Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SNO. Omkr1ng. For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O

112393 '" Omkr1ng For 8 p 1 l let t1l 1 9 4 O

God keep my memory green 7 ~ Charle e L'le ken l'! 1! "-)i-1~ VI eom ~p;;;:g8,'m:l~~ I'H;cJ f,)rz )2: lj l rm8 har levd gjennom de tider da urbelderpartiene drev eln fed reland el'j~e opp8e ing mot forevaret, ffied ned= vurdering, &V 2.11e naejonale ve r'die r, vi hueker d~mne nldingtdåd, - hueker Y ~ l'!u Knuvane enno Kvitne knyttp,r. cm. 0 6 vi hueker hvorlede:! aenne gift e~, ~ ~ eådde, grep om eeg l folket, ogeå innen de andre partiene, med det reeultatt til Rlutt C'_t vart law'1 lå helt åpent du tye.l{er n~ kom. Men der er andre eom lk~e vil hu~ke. Det er dette kompakte flertallet 50m dengeng lot eeg rive med på d8ceferden inntil rancten av etupet, og P~ill f8r~t en~ret signaler da det var for eelnt. Di55e d8gnfluer eom ble r8dt en uveirenatt er det eom nå e8ker tåkelegge egne ml~gjernlnger, forgyller' j8t'!eingene~ ltirkeepir og får O~lo-bi8pen til å gale. o~ ikke bare det, men de 30m dengang eto i brodden for_niddingeverke~ blir nå etillet fram!om de eiete dagee hellige. Det kan her være nok å,~ minne om at de to som vel framfor noen andr'e har ekylden for vilr et8rete ) nasjonale ekam, er blitt heeret 30m I ngenf"andre, Den ene har Stort1nget.,,~ 1'11,'.1: 'Ygitten~reel8nn på 12 000 årlig, og det etter forelag såret fram av hby, re~ fbrer! I,en f~ndre... lakeien av det brukne geva:.r- ble av det neste Stor-=, I ting eatt l landet~ fbr~te ære~~tllllnb: Der var ikke el mu~ eaa pelpo Fonlpillet til 1G40, unde rgravlngen av l~n(letr; fo r~"8r~z:1:#~t, det H,Lge marerltt,- hll\torlen om det er ennå 1kKe ~Kr.Vf't.. Våre hletorlkere 4z.qcMll. ~ det for tr-avelt med!ulne materiall ~ti8ke ideer til å ofre lan= dete vernemakt utad en tanke. En av dem, Vilhelm Keilhau, han ~om i 1934 30m A 1 underlig nok ble profer"60r l eo~lalbkonoml fordi han I!.i{ulle være eå flink tl1 å fikrive hlp.torler, eendte 1 oktober 1938 ut et verk: II Det norelite folk: liv og hletorle 1 vår egen tid". Han eom [lå mange andre MT liuih~1~8f'~ vil nå etterpå gjerne ha d~t tll at han var IvrIg forevarevenn og uenig 1 den polltl~k eom da ble [Brt, illen i dette verket, ~endt ut p~ en tid da det,,~~i

\,\ I \ brent8 under fbt te rne, '$r der in t t l'\om tyder på. det. Han kri ti ~1e re r' bå= de dette og hint, fra valutapolitika til bridgene eeiere6,anb, men om den forsvarbpolitik~en som var blitt r8rt l 1920 og ~O-årene, l~~e et ord. ~~.. _Llle tro at den Bom i 1038 ville fortelle om vårt fol~s historie i var egen tid, ikke Kunne u'lrgå. å komme inn.,;': d3: som Y"'[ "D av llvsner= vene i folket, for mange av ~woss den viktigste. Men Keilhau greier det lekende lett-"1rsiiiyke-t utenom bbygen, km tier. Om 8.rbeiderpartiets man= ptj,dj'ot6 ge avrustningsforei&g i denne per'lode og i sammenheng med cet/~ fe= dreirndsl8se forsbk ket,- om dette lk~e å drepe viljen til nasjonalt selvforsvar i fol= et ord. Så gjennomf8rt er tåkeleggingen hans at han heller ikke nevner noe om de historiske merkepeler på skråplanet nedad: den sivile forsvarskommisjonen av 1G20, forf'var'sordningene av 1\127 og 1933, sabotasjen av det hele,- om dette ikke en stavelse. Den Bom vil være med å skr'lve historie, b8r' kjenne sitt kall, il være en vekker for folket. Ikke feigt tie. til vindene har snudd seg. seg: Men SOlli med Keilhau så IDed så mange anc; re minetremenn som nå brisket' Glk til sin ger'nlng de norske mæno vil.1elbst vimrende, vit:ste ej hvorhen.- sir rli '''Hp p il le; hj or b @ VJl;8, 8!ttYl! sr eat!-tetfftj Che, vgl"'.,nj;ij WJCEIi~l"r;;J Y18jsP [ep vinet8j'"'.e. Nå lyder parolen fra de samme tå~ekretser: La oss glemme alt dette. Men til eet sier vi: nei og atter nei! Det folk som lkae 1 botsgangvli ta lærdom av 1Il~1Il historien og egne misgjerninger, er iake liv laga. Len må o~så. bline v');ro,j 8Jm l1{ke ser at den drakesæd som ble sd-dd 1 hine ~sæle år fram mot 1';-'40, framdeles ligger der som gift i folkelegemet. Ennå sl(r l:-- ver' ArbeIderbladet, så seint som 1 april 1946, Ilt r;et er liamrnestueorat sd; eller demc).gogi" når våre mlll tære autorl teter og forsvarsvennene hevder at vl ville ha unngått Invasjonen dersom villadde holdt v,j.rt forsvar 1

3 orden. Ennå senner stedlige grup?er av gamle p:::rtitnwer-e inn pr'otestre= hl ti solusjoner mot det arbeidet somrer tatt opp [Jr å styrke v;rt forsvar med sikte p- neste kor-evei. Og s1ledes eller liknende ovrlnger p~ andre hold. ren m, blind være som lki-ce merker at det ulmer' W1der askehopen, c fer6ig til atter å 81~ ut 1 lys lue si snart vinddraget snur seg. SruGstunaes ser vi at likesom Osl~-blspen r8kter sitt Kall, l SViK. mot den mester han skulle tjene og det evangelium han er S~Ltt Kynne. s~ledes lyst I til å for=: berggraverer o8,s;l de ver-ds1ige styremakter l hat og hevn= l SvIK m,jt. grunnlov og almlndelige menn.eskerett1gheter- og for cl tåkelegge uslingenes foræderl mot folket i hine usæle ål', Vi av norsk bondeætt som har våre slektsr8tter i dette landet så langt tilbake tradisjonene går, og som dengang tblte oss torrådt, vi ha: tet nok også, det er så. Hatet dette herket SOll arbeidet på å bryte Iled helt vårt 1l1l1tære forsvar, for at de selv, etter ordre og retn1ngs11n= jer fra MOSkva, 1 st8rst ro og Ilak kunne komme t1l med s1n borgerkr1g og s1tt diktatur. Men overskyggende dette, under og over det hele lå en dyp hjertesorg og harme. Det kunne Ikke hende, Gud den ~lmekt1ge _.. det måtte 1kke Skje! ~ Da så det hendte at det folket somyfiensyns18st hadde pred1ket kors= d.a., i, tog mot ånden fra MOSkva, br8t 1nn i landet,rpå v1 Y dete!s gj8r så fram= ~~& Serlr ~~ i. t1lf~: deles, ~ en Guds straffedom. Eller SOnL-wB au 7'P1'1~8 økp8? &8ft!aftgl M1tt eget land, d1tt SkIp på grunn,. k8r, k1sten klaprer Iled Sitt lokk, nå er den kommet, dommens stund: L ](es onde sed" Det voldte Od nldd og broderk1v som spratt me d \ Bate barnets sje1efre,.~. og t d t 1 moders l1\v. og skjende kj:bnen hårclhend.t.tra., Det voldte denne streberf1o.lck, tor hvem partiets ve og vel g1kk foran fedrelandets hell og var dell vinning nok. Ff/:------ p~ Du land BOIl rev din torsvarsvoll og br8t ditt verge over kne - nå sp8r det mot deg tusen told: Hvor kunne du la dette Skje? Har angstens rop fra fjell til sj8, nå må vår ungdoll ut og d8 Bom annet slalt,t~te!_ ~!.. v.. > ~ fku "fe6stt 4' r;yqf';f/n&t- 'I ~ '~ /"f~\!! ~~i~e~us ved dltt.golgat.~ f'j d1tt hovedpannested. :., ~f i ~ ',i ( \.!

4 I En skulle tro at de menn som dengang gikk i brodden for nidjtingsver= ket, nå måtte være ferdig her til lands, og at alle medl8perne fra den= l'- lc;-v.-:-. -... - r'" gang nå ville kle seg i sekk og aske. Ken vi har sett hvorledes det er gått. Slik har giften ett seg inn i folkelegemet, så korrupt er mengden ~ i ~~~~ blitt, den mengden so~~~ S8ren KierltegaardJYer "det onde i verden", at de menn som SKulle bære det tyngste ansvaret tor vår st8rste nasjona= le skam, blir hedret som ingen andre, mens med18perne brisker seg som aldri t8r. Dette skjer med tilslutning og heia-rop fra hele den infiser=. te dagspressen, den s6m samme Kierkegaard kaller "statenes ulyltke tt I Overfor disse ovringer, som en samlet og med en foraktelig.~evning kan kalle mengdens berggravering, lyder samvittighetens bud: Hold min= net friskt! For oss som nå blir forfulgt for våre meningers skyld, kan det vel være det samme. Engang, om en stakket stund, skal vi m8tes for en h8y= ere domstol. Der nytter intet snakk om folkedom, eller å vise til hy1.~t foran PIlatus' d8r,- der råder det h8yeste og reneste autokratl. Og der, " ' '..'.',:,...:,..,. ~......:;..,"'",,': '..., "" vil a~le de~e som var med pil r$.kkertj~n~stenr få svare hve~;,~or ' 8~~.~.- - ~. -~_.-._~ j.. r -,../ ~.lf~.<blj.:;..j",-: *", _~:.'.:;'--_..._~.. _ ---.,. ---- ----~~._---.,..,-.~...,---.;;... ::::.. -~,... - \ Men for helsebot i folket og for de slekter som komme Skal gjelder det å holde ainnet friskt, Om dette minnet er aldri så sårt, om det skulle rokke aldri så meget på ~el t 0"pp.ll!.,.. troilena fot -) tilliten til de siøte dages samfunnsstbtter~god ieep my memory green -" ---~---~--~_.-..... _-~-- 11 heller ikke det materiale som trengs. Det blir minnet RIlA. at le bli bl.a. og delt, omkr1ng svier og at fremstlljineen ikke Bk måttet utelate. Således

* Det llg~er utenfor t8mken her å rulle opp hele forspillet ~il 1940,. ~Jc,,,,,øt;:;'~~;;:fQ~ø~~e;it k:lte.', de t.;;;mat.~l"a~le"' '8om.:~tæ.øg.. De rf o l" Komme l" jeg kk.~xaxx~xk&~~nxp~xkappki~.lxm.~i«axxkg~«x~x~~k~aøax bl, at Ikke inn på det sp8rsmål om det l 19.0 var kapp13p mellom England og Tyskland for å få satt seg fast her, og/eller om tyskernes landgang i Norge var provosert av ~aa4. ChurchIll. Overlege Johan Scharffenberg har gang på gang bedt om at allei dokl1iilenter som kaster lys over (lette sp8rømål må bl' offentli~ejort. I morgenbladet for 2. mars 1948 SKriver han således:,... _ En av de viktigste oppge.ver vil være redegj8relse for v;estmak= ) ~enes Invaslon8plane~. De dokuæenter som er offen~liggjor~ l de tyske hvitb8ker IV og VI, er ~, hertil Kommer dokumenter h08 Minart, ReynautJ. m. fl. Jeg har selv samlet en del, men Utenrlksdepartemente~ er selvf8l= gellg langt bedre underrettet. Det er min faste overbevisning at England og Frankrl~e hadde besluttet OKKupasjon av minst tre havner på Norges kyst, men TYSKland kom f8rst l Ka.ppI8pet. Chamberlalns dementi i Underh~~ ~ 9 april 1940 var i8gn. ) I samme blad for 17 desember 1948 kommer han tilbake ~ll i disse OY.'oelag: sp8rsmålet Men vll ikke en eneste representant også ta opp Kravet om ~Åx~aXK at Utenriksdepci.rtementet skal offentliggj8re i sin helhet alle dokumenter som kaster lys over den norske og den utenlandske politikk Bom trakk Norø~ inn i krigen? Utenriksdepartementet synes ikke å bry seg om mine gjentatæ henstillinger, men et krav fra StortInget vil virke.. Forgjeve8. Men om enn taushet også kan være talende, må jeg 1!l.det ligge. Det som heretter f81ger blir, stykkevis og delt, omkring hendinger som har etset s,~g irul 1 ndnr,et, slik at det ennå svier og brenner o For at rr~m8tilllngen ikke skulle bli oppjaget og spred~, har jeg måttet utelate enkelte såre ~rekk. Således bl. &. den livsfornektende cjitl.' 6OM- ~JVt'M J.:IJ.1 ~Ø1..Ve., t1j retnln som vel fikk sitt mest makabre utslag l resolusjonen fra den kæl= "I munlstls.:.e Kvinnekonneferanse lt"hl4 om lov til å drepe småbarn innen 24 tiller etter r8dselen. Fremetl111IlE.:en er fiukt kor~ser~t.cert :Xld~:rl;l"'; under'...!'alfln~eri. e.v lan= dets!orsvarsm&kt, og den opp8s1nga mot forsvaret som arbeiderpartiene drev med i en menneskealder.

5 I ~ I 1891 ha~~e det norske arbe1derpartl satt lnn 1 s1tt program en post Bom krevde: "Opprettelse av 1nternasjonale voldgiftsdomstoler, mlll= tarismens avskaffelse og lnnf8relse av almlndelig!olkevæpnlng". ) Som så meget annet 1 arbelderr8rsla fra den tld er posten formu= lert etter tysk m8neter-, nærmere bestemt ekal den være en gjenganger fra Gothaprogrammet av 1875. Hva de norske arbelderf8rere dengang maax& 1 grunnen mente med tl m ll1tar-1emene avskaffelse", er lkke så godt å Sl. Her 1 landet heade vl lkke noe mll1tærvelde,- det måtte 1 tilfelle være av den bakvendte arten, som ga seg utslag 1 geværlåsavskrulngen ~x l 1884 og hendingene på Hor: ten omlag ti år selnere, ovringer eom lå 1 plan med det brukne verge. Heller 1kke ble drevet annen ruetn1ngspolitikk enn den som gikk forut for ~x 1905, og som partiets fbrende menn x&ixka1 stort sett var en1g 1. SlIk de!lne militærpost var stillet opp, kunne en best lese den så at fbrat skulle det ordnes med internasjonale domstoler t1l avgjerd. av interesse= og rettstvister statene imellom. Når det var gjort, eller et= terhvert som en sl1k ordnlng kom 1 stand, så vekk med det militære for: svar. Lest på denne måten, blir der loglsk sammenheng mellom leddene,- som så i hvert fall for de troskyldige am mente at en kunne stole på trakta= ter og lnternasjonale avtaler. Mange av gamme1sos1alistene leste også sin militærpost på denne måten, men det var en annen retning som skulle seire. Etter hvert kom 4~ dette mecla rydde bort mi1itar1smen til å bli enstydende med avrustn1ng, hel og full avrustning og uten omsyn til st1llingen ellers l verden. Under striden med SverIge omkr1ng hundreårssk1ftet sto de ledende sosialister aammen med venstre. Da aluttoppgj8ret kom, l 1905, g1kk A1= fred Er1ksen og Egede N1ssen endog mot Karlstad-forliket. Og en1g med dem dengang var også han som l 1908 ble partlets formann, Oscar Nissen. j

6 Men der var en pågående fylklng, representert ved partietse ungdoms= forbund, som etter 1Q05 tok makten l m111t.ærsplsrsmå.let., Ungdomsforb~ets folk ag1terte for milltærstre1k, drev!orsval",sfientlig opp8sing på moene ~ I L.- og hånet åpenlyst hele vårt fosvarsstell. På f8rete mal~faner- altv1q05 - finner vi det brukne verge. Til hjelp i dette fedrelandsl8se virke ble kalt lnn svenske ungsosialister, som 1 s1tt eget land ikke hadde funnet grobunn for sln forsvarsf1entl1ge agitasjon. He~ ble de mottatt med åpne / / <'I" armer av våre hjemllge~1::t.nse-~ æ~c2ft.r' 4>Wve ~ 'h..f<- 'k.økjvl -tj';j ~ ~ k v;"4t~~~~ Læren om avrustning uten omsyn tl1 den internasjonale stilling grep '--''1 om seg også i partiets eldre lag, og på landsmatet 1906 vant denne retning fram. Her ble det ordnet opp med patriotene innen partiet, og her ble det - sagt tydelig fra at nå måtte partiet bryte helt med tanken om militært for~ svar. Folkevæpning ble str8ket av programmet. Om det foredraget som hovedtaleren for den nye retning holdt på det~ de landsm8tet, er det at kaptein Henrik Angell skrev i sitt skrift tlforbry::- dere" samme år: Ivår stod der en norsk mann opp på et stort m8te 1 selve landets ho vedstad og kalte st8rste delen av sltt eget folk for forbrytere. Hvorfor? Fordi det ifjor ville ha verget landet s1tt med liv og blod. Dette ~akte ingen harme. ingen motslgelse. Mann for mann på hint m8te var enig, mange syntes endog det var utmerket sagt. Den talen b8r vi ikke glemme. Landsm8tet foont det. Bare en stemte imot, Oscar Nissen. foredraget så utmerket at det ble vedtatt å trykke Men allerede neste år var også Oscar Nissen med. I november 1907 ble holdt et protestm8te på ~ahls plass i Kristiania mot fengslingen aven militærnekter, og her var hovedtaleren partiets nyomvendte for.mann, samme Oscar, Nissen, som nå avsvor sine tidligere kjetterske meninger. Ringen var sluttet. ~i~~~ ~~kx~~kax~å&axr~.xa~r.14a'ft&~xlx~~~~~~.~~ag ~.~~~~4&).e'. SllK begynte arbeiderpartiet tiden nye arbeidsdag" i Norge, og den skulle vare med stigende sj8loppgling helt fr-am til 1940.

~~* 6a Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ~ Så vender vl oss med det samme tll en annen kant. lx fi~~x.am~ak~68x6~~xa6&~6~~6~&6x~~~a8'~~~t&~x!tøef~ Der var en mann som h8yt over mengden hadde vls~ vell striden da mest det gjald~, et navn som for oss var InkarnasJonen av al~ åa det h8yverdlge, uegennyttige og samstundes m.l1m~a.vetne som en ren og hell&; ) nasjonalkjensle glr,w Ingen har slden nådd opp ~11 ham, Georg Stang Da d8den kom og rev ham bort, 1 september 1907, hadde han nettopp r~p:~. RaRx.~1.AåAXÅ&1~A~Z.~&4~a~~~x.AX~~~~X.~e4axa.xN~~~6XW~a6.a= dlg skrevet et foredrag om vårt forsvar. ~te foredraget som slden k~xx&~xaå~~xd&d«nx~xk.x.~xa~~åx1x~ø~~6m~.~x~~j~~ia&"xri. ble.1'~ trykt 1 en brosjyre 1008 med et forord av oberstl8ytnant H. D. Lowzowy heter det: w ~ _ Men h1storlen vlser på hvert eneste blad llke til det siste at en traktat respekteres kun så lenge den er stemmende med nasjonens v1tale Interesser, og kommer lidenskapene l oppr8r, er en traktat Ikke mere verd enn det paplr hvorpå den er Skrevet. Vl eldre husker for et ramaskrlk dette vakte. H8yrea og arbe1der~ avisene kj8rte opp med s1tt sværeste Skyts, og Lowzow som hadde skre= vet forordet og nå var blitt statsråd, måtte stande ~11 rette for ln= ~ -," _.,o'. " <.,.'.~..?' - - " te rpellas joner 1 StortInget ~ )He r bl el~ t;~~~11~~-t;~;:-_:-~;b~ld;~p;o~tiiiia"~-c~:: -. 1 sln pågang på Lowzow kraf tl.jv nen Egede-NIssen,»Axi.~xk~a~lgB~tet avh8yres mll1tære formann, BratI1e.-fX Samme året var det at OsterlkeMUngarn annekterte BosnIa og Herzegovlna på tross av traktater, sa Under den lange 1nterpellasjonsdebatt X&EX4~x~8tatsml= nister Gunnar Knudsen dlsse ordene som rammet kjernen 1 8p8remålet: Hele argumentasjonen bunder Jo l grunnen deri at forsvar er 0= verfl8d1g her 1 landet. Vi har traktater, derfor beh8ver vi Intet ror: svar. Det er jo det som fra sos1allstlsk hold gjentagne ganger har vært hevdet, Ikke bare ved denne anledn1ng - ~ - Jeg ~ror lkke den= ne oppfatnlng vll få noen st8rre tilslutning l vårt land. Vel er det så at vårt land er fatttg, men Norge har aldri vært erobret av noen flende, og Jeg tror at hver,en vi eller våre etterkommere,vll sette OS 1 den st1ll1ng at v1 ved vår egen Skyld kan utsettes for å bil et er: obret land. Det skulle vlse seg 1 tider som kom at Gunnar Knudsen ~rod6e for godt om sltt rolk. Men vl var nok mange ~& den gang som ~rodde med ham. *) St. T1d. 1908, slde 2274.flg. og 2578 flg.

7 Il ) Omenn det store flertall på landsm8tet 1906 var gått lnn for avrust= nlng uten vllkår, så var der ennå enkelte l partlet, og mellom dem forreve sten pert1ets stort1ngsmenn og flertallet 1 landsstyret, som 1KKe hadde g1tt opp tanken på ethvert m1litært forsvar om landet vårt skulle bl1 ut= satt for angrep. På landsm8tet 1909 -året etter at Osterrlke hadde annek= tert Bosnia og Herzegovina, opptakten til den f8rste verdenskrlg- foreslo d1sse nasjonale rester lnnen part1et en omred.aksjon av milltærposten på programmet. De ville at det nå burde bil slått fast at forutsetningen for avrustn1ng måtte være etablering av 1nternasjonale n8)tral1tets= og vold= giftsdomstoler. Men forslaget om det f1kk nesben lngen st8tte på landsm8= tet utenfor mosjonærenes egen krets. En av hovedtalerne mot forslaget var MartIn Tranmæl. Det store flertall på landsm8tet burde nå ha endret formuleringen av militærposten, slik at denne kom 1 bedre samsvar med det de nå mente. Men det ble f8ret gjort på landsm8tet 1915. Her ble det vedtatt en lang uttalelse, som mundet ut i at nå skulle mil1tærposten formes således: al avvæpning, bl stedsevarende n8ytralltet, cl obligatoriske ubetingede voldg1ftsavtaler. I grunng1ingen til den nye formuleringen heter det blant annet: Partiet fastslår det som alltid har vært meningen med vårt nåvæ= rende militærprogram at med "mll1thrlemens avskaffelse" mener partiet fullstendig avvrepnlng, gjennomf8rt så snart det har flertall, uten hensyn til hvord.an avvæpn1ngssp8rsmc;.~qt btcir.1 QUdl'w lbnd. uten htlds;yn t,i.1 om et eller flere av disse vil avvæpme eller ikke. valget 1915. I denne nye form gikk posten inn på partiets program til stortings= Dette hendte midt under en verdenskrig like utenfor vår stued8r, Og til tross for de farer som da truet ~ 8j~18tenae for v!rt ~ana. LandssviK' Dette ord er nå blitt så m1sbrukt, utvannet og!ortranslet at det 1kke lenger strekker til i opplagte tilfelle,.

ungdomsforbundet som gikk i brodden. De organiserte to særskilte antimili= tære uker, den ene i mars måned, den andre i fbrstningen av mai. Til den rbrste sendte sentra.lstyret for ungdomsforbundet ut et sirkulære om bruk av brevmerker med det brukne gevær. Sirkulæret hadde denne ordlyd: Som mottrekk mot forsvars-agitatorenes "forsvaramerkei''' har sentral= styret for det sosialdemokratiske ungdomslag besluttet å utgi et antim!= i1iæz militaristisk merke. ') Rustningsraseriet er nå over oss som aldri f8r og ingen vet hva f81= gerne blir, hvis man ikke har en våken og handlekraftig arbeiderklasse som med kraft kan relee kampen mot krigshisserne og folkeforbryterne. Ved utgivelsen av disse merker gir vi arbeiclerklassen en anledning til å demonstrerec sin sympati for ny tilslutning til vår kamp og samti= dig 8konomisk understbtte denne. Merkeme, som kan klebes bak på brever, koster 5 Bre pr. stk., og fbrste opplag trykkes i 100 000 eksemplarer. Vi går ut fra store m&ax.&&1~ masse bestillinger fra ungdomslagene og fagforeningene. Hvert brev som nå sendes av organiserte'og sosialistiske arbeidere, må bæ re antimill ta ri smens"'me rite:..... " '" '-~~-- Dette er opptaket til det brukne geværs merke, "vårt merke" som ar= arbeiderfarerne kalte det. Da merket snart ble forbudt på postsaker, lot Tranmi:l det trykke på f8rste side i si tt blad Ny Tid, og siden gl uiitse t&, ~ lærlret. det brukne geværy"tll partimerke på jakk~9ppslag og faner. På Rju= kan, og visstnok også andre steder, ~ibji1;~ opp. endog den 17de mail i dette Jubileumsår for verket av 1814,med det brukne gevær på sine fa.ner. Samstundes og i nær sammenheng med dette ovret seg l partiet en fa= natlsk avvisning av alle nasjonale verdier, noe som forresten hadde pågå~ i lengere tid. Det norske flagget og nasjonale emblemer ble skam18st hånet, ordet fedrela.nd nedvurdert til en borgerlig frase,- fedrelandet var Ikke en sur sild verd. All tale om at det så farlig ut l verden ble matt med at arbeiderne i Europa -særlig da l TYSkland, SOSialistenes fedreland dengang, siden ble det Russland- nok skulle s8rge for at det ikke ble krig. Hadde ikke de ln= tema,sjonale sosialdemokratiske kongresser i stuttgartit lq07, i Kj8benhavn

) 1910 og i Basel 1913 gjort det t1l p11kt for alle arbe1derorganisasjoner å str1 mot krigen med alle midler? Jo visst hadde de det, og det avgj8ren= de midlet skulle være generalstre1k. "Man kan være forvisset omt!. skrev Sosial-DemOkraten, "at bryter det nå ut en europeisk kr1g, v1l arbe1derne neppe stå og se på." Midt i det brukne geværa h8;sesong her på vår hjem11ge S~& Skare Kula br8t så ufreden l5s, Og nå, da det kom til stykket, viste det seg at 'kke en eneste tysk sosialdemokrat stemte mot krlgsl5yv1ngene. Arbe1dert~ brente sine r8de flagg og toget videre under r1ksbanneret. Jetzt sind wir alle Deutschen, kunne keiseren med hånden på festet Si. Også de franske br5dre sluttet opp om s1n regjering, to av lederne ble selv med i regje= ringen. Arbeiderpartiets folk her i landet ville i det lengste ikke tro det de h8rte og så, det stemte ikke med dogmene og kartet. Ennå så seint som ettejjiiat krigen mellom~sterrike og Serbia var erklært skrev Tranmæls blad om krigen i gåse8yne og tr8stet seg med at det var "visstnok aldri 1 den ny= ere historie gått så tregt med å begynne noen krig. Il Visstnok f8lte partiets enkelte representanter i Stortinget ennå et visst ansvar. De stemte i august måned for de f8rste 18yvinger til n8y= tralitetsverbet og var med og godkjente «a "de t1l s1kr1ng av rikets nby= l:.ralltet trl.!.fne militære foranstaltninger." Men dette gikk de rettt.roende på nervene, og en kom1te ble nedsatt til å f5rebu oppgj8r med de villfar= ne syndere. Dette oppgj8r fant sted på landsm8tefl Trondhjem mai 1916. Her ble etter forslag av komiteen vedtatt den lange uttalelse som er nevnt foran under punkt Il, der det ble slått fast at det var tulls\end1g avvæp= n1ng part1et ville vi Skulle gå til, "uten hensyn til hvordan avvæpnings= sp8rsmålet står i andre land, uten hensyn 'il om et. eller flere av disse vil avvæpne eller ikke." Av omsyn vel mest l'1:tti.. x.. ~.xxuildm." til gamle Chr1stjan Holtermann Knudsen, som hadde vært med ~/syndet l Stor=: tinget, ble r lettet 1rul noen forsonende ord, men med en tilsettlne. SOle,

10 lnnehold t en s Lerk tilr'et tevlpni ng. "VI motfet ter OE~. c.erf or,". heter cet, "foranstaltnlnger tll iverksettelse av den såkalte væpnece nbytra= Iltet, 'Uten at 11':.ncsmBtet 1 denne forblnoelp,e vil hft uttalt noe-en dom over stortingsgruppens stilling ()ll(ler fjorårete situasjon." Etter denne r;ln'ar)e og innskjerpine; av linjer og mål i forsvarssp8re;: målet hadde nå partlets representanter på Stortlnget å rette seg. Da re= gjerlngen selnere foreslo ekstralbyv1ng til.~ix n8ytralitetsvernet, ble dette forslag ford8mt og lyst i bann på et miiaa fellesm8te som vå= ren ~917 ble holdt av landsorganisasjonen+ og part1ets landsstyre sammen med den nå lyd1ge stortlngsgruppen. Kort etter, i jun1 samme år, kom sp10navs18r1ngene 1 Kr1stianla, Walter von RautenfeIs' bombelager, helvetesmaskiner og hva det nå alt sammen var. Dette skremte en del av gammelsosialistene, men andre med Tranmæl i spissen lot seg ikke stagge. På et distrlktsm8te i Tronqhjem f1kk denne fortropp 1 arbeldet for å legge vårt land helt åpent for fi= entlige angrep vedtatt en resolusjon der (let står: "r flukt med Det nor: ske arbeiderpartis standpunkt uttaler m8tet at arbeiderklassen må samles om direkte aksjon mot mllltar1smen gjennom mllltærstre1k, n8ytra1ltets= og moblliserlngsvegr1ng samt boykott av alle mllitære etablissementer.". IV På Stortlnget hadde arbe1derpartiet dengang ikke så mange represen= tanter at det gjorde noe, 1 terminen 1913-15 således 23 mann og 1916-18 bare ~9 av i alt 123 stort1ngsmenn. Det var venstre som satt med det sto= re flertall, 76 resp. 80*), i denne tld og hadde regjeringsmakten. Forsvarsm1nlster d.a kr~ gen br8t 18s var generalintendant Hans Vll= heim Kel1hau, en mann som hadde stått Georg Stang nær og var aven annen *) Her og seinere er sammen med venstre reknet arbelderdemokratene o I beg= ge de nevnte per10der hadde d1sse 6 mann,

~.6pn1ng enn brora5nnen V1lheZ:~motaetn1ng t1l mange andre var K81lhau sammen med utenriksm1n1ster Ihlen tidl1g klar over at krigen kunne komme. Alt våren 1914, mens arbel~erpartiet 11 drev som verst på med det brukne ge: vær. var ElepfO't' 8veleestlden 1 marinen, SOll ellers var..,' Illiineder I e blitt torlenget til et år, og tld.ligere var moblliseringsplanene gjennomgått og ome,rbeldet. Da kr 1lSen kom, ble marinen momentant krigsmobil1 Bert. tropper kalt 1m. til kystfestningene og miner lagt ut på f'jrskjellit3: e steder langs kysten~ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Men KellhaJI var' o.a en gammel mann, fbdt 1845, og regjeringen fant at ) n,l trengte v,;rt forrwnr en yngre k~x m1ll tær kraft. Kellhau ble derfor alt 10de august sk1ftet ut med Chr1st1an Theodor Holtfodt, generalmajor og sjef for festn1ngsartiller1et s1den 1912. Også han hadde vært en av Georg stangs medarbe1dere og dessuten tjenstlig gått 1 hans ~ø"'~ fotefar. Holtfodt var en mann som kunne dr1ve s1n v1lje Igjennom, og der sto respekt av hans person. Det er sagt om Gunnar Knudsen at han handsama sine stats: råder som guttunger, men ett unntak var der 1 det, Holtfodt. Med ham fikk vårt forsvar den rette mannen 1 sp1ssen 1 denne kritiske tid. Det er 1kke her sted.et til å dr8fte alt det som ble gjort, eller hvorledes det ble drevet 19jennom. Det får være nok å nevne et par trekk for seinere sammenllkn1ng med tllhbvet under opptakten t1l den andre ver: denskrigen, da r1dderne av det brukne gevær og deres medlbpere skulle 8Y= ne en måpende verden hvorledes Norges sj8lstende rettelig Skulle forsvares. Etter hærordnlngen av 1909 ble f8r krlgen 1914 holdt 8velser med ~ \11 t1re reg1mentssaml1n«er av de forskjellige årsklasser, sålers at Bvel= sestiden tllsammen ble 144 t11 198 dager. Under kr1gen ble 8velsene utvi= det så de varte fra 210 t1l 222 dager. Med n8ytralitetsavdelingene ordnet Holtfodt det praktisk slik at når avdel1ngene avlaste hinannen ble det mest mulig holdt ord1nære 8velser 1 vedkommende avsnitt, men allt1d såle= des at der på kystfestn1ngene var 8vde folk t11 nye årsklasser var blitt opp8vde. ~~

12 \ I 1917 kom revolusjonen til Russland. og med den fikk vi parolen om borgerkrig og arbe1derklassens diktatur. Hovedslaget om det sto på par= tiets landsm8te 1 slutten av mars 1918. I selve landsstyret var der en= nå et flertall som var mot voldsdiktatur, men en pågående opposisjon med Tranmæl i spissen v1lle at partiet nå skulle ta lær40m fra Russland og bl1 et "revolusjonært klassekampparti". På landsm8tet vant den s1ste retning fram, med 159 mot 128 stemmer, og dette f8rte til en hel omm8b= lering i ledelsen. Formann ble Kyrre Grepp, nestformann Emil Stang og sekretær Martin Tranmæl. T1l redakt8r for part1ets hovedorgan ble satt Olav Scheflo. Aret etter, 1 jun1 1919, holdt partiet for lukte d8rer et ekstraor= dinært landsm8te. Det gjaldt den politiske SituaSjon, internasjonalen og så Videre. Tranmæl innledet og ropte ut...,1:-: "Arbeiderklas= sen må idag gj8re seg fortrolig med at revolusjonen og d1ktaturet er en uomgjenge11g n8dvend1ghet." Og en annen læregutt fra MOSkva, Jacob Fr11s, 'i understreket: "Vi p11kter å ntt. sette diktaturet klart og tydelig fram ; Andre st8ttet under, og med stort flertall ble det vedtatt å melde par= tiet inn i den kommunistiske MoskVa-internasjonalen. I juli.. august 1920 ble holdt en "verdenskongress" i MOSKVa., der re= presentanter fra den underliggende norske avde11ng var til stede. Her ble gjort vedtak om retn1ngsiinjer for den kommunistiske 1nternasJonale, de såkalte Moskvateser, en slags katekismus for revolusjonære læregutter. I disse tales nesten 1kke om annet enn morgendagens revolusjon og midler til å rive den gamle samfundsbygn1ng over ende med vold. Alt i innled= n1ngen blir det sagt tydel1g fra: Den 1nternasjonale arbe1derklasse står foran avgj8rende kamper. Den epoke vi nå gjennomlever er borgerkrigens epoke. Den avgj8rende time nær: mer seg. Nesten 1 alle land der det finnes en arbe1derr8rsle av betyd= n1ng, står arbe1derklassen foran en rekke bitre kamper med våpen 1 hånd. Det ble slått fast at den kommun1stieke 1nternasjonale var en kri= l

13 gel'sk enhet for ele revolusjonære krefter i alle land, og at bare 8deleg= ging med vold av hele det borgerlige statbappa.rat fra 8verst til nederst. -det parlamentariske, rettslige, militære, administrative osv.-, bare den slags forholdsregler r8rte fram. Underliggende partier i alle land skulle s8rge for å danne et nett av kommunistiske seiler, og så skulle omsider \ \ massekampen settes i verk, net helt system av aksjoner som i sin form t1i:", spisses etter hvert, slik at de logisk fbrer til oppstanden mot den Kap1= talistlske stat." Disse MOSkvateser, som således gikk ut på med vold å omstyrte statsfor= den kommunistiske internasjonale. I funksjonslæren er der noe som et norske arbeiderparti på landsm8tet 1 mars navn f8yet ~ parentesen: Avdeling den avhengige variable. Det.. e.~ en ufri sprellemann Y som i sin ferd gjennom tid og rom er avhengig av ~ moskovi ten X, den store khanen. Forholdet kan være inngått n8dt og tvun=get, eller "et kan Skje fr1villlg. I si.,.te tilfelle, og særllg.. når:.:,det,. skjer med det uttalte formål å omstyrte statsforfatningen og gjennom vold og borgerkrig etablere et kla.ssediktatur, er det h8yforræder1.,._~ "-1'f~.~'--. _.:_,,',-It Mellom dem 1 det store flertallet som i itub 1919 og 1921 Sa Beg nå mere kjendte menn blant 6.ndre d1sse: Emil Stang, Oscar Torp, Johan Ny= ga.ardsvold, Einar Gerhardsen, Alfred N.LB.dsen,.. Sverre St8stad og så natur= ligvis Mart1n Tranmæl, Jacob Friis og Trygve Lie, /~J--f. Det er disse samme ~f~ og deres sleng som nå står bak de grunnlovsstridige lands8vlkanorc1ninger. M ~, ~kulle ikke det gi dere noe å tenke på, alle dere som nå tanke18st eller for å tåkelegge egne misgjern1nger er med i det store hylekoret? :;r ~ ~ c<..{ /~'fr'}'~ t4'(t {vri..." v... il.8...aq8~~i4bme ha,dele ttdliger'tl bak,<et u.t og laget sin egen organ1= sasjon.

, I " ;., ~.. Alt året t8r var Alfred Mad5en kommet fra Ruiiand med gull i k~f~ten. Etter POlitiforklaringen hadde han ingen aning om hva pen= gene skulle brukes til ~ h~.n visste bare a t c,-,~ s!{ulle deponeres i4r= ' -'-, be1dernes bank. Men lid ei er var vel ingen andre Bom den gang var 1 tvil om at arbeiderpart1et lot seg finansiere også fra Moskva, og at gullet var et ledd i arbeidet for morgendagens revolusjon.,, ~ J'... ;.l ' ( 'f J j' l; J.. - J

[ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 14 VI I sp8rsmålet om nasjonalt forsvar, om vi Skulle militært forsvare vårt fedreland eller ikke l tilfelle krig og l j nvas on, var disse borger= krigens menn framdeles og hissigere enn noen gang det brukne geværs dra= banter o Men nå.fikk parolen om avrustning, hel og full avvæpning av vårt "..1',...:- '!~" -_.',.' i,., militære forsvar, til dels en ny mening og et nytt 8yemed.!F8r hadde,de gjerne skiltet med fredsidealer, vi Skulle være foregan~slandet som i en ulvetid viste verden veien til fred. Men etter 1917, da borgerkrig var. blitt det hellige middel til å bane veien for arbeiderklassens diktatur, gikk det ikke godt lenger å vifte med fredsidealer, for det er Ikke bare barmhjertighet som begl~s ~,home, dellg oppgjqr.ltnå gjaldt det ~,? men også toleranse og viljøn til fre= 1'8'lt å få. lagt alt mest mulig t.ll rette for den kommende revolusjon og statsomvelting. Derfor måtte vårt. militærstell undergraves og helst legges l grus, slik at det Ingen orga= nisert motstand ville bli når partiets r8de garder stormet fram. Eller som Tranmæ1 brblte det ut til en Jublende masse i Oslo 1 mars 1924: "4p,:::: gaven har vært å undergrave ml1itærvæsenet i alle dets former for,å styr: ke ose selv og svekke de andre." Likevel er' eet dem som nå undskyldende sier' om folk BfJIU TP[;'!111"1 1 og Ny= pasifistiske gaar-drvold: De fulgte sin Ul1 :dollls Y lde"j,ler. ])18::'8 nennesker ser ik~aj, eller en 51"unnen Bkakkkj8rt pasifisme, det er en for=, nektfng av all pasifisme å g~ Inn for borgerkrig, den verste av alle kri=, ger.oglat det må være noen ynkelige idealer som &i.x~jliagxjlixiijlruoaaiex ljulx31b~xa.xjlli~.rk..xaa.bx l.][xø~xjl][.kkaxcijlxabci~. vern&inakt "for å styrke oss selv og svekke de abdre." kr-ever avvæpning av landets VI får da, som BeInere nænner'e skal bli :påvist, dette bilde av arbel= derpartiets planer l lg20 og la.ngt ut 1. 30-årene: Hel og full avrilbtning, slik at vårt land kunne l1gge aom et mill tært, tomrom, åpent for tlentllg angrep og, i nvas J on. "e JY,: [1 S!:"illst""'idep ~ la.!.. ror (!e lancl og strand over med buldren= 11 Bet til krig mot egne l andsrnenri, til bor,o:er= rie figitasjons t r01cjc,er ')2: l s,...

kr1g ~øjlp'''~ og oppr8r mot landets lover. Eller som part.lets husdikter Rudolf NIlsen kva,å, tilegne,t 8,~atBadvokat Gr8ner: 15 Og selv om det er h8yforræderl å legge advokatens lov tor hat, vi sier koldt og åpent: tet er vi som nærer plener om Et styrte Deres stat. "':'... _... ~.. " '... <It....,.. ~,.~..."..,'- '~.

r" t vri Ved stortingsvalget h8sten lq18 var venstre, som siden lq12 hadde s1ttet med tiertall på tinget, kommet i mindretall, men var dog framdeles det st8rste partiet med i alt 54 representanter. H8yre og trisindede hadde 50, sosialistene 18, og så var der 4 borgerlige vildringer. H8yre fors8kte nå å få Christian Michelsen til å overta styret, men han måtte gi det opp, og resultatet ble at Gunnar Knudsen rekonstruerte sin regjering. Den ve= sentllgste forandring var at Holtfodt, som nå hadde gjort sitt verk, ble sk1ftet ut, og Inn kom blant andre ~ Paal Berg. Mange penger var gått med til forsvaret under krigen, men det var en bill1g trygdepremie, noe Ikke alle forsto. Og aller m1nst arbei~erp~rtl=,,,gt, ~ '\" /~~ f"~'1.v'l." ets~&lapi~ Bom nå i årene framover skami8st rakket ned på Holtfodt og det han hadde gjort ~xka1m.xl&ftd.x militært for å holde landet utnfor krigen. Tli dette kom Bå at som vanlig er etter- et kraftta.k fulgte en l'e&ksj0l} også i de bærende lag av folket. Folk ville ha en pust i bakken, men den pusten ble lagnadstung lang. I den reaksjon Bom nå bredte Beg,. lo gikk o~~ en r8rsle av ideel.'.. art. Den ble båret fram av den tanke at nå måtte verden endelig engang bli ordnet slik at heretter Skulle krig være en saga kub blot. I Oktober 1918 talte Fridtjof Nansen på et almannambte 1 OSlo om det," aldri mere