SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: landbrukssjef Arkiv: GNR 111/1 Arkivsaksnr.: 12/1665-18 GUDBJØRN SINGSTAD - SØKNAD OM NYDYRKING AV 46 DAA. GNR 111 BNR 1. Ferdigbehandles i: Driftsutvalget Saksdokumenter: Søknad om nydyrking, dok 12/1665-11 Kommunens naturfaglige utgreiing, dok 12/1665-12 Uttale fra fylkesmannen, dok 12/1665-17 Oversiktskart. Omsøkt område innringet.
Kart over omsøkt nydyrking, fiolett linje, ny fjøstomt, blå linje.
Gårdskart over innmark og noe utmark på gnr 111/1.
Gårdskart over gnr 111/7,8,15,19. Saksopplysninger: Gudbjørn Singstad søker om å nydyrke 46 daa skogsmark på sitt bruk. Omsøkt areal består av 2 teiger, en mellom bygdeveien og Rovannet, om lag 10 daa stor, og en sør for tomta til det nye fjøset, om lag 36 daa stor. Dyrkingsarealet består av middels- og høybonitet skogsmark. Gudbjørn Singstad og frue eier 2 gårdsbruk, gnr 111/1, som han driver selv, og gnr 111/7,8,15,19 som hans sønn Knut Johan og fru Anne Skjolden forpakter og driver. På gnr 111/1 er det 291 daa fulldyrka jord og 7 daa innmarksbeite i tillegg er det skog og utmark. På gnr 111/7,8,15,19 er det 126 daa fulldyrka areal, og i tillegg litt skog og utmark. Jordbruksarealene på gnr 111/1 og gnr 111/7,8,15,19 ligger like inntil hverandre Nydyrkingsarealet ligger også like inntil jordbruksarealene. Vurdering: Knut Johan og Anne har fått finansiering hos Innovasjon Norge for bygging av ny fjøs for melkeproduksjon. Så her blir det altfor lite jordbruksareal i forhold til kommende produksjon. Gudbjørn har om lag 210 kjøttproduksjonsstorfe, og har og for lite areal for brukets produksjon. Nydyrkingsforskriftens formål er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger. Videre er det et nasjonalt mål at matproduksjonen i landet skal økes med 1 prosent i året de nærmeste 20 år. Og endatil har Trøndelagsfylkene vedtatt, gjennom Bygdeutviklingsprogrammet, at matproduksjonen i Trøndelag skal økes med 30 % fram til år 2030. For å kunne oppnå dette, er det blant annet nødvendig med mer jordbruksareal. I Hemne kommune er det mangel på jordbruksareal som er egnet å drive med moderne rasjonelle maskiner. Kommunens naturfaglige uttale bemerker at omsøkte nydyrking vil foregå i et område som er svært viktig for biologisk mangfold. Det er en del av våtmarksområdet Gåsøran med bakenforliggende
areal. Området Gåsøran er et av de viktigste beite/raste/yngleområdene for vannfugl i kommunen, med 1800 artsregistreringer. Videre heter det at en bør være forsiktig med inngrep og arealbruksendringer som kan skade disse naturverdiene. Den naturfaglige utredningen bemerker videre at de omsøkte nydyrkingsparsellene består imidlertid av granplantefelt som nå er uthogd og den økologiske funksjonen av disse parsellene for vannfugl i området virker begrenset, selv om skogen her antageligvis har hatt en skjermede funksjon mot aktiviteten langs kommunevegen. Naturfaglig utredning konkluderer med at området kan dyrkes, men at det bør settes en bred udyrket sone langs Rovannet og langs Langmyrbekken, som renner gjennom den nordlige delen av nydyrkingsområdet. Fylkesmannen skal uttale seg i nydyrkingssaker når det berører vesentlige naturverdier. Fylkesmannen har uttalt seg. Denne er enig i kommunens naturfaglige vurdering om at det må settes en bred vegetasjonssone langs Langmyrbekken og mot Rovannet, for å sikre skjul og mattilgang i økosystemet, samt hindre avrenning fra dyrkamark til Rovannet. Fylkesmannen viser og til at det skal tas hensyn til vannmiljøet, og at vannressursloven skal følges. Fylkesmannen sier videre at et vegetasjonsbelte på 6 meter, som nydyrkingsforskrifta legger opp til, er for lite. Fylkesmannen mener bredden på beltet kan variere ut fra topografi, vegetasjonens kvalitet og andre lokale forhold. Fylkesmannen mener kommunen bør foreta en nærmere vurdering av området, og ut fra dette sette krav til størrelsen på vegetasjonsbeltet. Fylkesmannen viser videre til nasjonalt må og Trøndelags mål for økt matproduksjon, og viser til at nydyrking er et viktig tiltak for å kunne nå den målsettinga. Fylkesmannen avslutter med at overgangen mellom nydyrkingsfelt og tilgrensede arealer bør gjøres så naturlig som mulig, og at godkjenning av dyrkingsplan ikke fritar fra plikten om å innhente tillatelse fra evt andre aktuelle lover, så som f. eks. dispensasjon fra miljøkravene i 8 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, tillatelse etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål der bygging av vei er nødvendig i forbindelse med tiltaket og godkjenning etter forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) - kap 4. Anlegg, drift og vedlikehold av planeringsfelt. Der er ingen markeringer for kulturminner i området. Likevel minner en om aktsomhetsplikten i kulturminnelovens 8. Dersom det under opparbeidingen skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet I forhold til jordlovens 1 vil man si at omsøkte nydyrking styrker driftsgrunnlaget på de to bruk, og den gir en driftsmessig god løsning. Jordveien forblir samlet på eiendommene, og det er korte transportavstander. Man mener nydyrkinga gir et viktig bidrag i forbindelse med utbygginga av brukene, og et viktig bidrag i forhold til å nå målet om økt matproduksjon. Når dyrkinga blir gjort slik at natur- og miljøverdier blir tilgodesett, kan den godkjennes. Disse verdier blir tilgodesett ved at det settes igjen en urørt vegetasjonssone mot Langmyrbekken og mot Rovannet som vist på nedenforstående kart. På Langmyrbekkens vestre side er det tidligere dyrket mot bekken, og her er vegetasjonssonen varierende mellom om lag 15 meter og om lag 8 meter. Endel av denne sonen er brukt som opplagsplass for røtter, og har begrenset verdi som korridor for viltet, og som mattilgang for økosystemet. Urørt sone har varierende bredde fra om lag 4 meters bredde til om lag 18 meters bredde. Her må det ikke legges opp masser eller røtter nærmere bekken enn det ligger allerede. Urørt sone på vestsida og østsida av bekken til sammen vil bli om lag 16 til 18 meter bred. I sør er området allerede opparbeidet og jevnet. Man forutsetter at den delen av dette området som kommer innafor den sonen som skal være utrørt, får gro igjen, slik at det kan tjene som korridor for viltet. Ved Rovannet går en avlingsvei. Mellom denne og Rovannet er det en sone på 6 til 8 meter som beites av storfe. Denne skal ikke være med i nydyrkinga, og en tenker at det kan være sonen mot Rovannet.
Kartet viser området øst for Langmyrbekken som må stå urørt. Økonomiske konsekvenser: Ikke Relevant. Miljømessige konsekvenser: Utgreid i henhold til naturmangfoldlovens 8-12. Konsekvensene akseptable når vilkår oppfylles. Mulige personalmessige konsekvenser: Ikke Relevant. Konsekvenser for universell utforming: Ikke Relevant. Konsekvenser for barn og unge: Ikke Relevant. Rådmannens tilråding: I henhold til nydyrkingsforskrifta godkjennes søknad om nydyrking på gnr 111/1 som omsøkt. Det settes som vilkår at området mellom avlingsveien langs Rovannet og Rovannet forblir buffersone. Øst for Langmyrbekken settes en urørt sone som vist på kart, Vest for langmyrbekken må urørt sone stadig forbli urørt.
Kulturminnelovens 8 må hensyntas: Dersom det under opparbeidingen skulle komme fram noe som kan være et fredet kulturminne, ber vi om at arbeidet stanses og at Sør-Trøndelag fylkeskommune blir varslet. Overgangen mot tilgrensende arealer må gjøres så naturlig som mulig.