Kartleggingsrapport Forord Denne rapporten utgjør første del av Grønn Stat-prosjektet ved Norges landbrukshøgskole. Her kartlegges miljøpåvirkningen fra vår operative virksomhet. Kartleggingen har to formål; å få fram miljøstatus per idag, og gi grunnlag for en etterfølgende handlingsplan med prioriterte tiltak. Dagens statusverdier for de viktigste miljøparametrene skal brukes som startverdier i en senere oppfølging. Rapporten omfatter data fra de driftsoperative enhetene ved NLH: Drifts- og serviceavdelingen, DSA Senter for husdyrforsøk, SHF Senter for klimaregulert planteforskning, SKP Studentsamskipnaden i Ås, SiÅs (utenfor NLH, men samarbeider om drift) Drift av NLHs 12 institutter er DSAs ansvarsområde. Instituttene er derfor bare i begrenset grad omtalt her. Styringsgruppa for prosjektet Grønn Stat NLH har stått for mesteparten av datainnsamlingen. Gruppa består av Adm.dir. ved NLH Kjell Aksnes, leder Økonomidirektør ved NLH Jan Olav Aasbø Student Liv Kristin Sola HF3 Student Mari Sundli Tveit NF4 Teknisk direktør ved DSA Terje Eknes Avd.leder ved SKP Stein Valsø Driftsleder ved SHF Erling Tveit Avd.dir. ved SiÅs Hans Tore Heir Ås, april 1999 (revidert utgave) kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 1 av 31
Kjell Aksnes Adm.direktør NLH Odd Jarle Skjelhaugen Prosjektleder Vi minner om formålet for det nasjonale Grønn Stat prosjektet slik det er formulert av den nasjonale styringsgruppen: Prosjektet Grønn Stat skal redusere miljøbelastningem i statlig virksomhet. Et utvalg virksomheter vil kartlegge hvordan de påvirker miljøet, og gjennomføre tiltak. Erfaringene vil danne grunnlag for miljøinnsats i all statlig virksomhet. Innhold Sammendrag Innledning DSA - Drifts- og serviceavdelingen Energi Vann Avløp Avfall Innkjøp Bilbruk SHF - Senter for husdyrforsøk Husdyrgjødsel Plantevern Mineralgjødsel Avløp, arealavrenning og erosjon Ammoniakk Plastforbruk Transport Lukt og støy Vask, rengjøring og medisinering Innkjøp SKP - Senter for klimaregulert planteforskning Beskrivelse av dagens anlegg Energi Kjøling Vann Gjødsel Plantevernmidler Avfall kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 2 av 31
Et lønnsomt eksempel SiÅs - Studentsamskipnaden i Ås Energi Kildeseparert avløp Avfall NLH-instituttene Forsøksvirksomhet Laboratorier Reiser Referanser Sammendrag Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Meldingen la opp til prøveprosjektet Grønn Stat, der formålet er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av ti virksomheter i prosjektet. Denne kartleggingen er første fase på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, men har ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift. Kartleggingen er gjennomført ved de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen, Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning og Studentsamskipnaden i Ås. Disse enhetene betjener NLHs 12 institutter og alle studentboligene. Kartleggingen gir status per 1. januar 1999 for hvordan, og til dels hvor mye, driften av NLH påvirker det ytre miljøet. Den indirekte påvirkningen gjennom bruk av forskningsresultater og kandidatenes kunnskaper og holdninger er ikke omtalt. Under arbeidet med å kartlegge miljøstatus kom det fram at NLH er godt i gang med å redusere påvirkningen på det ytre miljøet allerede. De tre siste årene er energiforbruket reduserert med 18%, bl.a. ved å gjennomføre ENØK-tiltak i de eldste bygningene. Omtrent 15% av energibehovet dekkes av biobrensel. Det gamle avløpsnettet er skiftet ut bit fot bit, og mesteparten kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 3 av 31
av overvannet er skilt ut i et eget nett. Næringstilførselen fra avløpslekkasjer og jordbruksavrenning til Årungen avtakende. Bruk av klimaskadelige kjølemidler med KFK er på vei ned.vi har tatt i bruk kildesortering av avfall og gjort avtaler med avtakere. Planer for systematisk registrering av kjemikaler til laboratoriene er utarbeidet. Arbeidet med å få på plass miljøvennlige og rasjonelle innkjøpsordninger har startet. Selv om miljøinnsatsen har startet, har vi fortsatt til dels store miljø- og økonomigevinster å hente ved å intensivere arbeidet og gjennomføre nye tiltak. Vi bør prioritere tiltak innen: energiforbruk vannforbruk avløpskontroll avrenning til Årungen transport, inkl. varetransport, reiser og sykkelbruk avfallsminimering og resirkuleringsordninger innkjøpsordninger og krav til leverandører luftforurensning, særlig KFK-gasser og ammoniakk forbruk av plantevernmidler forbruk og handtering av kjemkalier i laboratorier Innledning I Stortingsmelding nr 58 "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling" ble følgende prinsipp slått fast: Offentlig sektor skal være en drivende kraft og gå foran i arbeidet for et økologisk bærekraftig samfunn, noe som også må reflekteres i offentlig sektors drift av egen virksomhet. Det ble i samme melding også foreslått å gjennomføre et prøveprosjekt kalt Grønn Stat. NLH ble valgt ut av KUF til å være en av de ti virksomhetene i prøveprosjektet. De ni andre er Direktoratet for utviklingshjelp NORAD, Forsvarets bygningstjeneste FBT, Hedmark Fylkesmannsembete, Jernbaneverket, Oljedirektoratet ODI, Statens forurensningstilsyn SFT, Statens forvaltningstjeneste FT, Statsbygg og Statsministerens kontor SMK. Formålet med prosjektet Grønn Stat er å prøve ut systemer og tiltak for å redusere miljøbelastningen i statlig virksomhet. Deltakerne skal kartlegge miljøpåvirkningen fra egen virksomhet, utarbeide handlingsplaner og gjennomføre tiltak, øke kompetansen innen miljø og rapportere resultater, se figur 1. Følgende innsatsområder skal belyses: energibruk, innkjøp, bygg, transport, bruk av IKT og avfallshandtering. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 4 av 31
Figur 1. Denne kartleggingen er første fase i Grønn Stat prosjektet ved NLH på veien fram til miljøgevinster i vår egen drift. Parallelt skal vi utarbeide en miljøplan og etablere et miljøregnskap. Prosjektperioden er 2 år. Derettet skal miljøhensyn være integrert i NLHs normale drift og rapporteringsrutiner. Grønn Stat prosjektet som et bidrag til å styrke NLHs grønne profil passer godt inn i Strategisk plan for Norges landbrukshøgskole 1999-2004, som sier at NLH "-skal være et levende sentrum for kunnskap om landbruk og bruk og forvaltning av natur og miljø". De faglige satsingsområdene er miljø, mat og næringsutvikling. Verdikjede- og kretsløpstankegangen skal stå sentralt. Viktige felter innenfor området miljø er - miljøvennlige produksjonsformer, resirkulering og forurensning - miljøteknologi og bruk av fornybare energikilder - Lokal agenda 21. Selv om NLH har en klar miljøprofil i sin strategiske plan, har vi foreløpig ikke etablert noen miljøpolitikk for egen drift. Fem studenter undersøkte i en semesteroppgave i 1997 holdninger til miljøsatsing ved NLH. De fant at ansatte og studenter vet lite om det som faktisk skjer av innsats for å bedre det ytre miljøet. De fant også at det legges liten vekt på miljøkonsekvenser når beslutninger om den daglige driften tas. Studentene klarte ikke å oppspore noen overordnet strategi for hvordan NLH skal nå sin ønskede grønne profil, selv om det var bred enighet om å ha en slik profil. 40% av forskningen ble definert som miljøforskning, men det var ingen klar definisjon av hva som kunne inngå i denne kategorien. Bevisstheten om hvor viktig det er med egeninnsats og å handle lokalt var lav. Det var større bevissthet omkring forskningen enn selve driften. Denne kartleggingen er gjennomført ved at de operative enhetene Drifts- og serviceavdelingen DSA, Senter for husdyrforsøk SHF, Senter for klimaregulert planteforskning SKP og Studentsamskipnaden i Ås SIÅS samlet relevant informasjon. Bidragene ble sydd sammen av prosjektleder i samråd med bidragsyterne. Forholdet til NLHs 12 institutter er slik at driften er DSAs ansvarsområde, ved SHF og SKP gjennomføres mye av forskningsaktiviteten og SIÅS betjener studentene og kantinedriften. Samlet kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 5 av 31
står disse enhetene for det meste av driften av NLH. Noen nøkkeldata om NLH Norges landbrukshøgskole (NLH) er underlagt Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet (KUF). NLH utdanner årlig 450 -kandidater på universitetsnivå og driver forskning innen flere fagområder. Av de 900 ansatte er 280 vitenskapelige. NLH er organisert i 12 institutter og 4 avdelinger. Vi holder til 30 km sør for Oslo i Ås kommune, nær innsjøen Årungen. NLH har 160 bygninger med tilsammen 140.000 m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør 550 dekar. Høgskolen driver et gårdsbruk på 2.400 dekar med blandet husdyrbestning. Skogen vår utgjør 1.800 dekar. Samlet areal er 4.750 dekar. DSA - Drifts- og serviceavdelingen DSA har ansvar for drift og vedlikehold av NLHs bygninger og parkareal. Totalt har NLH ca. 160 bygninger med tilsammen 140.000 m2 gulvflate. Parkanalegg og veier utgjør ca. 550 dekar. DSA er delt inndelt i drifts-, service-, prosjekt- og administrasjonskontor. Avdelingen har også ansvar for NLHs sentrale innkjøpsfunksjon, utleie av boliger til ansatte, etablering og endring av festekontrakter m.v. 1. Energi Tabell 1. NLHs energiforbruk fordelt på energiformer. Energiform 1996 1997 1998 Elektrisitet, kwh 32.201.384 30.895.700 24.776.460 Olje, kwh 14.141.220 12.083.565 7.799.104 Biopellets, kwh 0 0 5.744.171 Sum, kwh 46.342.604 42.979.265 38.319.735 Forbruk per areal, kwh/m2 446 413 368 1 l olje = 10 kwh Virkningsgrad oljefyr 0,75 1 kg biopellets = 4,7 kwh Virkningsgrad biobrenselkjele 0,90 Oppvarmet areal = 104.000 m2 (Hjellnes Cowi AS 1998) Tallene er ikke graddagskorrigert. Tallene inkluderer forbruk ved SKP, SiÅs, SHF og IHFs egne varmesentral. For å få fram en oversikt over energiforbruket i utvalgte bygninger ved kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 6 av 31
NLH, ble det foretatt en undersøkelse i 1997 (Scc Løset 1998). Hovedkonklusjonene i er: Energiforbruket på høgskolen er høyt, omtrent 30.300 Mwh/år for de bygningene som er med i undersøkelsen. I tillegg brukes 1,7 Mwh i mindre bygg, pumpehus, boliger, varmesentral mm. Tilhørende oppvarmet areal er ca 104.000 m2. Spesifikt forbruk er da i gjennomsnitt 378 kwh/m2 og år. Til sammenligning ligger spesifikt forbruk for kontorbygg med gjennomført ENØK på ca. 150 kwh/m2 og år. Bygningsmassen ved NLH kan imidlertid ikke sammenlignes med ordinære kontorbygg, med sine veksthusanlegg, laboratorier, verksteder, klimarom o.l. Sparepotensialet synes likevel å være betydelig, anslagsvis 11.000 Mwh/år. Med en gjennomsnittlig energipris på 38 øre/kwh utgjør det 3,8 millioner kroner per år. En stor del av gevinsten kan hentes ut ved å ikke ventilere om natten og i helger. I tillegg mangler varmegjenvinning på store ventialsjonsanlegg. NLH har i senere år arbeidet systematisk med å redusere energiforbruket, bl.a. gjennom ENØK-tiltak. I 1996 ble det etablert et ENØK-samarbeid mellom landets universiteter og NLH, der deres tekniske avdelinger inngår i et nettverk. Formålet med nettverket er å fokusere på energiøkonomisk drift av universitets- og høgskolebygninger, og i tilleggg komme fram til nøkkeltall for energi, kommunale avgifter, generelt vedlikehold mv. Nettverket ønsket også å påvirke brukernes holdninger til energi. Nettverket laget egen årsrapport for 1997 (Eknes og Winquist 1998). Der går det bl.a. fram hvilke ENØK-tiltak som er gjennomført det året: - Husdyrfagbygget: Modernisering/ny automatikk varmeanlegg, installert SD. Nye reguleringsventiler. - Driftsbygningen: Nye lysarmaturer. - Saghellinga: Skiftet regulatorventiler i varmeanlegget, ny varmeveksler. - Varmesentralen: Nytt SD anlegg. - Meieribygningen: Nye regulatorventiler. Rehabilitering av dampanlegg. - Pumpestasjon: Nye pumper og regulatorventiler. - Flere bygninger: Skiftet til lavenergilamper. Montert tidsur for kaffetraktere. Som eksempel på effekt av et ENØK-tiltak kan nevnes vår storstue kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 7 av 31
AudMax, som fikk innstallert CO2-styrt ventilasjon i august 1996. Det betyr at ventilasjonsanlegget nå går kun når det er så mye folk til stede at det er behov for luftskifte. Energiforbruket sank fra 250 til 200 kwh/m2 og år, en reduksjon på 20% i dette store bygget. Et annet eksempel er det nye varmegjenvinningsanlegget for ventilasjonsluft i husdyrfagbygget. Forbruket av energi ble redusert fra 3.232 Mwh/år i 1995 til 2.956 Mwh/år i 1998, en reduksjon på 8%. DSA kjørte en strømsparekampanje i NLHs internavis Bladet fra høsten 1997 til høsten 1998 gjennom tegneserien "Anne Liane". Sannsynligvis har kampanjen bidratt til at det samlede energiforbruket har gått jevnt nedover. Et biobrenselanlegg for oppvarming av bygninger ble tatt i bruk i februar 1998. Det er plassert i hovedsentralen i meieribygget. Som brennstoff er det beregnet å bruke 86 % foredlet biobrensel, som dekker normal oppvarming, og 14 % olje, som dekker topplaster i kalde perioder. Biobrenselet er trepellets som kjøpes fra Cambi Bioenergi i Bjørkelangen. Det transporteres til NLH med bil. Varmen distribueres fra biobrenselanlegget til 15 bygninger (Aud-Max, LAK, TF-kvartalet, Sørhellinga, NISK, Fellesbygget, Meieribygget, Landbruksmuseet, Jordfagbygget, Saghellinga, Tårnbygningen, Urbygningen, Cirkus, Tivoli, Økonomibygget). Miljøgevinster framgår av tabell 2. Tabell 2. NLHs forbruk av biobrensel og olje til fjernvarmenettet, og tilhørende produksjon av klimagasser, før og etter at biobrenselanlegg ble tatt i bruk. Olje1997 Beregnet av Hjellnes Cowi AS for et optimalt driftsår Biobrensel og olje1998 Oljeforbruk, liter 1.100.000 154.000 Pelletsforbruk, tonn/år 0 2.100 CO2 bidrag, tonn/år 3.027 423 SO2 bidrag, kg/år 4.730 706 Rellt forbruk i 1997 og i 1998 (ikke fullt driftsår biobrenselanlegg) Oljeforbruk, liter 1.600.000 1.000.000 Pelletsforbruk, tonn/år 0 1.400 CO2 bidrag, tonn/år 4.402 2.746 SO2 bidrag, kg/år 6.880 4.584 2. Vann Høgskolens vannledningsnett er gammelt, de eldste delene er omtrent 30 år. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 8 av 31
Kartene er manglefulle. Omtrent 1/25 fornyes hvert år. Det oppstår flere lekkasjer hvert år. I 1996 ble hele ledningsnettet undersøkt med videokamera, og 4 store lekkasjer ble oppdaget og repartert. Vannforbruket er høyt, delvis pga. lekkasjer. Tabell 3. NLHs vannforbruk År Årungen-vann, m3 Kommunalt-vann, m3 Vann- og avløpsavgift 1997 143.200 m3 263.210 m3 6.054.000 kr 1998*)... m3 326.795 m3 7.516.000 kr *) Installert nye målere 3. Avløp På høgskoleområdet et det DSA, og ikke Ås kommune, som er ansvarlig for avløpsnettet. Nettet omfatter avløp fra selve NLH, NLHs boliger i nærheten og nærliggende frittstående forskningsinstitusjoner. Avløpet ledes til kommunal pumpestasjon ved Vollebekken, og pumpes videre over vannskillet til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Det havner til slutt i Oslofjorden. Overvann fra samme området går i rør som er parallelle med avløpsledningene. Det munner også ut ved den kommunale pumpestasjonen ved Vollebekken. Men istedet for å pumpes til renseanlegg, følger det Vollebekken og havner i Årungen. Over tid er Årungen blitt sterkt forurenset, rett nok ikke bare fra NLHs avløpsnett, men også fra NLHs og andres jordbruksområder, og andre avløpsnett. figur 2. viser at fosforinnholdet i Vollebekken er svakt synkende. Figur 2. Biotilgjengelig fosfor (= total reaktiv fosfor TRP) i Vollebekken kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 9 av 31
ved Ås kommunes pumpestasjon Næringstilførselen til Årungen ble undersøkt av Stalleland og Framstad (1997). De fant at 20% av fosforet kommer fra avløpsnettet i kommunene rundt, og 80% kommer fra jordbruket. Tallene for nitrogen var hhv. 10 og 90%. Selv om avløpsnettets andel av næringsstoff er moderat, er hygienerisikoen stor. Det er ikke tillatt å slippe urenset og ikke hygienisert avløpsvann ut i innsjøen. Høgskolens avløsnett er gammelt, rundt 30 år. Noe sanering er gjennomført, og omtrent 1/25 av nettet fornyes hvert år. Avløpsnettet lekker. Det betyr at avløpsvann kommer ut i grunnen i tørre perioder. I våte perioder kommer vann i grunnen inn i ledningene, og øker dermed belastningen på renseanlegget. Kartene for avløpsnettet er mangelfulle. Dette har ført til problemer med å finne ut hva som er hva ved skader eller omkoblinger. Resultatet er at vi har fått overvann inn i avløpsnettet, og dermed har renseanlegget fått kapasitetsproblemer. Det har også kommet avløpsvann inn på overvannsnettet, og dermed har urenset avløpsvann havnet i Årungen. Siden 1995 er det arbeidet med å separere avløpsvann fra overvann. Etter planen skal hele bedriftsområdet ved NLH være separert ved utgangen av 1999. Midler for inneværende år er bevilget. Det betyr at alt overvann da ledes til Årungen, og at alt avløpsvann går til Søndre Follo renseanlegg. 4. Avfall Det er innført kildesortering av alt avfall ved NLH. HMS-avdelingen har laget reglement for avfallshandteringen (Pettersen 1998), dette er godkjent av adm. direktør og sist revidert i oktober 1998. Reglementet gjelder for ansatte og studenter. Her går det fram hvordan avfall skal handteres. Returpapir og papp legges i en av de 14 containerne som er plassert i nærheten av kontorbygningene. Usortert avfall går til containere på 26 steder. Glass legges i containere på 6 steder. I tillegg til disse utplasserte containerne har NLH en egen miljøstasjon. Stasjonen er ubetjent og alltid åpen. Vi har problemer med at avfall havner i feil container, og at NLH derfor belastes med store tilleggsavgifter. På stasjonen skilles mellom hvitevarer, EE-avfall, metaller, glass, papp, bildekk, landbruksplast og trevirke. Spesialavfall samles inn fra instituttene vår og høst og bringes til godkjent mottak. Hvert institutt må selv dekke kostnadene for det spesialavfallet de leverer. Rivningsavfall, som mur og betong, brukes som fyllmasse ved NLH. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 10 av 31
Annet avfall (restavfall) kommer inn under den ordinære renovasjonsordningen. I hvert arbeidsrom skal finnes beholder, som tømmes av renholdspersonalet. Tabell 4. NLHs leveranser av avfall, tonn Type avfall 1997 Levert til 1998 Levert til Treverk 37 Miljøtransport 3 Norsk Gjenvinning Jern 33 Miljøtransport 40 Norsk Gjenvinning Papir og papp 150 Miljøtransport 150 Norsk Gjenvinning Glass 2 Miljøtransport 2,6 Norsk Gjenvinning Elektrisk avfall 1,9 Norsk Gjenvinning Landbruksplast mangler Norsk Gjenvinning Blandet avfall 349 Miljøtransport 60 Norsk Gjenvinning Hvitevarer mangler Follo Ren Spesialavfall 9 Miljøtransport mangler Norsk Gjenvinning Matavfall mangler Follo Ren mangler Follo Ren Parkavfall mangler eget gjenbruk mangler eget gjenbruk Ved kjøp eller utskifting av enkelte varer tar leverandør i retur det som blir skiftet ut og emballasjen. Dette gjelder spesielt batterier, dekk, lysrør og - pærer, og tonerkasetter. 5. Innkjøp NLH har per januar 1999 ingen vedtatt miljøstrategi på anskaffelser. Arbeidet med en strategi er igang etter prinsipper anbefalt fra WBCSD (World Business Council for Sustainable Development) og EMAS og ISO 14000 standarder for miljø. NLH mottar og nyttiggjør seg informasjon om miljøeffektive innkjøp fra GRIP senter og Miljømerking i Norge (Svanemerket) NLH har nå rammeavtaler med 45 leverandører. I de 25 avtalene som er inngått de siste to årene, stilles krav til at leverandøren - kan dokumentere miljøtiltak i egen bedrift - har produkter som tilfredsstiller miljøkrav etter anerkjente standarder kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 11 av 31
- har rutiner for å redusere miljøbelastningen i produksjon, transport og avfallshandtering - har returordninger for gjenbruk eller forsvarlig destruksjon av produktene. Ingen leverandører er hittil avkrevd slik dokumentasjon. Lojalitet til disse avtalene blant NLH-ansatte må styrkes gjennom bedre organisering av innkjøpene ved den enkelte enhet. For noen varegrupper som for eksempel kopimaskiner, kopipapir, kontorrekvisita og renholdsprodukter er innkjøpene godt organisert, og det er stor grad av lojalitet til avtalene. NLH kjøpte varer og tjenester for ca. 200 millioner kroner i 1998. Tallet omfatter store poster som vann, energi og reiser. Bak dette stod hele 2.500 leverandører. Det store antallet leverandører resulterer årlig i 21.000 fakturaer, hvorav 80% var på beløp under 5.000 kroner. Handteringskostnaden per faktura er beregnet til å være 500 kroner. Det utgjør 10,5 millioner kroner i papirarbeid for alle fakturane. Disse nøkkeltallene viser at vi har store muligheter for effektivisering, kostnadskutt og frigjøring av tid til mer verdiskapende arbeid. 6. Bil- og sykkelbruk DSA har ansvar for bygningsseksjon, el-seksjon, park, VVS-seksjon, postseksjon og renholdsseksjon. Til å betjene dette har DSA en egen bilpark på 13 biler, herav 1 lastebil og 3 el-biler. Bilene kjører stort sett innen høgskoleområdet, og årlig kjørelengde blir defor liten. Intern bruk av bil på høgskoleområdet er stor, både av ansatte og studenter. Selv om mange av studentene nå bruker sykkel, kan sykkelbruken økes ved å bygge bruksvennlige og låsbare parkeringsplasser. Sykkelparkeringen foran mange av forelesningsbygningene er i dag nærmest kaotisk. SHF - Senter for husdyrforsøk SHF har som oppgave å gjennomføre husdyrforsøk, bistå i praktisk undervisning med husdyr og forvalte dyrka jord og husdyrbygninger. Tabell 5. Miljøoversikt for SHF Emne Dagens situasjon Miljøindikatorer kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 12 av 31
1 Husdyrgjødsel Mange lagre, 23 stk.spredning april - oktober 2 Plantevern Korn: Brukes etter skjønn Gras: Sprøyting ved pløying Midler lagres på eget rom Avsig Spredetidspunkt Areal, mengde 3 Mineralgjødsel Brukes etter gjødselplan Avrenning 4 Avløp, arealavrenning og erosjon Mye avløp fra Fiskefjøs Arealavr. forurenser Årungen Pressaft fra surfor Jordarbeiding vår og høst Mengde Fosfor i bekk. Avrenning Areal, erosjonsfare 5 Ammoniakk Fra husdyrgjødsel og halm Mengde 6 Plastforbruk Emb. gjødsel- og gras/halm Mengde 7 Transport Mye transport kraftfor og melk km 8 Lukt og støy Lukt fra husdyrbygninger og søppelforbrenning Støy fra korn- og siloanlegg 9 Vask, Brukes etter anvisning Mengde rengjøring og Sprøytespisser tas vare på medisinering 10 Innkjøp Avtaler Krav til leverandør 1. Husdyrgjødsel 1.1 Lagring Storfegjødsel Båsfjøset har plass for 92 mjølkekyr, ungdyr og kalver. Har lager for blautgjødsel som består av tre gjødselkummer i kjeller og et utvendig våtkomposteringsanlegg som består av to kummer med diameter 5 m og høgde 4 m. Gjødsla skrapes til nedslipp til en av kummene, derfra pumpes den til komposteringsanlegget før den pumpes over i lagringskum. Lageret er tett og tilfredsstiller forskriftene. Under båsfjøset er det også kjeller for tørrgjødsel. Gjødsel fra ungdyr samt noe fôrrester lagres her. Kjelleren har tett port. Avlsfjøs brukes til 15 fistulerte kyr som står i stoffskifteforsøk. Gjødsla samles i en mindre kum før den pumpes over til blautgjødsellager under båsfjøset. Løsdriftsfjøset har 2 binger med plass for 18 og 48 mjølkekyr, 36 båsplasser for okser/ungdyr og noen kalvebinger. Fjøset har tre gjødselkjellere for blautgjødsel; en for hver binge og en for okser/ungdyr og kalver. Kjellerne har tette porter med pumpeanordning for tømming gjennom gülleanlegg eller til vogn.. Tallefjøset er et uisolert fjøs for storfe (ungdyr) som går i binger hvor det brukes mye halm som strø. Talle er den nedtråkket blandingen av gjødsel og kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 13 av 31
strø. Tallen kjøres til mellomlager flere ganger i løpet av vinteren. Utkjøring og mellomlagring tilfredsstiller ikke forskriftene. Øvrefjøset benyttes til kalveforsøk. Gjødsellagret er en kjeller med tette porter som tilfredsstiller forskriftene. Sommerfjøset har egen oppsamlingskum for vaskevann og gjødsel. Kjøres ut og spres på engareal. Sauegjødsel Sauehuset er delt i 2 avdelinger med plass for 70 og 80 voksne dyr. Avdeling 1 har gjødselkjeller med tett port. Gjødsla kjøres ut med vogn. Avdeling 2 har gjødselgroper. I innkjøringsenden er det satt opp bord i portåpningen. Disse er ikke tette, gir noe avsig og tilfredsstiller ikke forskriftene. Geitegjødsel Geitefjøset har 2 mjølkegeitavdelinger og en kjeavdeling. Under begge geiteavdelingene er det gjødselkjeller. Gjødsla fra kjeavdelingen blir skrapt til den ene kjelleren. Kjellerne har tette porter og tilfredsstiller forskriftene. Grisegjødsel Nedre grisehus har 84 slaktegrisplasser, 14 fødebinger og 55 gjeldpurkeplasser. All gjødsla skrapes til separator i kjeller hvor fast og flytende fraksjon skilles. Flytende pumpes til landkum for lagring. Derfra spres det ut gjennom gülleanlegg eller via tankvogn. Den faste delen av gjødsla mellomlagres før den flyttes til tørrkomposteringsanlegget i kjelleren. Her ligger den 3-4 uker før den flyttes til kompostlager. Komposten blir delvis solgt til hageeiere, parkanlegget ved NLH og andre. Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene. Øvre grisehus har plass for 40 purker og 100 slaktegriser. Gjødsla separeres som i nedre grisehus. Den flytende fraksjonen pumpes til lagring i utvendig kum. Den fast fraksjonen fraktes til komposteringsanlegget i nedre grisehus. Lagring og handtering tilfredsstiller forskriftene. Hestegjødsel Stallen har plass for 6 hester. Gjødsla lagres på betongplatting uten tak utenfor stallen. Tillatelse til lagring gitt av fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hønegjødsel SHF har 2 hønehus, begge med tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene. Kyllinghuset har tett gjødselkjeller. Gjødsla kjøres ut med vogn. Lagringen tilfredsstiller forskriftene. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 14 av 31
Pelsdyrgjødsel Pelsdyrgarden har ca 200 voksne mink og ca 140 voksne rever. Gjødsla fra bura faller på bakken (under tak). To ganger årlig samles den opp og kjøres til tørrgjødselkjelleren under båsfjøset for storfe. Mellomlager På Bjørnebekk er plassert en gjødselkum på 1.200m3 for blautgj dsel. Denne benyttes som avlastnings-kum og som mellomlager. Et mellom- og komposteringslager brukes til tørrgjødsel fra sau, geit, tallefjøs og tørrmøkkkjeller. Her lagres gjødsla direkte på bakken under åpen himmel inntil et år. Prøver fra gjødselhaugen viser tørrstoffprosent på 22-23. I forskrift om husdyrgjødsel heter det at «Fast strøblandet gjødsel som har flytende overskudd, dvs mindre enn 25 % tørrstoff, skal lagres på tett bunnplate og skjermes med tette kanter. Bunnplaten skal ha fall til sluk og tett oppsamlingskum for urinsig fra gjødselen». Det er tydelig avrenning fra denne lagerplassen, som ikke tilfredsstiller forskriften. 1.2 Spredning Det går fram av Forskrift om husdyrgjødsel hvordan spredning skal foregå: "Spredning av husdyrgjødsel skal så langt det er mulig skje i perioden fra våronnstart til 1. september, og fortrinnsvis om våren når planteveksten tar til. --- Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekket eller frossen mark, og ikke under noen omstendighet i perioden fra og med 1. november til og med 15. februar." SHF sprer storparten av gjødsla i vekstsesongen. I 1998 ble det kjørt ut gjødsel fra mellomlager (komposteringslager) for sau, geit, tørrgjødsel fra storfe samt fôrrester i månedene september - oktober. Likedan ble det kjørt ut noe storfegjødsel etter 1. september. Utkjøring i perioden etter 1. september skyldes først og fremst tidspress i våronna, slik at gjødsla ble liggende igjen på lager. Gjødsla spres med et kombinert vannings- og gülleanlegg. Det er koplet til kjellerne med storfegjødsel og til landkum i nedre grisehus. Gjødsla pumpes gjennom rør og spres med utstyr tilkoplet hydranter. Spredeutstyret er slepeslangespreder som legger gjødsla på bakken og DGI (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i en streng like under bakkenivå. Det benyttes også spredning gjennom bladspreder og slepeslangespreder fra tankvogn. Tørrgjødsel fra storfe, sauemøkk og annet kompostert materiale spres ved hjelp av universal-(gjødsel)vogner. 2. Plantevern SHF driver et dyrka areal på 2419 dekar. Dette fordeler seg i 1998 på 532 kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 15 av 31
daa korn, 307 daa grønnfôr/raigras, 780 daa eng og 800 daa beite.behov for plantevern varierer fra år til år. Det krever at en alltid vurderer behovet ut fra skadetersklene. Plantevernmidlene deles inn i ugras-, sopp- og insektmidler samt vekstregulerende midler (stråfokortere). Videre deles de inn i 4 ulike fareklasser (giftighet). Midlene brukes hovedsakelig i kornproduksjonen og noe til nedsviing av eng/beite ved fornying av disse. SHF tar utgangspunkt i generelle råd om plantevern som gis av Follo forsøksring. Follo forsøksring gir disse rådene ut fra utvikling distriktet. Rådene gis over meldingstelefon som i sesongen oppjustere med en ukes mellomrom. Ut fra disse meldingene gjøres en egenvurdering i aktuelle kulturer. For kjøp og bruk av plantevernmidler kreves det autorisasjon utstedt av fylkeslandbrukskontor eller landbrukskontor. Autorisasjon gis bare til personer som har gjennomgått kurs og bestått den obligatoriske prøven. De fleste i jordbruksavdelingen ved SHF har autorisasjon. 2.1 Plantevern i korn Vekstsesongen 1998 var spesiell, med jevnt mye nedbør. For kornet i seg selv ga dette god vekst, men i tillegg ga det gode vekstvilkår for ugras. Fuktigheten medførte også gunstige vilkår for soppangrep. Likedan var det noe insektangrep. God vekst i kornet førte også til at på noen arealer var behov for stråforkortingsmiddel. Værforholdene (nedbør) gjorde at en ikke fikk ugrassprøyte så mye mot ugras som planlagt. I 1998 ble det dyrket hvete på 242 daa, som utgjør 45,5 % av kornarealet. Her ble det brukt ugrasmiddel, sopp- og insektsmiddel samt stråforkorter. Det var 146 daa bygg som utgjorde 27,5 % av arealet. Det ble brukt soppmiddel og ståforkorter på halve arealet. 25 daa ble dyrket etter økologiske prinsipper. Vi hadde 144 daa havre, 27 % av arealet. Her ble det brukt ugrasmiddel og stråforkorter til en del av arealet. Tabell 6. Forbruk av plantevernmidler ved SHF i 1998 Areal dekar Mengde l/daa Mengde l Pris kr/l Kostnad kr Ugrasmiddel 8.014 Roundup 50 0,4 20 73 1.458 Ariane S 185 0,2 34,6 88 3.038 Basagran 33 0,3 9,9 269 2.663 Granstar 63 63 g 15 pr g 945 Soppmiddel 3.128 Forbel 225 0,05 11,25 278 3.128 kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 16 av 31
Vekstreguler 7.877 Tilt Top 167 0,1 16,7 375 6.263 CCC - 750 108 0,13 14 60 840 Terpal 129 0,1 12,9 60 774 Totalt 19.109 2.2. Plantevern i gras Det benyttes sjelden plantevernmidler mot frøugras, insekter eller sopp i eng og beite. Derimot er det vanlig å behandle både eng og beiter før de pløyes opp. Da brukes Glyfosat (Roundup) som et brakkingsmiddel. 2.4 Oppbevaring av plantevernmidler og produktdatablad SHF har eget rom for oppbevaring og lagring av plantevernmidler. HMSproduktdatablad for de plantevernmidler som anvendes forefinnes i egen perm. 2.3 Fylling og tømming av åkersprøyta Fylling av åkersprøyta foregår like utenfor plantevernrommet. SHF har anlagt bioseng til bruk ved fylling, tømming og rengjøring av åkersprøyta, slik at vaskevann og søl blir samlet opp her. Biosenga er 5 m lang og 3 m bred med en 50-60 cm tykk kompostblanding, nedgravd og avgrenset med betongvegger, innlagt drenering som går til avløpskum hvor det kan tas ut vannprøver for kontroll av innholdet i vannet. I dag plasseres sprøyta over puta ved tømming og rengjøring. Rester av plantevernmidler bindes i kompostblandingen hvor det også foregår en mikrobiell nedbryting av plantevernrester. I forbindelse med tømming av åkersprøyta journalføres forskjellige data av betydning. Gamle plantevernrester leveres som spesialavfall. 3. Mineralgjødsel Bruk av mineralgjødsel bygger på driftsplan som tilsier hva som årlig skal dyrkes på de enkelte skifter. Ut fra jordanalyser og plantenes krav for å oppnå en forventet avling lages en gjødselplan. Vi bygger på erfaringstall for avlinger. I planleggingsarbeidet benytter vi et databasert gjødselprogram fra Braathes Data Service. I følge gjødselplanen tilføres mengder som tilsvarer det som tas bort gjennom avling. Det skal derfor være ikke være avrenning til vassdrag. På eng og beite spres gjødsla 1. gang når vekstseongen tar til. 2. og evt. 3. gangs gjødsling foretas seinere i sesongen etter slått og avbeiting. Til korn og grønnfôr spres gjødsla samtidig med såing. Til eng og beite spres gjødsla oppå bakken, for åkervekster moldes den ned. Ved en del 2. gang gjødslinger til korn, har en benyttet flytende nitrogen kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 17 av 31
som ved hjelp av spredemaskin injiseres i jorda. Gjødsla kjøpes inn senhøstes året før bruk. Kjøpes inn i storsekk som tar 600 kg. Sekken består av to lag plast. Gj dsla lagres i vedskjulet under tak. I 1998 kjøpte vi inn ca 140 tonn mineralgjødsel, hovedsakelig NPK-gjødsel, og noe N-gjødsel. 4. Avløp, arealavrenning og erosjon 4.1 Fiskefjøs Fiskefjøset har en produksjonskapasitet på maks 1 tonn fisk pr år. Av avløpsvann som kommer fra fjøset, er det konsesjon på å slippe ut inntil 60 l/min, dette går til pumpestasjonen ved Vollebekken og pumpes derfra til Søndre Follo Renseanlegg i Vestby. Den resterende delen av avløpsvannet, inntil 200 l/min, resirkuleres (renses og tilsettes oksygen) i fiskefjøset. 4.2 Arealavrenning Storparten av arealet ved SHF har avrenning til Årungen. Vollebekken har et nedbørsfelt på 2.122 dekar, hvorav 930 dekar er dyrka jord og beite som for det meste tilhører NLH. Norderåsbekken har et nedbørfelt på 1.300 dekar, hvorav 980 dekar er dyrka jord og beite. Halvparten av dette ligger på NLH. Et mindre areal har avrenning i Syverudbekken. På Bjørnebekk er det avrenning til Kroerbekken fra et areal på 500 dekar eng og beite som tilhører NLH. 4.3 Pressaft SHF har 6 stålsiloer for ensilering av gras. Vi fortørker graset før det legges i silo og får da lite avrenning. Siloene er utstyrt med oppsamlingsanlegg med avløpsrør fra hver silo som munner ut i en felles oppsamlingskum inntil siloanlegget. Kummen har flottørpumpe som pumper pressafta til en gammel silo i fjøset som er gjort i stand til lagerkum. Pressafta kjøres etter hvert ut på graseng som gjødsel. SHF lagrer også en del gras og alt grønnfôr i rundballer ute på jordene. Fra disse kan det være avsig i mindre mengder. Vi unngår å lagre rundballer rett over avløprør eller tett inntil bekk. 4.4 Erosjon fra jordarbeiding SHF har et dyrka areal på 2419dekar. Av dette er 839 dekar åkerareal (korn, grønnfôr og raigras). Hvert år pløyes opp ca 250 dekar eng som i omløpet skal inn som åpen åker. Enga pløyes enten høst eller vår. Spesielt ved høstpløying kan det være noe erosjon, men arbeidsmessig er det en fordel med høstpløying. Hele jordbruksarealet på høgskolen deles inn i grupper etter erosjonsfare. Mesteparten av jorda regnes som utsatt for lite erosjon. 5. Ammoniakk Luftforurensning med ammoniakk skjer i større eller mindre grad fra halm som behandles med ammoniakk for å forbedre fordøyeligheten og fra kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 18 av 31
husdyrgjødsel i bygninger, lager eller etter spredning. Vi tar årlig vare på halm fra et areal på 250-300 dekar. Det meste av denne halmen tilsettes ammoniakk på høsten. Ammoniakken blir frigjort igjen i forbindelse med fôring. Fra husdyrrommene kommer det vesentlige mengder ammoniakk via ventilasjonsanleggene. Spredning av husdyrgjødsel frigj r ammoniakk, spesielt ved spredning oppå bakken. Det meste av gjødsla moldes imidlertid ned samtidig med eller like etter spredningen. 6. Plastforbruk Plast brukes i stor utstrekning til rundballeensilering og til innpakking ved ammoniakkbehandling av halm. Videre benyttes plast i gjødselsekker og til dekking av gras ved lagring i silokummer. Normalt legges graset i siloer eller tørkes til høy. I år med store avlinger som eksempelvis 1998, var det i tillegg behov for å lagre en del gras i rundballer, i alt 717 stk. Vi hadde også 936 rundballer med grønnfôr, 189 med raigras, 270 med ammoniakkbehandlet halm og 85 med ubehandlet halm. Halmen lagres i svart plast i sammenhengende pølser, mens det forøvrig benyttes hvit plast til enkelte rundballer. Plasten tas av før rundballene fôres, og samles opp i containere som hentes av Norsk Gjenvinning. Plast fra gjødselsekker går samme veien. I 1998 utgjorde det noe over 200 stk 600 kgs sekker. Særlig i gode fôrår, men også noe ellers, legges gras i plast for lagring til vinterfôring. Spesielt den hvite plasten er et blikkfang, og påvirker i større eller mindre grad kulturlandskapet. 7. Transport 7.1. Kraftfôr og mjølk I dag kjøpes alt kraftfor utenfra og transporteres hit via bil. I løpet av et år utgjør dette til alle husdyra en mengde på 670 tonn. Det leveres i gjennomsnitt ett lass kraftfôr pr uke fra Felleskjøpet på Kambo, 30 km fra Ås. Mjølk hentes for levering i Oslo 3 ganger pr uke. Økomjølk transporteres til meieri i Sør-Odal i Hedmark 95 km fra Ås. 7.3 Traktorer og biler SHF har 11 traktorer til bruk i drifta. Disse er av ulik størrelse, og under onner er det samsvar i størrelse av traktor og redskap. Ellers i året er det ikke system for hvilke traktorer som skal brukes til de enkelte oppgaver, og det kan være misforhold i størrelse mellom traktor og redskap. Det er 1 lastebil og 3 varebiler ved SHF. Lastebilen brukes hovedsaklig til ekstern transport, mens varebilene brukes etter «behov» til mer intern kjøring. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 19 av 31
8. Lukt og støy 8.1 Lukt Luktkildene er i første rekke husdyrbygninger, søppelforbrenning og gjødselspredning.det synes ikke å være unormalt mye lukt fra husdyrbygningene, som alle er godt ventilert. Søppelforbrenningsovnen kan til tider avgi mye røyk og med sjenerende lukt. Tidligere var det tildels store luktproblemer ved spredning av husdyrgjødsel, med opprivende klager fra nabolaget. Det kom av at nesten all gjødsla ble utkjørt med tankvogn påmontert høgtsittende bladspreder. Noen år ble også en del av gjødsla kjørt ut gjennom gülleanlegget og spredd ved hjelp av store vannspredere. Begge disse metodene spredte gjødsla gjennom lufta for den havnet på bakken. Bruken av tankvogna er i dag sterkt redusert. Vi bruker nå ny teknologi der gjødsla blir kjørt gjennom gülleanlegget og spredd gjennom spredere (slepeslanger) som legger gjødsla direkte på bakken. Siste året har vi også tatt i bruk spreder (Direct Ground Injection) som legger gjødsla i tynne strimler nede i bakken. Luktproblema er sterkt redusert, noe som også gir seg uttrykk i at det ikke lenger kommer klage på lukt under gjødselspredninga. 8.2 Søppelforbrenning SHF har egen søppelforbrenningsovn. Dette er en frittstående ovn med et volum på ca 200 liter, med en kort avløpspipe direkte til luft uten noen form for rensing av avgasser. Ovnen har vært og er fortsatt noe benyttet til brenning av papiravfall fra husdyravdelingene. Hovedsakelig er dette kraftfôrsekker av papir, samt en del annet brennbart papiravfall. I dag benyttes kildesortering av papir i mye større grad, og papirsekker går til gjenvinning. Bruken av ovnen er derfor sterkt redusert. 8.3 Støy Støykildene er i første rekke korntørkevifter, grassilovifter og gjødselskraper. Brukstiden for korntørkevifta om høsten varierer mye fra år til år, alt etter innhøstingsforholdene. Vifta i seg selv er støyende, og de som utfører arbeid i kornanlegget benytter hørselsvern. Også utad skapes det støy. Vifta er montert i nordveggen av driftsbygningen, og i støyområdet er det ingen bebyggelse, bortsett fra et grisehus og et geitefjøs. Grassilovifter benyttes både ved innlegg og uttak av surfôr. Viftene er støyende, og ved innlegg er det påkrevet med hørselsvern. Uttak fjernstyres fra fjøset, og synes ikke å være til sjenanse for omgivelsene. Gjødselskrapene i løsdriftsfjøset drives et hydraulisk anlegg. Skrapene går direkte på betongunderlag, og noen av dem støyer svært mye. Det er vanskelig å oppholde seg i fjøset når disse støyer på det meste. kartleggingsrapport_miljoaspekter_nlh99.doc Side 20 av 31