Spesifikasjon for tilstandskontroll Fullriggeren Sørlandet 1
Denne spesifikasjonen er utarbeidet på oppdrag fra Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet. Inspeksjons- og reparasjonsmetoder er beskrevet ut fra BDFs rutiner med restaurering av verneverdige skip, og Det Norske Veritas regler og retningslinjer for klassing av skip. Ansvarlig for dokumentet: Bjørn A. Nesdal, fartøyvernkonsulent, Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Mars 2011. 2
Innhold Kap.1 Innledning... 4 Kap.2: Tilkomst.... 8 Hovedområde 1: Plategang A og B i hele skipets lengde.... 8 Hovedområde 2: Plategang D i områder med doblingsplater.... 8 Hovedområde 3: Tverrskips områder.... 8 Hovedområde 4: Dekkshus.... 10 Kap.3: Fjerning av maling og rust.... 11 Kap.4: Kriterier og Inspeksjonsmetoder.... 12 4.1 Kriterier ved inspeksjon av stål.... 12 4.2 Beskrivelse av inspeksjonsmetoder for klinkede sammenføyninger.... 12 4.3 De vanligste former for korrosjon og kriterier for disse.... 21 Inspeksjon av Hovedområde 1.... 26 Inspeksjon av hovedområde 2.... 28 Inspeksjon av Hovedområde 3.... 30 Inspeksjon av hovedområde 4.... 31 Kap. 5: Utbedringer, reparasjonsmetoder.... 32 Kap. 6 Overflatebehandling.... 43 Liste over relevante skipstegninger... 45 3
Kap.1 Innledning Denne spesifikasjonen for tilstandskontroll av stålskroget med tilhørende konstruksjoner beskriver hvilke områder som skal kontrolleres, og metode for å gjennomføre denne inspeksjonen. De siste kapitlene omhandler de vanligste forekommende korrosjonstyper om bord, samt utbedringsmetoder. Omfanget for arbeidene er gruppert innenfor fire av skipets områder/konstruksjonsdeler, heretter kalt hovedområder: 1. Bunn, plategang A og B utvendig skrog. 2. D plateganger og sidekjølsvin. 3. Fire tverrskips utvalgte områder. 4. Dekkshus. 4
Figur 1. Utsnitt av plateutfolding. Styrbord side mellom spant 23 og 55. Områdene som skal åpnes og inspiseres er merket med rødt 5
Figur 2. Hoveddekket med områder som skal inspiseres. Hovedområde 3 og 4. Spanteavstand er 584 millimeter. 6
Figur 3. Områdeinndeling Hovedgruppe 3. Legg merke til at spantefelt 42-43 ikke kan avdekkes helt ned i bunn. 7
Kap.2: Tilkomst. Oppdragstaker besørger selv nødvendige arbeidsstillas og tildekking for utvendig skrog og tar dette med i anbudet. Hovedområde 1: Plategang A og B i hele skipets lengde. Fullriggeren skal dokksettes for at denne delen av inspeksjonen skal kunne utføres. Undervannskroget skal være nedspylt og rengjort for maringroe før inspeksjonen. Når skroget er rengjort, vil det være god tilkomst til bunnen. Skipet har stråkjøl, og står med den oppå senterkarene. Sidekarene plasseres slik at de ikke dekker plategang A og B. Hovedområde 2: Plategang D i områder med doblingsplater. Doblingene går fra spt. 24 til 60 på begge sider (ca. 22 mtr.) og ca 60cm høyde. For å utføre lekkasjetest av doblingsplatene 1 vil det være nødvendig med tilkomst fra utsiden med stillas eller lift. Dersom hudplatene skal fjernes, må det meisles betong langs D-gangen. Her er det lett tilkomst og ikke behov for stillas. Enkelte steder er det fastmontert tanker og lignende. Dersom det ikke er rimelig tilkomst til D gangen fra innsiden for å gjøre inspeksjon, stilles det i utgangspunktet ikke krav om å demontere fast utstyr. Det blir først aktuelt ved plateutskifting. Øverste del av D-gangen ligger synlig over sidekjølsvinet. Derfra og ned er det støpt i betong, bortsett fra enkelte steder der betongen vil ligge lavere (sidekjølsvinene er nedstøpt i betong i 90 % av doblingsplateområdet). Det er støpt betong i bunnen som fungerer som en dørk i underrommet ut fra sidekjølsvinet. Denne betongen må meisles bort til ca 40 cm under sidekjølsvinet for inspeksjon. Hovedområde 3: Tverrskips områder. Områder som skal inspiseres er: Spantefelt 24-25, 33-34, 42-43, og 51-52 i maskin og bunnområde. Spantefelt 24-26, 33-35, 42-44, og 51-53 på banjerområde. Merk at inspeksjonsområder under banjerdekkhøyde består av enkle spantefelt, mens det over banjerdekk er doble spantefelt som skal avdekkes og inspiseres. 3a) Fra bunn til underkant banjerdekk: Tilkomstarbeid fra bunn til under banjerdekk vil i hovedsak bestå av betongmeisling og flytting av ballast og utstyr. Skutesidene er malt, men det skal ikke sandblåses i maskinrom. Kun sandblåsing påregnes i underrom dersom D-gangen skal skiftes. Ultralydmålinger tas etter at nødvendige små områder er pusset ned til bart stål. Tilstanden på ståldekket over maskinromsdelen er spesielt viktig å få kartlagt. Avhengig av de funn som gjøres når deler av tredekket (strådekket) fjernes, kan det bli nødvendig å utvide inspeksjonen i dette området fra undersiden ved å demontere eller skjære tilkomsthull i isolasjonsplatene i maskinrommet. Dette vil i så fall regnes som ekstraarbeid. 1 Se kap. 4 8
Spantefelt 25 26. Området befinner seg i maskinrommet. Det stilles i utgangspunktet ikke krav om demontering av utstyr i maskinrommet. Eventuelle problemer med tilkomst løses i samråd med rederi og DNV. Det stilles krav til nødvendig tildekking av tilstøtende områder. Betong i feltet skal meisles bort. Spantefelt 33 34. Spant 34 er fremre maskinromsskott. Området som skal inspiseres vil ha samme kriterier som ovenfor nevnte felt. Heller ikke her er det stilt krav om fjerning av utstyr i maskinrommet. Spantefelt 42 43. På utsiden av drivstofftankene er det hyller av tre med seilutstyr. Det må tas høyde for at både hyller og utstyr må fjernes for å få nødvendig tilkomst til området. Den delen av skroget som ligger under bunkerstanker kan ikke inspiseres. Det vil i hovedsak si A, B, og C plategangen. Bortsett fra dette skal resterende skrogdeler inspiseres. Spantefelt 51 52. Området befinner seg i forkant av drivstofftankene. Treskott til tørrproviantrommet (SB side) må demonteres. Det er også hyller av tre med diverse utstyr, samt tredørk oppå ballasten. Ballasten i dette området består av løse stålbarrer i bunn. Dette må fjernes for å få tilkomst. Betong skal meisles bort, og gjenstøpes til slutt. 3b) Fra banjerdekk til underkant hoveddekk: Områder som skal inspiseres er spantefeltene: 24-26, 33-35, 42-44, og 51-53. For alle områder gjelder følgende: For å få tilkomst til stålet i rennestein på spardekk, i skutesida og underside av rennesteinsplaten på hoveddekk, er det nødvendig å demontere innredningen. Dette må gjøres på en slik måte at den kan monteres igjen etter tilstandsvurderingen. Dersom det ikke er mulig å demontere innredningen uten å skade den, må skadene bli så lite synlige som mulig. Om det for eksempel er nødvendig å sage av trematerialene på steder som vil være synlige, må skjøtene skjules ved å montere lister. I verste fall må ødelagte materialer skiftes ut med nytt. Det kan i utgangspunktet ikke påregnes ekstra betaling for dette. I skutesida er det montert køyer som i de aktuelle områdene må fjernes. Innredningen består av respatexplater i skutesida med tilhørende garnering under. Platene strekker seg over flere spanterom, bortsett fra i spanterom med lysventiler, hvor platene kun dekker ett spantefelt. Det er lister i over- og underkant av platene og i alle plateskjøter. Bak platene er det isolasjon som også må fjernes. Det må vurderes om isolasjonen kan brukes om igjen ved remonteringen. Bakenfor innredningen på babord side finnes ventilasjonskanaler av spirorør som også må fjernes og monteres igjen. Også deler av tredekket på banjeren må demonteres i de aktuelle områder. Fjerning og montering av dekket inngår som en del av tilkomstarbeidet. Dekket består av 28 mm tykk plank som er festet til trelekter, som igjen er festet til vinkler på ståldekket. 9
Dekket fjernes i en bredde tilsvarende rennesteinsplata og i lengde tilsvarende 2 spantefelt. For spant 24 26 gjelder følgende: På SB side skal tredekket fjernes inn til senter av skipet. Dette betyr at garderobeskapene langs skott 24 må fjernes. Mellom spant 33 35 skal tredekket på BB side fjernes inn til senter. Etter at tilstandsvurderingen er utført skal banjeren kunne brukes som før, frem til rehabiliteringsarbeidene starter. Remontering av innredningen vil derfor bli av midlertidig art, likevel må dette ikke gå ut over funksjonen. Hovedområde 4: Dekkshus. Dekkshuset er klinket til ståldekket med en bindevinkel. Mot vinkelen ligger tredekket. Bindevinkelen skal kontrolleres visuelt langs hele BB side av dekkshuset. Tilkomstarbeidet innbefatter å demontere randplanken i dette området. Dersom rederi eller DNV finner grunn til å utvide inspeksjonen, vil det omfatte å fjerne randplank videre rundt huset. Det må påregnes at det må legges ny randplank ved tilbakemontering. Figur 4. Omriss av dekkshus. 10
Kap.3: Fjerning av maling og rust. For å kunne inspisere, reparere og male stålet er det nødvendig å fjerne maling og rust slik at nakent stål avdekkes. Det finnes flere aktuelle metoder, men de vanligste er sandblåsing og rustbanking, hvor sandblåsing er regnet som den beste. Bruk av tørris i stedet for sand er også en akseptabel metode. Den gir betydelig mindre forurensing men er mer tidkrevende. Dersom det er ønskelig å bruke andre metoder må dette spesifiseres av tilbyder. Det må i så fall kunne garanteres at foreslått metode er fullgod. Aktuelle områder for fjerning av maling og rust, er fra banjerdekk og opp, rennesteiner, spant og skuteside, samt utvendig rennesteiner på hoveddekk i spesifiserte områder. Dersom rederiet velger å skifte alle hudplatene bak doblingene på D-gangen, skal også underrommenes hudplater og spant, unntatt skott og underdekk, fra spant 34 til 66 sandblåses og males opp til spec. Da det ikke skal sandblåses i maskinrom, kan maling fjernes ved lett sliping der det er nødvendig, for å utføre ultralydinspeksjon. Ved alt arbeid skal det være fullgod tildekking for forurensing. All forurensing som en følge av arbeidet skal fjernes, og områdene rengjøres etter rederiets anvisning. 11
Kap.4: Kriterier og inspeksjonsmetoder. 4.1 Kriterier ved inspeksjon av stål. Det er DNV som klasseselskap som har utarbeidet retningslinjene som gjelder ved inspeksjonen som skal utføres på Fullriggeren Sørlandet. Merk at det her tales om retningslinjer i den forstand at det er flere faktorer som spiller inn og som vil vurderes av DNV før bestemmelse om utskifting av stål vedtas. Ved alle kriterier er det hovedsakelig resterende styrke som ligger til grunn for vurderingene. - Tillatt tykkelsereduksjon av hudplate: 20 %. - Tillatt tykkelsereduksjon av innvendige skott, dekk, stivere: 25 %. - Rustsprengning og deformering av materialer avgjøres i hvert tilfelle av rederi og DNV. - Nagler skal ikke ha undermål i forhold til omgivende plate. - Kriterier ved vurdering er tæringer som reduserer tykkelsen, og dermed styrken, er oppgitt i figur 9 til 12. - Ultralydmålinger. Etter behov, men minimum 5 målinger i hvert spantefelt på hver plategang som inspiseres. 4.2 Beskrivelse av inspeksjonsmetoder for klinkede sammenføyninger. Visuell inspeksjon Bruk av syn og luktesans er den kanskje viktigste metoden for avdekking av den generelle tilstanden i de områdene som inspiseres. Man kommer langt ved å vite hvor man skal se etter skader og korrosjon, og vite hvor de vanligvis oppstår i et klinket fartøy. Ved synfaring registreres uregelmessigheter på overflaten av konstruksjonen. På grunnlag av dette kan det bedømmes hvor det må settes inn tiltak for å stoppe rustangrep. Fukt og råte vil avgi karakterisk lukt i de områdene som åpnes opp, eksempelvis bak innredning og under dekksplank. Ved visuell tilstandskontroll ser man etter skader på stålstrukturen, hovedsakelig i form av rustangrep som pittings, tæringer eller rustsprengning som har ført til tykkelse og styrkereduksjoner. Vurdering av omfang på korrosjon bedømmes og dokumenteres. Finner man skadede områder, skal omfanget måles og avmerkes. Årsak til at skaden har oppstått skal beskrives, eksempelvis om det skyldes dårlig maling, fuktlekkasjer eller annet. Dersom skaden er akutt, skal eventuelle utbedringer vurderes i samråd med DNV og rederiet. 12
I motsetning til et sveist skip, der delene sveises mot hverandre, er det langt flere rustfeller i et klinket fartøy, fordi alle sammenføyninger har en overlapp, der to eller flere stålflater er klinket sammen. Det gjør at fukt lett fanges der. Selv om det i utgangspunktet har vært tette forbindelser, vil det etter lang tid oftest komme fuktighet inn mellom stållagene og plata. Dette fører til rust og i verste fall rustsprengning. Rustsprengning innebærer store krefter og kan deformere stålet. Ved rustsprengning mellom spant og hudplate må man undersøke om spantet er blitt bøyd ut av stilling, slik at det ikke har sin opprinnelige fasong lengre. I så fall mister spantet den styrken det er tiltenkt. For å håndtere rustsprengning uten å fornye ståldelene, er det to alternativer: Det beste er å ta delene fra hverandre og rengjøre og så klinke de sammen igjen, dersom tykkelsen på hver enkelt del ikke er redusert for mye. Dersom rustsprengningen er minimal er alternativet å stoppe videre rustsprengning. Det gjøres ved å påsmøre rusthindrende middel som stopper rustprosessen og deretter foreta oppbygging med maling. Merk at man ikke bare kan banke løs rusten, da dette vil etterlate et tomrom mellom forbindelsene. Dette vil kunne få alvorlige følger på sikt. Det er avgjørende for valg av metode hvor i skipet ståldelene befinner seg og hvilken funksjon de har. Avgjørelser i så henseende skal alltid tas av klassifikasjonsmyndighet og rederiinspektør. Rustsprengningen kan også føre til at naglen slipper tak i hudplaten. Det siste vil i så fall være godt synlig på utsiden. I begge nevnte tilfeller må det foretas reparasjon. Samtidig må årsaken til at rustsprengningen har oppstått avdekkes. Dreier det seg om lekkasjepunkt i dekket over eller fra lysventil? Er dreneringen eller luftingen for dårlig? Årsaken til skaden skal identifiseres og utbedres. Foto 1. Eksempel på innvendig rustsprengning og deformering. Naglene på utsiden av platen midt i bildet er på vei til å bli dratt innover, og tilstanden er kritisk. Bildet er ikke av Sørlandet. 13
Ultralyd tykkelsesmålinger (UTM). Utføring av ultralyd tykkelsemålinger skal utføres av sertifisert UTM firma godkjent av DNV. I praksis vil det kunne være slik at dersom den som utfører ultralyd ikke er tilknyttet slikt firma, skal vedkommende godkjennes av sertifisert UTM firma. DNV inspektør skal, dersom vedkommende selv ønsker det, være til stede under målingene dersom disse skal inngå som en del av den periodiske klassingen. Tæringer kan være små enkeltstående pittings, eller større markante områder. Også helt jevn korrosjon av stålet forekommer. Det er viktig å anslå resterende platetykkelse nede i tæringene. Det kan gjøres ved å slipe plass til lydhodet i bunnen av de dypeste tæringene. Ut fra målingen anslås omfang og gjennomsnittlig reduksjon av hele platen. Ulempen er at korrosjon ikke alltid fordeler seg jevnt på gamle plater, så om man måler god tykkelse ett sted, kan tilstanden være kritisk rett ved siden av. Tetthetsgraden av målepunkter må derfor være så stor at man kan si med sikkerhet hvilken tilstand platen har. Samtidig lar det seg ikke gjøre å dekke 100 % på store flater. Lamineringer i det gamle stålet er også til stede og vil gjøre målearbeidet vanskeligere. Kriterier for ultralydmålinger vil være 5 målinger innen hvert spantefelt på hver plategang. Det skal oppgis største mål, minste mål, og gjennomsnitt i hvert område. I tillegg skal det gis en visuell bedømmelse basert på skjønn som sier hvor mye prosentvis området er redusert. Ved utførelsen av ultralydmålinger bør de aktuelle målepunktene pusses lett med en slipeskive for å få glatt overflate. 14
Inspeksjon av hudplater. Det viktigste er å kontrollere platetykkelsen, omfang av tæringer og tilstanden på naglene. Hvis tæringene er få men dype, kan dette rettes opp ved påleggsveis. Er derimot omfanget stort, vurderes andre løsninger som å skifte hele eller deler av platen. Rennesteiner utvendig: Som en del av hovedområde 3, skal rennesteinene på hoveddekket kontrolleres for tykkelsereduksjoner i samme bredde som feltet under. Selve rennesteinen er den ytterste delen av vaterbordsplata, mellom tredekket og skuteside. Rennesteinen er avgrenset med to vinkler som er klinket til vaterbordsplata, slik at de danner et løp for dekksvann. Avløpsrørene for vann (schupperlines) er også klinket i rennesteinen. Området mellom vinklene er den mest utsatte delen og spesielt viktig å kontrollere med ultralyd. Visuell kontroll utføres for lekkasjer, eksempelvis via dårlige nagler og plateskjøter. Foto 2. Rennestein på hoveddekk. Bindevinkelen er ut mot borde, mens vaterbordsvinkelen (skjult) ligger mot tredekket. 15
Rennesteiner innvendig: Om bord i Sørlandet er banjerdekkets rennestein, som opprinnelig var ilagt betong, blitt modifisert for noen år tilbake ved at det ble sveist innfellinger av stål mot huden, slik at det ble tett. Tilstanden på det gamle stålet der det var i kontakt med betong, er uviss, og skal kontrolleres. Figur 5. Snitt av Rennestein på banjerdekket. Til venstre slik det var opprinnelig. Den delen av spantet som har vært dekket av betong, er viktig å finne tilstanden på. Til høyre vises slik dekket er sveist tett. Både bindevinkel, spant, dekksbjelke og rennesteinsvinkel vises. 16
Spant, kneplater og dekksbjelker: Dette er skipets sideveis avstivning, og det skal kontrolleres nøye for korrosjon før områdene sandblåses. Etterpå måles resttykkelser i forhold til kriteriene som er beskrevet annetsteds i dette kapittelet. Alle skader rapporteres. Figur. 6 venstre Innfesting hoveddekk Figur 7. høyre Oppbygging av spant og hudplate, slik det er på Sørlandet. 17
Sidekjølsvin: Dette er langsgående avstivning som er klinket på spantene. Opprinnelig har sidekjølsvin vært mer eller mindre nedstøpt i betongen, og har derfor vært spesielt utsatt for korrosjon fra vannavrenning langs skutesida. Kontroller alle nagleforbindelser, samt resttykkelse på steget. Figur. 8. Snitt av Sørlandets sidekjølsvin. I tillegg er det støpt betong fra side til side i underrommet. 18
Nagler: Naglene skal undersøkes visuelt for tæringer innvendig og utvendig. Utvendig i huden er hullet i platen forsenket. Naglehodet skal fylle denne forsenkingen helt, og så ligge høyere enn omgivende plate. Hvis så ikke er tilfelle skal det rapporteres. To nagler som holder sammen to plater. Naglen til venstre er OK, mens den til høyre enten må skiftes eller sveises opp. Under: Foto 3. Nagle som tæres utenfra. Naglehodet er lavere enn omgivende plate og må enten skiftes eller oppsveises. 19
Eksempel på viktighet av visuell inspeksjon. Foto 4. Øverst. Platen er målt med ultralyd til 7.3 millimeter tykkelse, og blir godkjent. Sprekken like ved var skjult under flere lag maling, og ville ikke blitt oppdaget uten visuell inspeksjon og rengjøring. Foto 5, Venstre. Uten sandblåsing kunne rusthullet, (øverst i bildet), og dårlige nagler blitt oversett. 20
4.3 De vanligste former for korrosjon og kriterier for disse. A. Pitting B. Groptæring C. Generell korrosjon D. Kant korrosjon A. Pitting er små kaviteringer i stålet. De opptrer enkeltvis eller samlet. Diameter kan beskrives som helt opp til 150 millimeter for en enkelt pitting. Mengde og omfang i tillegg til dybde er de avgjørende faktorene for hvilke tiltak som gjøres videre. Pitting kan være skjult under generell rust. Kriterier for pitting. Flere forhold spiller inn, og DNV vil alltid være den bestemmende part, men på generelt grunnlag kan følgende sies: Dersom tettheten av pitting på overflaten er mindre enn 10 % (se figur 10.), kan resttykkelsen være nede i 60 % av nominell uten at reparasjoner er påkrevd. Dersom tettheten er større enn 10 %, må reparasjon utføres allerede ved 20 % reduksjon av nominell (se figur 9.). Figur 9. Akseptabel mengde pittings i forhold til reparasjon. 21
Figur 10. Kart som viser prosentvis tetthet av pittings på overflaten. (øverst) Figur 11. Viser snitt av pitting (under). 22
B. Groptæring Groptæringer forekommer ofte i tilknytning til langsgående sveiser, der sonen mellom sveis og plate er blitt spesielt utsatt. G. forekommer i tillegg langs klinkede forbindelser som langs toppen av platekanter og langs bindevinkler på dekk og dekkshus. Den akseptable resttykkelsen er som for generell korrosjon. For en sveist profil vises til figur 12. Generelt skal ikke det tærede stykket være over 0,15 del av høyden på profilen før det må utskifting til. Figur 12. Groptæring på sveist profil. 23
C. Generell korrosjon Opptrer jevnt over større områder og er den generelle tykkelsereduksjonen man finner ut over lokale tæringer. For ståldeler er akseptkriteriene satt til: Hudplater og utvendige rennesteinsplater: 20 % reduksjon av nominell tykkelse. Profiler, dragere og skott: 25 % reduksjon av nominell tykkelse. Dette er gjennomsnittsmål. For enkeltmål henvises det til reglene for pittings. D. Kantkorrosjon. Opptrer som navnet sier, langs stålkanten på plater og profiler. Vinkelspant er et typisk eksempel, der kanten av fjæra kan bli tynn som et barberblad, mens resten av vinkelen er i god stand. Kriteriene før stålet må skiftes ut, er at det gjenværende stålet må ikke være tynnere enn minste kriterie (25 % svinn), i en høyde på 0,25 av steget. Se i figur 12. Figur 12. Kantkorrosjon på et vinkelspant. 24
Tabell 1. Table D1.1 og D1.2. DNV som klasseselskap setter regler for hvor det skal inspiseres etter hvor gammelt skipet er. Som vist i tabell 1, høyre kolonne. Det er ikke utarbeidet tykkelsekriteriekart for et så gammelt skip som Sørlandet. Derfor blir det generelle kriterier som gjelder. 1 Sørlandet med til dels mye groptæringer på mange av hudplatene, vil i tillegg til tabell D1.1, som gjelder alle skip, også falle inn under tabell D1.2, som stadfester at sterkt korroderte områder minimum skal tykkelsemåles 5 steder innenfor hver kvadratmeter plate, I tillegg til målinger på spant og stivere. Disse regler må anses som et minimum da omfang vil kunne variere sterkt innen et gitt 25
Inspeksjon av Hovedområde 1. Undersøkelse ved bankemetode, plateganger A og B hele skipet: Denne metoden beskriver hvordan man kan finne ut om det er hulrom mellom skutesiden og betongen på innsiden. Slike hulrom er en indikasjon på at det er rustangrep på innsiden av stålet. Det er viktig å beskrive om fuktighet har kommet innenfra ned langs skutesiden eller via lekkasje utenfra. Deretter skal skade utbedres og videre fuktanløp utestenges. Betonglaget strekker seg opprinnelig opp til ca midt på D-gangen, men vil i noen områder ligge lavere, ca langs B C gangen. Det er derfor en forutsetning at den som utfører kontrollen har klart for seg hvordan dette forholdet er på innsiden. Før utvendig undersøkelse starter skal alle hudplater i A, B, og D-gangene merkes med platenummer. Likedan skal hvert femte spantenummer merkes med kritt på både styrbord og babord side av A-gangen i hele skipets lengde. Dette skal gjøres for å forenkle beskrivelser under inspeksjonen. All senere dokumentasjon skal henvise til plate og spantenummer. Beskrivelse av Bankemetode: Ved hjelp av f. eks en hardplasthammer skal det bankes i hvert spantefelt på de nevnte plateganger. Alle områder med avvikende lydresonans mot betongen skal nøye oppmåles og dokumenteres, for siden å kunne utføre ultralydkontroll. Avhengig av om det er tilkomst til det skadede område på innsiden, vil det være aktuelt å meisle bort betong og gjøre utbedringer fra innsiden. 2 2 Se side 38-39. 26
Inspeksjon av betong. Innvendig skutebunn er støpt med betong til topp av bunnstokker. Opprinnelig flatet støpen ut videre inntil skutesiden over sidekjølsvinet, som befinner seg ca 90 cm høyere enn innvendig senter bunn på Sørlandet. I dag vil betongen mange steder ligge lavere nede. I underrommene er det støpt betong fra side til side som dørk. Der det er tanker er betongen støpt fra side og inn mot tanken. Opprinnelig er betongen lagt som en beskyttelse av stålet i bunnen og skal være tett rundt alle overganger mot stål, men over tid skjer det ofte at betong og stål skiller lag, med påfølgende rustsprengning som forsterker problemet. Inspeksjon av betongen skal derfor utføres med tanke på å avdekke skjulte problemer i stålet under. Betongen skal undersøkes nøye for skader og glipper mot stålet på de steder som utvendig bankeinspeksjon gir indikasjoner. Dersom det er mistanke om at fukt har trengt inn mellom betong og stål, skal dette dokumenteres med henblikk på omfang og tilstand. Merk at det sannsynligvis vil være blymønje på stålet under betongen. Verneutstyr skal brukes. All fjernet betong skal erstattes med ny. Foto 6. Bilde fra bunnen av Sørlandet. 27
Inspeksjon av hovedområde 2. Doblingene er påsveist utenpå hudplater i en sammenhengende lengde som dekker ca 6 hudplater på hver side. Nærmere beskrevet er de plassert fra spt. 24 til 60 på begge sider (ca. 25 mtr.) og ca 60cm høye. Hver doblingsplate er sveist butt i butt mot neste og mot eksisterende hudplate. Det vil si at ved trykktesting må alle seksjoner testes individuelt. De vertikale sveiser er på følgende plasser: Stb: Spanterom 27-28 i akterkant Spanterom 30-31 midt på Spanterom 37-38 midt på Spanterom 43-44 midt på Spanterom 50-51 akter for midt Spanterom 56-57 er det 2 vertikale sveiser. BB: Spanterom 26-27 i akterkant Spanterom 29-30 midt på Spanterom 33-34 i akterkant Spanterom 39-40 i forkant Spanterom 46-47 midt på Spanterom 53-54 i akterkant Spanterom 56-57 i forkant For å avsløre eventuelle vannlekkasjer mellom de ytre doblingene og originalplatene innenfor, undersøkes dette ved å bore inn stusser i hver del og tilsette et overtrykk luft på 0,2 bar. Deretter sprayes det med såpeskum på sveisene for å avdekke lekkasjer. Pga. tilkomst problemer må stusser for trykktesting settes på utsiden. 28
Foto 7. Litt av doblingen langs D gangen, babord side fra spant 26 til spant 42. Doblingen er oppdelt og adskilt av sveis. I tillegg er det mange slissesveiser. Ovenfor ses et eksempel på innfelling av platedel. Alle sveiser kontrolleres for lekkasje under trykk. Sidekjølsvin. Sidekjølsvinene eller skjærgangene (ref. i byggebeskrivelse som sidekjølsvin), er delt i 2 på begge sider. En del går fra #5 #20 i C gangen og den andre delen går fra #17 til forstevn i D gangen. Mao. disse overlapper hverandre i henholdsvis C og D gang mellom #17 og #20. I ballastrommet fra # 34 til #50 er S. nedstøpt. Betong skal fjernes til rent stål i de beskrevne områder. 29
Inspeksjon av Hovedområde 3. Innvendige skott og spant med klinkede og sveiste forbindelser. Det foretas visuell inspeksjon og UTM, som beskrevet i dette kapittelet. Dreneringsrør, schupperlines. Dette er rør som leder vann fra rennesteinen på hoveddekket og ut gjennom skutesiden på banjeren. De er klinket gjennom flens i begge ender. Det er forventet stor korrosjon innvendig i rørene. Det er tidligere støpt plast innerliner i rørene på grunn av faren for lekkasje. Det er totalt 8 dreneringsrør, (4 på hver side) av midtskipet. Stålområdet direkte under og rundt rørene gis ekstra oppmerksomhet. Rørene er forventet å være så dårlige at de skal skiftes i forbindelse med tilstandskontrollen. Utvendige rennesteiner. Rennesteiner og vinkler på hoveddekket er en del av utvalgte områder beskrevet som Hovedområde 3. Disse skal rengjøres og inspiseres med ultralyd. Kriteriet for tykkelsereduksjon av utvendige rennesteiner er 20 % gjennomsnittlig reduksjon. 30
Inspeksjon av hovedområde 4. Randplank langs babord side skal fjernes, og bindevinkel mellom strekkplate og skott skal inspiseres. Nedre del av skott inspiseres og tykkelsemåles. Ståltaket kan tykkelsesmåles undenfra. Foto 8. Babord side av dekkshus Sørlandet. 31
Kap. 5: Utbedringer, reparasjonsmetoder. Generelt Ved utskifting av plater og/eller nagler benyttes dimensjoner dimensjoner tilsvarende de originale dersom ikke annet er bestemt. Stålkvaliteten på både plater, profiler og nagler er: S235 JR G2. Dertsom det er hensiktsmessig å benytte andre kvaliteter, skal dette på forhånd avtales med FS. Rustlommer mellom hudplater og betong. Som rustlommer regnes: Små: Inntil 30 gange 30 cm. Mellomstore: inntil 60 gange 60 cm Store: Inntil en kvadratmeter. NB. Før utbedringsarbeid av rustlommer igangsettes, skal det i hvert tilfelle godkjennes av DNV. Utbedringsarbeidet kan gjøres enten fra utsiden, eller innsiden av skroget, avhengig av hvor det er best tilkomst. Det beskrives derfor to alternativer, der valg av metode bestemmes av rederi/dnv i hvert tilfelle. Utbedring av rustlommer fra utsiden: Dersom rustlommer oppdages, skal det tas ultralyd-tykkelsemålinger av området. Dersom platetykkelsen er så redusert i tykkelse at den ikke kan godkjennes, skal dette dokumenteres, og videre prosess avgjøres av rederiet. Dersom det oppmerkede området har tilstrekkelig tykkelse, skal området rengjøres til bart stål. Deretter undersøkes det for synlige sprekker, defekt dikkekant eller defekte nagler i hudplaten. Dersom lekkasjepunkt oppdages, kan reparasjon utføres med sveis. Fra utvendig skuteside: Boring og gjenging av nødvendig antall hull, tilpasset helgjenget maskinskrue M10 x 16, DIN 933 i syrefast stål med sekskantet hode, (nødvendig antall hull for å garantere godt resultat er avhengig av størrelsen på området, og antall områder). Videre foreta innsprøyting i hulrommet med korrosjonshindrende stoff, som etter hvert vil stivne til fast masse. Prosessen foregår ved å fylle fra nederste hull, og tette hullene etter hvert som hulrommet fylles opp. Skruehoder skal heftsveises mot hudplate. Denne reparasjonsmetoden er ikke utprøvd. Rederiinspektør/DNVs inspektør skal overvåke/verifisere prosessen. Anbyder stilles fritt til å presentere andre metoder i anbudet. Valg av annen metode må i så fall godkjennes av DNV. 32
Utbedring av rustlommer fra innsiden: Dette anses å være den beste og velprøvde metoden, men er avhengig av at det er tilkomst fra innsiden. Metoden består i å - Fjerne betongen som har sluppet taket i stålet. - Utbedre stål som ikke oppfyller kriteriene til klassen. - Male stål og støpe ny betong. Metoden brukes helst der betongen har sluppet taket i overgang mellom betong og stål. Betongen fjernes da ned til der betongen hefter til stålet. (Normalt vil slike områder være begrenset til området mellom to spant, ca 60 cm bredde og vanligvis ca 40 cm dybde nedover langs skutesiden, men rustsprengning kan også forekomme langs flere tilstøtende spantefelt.) Valg av utvendig eller innvendig reparasjon avgjøres i samråd med DNV og rederi. Utskifting av stål i skroget. Dersom det under tilstandsvurderingen oppdages forhold i skrogets stålkonstruksjoner som ikke tilfredsstiller akseptkriteriene, må reparasjon utføres i samarbeid med rederiet. Reparasjon kan utføres ved utskifting av hele eller deler av stålplater og profiler, eller ved påleggssveis dersom skadene er lokale. Er stålet så dårlig at det må skiftes ut, kan arbeidet utføres ved bruk av klinking eller sveising, eller en kombinasjon av begge metoder. Følgende retningslinjer benyttes: Utskifting av hele plater. Platene fjernes ved meisling eller utbrenning av nagler. Ny plate kopieres og klinkes inn. Utskifting av deler av ei plate. Plata deles, og den dårlige delen fjernes ved å brenne ut naglene. Dersom delingen skjer horisontalt (parallelt med natet), bør også selve natet skiftes ut. Dette først og fremst på grunn av at sveisingen kan medføre at natet ikke blir tett. Ligger sveisen langt fra ei klinkerad er ikke problemet like stort. Ny plate sveises mot den gjenstående plata og klinkes der det tidligere var klinket. Det er viktig at klinkingen skjer etter at sveisearbeidet er avsluttet. Etter klinking må klinkede plateskjøter dikkes for å oppnå full tetting. Det skal benyttes samme stålkvalitet og tykkelse som den opprinnelige plata. Sveisen skal ha full gjennomsveis. Det skal benyttes godkjent sveiseprosedyre. Sveiste deler kontrolleres med røntgen i henhold til DNV s regler. 33
Figur 13. Typisk sveisefuge for innfellinger Er skadene av lokal karakter, kan det aksepteres at mindre deler av en konstruksjon skiftes ved å felle inn mindre plater. Innfellingen sveises med full gjennomsveis. Figur 14 viser minste mål på slike innfellinger og viser også sveiserekkefølgen ved nummerering og piler. Dersom innfellingene inkluderer deler av stål som tidligere har vært klinket, må dette klinkes på nytt. Det er viktig at klinkearbeidet utføres etter at innfellingen er sveist. Etter klinking må klinkede plateskjøter dikkes for å oppnå full tetting. Av estetiske hensyn bør slike innfellinger begrenses til et minimum i områder som er synlige (eksempelvis over vannlinjen). Dersom sveisen kommer nær inntil ei klinkerad, kan sveisearbeidet forårsake at nagleforbindelsen blir utett. Det må derfor foretas en lekkasjetest etter at arbeidet er avsluttet. Eksempel på innfellinger i hudplate. 34
Figur 14. Typiske innfellinger med minstemål og sveiserekkefølge. Figur 15 Figur 16 35
Figur 17 Metode for utskifting av stål under lysventil. Dersom det blir nødvendig å skifte del av hudplate som tilstøter lysventil på banjerdekket, gjelder dette: Lysventilen demonteres og monteres ikke inn igjen før plata er ferdig sveist. Det er viktig å slipe sveiser som kommer i konflikt med lysventilen plant, slik at lysventilen ligger an mot hele plata. Metode for utskifting av deler av spant. Spant er særlig utsatt for korrosjon i områder rundt dekk og skjærganger og overgangen mellom stål og betong. Ofte er skadene lokale, slik at bare 40 50 cm av spantets lengde er skadet. Å skifte deler av et spant er en akseptert antikvarisk metode. Man fjerner da det skadde området og sveiser inn nytt (se skisse). Dersom flensen på spantet er akseptabel, kan man velge å skifte ut bare steget. Man slipper da å klinke spantet mot hudplata på nytt. Dette brukes ofte der det ikke er nødvendig å skifte ut hudplata. Det viser seg ofte at der hvor spantene må skiftes ut, er også kneplata og/eller nagleforbindelsene dårlige. Det er derfor nødvendig å kontrollere dette der det må skiftes spant. Figur 18 36
Utskifting av sidekjølsvin Sidekjølsvin er ofte en del av skroget som er særlig utsatt for korrosjon. Innfestingen er som regel med bindevinkel mot hudplater og en eller to vinkler som forbinder spant (eller bunnstokker) med sidekjølsvinet. Det er antikvarisk forsvarlig å skifte så lite av stålet som mulig, selv om moderne metoder (sveising) benyttes. Man fjerner derfor bare det som er dårlig, enten det gjelder bindevinkler, deler av disse, eller selve sidekjølsvinet. Som sagt kan sveising benyttes, men der hvor det tidligere har vært klinket skal det klinkes på nytt. Figur 19 37
Metode for sveising av groptæringer. 1) Rengjøring: etter sandblåsing er det oftest også nødvendig å slipe ned til blankt stål der hvor groptæringen skal sveises opp, 2) Gropene sveises opp ved påleggssveis til ønsket tykkelse, mellom hvert lag fjernes slagg, 3) Etter sveising slipes det sveiste området. Utbrenning av nagle. Ved utbrenning av nagler brukes oksygen- og acetylengass. En velger vanligvis å brenne fra utsiden av skroget, der gnistregnet gjør minst skade. Arbeidsområdet må rengjøres. Rust og maling må bort for å begrense oppvarmingstiden på naglehodet. Dersom oppvarmingen tar for lang tid, vil varmen spre seg fra nagle til stålplate og stålplata vil også smelte sammen med naglen. Brenning av nagler er varmt arbeid, så sikkerhetsprosedyrer for dette skal følges. For skjærebrenneren brukes brennspiss etter nagledimensjonen og oksygentrykk tilpasset denne. Det må fjernes så mye av naglen som vist på skisse 1. Man kan nå slå ut den gjenstående delen ved bruk av en dor. Ved bruk av ikke-forsenket nagle eller bruk av forsenket nagle med mer en 2 platetykkelser, kan saksing av platene forekomme. Dette kan føre til at naglen blir sittende fast etter brenning av forsenkning. Man er da nødt til å brenne dypere i hullet. Deretter prøver man igjen å dore ut naglen. Hvis dette ikke går, gjentar man prosessen. Ved mange platetykkelser og naglen stadig sittende fast, må man brenne den ut med vanlig skjærebrenning. Dersom naglehullene blir skadet, kan man reparere disse med sveising og brotching /forsenking av hullene på nytt. Figur 20. Dor for utslagning av resterende del av nagle Meisling av nagle. Dersom man ikke kan bruke åpen flamme for å fjerne nagler, kan disse meisles ut. Man meisler da bort naglens setthode (den ikke klinkede enden av naglen på innsiden av skroget i hudplatene). Dette må utføres med kraftig luftmeislemaskin. Ulempen er at det vil bli vanskelig å dore ut naglen dersom platene sakser. 38
Sveising av dårlige nagler. Når hudplata er i god stand og det kun er naglene som har fått dypere tæringer, kan en nøye seg med å sveise naglene. På samme måte som ved sveising av groptæringer i en hudplate, kan en ved sveising av nagler forhindre utskifting av opprinnelig materiale. Metoden er derfor antikvarisk forsvarlig. Før en sveiser, må naglen rengjøres og slipes, slik at det ikke er maling, skitt og rust på den. Naglene sveises ved påleggssveis. Arbeidet foregår ved at en sveiser rundt kanten av naglen en eller to ganger for å tette og låse naglen i plata. Deretter sveises naglehodet i pendlende bevegelser innenfor denne sømmen. Etter sveisingen påføres naglen primer/grunningsmaling. Nødvendig verneutstyr skal alltid benyttes under sveising. Å sveise en nagle krever at man tar hensyn til at naglene nærmest kan løsne eller bli lekke på grunn av trekninger i stålet. Det vil si at man kontrollerer dikkingen og eventuelt dikker plateskjøten på nytt. Etter sveisingen skal de nærmeste naglene kontrolleres for lekkasjer. Foto 9. Sveiset nagle i hudplate 39
Strekkplater, diagonalplater. Strekk og diagonalplater ligger under tredekkene og er klinket til dekksbjelkene. De kan ses og inspiseres fra undersiden av hoveddekk. Det vil derfor ikke være nødvendig å fjerne tredekk dersom ikke spesielle inspeksjoner og utbedringer skal utføres. Det tenkes da i hovedsak på inspeksjon av bindevinkler mellom skott og strekkplater/diagonalplater. Dersom strekk- og diagonalplater må utbedres, medfører dette: Demontering av tredekk og eventuelt annet fastmontert utstyr. Ny plate tillages etter kopi av den gamle og klinkes fast til bindevinkler og bjelker. Disse platene dikkes ikke. Til slutt legges tredekk. Rennesteiner. Reparasjon av rennesteiner på hoveddekk består i å skifte ut hele eller deler av vaterbordsplata, bindevinkler eller rennesteinsvinkler. Skiftes hele vaterbordsplata, monteres rennesteinsvinkler og bindevinkler med klinking. Dersom vinklene og den delen av vaterbordsplata som ligger på innsiden av rennesteinsvinkelen oppfyller akseptkriteriene, kan det aksepteres å skifte den delen av vaterbordsplata som ligger mellom bindevinkelen og rennesteinsvinkelen. Vaterbordsplata blir i så fall sveist inn, delvis mot resterende vaterbordsplate og delvis mot vinklene (se skisse). Sveisene slipes plane i synlige områder (både over og under dekk). Innsveising på en slik måte vil nesten uten unntak medføre lekkasjer i naglene. Det vil derfor være nødvendig å lekkasjeteste og reparere utette nagler i etterkant. Figur 21. 40
Dersom det er utstyr i rennesteinen som må demonteres, skal disse monteres igjen ved bruk av samme metode (klinkede deler klinkes igjen osv.) For å unngå lekkasjer legges det en filtduk mellom utstyret og rennesteinen der hvor det ikke er mulig å dikke rundt. Tredekk. Dersom det er nødvendig å demontere tredekk eller randplank for tilkomst, skal plankene skiftes i de lengder som de er lagt i, slik at man unngår flere skjøter. Det må påregnes at plankene vil gå i stykker ved demontering, og derfor skal anbudet inneholde tilbakemontering av nye identiske plank. Ferdig lagt, drevet, beket og overflatebehandlet med samme materialer som i dag. Rundt dekkshus, utstyr og casing er det egne randplank i teak. Ellers er dekket i furu, med spesifikke krav til kvist og årringer. Tredekkene er boltet med forsenkede bolter gjennom strekkplater og dekksbjelker med firkantmutter på undersiden. Hullet over bolten skal plugges. Å legge tredekk er en nøye prosess, og det anbefales at anbyder sikrer seg den nødvendige kompetansen. Figur 22 Tredekk og dekksbolt. 41
Strådekk. Dette er et relativt tynt tredekk (28mm), som i dag er montert på banjerdekk. Under strådekket er det plastfolie. Dekket er lagt på tversgående lekter som igjen er festet til ståldekket. På samme måte som over må det regnes med at tredekk som rives, må erstattes med nye materialer, men her aksepteres det å kappe dekksplankene slik at bare nødvendig område avdekkes. Foto 10. Øverst. Banjer sett mot spant 24 babord side. Spirorør for ventilasjon ligger i benken. Foto 11. Under. Strådekkets avslutning mot spant 24 StB. Under tidligere arbeider der skottet ble demontert. Mot strådekket ligger en svill: Det lyse feltet indikerer hvor skapene står. 42
Kap. 6 Overflatebehandling. Nedenfor følger malingsspesifikasjonen for Fullriggeren Sørlandet. Dette er utgangspunktet for overplatebehandlingen i de fire beskrevne hovedområder. Overflatebehandling innvendig skrog opp til 250 my. Jotun maling. Sandblåsing i berørte områder Ett strøk zinkprimer, Barrier To lag Jotamastic Ett lag hvit Hardtopp Overflatebehandling utvendig skrog opp til 400 my. Jotun maling Sandblåst skrog Ett strøk zinkprimer på hele utvendig skrog Nagler flekket med Jotamastic før videre spec. Over vannlinje Ett strøk Barrier, Greyish Green To strøk Jotamastic 87 Ett strøk Hardtop AS, White Under vannlinje Ett strøk Barrier, Greyish Green Ett strøk Jotamastic 87, offwhite Ett strøk safeguard universal ES, Grey To strøk AF SeaQuantum Ultra Dark Red Foto 12 og 13. Eksempler på malte flater fra fullriggeren Sørlandets rehabiliteringsarbeider i 2005-07, t.v. utvendig, t.h. innvendig. Hovedområde 1: Bunn langs plategang A og B. Dersom det er blitt rengjort til bart stål under vannlinjen, skal områdene males opp igjen som beskrevet for utvendig skrog under vannlinje. Naglehoder gis et ekstra strøk med kost på hvert lag. 43
Hovedområde 2: Plategang D og sidekjølsvin. Dersom det er blitt rengjort til bart stål under vannlinjen, skal områdene males opp igjen som beskrevet for utvendig skrog under vannlinje. Naglehoder gis et ekstra strøk med kost på hvert lag. Hovedområde 3: Fire tverrskips utvalgte områder: Banjer, rennestein hoveddekk, bunn. Banjer: Etter at det er blitt rengjort til bart stål, skal området males opp igjen med to strøk Jotun zinkprimer, Barrier. Rennestein hoveddekk: Etter at det er blitt rengjort til bart stål skal rennesteinene males opp igjen som beskrevet for utvendig skrog over vannlinje. Naglehoder gis et ekstra strøk med kost på hvert lag. Bunn: Etter at det er blitt rengjort til bart stål skal bunnområdet males opp igjen som beskrevet for innvendig skrog. Åpnede områder skal gjenstøpes med betong. Hovedområde 4: Dekkshus. Dersom det er blitt rengjort til bart stål i området, skal det males opp igjen som beskrevet for utvendig skrog over vannlinje. Naglehoder gis et ekstra strøk med kost på hvert lag. 44
Liste over relevante skipstegninger Objekt Tegning Datert Plateklædning Unummerert Udatert. Original 1925 Spanteriss 0-1220 22.11.55 Midtskips seksjon Unummerert Udatert. Original 1925 Dekk, General arrangement: A 776 11.10.00 Nye skott spt 16,34,50,66 og nytt banjerdekk. 1010 Udatert 45