerboliger med lavt energibehov 73 boliger 10.460 m 2 Hinna bydel i Stavanger 30 % reduksjon av energibehov ift en standard bolig Muligens enda høyere pga bedre tetting Totalkostnad ca 12.000 kr/m 2 Merkostnad 584 kr/m 2 5 % av totalkostnaden Tilbakebetaling ca 15 år Netto energibehov 108 kwh/m 2 57 Erling Weydahl og Magnus Killingland

TAKK for oppmerksomheten erling.weydahl@multiconsult.no magnus.n.killingland@multiconsult.no 58 Erling Weydahl og Magnus Killingland