Veiledning for mine nærmeste En begravelse har ulik mening og betydning for oss mennesker. Det er den siste anledning vi har til å vise en kjær slektning kjærlighet og omtanke, samtidig er den et minne som pårørende skal bære med seg resten av livet. Gravferden kan arrangeres på forskjellige måter, den ene er like riktig som den andre. Det meste er tillatt og mulig, så lenge det ikke strider mot gravferdsloven. Tanken med dette dokumentet er at det skal være et rådgivende dokument for mine nærmeste den dagen de måtte arrangere min gravferd. Mine tanker og ønsker vil være verdifulle for dere å kjenne til. Som byrå har jeg valgt: Gravferdsbyrået Vest, Tlf: 22 55 09 00 Ønsker for min gravferd Erklæring Undertegnede har i dette skjemaet skrevet ned mine ønsker for egen gravferd. Jeg er kjent med at disse ønskene ikke er rettslig bindende for mine pårørende, eller den jeg måtte bemyndige til å sørge for min gravferd, men et ønske og råd til dem. Jeg ønsker at. skal sørge for min gravferd, jamfør Gravferdsloven 9 om retten til i skriftlig erklæring å fastsette hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden. Begravelse / kremasjon Jeg ønsker at mitt legeme skal kremeres Jeg ønsker at mitt legeme skal begraves Urner/kisten ønskes satt ned på..kirkegård/gravlund i nytt gravsted i familiegrav. Gravnummer..festenummer i anonym grav (minnelund). Asken skal spres for vinden, jamfør Gravferdsloven 20.(sted) Jeg ønsker at det opprettes / videreføres et legat for stell/beplantning på graven. Jeg vil at gravsteinen vedlikeholdes og at mitt navn skrives på Seremonien Jeg ønsker gravferd etter Den norske kirkes ordning. etter frikirkelig ordning (Evt. medlemskap ) etter en annen religions- eller livssynsordning (Evt. medlemskap.) ingen seremoni. Med dette mener jeg :
Jeg har inngått avtale med om at mitt legeme skal avgis til medisinsk forskning. Jeg er klar over at det ikke er forenlig med vanlig gravferd. Jeg ønsker følgende salmer/sanger: Jeg ønsker følgende musikk/solosang: Jeg ønsker at.skal holde/forette i seremonien. Jeg ønsker at det holdes minnesamvær etter gravferden.(sted) Annonsering Jeg ønsker at tid og sted for gravferden annonseres i følgende aviser:.. I stedet for blomster vil jeg at det annonseres at det gis en gave til: Økonomi Jeg har forsikring i. Polisen ligger. Jeg har krav på stønad til gravferden fra fagforening Jeg har deponert penger til gravferden på kontonr. Kopi av mine ønsker oppbevares også hos dette byrået Jeg har deponert penger til gravferden på klientkonto hos dette byrået. Jeg har bankboks hos.. Jeg har opprettet testamente, som oppbevares hos. Andre ønsker og opplysninger: Signatur. Sted Dato Signatur
Domstol Administrasjonen Dødsfall og arv Det er mange ting som skal ordnes når en av våre nærmeste dør, og mye kan også virke vanskelig. Tingretten vil alltid kunne gi deg rettledning om hvordan du skal gå fram. Hvordan melder jeg et dødsfall? Når noen er død, bør den som er nærmeste pårørende straks ta kontakt med et begravelsesbyrå. I tillegg til selve gravferden er det mange praktiske ting som skal ordnes. Blant annet skal dødsfallet meldes til lensmannen i lensmanns distrikt, og ellers i tingretten i det distriktet der avdøde bodde. Som regel vil begravelsesbyrået, etter avtale, ordne med dette. Men som nær slektning eller ektefelle kan du også melde fra om dødsfallet selv direkte til tingretten. Tingretten kan gi deg videre veiledning, blant annet om hvordan du kan gjøre opp dødsboet etter avdøde. Møte med tingretten Det kan være hensiktsmessig med et møte med tingretten, slik at dere kan diskutere hva som videre skal skje med den avdødes eiendeler og formue. På møtet kan du blant annet bli spurt om avdødes familieforhold, eiendeler, gjeld og testamente. Du bør ta med deg avdødes testamente, eventuell ektepakt og dokumentasjon som viser avdødes gjeld og eiendeler. Arvingene må så ta stilling til hvordan boet skal skiftes, det vil si hvem som skal fordele arven etter avdøde blant arvingene. Det er flere former for skifte. Men det aller vanligste er privat skifte. Det vil si at arvingene blir enige seg imellom hvem som skal arve hva. Derfor er det viktig å fastslå hvem som er avdødes faktiske arvinger. Hvem er arvinger? Du er arving hvis du er tilgodesett i avdødes testamente, eller hvis arveloven bestemmer det. Har ikke avdøde skrevet testamente, følger det altså arveloven hvem som er arvinger. Arveloven har også bestemmelser om livsarvingers (barn og barnebarns) krav på arv. Etter arveloven er for eksempel ikke samboere arvinger, uansett hvor lenge de har bodd sammen. Derimot er registrerte partnere likestilt med ektefeller. Det som sies om ektefeller nedenfor, gjelder derfor også registerte partnere. Tingretten hjelper det til å sette opp en liste over avdødes arvinger. Er jeg arving etter arveloven? Barn og barnebarn Avdødes barn og barnebarn kalles første arvegangsklasse i arveloven. Arven går som hovedregel til avdødes barn. Dersom avdødes barn ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn, dvs barnebarna. Hvis avdøde verken har barn eller barnebarn, går arven videre til mor og far. Mor, far, søsken, nieser og nevøer. Dette er andre arvegangsklasse. Hvis mor eller far ikke lenger er i live, går arven videre til deres barn (avdødes søsken)
Hvis noen av disse heller ikke er i live, går deres arvedel videre til deres barn (avdødes nevøer eller nieser). Om en nevø eller niese ikke er i live, men har egne barn, går arven også her videre. Halvsøsken til avdøde er også i andre arvegangsklasse. Men de vil bare arve den av foreldrene som de hadde felles med avdøde. Det er bare når avdøde ikke har slektninger i andre arvegangsklasse, at arven går videre til besteforeldre, tanter og onkler. Besteforeldre, tanter, onkler, fettere og kusiner. Besteforeldre er tredje arvegangsklasse. Hvis besteforeldrene ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså den avdødes tanter og onkler. Hvis de heller ikke er i live, går arven videre til deres barn, altså avdødes fettere og kusiner. Arven går til staten hvis det ikke finnes noen slektninger i denne arvegangsklassen, og hvis avdøde ikke har skrevet testamente til fordel for andre. Barn til avdødes fettere eller kusiner er ikke arvinger etter arveloven. Minstearv for gjenlevende ektefelle Som enke eller enkemann er du som regel sikret et minstebeløp etter din avdødes ektefelle, hvis det er midler igjen etter begravelsen. Ektefellens alminnelige rett til lovbestemt arv er på en fjerdepart når det er livsarvinger, og halvparten ellers, men dette kan begrenses i testament som ektefellen er blitt kjent med før dødsfallet. Selv om arven er begrenset i testamentet, har den gjenlevende ektefellen uansett rett til et minstebeløp. Hvor stor minstearven blir, avhenger av om avdøde har livsarvinger, dvs barn eller barnebarn. Hvis det ikke er livsarvinger, er minstearven 6 ganger folketrygdens grunnbeløp. Hvis det er livsarvinger blir minstearven 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Folketrygdens grunnbeløp justeres hvert år. Oversikt over grunnbeløpets satser finner du på Trygdeetatens nettsider www.trygdeetaten.no eller ved henvendelse til ditt lokale trygdekontor. Domstol Administrasjonen Særskilt om testamenter Oslo skifterett og byskriverembete, Bergen byfogdembete, Stavanger byfogdembete og tingrettene i landet kan oppbevare testamenter. Du får en kvittering for innlevering. Oppbevaringen er gebyrfri. Vi anbefaler at testamentet blir innlevert for oppbevaring fordi testamentet da blir registert, og ved dødsfall vil det bli kontrollert om det foreligger et innlevert testament. Dette er tryggere enn å la testamentet ligge hjemme i en skuff eller lignende. Testamentsregistrering er foreløpig ikke landsdekkende. Det betyr at det ikke automatisk vil bli undersøkt om testemente er innlevert av en person som har flyttet. Hvis man flytter, må man selv sørge for at testamentet blir overført til den tingrett som skal behandle et eventuelt dødsfall. Testament kan man besørge opprettet ved å henvende seg til advokat. Retten kan dessverre ikke være behjelpelige med opprettelsen av testamentet eller vurdere testamentets innhold og gyldighet utover å påse at det foreligger nødvendig vitnepåtegning. Begrunnelsen er at domstolen i tilfelle senere tvist uhildet skal kunne ta standpunkt i saken. Ved testamentsopprettelse bør man være oppmerksom på følgende:
Husk å påføre i tillegg til fødselsnummer også personnummer til testator Husk formkravene (se arveloven av 3.mars 1972 nr 5 kapittel VIII 55-59 om endring og tilbakekalling av testament. Testamentet skal være gjort skriftlig med to vitner som er tilstede med testator. Eksempel på slik vitnepåtegning: Som særskilte tilkalte vitner bekrefter vi at ovenstående testament i dag, mens vi begge var tilstede samtidig, ble undertegnet av NN, som vedkjente seg det som sin siste vilje. Vi underskriver etter NN ønske, og mens NN selv er tilstede, liksom vi bekrefter at NN hele tiden har hatt full, normal dømmekraft. - husk at testamentvitnene ikke kan være en av de som er tilgodesett i testamentet (ugyldige testamentariske disposisjoner jf. arveloven 61) Disposisjoner til fordel for ektefellen til et testamentvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller søsken, eller til fordel for ektefellen til en så nær slektning eller for en like nære slektning til ektefellen til et vitne er også ugyldige testamentariske disposisjoner, jf. arveloven 61. - husk å bestemme sluttarving, dvs hvem som skal arve det resterende av arveformuen etter at eventuelle legetarer (de som skal arve en gjenstand eller bestemt sum) har mottatt sitt. Domstol Administrasjonen Offentlig eller privat skifte? Det er arvingene i fellesskap som bestemmer hvem som skal fordele arven etter avdøde. Det er flere former for skifte av arv: - Privat skifte (arvingene tar ansvaret for å fordele arven mellom seg) - Uskifte (den gjenlevende ektefellen overtar boet) - Summarisk skifte (offentlig skifte mellom gjenlevende ektefelle og avdødes arvinger når gjenlevende ektefelle eller arvingene har overtatt ansvaret for avdødes gjeld) - Offentlig skifte (tingretten oppnevner en bobestyrer som overtar skiftet) Privat skifte De aller fleste velger privat skifte. Det betyr at arvingene selv tar ansvaret for å fordele arven mellom seg. Tingretten vil alltid forsøke å hjelpe dere til enighet om det skulle oppstå problemer. Hvis ikke det lykkes, kan offentlig skifte være en løsning. Noen ganger kan det være uklart hva avdøde faktisk hadde i gjeld. Før noen tar ansvaret for gjelden, er det fornuftig å be skifteretten om å utstede et såkalt preklusivt proklama. Dette er en offentlig utlysning. De som eventuelt har krav, må da melde seg innen seks uker for ikke å tape kravet. Etter at denne fristen er utløpt, vil arvingene ha fått oversikt over det meste av gjelden. Det er i midlertidig viktig å være oppmerksom på at enkelte krav (som skattekrav og pantsikrede krav) ikke omfattes av proklama. Dette må undersøkes særskilt. Hvis tingretten skal utstede proklama, må det betales et beløp som både dekker gebyr og annonse. Bare når verdiene i boet klart overstiger gjelden, bør arvingene ta på seg gjeldsansvaret og gå videre i prosessen. Det første som da skal gjøres, er å fylle ut skjemaet Erklæring om privat skifte av dødsbo (GC-008B eller GC008/N). Hvis alle arvingene skriver under skjemaet og tar ansvar for gjelden, kan det utstedes skifteattest i løpet av en ukes tid.
Hvis avdøde har skrevet testament, må arvingene legge det fram for tingretten i original. Skulle testamentet ligge i en bankboks, kan tingretten gi nærmeste pårørende fullmakt til å åpne bankboksen med bankens representant til stede. Tingretten kan også utstede en fullmakt til at arvingene kan få avklart boets formuesforhold, før de tar standpunkt til privat skifte. Det kan for eksempel være nyttig å innhente selvangivelse, saldoopplysninger fra bank osv. Skifte av bo med liten verdi Når begravelsen er betalt, og det er få eller ingen verdier igjen i boet, kan forenklet privat skifte være aktuelt. Skjemaet Erklæring om privat oppgjør av dødsbo av liten verdi (GC- 8011/B), kan da leveres til tingretten. Offentlig skifte Hvis arvingene ikke klarer å bli enige om arveoppgjøret, kan enhver arving fremsette krav overfor tingretten om offentlig skifte. Arvinger blir ofte, når en av partene krever det, innkalt til et forberedende rettsmøte før tingretten avgjør om det skal åpnes offentlig skifte. I noen domstoler vil arvinger også få tilbud om rettsmekling. Erfaringen viser at de fleste parter blir enige underveis selv om det kan se vanskelig ut i starten. Hvis arvingene ikke blir enige, overtar tingretten hele ansvaret for den videre behandlingen av boet. Det oppnevnes som oftest en bostyrer som tar seg av alt det praktiske arbeidet. Bostyreren er vanligvis en advokat. For å åpne offentlig skifte må det være nok midler i boet til å dekke både begravelsesutgiftene og skifterettens omkostninger (inklusiv utgifter til bostyrer). Som alternativ kan arvingene stille økonomisk garanti. Summarisk skifte Avdødes ektefelle kan be om summarisk skifte. Dette er en enklere form for offentlig skifte mellom ektefellen og de andre arvingene, og det er dessuten gebyrfritt. For å få summarisk skifte må avdødes ektefelle overta ansvaret for avdødes gjeld, uten at det utstedes såkalt proklama. Det er da ikke nødvendig å registrere boets eiendommer eller innhente takst. Derimot må ektefellen selv lage en oversikt (summarisk oppgave) over boet eiendeler og gjeld. Denne oversikten må de andre arvingene godkjenne. De andre arvingene kan kreve nærmere opplysninger om den summariske oppgaven. De kan også be om at registrering og takst av boets verdier. Arvingene kan også kreve at boet overføres til full offentlig skiftebehandling. Uskifte Hvis avdøde ikke har barn fra tidligere forhold (særkullsbarn), har gjenlevende ektefelle alltid rett til å sitte i uskiftet bo. Da trengs verken samtykke eller underskrift fra de felles barna. Skjemaet som skal brukes i dette tilfellet, er Melding om uskiftet bo (GC-5331). For å sitte i uskifte, må gjenlevende ektefelle ta på seg ansvaret for avdødes gjeld. Vedkommende får da rådighet over hele boet. Ektefeller som sitter i uskifte kan i utgangspunktet fritt bruke av boets verdier. Vedkommende kan likevel ikke gi gaver som står i misforhold til boets verdier.
Det er heller ikke anledning til å selge fast eiendom eller verdifulle gjenstander til underpris, eller ødsle med boets midler. Hvis ett av barna får arveforskudd, vil de andre ha krav på det samme. Hvis avdøde har særkullsbarn, må de samtykke i at gjenlevende ektefelle sitter i uskiftet bo. Det samme gjelder hvis avdøde etterlater seg særeie. Et annet alternativ når det er særkullsbarn, er å skifte med dem. Da vil man bare sitte i uskifte med de barna som er felles med avdøde. Dette betyr at det ikke alltid er beste løsning for gjenlevende ektefelle å sitte i uskiftet bo. Vedkommende vil uansett være sikret å arve et minstebeløp. Hvis arven ikke er større enn dette minstebeløpet, blir ektefellen enearving. Vær oppmerksom på at mange midler som ellers ville vært hold utenfor et skifte (for eksempel forsikringer, arv, egne inntekter osv), vil gå inn i utskifteboet. Hvorfor trenger jeg skifteattest? For å kunne foreta privat skifte trenger arvingene en skifteattest fra tingretten. Skifteattesten er en legitimasjon på at de har overtatt boet til privat skifte. Arvingene trenger skifteattesten når de skal ordne opp etter avdøde, for eksempel heve bankkonti, selge fast eiendom osv. For å få skifteattest, må minst én av arvingene overta ansvaret for avdødes gjeldsforpliktelser. Skifteattesten gir også en oversikt over hvem som har meldt seg som arvinger, og hvem som har overtatt ansvaret for avdødes gjeld. Hvis en bestemt eller noen bestemte arving(er) har fått fullmakt til å ordne opp i boet på vegne av samtlige arvinger, vil også dette gå fram av skifteattesten. Meldingsskjema Skjemaer som er nevnt i dette informasjonsskrivet kan fås ved den lokale domstol.