ANALYSE HORDALAND 2013

Like dokumenter
ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

Varehandelsrapporten 2015

Skulebruksplan Hordaland fylkeskommune Hordaland fylkeskommune prognosar Vedlegg 4

Varehandelsrapporten Bergen 15. juni 2017 V Regiondirektør Erik M. Throndsen

1

Varehandelsrapporten optimisme i varehandelen til det kommende året

NHOs NæringsNM: Er Hordaland best på næringsutvikling? NHO-Hordaland årskonferanse 18.april 2013

Varehandelstatistikk til bruk i utvikling av senterstruktur- og kjøpesenterpolitikk i Hordaland AUD-rapport nr

Rang fylket FASTLEGEKONTOR Kommune. Konkret info. Antall leger. Rang landet. Snitt pr liste. Konkret service. Generell info.

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Næringslivsindeks Hordaland

Næringsanalyse Stord, Fitjar og Sveio

Varehandelsrapporten Rogaland Haugalandet

Dagens kommune Tidlegare inndeling Sorenskrivarembete Pantebøker i Statsarkivet i Bergen fram til 1951 dersom ikkje anna er oppgjeve her

Varehandelsrapporten 2019


SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Fylkevalg. En måned

Om tabellene. September 2017

Om tabellene. Juli 2017

Om tabellene. Mars 2017

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Om tabellene. November 2016

Om tabellene. Oktober 2016

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Konkurransedyktige steder

Attraktivitet og stadinnovasjon i Hordaland

Attraktivitet og næringsutvikling i Fusa

Bosetting. Utvikling

Bedrifter i Hardanger

Fylkesmannen i Hordaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet. Vestland. En måned

Om tabellene. Februar 2019

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK

Notat til rådgivere for psykisk helse- og rusarbeid hos Fylkesmannen i Hordaland

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Nordhordland Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Hva er AR5? Arealtype Skogbonitet Treslag Grunnforhold

Plan for OPPLÆRING i forbindelse med gjennomføring av vergemålsreformen i Hordaland fylke

Plan- og temadata. FDV-årsmøte, Hardanger/Voss Aase Midtgaard Skrede, Kartverket Bergen

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Fjell kommune si personaloppfølging

Statsbudsjettet Kommentarer fra KS 18. oktober Rune Bye

Dyrevelferd. Samarbeid mellom Mattilsynet og andre etater. Geir Jakobsen Underdirektør Mattilsynet, Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane

Handel status og utsikter. økonomien, men utfordringer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. Bergen, 10.oktober 2018

Eksempel på fylkeskommunen sitt kunnskapsarbeid med folkehelse

ANALYSE ROGALAND 2014

Landsomfattende kartlegging av bostedsløse personer Bostedsløse i Hordaland og Sogn og Fjordane Bergen 17. januar 2018

Handel og kjøpesenter i Hordaland

Næringslivsindeks Kvam

OVERSIKT OVER BRUKARSTADAR

Nasjonalt legevaktnummer JAN MAGNE LINNSUND PHAH HELSEDIR

Hordaland idrettskrets skal skape engasjement og være et kompetansesenter for all idrett i Hordaland.

Prosti, fellesråd og sokn i Bjørgvin pr. 1. januar 2016

Befolkningsutvikling i helseforetakene i Helse Vest Fra 2005 til 2025 Middels scenarium

Status beredskap per Mattilsynet, region Hordaland og Sogn & Fj. Geir Jakobsen Underdirektør

kjøpesenterindeks NOVEMBER

Digitalisering Sensorer Tingenes Internet Store data Roboter og AI Smarte byer Transformasjon

Konjunkturseminar september Lars E Haartveit

Om Hordaland fylke FYLKESROS HORDALAND

Nytt inntektssystem HORDALAND

Produksjon av oppdrettsfisk i Hordaland og Sogn og Fjordane

Næringsanalyse for Hordaland 2009

Møbel og interiørbransjene Knut Erik Rekdal /

Konjunkturseminar mars 2014

HORDALAND. Nr. 1/ januar 1988 INNHALD. Emne. Side

KRAVSPESIFIKASJON FRÅ OPPDRAGSGIVAREN

Netthandel i Trøndelag og på Nordvestlandet Undersøkelse blant 3100 innbyggere om handel på internett

Markedsinformasjon 1. tertial 2017 Virke Byggevarehandel. Virke analyse og bransjeutvikling

Møbel- og interiørbransjene Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Transkript:

ANALYSE HORDALAND 2013 INNHOLD 1 HORDALAND... 2 1.1 Handelsbalanse... 2 1.2 Netthandel... 3 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko... 6 2.2 Bergen sentrum... 7 2.3 Åsane... 7 2.4 Fana/Rådal... 8 2.5 Arna... 8 2.6 Fyllingsdalen... 9 2.7 Loddefjord... 9 2.8 Nesttun...10 2.9 Søndre bydel...10 2.10 Laksevåg...11 2.11 Kleppestø...11 2.12 Straume...12 3 NORDHORDALAND...13 3.1 Knarvik...14 4 SUNNHORDALAND...15 4.1 Leirvik...16 4.2 Heiane...16 4.3 Bremsnes...17 4.4 Husnes...17 5 HARDANGER...18 5.1 Øystese og Norheimsund...19 5.2 Odda...19 5.3 Voss...20 6 VEDLEGG...21 6.1 Kommuner samlet omsetning og dekningsgrad...21 6.2 Bergensregionen omsetning pr varegruppe og handelssted...22 6.3 Sunnhordaland omsetning pr varegruppe og handelsted...23 6.4 Hardanger omsetning pr varegruppe og kommune...24 6.5 Dekningsgrad 2013 for kommunene i Hordaland...25 6.6 Dekningsgrad endring 2013 for kommunene i Hordaland...26 Analyse Hordaland 2013 1

1 HORDALAND Totalt ble det omsatt detaljvarer i Hordaland 1 for 36,3 milliarder kroner 2 i 2012. Dette tilsvarer en vekst på 3,8 prosent fra året før. Dermed ligger veksten i Hordaland omtrent på landsgjennomsnittet (3,4 %). Dagligvarer er den klart største varegruppen, og med en omsetning på 16,5 milliarder hadde denne varegruppen en vekst på hele 3,9 prosent i året som gikk. Byggevare har hatt en svært kraftig vekst på over 11 prosent, mot 7 prosent nasjonalt. Omsetningen var her på 16,5 mrd. i Hordaland. Trenden med nedgang i omsetning for sportog fritidsutstyr (inkl leker/spill) fortsetter. Dette er eneste varegruppe som har hatt nedgang i Hordaland i 2012. Hordaland Nasjonal vekst Dagligvarer 15 919 777 16 542 391 3,9 % 3,5 % Klær og sko 4 019 501 4 124 095 2,6 % 1,7 % Byggevare 2 458 691 2 734 522 11,2 % 6,9 % Annen utvalgshandel 3 4 514 530 4 680 909 3,7 % 3,0 % Interiør m.m 1 676 938 1 738 306 3,7 % 5,1 % Møbler og elektro 3 558 770 3 602 991 1,2 % 2,4 % Sport- og fritidsutstyr 1 618 696 1 603 255-1,0 % 1,8 % Handel via internet 339 840 356 839 5,0 % 5,5 % Tabell 1:Omsetning (1000 kr.) innenfor et utvalg av varegrupper. Kilde SSB 1.1 Handelsbalanse Kommunenes dekningsgrad beskriver kommunens markedsinngrep i form av forholdet mellom kommunenes faktiske detaljvareomsetning og beregnet omsetning basert på det potensielle markedet som kommunens innbyggere og arbeidsplasser representerer. Verdier over 100 prosent tilsier at kommunen har et handelsoverskudd. Dekningsgraden er som i 2011 fortsatt god i Bergen, Fjell, Lindås, samt regionsentrene Stord, Voss og Odda som alle har handelsoverskudd. Videre ser vi at det med noen få unntak er distriktskommunen som styrker handelsbalansen sin i 2012. Spesielt Voss Samnanger, Eidfjord og Austevoll. Bergen og de nærmeste omegnskommunene som vanligvis er kjent for stor vekst har svekket sin posisjon. 1 Hordaland basert på total omsetning for alle kommuner 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. I Hordaland utgjør omsetningen i disse varegruppene rundt 5 milliarder kroner. 3 Annen utvalgshandel er bl.a. butikkhandel med bøker, blader, ur, gullvarer, apotekvarer, kosmetikk, musikk og musikkinstrument. Analyse Hordaland 2013 2

Figur 1:Dekningsgrad 2012 og endring fra 2011 til 2012. Størrelsen på sirklene viser volum på samlet detaljhandel i kommunen, mens fargen viser dekningsgrad i kommunen. (Se vedlegg for større kart) Kilde Asplan Viak. 1.2 Netthandel Internetthandelen har hatt en relativt god vekst i Hordaland og omsatte for 357 mill. kroner i 2012. Alle varegruppene har hatt en oppgang i 2012, og spesielt handel med bredt vareutvalg. Veksten på 5 prosent er likevel noe under landsgjennomsnittet. Til sammenligning har Rogaland hatt en økning på 8,5 prosent. Internetthandel med klær og sko står for over halvparten av omsetningen, noe som er meget høyt. Til sammenligning utgjør denne gruppen bare 9 prosent av internetthandelen i Rogaland. Analyse Hordaland 2013 3

Hordaland 2011 2012 Vekst 2012 Nasjonal vekst Internetthandel totalt 339 840 356 839 5,0 % 5,5 % Internet - Bredt vareutvalg 9098 11 447 25,8 % 9,1 % Internet - Klær og sko 202819 213 038 5,0 % 1,5 % Internet - Møbler og interiør - 4 2 415-24,2 % Internet Elektro 39073 40 471 3,6 % 0,0 % Internet - Bøker og papir - - - -4,0 % Internet - IKT utstyr - - - 11,0 % Internet Helsekost 18695 18 819 0,7 % 1,5 % Internet - Annet vareutvalg 64535 68 565 6,2 % 18,5 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Hordaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 4 For lite antall handelsaktører til at det kan gjengis i statistikken (gjelder også resten av rapporten). Analyse Hordaland 2013 4

2 BERGENSREGIONEN Bergen og de største nabokommunene Os, Lindås, Fjell og Askøy omsatte for 27,3 mrd. kroner i 2012. Dette er en vekst på 3,6 prosent fra 2011. Bergen har alene 80 prosent av omsetningen i disse fem kommunene og 62 prosent av hele Hordaland sin omsetning. Veksten i bydelene varierer mye. Fyllingsdalen og Søndre Bydel har rundt 7 prosent vekst og fortsetter trenden fra 2011. Kleppestø har nesten 9 prosent nedgang og Laksevåg går i år som i fjor også ned. Kanskje noe mer overraskende er det at også Fana/Rådal har hatt en nedgang. Åsane har fortsatt desidert størst omsetning utenfor sentrum med over 4 mrd. kroner. Bergensregionen 2011 2012 Vekst 2012 Straume 1 456 030 1 466 750 0,7 % Kleppestø 805 824 732 352-9,1 % Bg. Sentrum 5 399 108 5 521 239 2,3 % Åsane 4 006 812 4 179 202 4,3 % Arna 521 586 551 806 5,8 % Fana/Rådal 2 381 387 2 374 297-0,3 % Fyllingsdalen 964 092 1 032 087 7,1 % Loddefjord 874 243 869 504-0,5 % Nesttun 786 297 791 996 0,7 % Søndre bydel 1 600 358 1 701 573 6,3 % Laksevåg 429 284 419 288-2,3 % Sandviken 162 575 162 516 0,0 % Tabell 3:Omsetningstall i Bergensregionen (i 1000 kr.) for utvalgte handelssteder. Kilde SSB For svært mange av bydelene har kjøpesentrene tapt terreng i forhold til bydelen for øvrig. F.eks har Sentrum, Søndre bydel, Åsane, Arna og Fyllingsdalen hatt en nedgang i omsetning, mens bydelen for øvrig har økt omsetningen. I motsatt ende finner vi Kleppestø og Loddefjord der kjøpesentrene har vokst mye ifht. bydelen. Dersom vi summerer tallene i ulike varegrupper for bydelene/handelsområdene, ser vi at dagligvarer er klart største. I Bergensregionen utgjør denne gruppen over en tredjedel av totalomsetningen. Veksten har imidlertid vært på bare 1,5 prosent. Byggevarer har hatt en vekst på 11 prosent og er eneste varegruppe med betydelig vekst. Sport- og fritidsutstyr (inkluderer også leker/spill) har hatt en nedgang og omsatte for under 1,2 mrd. i 2012. Dette bryter med veksttrenden vi har sett de siste årene. Analyse Hordaland 2013 5

Bergensregionen 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljhandel 5 19 387 596 19 802 610 2,1 % Dagligvarer 6 880 854 6 987 084 1,5 % Klær og sko 3 092 073 3 140 946 1,6 % Byggevare 859 033 953 730 11,0 % Annen utvalgshandel 2 940 862 3 012 121 2,4 % Interiør m.m 1 064 450 1 083 042 1,7 % Møbler og elektro 2 420 929 2 491 616 2,9 % Sport- og fritidsutstyr 1 213 513 1 177 208-3,0 % Tabell 4:Omsetningstall for Bergensregionen (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.1 Bergen sentrum fortsatt på topp innenfor klær og sko Bergen sentrum står for 44 prosent av omsetningen av klær og sko i Bergensregionen. Sentrum ser likevel ut til å stagnere litt med en vekst på beskjedne 1,7 prosent. I fjor var veksten også lav med 0,9 prosent. Kleppestø og Laksevåg har hatt en sterk tilbakegang, noe som gjenspeiler den samlede nedgangen i disse bydelene. Mer overraskende er det kanskje at Fyllingsdalen har tapt andeler innenfor klær og sko. Dette med tanke på den sterke veksten som har vært i Fyllingsdalen generelt. Søndre bydel har den største omsetningsøkningen innen klær og sko og fortsetter dermed den positive trenden fra 2011 da veksten var på 8,3 prosent. Klær og sko 2011 2012 Vekst 2012 Straume 237 053 249 096 5,1 % Kleppestø 64 215 56 698-11,7 % Bg. Sentrum 1 368 469 1 391 268 1,7 % Åsane 446 196 453 378 1,6 % Arna 53 436 53 436 0,0 % Fana/Rådal 490 645 503 185 2,6 % Fyllingsdalen 126 965 120 373-5,2 % Loddefjord 167 804 168 535 0,4 % Nesttun 55 011 57 333 4,2 % Søndre bydel 62 630 70 119 12,0 % Laksevåg 20 145 17 525-13,0 % Sandviken - - - Tabell 5: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Bergensregionen (1000 kr.) Kilde:SSB 5 Denne gruppen inneholder enkelte varegrupper (bl.a. vinmonopol og tobakkshandel) som ikke er inkludert i noen av de andre syv gruppene under. Av denne grunn vil tallene skille seg noe fra summen av de syv andre varegruppene. Dette gjelder også resterende tabeller i rapporten. Analyse Hordaland 2013 6

2.2 Bergen sentrum I Bergen sentrum ble det omsatt for over 5,5 mrd. kroner i 2012. Klær og sko er fortsatt en veldig viktig varegruppe og utgjør omtrent en tredjedel av omsetningen. Til sammenligning utgjør klær og sko bare litt over 10 prosent av Åsane sin omsetning. Både byggevare, interiør, møbler og elektro har hatt nedgang i omsetning. Sport og fritidsutstyr øker mest til forskjell fra i fjor da det var en nedgang på 1,2 prosent. Dette indikerer at sportsbutikkene i sentrum har klart å ta tilbake markedsandeler fra de store kjedene som har etablert seg utenfor sentrum. Totalt i regionen har det nemlig vært en nedgang i salg av sport- og fritidsutstyr. Bergen Storsenter har hatt en nedgang på 4,6 prosent i omsetning i 2012 og taper dermed terreng i forhold til de øvrige butikkene i sentrum. De andre sentrene i sentrum ligger likt, eller noe over omsetningen fra 2011. Bergen sentrum Total detaljvarehandel 5 399 108 5 521 239 2,3 % Dagligvarer 1 738 205 1 791 192 3,0 % Klær og sko 1 368 469 1 391 268 1,7 % Byggevare 66 752 65 225-2,3 % Annen utvalgshandel 1 185 095 1 198 769 1,2 % Interiør m.m 238 198 235 285-1,2 % Møbler og elektro 338 964 333 384-1,6 % Sport- og fritidsutstyr 306 054 317 014 3,6 % Tabell 6: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.3 Åsane I Åsane ble det omsatt for 4,2 mrd. kroner og bydelen har nest største omsetning etter sentrum. Veksten var på 4,3 prosent og dermed enda sterkere en i 2011. Kraftig omsetningsvekst i byggevare (+45,5 prosent) er viktigste årsak til økningen. Etablering av Coop Obs Bygg og Jula bidrar nok til en del av denne veksten. Etableringen av nytt IKEA har trolig også bidratt til økt omsetning innenfor varegruppen møbler og elektro selv om veksten her ikke har vært så stor som en kunne forvente. Årsaken kan være at IKEA har tatt kunder fra andre møbelbutikker i Åsane, og at totalomsetningen for møbler dermed ikke vokser så mye. I tillegg så hadde IKEA allerede høy omsetning i sitt tidligere bygg i Åsane. Dersom vi ser på omsetning for kjøpesentrene så har både Åsane Senter og Gullgruven hatt en liten nedgang i 2012. Analyse Hordaland 2013 7

Åsane Total detaljvarehandel 4 006 812 4 179 202 4,3 % Dagligvarer 796 243 804 556 1,0 % Klær og sko 446 196 453 378 1,6 % Byggevare 265 712 386 276 45,4 % Annen utvalgshandel 401 231 404 622 0,8 % Interiør m.m 267 136 269 649 0,9 % Møbler og elektro 1 431 511 1 483 137 3,6 % Sport- og fritidsutstyr 296 141 269 784-8,9 % Tabell 7: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.4 Fana/Rådal I Fana/Rådal har omsetningen gått ned med 0,3 prosent i 2012 og stagnasjonen man så i 2011 fortsetter. Nedgangen har vært størst innenfor byggevarer. Til sammenligning så har Åsane hatt en kraftig vekst innenfor denne varegruppen. Annen utvalgshandel hadde sterkest vekst i Fana med en oppgang på 5,1 prosent. Omsetningen i Fana/Rådal er om lag halvparten av den som er i Bergen sentrum. Kjøpesenterstatistikken viser at kjøpesentrene i Fana/Rådal har hatt en vekst på 0,3 og der Lagunen står for mye av denne veksten. Fana/Rådal Total detaljvarehandel 2 381 387 2 374 297-0,3 % Dagligvarer 561 064 547 918-2,3 % Klær og sko 490 645 503 185 2,6 % Byggevare 191 495 147 500-23,0 % Annen utvalgshandel 291 904 306 665 5,1 % Interiør m.m 104 359 108 383 3,9 % Møbler og elektro 295 052 301 888 2,3 % Sport- og fritidsutstyr 349 605 356 542 2,0 % Tabell 8: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.5 Arna I Arna ble det omsatt for 550 mill. kroner i 2012. Dette gav en god vekst til liks med 2011. Veksten skyldes i hovedsak økt omsetning innenfor annen utvalgshandel og dagligvarer. Dagligvarer står for over 60 prosent av omsetningen. Øyrane Torg er eneste kjøpesenter i Arna og hadde en nedgang på 1,9 prosent. Analyse Hordaland 2013 8

Arna Total detaljvarehandel 521 586 551 806 5,8 % Dagligvarer 322 069 338 224 5,0 % Klær og sko 52 940 53 436 0,9 % Byggevare - - - Annen utvalgshandel 72 742 85 602 17,7 % Interiør m.m 21 715 20 984-3,4 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 9: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.6 Fyllingsdalen Omsetningen i Fyllingsdalen steg med 7,1 prosent og kom dermed over 1 mrd. kroner i 2012. Trenden med sterk vekst fortsetter dermed fra året før. Mye av økningen kom fra annen utvalgshandel og møbler og elektro. Klær og sko har gått noe tilbake og taper andeler ifht. bl.a. Bergen sentrum. Dette til forskjell fra 2011 da veksten i denne varegruppen var på 17,7 prosent i Fyllingsdalen. Oasen Senter har, etter sterk vekst i 2011, hatt en nedgang på 4,4 prosent i 2012. Fyllingsdalen Total detaljvarehandel 964 092 1 032 087 7,1 % Dagligvarer 506 012 517 497 2,3 % Klær og sko 126 965 120 373-5,2 % Byggevare - - - Annen utvalgshandel 154 173 202 671 31,5 % Interiør m.m 32 140 32 406 0,8 % Møbler og elektro - 38 845 - Sport- og fritidsutstyr 36 039 37 451 3,9 % Tabell 10:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.7 Loddefjord Omsetningen i Loddefjord har gått litt ned og er noe lavere enn i Fyllingsdalen. Loddefjord taper altså terreng ifht. nabobydelen som vokser sterkt. Dette til tross for at Vestkanten økte sin omsetning i 2012. Dagligvarer og sport- og fritidsutstyr er varegruppene med mest nedgang. I 2011 hadde begge disse varegruppene, og også Loddefjord som helhet, en god vekst. Analyse Hordaland 2013 9

Loddefjord Total detaljvarehandel 874 243 869 504-0,5 % Dagligvarer 325 323 317 185-2,5 % Klær og sko 167 804 168 535 0,4 % Byggevare - - - Annen utvalgshandel 192 247 192 275 0,0 % Interiør m.m 24 490 28 149 14,9 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 34 230 32 154-6,1 % Tabell 11: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.8 Nesttun Nesttun hadde en omsetning på nesten 800 mill. kroner i 2012. Det gir en liten prosentvis vekst, slik bydelen også hadde i 2011. Veksten varierer mye fra varegruppe til varegruppe. Interiør, møbler og elektro går mye ned etter at disse hadde svært sterk vekst i 2011. Byggevare går derimot kraftig opp med hele 31,5 prosent. Nesttun Senter hadde omtrent nøyaktig samme omsetning i 2012 som i 2011. Nesttun Total detaljvarehandel 786 297 791 996 0,7 % Dagligvarer 356 537 366 966 2,9 % Klær og sko 55 011 57 333 4,2 % Byggevare 31 479 41 389 31,5 % Annen utvalgshandel 158 224 146 000-7,7 % Interiør m.m 51 895 46 446-10,5 % Møbler og elektro 18 494 15 559-15,9 % Sport- og fritidsutstyr 48 605 51 052 5,0 % Tabell 12: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.9 Søndre bydel Søndre bydel er bydelen med sterkest vekst i bergensregionen i 2012 og fortsetter den sterke veksten som også var i 2011 (9,7 prosent). Omsetningen var på 1,7 mrd. og en nærmer seg dermed Fana/Rådalen. Veksten var sterkest innenfor klær og sko, Byggevare og Interiør. Sport- og fritidsutstyr hadde nesten en halvering av omsetningen. Sletten senter er eneste kjøpesenter i bydelen og hadde en nullvekst fra 2011 til 2012. Dagligvarer står for nesten 60 prosent av omsetningen, men også interiør og byggevarer er svært viktig for bydelen. Over 13 prosent av omsetningen er innenfor interiør. I Bergen sentrum er samme tall 4,3 prosent. Analyse Hordaland 2013 10

Søndre bydel Total detaljvarehandel 1 600 358 1 701 573 6,3 % Dagligvarer 916 151 976 242 6,6 % Klær og sko 62 630 70 119 12,0 % Byggevare 101 819 119 349 17,2 % Annen utvalgshandel 174 028 176 210 1,3 % Interiør m.m 207 696 235 155 13,2 % Møbler og elektro 51 015 47 569-6,8 % Sport- og fritidsutstyr 26 145 13 549-48,2 % Tabell 13: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.10 Laksevåg 2012 var det som i foregående år nedgang i omsetningen på Laksevåg. Omsetningen var på 420 mill.kroner og dagligvarer står for 55 prosent av denne. Alle andre varegrupper hadde en nedgang. Bydelssenteret Laksevåg Senter står for en stor del av omsetningen og hadde også en nedgang i 2012. Møbler og elektro hadde som året før sterkest nedgang. Den var på nesten 30 prosent. Laksevåg Total detaljvarehandel 429 284 419 288-2,3 % Dagligvarer 264 037 270 263 2,4 % Klær og sko 20 145 17 525-13,0 % Byggevare - - - Annen utvalgshandel 33 124 31 164-5,9 % Interiør m.m 27 302 23 653-13,4 % Møbler og elektro 45 878 32 339-29,5 % Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 14: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.11 Kleppestø Kleppestø hadde klart sterkest nedgang i bergensregionen i 2012, og endte på en omsetning på 730 mill. kroner. Dette er ganske nøyaktig halvparten av omsetningen på Straume. I 2011 hadde Kleppestø derimot en oppgang på 2 prosent. Årets nedgang er å finne i alle varegrupper bortsett fra møbler og elektro, en varegruppe som økte sin omsetning med 6,5 prosent i 2011. Størst nedgang var det for byggevarer der omsetningen ble mer enn halvert. Dagligvarehandelen står for nærmere 60 prosent av omsetningen. Kjøpesentrene bidro positivt til resultatet for Kleppestø og hadde en vekst på 4 prosent i 2012. Analyse Hordaland 2013 11

Kleppestø Total detaljvarehandel 805 824 732 352-9,1 % Dagligvarer 451 776 416 297-7,9 % Klær og sko 64 215 56 698-11,7 % Byggevare 29 586 13 169-55,5 % Annen utvalgshandel 118 567 111 118-6,3 % Interiør m.m 15 716 9 716-38,2 % Møbler og elektro 57 416 59 591 3,8 % Sport- og fritidsutstyr 35 645 28 894-18,9 % Tabell 15: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.12 Straume Straume hadde som foregående år en svak vekst i omsetning og er fortsatt det femte største handelsområdet i bergensregionen. Dagligvarer stå for litt under 30 prosent av omsetningen og er dermed mindre viktig enn for mange andre kommunesenter som f.eks Kleppestø. Klær og sko er en viktig varegruppe på Straume og stod for 17 prosent av omsetningen i 2012. Klær og sko, samt byggevare økte sin omsetning med 5 prosent. Sport- og fritidsutstyr hadde som foregående år en tilbakegang i omsetning. De fleste av butikkene på Straume er å finne på Sartor Senter. Senteret hadde en vekst på 0,5 prosent i 2012. Straume Total detaljvarehandel 1 456 030 1 466 750 0,7 % Dagligvarer 497 549 502 245 0,9 % Klær og sko 237 053 249 096 5,1 % Byggevare 172 190 180 822 5,0 % Annen utvalgshandel 159 527 157 025-1,6 % Interiør m.m 73 803 73 216-0,8 % Møbler og elektro 182 599 179 304-1,8 % Sport- og fritidsutstyr 81 049 70 768-12,7 % Tabell 16:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 12

3 NORDHORDALAND I Nordhordland ble det omsatt for over 2,2 mrd. kroner i 2012, en oppgang på 2,4 prosent. Den sterke veksten fra 2011 (6 prosent) har dermed stoppet opp. Lindås har like stor omsetning som de åtte andre kommunene til sammen, men flere av nabokommunene vokser mer. Meland og Radøy begynner å få en betydelig omsetning. Etter en kraftig nedgang i 2011 har Austrheim nå hentet seg inn til samme omsetningsnivå som i 2010. Nordhordland 2011 2012 Vekst 2012 Vaksdal kommune 121 824 125 003 2,6 % Modalen kommune - - - Osterøy kommune 267 498 268 375 0,3 % Meland kommune 275 917 289 906 5,1 % Radøy kommune 162 029 167 799 3,6 % Lindås kommune 1 194 530 1 209 810 1,3 % Austrheim kommune 137 404 149 589 8,9 % Fedje kommune - - - Masfjorden kommune 49 382 52 006 5,3 % Tabell 17: Omsetningstall i Nordhordland (i 1000 kroner). Kilde SSB Økning i byggevareomsetning bidrar betydelig til veksten i Nordhordland. Denne økningen er på nesten 40 mill. kroner. Dette er interessant med tanke på den sterke veksten som også har vært i Åsane. Nyetableringene i Åsane ser altså foreløpig ikke ut til å ta knekken på byggevarehandelen i Nordhordland. Annen utvalgshandel har derimot gått ned for andre året på rad. Nedgangen er på over 17 prosent for de to årene samlet. Dagligvarer er en viktig varegruppe i Nordhordland og står for over 60 prosent av omsetningen. Nordhordland Total detaljvarehandel 2 208 584 2 262 488 2,4 % Dagligvarer 1 316 584 1 364 807 3,7 % Klær og sko 123 249 123 047-0,2 % Byggevare 158 793 194 885 22,7 % Annen utvalgshandel 199 122 178 259-10,5 % Interiør m.m 59 810 60 895 1,8 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 20 294 20 889 2,9 % Tabell 18:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 13

3.1 Knarvik Omsetningen i Knarvik var på 854 mill. kroner i 2012, og den sterke økningen fra 2011 (6,6 prosent) har dermed stoppet opp. Annen utvalgshandel er en viktig varegruppe, men har gått ned med 3,8 prosent. Dagligvare og interiør øker mest. Knarvik Senter hadde litt lavere omsetning i 2012 enn i 2011. Dette til forskjell fra 2011 da veksten var på 7,9 prosent. Knarvik Total detaljvarehandel 847 685 854 443 0,8 % Dagligvarer 342 689 357 396 4,3 % Klær og sko 103 150 104 030 0,9 % Byggevare 81 025 76 197-6,0 % Annen utvalgshandel 156 206 150 301-3,8 % Interiør m.m 37 002 38 693 4,6 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 19 089 19 311 1,2 % Tabell 19: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 14

4 SUNNHORDALAND De fire største handelsområdene i Sunnhordland hadde en omsetningsvekst på 4,1 prosent i 2012. Dette er en forbedring fra året før. Leirvik og Heiane på Stord har alene en omsetning på nesten 1,3 mrd. kroner og utgjør lokomotivet i regionen. Leirvik har den sterkeste veksten og endte på 5,4 prosent over 2011-omsetningen. Heiane, Bremnes og Husnes hadde alle en fin vekst på rundt 3,5 prosent. Omsetningen i alle Sunnhordlandskommunene totalt (Stord, Bømlo, Kvinnherad, Fitjar, Tysnes, Etne og Sveio) var på 3,5 mrd. kroner i 2012. Dette var en vekst på 3,5 prosent fra 2011 og samtlige av kommune vokste. Sunnhordland 2011 2012 Vekst 2012 Leirvik 585 294 616 652 5,4 % Heiane 682 128 706 208 3,5 % Bremnes 389 214 404 142 3,8 % Husnes 389 478 403 586 3,6 % Tabell 20: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB Dersom en ser på omsetningen i ulike varegrupper for Leirvik, Heiane, Bremnes og Husnes så er dagligvarer klart største varegruppe. Omsetningsøkningen var her på 5,6 prosent. Klær og sko, samt byggevare, har også hatt en vekst på over 5 prosent. Møbler og elektro gikk tilbake med hele 23,4 prosent og fortsetter den negative trenden fra 2011 da nedgangen var på 8 prosent. Trolig skyldes nedgangen konkurransen med Haugalandet og Bergen som begge har hatt en omsetningsvekst for slike varer. Leirvik, Heiane, Bremnes, Husnes Total detaljvarehandel 2 046 114 2 130 588 4,1 % Dagligvarer 803 079 847 927 5,6 % Klær og sko 253 243 268 567 6,1 % Jernvarer/fargehandel 197 608 212 605 7,6 % Utvalgshandel/ faghandel 336 807 343 161 1,9 % Interiør m.m 99 999 101 598 1,6 % Møbler og elektro 185 011 141 760-23,4 % Sport- og fritidsutstyr 55 652 58 317 4,8 % Tabell 21:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 15

4.1 Leirvik Sterk vekst på Leirvik viser, som i 2011, at tettstedet har brutt trenden med handelsnedgang som man har sett tidligere. Leirvik vokser mer enn f.eks Heiane. Byggevare og dagligvare står for mesteparten av veksten og dagligvarer utgjør omtrent en tredjedel av omsetningen. Den sterke veksten innen klær og sko fra 2011 har stoppet opp. De to kjøpesentrene Amfi Stord og Bytunet har hatt en liten økning i omsetning. Leirvik Total detaljvarehandel 585 294 616 652 5,4 % Dagligvarer 186 358 207 216 11,2 % Klær og sko 123 266 123 260 0,0 % Byggevare 44 130 56 489 28,0 % Annen utvalgshandel 124 843 124 528-0,3 % Interiør m.m 26 520 27 952 5,4 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr 26 908 27 060 0,6 % Tabell 22: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.2 Heiane Heiane har også hatt en god omsetningsvekst i 2012. 3,5 prosent er mye sterkere enn i 2011 da veksten var på 0,7 prosent. Klær og sko har vokst enormt, men omsetningen er fortsatt bare rundt en femtedel av den vi finner på Leirvik. Byggevare og møbler og elektro er fortsatt viktige varegrupper på Heiane. Sport- og fritidsutstyr har også hatt en god vekst i 2012. Heiane Total detaljvarehandel 682 128 706 208 3,5 % Dagligvarer 270 552 268 766-0,7 % Klær og sko 16 590 24 422 47,2 % Byggevare 138 949 140 191 0,9 % Annen utvalgshandel 57 518 62 316 8,3 % Interiør m.m 41 142 41 689 1,3 % Møbler og elektro 132 462 141 760 7,0 % Sport- og fritidsutstyr 28 744 31 257 8,7 % Tabell 23: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 16

4.3 Bremsnes Bremnes fortsetter omsetningsveksten som var i 2011 og har nå passert 400 mill. kroner. Dette er omtrent like mye som f.eks Arna. Dagligvarer og byggevarer øker med nesten 10 prosent. Innenfor dagligvarer ble det omsatt for nesten 200 mill. kroner, noe som er nesten halvparten av totalomsetningen på Bremnes. Bremnes er klart større enn Heiane på klær og sko, men mindre enn Husnes. Bremnes Total detaljvarehandel 389 214 404 142 3,8 % Dagligvarer 181 060 196 301 8,4 % Klær og sko 53 237 56 191 5,5 % Byggevare 14 529 15 925 9,6 % Annen utvalgshandel 80 824 79 222-2,0 % Interiør m.m 16 497 16 051-2,7 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 24: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 4.4 Husnes Husnes har om lag nøyaktig samme omsetning og vekst som Bremnes. Omsetningen er litt lavere enn nabokommunen innenfor dagligvarer, men litt høyere innenfor klær og sko. Veksten for disse to varegruppene har vært høy i 2012 etter at det var er relativt dårlig år i 2011 (hhv. 2,6 og 1,2 prosent vekst). Annen utvalgshandel økte med 4,7 prosent etter en nedgang i 2011. Husnes Storsenter stod for svært stor del av omsetningen i 2012, men hadde ikke vekst dette året. Husnes Total detaljvarehandel 389 478 403 586 3,6 % Dagligvarer 165 109 175 644 6,4 % Klær og sko 60 150 64 694 7,6 % Byggevare - - - Annen utvalgshandel 73 622 77 095 4,7 % Interiør m.m 15 840 15 906 0,4 % Møbler og elektro 52 549 - - Sport- og fritidsutstyr - - - Tabell 25:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 17

5 HARDANGER Hardangerkommunen hadde en god vekst i 2012. Veksten var på 5,3 prosent mot 2,2 i 2011. Odda Voss og Kvam er klart viktigste handelsområder og alle disse hadde god økning i omsetning. Til sammen omsetter de for nær 2,3 mr. kroner, noe som er brorparten av totalomsetningen i Hardanger. Ulvik og Granvin hadde svak vekst, mens Samnanger hadde svært sterk vekst med 11,5 prosent, og dagligvarehandelen har steget med hele 16,6 prosent. Denne veksten kan ha en sammenheng med innføring av bompenger øst for Kvamskogen, mot Norheimsund, slikt at hyttebeboere i større grad handler matvarer i Samnanger. Samtidig så ser vi at dagligvarehandlene har gått opp med 5,2 prosent også i Norheimsund. Hardanger 2011 2012 Vekst 2012 Jondal kommune 76 731 79 738 3,9 % Odda kommune 527 127 550 177 4,4 % Ullensvang kommune 108 329 110 340 1,9 % Eidfjord kommune 57 000 61 968 8,7 % Ulvik kommune 34 809 34 862 0,2 % Granvin kommune 25 315 25 403 0,3 % Voss kommune 1 162 966 1 241 602 6,8 % Kvam kommune 538 878 556 967 3,4 % Fusa kommune 125 556 130 633 4,0 % Samnanger kommune 79 292 88 391 11,5 % Tabell 26: Omsetningstall (i 1000 kroner) for Hardangerkommunene. Kilde SSB Dagligvarer er fortsatt en viktig varegruppe i Hardanger og står for over halve omsetningen. Interiør og sports- og fritidsutstyr har steget mye. Dette skyldes blant annet god vekst på Voss. Også byggevarer er en viktig varegruppe med over 10 prosent av omsetningen. Til sammenligning har denne gruppen 5 prosent av omsetningen i Bergensregionen. Hardanger Total detaljvarehandel 2 736 003 2 880 081 5,3 % Dagligvarer 1 443 849 1 520 024 5,3 % Klær og sko 214 264 218 060 1,8 % Byggevare 297 490 308 609 3,7 % Annen utvalgshandel 306 343 331 114 8,1 % Interiør m.m 90 941 107 894 18,6 % Møbler og elektro 125 625 135 982 8,2 % Sport- og fritidsutstyr 86 481 117 359 35,7 % Tabell 27: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 18

5.1 Øystese og Norheimsund Nærmere 90 prosent av omsetningen i Kvam kommune skjer i Øystese og Norheimsund. Kvam hadde i 2012 omtrent akkurat samme vekst som i 2011 og omsetningen er nå på 557 mill. kroner. Hvis vi ser på styrkeforholdet mellom Norheimsund og Øystese så har Norheimsund 70 prosent av omsetning i disse to bygdene. Norheimsund har alene hatt en vekst på 5 prosent mens Øystese har hatt en nedgang på 0,5 prosent. Dette til forskjell fra de to foregående år da Øystese har vokst kraftig på bekostning av Norheimsund. Klær og sko og interiør har økt mye, og dette er butikker man finner i Norheimsund. Byggevarer hadde vekst på hele 25 prosent i 2011 og denne veksten har nå nesten stoppet opp. Kvam kommune 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 538 878 556 967 3,4 % Dagligvarer 257 851 266 224 3,2 % Klær og sko 37 071 42 152 13,7 % Byggevare 95 297 97 442 2,3 % Annen utvalgshandel 81 651 82 760 1,4 % Interiør m.m 20 538 23 582 14,8 % Møbler og elektro - - - Sport- og fritidsutstyr - 24 850 - Tabell 28: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 5.2 Odda I Odda ble det omsatt for 550 mill. kroner i 2012 og kommunen har nesten samme omsetning som Kvam. Veksten på 4,4 prosent viser en positiv tendens i forhold til 2011 da omsetning bare økte med 0,8 prosent. Møbler og elektro har hatt en meget stor vekst på nesten 46 prosent. I fjor hadde denne gruppen en nedgang på 12,1 prosent. Også dagligvarer stiger mye og utgjør halvparten av omsetningen i Odda. De fleste andre varegruppene har en nedgang, noe vi også så i 2011. Odda kommune 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 527 127 550 177 4,4 % Dagligvarer 262 219 274 981 4,9 % Klær og sko 63 078 62 455-1,0 % Byggevare 44 555 42 759-4,0 % Annen utvalgshandel 75 221 76 637 1,9 % Interiør m.m 15 156 14 392-5,0 % Møbler og elektro 27 640 40 328 45,9 % Sport- og fritidsutstyr 18 759 18 097-3,5 % Tabell 29: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 19

5.3 Voss I Voss ble det omsatt for over 1,2 mrd. kroner i 2012 og kommunen har over 40 prosent av omsetningen i Hardanger. Veksten var på 6,8 prosent, noe som er en god økning fra 2011 da veksten var på 2,4 prosent. Klær og sko, samt møbler og elektro går noe tilbake slik de også gjorde i 2011. De andre varegruppene vokser derimot kraftig. Interiør øker omsetningen med 17,7 prosent og fortsetter veksten som var i 2011. Amfi Voss økte sin omsetning med 5,6 prosent og snudde dermed den svake nedgangen som var i 2011. Voss kommune 2011 2012 Vekst 2012 Total detaljvarehandel 1 162 966 1 241 602 6,8 % Dagligvarer 536 800 572 254 6,6 % Klær og sko 114 115 113 453-0,6 % Byggevare 136 777 145 112 6,1 % Annen utvalgshandel 136 511 157 945 15,7 % Interiør m.m 45 781 53 893 17,7 % Møbler og elektro 97 985 95 654-2,4 % Sport- og fritidsutstyr 67 722 72 400 6,9 % Tabell 30: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Analyse Hordaland 2013 20

6 VEDLEGG 6.1 Kommuner samlet omsetning og dekningsgrad 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2012 2011 Dekn_2011 Dekn_2012 Endring i dekningsgrad Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Folkemengde Detaljomsetning Detaljomsetning Hordaland 462674 469681 477175 484240 490570 498135 36327119 34996275 71,3 % 72,9 % 1201 Bergen 247746 252051 256600 260392 263762 267950 22633901 21803831 115,9 % 115,8 % 0,0 % 1211 Etne 3852 3854 3882 3909 3963 4040 232520 224455 79,4 % 78,9 % -0,6 % 1216 Sveio 4825 4906 4999 5138 5228 5400 107277 98884 26,5 % 27,2 % 2,7 % 1219 Bømlo 10998 11085 11275 11421 11503 11638 608958 598260 72,9 % 71,8 % -1,6 % 1221 Stord 17092 17289 17565 17804 17957 18161 1487523 1425709 111,3 % 112,3 % 0,9 % 1222 Fitjar 2912 2908 2931 2929 2944 2980 140277 135329 64,4 % 64,5 % 0,2 % 1223 Tysnes 2773 2792 2779 2756 2766 2736 149389 145824 73,9 % 74,9 % 1,3 % 1224 Kvinnherad 13063 13112 13187 13243 13318 13305 795236 773229 81,4 % 82,0 % 0,7 % 1227 Jondal 1047 1022 1036 1041 1050 1046 79738 76731 102,4 % 104,5 % 2,0 % 1228 Odda 7107 7054 7047 6985 6946 6988 550177 527127 106,4 % 108,0 % 1,5 % 1231 Ullensvang 3415 3351 3382 3405 3417 3403 110340 108329 44,4 % 44,5 % 0,0 % 1232 Eidfjord 933 945 958 959 957 952 61968 57000 83,5 % 89,3 % 6,9 % 1233 Ulvik 1107 1095 1129 1118 1112 1113 34862 34809 43,9 % 43,0 % -2,1 % 1234 Granvin 964 950 947 947 923 904 25403 25315 38,4 % 38,5 % 0,2 % 1235 Voss 13768 13868 13902 13957 13978 14061 1241602 1162966 116,6 % 121,1 % 3,8 % 1238 Kvam 8210 8338 8360 8442 8522 8584 556967 538878 88,6 % 89,0 % 0,4 % 1241 Fusa 3759 3791 3823 3851 3811 3818 130633 125556 46,2 % 46,9 % 1,6 % 1242 Samnanger 2396 2379 2375 2394 2417 2434 88391 79292 46,0 % 49,8 % 8,3 % 1243 Os (Hord.) 16055 16437 16684 17210 17726 18142 1148839 1110364 87,8 % 86,8 % -1,1 % 1244 Austevoll 4390 4417 4571 4680 4792 4838 285310 258377 75,6 % 80,9 % 7,0 % 1245 Sund 5795 5899 6079 6265 6409 6514 135406 129253 28,3 % 28,5 % 0,8 % 1246 Fjell 21207 21507 21823 22220 22720 23277 2008118 1943683 119,9 % 118,3 % -1,4 % 1247 Askøy 23705 24432 24993 25602 26210 26831 1291349 1246117 66,6 % 66,0 % -1,0 % 1251 Vaksdal 4106 4110 4107 4153 4138 4132 125003 121824 41,3 % 41,5 % 0,5 % 1252 Modalen 360 351 344 370 370 383 0 0 0,0 % 0,0 % 1253 Osterøy 7305 7352 7421 7465 7521 7674 268375 267498 49,9 % 48,0 % -3,8 % 1256 Meland 6233 6478 6631 6824 7036 7347 289906 275917 55,0 % 54,1 % -1,6 % 1259 Øygarden 4168 4223 4267 4300 4419 4563 130848 128731 40,8 % 39,3 % -3,7 % 1260 Radøy 4794 4825 4825 4896 4952 5003 167799 162029 45,9 % 46,0 % 0,3 % 1263 Lindås 13778 14036 14286 14516 14668 14820 1209810 1194530 114,2 % 111,9 % -1,9 % 1264 Austrheim 2569 2576 2738 2789 2776 2833 149589 137404 69,4 % 72,4 % 4,4 % 1265 Fedje 596 596 594 587 576 569 0 0 0,0 % 0,0 % 1266 Masfjorden 1646 1652 1635 1672 1683 1696 52006 49382 41,1 % 42,0 % 2,2 % Analyse Hordaland 2013 21

6.2 Bergensregionen omsetning pr varegruppe og handelssted Analyse Hordaland 2013 22

6.3 Sunnhordaland omsetning pr varegruppe og handelsted Analyse Hordaland 2013 23

6.4 Hardanger omsetning pr varegruppe og kommune Analyse Hordaland 2013 24

6.5 Dekningsgrad 2013 for kommunene i Hordaland Analyse Hordaland 2013 25

6.6 Dekningsgrad endring 2013 for kommunene i Hordaland Analyse Hordaland 2013 26