Rapport fra el-fiske i Lilleelva, Tista, Halden kommune den 12.9.2012. Innledning: I mer enn 100 år hadde laksebestanden i Tista vært borte på grunn av Porsnes demning, etablert i 1899, samt forurensning. Etter hvert ble vannkvaliteten i Tista bedre, og på slutten av 90-tallet ble det satt i gang et prosjekt med å bygge opp en ny laksestamme. Det ble hentet stamlaks fra Enningdalselva, og det ble bygd to lakstrapper. Det ble satt ut både smolt, laksunger, og i 2011 også befruktet rogn. Lilleelva og Tista, har blitt tilført tonnevis med gytegrus og stein, og det har blitt anlagt gyteplasser, terskler og kulper. Vannføringen i Lilleelva er sikret gjennom avtaler med regulant. Etter flere år med hard jobbing ble fisket etter laks i Tista åpnet i 2003. For å sjekke om det foregår naturlig reproduksjon i Lilleelva, og i hvilket omfang, ble det foretatt et el-fiske den 12. september 2012. El-fisket ble gjennomført av undertegnede og Kjell-Roger Engh, medlem i Tista grunneierlag og primus motor for lakseprosjektet i Tista. Områdebeskrivelse: Lilleelva er betegnelsen på det nordre løpet i Tistedalsfoss (fig. 1). Avstanden fra øvre del av laksekulpen og ned til utløpet av Lilleelva er ca. 300 meter. Elvas gjennomsnittlige bredde er på ca. 7 meter. Stasjon 1: Utløpet av Lilleelva Stasjon 2: Langløpet, smoltkulpen, til øvre murbrekk Stasjon 3: Fra brua og opp til laksekulpen Stasjon 4: Laksekulpen øvre del. Stasjon 3 Stasjon 2 Stasjon 4 Stasjon 1 Lilleelva Tistedalsfoss Tista Fig. 1. Kart over Lilleelva med stasjoner for el-fiske.
Figur 2. Nedre del av Lilleelva Langløpet, stasjon 1. Figur 3. Nedre del av Laksekulpen og øvre del av Stryka. Stasjon 3.
Figur 4. Øvre del av laksekulpen og nedre del av fossekulpen. Stasjon 4. Materiale og metoder: Til el-fisket ble det brukt et apparat av typen FA-2. Apparatet var innstilt på høy spenning og høy frekvens. De ulike stasjonene ble avfisket en gang gående motstrøms. Fisk ble oppbevart i en plastbøtte og lengdemålt til nærmeste 0,5 cm. Lengden til ål og ørret ble beregnet ut fra skjønn. Etter å ha blitt målt ble all fisk sluppet tilbake på den samme stasjonen hvor de ble fanget. Vannføringen i Lilleelva var ca. 1 m 3 /sek. under el-fisket. Resultater: På de fire stasjonene ble det til sammen fanget/observert 45 laksunger/smolt, 3 steinulker, 15 ål og 3 ørret. Tabell 1-4 viser lengdefordelingen til laksunger/smolt som ble fanget på de ulike stasjonene. Tabell 1. Lengdefordeling til laksunger fanget på stasjon 1 (ca. 40 m 2 ) Antall 1 3 1 2 2 1 1 1 1 Lengde i cm 7 8 8,5 9 9,5 10 16 16,5 17 I tillegg til laks ble det på stasjon 1 fanget 3 stk. steinulker (8, 9 og 10 cm), og 8 stk. ål mellom 15-50 cm. (5 laksunger ble observert men ikke fanget) Tabell 2. Lengdefordeling til laksunger fanget på stasjon 2 (ca. 500 m 2 ) Antall 5 1 1 1 2 Lengde i cm 7 8,5 9 11 14 I tillegg til laks ble det på stasjon 2 fanget 5 stk ål mellom 15-20 cm.
Tabell 3. Lengdefordeling til laks fanget på stasjon 3 (ca. 130 m 2 ) Antall 3 1 1 1 Lengde i cm 7 12 14 15 I tillegg til laks ble det på stasjon 3 fanget 1 stk ørret på ca. 35 cm og 2 stk ål mellom 15-20 cm. Tabell 4. Lengdefordeling til laks fanget på stasjon 4 (ca. 80 m 2 ) Antall 4 6 1 Lengde i cm 14 15 18 I tillegg til laks ble det på stasjon 4 observert 2 stk ørret på ca. 45 og 35 cm Figur 5. Ørret på ca. 35 cm fra stasjon 3. Figur 6. Fossen, og øvre del av fossekulpen. Diskusjon: Det har ikke blitt satt ut laksunger i Lilleelva/Tista i 2012, så de laksungene (0+) som ble fanget har blitt klekket ut naturlig. Det er imidlertid vanskelig å si om årets laksunger (0+) 7-9 cm er gytt naturlig eller om de stammer fra befruktet rogn som ble satt ut i kasser høsten 2011. Laksungene så ut til å være i godt hold, og veksten var tilfredsstillende. Smolten som ble fanget er sannsynligvis fisk som ble satt ut fra klekkeriet våren/ forsommeren 2012, men som av en eller annen grunn ikke har vandret ut. Forholdene for naturlig reproduksjon av laks i Lilleelva er, etter mange år med habitatforbedringer, nå forholdsvis gode. Oppvekst- og gytearealene er imidlertid små, og elva er sterkt regulert, så man kan ikke forvente noen stor naturlig produksjon av laks i Tista. I middels produktive lakseelver kan man regne med en smoltproduksjon på mellom 10-20 smolt pr. 100 m 2. Produksjonsområdene i Lilleelva er på ca. 2000 m 2. Dersom man legger til områdene fra utløp kraftverk og ned til gapahuk, samt områdene i slusekammeret ved Skonningsfoss, kommer man i beste fall opp i totalt ca. 10.000 m 2. Områdene i selve Tista er imidlertid ikke like gode for produksjon av laks som i Lilleelva, så man må kunne anta at den totale smoltproduksjonen sett under ett, vil være atskillig mindre enn gjennomsnitt for andre elver, kanskje 5 smolt pr. 100 m 2. Dette burde i beste fall tilsi en smoltproduksjon på ca. 500 smolt pr. år i Tista. Det må imidlertid understrekes at disse talla er basert på grovt skjønn. Dessuten må man anta at dødeligheten til smolten under utvandring vil være forholdsvis høy i Tista. Predasjon fra fugl (skarv, fiskender og måkefugl) er en ting. Predasjon fra fisk (abbor, gjedde, ål m.fl.) er en annen. Dødeligheten til smolt i kraftverksturbinene ved Skonningsfoss under utvandringen, kan også være stor. Det samme gjelder for utgytt fisk (vinterstøinger).
For å forhindre at dette skjer i framtiden bør det iverksettes ulike typer tiltak. I Imsvassdraget i Rogaland førte lyssetting på smoltfellen til at smolten ikke slapp seg ned. Smolten vandrer i overflaten, slik at en type gardin som henger ned vil teoretisk også kunne lede dem vekk fra turbinrøret. I Sandvikselven fikk man ledet smolten over i ønsket løp ved hjelp av lavfrekvent lyd. Det er også mulig å montere en form for elektrisk sperre ved inngangen til turbinen i Skonningsfoss som leder smolten forbi. Det totale antall egenprodusert smolt som i realiteten vandrer ut fra Tista hvert år vil trolig være langt mindre enn 500, i beste fall kanskje bare noen få hundre. For å opprettholde et sportsfiske etter laks i Tista vil det således være nødvendig med fortsatt produksjon av rogn, ungfisk og smolt for utsetting. Etter en del uhell i klekkeriet de senere åra anbefales det i større grad å satse på utplanting av befruktet rogn. Dette vil minske risikoen for dødelighet i klekkeriet, gi en økologisk riktigere form for kultivering, og gi opphav til mer robuste laksunger/smolt. Det anbefales å fortsette med habitatforbedringer i Lilleelva, og man bør spesielt satse på å få etablert flere skjulområder for ungfisk. Moss 18.9.2012 Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold