ERSTATNINGSBOLIGER FINDAL Brannkonsept
Innhold 1 GRUNNLAG... 4 1.1 Formelle forhold... 4 1.2 Prosjekteringsforutsetninger... 4 2 BRANNTEKNISK KONSEPT... 6 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK... 6 2.2 Kravspesifikasjoner... 6 11-4 Bæreevne og stabilitet... 7 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon... 7 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk... 7 11-7 Brannseksjoner... 7 11-8 Brannceller... 7 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann... 8 11-10 Tekniske installasjoner... 9 11-11 Generelle krav til rømning og redning... 11 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider... 11 11-13 / 11-14 Tilrettelegging for rømning og redning... 12 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking... 13 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap... 13 3 DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK... 15 4 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE... 16 4.1 Detaljprosjektering... 16 4.2 Byggefase... 17 4.3 Branntekniske forhold i bruksfasen... 18 5 REVISJONSHISTORIKK... 19 6 REFERANSER... 20 Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 3
1 GRUNNLAG Følgende informasjon danner grunnlag for denne rapporten: Korrespondanse med representanter fra prosjektgruppen. Mottatt tegningsrunnlag, datert 04.02.13. 1.1 Formelle forhold Byggteknisk forskrift 2010 (TEK10) [1] er benyttet i prosjekteringen av dette nybyggprosjektet. For dette bygget benyttes preaksepterte løsninger angitt i veiledningen til teknisk forskrift (VTEK) [2]. Tiltaket prosjekteres i tiltaksklasse 3 for brannsikkerhet, iht. byggesaksforskriften (SAK) [3]. Kontrollform som er benyttet er egenkontroll (sidemannskontroll). Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget inneholder brannteknisk prosjektering på ytelsesnivå 1, og angir branntekniske løsninger og krav som de øvrige prosjekterende og utførende aktørene må ivareta videre i detaljprosjektering 2 og utførelse. Løsningene som er angitt i denne rapporten bygger på VTEK som er lastet ned 04.02.13. 1.2 Prosjekteringsforutsetninger Prosjekteringsforutsetninger Kriterier Tiltakshaver Skien kommune Ansvarlig søker Sivilarkitekt Gunnar Dale Bruk/virksomhet Erstatningsbolig for rusmisbrukere Gårds- og bruksnummer: 202/11 Kommune Skien Antall tellende etasjer 1 Brutto areal Ca 1875 m 2 Risikoklasse 6 Brannklasse 1 Dokumentasjonsform Preakseptert løsning Tiltaksklasse 3 Personbelastning Ca 30 Spesifikk brannenergi 50 400 MJ/m 2 omh.flate Iht.bygg.blad 520.333, [8]. Spesiell risiko Nei Plassering til nabobebyggelse Mer enn 8 m til nabobygg ref situasjonskart datert 23.10.2012 Lokale rammebetingelser (referat fra forhåndskonferansen etc.) Det er ikke mottatt informasjon som tilsier at særskilte betingelser gjelder for byggesaken. Særskilt brannobjekt Ja Innsatstid brannvesenet Ca 10 minutter Egenpålagte sikkerhetstiltak Ikke kjent Brannfarlig vare Sweco forutsetter at det ikke skal oppbevares brannfarlig vare i strid med 6 i forskrift om håndtering av farlig stoff med veiledning 1 Fastsettelse av overordnete branntekniske prosjekteringsforutsetninger, jfr. Byggdetaljblad 321.025-026, nivå A.[5]. 2 Jfr. Byggdetaljblad 321.027 [6]. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 4
Prosjekteringsforutsetninger Eksplosjonssikring Industrivern ivloven Kulturminneloven Kriterier av 2010 Sweco forutsetter at tiltaket ikke skal prosjekteres med installasjoner som representerer eksplosjonsfare. Ikke aktuelt Ikke aktuelt Ikke aktuelt Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 5
2 BRANNTEKNISK KONSEPT I dette kapitlet er branntekniske løsninger angitt tabellarisk. Som vedlegg til denne rapporten foreligger det branntegninger/skisser som viser brannteknisk inndeling av bygget. 2.1 Overordnet brannstrategi inkl. fravik fra VTEK Eksisterende bygning på Findal, skal rives og erstattes med en helt nytt bygg. Dette branntekniske prosjekteringsgrunnlaget omhandler de krav som er gjeldene for det nye bygget. Bygget plasseres i risikoklasse 6. Dette gjøres for dette er boliger som er beregnet for personer med behov for heldøgns pleie og omsorg. Bygget har 1 tellende etasje som medfører at bygningsmassen plasseres i brannklasse 1. Bygget skal inneholde 12 leiligheter og 2 hybler. Videre vil bygget bli døgnbemannet. Det dimensjoneres for en personbelastning på ca 30 personer. Det prosjekteres med et bæresystem for bygningsmassen som skal tilfredsstille 30 minutters brannmotstand. Bygningsmassen utstyres med fulldekkende sprinkleranlegg (boligsprinkler type 1), automatisk brannalarmanlegg for rask varsling, samt ledesystem. Rømning skal foregå direkte til det fri fra alle branncellene. Tekniske rom rømmes via annen branncelle (dette er også gjeldene for ventilasjonsrom). For øvrig forutsettes det at det benyttes preaksepterte løsninger mht. brannsikring for alle fagområdene (utforming/arkitekt-, bygg-, VVS- og elektrofagene) der intet annet er avklart med og godkjent av RIBr (Sweco). 2.2 Kravspesifikasjoner Videre er det angitt hvilken dokumentasjonsmetode som er benyttet, og hvilket fagområde som har ansvar for å videreføre disse ytelseskravene i videre prosjektering av bygget. Følgende forkortelser er benyttet: Forkortelse Fagområde ARK itekt LARK Landskapsarkitekt RIB Rådgivende ingeniør bygg RIE Rådgivende ingeniør elektro RIV Rådgivende ingeniør VVS RIBR Rådgivende ingeniør brann Dersom detaljprosjekterende og utførende har spørsmål knyttet til det branntekniske prosjekteringsgrunnlaget innenfor eget fagområde, eller i grensesnittet mot andre fagområder, forutsettes det at RIBr (Sweco) kontaktes. Det forutsettes videre at roller og samspillet mellom brannrådgiver og de øvrige impliserte foretak skjer slik det fremgår av SINTEF Byggforsk Byggdetaljbladene 321.025-028 [5][6][7] og RIF ansvarsmatrise [4]. Tabellene er splittet opp tilsvarende oppbyggingen av TEK, der angivelsene med er samsvarende med kravreferansene. Spesielt viktige branntekniske installasjoner har fått egne tabeller. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 6
11-4 Bæreevne og stabilitet Kravspesifikasjon Brannmotstand på bærende hoved R30 RIB konstruksjoner Brannmotstand på sekundærbærende R30 RIB konstruksjoner, etasjeskillere og takkonstruksjoner som ikke er del av hovedbæresystem eller stabiliserende Trappeløp kan være uklassifisert. 11-5 Sikkerhet ved eksplosjon Kravspesifikasjon Det er opplyst at det ikke vil være forhold i bygningsmassen som medfører særskilt eksplosjonsfare. RIB/ Dersom det blir aktuelt å benytte ARK/ gass til f.eks oppvarming forutsettes RIE det at aktuelt lov-/regelverk følges (fremgår av DSB s hjemmeside www.dsb.no). 11-6 Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Kravspesifikasjon Det er sikret mot brannspredning mellom byggverk da avstand til nabobygg/-grense er mer enn 8 m. 11-7 Brannseksjoner Kravspesifikasjon Bygget fullsprinkles og det stilles dermed ikke krav til seksjoneringsvegg. / Anlegget skal dimensjoneres etter RIB NS INSTA 900 type 1. 11-8 Brannceller Kravspesifikasjon Følgende rom defineres som egne brannceller: Beboelsesrom Branncelleinndeling fremgår av vedlagte branntegninger (Mark up). Areal med personalrom, stue, kjøkken og wc er en branncelle. Personalgarderobe. Lager. Vaskerom beboere. Areal med terapirom, trimrom, konsultasjonsrom og kontor leder er en branncelle. Teknisk rom Teknisk føringsrom på loft Kommentar til brannceller: 1. Leilighetene skal dimensjoneres for tosidig brannpåkjenning. Dette er gjeldene for både vegg og himling. 2. Teknisk føringsrom på loft skal dimensjoneres for tosidig brannpåkjenning. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 7
Kravspesifikasjon Brannmotstand brannceller, EI 30 [B 30] Dører/luker i branncellebegrensende vegg skal generelt ha samme brannmotstand som veggen den er en del av. Alle dører skal ha anslag og tettelist. Se branntegninger for eksakt brannmotstand for dørene. Brannmotstand dør i branncelle Brannmotstand vindu i branncellebegrensende konstruksjoner. Trapperommet til teknisk rom defineres som interntrapp. Åpningskraft på dører med universell utforming skal ikke ha åpningskraft høyere enn 20 N. EI 2 30-S a [B 30] EI 30 Vinduer i branncellebegrensende vegger må ikke kunne åpnes i vanlig bruk. Utvendig brannspredning mellom brannceller i ulike plan Forebygging av brannspredning mellom brannceller til gesims ivaretas ved at bygget fullsprinkles. Bygget er kun i ett plan 11-9 Materialer og produkters egenskaper ved brann Kravspesifikasjon Overflater og kledning i brannceller Overflater i branncelle. B-s1,d0 [In1] Overflate i rømningsvei B-s1,d0 [In1] Kledning i branncelle. K 2 10 B-s1,d0 [K1] Kledning i rømningsvei. K 2 10 A2-s1,d0 [K1-A] Overflater på golv D fl -s1 [G] Utvendige overflater Overflater på ytterkledning, D-s3,d0 [Ut2] Taktekking, B ROOF (t2) [Ta] Oppstillingsplasser for containere, søppelbeholdere og lignende må anordnes i god avstand fra yttervegger, takutstikk mv. som kan antennes. Isolasjon Rør og kanalisolasjon skal generelt utføres i ubrennbare materialer (A2 L -s1,d0) RIV Kondensisolasjon for kaldtvannsledninger kan utføres i klasse B L -s1,d0. Dette gjelder også for kanaler der det er risiko for kondens. All annen kanalisolasjon Isolasjonsmaterialer i konstruksjoner skal være ubrennbare A2-s1,d0 (ubrennbar) skal være ubrennbar. Dersom det skal brukes brennbare isolasjonsmaterialer i takkonstruksjonen må RIBr kontaktes. Eksempler på overflater og kledninger: Kledning K1-A: - gipsplater - kalsiumsilikatplater Kledning K1: - sementbundne sponplater - brannimpregnerte sponplater Kledning K2: - sponplater med minstetykkelse 12 mm - halvharde fiberplater med minstetykkelse 11 mm - kryssfinér med minstetykkelse 9 med mer - trepanel med minstetykkelse 15 mm (forutsetter isolert konstruksjon) Overflate In1/Ut1: - ubrennbare overflater (metall, betong, mur, puss) - maling - malt glassfiberstrie (innvendig) Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 8
Overflate In2/Ut2: - sponplater - fiberplater, harde og halvharde - trepanel Ta - teglstein - betongtakstein - skifertak - metallplater - takpapp Kledningers branntekniske funksjonsdyktighet er avhengig av forsvarlig innfesting til underlaget. Skjøting skal foretas på fast underlag. Særskilt brannklassifisert kledning skal monteres i samsvar med den til klassifikasjonen godkjente monteringsanvisning. Med overflate forstås det ytre tynne sjiktet som finnes på en kledning eller bygningsdel. I alminnelighet følgende: - ubehandlet - påført et beskyttelsessjikt i form av maling, beis, lakk, olje mv - påført et eller annet dekorativt sjikt, for eksempel tapet - kombinert maling og tapet, for eksempel malt glassfiberstrie Kledning K 210 B-s1,d0 [K1] med overflate B-s3,d0 [Ut1] kan være brannimpregnert trekledning eller en platekledning som tilfredsstiller nødvendig klassifisering. 11-10 Tekniske installasjoner Kravspesifikasjon Ventilasjonsanlegg - Ventilasjonsanlegget utføres som egen branncelle med / konstruksjoner som tilfredsstiller EI 30 [B30]. RIV - Der hvor ventilasjonskanaler bryter branncellebegrensende konstruksjoner skal branntettes forskriftsmessig og brannisoleres med sertifisert produkt i henhold til monteringsanvisning slik at konstruksjonens brannmotstand ikke svekkes. - Ventilasjonsanlegget skal holdes i drift også etter at en eventuell brann har oppstått, noe som hindrer røykspredning i ventilasjonskanaler i en tidlig fase av brannforløpet. Ved deteksjon av brann skal ventilasjonsaggregatet yte full effekt. Ventilasjonsanlegget må gå ved brann inntil det detekteres røyk etter tilluftsviften (kanaldetektorer), da skal ventilasjonsaggregatet stoppe. - Kanaler og ventilasjonsutstyr må være festet slik at de ikke faller ned og bidrar til økt fare for brann- og røykspredning. Avtrekkskanaler fra kjøkken må utføres med RIV brannmotstand EI 15/A2-s1,d0 [A15] hvis de ikke ligger i egen sjakt. Tilknytning mellom komfyrhette og avtrekkskanal kan være fleksibel kanal som er typegodkjent for slik bruk. Kjøkkenavtrekk bør ha fettfilter, og avtrekkskanalene må kunne rengjøres i hele sin lengde for å redusere faren for antennelse og brann Vann- og avløpsrør og lignende Rør gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner må RIV ha dokumentert brannmotstand med følgende unntak: - Plastrør med ytre diameter til og med 32 mm kan føres gjennom murte/støpte konstruksjoner og isolerte lettvegger, når det tettes rundt rørene med tettemasse. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. - Støpejernsrør med ytre diameter til og med 110 mm kan føres gjennom murte og støpte konstruksjoner Dette er gjeldene der det installeres kjøkken med avtrekk. Det vises til Byggforskserien blad 520.342 [9] Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 9
Kravspesifikasjon når det tettes rundt rørene med tettemasse, eller støpes rundt og konstruksjoner har tykkelse minst 180 mm. Tettemasse må være klassifisert for den aktuelle bruken og ha samme brannmotstand som konstruksjoner for øvrig. Avstanden fra røret til brennbart materiale må være minst 250 mm. Rør og kanalisolasjon Rør og kanalisolasjon skal utføres i ubrennbare RIV/ materialer (A2 L -s1,d0). Elektriske installasjoner Installasjoner som skal ha en funksjon under brann, må RIE ha tilfredsstillende og sikker strømtilførsel i den tiden installasjonen skal fungere. Dette omfatter blant annet brannalarmanlegget og ledesystemet som skal ha batteribackup for 30 minutter drift, aktivisert ved lokalt nettutfall. Strømforsyning sikres ved at det brukes kabler som RIE beholder sin funksjon og driftsspenning minst 30 minutter. Gjennomføringer i branncellebegrensende / konstruksjoner skal ikke svekke konstruksjonens RIE/ brannmotstand. Gjennomføringer må branntettes RIBr forskriftsmessig og brann isoleres med sertifisert produkt i henhold til monteringsanvisning slik at konstruksjonens brannmotstand ikke svekkes. Det skal ikke være kabler med samlet brannenergi over RIE 50 MJ/løpemeter i rømningsvei, med mindre disse er sikret særskilt. Elektriske anlegg må utføres iht. Forskrift for elektriske RIE lavspenningsanlegg, FEL med veiledning NEK 400 [20]. Gjeldene krav i FG- regelverk for brannalarmanlegg skal følges Gjeldene krav i FG- regelverk for brannalarmanlegg skal følges Samme brannmotstand på branntetting som for konstruksjonen for øvrig. Det vises til vises til Byggforskserien blad 520.342 [9]. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 10
11-11 Generelle krav til rømning og redning Kravspesifikasjon 11-11 - Byggverket skal prosjekteres og utføres for rask og sikker rømning og redning. Det skal tas hensyn til personer med funksjonsnedsettelse. - Tiden tilgjengelig for rømning skal være større enn tiden som er nødvendig for rømning fra byggverket. Det skal legges inn tilfredsstillende sikkerhetsmargin. - Brannceller skal ha slik form og innredning at varsling, rømning og redning kan skje på en rask og effektiv måte. - Fluktvei fra oppholdssted til utgang fra branncelle skal være oversiktlig og tilrettelagt for rask og effektiv rømning. - I den tid branncelle eller rømningsvei skal brukes til rømning av personer, skal det ikke forekomme temperaturer, røykgasskonsentrasjoner eller andre forhold som hindrer rømning. - Skilt, symbol og tekst som viser rømningsveier og sikkerhetsutstyr skal kunne leses og oppfattes under rømning når det er brann- eller røykutvikling. ARK/ RIB 11-12 Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Kravspesifikasjon Automatisk slokkeanlegg Bygningsmassen skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Anlegget skal tilfredsstille NS-INSTA 900 type 1 Brannalarmanlegg Det skal installeres brannalarmanlegg i bygget. Dette skal være i kategori 2, dvs. heldekkende med optiske røykdetektorer i alle områder. Brannalarmanlegg skal ha batteribackup for 30 minimum minutter. Brannalarmanlegget forrigles mot følgende funksjoner: - Deaktivering av eventuelle låste dører til/i rømningsvei, slik at dører er åpne ved evakuering. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på åpningsmekanismen. - Styring av ventilasjonsanlegg. - Tilkoblet 110 sentral Manuelle meldere for brannalarmanlegget skal være plassert minimum ved dør til rømningsvei eller til det fri. Avstandskrav følges av FG-regelverk. RIV RIE RIE RIE Boligsprinkler type 1 benyttes pga bygget inneholder boliger beregnet for personer for heldøgns pleie og omsorg. Dette er ikke en institusjon eller et sykehjem. Brannalarmanlegget må utføres iht. gjeldende FG regelverk for brannalarmanlegg samt (NS-EN 54) [12] og veiledninger (HO-2/98) [11]. FG regelverk skal følges Ventilasjonsanlegget skal gå for fullt ved detektert brann. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 11
Kravspesifikasjon Ledesystem - Det skal være ledesystem bestående av markerings-, RIE lede- og henvisningslys. - Generelt skal alle utganger til det fri, samt utgang til rømningsvei være markert med utgangsmarkering. - Anlegget skal hat batteribackup for minimum 30 minutter drift etter utløst brannalarm eller strømbrudd. - For prosjektering vises det til NS 3926-1 [13]. Evakueringsplaner Det skal utarbeides evakueringsplaner for bygget. / En evakueringsplan må omfatte: RIBr - Rømningsplaner. Dette er tegninger som viser planlagte fluktveier og utganger, og plassering av slokkeutstyr og manuelle meldere. Rømningsplaner er beregnet for personer som oppholder seg i bygget og inneholder en kort branninstruks, symbolliste og en markering for Her står du. Lavtsittende ledesystem kan kombineres med høytsittende system. Evakueringsplaner må foreligge før bygget tas i bruk. 11-13 / 11-14 Tilrettelegging for rømning og redning Kravspesifikasjon Det prosjekters det med følgende rømningsveier: - Det legges opp til rømning direkte til det fri fra i hovedsak alle branncellene i bygningsmassen. - Arealene med terapirom, trimrom, konsultasjon, lederkontor og hybel rømmer til korridor (rømningsvei) med to alternative rømningsretninger. Maksimal lengde på fluktvei (fra et hvilket som helst sted i en branncelle til nærmeste utgang) er 25 meter. Fra brannceller med sporadisk personopphold (teknisk rom) går utgang gjennom annen branncelle. Krav til rømningsdører Minste fri bredde på rømningsdør skal være 0,9 m [10 M for utvendig karm]. Dør i rømningsvei må ha fri høyde minst 2,0 m. Slagretning på rømningsdører slår ut i rømningsretning. Himling i svalegang utføres i Ut1, samt at tak skal utformes slik at magasinering av røyk oppunder himling unngås. Dør i rømningsvei må lett kunne åpnes slik at de er enkle å bruke for alle personer. Dørene må kunnes åpnes manuelt med ett grep og uten bruk av nøkkel. Maksimal kraft for å åpne dører er 20 N. Dør i rømningsvei kan være låst når bygningen har automatisk brannalarmanlegg og låsesystemet utløses automatisk ved brannalarm. I tillegg må det være tydelig merket knapp for manuell åpning av dører. Det kan aksepteres en tidsforsinkelse på inntil 10 sekunder på den manuelle åpningsmekanismen. Låssystem skal utformes slik at det er mulig med tilbake rømning. Dette krever dørautomatikk på de dører med selvlukker. /RIE Nattlås må ikke komme i strid med låssystemet for sikker rømning. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 12
Kravspesifikasjon Rømningsvei Samlet fri bredde i rømningsvei skal minimum være 1,2 m. 11-16 Tilrettelegging for manuell slokking Kravspesifikasjon Hele bygget skal utstyres med brannslanger. - Brannslanger skal ikke være lengre enn 30 meter. Teknisk rom/ventilasjonsrom utstyres med håndslokkeapparat. Manuelt slokkeutstyr skal være tydelig markert med skilt. Skiltene bør være etterlysende (fotoluminiscerende) eller belyst med nødlys. Tilvisningsskilt for slokkeutstyr må stå på tvers av ferdselretningen. For materiell som krever bruksanvisning, skal denne finnes på eller ved materiellet, også på de mest aktuelle fremmedspråk. RIV Se branntegninger for forslag til plassering. RIV Håndslokkerapparat bør være pulverapparater på minimum 6 kg med ABC-pulver. Se branntegning for plassering. RIV 11-17 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Kravspesifikasjon Adkomst til og i bygning Det må være kjørbar adkomst frem til byggets LARK / hovedinngang for brannvesenets biler. Det må være oppstillingsplass for brannvesenets biler LARK / og utstyr på plassens parkeringsplass. Dimensjonerende kriterier for Skien brannvesen er: LARK / Minste kjørebredde 3,0 meter Maksimum stigning maks 1:8 (12,5 %) Svingradius (ytterkant vei) 9 meter Biloppstillingsplass for høyderedskap 12 meter x 8 meter Fri kjørehøyde, minst 4,0 meter Akseltrykk 12,5 tonn Marktrykk oppstillingsplass 2,5 kg/cm 2 Inngangsdører som forutsettes brukt av brannvesenet LARK / for rednings- og slokkeinnsats, må lett kunne åpnes av brannvesenet. Nærmere behov for dette må avklares i detalj med Skien Brannvesen. Tilgjengelighet til loft og hulrom Hulrom generelt må være tilgjengelige for inspeksjon. / Tilgjengeligheten til hulrom over nedforet himling kan RIB ivaretas med luke i himling, eller ved at himling består av nedfellbare eller løse elementer. Avstand mellom to inspeksjonsluker i himling skal ikke være større enn 10 m. Vannforsyning utendørs Tilstrekkelig mengde slokkevann må være lett tilgjengelig uavhengig av årstiden. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 13
Kravspesifikasjon Følgende ytelser må minst være oppfylt for RIV vannforsyning utendørs: - Brannkum/hydrant må plasseres innenfor 25-50 m fra inngangen til hovedangrepsvei. - Det må være tilstrekkelig antall brannkummer / hydranter slik at alle deler av byggverket dekkes. - Slokkevannskapasiteten må være minst 50 l/s, fordelt på minst to uttak. Branntekniske installasjoner, merking og informasjon Følgende installasjoner må forventes merket i bygget, men må i detalj avklares i samråd med Skien Brannvesen: - Vannkilde. - Brannalarmsentral. - Slokke- og redningsmateriell. - Oversiktsplaner. - Nøkkelsafe Ved brannvesenets hovedangrepsvei skal det være en orienteringsplan som inneholder nødvendig informasjon om: - Brannskillende bygningsdeler - Rømnings- og angrepsveier - Plassering og type av manuelt slokkeutstyr - Oversikt over brannalarmanlegget - Brannvernleder - Særskilte farer i sammenheng med brann og ulykker. - Utvendige vannkilder. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 14
3 DOKUMENTASJON AV FRAVIK FRA VTEK Det prosjekteres ikke med fravik for dette bygget. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 15
4 DETALJPROSJEKTERING, BYGGE- OG BRUKSFASE 4.1 Detaljprosjektering De enkelte prosjekterende (ARK, RIB, RIV, RIE, LARK, evt. med flere) må utarbeide oversiktlig og lett tilgjengelig dokumentasjon som viser at angitte ytelsesnivå i brannstrategien er oppfylt. Detaljprosjektering (tegninger og beskrivelser) må gi godt nok underlag for det arbeid som skal utføres på byggeplass, slik at de branntekniske kravene tilfredsstilles. Det må legges særlig vekt på funksjoner og bygningsdeler/detaljer hvor svikt kan gi større konsekvenser enn nødvendig. Eksempler på slike deler og detaljer er: -lås, beslag og dørautomatikk (skallsikring sett mot rømningsfunksjoner) - himling med overliggende kanal- og kabelføringer - gjennomføringer i brannskillende konstruksjoner De forhold som er relevante i prosjektet må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for detaljprosjekteringen. Videre er det viktig at grenseområder mellom ulike fag avklares, f.eks. - gjennomføringer i brannskillende bygningsdeler - ansvar for tilslutninger mellom bygningsdeler - brannisolering av bærende konstruksjoner - brannslangeskap i branncellebegrensende vegger Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad 321.027 [6]. Dokumentasjon på detaljprosjektering vil typisk omfatte tegninger og beskrivelser, beregninger og/eller sertifikat og godkjenningsdokument for bygnings- og installasjonsdeler. Dokumentasjon på at ytelsesnivåer er tilfredsstilt kan gjøres ved å følge: Sertifiserte eller godkjente løsninger, eksempelvis: - Byggforskserien aksepteres normalt uten ytterligere dokumentasjon - Sertifiserte løsninger. Godkjenning og dokumentasjon fins bl.a. hos: Norges byggforskningsinstitutt: NBI Teknisk Godkjenning og NBI Produktsertifisering NEMKO Certification Service AS: Produktsertifisering SINTEF, Norges branntekniske laboratorium: Produktdokumentasjon Standardiserte eller godkjente prøve- og beregningsmetoder Norske standarder (NS), europeiske standarder (EN), FG-regelverk, osv. Andre prøve- og beregningsmetoder Metoder som ikke er sertifisert eller godkjent og ikke er basert på standardiserte eller anerkjente prøveog beregningsmetoder kan benyttes, men da med et vesentlig større dokumentasjonsbehov (bør være restriktiv). Dokumentasjon av kvalitative ytelsesnivåer For områder hvor ytelsesnivåer er gitt med kvalitative utsagn må fagkyndig vurdering fra prosjekterende legges til grunn for valg av løsning (eksempel - utforming av rømningsveier). Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 16
4.2 Byggefase Kontroll av kritiske områder må tas inn i kontrollplaner/sjekklister for utførelsen. Forslag til kontrollpunkter/sjekklister og frekvenser finnes bl.a. i NBI blad 321.028 [7]. Entreprenører/utførende (UTF) skal utføre kontroll på egne fagområder (KUT). I dette inngår kontroll og dokumentasjon av branntekniske krav sett opp mot branntegninger og beskrivelser. Alle forhold som berører branntekniske krav skal for ettertiden fremstå som sporbar dokumentasjon. Type sporbar dokumentasjon kan være sjekklister, bilder, henvisninger til godkjenninger etc. Eksempel på forhold som må dokumenteres: - Oppbygging og utførelse av branntekniske konstruksjoner, f.eks. bærekonstruksjoner og branncellevegger. - Dører i brannskiller ref godkjenning / monteringsanvisning. - Sikring av gjennomføringer eller arbeider på/i forbindelse med brannskiller. - Funksjonstest av brannalarmanlegg og andre branntekniske installasjoner. Eksempel branntetting Merking av gjennomføringer skal utføres med tanke på krav til sporbarhet fra leverandør. Med sporbarhet inngår mulighet å kontrollere: - At benyttet produkt samsvarer med de branntekniske forutsetningene (EI 30 / EI 60 osv). - Når gjennomføringen er tettet - Hvilket firma og montør som har utført arbeidet. - At det via tegninger eller arbeidsrapporter skal være mulig å finne den bestemte gjennomføringen. Tverrfaglig kontroll av brannverntiltak Dette innebærer kontroll av utførelse mht. overordnede branntekniske funksjoner på tvers av de enkelte ansvarsområdene, og er en egen funksjon som kommunen kan kreve ivaretatt for byggverket. En tverrfaglig uavhengig kontroll av utførelse utover den KUT det enkelte fag skal ivareta vil ikke erstatte entreprenørens egenkontroll. Kontrollen innbefatter gjennomgang av konstruksjonsmåter, utførelseskontroll og eventuelt etterkontroll med hensyn på at passive og aktive brannverntiltak blir utført som forutsatt, funksjonskontroll av aktive brannverntiltak og kontroll av at gjennomføringer gjennom skillekonstruksjoner blir systematisk tettet etter klassifisert tetningsmetode og dokumentert som bygget. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 17
4.3 Branntekniske forhold i bruksfasen Bygget er definert som særskilt brannobjekt. Dette medfører at krav om kontroll og vedlikehold av forutsatte brannverntiltak skal tilfredsstilles. Dette iht. Internkontrollforskriften [17] og Brann og eksplosjonsvernloven [18] med tilhørende Forebyggendeforskriften [16]. I det følgende informeres det om krav til brannteknisk dokumentasjon i driftsfasen. Krav til branndokumentasjon: Branndokumentasjonen som skal utarbeides for driftsfasen skal i tillegg ivareta de organisatoriske og driftskravene som fremkommer forskriftene nevnt ovenfor. Denne rapporten legges inn som dokumentasjon på kravspesifikasjonene til selve bygningen, og benyttes som ett av flere grunnlag i branndokumentasjonen. Følgende forhold skal ivaretas i branndokumentasjonen: Beskrivelse av tekniske installasjoner og bygningsmessige konstruksjoner. Nødvendige instrukser og planer. Rutiner for å ivareta forskriftens krav til drift og vedlikehold av branntekniske tiltak. Rutiner for service av teknisk brannsikringsutstyr og egenkontroller. Rutiner for unormal eller varierende risiko Brannøvelser og opplæring Krav til branntegninger: Det skal finnes oppdaterte brannplaner og snittegning som viser som bygget brannceller, rømningsveier, brannslanger, håndslokkere m.m. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 18
5 REVISJONSHISTORIKK Dette dokumentet er ikke revidert. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 19
6 REFERANSER 1. Byggteknisk forskrift (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. 2. VTEK10 (2010-) Veiledning til Forskrift om tekniske krav til byggverk, Statens bygningstekniske etat. 3. FOR-2010-03-26-488, Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). 4. RIF (2005). Ansvar for planlegging av brannsikkerhet. Oslo: Rådgivende ingeniørers forening. 5. Byggforskserien 321.025-026 (2003). Dokumentasjon og kontroll av brannsikkerhet. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 6. Byggforskserien 321.027 (2003). Brannteknisk detaljprosjektering - Dokumentasjon og kontroll. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 7. Byggforskserien 321.028 (2003). Brannteknisk utførelse - Dokumentasjon og kontroll i byggefasen. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 8. Byggforskserien 520.333 (2009). Brannenergi i bygninger beregninger og statistiske verdier. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt 9. Byggforskserien 520.342 (2006). Gjennomføringer i brannskiller. Oslo: Norges byggforskningsinstitutt. 10. TPF (2006). Branntekniske konstruksjoner for tak. Informasjonsblad Nr. 6. Trondheim: Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). 11. Melding HO-2/98. Brannalarm. Temaveiledning. Oslo: Direktorat for brann- og eksplosjonsvern & Statens byggtekniske etat. 12. NS-EN 54 (1-25) Brannalarmanlegg, Standard Norge, Den europeiske standardiseringsorganisasjonen 13. NS 3926, Visuelle ledesystemer for rømning i byggverk. Del 1, 2 og 3. 1.10.2009. Standard Norge 14. NS-EN 3-7 Brannmateriell, håndslokkere. Del 7, Egenskaper, ytelseskrav og prøvingsmetoder, European Council Regulation 2037/2000 15. PD 7974-7, Application of fire safety engineering principles to the design of buildings, part 7: Probabilistic risk assessment 16. Forebyggendeforskriften (2002). Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Oslo: Justis- og politidepartementet. 17. Internkontrollforskriften (1997). Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Oslo: Arbeidsdepartementet. 18. Brann- og eksplosjonsvernloven (2002). Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. Oslo: Justis- og politidepartementet. 19. NS-INSTA 900-1:2009, Boligsprinkler Del 1: Dimensjonering, installering og vedlikehold. 20. FOR-1998-11-08-1060, Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg. Erstatningsboliger Findal, Skien kommune 20