Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Kommunedelplan vannforsyning Hovedrapport 21.01.2013
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 2 av 86 RESYMÉ Kommunedelplan vannforsyning gir en samlet oversikt over eksisterende og fremtidig vannforsyning i Vestvågøy kommune. Basert på kommunens målsetting for vannforsyningen, presenteres en plan for fremtidig utbygging med tilhørende investeringsbehov. Planen kan rulleres i takt med kommuneplanen. Planperioden er fra 2012 til 2016. Handlingsplanen har fokus på tiltak som er nødvendig for at Ballstad og Stamsund vannverk skal oppnå godkjenning hos Mattilsynet. 2. gangs behandling formannskapet C03 Til godkjenning formannskapet/offentlig høring RGE RGE B02 For gjennomsyn hos oppdragsgiver RGE RGE A01 For intern kontroll RGE TFO RGE Revisjon Dato Tekst Utarbeidet Kontrollert Godkjent Gyldighet for rappportrevisjoner: A: For intern kontroll B: For kommentar C: Prosjektrapport/prosjekteringsunderlag U: Utgår VESTVÅGØY KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN VANNFORSYNING 2012-2016 HOVEDRAPPORT Norconsult Antall bind 1 Oppdrag nr. 5002726 Rapportkode Rådgivende ingeniører Område nr. Rapport nr. Revisjon nr. C03
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 3 av 86 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 FORORD... 6 2 BAKGRUNN... 7 2.1 Innledning... 7 2.2 Mål og standardkrav... 7 2.2.1 Generelt... 7 2.3 Mål... 8 2.4 Hovedtiltak utført i perioden 2005-2010... 11 2.5 Grunnlagsmateriale... 12 3 EKSISTERENDE FORSYNINGSSYSTEM... 13 3.1 Generelt... 13 3.2 Buksnes vannverk... 15 3.2.1 Generelt... 15 3.2.2 Vannkilde... 15 3.2.3 Vannkvalitet råvann... 16 3.2.4 Vannkvalitet rentvann... 17 3.2.5 Vannforbruk... 18 3.2.6 Vannbehandlingsanlegg... 18 3.2.7 Ledningsnett... 19 3.2.8 Bassenger og pumpestasjoner... 20 3.2.9 Mangler ved vannverket... 21 3.3 Stamsund vannverk... 22 3.3.1 Generelt... 22 3.3.2 Vannkilde... 22 3.3.3 Vannkvalitet råvann... 23 3.3.4 Vannkvalitet rentvann... 24 3.3.5 Vannforbruk... 25 3.3.6 Vannbehandlingsanlegg... 25 3.3.7 Ledningsnett... 26 3.3.8 Bassenger og pumpestasjoner... 27 3.4 Ballstad vannverk... 28 3.4.1 Generelt... 28 3.4.2 Vannkilde... 28 3.4.3 Vannkvalitet råvann... 29 3.4.4 Vannkvalitet rentvann... 30 3.4.5 Vannforbruk... 31 3.4.6 Vannbehandlingsanlegg... 31 3.4.7 Ledningsnett... 32 3.4.8 Bassenger og pumpestasjoner... 32 3.4.9 Mangler ved vannverket... 33 3.5 Bøstad/Tangstad vannverk... 34 3.5.1 Generelt... 34 3.5.2 Vannkilde... 34 3.5.3 Vannkvalitet råvann... 35 3.5.4 Vannkvalitet rentvann... 36 3.5.5 Vannforbruk... 38 3.5.6 Vannbehandlingsanlegg... 38 3.5.7 Ledningsnett... 39 3.5.8 Bassenger og pumpestasjoner... 39 3.5.9 Mangler ved vannverket... 40 4 VANNBEHOV - DIMENSJONERING... 41 4.1 Generelt... 41 4.2 Husholdningsforbruk... 41 4.3 Offentlig forbruk... 42
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 4 av 86 4.4 Lekkasjemengder... 42 4.4.1 Generelt... 42 4.4.2 Tidligere lekkasjekontroll og lekkasjemålinger i Vestvågøy... 43 4.4.3 Mål for framtidig lekkasjenivå... 43 4.5 Industriforbruk - industrireserve... 43 4.6 Jordbruksvann... 44 4.7 Hagevanning - frosttapping... 44 4.8 Befolkningsutvikling - vekst... 45 4.9 Målt vannforbruk... 46 4.10 Dimensjonerende vannforbruk... 46 5 VANNKVALITET - VANNBEHANDLING... 49 5.1 Forskrift om vannforsyning og drikkevann mm... 49 5.2 Krav til godkjenning av vannverk... 49 5.3 Godkjenning av vannverk... 50 5.4 Krav til sikring av kilder... 50 5.5 Siste nytt mht desinfeksjon og barrierer... 51 5.6 Behov for vannbehandling... 53 5.6.1 Generelt... 53 5.6.2 Vannglass... 53 5.7 Buksnes vannverk... 54 5.7.1 Behov for vannbehandling... 54 5.7.2 Valg av prosess... 54 5.8 Stamsund vannverk... 55 5.8.1 Behov for vannbehandling... 55 5.8.2 Valg av prosess... 55 5.9 Ballstad vannverk... 56 5.10 Bøstad/Tangstad vannverk... 56 5.10.1 Behov for vannbehandling... 56 5.10.2 Valg av prosess... 56 6 TRANSPORTSYSTEM... 57 6.1 Ledningskartverk... 57 6.2 Nettanalyse... 57 6.3 Resultater nettanalyse Buksnes... 58 6.4 Resultater nettanalyse Stamsund... 59 6.5 Resultater nettanalyse Bøstad/Tangstad... 59 6.6 Resultater nettanalyse Ballstad... 59 6.7 Utskifting av ledninger... 59 6.8 Lekkasjesøking... 60 7 UTBYGGING AV VANNFORSYNINGEN... 61 7.1 Innledning... 61 7.2 Framtidig forsyning til Stamsund vannverk... 61 7.2.1 Generelt... 61 7.2.2 Alt A: Egen forsyning for Stamsund... 61 7.2.3 Alt B: Forsyning av Stamsund fra Buksnes... 62 7.2.4 Økonomisk vurdering... 64 7.2.5 Konklusjon... 65 7.3 Framtidig forsyning Bøstad/Tangstad vannverk... 66 7.4 Framtidig forsyning Buksnes og Ballstad vannverk... 66 7.4.1 Felles vannverk for Buksnes, Ballstad og Stamsund... 67 7.5 Utvidelse av forsyningsområdet til Buksnes/Stamsund vannverk... 67 7.6 Driftskontroll - overvåking... 69 7.6.1 Dagens system... 69 8 SIKKERHET OG BEREDSKAP... 71 8.1 Forsyningssikkerhet - ordinær forsyning... 71 8.2 Høydebasseng - formål... 71 8.3 Behov for bassengvolum... 72
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 5 av 86 8.3.1 Buksnes vannverk og Ballstad vannverk... 72 8.3.2 Stamsund vannverk... 72 8.4 Krisevannsforsyning... 73 8.4.1 Generelt... 73 8.4.2 Mulige uhell og krisesituasjoner i krig og fred... 73 8.4.3 Aktuelle krisevannkilder... 74 8.4.4 Beredskapsplan... 74 9 PRIVATE VANNVERK... 75 9.1 Generelt... 75 9.2 Hovedplan vann for private vannverk... 76 9.3 Generelle problem med vannforsyninga i private vannverk... 77 9.4 Framtidig forsyning Vestresand vannverk... 77 9.5 Knutstad/Alstad vannverk... 78 9.6 Lofoten Turistsenter... 78 10 UTBYGGINGSPLAN - ØKONOMI... 79 10.1 Kostnadsgrunnlag... 79 10.2 Investeringskostnader og driftskostnader - nyanlegg... 79 10.3 Handlingsplan investeringstiltak... 80 10.3.1 Generelt... 80 10.3.2 Anbefalt utbyggingsplan... 81 10.4 Statstilskudd... 82 10.5 Konklusjon... 86 TEGNINGER Nr Beskrivelse Datert Rev. HP-001 Illustrasjon utbyggingsplan 19.3.2004 HP-002 Systemskisse Stamsund vannverk 19.3.2004 HP-003 Systemskisse Bøstad/Tangstad vannverk 19.3.2004 HP-004 Systemskisse Buksnes/Ballstad vannverk 19.3.2004 VEDLEGG (EGEN BILAGSDEL) Vedlegg nr. Tittel 1 Hovedplan private vannverk 2 Resultat nettanalyse 3 Utredning forsyning Stamsund 4 Utredning Bassenger 5 6 8 9 Forside : Buksnes vannbehandlingsanlegg (foto: Norconsult AS)
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 6 av 86 1 FORORD Vestvågøy kommune fikk utarbeidet hovedplan for vannforsyning i 1997. Arbeidene med å utarbeide denne første utgaven samt revisjon av denne i 2003 ble utført med bistand av Asplan Viak. Hovedplanen er nå moden for revisjon og Norconsult AS har fått i oppdrag å bistå med dette. Arbeidet har pågått i perioden juni 2011 januar 2013. Fra kommunen har følgende personer bidratt med grunnlagsinformasjon og innspill: Prosjektleder Odd Risjord Fra Norconsult har følgende personer deltatt i oppdraget: Siviling Ronny Gerhardsen (oppdragsleder) Hovedplanen består av to deler: Del A: Del B: Sammendragsrapport Denne rapporten sammenfatter innholdet i planen og er skrevet for en ikke teknisk lesergruppe. Dokumentet egner seg som underlag for politisk behandling. Hovedrapport Teknisk rapport som inneholder detaljerte beregninger og beskrivelser av planens innhold. Januar 2013 Ronny Gerhardsen Norconsult
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 7 av 86 2 BAKGRUNN 2.1 Innledning Vestvågøy kommune har vedtatt å revidere Hovedplan vannforsyning fra 2005. Handlingsplanen fra 2005 har ligget til grunn for utbygging i kommunen og noen av tiltakene er gjennomført mens andre er under planlegging. Norconsult as er valgt til å utføre planleggingsoppdraget i samarbeid med kommunen. Hensikten med hovedplanen er i korthet å oppdatere planen på følgende punkter: Klarlegge status og skaffe oversikt over vannforsyningen i kommunen Sette opp status for framdrift etter handlingsplan fra forrige hovedplan vann Utforme en strategi for utbygging med belysning av kostnader Utforme en handlingsplan 2.2 Mål og standardkrav 2.2.1 Generelt Som grunnlag for hovedplanen og handlingsplaner som følge ble det formulert konkrete mål for vannforsyningen i 2005. Disse målene ble utarbeidet gjennom diskusjon og meningsutveksling med styringsgruppen og medarbeidere fra teknisk etat. Det er viktig at det er samsvar mellom det ambisjonsnivået og gebyrnivået som kommunen ønsker å legge seg på og de tiltak som ønskes gjennomført. Derfor er det viktig å beskrive gebyrssiden nøye og informere politikerne på et tidlig tidspunkt slik at riktig ambisjonsnivå blir lagt for videre arbeid med hovedplanen. Vann og avløpsgebyret i kommunen har vært behandlet i en egen sak i kommunestyret våren 2003 (sak 07/03).
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 8 av 86 2.3 Mål Følgende målkrav er utformet som grunnlag for de tekniske løsninger. A Kapasitet A.1 Det skal være nok vann til å dekke husholdningsforbruk for alle med kommunal vannforsyning. A.2 Vannlevering til vanlig, lite vannkrevende industri kan skje i hele det framtidige forsyningsområdet. A.3 Det skal tilrettelegges for at vannkrevende industri (fiskeindustri, slakteri, bryggeri, vaskeri, industri mm) skal få nok vann i de utpekte industriområdene. Det må imidlertid ved nyetablering tas hensyn til ledningsnettets kapasitet til de enkelte områder. A.4 Lekkasjer på ledningsnettet holdes under 200 l/pd (liter pr person pr døgn). Dette settes som langsiktig mål basert på at 200 l/pd er økonomisk riktig lekkasjenivå. Det bygges opp et system for aktiv lekkasjekontroll. A.5 Statisk vanntrykk hos abonnentene holdes mellom 25-80 mvs (meter vannsøyle), målt på tilknytningspunktet til kommunal ledning. Det vil innebære at abonnentene vil få et minimum driftstrykk (statisk) på 10-15 mvs. A.6 Hvis frosttapping medfører konsekvenser for kapasitet for kilder og ledninger kan det settes begrensninger. Hagevanning tillates i den grad vannforsyningen har kapasitet ut over forsyning til boliger og industri. A.7 Nye og eksisterende utbyggingsområder skal ha sentrale punkter for brannvannsuttak, med kapasitet 50 l/s (liter pr sekund) for industriområder i Leknes og 20 l/s for øvrige kommunale vannverk. Brannslukking i boligområder skal baseres på bruk av brannbil med tank (12 m 3 ). Krav til mengde er 20 l/s. Vann fra kommunens nett kan benyttes til å supplere brannbilen ved behov. A.8 Kommunen kan levere vann til sprinkleranlegg ut fra på forhånd avtalte mengder og trykk. B Kvalitet B.1 Vannverkene i Vestvågøy kommune skal levere vann som tilfredsstiller gjeldende forskrift om vannforsyning og drikkevann av 2001-12-04 (sist endret 2004-02-04). B.2 I vannverk med ledningsnett av grått støpjern og asbestsement skal drikkevannet karbonatiseres for å redusere tæring på ledningsnettet og beholde vannkvaliteten helt fram til abonnenten. I øvrige vannverk skal vannet nøytraliseres for å hindre tæring på rørinstallasjonene, armatur etc. B.3 For de vannverk der det er nødvendig skal det innføres fargefjerning for å tilfredsstille drikkevannsforskriftens krav. B.4 Alle de kommunale vannforsyningsanleggene skal være godkjent av MATTILSYNET snarest mulig og senest innen: 2017: Stamsund vannverk 2014: Ballstad vannverk Buksnes vannverk og Bøstad/Tangstad vannverk er godkjent.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 9 av 86 B.5 Vannkvaliteten kontrolleres ved regelmessig prøvetaking i kilde, ved behandlingsanlegg og hos abonnent etter et oppsatt prøvetakingsprogram knyttet opp i kommunens internkontrollsystem. B.6 Alle klager på vannkvalitet skal systematiseres. Informasjonen blir lagt til grunn for planlegging og utbedring av forholdene. C Sikkerhet C.1 Avbrudd i forsyningen på mer enn 8 timer på dagtid skal ikke skje oftere enn hver 6 mnd. Avvik fra målet registreres og vurderes særskilt. C.2 Lokalisering og avstenging av ledningsstrekk med brudd skal starte senest 1 time etter at melding om brudd er mottatt. Beredskapsvakt tilpasses dette. C.3 Ledningsbrudd repareres omgående hvis dette berører mer enn 100 personer eller får konsekvenser for næringsvirksomhet. For øvrig repareres ledningsbrudd snarest innenfor normal arbeidstid. C.4 Vannforsyningssystemene i Stamsund og Buksnes skal ha nødvendig reservevolum i basseng til å håndtere alle hovedledningsbrudd og havari i hovedanleggene. C.5 Ved strømbrudd skal nødstrømsaggregat gi strøm til vannbehandlingsanlegg. C.6 Alle vannverk skal ha tilstrekkelig hygienisk barrieresikkerhet og være godkjent av Mattilsynet. C.7 Hvert vannverk forsynes fra én kilde ved ordinær forsyning. Som krisevannkilde i tilfelle alvorlig kildeforurensing kan kilder som ikke oppfyller drikkevannsforskriftens krav til kvalitet og hygienisk sikkerhet benyttes. D Effektivitet - økonomi D.1 Kostnadene for den kommunale vannforsyningen skal dekkes av kommunale vanngebyrer. D.2 Vannforsyningen skal sikres tilfredsstillende dokumentasjon (teknisk, driftsmessig, kvalitetsmessig, økonomisk, organisatorisk etc.). D.3 Det skal lages årsrapport som beskriver status for vannforsyningssektoren. D.4 Vannmålere kreves for alle forretnings- og næringsbygg, fiskeindustri og jordbruk. D.5 Opplæring og kompetanseheving av personalet skal tillegges stor vekt. D.6 Det er et mål å effektivisere driften av vannverket ved bruk av teknologi (for eksempel ved bruk av driftsovervåking).
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 10 av 86 E Gode kilder E.1 Nedbørfeltene for kilder som inngår i vannforsyningen sikres mot utbygging og annen uheldig bruk og påvirkning ved klausulering eller via båndlegging i kommuneplan (NLF område). E.2 Ved valg av framtidige vannkilder skal god vannkvalitet tillegges stor vekt. F Vann til andre som ikke er tilknyttet kommunal vannforsyning F.1 Befolkningen i kommunen bør sikres god vannforsyning, helst med tilknytning til de kommunale vannverkene. F.2 Kommunen ønsker gjennom teknisk rådgiving og aktive tiltak å medvirke til at den private vannforsyningen utenom kommunens forsyningsområde, har nok vann, godt vann og sikker vannforsyning. F.3 Kommunen stiller seg positiv til å forhandle om overtakelse av vannverk som forsyner minst 50 personer, 20 husstander eller hytter, institusjon, hotell eller annen næringsvirksomhet. F.4 Alle vannverk som forsyner vann til 50 personer, 20 husstander eller hytter, til næringsmiddelvirksomhet eller institusjon/skole/barnehage skal ha godkjenning ihht drikkevannsforskriften.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 11 av 86 2.4 Hovedtiltak utført i perioden 2005-2010 Tabellen under viser tiltak som ble vedtatt ved behandling av hovedplan vann fra 2004 og status for disse tiltakene i dag. Gjennomførte eller delvis gjennomførte tiltak er skravert i tabellen Tabell 1 Status for utbyggingsplan fra hovedplan vann 2004 (alle kostnader i 1000 kr, 2004 nivå) Tiltak Utført Ikke utført Kost.kalk. år 2005 Planlagt utført Kommentar ST01A Ny overførings Busknes- Stamsund, 6,4 km X 17800 2013-2014 Reguleringsplan er vedtatt ST02 Utvidelse basseng Stamsund med 1200 m3 X 4300 2016 Reguleringsplan er vedtatt ST03 Utskifting overføringsledning Skifjord Helle del 2, 225 PVC, 1800 m X 4250 ST04 Øvrig utskifting av ledningser Stamsund (SJG -3km) X 8000 2014-2017 ST05A Reduksjon dam Vesterdalsvatnet X 500 2017 BU01 Behandlingsanlegg Buksnes (130 l/s) BU02 Utvidelse basseng Haugheia 1500 m3 BU03 Utskifting ledning Haugheia-Gravdal, 200 ASS til 315 PVC, 2400 m X 3400 X 4000 2013-2014 X 8600 2012-2014 Under planlegging BU04 Ny ledning Brekka-Gjerstad, 225 PVC, 540 m BU05 Øvrig utskiftning av ledninger Buksnes (4 km) X 1300 (X) 10600 2011-2013 Ca. 0,6 km utført 2011-2012. Ca. 2 km utskiftes 2012-2013. BU06 Ombygging pumpestasjon Haugheia X 350 Utført 2007 BA01 Basseng Ballstad 1000 m3 X 4000 2012-2014 Regulering pågår. Skisseprosjekt utført. BA02 Ny ledning Gjerstad Steinberget, 225 PVC, 500 m 1000 Utgått BA03 Ny pumpestasjon Gjerstad «Pumpestasjon Gravdal sør» BA04 Øvrig utskifting ledninger Ballstad (SJG 0,6 km) X 800 Utført 2007 1500 >2018 BT01 Utskifting ledninger Bøstad/Tangstad vannverk (AAS 1,2 km) X 2 400 >2018 A01 Vestresand vannverk (X) 1800 Saksbehandling pågår A02 Uspesifiserte ledningstiltak X 12000 >2018
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 12 av 86 2.5 Grunnlagsmateriale Hovedplanarbeidet er utført med grunnlag i opplysninger/informasjon fra Plan og teknikk i Vestvågøy kommune samt befaringer foretatt ved de ulike vannverkene. Ut over dette har det viktigste grunnlagsmaterialet har vært: Skisseprosjekt vannverksutbygging Stamsund og Buksnes (EGM, okt nov 2001) Vurdering av dam Vesterdalsvatnet (ICG, 2 mai 2001) Skisseprosjekt Stamsund vannverk inkl forsyning fra Buksnes (AVS 21 februar 2001) Skisseprosjekt vurdering av kilde/vannbehandling for Stamsund (NO 2 mai 2012) Nettanalyser kapasitetstester (NO/RO des 2012)
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 13 av 86 3 EKSISTERENDE FORSYNINGSSYSTEM 3.1 Generelt Dagens vannforsyning i Vestvågøy kommune består av 4 kommunale vannverk og 13 private fellesvannverk med 10 eller flere abonnenter. De fire kommunale vannverkene forsyner mer enn 1000 personer. Av de private vannverkene er Vestresand og Eggum vannverk størst og forsyner hver 150 personer. De øvrige private vannverk forsyner opp til 120 personer. Den øvrige delen av befolkningen i Vestvågøy forsynes av egne brønner eller bekkeinntak. Tabell 3 viser oversikt over de kommunale vannverkene i kommunen. Til orientering er antall abonnenter, og stipulert antall personer som forsynes og navn på kilde angitt. Tabell 3 Kommunale vannverk i Vestvågøy Vannverk Abonnenter* Personer Boliger Bedrifter tilknyttet (stipulert) Ballstad vannverk 432 56 1300 Buksnes vannverk 1801 197 5450 Stamsund 590 53 1400 vannverk Bøstad/Tangstad vannverk 443 59 1300 Kilde Lågvatnet Mørkdalsvatnet Vesterdalsvatnet Vervatnet Sum 3266 365 9 100 Tabell 4 viser oversikt over private vannverk i Vestvågøy. Antall abonnenter/personer, kilde og vannbehandling er angitt. Opplysninger oppdatert av Vestvågøy kommune november 2010.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 14 av 86 Tabell 4 Registrerte private vannverk i Vestvågøy 2012 VANNVERK Abonnenter Personer tilknyttet Kilde Vannbehandling Mortensund og 20 35-300 Bekkeinntak UV Sandsund vannverk AL Pettvik og Ramsvik 60 120-150 Bekkeinntak UV vannverk AL Sennesvik vannverk 50 130 Bekkeinntak UV AL Ure vannverk 10 30 Urevatnet Ingen Mørkdalen vannverk 40 60 Mørkedalsvatnet UV AL Unstad vannverk AL 15 15-50 Bekkeinntak Ingen Eggum vannverk AL 30 60-100 Bekkeinntak Ingen Vestresand vannverk 100 300-400 Store Geitvatn UV AL Steira vannverk 10 25 Bekkeinntak Ingen Grundstad vannverk 22 55 Håtindvatn Ingen Moland vannverk 10 20 Molandsvatn Ingen Horn vannverk 2 5 Bekkeinntak Ingen Bjørnskardalen 32 40-60 Bekkeinntak Ingen vannverk Øvre Valberg 30 40-60 Bekkeinntak UV vannverk Nordbakken gård 1 5 Bekkeinntak UV Sum 432 865-1375 Mortsund og Sandsund vannverk forsyner i tillegg til hustander vann til rorbuer (ca 200 senger), 2 fiskemottak og 2 fiskeoppdrettsanlegg med slakteri. Ure vannverk forsyner også til oppdrett. For enkelte av vannverkene øker antall personer tilknyttet vannverket på sommeren. Dette er vist med å angi både med antall fastboende og antall personer i høysesongen. Figur 2 viser et overslag over fordelingen av vannverk i kommunen. Figur 2 Anslag over fordeling i Vestvågøy mellom kommunale vannverk, private fellesvannverk og private brønner/enkeltanlegg I den etterfølgende teksten beskrives de fire store kommunale vannverkene.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 15 av 86 3.2 Buksnes vannverk 3.2.1 Generelt Dette er kommunens største vannverk. Vannverket forsyner Leknes og Gravdal med omliggende områder. Hoveddelen av abonnentene er boliger. Ellers forsynes også bedrifter, skoler, sykehuset på Gravdal, institusjoner og industri. 3.2.2 Vannkilde Vannkilden er Mørkdalsvatnet som ligger nord for Leknes. Vannet ligger i en dal omkranset av høye fjell. Mørkdalsvatnet har utløp via en bekk som renner ut i sør. Det er ingen hytter eller annen bebyggelse i nedslagsfeltet til vannkilden. I forbindelse med Forsvarets radaranlegg på Himmeltinden er det en veg som går gjennom deler av nedslagsfeltet (200 m fra kilden). Denne er imidlertid normalt stengt med bom og ikke åpen for allmenn ferdsel med bil. Området er noe benyttet som turområde. Det er noe beiting av sauer i nedslagsfeltet til Mørkdalsvatnet. Det er satt opp lavt nettinggjerde i området nærmest demningen. Vannkilden ligger med vannspeilet på kt 68. Kilden reguleres ved å senke nivået. Inntaket i Mørkdalsvatnet ligger 200 meter ut i vannet på 19 meters dybde. Øvrige opplysninger om kilden er vist i Tabell 5. Tabell 5 Data for Mørkdalsvatnet Areal nedbørsfelt 3,09 km 2 Areal vannkilde 0,41 km 2 Reguleringshøyde Antatt maks dybde 4 m 55 m Magasinvolum 1,6 mill m 3 Midlere spesifikk avrenning 50 l/s km 2 Midlere avrenning Magasinprosent 33% Regulert sikker vannføring (Søgnens kurve) Uttak vannforsyning 2009 4,8 mill m 3 /år 88 l/s Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 29% 1,6 mill m 3 (50,7 l/s) Som det framgår av Tabell 5 har vannkilden meget god kapasitet for forsyning til Buksnes vannverk. Dagens midlere uttak utgjør ca 72 % av regulert sikker vannføring.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 16 av 86 Det ble i 1998 og 1999 utført undersøkelser for å klarlegge om kilden har sprangsjikt og vurdere om det er variasjoner i vannkvalitet i på dypere vann. Det ble derfor tatt 9 prøveserier i en periode på 2 måneder (september/oktober). Målingene viste ikke noe entydig sprangsjikt. Perioden kan også ha sammenfalt med omrøringsfasen. Vind og kaldt regn kan ofte medføre utstabile vannmasser i kilder av denne typen. Mht til bakterier viste målingene også beskjedent innslag av koli bakt på dypt vann. Ut fra denne vurderingen anses det som sannsynlig at kilden kan ha sprangsjikt i korte perioder sommer og evt. vinter mens det er mer omrørte vannmasser høst og vår. 3.2.3 Vannkvalitet råvann I tabellen under er det sammenstilt råvannskvalitet for 2010. Tabell 7 Vannkvalitet Buksnes vannverk 2010 (råvann) Parameter Enhet Gjennomsnitt Maks verdi E. Coli Antall/100ml 0,5 4 PH - 6,7 7 Koliforme bakterier Antall/100ml 3,25 13 Turbiditet FTU 0,15 0,3 Fargetall mg Pt/l 5 6 Min ver 0 5 0 0,1 5 Antall prøver 8 4 4 4 4
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 17 av 86 3.2.4 Vannkvalitet rentvann Prøver av rentvann ble i år 2010 tatt på følgende punkter i nettet (behandlingsanlegg, Gravdal, Hag og Berg). Analysetype Utført ant (Antall analyser utført) Ikke ok ant Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Ammonium (mg/l) 7 0 0,00004 0,00004 0,00004 0,00004 Clostridium 7 0 0 0 0 0 perfringens (antall/100ml) E. coli (antall/100ml) 5 0 0 0 0 0 Farge (mg Pt/l) 153 0 6,03 6 9 4 Intestinale 7 0 0 0 0 0 enterokokker (antall/100ml) Kimtall 22 C 156 4 15,5 3 300 0 (antall/100ml) Koliforme bakterier 153 0 0 0 0 0 (antall/100ml) Konduktivitet 7 0 5,4428 5,5 5,9 4,8 (MS/m) Lukt 7 0 5 5 5 5 ph (Surhetsgrad) 153 1 6,8673 6,9 7,4 6 Smak 7 0 5 5 5 5 Turbiditet (FTU) 153 0 0,1815 0,2 0,6 0,1 Det er ikke påvist bakteriologisk forurensing på ledningsnettet i år 2010. Bakteriologisk kvalitet på nettet anses som god.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 18 av 86 3.2.5 Vannforbruk Vannforbruket for Buksnes vannverk er vist i Figur 3. Figur 3 Årlig vannforbruk Vannforbruket for Buksnes vannverk var i år 2009 ca 1,6 mill m 3. 3.2.6 Vannbehandlingsanlegg Råvannet behandles i Vik behandlingsanlegg. Behandlingsanlegget ligger ved Vikvatnet ca på kt 15. Anlegget er bygget i 2006. Anlegget er bygget for en kapasitet på 130 l/s. Råvannet overføres fra kilden til behandlingsanlegget i en 400 mm PVC ledning på ca 2 km. Anlegget er i utgangspunktet bygget med følgende behandlingstrinn: Filtrering gjennom 2 stk trykkfilter (Type BernoulliFiltret). Desinfeksjon med UV (3 stk aggregat Troyan UV Swift, med dimensjonerende stråledose 40 mws/cm2). ph-justering med lut Mulighet for nødklorering med natriumhypokloritt.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 19 av 86 3.2.7 Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PVC. Ledninger i små dimensjoner er i PE. Den totale lengden med kommunale hovedledninger i Gravdal og Leknes utgjør ca 44 km. I tillegg kommer stikkledninger og ledninger i små dimensjoner som utgjør en betydelig del. Anslagsvis blir total ledningslengde i vannverket ca 80 km. Dette er basert på data fra Gemini VA i forrige hovedplan og vurdering av senere utførte tiltak. (Gemini VA er pr dato ikke operativt). Figur 4 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene og endringer 2004-2010. Ledningsmateriale AAS STJ PVC/PE Stauts år 2010 (km) 7,3 4 32,8 Endring 2004-2010 (km) -0,45-1,1 3,75 Figur 4 Oversikt over hoved ledningsnett i Buksnes vannverk Som det framgår av figuren er det sanert noe asbestsement- og støpejernsledninger. Disse er erstattet med ledninger av PVC/PE. I tillegg har det vært noe nybygging hvor PVC/PE-ledninger er benyttet.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 20 av 86 3.2.8 Bassenger og pumpestasjoner Basseng Buksnes vannverk har et høydebasseng som ligger på Haugheia med følgende data: Volum: 1800 m 3, 2 kammer á 900 m 3 Nivå: kt 70-76 Bassenget er bygget i betong men sprengt ned i fjellet og dekket til slik at det ikke viser i terrenget. Byggeår for bassenget er 1984 og den bygningsmessige tilstanden til bassenget er god. Pumpestasjoner I forsyningssystemet er det følgende pumpestasjoner: Haugheia pumpestasjon: Pumpestasjon som løfter vann opp i Haugheia basseng. Pumpestasjonen består av 2 stk frekvensstyrte pumper hver med kapasitet 60 l/s mot 46 mvs. Pumpene alternerer, hvor den som ikke er i drift utgjør 100% reserve. Pumpestasjonen ble opprinnelig etablert i 1985 men ble oppgradert med nye pumper i 2007.. Pumpene styres av en PLS (programmerbar logisk styring). Pumpene styres av bassengnivå og tilgjengelig trykk på sugesiden av pumper. Pumpestasjonen er i god stand og er tilknyttet kommunens SD-anlegg. Fygle pumpestasjon: Pumpestasjon som løfter vannet mot høyereliggende abonnenter i Fygle og Hagskaret området. Pumpestasjonen består av 3 stk pumper som gir 9 m 3 /t mot 72 mvs med effekt 3 kw. Stasjonen har vindkjel på 300 l på trykksiden. Pumpene styres av utgående trykk ved hjelp av pressostater. Pumpestasjonen er bygget i 1985 og i bra stand. Hagskaret pumpestasjon: Lokal trykkforsterker for de øverste abonnenter i Hagskaret. Himmelstein pumpestasjon: Lokal trykkforsterker for Himmelstein området. Pumpestasjonen består av 1 pumpe med vindkjel og styres av pressostat. Gravdal sør pumpestasjon: Pumpestasjonen skal overføre vann til Ballstad vannverk når høydebasseng på Ballstad er etablert, samt utvidet basseng Haughei og tilførsel fra dette gjennom Gravdal er etablert (tiltak BA-01, BU-02 og BU-03). Pumpestasjonen består av 2 stk frekvensstyrte pumper hver med kapasitet 26 l/s mot 16 mvs. Pumpene alternerer, hvor den som ikke er i drift utgjør 100% reserve. Pumpestasjonen styres av utgående trykk ved hjelp av pressostater. Pumpestasjonen er bygget i 2007, er i bra stand og tilknyttet kommunes SD-anlegg.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 21 av 86 3.2.9 Mangler ved vannverket Vannverket har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: Trykket i nettet er for lavt i høyereliggende områder i vannverket (Fygle, Borga) Lekkasjene i nettet er høye. Lite reservevolum i høydebasseng.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 22 av 86 3.3 Stamsund vannverk 3.3.1 Generelt Vannverket er bygget ut på 1950 tallet. Kommunen overtok vannverket fra privat drift i 1985. Vannverket forsyner abonnenter på strekningen Justad til Stamsund og Steine. Abonnentene består av vanlige husholdninger, offentlige forbrukere samt fiskeindustrien i Stamsund og på Steine. 3.3.2 Vannkilde Vannkilde for vannverket er Vestredalsvatnet som ligger i fjellområdet overfor Justad i Skifjorden. Det er ingen hytter eller annen bebyggelse i nedslagsfeltet til vannkilden. Området er ikke mye brukt som rekreasjonsområde da det er bratt og mindre egnet for turgåing. Vannkildens høyde over havet er 173 moh. Ved vannets utløp er det en demning bygget i 1980. Kilden reguleres ved å senke nivået i vannet. Inntaket i Vesterdalsvatnet ligger et stykke ut i vannet på ca 5 meters dybde. Øvrige opplysninger om kilden er vist i Tabell 10. Tabell 10 Data for Vesterdalsvatnet Areal nedbørsfelt 1,11 km 2 Areal vannkilde 0,036 km 2 Reguleringshøyde 7,5 m Magasinvolum 0,24 mill m 3 Midlere spesifikk avrenning 50 l/s km 2 Midlere avrenning 1,75 mill m 3 /år Magasinprosent 14 % Regulert sikker vannføring (Søgnens kurve) Uttak vannforsyning 2009 17,5 l/s 0,67 mill m 3 (21,2 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 38% Som det framgår av Tabell 10 har vannkilden meget knapp kapasitet. Beregningen viser at dagens midlere vannforbruk er høyere enn sikker regulert vannføring i ugunstigste år 17,5 l/s, jmf Søgnens kurve for Nord-Norge. Det ligger imidlertid innebygget meget høy sikkerhet i denne kurven slik at for normale år vil kildens kapasitet være tilstrekkelig. I tørre år med høyt forbruk kan det være nødvendig å sette inn Øvre Svarholtvatnet for å supplere
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 23 av 86 med vatn. I dagens situasjon overskrides kildens kapasitet mht. regulert sikker vannføring. Lekkasjer i Stamsund vannverk må derfor reduseres for å kunne drive en sikker og forsvarlig vannforsyning i framtiden. 3.3.3 Vannkvalitet råvann Tabellene nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske/sensoriske kvalitetsparametre for råvann. Tabell 11 Bakteriologisk/sensorisk vannkvalitet Stamsund vannverk (råvann) Utført Analysetype ant (Antall analyser utført) Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Turbiditet 4 0,15 0,15 0,2 0,1 ph 4 6,6 6,65 6,8 6,3 (Surhetsgrad) E. coli 8 1,5 1,5 3 0 Farge 6 16,2 17 19 12 Koliforme bakterier 4 7 2 24 0 Som det framgår synes kilden å være dårlig mht bakteriologi. Bakteriene påvises hele året men med en økning på senhøsten. Siden det er liten menneskelig aktivitet i nedslagsfeltet må bakteriene stamme fra ville dyr, dyr på beite eller fugl/sjøfugl som ferdes i området. Fargetallet er noe høyt. Fysisk/kjemisk vannkvalitet av råvann framgår av Tabell 12. Tabell 12 Vannkvalitet Stamsund vannverk 2006-2010 (råvann) 2010 2009 2008 2007 2006 ph, surhetsgrad 6,8 6,5 6,2 6,5 6,5 Turbiditet (FNU) <0.1 0,2 <0.0 0,3 0,23 Konduktivitet (ms/m) 5,1 6,5 4,8 6,36 6 Ammonium (mg/l N) <4.0E-5 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 Aluminium (mg/l Al) 0,000024 0,023 Jern (mg/l Fe) 0,000026 0,03 Nitrat+nitritt (µg/l N) 0,028 19 Data er fra årlig utvidet rutinekontroll. Dvs. kun 1 prøverunde per år. Råvannet er normalt for norsk overflatevann, dvs. surt noe surt og korrosivt for ledningsnettet.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 24 av 86 3.3.4 Vannkvalitet rentvann Tabell 13 Bakteriologisk/sensorisk kvalitet Stamsund vannverk (rentvann og nettvann) 2010 Analysetype Antall prøver Antall analyser som ikke oppfylte forskrifts-kravene Arit-metisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Ammonium 4 0 0,00004 0,00004 0,00004 0,00004 Clostridium perfringens (inkl. sporer) 4 0 0 0 0 0 E. coli 10 5 0,5 0,5 1 0 Farge 58 19 18,8 19 25 13 Intestinale enterokokker 4 0 0 0 0 0 Kimtall 22 C 53 1 10,8 8 113 1 Koliforme bakterier 66 7 0,12 0 2 0 Konduktivitet 4 0 5,42 5,59 6,4 4,09 Lukt 4 0 5 5 5 5 ph (Surhetsgrad) 52 0 7,65 7,5 9,2 6,6 Smak 4 0 5 5 5 5 Turbiditet 52 0 0,24 0,2 0,70 0,1 Målinger av rentvannskvaliteten viser at det er påvist koliforme eller termostabile koliforme bakterier (tarmbakterier) i opp til 11 % av målingene i nettet i 2010. Denne type bakterier skal i utgangspunktet ikke finnes i rentvannsnettet. Mulig årsak til dette kan være for lite UV-anlegg mht. kapasitet i forhold til UV-transmisjon. Som følge av begrenset vannbehandling i vannverket er endringer i den fysisk/kjemiske vannkvaliteten ut i ledningsnettet liten. Som følge av at det ikke er fargefjerning i behandlingsanlegget er fargetallet i nettet likt råvannet.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 25 av 86 3.3.5 Vannforbruk Figur 5 Vannforbruk Stamsund vannverk Vannforbruket for Stamsund vannverk var ca 0,72 mill m 3 /år i år 2009. Lekkasjer i ledningsnettet er meget høy pga gammelt ledningsnett. Forbruket var lavere i år 2000 og 2001 bla som følge av lekkasje arbeid. Erfaringene fra dette arbeidet er imidlertid at nye lekkasjer oppstår kontinuerlig på gamle ledninger. Følgelig øker lekkasjenivået igjen om ikke utskiftning og lekkasjekontroll drives aktivt. Vannforbruket varierer betydelig over året som følge av høyt forbruk til fiskeindustrien i fiskesesongen. 3.3.6 Vannbehandlingsanlegg Nytt behandlingsanlegg på Justad ble satt i drift i 1993. Anlegget har følgende behandlingstrinn: Filtrering gjennom en trykksil Desinfeksjon med UV (Berson HMSW 2) Dosering av lut (fom høsten 2002, før denne tid ble vannglass benyttet) Anlegget har også reservekloranlegg med batteri for drift ved strømutfall. Dimensjonerende kapasitet for anlegget er 33 l/s. Maksimalt målt produsert vannmengde har vært 40,8 l/s, dvs. høyere enn dimensjonerende kapasitet Anlegget er i god bygningsmessig stand.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 26 av 86 3.3.7 Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av plastrør i PVC/PE og grå støpejernsrør. Elvekryssninger og ledninger i små dimensjoner er i PE. Hovedledning fra Justad behandlingsanlegg til Kattberget basseng består av DN200 grå støpejernsledning og 225/280 PVC PN10 og 280 PE PN10. Data fra GEMINI VA viser at total lengde med kommunale ledninger i Stamsund er ca 31 km (Dette er ikke vesentlig endret da nye tiltak i hovedsak gjelder sanering). Av dette er 21,8 km hovedledninger. Figur 6 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene og endringer 2004-2010. 2,1 km med grått støpejern er sanert og erstattet med PVC/PE i perioden 2004-2010. Ledningsmateriale AAS STJ PVC/PE Stauts år 2010 (km) 0 5,2 16,6 Endring 2004-2010 (km) 0-2,1 2,4 Figur 6 Oversikt over ledningsnett i Stamsund vannverk
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 27 av 86 3.3.8 Bassenger og pumpestasjoner Basseng Stamsund har et høydebasseng som ligger på Kattberget. Bassenget er sprengt ut i fjellet. Data for Kattberget basseng: Volum: 300 m 3 Nivå: ~ kt 46-49 Bassenget er bygget på 1950 tallet. Den bygningsmessige tilstanden til bassenget er dårlig. Dette gjelder sikring og tilstand for ventilkammer mm. Det er behov for utbedring av bassenget. Pumpestasjoner Det er bare en pumpestasjon i vannverket. Denne kan løfte vannet inn fra Øvre Svarholtvatnet i krisesituasjoner når nivået i Vesterdalsvatnet er lavt eller forbruket er unormalt høyt. Mangler ved vannverket Stamsund vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: Vestredalsvatnet er dårlig egnet som drikkevannskilde (grunn kilde, lite volum, dårlig beskyttet) Råvannskvaliteten er dårlig med innslag av bakterier. Vannverket har ikke to hygieniske barrierer som drikkevannsforskriftene krever Vannbehandlingen har sannsynligvis for dårlig kapasitet i forhold til mengde og høyt fargetall. Lekkasjene i nettet er høye grunnet gammelt og dårlig ledningsnett både på kommunens nett og på private stikkledninger Tilstanden for Kattberget høydebasseng er dårlig og reservevolumet er lite Dammen for Vestredalsvatnet har behov for rehabilitering.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 28 av 86 3.4 Ballstad vannverk 3.4.1 Generelt Vannverket forsyner området fra Ballstad til Gjerstad. Abonnentene består av vanlige boliger, skole, bedrifter, butikker, rorbuer samt fiskeindustrien på Ballstad. 3.4.2 Vannkilde Vannkilden er Lågvatnet som ligger 200 m fra nærmeste bebyggelse på Ballstad og sjøen. Vannet ligger i en dalbunn omkranset av høye fjell mot vest og demt opp av en morene i øst. Lågvatnet har utløp til Sjøvatnet. Selve morenen er ikke tett slik at vannet renner gjennom denne og danner Mølnelva på nedsiden av morenen. Det er ingen hytter eller annen bebyggelse i nedslagsfeltet til vannkilden. Kilden er imidlertid svært nær Ballstad og det er mye sjøfugl som besøker vannet. Vannverket har inntak både i selve kilden på 5 meters dyp, og i Mølnelva. Inntaket i Mølnelva er provisorisk inngjerdet for å holde beitende dyr borte fra inntaket. Vannkilden ligger med vannspeilet på kt 33. For øvrige opplysninger om kilden se Tabell 15. Tabell 15 Data for Lågvatnet Areal nedbørsfelt 1,35 km 2 Areal vannkilde 0,22 km 2 Reguleringshøyde 2 m Magasinvolum 0,44 mill m 3 Midlere spesifikk avrenning 40 l/s km 2 Midlere avrenning 1,70 mill m 3 /år Magasinprosent 26 % Regulert sikker vannføring (Søgnens kurve) Uttak vannforsyning 2009 28 l/s 0,380 mill m 3 (12 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 22 % Årsaken til at inntaket i Mølnelva ble bygget var lekkasjen i morenen. På grunn av lekkasjen er regulert sikker vannføring basert på bare uttak fra kilden, lavere enn vist i tabellen over. Det ansees likevel at kapasiteten i kilden til å være tilstrekkelig for det aktuelle forbruk for Ballstad vannverk.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 29 av 86 3.4.3 Vannkvalitet råvann Tabellene nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske/sensorise kvalitetsparametre for råvann. Tabell 16 Bakteriologisk/sensorisk vannkvalitet Ballstad vannverk (råvann) 2010 Utført Analysetype ant (Antall analyser utført) Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Turbiditet 4 0,40 0,26 0,90 0,18 ph 4 6,63 6,6 6,8 6,5 (Surhetsgrad) Koliforme 4 1 0,5 3 0 bakterier E. coli 8 0,5 0,5 1 0 Farge 4 7 7 8 6 Som det framgår er kilden dårlig mht bakteriologi. Bakteriene påvises hele året men med en økning på høsten (august til desember). Siden det er liten menneskelig aktivitet i nedslagsfeltet må bakteriene stamme fra ville dyr, dyr på beite eller fugl/sjøfugl som ferdes i området. Tabell 17 Kjemiskvannkvalitet Ballstad vannverk 2006-2010 (råvann) 2010 2009 2008 2007 2006 Parameter Verdi Verdi Verdi Verdi Verdi ph, surhetsgrad ( ) 6,6 6,7 6,8 6,8 6,7 Turbiditet (FNU) 0,23 0,2 0,14 0,9 0,71 Konduktivitet (ms/m) 9,1 9,1 8,1 9,3 8,6 Ammonium (mg/l N) <4.0E-5 <0.04 <0.0 <0.04 <0.04 Aluminium (mg/l Al) <1.0E-5 0,027 Jern (mg/l Fe) 0,000013 0,101 Nitrat+nitritt (µg/l N) 0,023 620 Analyseresultater indikerer et typisk norsk overflatevann, dvs. noe surt og korrosivt for ledningsnettet. Fargetallet i råvannet er lavt med et middel på 7 som er under krav i forskrift.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 30 av 86 3.4.4 Vannkvalitet rentvann Analysetype Utført ant (Antall analyser utført) Antall analyser som ikke oppfylte forskriftskravene Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Aluminium 6 0 1,16E-05 0,00001 0,000014 0,00001 Ammonium 6 0 0,00004 0,00004 0,00004 0,00004 Bly 1 0 0,349 0,349 0,349 0,349 Clostridium perfringens (inkl. sporer) 6 0 0 0 0 0 E. coli 7 0 0 0 0 0 Farge 65 0 6,8 7 8 4 Intestinale enterokokker 6 0 0 0 0 0 Jern 6 0 2,83E-05 1,5E-05 0,0001 0,00001 Kimtall 22 C 65 0 5,1538 2 47 0 1,86E- Kobber 1 0 1,86E-05 1,9E-05 1,86E-05 05 Koliforme bakterier 66 1 0,03 0 2 0 Konduktivitet 6 0 8,23 8,1 9,5 7,19 Lukt 6 0 5 5 5 5 Mangan 1 0 0,005 0,005 0,005 0,005 ph (Surhetsgrad) 1 6,69 6,7 7,6 6,4 Smak 6 0 4,8 5 5 4 Turbiditet 65 1 0 0,2 8,19 0,1 Rentvannet har ett innslag av koliforme bakterier i råvannet i løpet av 2010 samt en prøve med høy turbiditet. Øvrige parametre er innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Bortsett fra ett innslag av koliforme bakterier ansees det at levert vannkvalitet har vært akseptabel.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 31 av 86 3.4.5 Vannforbruk I 2009 var vannforbruket for Ballstad ca 0,380 mill m 3 /år. Vannforbruket varierer betydelig over året som følge av fiskeindustrien på Ballstad. 3.4.6 Vannbehandlingsanlegg Ballstad vannverk har vannbehandlingsanlegg like nedenfor Lågvatnet. Behandlingsanlegget er bygget i 1980 og ble sist oppgradert med UV-anlegg og nødklor i 2005. Anlegget er bygget for en kapasitet på 35 l/s. Dette tilsvarer tilgjengelig kapasitet for inntaket (tilrenning til silkammer). Råvannet overføres ved gravitasjon fra inntaksledningen i Lågvatnet til behandlingsanlegget ved høy vannstand. Ved lav vannstand i Lågvatnet pumpes vannet inn fra bekkeinntaket i Mølnelva. Anlegget inneholder følgende behandlingstrinn: Filtrering gjennom 2 stk plansiler Desinfeksjon med UV-anlegg. Kapasitet 47 l/s ved UV-transmisjon tilsvarende farge tall 12 mg Pt/l Batteridrevet nødkloranlegg. Anlegget ligger ca på kt 20. Vannet pumpes derfor ut på nettet. Anlegget har nødstrømsaggregat som yter 55 kw. Aggregatet har kapasitet for å drive 2 pumper ved bekkeinntaket i Mølnelva og 1 rentvannspumpe. Anlegget er i bygningsmessig tilfredsstillende tilstand. Det er problemer med dårlig kvalitet i betongen i silkammerne noe som medfører at betongen vaskes ut ved spyling av disse.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 32 av 86 3.4.7 Ledningsnett Ledningsnettet består i hovedsak av ledninger i PVC/PE og grått støpjern. Sjøledninger, elvekryssninger og ledninger i små dimensjoner er i PE. Den totale lengden med kommunale ledninger på Ballstad ca 15,5 km. Stikkledninger og ledninger i små dimensjoner utgjør en betydelig del av ledningene. Figur 7 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Total lengde med hovedledninger er 7,8 km. Ledningsmateriale AAS STJ PVC/PE Stauts år 2010 (km) 0 0,1 7,6 Endring 2004-2010 (km) 0-0,5 0,35 Figur 7 Oversikt over hovedledningsnett i Ballstad vannverk Det har vært gjennomført en sanering av 0,35 km støpejernsledninger i perioden 2004-2010. Dette er erstattet med PVC/PE. 3.4.8 Bassenger og pumpestasjoner Det er ingen høydebassenger på Ballstad. Følgende pumpestasjoner finnes i forsyningssystemet: Bekkeinntak Mølnelva: Pumpestasjon som løfter vann fra Mølnelva og inn i behandlingsanlegget. Pumpestasjonen består av 2 dykkede pumper. Pumpestasjonen styres av nivå i silkammer i behandlingsanlegget.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 33 av 86 Rentvannspumper behandlingsanlegg: Pumpestasjon som løfter vannet ut av behandlingsanlegget til abonnentene. Pumpestasjonen består av følgende pumper: 2 stk turtallsregulerte pumper. 1 stk reservepumpe med fast turtall. Stasjonen har tre trykktanker som hver er på 330 l. Pumpene styres av utgående trykk ved hjelp av frekvensomformer. Trykk ut er satt til 3 bar, dvs. totalt trykk er ca. kt. 50. Gjerstad pumpestasjon: Lokal trykkforsterker for de ytterste abonnentene på Gjerstad ledningen, ca 20 hus. Enkel pumpestasjon med to pumper som alternerer. 3.4.9 Mangler ved vannverket Ballstad vannverk har i dag følgende mangler og problemer i vannforsyningen: Råvannskvaliteten er dårlig med høye konsentrasjoner av bakterier. Bekkeinntaket er ikke en god løsning med hensyn til beskyttelse mot forurensning Vannverket har ikke to hygieniske barrierer som drikkevannsforskriftene krever Lekkasje i morene Vannverket har ingen vannbehandling for å justere ph, alkalitet og kalsium for å forhindre korrosjon Lekkasjene i nettet er høye grunnet gammelt og dårlig ledningsnett (ca 20 m 3 /t) Kommunen har vært tvunget til å sette trykket i ledningsnettet lavt på grunn av det dårlige ledningsnettet. Vannverket er ikke godkjent av Mattilsynet. Vannverket har ikke reserve/brannvannsmagasin.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 34 av 86 3.5 Bøstad/Tangstad vannverk 3.5.1 Generelt Vannverket er bygd ut i 1979-1980. Bøstad/Tangstad vannverk forsyner abonnenter på strekningen Hagvågen, Liland til Farstad samt på strekningen Liland til Tangstad/Eltoft. 3.5.2 Vannkilde Vannkilden Vervatnet ligger i fjellområdet ca 1,5 km nordvest Hagvågen. Det er ingen bebyggelse eller veger i nedslagsfeltet til vannkilden. Nedslagsfeltet er vanskelig tilgjengelig og er ikke benyttet til rekreasjon og friluftsliv. Inntaket i vannkilden ligger 150 m fra land med en dybde på 15 m. Vannkilden ligger med vannspeilet på kt 108. Øvrige opplysninger om kilden er vist i Tabell 20. Tabell 20 Data for Vervatnet Areal nedbørsfelt 0,36 km 2 Areal vannkilde 0,13 km 2 Reguleringshøyde 3 m Magasinvolum 0,35 mill m 3 Midlere spesifikk avrenning 50 l/s km 2 Midlere avrenning 0,57 mill m 3 /år Magasinprosent 61 % Regulert sikker vannføring (Søgnens kurve) Uttak vannforsyning 2009 15 l/s 0,285 mill m 3 /år (9 l/s) Uttak til vannforsyning i prosent av avrenning 50 % Som det framgår av tabellen over er størrelsen på nedslagsfeltet til Vervatnet lite. Dette medfører at kildens kapasitet heller ikke er så stor med en regulert sikker vannføring på 15 l/s. Dagens forbruk utgjør 50% av kapasiteten i tørreste år. Med forventet framtidig utvikling i området har imidlertid kilden kapasitet til å forsyne abonnentene.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 35 av 86 3.5.3 Vannkvalitet råvann Tabellene nedenfor viser en oppsummering av bakteriologiske/sensoriske kvalitetsparametre for råvann. Tabell 21 Bakteriologisk/sensorisk vannkvalitet Bøstad/Tangstad vannverk (råvann) Utført Analysetype ant (Antall analyser utført) Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Koliforme 4 1,75 1 5 0 bakterier ph 4 6,6 6,6 6,6 6,5 (Surhetsgrad) Turbiditet 4 0,26 0,26 0,3 0,1 E. coli 8 0 0 0 0 Farge 4 4 4 4 4 Fysisk/kjemisk vannkvalitet framgår av Tabell 22. Tabell 22 Vannkvalitet Bøstad/Tangstad vannverk 2006-2010 (råvann) 2010 2009 2008 2007 2006 Parameter Verdi Verdi Verdi Verdi Verdi Kimtall 22 C (/ml) 11 14 22 20 5 Koliforme bakterier 37 C (/100 ml) 0 0 0 0 0 E.coli (/100 ml) 0 0 0 0 0 Intestinale enterokokker (/100 ml) 0 0 0 0 0 ph, surhetsgrad ( ) 6,5 6,6 6,8 7 7,1 Farge (mg/l Pt) <4.0 <4.0 <0.0 4 <4 Turbiditet (FNU) 0,1 0,2 0,13 0,3 0,24 Konduktivitet (ms/m) 5,9 6,2 5,7 Ammonium (mg/l N) <4.0E-5 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 Aluminium (mg/l Al) <1.0E-5 0,02 Jern (mg/l Fe) <1.0E-5 <0,01 Nitrat+nitritt (µg/l N) 0,037 21 Råvannet er noe surt og korrosivt for ledningsnettet. Fargetallet i råvannet er lavt med et middel på 4. Gjennomgående god råvannskvalitet mht. kjemiske parametre. Innslag av koliforme bakterier i råvannet indikerer at vannkilden ikke fungerer som en selvstendig hygienisk barriere.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 36 av 86 3.5.4 Vannkvalitet rentvann Tabell 23 viser bakteriologisk/sensorisk kvalitet i 2010 Tabell 23 Bakteriologisk/sensorisk vannkvalitet Bøstad/Tangstad vannverk (rentvann+nettvann) Analysetype Utført ant (Antall analyser utført) Ikke ok ant (Antall analyser som ikke oppfylte forskriftskravene) Aritmetisk gjennomsnitt Medianverdi Max (Høyeste verdi) Min (Laveste verdi) Ammonium 4 0 0,00004 0,00004 0,00004 0,00004 Clostridium perfringens (inkl. sporer) 4 0 0 0 0 0 E. coli 4 0 0 0 0 0 Farge 66 0 4 4 5 4 Intestinale enterokokker 4 0 0 0 0 0 Kimtall 22 C 4 0 0 0 0 0 Koliforme bakterier 67 1 0,06 0 4 0 Konduktivitet 4 0 6,3 6,35 7,2 5,3 Lukt 5 0 4,8 5 5 4 ph (Surhetsgrad) 66 1 7,4 7,1 9,6 6,6 Smak 5 0 4,8 5 5 4 Turbiditet 66 0 0,2 0,2 0,7 0,1
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 37 av 86 Tabell 24 viser tilgjengelige fysisk/kjemisk vannkvalitetsdata for rentvann. Tabell 24 Vannkvalitet Bøstad/Tangstad vannverk 2002 (rentvann) 2010 2009 2008 2007 2006 Parameter Verdi Verdi Verdi Verdi Verdi Konduktivitet (ms/m) 6,4 6,2 5,7 7,07 5,9 Ammonium (mg/l N) <4.0E-5 <0.04 <0.04 <0.04 <0.04 Nitrat+nitritt (µg/l N) 0,043 30 55 17 Jern (mg/l Fe) 0,000012 0,013 <0,02 0,015 Aluminium (mg/l Al) <1.0E-5 0,026 0,017 0,03 Mangan (mg/l Mn) <0.0050 0,008 <0,02 0,015 Bly (µg/l Pb) 0,507 0,732 0,05 <5 Kopper (mg/l Cu) 0,0000763 0,0613 <0,02 0,009 Radon (Bq/l) <10.0 Rentvannet har ved hatt ett innslag av koliforme bakterier i råvannet i løpet av 2010 samt en prøve med høy ph. Øvrige parametre er innenfor kravene i Drikkevannsforskriften. Bortsett fra ett innslag av koliforme bakterier ansees det at levert vannkvalitet har vært god.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 38 av 86 3.5.5 Vannforbruk 400000 Bøstad/Tangstad vannverk 350000 300000 250000 200000 150000 m3/år 100000 50000 0 2005 2006 2007 2008 2009 Figur 8 Årlig vannforbruk Bøstad/Tangstad vannverk Vannforbruket for Bøstad/Tangstad vannverk var på ca 0,28 mill m 3 /år i 2009. Tilsynelatende er forbruket stabilisert på ca 0,300 til 0,350 mill m 3 /år. 3.5.6 Vannbehandlingsanlegg Det ble i 1998 bygget nytt vannbehandlingsanlegg for Bøstad/Tangstad. Dimensjonerende kapasitet er 25 l/s. Anlegget består av følgende behandlingstrinn: Partikkelfjerning med trykksil. 2 stk Bernoulli med kapasitet 25 l/s hver (1 utgjør 100% reserve) Desinfeksjon med UV. 3 stk Trojan Swift med kapasitet 19 l/s hver (1 utgjør 100% reserve) UV aggregat er dimensjonert for stråledose 40 mws/c m 2 (Biodosimetrisk). ph justering med lut Siler og UV-aggregater alternerer. Ut over dette inneholder anlegget trykkreduksjonsventiler for å senke trykket ut av anlegget. Behandlingsanlegget har for øvrig nødkloranlegg og nødstrømsaggregat. Inntak i Vervatnet består av inntakssil som ligger på 15-18 m dybde.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 39 av 86 3.5.7 Ledningsnett Siden Bøstad/Tangstad vannverk er forholdsvis nytt er ledningsnettet lagt med PVC ledninger. Sjøledninger, elvekryssninger og ledninger i små dimensjoner er i PE. Den totale lengden med kommunale ledninger i Bøstad/Tangstad er ca 32,5 km. Total lengde med hovedledninger (eks stikkledninger og andre små ledninger) utgjør 24,9 km. Figur 9 viser fordelingen av de ulike materialer på hovedledningene. Nettet består i hovedsak av PVC. Det har ikke skjedd noen vesentlig endring av ledningsnettet i perioden 2004-2010. Ledningsmateriale AAS STJ PVC/PE Stauts år 2010 (km) 1,2 0 23,7 Endring 2004-2010 (km) 0 0 0 Figur 9 Oversikt over hovedledningsnett i Bøstad/Tangstad vannverk 3.5.8 Bassenger og pumpestasjoner Vannverket har ingen bassenger. Trykkreduksjonsventil i behandlingsanlegget reduserer direktetrykket fra kilden kt 108 til kt 80. Liland pumpestasjon ble bygget i 1999.
Vestvågøy kommune, Plan og teknikk Side: 40 av 86 3.5.9 Mangler ved vannverket Bøstad/Tangstad har tilsynelatende ingen vesentlige tekniske eller anleggsmessige mangler. Da det har vært innslag av koliforme bakterier både i råvannet og i nettprøver de seneste årene anbefales det at det også for Bøstad/Tangstad foretas en vurdering av samlet barrieresikkerhet i hht. «veileder for god desinfeksjonspraksis» (Norsk vann rapport nr. 170). Det har vært problemer med nedstenging av rørbruddsventil ved tapping av brannvann. Det pågår en driftsteknisk avklaring med etablering av «nødrutiner» for slike tilfeller. Det vurderes å erstatte rørbruddsventil med arrangement for struping av vannmengde i intervallet 44-48 l/s samt kjøring av begge siler + kloring.