Molde kommune. Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk i Molde kommune

Molde kommune Retningslinjer for salg og skjenking av alkoholholdig drikk i Molde kommune

Gjelder perioden 01.07.2012 30.06.2016 Vedtatt av Molde kommunestyre 26.04.2012 INNHOLDSFORTEGNELSE side: 1. INNLEDNING 3 Tidligere planarbeid 3 Oppsummering av dagens bevillingssituasjon 3 2. LOVGRUNNLAGET 3 Regulering av omsetning 3 Alkoholholdig drikk 4 Bevillingsplikt 4 Bevillingstyper 4 Aldersgrenser 5 Bevillingsperioder 5 Krav til bevillingshaver/styrer/stedfortreder 5 Bevillingshaver 5 Styrer/stedfortreder 6 Kunnskapsprøve 6 3. BEHANDLING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGSSAKER 6 Formelle forutsetninger 6 Skjønnsutøvelse 7 Avgjørelse på saklig grunnlag 7 Usaklig forskjellsbehandling 7 Utenforliggende hensyn 7 Bevillingsmønster 7 Salgsbevilling 8 Skjenkebevilling 8 Konklusjon bevillingsmønster 9 Bevillingskombinasjoer 9 Vilkår knyttet til bevilling 10 Konsekvenser av bevillingsvedtak 10 Bortfall av bevilling 11 4. SALGS- OG SKJENKETIDER 11 Salgstid for Vinmonopolets utsalgssted 11 Åpningstid og salgstid for salgssteder 11 Åpningstid og skjenketid for serveringssteder 12 5. KONTROLL MED SALG OG SKJENKING 13 Kontrollordning 13 Samarbeid med bevillingshaverne 13 Inndraging av salgs og skjenkebevillinger 13 Kommunale avgifter 14

6. DELEGERING AV MYNDIGHET 15 Aktuelle lovbestemmelser 15 Delegasjonsordning for Molde kommune 15 Oversikt over VEDLEGG 17

1. INNLEDNING. FORMÅL Det er nær sammenheng mellom omfanget i bruken av alkohol og omfanget av de skadevirkninger bruken har. Begrensning av alkoholforbruket er derfor den viktigste måten å begrense skadene på. Alkoholholdig drikk er en legitim vare som er lovlig å omsette og bruke. Omsetning og bruk reguleres av Alkoholloven. Ifølge lovens 1-1 har loven som mål å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Lovens virkemiddel er å begrense forbruket av alkoholholdig drikke. Overordnet mål for kommunen er å føre en alkoholpolitikk som, ut fra en samlet vurdering, i størst mulig grad sikrer at omsetningen av alkoholholdige drikkevarer skjer i betryggende former og, så langt som mulig, begrenser de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Kommunen vil, gjennom å vedta retningslinjer, etablere et bevillingsmønsteret som ivaretar disse hensyn. TIDLIGERE PLANARBEID. Retningslinjen for perioden 2008-2012 ble vedtatt av kommunestyret i møte den 24.04.2008, K.sak 45/08. Dette vedtaket ligger til grunn for retningslinjene i dette dokumentet. Bevillingspolitikken blir dermed i det alt vesentlige videreført. DAGENS BEVILLINGSSITUASJON. I Molde kommune er det i perioden 2008-2012 gitt følgende antall bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer: Salgsbevillinger: - Salgsbevilling for alkoholholdige drikkevarer gruppe 2 og 3 1 - Salgsbevillinger for alkoholholdige drikkevare gruppe 1 23 - Salgsbevillinger til sammen 24 Skjenkebevillinger: De gitte bevillinger kan inndeles i følgende typer bevilling: - Alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 23 - Alminnelig bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 8 - Skjenkebevillinger til sammen 32 herunder: - Bevilling for lukkede arrangementer, gruppe 1, 2 og 3 2 - Bevilling for lukkede arrangementer, gruppe 1 og 2 2 - Alminnelig bevilling for uteservering, gruppe 1, 2 og 3 15 - Alminnelig bevilling for uteservering, gruppe 1 og 2 4 - Jazzfestivalen, alminnelig bevilling, gruppe 1 og 2 (7 serveringsenheter) 1 2. LOVGRUNNLAGET. REGULERING AV OMSETNING.

Omsetning av alkoholholdige drikkevarer reguleres av Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) av 02.06.1989 med senere endringer. Videre er det gitt omfattende forskrifter til alkoholloven som også regulerer omsetningen, jfr. forskrift av 11.12.1997 nr. 1292, med senere endringer. ALKOHOLHOLDIG DRIKK. I henhold til alkoholloven 1-3 brukes "alkoholholdig drikk" som fellesbetegnelse på drikker som inneholder mer enn 2,5 volumprosent alkohol, men likevel slik at aldersgrensebestemmelsen i 1-5 også får anvendelse på drikk mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol og kan ikke selges til personer under 18 år. Alkoholholdig drikk inndeles i følgende grupper: Gruppe 1: Drikk som inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. Gruppe 2: Drikk som inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. Gruppe 3: Drikk som inneholder mellom 22 og 60 volumprosent alkohol. BEVILLINGSPLIKT. Salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling i medhold av alkoholloven, jfr. lovens 1-4 a. BEVILLINGSTYPER. Bevillinger for omsetning av alkoholholdig drikk, jfr. alkohollovens 1-4, kan deles i følgende grupper: Bevilling for salg, jfr. lovens kapittel 3. Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol. Bevilling kan bare gis til Vinmonopolet. Salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevilling for skjenking, jfr. lovens kapittel 4. Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. Som skjenking regnes det også når bevillingshaver vet om at det drikkes i deler av hans hus som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besittelse, eller på husets nærmeste tilliggelser. Skjenkebevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. Bevilling gis for et bestemt lokale og en bestemt type virksomhet. Bevillingen kan enten være alminnelig eller bare gjelde skjenking til deltakere i sluttet selskap, jfr. lovens 4-2, andre og fjerde ledd. En alminnelig bevilling gir adgang til å skjenke til alle kategorier gjester som oppfyller lovens krav om aldersgrenser m.v. Med sluttet selskap menes at det allerede, og før skjenkingen begynner, er dannet en sluttet krets personer som samles for et bestemt formål, i et bestemt lokale på skjenkestedet, f eks til bryllup, konfirmasjon, jubileum o.s.v.

Medlemmene av selskapet må danne en sluttet krets av personer der utenforstående ikke kan komme inn uten at visse former følges. Deltakerne må ha en eller annen tilknytning til den eller dem som inviterer til selskapet og til hverandre. Det er ikke tilstrekkelig at en før skjenkingen begynner skriver seg på en liste eller kjøper billetter. Vanligvis må initiativet komme utenfra, ikke fra skjenkestedet. Det hjelper ikke at antallet gjester er begrenset, eller at innbydelsen i et avertissement er betegnet som sluttet selskap. Vanlige medlemsmøter i er forening vil ikke oppfylle lovens krav til sluttet selskap. Klubber og lignende med begrenset medlemskap kan ikke i seg selv regnes som sluttet selskap. Alkoholloven er ikke til hinder for servering til flere sluttede selskaper i de samme lokalene på samme tid. Hvert av selskapene må oppfylle lovens vilkår til sluttet selskap. Virksomheten må imidlertid drives slik at det er mulig å kontrollere at gjestene virkelig tilhører et sluttet selskap. I tvilstilfeller må kommunen, etter konkret skjønn, avgjøre om et selskap kan betegnes som et sluttet lag i alkohollovens forstand. ALDERSGRENSER. Det vises til alkohollovens 1-5. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer må ikke skje til noen som er under 20 år. Salg, skjenking eller utlevering av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent må ikke skje til noen som er under 18 år. Den som selger eller skjenker alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer, må ha fylt 20 år, og den som selger eller skjenker annen alkoholholdig drikk, må ha fylt 18 år. Dette gjelder likevel ikke servitør med kokk- eller servitørfagbrev, eller ved salg av drikk som inneholder mellom 0,7 og 2,5 volumprosent alkohol når en person over 18 år har daglig tilsyn med salget. BEVILLINGSPERIODER. Det vises til alkohollovens 1-6. Salgsbevillinger. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til salg av alkoholholdig drikk fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol kan også gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Skjenkebevillinger.

Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan også gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. KRAV TIL BEVILLINGSHAVER / STYRER / STEDFORTREDER. BEVILLINGSHAVER. Bevillingshaver vil være den for hvis regning virksomheten drives, jf 1-4 b i alkoholloven. I henhold til 1-7b i alkoholloven er kravene til bevillingshaver og andre personer oppsummert slik: Bevillingshaver, og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte- og avgifts- og regnskapslovgivningen. Person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av et selskap som driver virksomheten, som oppebærer en vesentlig del av dens avkastning eller som i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, vil alltid anses å ha vesentlig innflytelse på virksomheten. STYRER / STEDFORTREDER. I henhold til 1-7c i alkoholloven er funksjonen og kravene til styrer og stedfortreder oppsummert slik: For hver bevilling skal det utpekes en styrer med stedfortreder som må godkjennes av bevillingsmyndigheten. Det kan gjøres unntak fra kravet om stedfortreder når det vil virke urimelig bl.a. av hensyn til salgs- eller skjenkestedets størrelse. Styrer og stedfortreder må være ansatt på salgs- eller skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Som styrer kan bare utpekes den som har styringsrett over salg eller skjenking, herunder ansvar for å føre tilsyn med utøvelsen av bevillingen. I styrers fravær påhviler styrers plikter stedfortreder. Bevillingshaver må straks søke om godkjenning av ny styrer dersom styrer slutter. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter 1-6 annet ledd og ambulerende bevilling etter 4-5. Styrer og stedfortreder må ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen og bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål. KUNNSKAPSPRØVE Kravet om dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den er regulert gjennom kapittel 5 i forskrift til alkoholloven. I henhold til nevnte forskrift er kommunen ansvarlig for å avholde kunnskapsprøve for styrere og stedfortredere i virksomhet som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling.

Kommunen som bevillingsmyndighet skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Prøven skjer i form av flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgs- og skjenkebevilling. Prøvemateriell som skal benyttes er utarbeidet av Rusmiddeldirektoratet. For å bestå prøven må kandidaten svare riktig på 16 av 21 spørsmål. For Molde kommune er Informasjons- og serviceavdelingen ansvarlig for organisering av avleggelse av kunnskapsprøve. 3. BEHANDLING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGSSAKER. FORMELLE FORUTSETNINGER. Forvaltningsloven gjelder for behandling av saker etter alkoholloven. Dette innebærer bl.a. at partene skal gis rett til å uttale seg før vedtak treffes (fvl. 16). Saken skal være så godt opplyst som mulig før vedtak treffes (fvl. 17). Parten har innsynsrett jfr. reglene i fvl. 19 og 20, og det skal treffes begrunnet vedtak med opplysninger om klageadgang og klagefrist jfr. fvl.kap V. Forvaltningslovens saksbehandlingsregler suppleres av alkohollovens regler om saksbehandling. Etter innarbeidet politisk tradisjon er utøvelse av bevillingspolitikken innenfor alkohollovens rammer av de områder som omfattes av det kommunale selvstyret. Bevillingsvedtak etter alkoholloven er en skjønnsmessig forvaltningsavgjørelse. Kommunen må ut fra lovens formål utøve et alkoholpolitisk skjønn ved behandling av slike saker. Dette betyr at kommunen så lenge den holder seg innenfor lovens rammer, står ganske fritt i valget av retningslinjer. SKJØNNSUTØVELSE. I 1-7a i alkoholloven er det gitt en oppsummering på hensyn kommunen kan legge vekt på i skjønnsutøvelsen. De hensyn som er nevnt er ikke uttømmende. I nevnte bestemmelse er det gitt følgende oppsummering av aktuelle hensyn: Ved vurdering av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer nevnt i 1-7b første ledd, er egnet til å ha bevilling. For øvrig vil det, som alltid når forvaltningen utøver sitt forvaltningsskjønn, være generelle forvaltningsmessige krav som må stilles til avgjørelsen i slike saker. Her kan nevnes: AVGJØRELSE PÅ SAKLIG GRUNNLAG. Behandling og avgjørelse i slike saker må skje på et saklig grunnlag som har sammenheng med loven. Det vil si at vurderinger og avslag på søknader om bevilling må være begrunnet i lovens formål og forutsetningen om å begrense forbruket og skadevirkninger som alkoholbruk kan innebære. USAKLIG FORSKJELLSBEHANDLING. Etter vanlige forvaltningsrettslige krav kan en avgjørelse ikke være vilkårlig eller innebære forskjellsbehandling som ikke saklig kan forsvares ut fra alkoholpolitiske hensyn.

Dette betyr ikke at like tilfeller nødvendigvis trenger å bli behandlet likt dersom forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet. Usaklig forskjellsbehandling statueres oftest når like tilfeller får en isolert sett forsvarlig behandling, men der avgjørelsen avviker så mye fra hverandre at forskjellen saklig sett ikke kan forsvares. UTENFORLIGGENDE HENSYN. Ved behandlingen av slike saker er det ikke anledning til å ta med i vurderingen utenforliggende hensyn som ikke har sammenheng med loven. Som eksempel på dette kan vises til Raadhushospits-dommen, (ref. Rt. 1933), der det kom frem at noen av formannskapets medlemmer stemte imot bevilling fordi hospitset var i arbeidskonflikt med sine ansatte. Retten fant avslaget ulovlig, og tok tilfølge hospitsets erstatningskrav. BEVILLINGSMØNSTER. Med utgangspunkt i forutsetningene i kommunens alkoholpolitiske plan vedtatt i 2008, er det rimelig å anta at en pr. dato har et bevillingsmønster som ut fra den rådende politiske flertallsoppfatning i perioden, samsvarer med planens forutsetninger. Etter gjennomgang/revisjon av tidligere vedtatte retningslinjer og vurdering av de innspill som er framkommet gjennom arbeidet, blir det lagt opp til følgende retningslinjer for bevillingsmønster for kommende bevillingsperiode: Salgsbevillinger Ordningen med en salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol, videreføres gjennom Vinmonopolet. Som kjent har kommunen gjennom tidligere vedtak etablert en bevillingsordning for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol, gjennom dagligvarebutikkene. Fra dagligvarebransjens side er det argumentert for salg av alkoholholdig drikk i dagligvarebutikkene bla. som grunnlag for styrking av driften, spesielt for butikkene i distriktet. Hovedargumentasjonen i spørsmålet om ølsalg gjennom dagligvarebutikkene i forhold til tidligere ordning, går på spørsmål om økt tilgjengelighet/øket forbruk i forhold til målsetting om å redusere alkoholforbruket. Det er registrert ulike synspunkter til dette spørsmål. Når det gjelder spørsmål om salgsbevilling for øl i dagligvarebutikkene i distriktet i forhold til den mer sentrale del av kommunen, vil det være vanskelig å trekke en grense mellom hvem som eventuelt skal få bevilling og hvem som eventuelt ikke skal få bevilling, uten at dette vil føles som forskjellsbehandling og medføre konkurransemessige vridninger. Ut fra en likhetsbetraktning vil det derfor være vanskelig å gi bevillinger for ølsalg i butikkene uten at dette gjelder som en generell ordning for hele kommunen. Med henvisning til ovenstående legges til grunn at tidligere vedtatt ordning med salgsbevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1 gjennom dagligvarebutikkene videreføres. Skjenkebevillinger. Gjennom tidligere vedtak har kommunen gitt uttrykk for at søknader om skjenkebevillinger generelt skal vurderes ut fra en restriktiv alkoholpolitikk. I denne sammenheng er det

signalisert at en ønsker å være spesielt restriktiv i forhold til eventuelle søknader for rene skjenkesteder og steder som markedsfører seg spesielt mot ungdom og i forbindelse med idrettsarrangementer. I henhold til alkohollovens bestemmelser kan kommunen vedta et øvre tak for antall bevillinger. For Molde kommune er den aktuelle situasjon slik at en med det antall bevillinger en nå har, vil den del av befolkningen som ønsker det, kunne skaffe seg alkoholholdige drikkevarer innenfor de tilgjengelige tilbud. Effekten av et øvre tak ville således bli svært liten som virkemiddel i en alkoholpolitisk sammenheng. Ut fra en slik erkjennelse er det nærliggende å avstå fra å etablere et slikt øvre tak, eller sette "taket" så lavt at det ville få vesentlig betydning for regulering av tilgjengeligheten. Et så lavt tak på antall bevillinger ville klart innebære store næringsmessige og økonomiske konsekvenser for bransjen. Det bør også nevnes at selv om det er fastsatt et "øvre tak", må kommunen likevel behandle eventuelle søknader som kommer inn etter at taket er fastsatt og antallet bevillinger er tildelt. Dette som en følge av at forvaltningslovens regler må følges. Ut fra en samlet vurdering, bl.a. ovennevnte kryssende hensyn, vil kommunen ikke etablere en ordning med et øvre tak for antall skjenkebevillinger. Konklusjon (Bevillingsmønster) Ut fra dagens situasjon, legges til grunn at bevillingsmønster og omfang ikke blir endret vesentlig i tiden framover. Vurdert bl.a. ut fra det som framgår av foranstående, kan retningslinjer for bevillingsmønster for Molde kommune, i medhold av alkoholloven, oppsummeres slik: 1. Ordningen med en salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3, fra 4,7 til 60 volumprosent alkohol, videreføres gjennom Vinmonopolet. 2. Det settes ikke tak på antall salgsbevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. Ut fra alkohollovens formål vil en fra kommunens side, ved individuell behandling av den enkelte søknad, legge vekt på de momenter som framgår av alkohollovens 1-7a, første ledd. Ved en eventuell bevilling skal salg og utlevering av alkoholholdig drikk foregå på en slik måte at skadevirkningene begrenses og alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas (jfr. forskriftens kap. 2 og 3). 3. Det settes ikke tak på antall skjenkebevillinger. Søknader om skjenkebevillinger skal generelt vurderes ut fra en restriktiv alkoholpolitikk. 4. Det skal normalt ikke gis bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk på interne kommunale arrangement, med unntak for drikke til maten ved spesielle anledninger, og der Molde kommune er vertskap. 5. Det skal ikke gis bevilling til skjenking eller salg ved idrettsarrangementer eller arrangementer rettet mot barn og unge, eller familier. 6. Det bør ikke gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 3 (brennevin) til steder som markedsfører seg mot ungdom.

7. Søknader om skjenkebevilling for enkeltanledninger, som avgjøres etter delegert myndighet, skal vurderes ut fra en restriktiv linje i forhold til miljøer der barn og unge ferdes og idrett utøves. BEVILLINGSKOMBINASJONER. Skjenkebevillinger kan gis i ulike kombinasjoner, som: 1. Alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol. 2. Alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, fra 2,5 til 22 volumprosent alkohol. 3. Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, fra 2,5 til 60 volumprosent alkohol. Fra kommunen som bevillingsmyndighet legges til grunn at søknader om skjenkebevilling vil bli vurdert ut fra den bevillingskombinasjon og det driftskonsept det blir søkt om bevilling for i det enkelte tilfellet. Som hovedregel legges til grunn at skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 kan gis til spisesteder og i tilknytning til hotelldrift. Med spisesteder menes steder som for det vesentlige markedsføres og drives etter et konsept for servering av mat. Bevilling for uteservering kan gis i kombinasjon alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for spisesteder og hotelldrift. VILKÅR KNYTTET TIL BEVILLING. Det kan settes vilkår for bevillingen i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige regler, jfr. lovens 4-3. Vilkår kan bl.a. gjelde aldersgrense, bevilling avgrenset til spisegjester, forbud mot annen virksomhet, eksempelvis for å hindre kombinasjonen alkohol og spill og alkohol og idrett. Det kan også settes som vilkår at stedet er godkjent av brannvernmyndighetene, av næringsmiddeltilsynet etc. Ut fra gjeldende bevillingspolitikk fastsettes slike særlige vilkår for å gi bevilling : 1. Kommunen ønsker å motvirke kombinasjonen alkohol og pengespill. Bevillingshaverne forutsettes derfor ikke å tillate noen form for pengespill i lokaler hvor det skjenkes alkohol. 2. Det knyttes som vilkår til den enkelte bevilling at omsetningsoppgave for omsatt mengde alkoholholdig drikk blir innsendt innen fastsatt frist og at bevillingsgebyret blir betalt innen fastsatt frist. 3. Det er en forutsetning for bevilling at serveringsstedet er godkjent av bygnings- og brannvernmyndighetene og registrert hos Mattilsynet. Videre forutsettes at arbeidsmiljølovens alminnelige bestemmelser er oppfylt. 4. Alkoholholdige varer (alkoholholdig drikk gruppe 1, fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol) skal lokaliseres/utstilles samlet i utsalgsstedet.

5. Kommunen ønsker særlig å motvirke salg til ungdom. Bevillingshavere må derfor etablere en dokumentert og tilgjengelig internkontroll som særlig omhandler rutiner for å motvirke salg av alkoholholdig drikk til ungdom under 18 år. 6. Bevillingshavere har plikt til å delta i dialogmøte med kommunen. KONSEKVENSER AV BEVILLINGSVEDTAK. Når det fra kommunens side er gitt en salgs- eller skjenkebevilling, er dette vedtaket bindende for den perioden bevillingen er gitt for. Det ses da bort fra tilfeller der det kan bli spørsmål om inndragning av bevilling i medhold av alkohollovens 1-8. Systemet med tidsbegrensede bevillingsperioder innebærer at bevillingene faller bort ved bevillingsperiodens utløp. Av dette følger at bevillingsmyndigheten står fritt med hensyn til om bevilling fortsatt skal tildeles det aktuelle salgs- eller skjenkested for ny bevillingsperiode. Dette innebærer at kommunen ved utløpet av bevillingsperioden har anledning til å gjennomføre generelle endringer i alkoholpolitikken, noe som er av sentral alkoholpolitisk betydning. Det er bevillingshaverens ansvar å søke om fornyelse av bevillingen. Dersom kommunen ikke har endret sin bevillingspraksis eller det foreligger andre spesielle forhold som tilsier en endret vurdering av bevillingssaken enn ved tidligere behandling, må det ved behandling av søknader om fornyelse av bevillinger, som hovedregel forutsettes at bevillingen videreføres etter samme kriterier som er lagt til grunn for tidligere bevillingsperiode. Kommunen har som praksis å rullere Retningslinjene for alkoholomsetningen før hver bevillingsperiode (kommunestyreperioden). Ønsker kommunen på generelt/individuelt grunnlag å endre sin bevillingspraksis som følge av alkoholpolitiske kursendringer og med den konsekvens at tidligere bevillinger ikke blir videreført, bør dette ikke gjennomføres uten at de berørte bevillingshavere har hatt anledning til å avgi uttalelse og spørsmålet har vært undergitt en grundig vurdering. BORTFALL AV BEVILLING Det vises til bestemmelsene i alkohollovens 3-1, andre ledd, 4-2 fjerde ledd og 1-10. På grunnlag av nevnte lovbestemmelser vil det gjelde følgende forutsetninger: Flytting av bevillingssted. Dersom salgs- eller skjenkestedet flytter, faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om ny bevilling for det nye bevillingsstedet. Endring av driftskonsept. Dersom salgs- eller skjenkestedet endrer driftskonsept slik at det ikke lenger er samsvar med det som ble lagt til grunn når bevilling ble gitt, faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om godkjenning av det nye driftskonseptet. Overdragelse av virksomheten.

Ved overdragelse av virksomheten faller bevillingen bort. Virksomheten kan likevel fortsette på den tidligere bevilling i inntil tre måneder, så fremt bevillingsmyndigheten er underrettet om dette. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. Bevillingshavers død. Ved bevillingshavers død faller bevillingen bort. Dødsboet kan likevel fortsette virksomheten i henhold til den tidligere bevilling i tre måneder etter dødsfallet dersom bevillingsmyndigheten underrettes om det. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. Bevillingshavers konkurs. Ved konkurs faller bevillingen bort. Det må eventuelt søkes om ny bevilling fra ny eier. 4. SALGS- OG SKJENKETIDER. SALGSTID FOR VINMONOPOLETS UTSALGSSTED. I henhold til alkohollovens 3-4 kan salg fra Vinmonopolets utsalgssted skje fra kl. 08.30 til kl. 18.00. På dagen før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstid for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen. Åpningstiden for Vinmonopolets utsalgssted fastsettes av departementet. Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, jul-, nyttårs-, påske- og pinseaften og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. ÅPNINGS OG SALGSTID FOR SALGSSTEDER. I henhold til alkohollovens 3-7 kan salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol, skje fra kl. 08.00 til kl. 18.00. På dager før søn- og helligdager skal salget opphøre kl. 15.00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte salgssted innskrenke eller utvide salgstiden i forhold til ovennevnte tidspunkter, men ikke utover kl. 20.00 på hverdager og kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. På bakgrunn av de synspunkter som har kommet fram, bl.a. fra dagligvarebransjen og politiet, er det lagt til grunn at salgstiden for øl kan følge maksimaltiden i alkoholloven, dvs. fra kl. 08.00 til kl. 20.00 på hverdager og kl. 08.00 til kl. 18.00 på dager før søn- og helligdager unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag. På julaften og nyttårsaften avgrenses salgstiden fra kl. 08.00 til kl. 15.00. Det vises i denne sammenheng også til forskrift om salgs- åpnings- og skjenketider for Molde kommune. Se vedlegg. ÅPNINGS- OG SKJENKETIDER FOR SERVERINGSSTEDER.

Åpnings- og skjenketider for serveringssteder reguleres både av serveringsloven og alkohollovens bestemmelser. I henhold til nytt første ledd i serveringslovens 15 kan kommunen i forskrift fastsette åpningstider for de serveringssteder som ligger i kommunen. I henhold til alkohollovens 4-4 kan skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer etter kommunal bevilling skje fra kl. 13.00 til kl. 24.00. Skjenking av annen alkoholholdig drikk kan skje fra kl. 08.00 til kl. 01.00. Kommunestyret kan generelt for kommunen eller for det enkelte skjenkested innskrenke eller utvide skjenketiden i forhold til ovennevnte tidspunkter. Skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer er forbudt mellom kl. 03.00 og 13.00 og skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 03.00 og 06.00. Tid for skjenking av alkoholholdig drikk med 22 volumprosent alkohol eller mer kan ikke fastsettes utover den tid det kan skjenkes annen alkoholholdig drikk. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. På overnattingssteder kan det skjenkes alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent til overnattingsgjester uten hensyn til ovennevnte begrensninger. Med henvisning til ovennevnte lovbestemmelser og på bakgrunn av de synspunkter som har kommet fram, bl.a. fra hotell- og serveringsnæringen og fra politiet, legges til grunn at åpnings- og skjenketider for serveringssteder i Molde kommune kan være følgende: Åpningstider: Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Skjenketider: Skjenking av alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan skje fra kl. 06.00 til kl. 02.00. Skjenking av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 22 volumprosent kan skje fra kl. 13.00 til kl. 02.00. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Det vises for øvrig til forskrift om salgs-, åpnings- og skjenketider for Molde kommune. 5. KONTROLL MED SALG OG SKJENKING. KONTROLLORDNING. I henhold til alkohollovens 1-9 og kap. 9 i forskrift til alkoholloven er ansvaret for kontroll med utøvelsen av kommunale bevillinger for salg- og skjenking, herunder kontroll av internkontrollsystem, tillagt kommunen. Vinmonopolets utsalg omfattes ikke av kontrollordningen. Etter tidligere vedtak er funksjonen som kontrollutvalg i Molde kommune tillagt drifts- og forvaltningsutvalget.

For gjennomføring av kontroll ved de enkelte bevillingssteder har Molde kommune etablert avtale med Securitas AS. Gjennom avtalen har Securitas AS påtatt seg ansvaret for utførelse av kontrollfunksjonen med utgangspunkt i bestemmelsene i alkoholloven med tilhørende forskrifter og vedtatt kontrollopplegg for Molde kommune. Ved gjennomføring av kontroll skal det gå to kontrollører sammen. Etter kontrollopplegget skal det foretas kontroll ved de forskjellige bevillingssteder 3 ganger pr. år, og ellers ved påkommende behov. Det vises ellers til retningslinjer for gjennomføring av kontroller vedrørende salgssteder og for skjenkesteder. Se vedlegg. SAMARBEID MED BEVILLINGSHAVERNE. Hensikten med etablering av kontrollordningen for alkoholomsetningen har bl.a. vært å etablere et bindeledd mellom bevillingsmyndighet og bevillingshaver, for på denne måten i samarbeid forsøke å sikre at alkoholomsetningen skjer i samsvar med bestemmelsene i lov og forskrifter. I henhold til 9-2 i forskrifter til alkoholloven er det forutsatt at kommunen bl.a. skal gi nødvendige råd og veiledning til bevillingshaverne slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Fra kommunens side har det hele tiden vært lagt vekt på et åpent og positivt samarbeid med bevillingshaverne. I tråd med forutsetningene i tidligere vedtak i kommunestyret er det i samarbeid med bl.a. representanter for serveringsbransjen og politiet utarbeidet kursopplegg for Ansvarlig vertskap og samtlige bevillingshavere m/ansatte er blitt invitert til kurs. Samtlige bevillingshavere har også fått overlevert særtrykk av alkoholloven m/forskrifter. Et opplegg som tar sikte på å sikre best mulig alkoholvett og en helhetlig alkoholforebygging forutsettes videreført også for kommende bevillingsperiode. Drifts- og forvaltningsutvalget vil som kontrollorgan ha oppgaven med å vurdere hvilke tiltak som blir iverksatt i en slik sammenheng. Behovet for å fortsette en samarbeidslinje i denne sammenheng skal på dette grunnlag være godt ivaretatt. INNDRAGNING AV SALGS- OG SKJENKEBEVILLINGER. I henhold til 1-8 i alkoholloven kan kommunestyret i bevillingsperioden inndra en bevilling for resten av bevillingsperioden, eller for en kortere tid dersom vilkårene i 1-7b (krav til vandel) ikke lenger er oppfylt, eller dersom bevillingshaver ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne loven eller bestemmelser gitt i medhold av denne. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av annen lovgivning når bestemmelsene har sammenheng med denne lovs formål. Ved vurdering av om bevillingen bør inndras, og for hvor lenge, kan det blant annet legges vekt på type overtredelse, overtredelsens grovhet, om bevillingshaveren kan klandres for overtredelsen og hva som er gjort for å rette opp forholdet. Det kan også legges vekt på tidligere praktisering av bevillingen. En bevilling kan også inndras dersom det skjer gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, eller dersom det ved skjenkestedet skjer gjentatt diskriminering av grunner som nevnt i straffelovens 349a.

En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Ellers er det i alkohollovens kap. 10 inntatt straffebestemmelser som kan legges til grunn ved overtredelse av loven eller forskrifter. Når det fra bevillingsmyndighetens side skal fattes beslutning om eventuelle reaksjoner på grunnlag av overtredelser av gjeldende bestemmelser vedrørende salg og skjenking, er det viktig å understreke at den enkelte sak må undergis en individuell og grundig behandling slik at en på denne måten sikrer en formelt og reelt korrekt behandling av de forskjellige saker. Det er i denne forbindelse særlig viktig at avgjørelsen bygger på klart dokumenterte opplysninger og at den bevillingshaver en eventuell avgjørelse retter seg mot, blir informert og gitt anledning til å uttale seg før saken fremmes for avgjørelse. I tilknytning til utøvelse av bevillinger for salg og skjenking av alkoholholdige drikkevarer er det ellers grunn til å understreke at det påligger bevillingshaveren å sørge for at bevillingen blir utøvet i tråd med alkohollovgivningens forutsetninger. Det vises ellers i denne sammenheng til veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler vedtatt av Molde kommunestyre. Se vedlegg. KOMMUNALE AVGIFTER I medhold av alkoholloven 7-1 er det gitt forskrifter om bevillingsgebyr (forskrift 08.06.2005 nr. 538, kapittel 6), hvor adgang til å innkreve gebyr er nærmere regulert. Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgaver over omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr (forskriften 6-3). Ovennevnte ivaretas ved at bevillingsmyndigheten i Molde kommune ved årets begynnelse sender ut relevant skjema til bevillingshaver, med frist for retur til kommunen innen utgangen av februar hvert år. Dersom det foreligger avvik mellom forventet/stipulert og faktisk mengde omsatt alkohol, reguleres dette ved fastsetting av påfølgende års gebyr (forskriften 6-3). Satser: Bevillingsgebyret skal betales etter følgende satser (forskriften 6-2): Salg: - 0,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: - 0,36 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-0,99 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,24 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 1350 for salg og kr 4000 for skjenking. Gebyr for ordinær bevilling, bevilling for en bestemt del av året og bevilling for en enkelt bestemt anledning beregnes etter ovennevnte satser. For ambulerende bevilling et gebyr på inntil kr 280 pr. gang. Prisene justeres ved oppdatering av forskrift, sist endret 08.12.2011, med ikrafttredelse 01.01.2012.

Bevillingsgebyr som kommunen får inn skal i sin helhet brukes til rusforebyggende tiltak blant unge. 6. DELEGERING AV MYNDIGHET. AKTUELLE LOVBESTEMMELSER. I henhold til alkohollovens 1-7 er bevillingsmyndigheten for kommunale salgs- og skjenkebevillinger i utgangspunktet tillagt kommunestyret. Etter at alkoholloven 1-12 ble opphevet, med virkning fra 01.07.2005, kommer kommunelovens ordinære delegasjonsbestemmelser til anvendelse også innenfor alkohollovens område. Det er da kommunestyret som avgjør i hvilken grad delegasjon er ønskelig og til hvem de ønsker å delegere, i vår sammenheng til formannskap og/eller fast utvalg. Etter ny bestemmelse i alkohollovens 1-7, femte ledd, kan kommunen delegere bevillingsmyndighet også til en interkommunal sammenslutning. DELEGASJONSORDNING Drifts og forvaltningsutvalget gis oppgaven som kommunens kontrollorgan etter alkoholloven og skal i den forbindelse stå for kommunens kontroll med salgs og skjenkebevillinger og dermed også bidra til bedre alkoholvett og en helhetlig alkoholforebygging. Kommunestyrets myndighet etter alkoholloven delegeres slik: Drift- og forvaltningsutvalget gis avgjørelsesmyndighet i følgende saker: 1. Ved bortfall av bevilling ved overdragelse av virksomhet, bevillingshavers død og bevillingshavers konkurs, jfr. lovens 1-10, fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende godkjenning av ny bevillingshaver i bevillingsperioden (salgs- og skjenkebevillinger). 2. I medhold av lovens 3-1 andre ledd og 4-2 fjerde ledd (flytting av bevillingssted, utvidelse av bevillingsareal, endring av driftskonsept for hhv. salgsbevillinger og skjenkebevillinger), fatte vedtak i enkeltsaker i bevillingsperioden. 3. I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker i form av advarsler til bevillingshavere ved overtredelser av bestemmelser i alkoholloven m/forskrifter ved utøvelse av salgs- og skjenkebevillinger, jfr. veiledende retningslinjer for reaksjoner i forhold til bevillingshavere ved overtredelser av alkohollovens regler, vedtatt av kommunestyret i K.sak 96/0080. 4. I medhold av lovens 1-8, fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende inndragning av bevilling for salg eller skjenking av alkoholholdige drikkevarer, for tidsrom inntil 1 måned. 5. Gi innstilling til kommunestyret i saker om inndraging av bevilling for tidsrom ut over en måned Rådmannen gis avgjørelsesmyndighet i følgende saker: a) Fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende tildeling av skjenkebevilling for enkeltanledning, jfr. lovens 1-7, jfr. 1-6.

b) Fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende godkjenning av styrer og stedfortreder for salgs- og skjenkebevillinger i bevillingsperioden, jfr. lovens 1-7c. c) Fatte vedtak i enkeltsaker vedrørende utvidelse av skjenkelokalet for enkeltanledninger, jfr. lovens 4-2 fjerde ledd. d) Fastsettelse av årlig bevillingsgebyr for salgs- og skjenkebevillinger, jfr. kap. 6 i forskrift til alkoholloven. e) Gi dispensasjon fra 3, 4 og 5 i forskrift om åpnings og skjenketider. f) Gi dispensasjon for skjenking av alkoholholdig drikk ved interne kommunale arrangementer. Rådmannens myndighet kan delegeres videre i samsvar med kommunelovens prinsipper.

VEDLEGG Til sak om retningslinjer for bevillingspolitikken 1. FORSKRIFT OM SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK GRUPPE 1 OG ÅPNINGS- OG SKJENKETIDER FOR MOLDE KOMMUNE. 2. RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV KONTROLL AV SALGSBEVILLINGER FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK GRUPPE 1. 3. RETNINGSLINJER FOR GJENNOMFØRING AV KONTROLL AV SKJENKEBEVILLINGER I MEDHOLD AV ALKOHOLLOVEN. 4. VEILEDENDE RETNINGSLINJER FOR REAKSJONER I FORHOLD TIL BEVILLINGSHAVERE VED OVERTREDELSER AV ALKOHOLLOVENS REGLER.

VEDLEGG 1. FORSKRIFT OM SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK GRUPPE 1, OG OM ÅPNINGS- OG SKJENKETIDER FOR MOLDE KOMMUNE. I. SALGSBEVILLINGER. 1 Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1 (fra 2,5 til 4,7 volumprosent alkohol) kan følge maksimaltiden i alkoholloven, dvs.: Hverdager mandag til fredag fra kl. 08.00 til kl. 20.00. Dager før søn- og helligdager, unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag, kl. 08.00 til kl. 18.00. 2 På julaften og nyttårsaften er salgstiden avgrenset fra kl. 08.00 til kl. 15.00. II. SKJENKEBEVILLINGER. Åpningstider: 3 Serveringssteder kan holde åpent fra kl. 06.00 til kl. 03.00. Skjenketider: 4 Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 (fra 2,5 til 22 volumprosent alkohol) kan skje fra kl. 06.00 til kl. 02.00. 5 Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 (fra 22 til 60 volumprosent alkohol) kan skje fra kl. 13.00 til kl. 02.00. 6 Dispensasjon fra bestemmelsene i 3, 4 og 5, kan gis for enkeltanledninger. Myndigheten utøves av rådmannen. III. ANDRE SERVERINGSSTEDER. 7 Serveringssteder - uten alkoholservering - kan ha samme åpningstid som skjenkestedene. IV. I KRAFTTREDEN. 8 Denne forskrift trer i kraft straks.