Tegnet av Thore Hansen

Bjørn F. Rørv IK Tegnet av Thore Hansen DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 7 16.02.11 12.11

Det var en gang en liten malerpensel som aldri ble brukt. Han sto i et skap sammen med store koster og fine pensler. De andre ertet den lille, fordi han aldri hadde malt noe. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 8 16.02.11 12.11

Jeg var med og malte Madonna, sa en av de store. Maleren velger alltid meg. Han liker meg best, for jeg lager så vakker strek. Vi var med på Solen, sa to andre. Se, vi er gule i håret fortsatt. Og du har ikke fått maling på deg engang! Og se på meg, så fin jeg er! sa en fjerde. Jeg laget Pikene på broen. Den lille penselen ble lei seg da han hørte hvordan de skrøt og breiet seg. Han ville jo så gjerne bli brukt han også. Men de store penslene stilte seg alltid forrest, så når maleren åpnet skapet, fikk han aldri øye på den lille. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 9 09.03.11 09.19

DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 10 16.02.11 12.11

En kveld prøvde den lille penselen å lure seg litt lenger fram på hylla, uten at de andre merket det. Nei, men hallo! ropte en av de store. Se, hvem som prøver å snike! Alle de andre snudde seg. Bare kom deg bak, småen! sa de. Og hvis du prøver deg en gang til, så kaster vi deg ut av skapet! DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 11 16.02.11 12.11

Litt seinere, da han trodde at de andre hadde sovnet, prøvde den lille penselen seg igjen. Men han ble oppdaget. STOPP DER! ropte en av de store. V i ser deg nok! Han gjorde det igjen! ropte de fine. Da er det rett ut! sa de og begynte å dytte ham mot kanten. Ikke gjør det! ropte den lille. Jeg vil jo bare male litt. Jeg kan vel få male bare bitte litt? En liten prikk eller noe sånt? Æsj! svarte de store. V i vil ikke ha deg her! Du er helt ubrukelig! Og så vippet de ham utfor. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 13 16.02.11 12.11

Den lille penselen ble liggende på gulvet. Han hørte at de andre lo inne i skapet. Nå kan du ha det så godt! ropte de. Maleren kommer til å tråkke på deg, og da knekker du ryggen. Den lille penselen var både redd og lei seg. Han var ikke så redd for å bli tråkket på. Han var mest redd for mus, for de kunne gnage på ham og spise opp håret. Penselen angret på at han hadde prøvd å snike seg fram. Det var tross alt ganske trygt i skapet sammen med de andre. Nå var han helt alene i verden. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 14 16.02.11 12.12

Da hørte han en snill stemme borte fra kroken. Ikke gråt, lille venn, sa stemmen. Jeg skal passe på deg, jeg. Den lille penselen kikket opp. Det var den gamle feiekosten som snakket. Den var stor og støvete og utrolig lang der den sto. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 16 16.02.11 12.12

Jeg har heller ikke malt noe, sa feiekosten. Jeg blir bare brukt til å feie gulvet og får masse rusk og rask i skjegget. Sånn er det med meg. Den lille penselen rullet bort til feiekosten. Selv om feiekosten var litt lurvete, var den grei å snakke med. Du skal se du blir brukt en dag, du også, sa feiekosten. Det går nok bra, skjønner du. Det tror ikke jeg, snufset den lille. Jeg er for liten. Det sier de andre. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 17 16.02.11 12.12

Den lille penselen fikk trøst og sovnet trygt inntil feiekosten. Men midt på natta ble den vekket av en mystisk lyd. Noe skrapte og dunket utenfor husveggen. Mus! tenkte den lille penselen. Nå kommer de og gnager av meg håret! Men det var ikke mus. Det var en skummel tyv som kom. Et blekt ansikt kikket inn gjennom vinduet, og snart singlet det i glass. Den lille penselen tittet forsiktig fram og oppdaget føtter som listet seg over gulvet. Tyven stanset og så seg rundt. Så gikk han bort til maleriene som sto ved veggen. Det er en tyv som har tenkt å stjele et maleri! hvisket den lille penselen. V i må gjøre noe! V i må vekke maleren! hvisket feiekosten. Men hvordan skal vi klare det? DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 19 16.02.11 12.12

Maleren, som het Edvard Munch, lå og sov. Men døra mellom soverommet og verkstedet var stengt. Det går ikke, sa den gamle feiekosten. V i får ikke tak i Munch! DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 20 16.02.11 12.12

Vent litt! sa den lille penselen. Jeg er så tynn. Jeg tror kanskje jeg kan komme meg ut gjennom nøkkelhullet. Ja! sa feiekosten. Og hvis jeg stiller meg inntil døra, kan du klatre på ryggen min, så du kommer opp. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 21 16.02.11 12.12

Den lille penselen kravlet opp og klarte så vidt å presse seg ut gjennom nøkkelhullet. Han rullet videre på den andre sida og bort til senga hvor maleren lå og sov. Munch snorket så det durte. Den lille penselen kilte ham under føttene. Kutt ut! mumlet Munch i søvne. Jeg sover! Men den lille penselen ga seg ikke. Han kilte og kilte helt til Munch spratt ut av senga. Maleren hørte lyder inne fra verkstedet, og skjønte at det var noen der. DenLillePensel_160x185_materieNY.indd 22 16.02.11 12.12