DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN Møte i DFS Ungdomsutvalget MØTEREFERAT LØRDAG 28. NOVEMBER OSLO MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER DELTAKERE Nils Erik Lundon, Ungdomskonsulent DFS Utvalgsmøte Morten Bjerknæs Morten Bjerknæs, Knut Vik, Jan Erik Bjerklund, Olav Johan Lystad, Ole Hans Dyrhaug, Terje Kristoffersen og Vidar Fossmo. Kurt Arne Berglund, Engebret Mjøseng og Nils Erik Lundon Sak: 16/2009 Frifond Frifond ble etablert i 2000. Bakgrunnen var St.meld. nr. 27 (1996 97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 (1997 98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, Styrking av aktivitet i lokale frivillige organisasjoner og Stortingets behandling av meldingene. Gjennom behandlingen av St.prp.nr. 61 (1999 2000) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner. I Kultur- og kirkedepartementets brev av 15.3.2007 «Tilskudd 2007 til Frifond statstilskudd og spillemidler» heter det: «Formålet med tilskuddet er å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Intensjonen er videre at tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag». Det er Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, Norsk teaterråd og Norsk musikkråd som forvalter Frifond på vegne av Kultur- og kirkedepartementet DFS sine skytterlag har i disse årene som har gått vært sortert under Frifond barn og unge. Fra dette fondet har det vært anledning til å søke om inntil kr 25 000 årlig til rekrutteringsfremmende tiltak. Dette gjelder for skyttere til og med 25 år.
DFS tok ut 2,4 mill. fra Frifond barn og unge, av et totalbudsjett på 10 mill. i 2008. Disse midlene gikk hovedsakelig til innkjøp/investering av nye lagsvåpen. Frifond etterspurte et møte med DFS for å fastsette en tidsfrist i 2009, for skytterlagenes søknader om Frifondmidler. Dette på grunn av kontroll og budsjettering av Frifondmidlene. Status for 2009 ble at ca 220 skytterlag søkte Frifond barn og unge om midler. Noe som, om alle søkte om 25 000kr, utgjør søknader på samlet 5,5millioner kr. DFS hadde møte med Frifond hvor de ønsket at DFS fra og med 2010 skal flyttes fra Frifond barn og unge, til Frifond for organisasjon. Frifond organisasjon har i 2009 et budsjett på kr 90 mill. Hvis DFS skal flyttes fra budsjettposten barn og unge til organisasjon, må DFS selv administrere ordningen med begrensning til 5 % administrasjonskostnader av totalbeløpet. DFS som organisasjon søker årlig Frifond om støtte på grunnlag av medlemstallene fra siste årsmelding, og antall skytterlag vi hadde i samme periode. Ingen organisasjon kan få mer enn 8,5 % av totalbeløpet i Frifond organisasjon. Midler tildeles på bakgrunn av medlemsstørrelse og antall lag. DFS ville her i 2009 antakelig fått kr 5-6 mill. Altså et betydelig større beløp enn hva skytterlagene i dag kan hente ut av midler. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, anbefaler at DFS gir tilskudd til skytterlagene Som prosjekt-, aktivitets- eller generell driftsstøtte på grunnlag av søknad. Som oppstartstøtte. DFS kan også gi tilskudd til skytterlagene Som generell grunnstøtte Basert på antall medlemmer. DFSU konkluderte i sak 07/2009 med at de anbefalte Norges Skytterstyre med å søke overgang til Frifond Organisasjon. Etter den tid har ei arbeidsgruppe i DFSU jobbet med retningslinjer for tildeling av midlene fra DFS, og DFSU behandlet saken på nytt i sak 13/2009. Det er viktig at tildelinger fra fondet føles rettferdig for alle parter som søker midler. Det er derfor av avgjørende betydning at det lages klare regler. Disse må samsvare med retningslinjene som ligger i fondet, og samtidlig må vi være tydelige på kriterier for fordeling. Når DFS og skytterkontoret skal ta over administrasjon av midlene og videre utdeling vil dette påføre administrasjonen betydelige ekstraoppgaver, og det vil nok derfor være rett å ta ut de 5% vi har lov til for å administrere ordningen. Det blir videre en oppgave for ledelsen av Skytterkontoret å fordele arbeidsoppgavene.
Som medlem av Frifond Organisasjon vil vi dessverre ikke vite før i tidligste fall i juni hvor mye midler som tilfaller oss. Det er derfor viktig at vi har klare retningslinjer for tildeling, og at søkerne/skytterlagene får god informasjon om tidsfrister etc. Jan Erik Bjerklund har jobbet mye med forslag til retningslinjer, og arbeidsgruppa som ble satt ned for å jobbe med dette har kommet med innspill som har blitt innarbeidet. Videre må det utarbeides tilsagnbrev, akseptskjemaer og rapportskjemaer. Dette er ting som må på plass innen DFS går ut til skytterlagene og inviterer til søknader. DFSU ønsker ikke at det settes noe tak for søknadssum fra skytterlagene. Dette for å kunne ha frihet til å prioritere søknader som er ekstra økonomisk kostbare, og som ville kunne gagne skytterlaget/organisasjonen. DFSU ønsker også at alle pengene som DFS får fra Frifond deles ut til skytterlagene på grunnlag av søknader. Ikke som grunnstøtte eller lignende. Et annet prinsipp som er viktig å ta stilling til er retningslinjer for prioritering av søknadene. Her ønsker DFSU seg en ordning der vi på grunnlag av de økonomiske rammene vi har, enten gir tilsagn på hele summen det søkes etter, eller ingenting. Dvs. at enten får du hele beløpet du søker om, eller ingenting. Konklusjon: DFSU mener Norges skytterstyre bør søke overgang til Frifond, og vedta retningslinjene for tildeling som foreslått i vedtak i DFSU. En overgang til Frifond organisasjon vil høyst sannsynlig gi et betraktelig større beløp å fordele i organisasjonen enn hva skytterlagene har fått igjennom Frifond barn og unge. Det er ikke utenkelig at vi her snakker om godt og vel en dobling av pengestøtten i forhold til tidligere ordning. Ved en overgang forplikter DFS seg til en del ting ovenfor Frifond. For det første blir det DFS sentralt som søker om midler. Dette gjøres på grunnlag av antall medlemmer vi har totalt opp til og med 25år, og antall lokallag vi har. Dvs. antall skytterlag. Dette gjøres til Frifond innen 15. april hvert år. Vi vil så få et tilsagn på hvor mye midler som tilfaller oss. Dette skjedde i 2009 ikke før i juni. Dette fører slik sett til at skytterlagene ikke vil få utbetalt midler før 2.halvår i søknadsåret. For øvrig på lik linje med det som skjedde i år. Videre blir det opp til DFS å administrere ordningen. Vi må annonsere ordningen overfor våre skytterlag. Av midlene DFS sentralt får fra Frifond kan maksimum 5% brukes til administrasjon av ordningen. Noe også bør gjøre pga den økte arbeidsmengden administrasjonen blir pålagt igjennom ordningen. Det er også opp til DFS å lage retningslinjer for tildeling av midlene. Disse reglene kan ikke fravike de reglene Frifond har for slik tildeling. I kriterier for sentralleddenes forvaltning og viderefordeling av innvilget støtt står det følgende: Når et sentralledd har mottatt tilskudd fra Frifond Organisasjon, skal mottakerorganisasjonen fordele midlene videre til sine lokallag uten unødig opphold. LNU anbefaler at tilskudd gis til lokallag som prosjekt-, aktivitets- eller generell driftsstøtte på grunnlag av søknad som oppstartsstøtte Sentralleddene kan også gi tilskudd til lokallag som generell grunnstøtte
basert på antall medlemmer Sentralleddene kan ikke gi støtte til krets-, fylkes- eller regionledd. Unntatt fra dette er krets-, fylkes- eller regionledd som fungerer som lokallag Dette må sies å være svært åpne retningslinjer. Med andre ord står DFS som organisasjon rimelig fritt til å definere egne kriterier. Det er kanskje derfor viktig at vi tar stilling til hva vi bør gi støtte til, og hva som bør prioriteres. Administrasjonen mener her at vi bør prioritere aktivitetsfremmende investeringer høyt. Dette kan for eksempel være penger til kjøp av lagsvåpen, skyttejakker og lignende. Videre må det påpekes at vi pr i dag gir skytterlagene flere slike tilskudd som utløses av direkte aktivitet i skytterlagene, som for eksempel: skyteskolebidrag, bidrag for Landskonkurransen i skoleskyting, bidrag i forbindelse med valgfag i skolen, og sågar de generelle bidragene lagene får. Dette er bidrag det er mulig å innarbeide i Frifond ordningen for å kunne frigjøre offentlige midler til andre tiltrengte formål. DFSU innbyr Norges Skytterstyre til å fatte følgende vedtak: DFS søker fra 2010 overgang til Frifond Organisasjon, og vedtar følgende regler for tildeling. DFS Frifond Organisasjon. Retningslinjer fra DFS for tildeling til skytterlagene. 1. Formål Støtteordning for å øke aktiviteten i skytterlagene gjennom økonomisk bidrag. 2. Målgruppe Frifond Organisasjon er en støtteordning til frivillige lag og foreninger som driver barne- og ungdomsvirksomhet, herunder DFS. Støtteordningen er forbeholdt barn og unge under 26 år. 3. Kunngjøring DFS er ansvarlig for å kunngjøre Frifond-midlene overfor sine skytterlag. Frist for dette er senest 15. januar i tilskuddsåret. 4. Kriterier for tilskudd til det enkelte skytterlag etter grunngitt søknad Det enkelte skytterlag skal på digitalt søknadsskjema på tillittsnett sende søknaden innenfor søknadsfrist. Fristen for skytterlagene til å søke er 1. april. Skytterlagets antall medlemmer oppgis ut fra lagets årsmelding fra året før søknaden fremmes. Det er en forutsetning at skytterlaget, i henhold til DFS sine grunnregler 2-10, har et valgt ungdomsutvalg. Skytterlaget må ha minst 5 betalende medlemmer under 26 år.
Skytterlaget må ha levert årsmelding for grunnlagsåret for å kunne søke. Det vil i god tid før kunngjøring bestemmes i Norges Skytterstyre hvilke områder som skal prioriteres under tildeling av midler for hvert år. DFS søker på grunnlag av årsmeldingene, Frifond om tildeling medio april, og vil få svar derfra i juni. Tildeling kan da gjøres så snart DFS har fått tilsagn fra Frifond. Det kan maksimalt søkes om 35 000kr. 5. Krav til søknaden Når et skytterlag søker om tilskudd skal søknaden inneholde følgende opplysninger; Antall tellende medlemmer under og over 26 år i grunnlagsåret. Det er ungdomsleder i laget som søker. Søknadssum. Konkret omtale av prosjektet eller investeringen. Fullstendig budsjett, der alle utgifter og inntekter, herunder inntekter fra andre enn Frifond, er spesifisert. Det blir ikke gitt støtte på grunnlag av budsjettposter som diverse eller uforutsette utgifter. 6. Sentral vurdering av søknader Ett sentralt utvalg bestående av; Generalsekretær (DFS) Utdanningssjef (DFS) Ungdomskonsulent (DFS) Leder DFSU Søknader vil bli vurdert ut fra at det er begrensede midler i ordningen. De prioriteringene Norges Skytterstyre gir for tildeling i søknadsåret vil være retningsgivende for tildelingene. DFS kan kreve ytterligere dokumentasjon fra søker eller stille særskilte vilkår for tilsagnet for å sikre at tildelte midler blir brukt i tråd med disse retningslinjene. 7. Utbetaling av innvilget støtte Ved tilsagn om tilskudd vil skytterlaget få tilsendt skriftlig et tilsagnsbrev. Sammen med dette foreligger det også et rapportskjema. Det vil bli gitt en tidsfrist for rapportering til DFS. DFS utbetaler 100 % av tilsagnsbeløpet til skytterlaget under forutsetning av at DFS har mottatt de nødvendige dokumentasjoner fra søker. Dette vil skje fortløpende. Dersom rapportskjema og dokumentasjon ikke er returnert innen fristen, bortfaller tilsagnet, og pengene må betales tilbake til Frifond. Som dokumentasjon menes kopi av alle nødvendige bilag (kvitteringer) innen fristen som sto i tilsagnsbrevet. Bilag skal inneholde navn, adresse og fødsels eller organisasjonsnummer til den som selger eller leverer en vare eller tjeneste, spesifikasjon av hva som ble solgt eller levert, dato for salg eller leveranse. Som bilag godkjennes ikke ordrebekreftelser, pakksedler eller nettbankutskrifter. Oslo,
Sak: 17/2009 Medaljer i organisasjonen Vesterålen skyttersamlag foreslår i brev av 18/7-2009 at ungdomsmedaljene til samlagsstevnene skal gjøres tilgjengelige som uekte medaljer. Skytterboka pkt. 12.131 beskriver antallet ungdomsmedaljer som skal deles ut på samlagsstevnet. I klasse R-ER-Jun skal det deles ut en Raufossmedalje og to ungdomsmedaljer om det er inntil 26 skyttere i klassen. Er det 26 eller flere skal det deles ut tre ungdomsmedaljer. Disse medaljene fås i dag kun som ekte medaljer. Norges Skytterstyre hadde saken til behandling sist møte, og vedtok at vi gikk en runde der vi skal se på all premiering i organisasjonen. For alle samlag vil kostnadene til medaljer i dag være en forholdsvis stor utgiftpost. Det skal etter skytterboka pkt. 12.131 deles ut to ungdomsmedaljer om det så kun er tre skyttere som deltar. Regelen for dekning av utgiftene til medaljer på alle stevner er at dette skal dekkes/belastes arrangøravgiften og ikke premieinnskuddet. Når utgiftene til medaljene blir høye i forhold til innskuddet vil dette føre til at arrangørens inntekter vil bli betydelig reduserte, ev. forsvinne helt. I dette tilfellet er det samlaget som vil bære utgiften. For å redusere utgiftene er det i all hovedsak to muligheter. For det første kan vi som Vesterålen forslår tilby samlagene å kunne velge å dele ut medaljene som uekte medaljer. Fra Brødrene Lohne i Bergen, som er vår leverandør av disse medaljene, har jeg fått opplyst følgende priser på medaljene pr. august 2009: Ungdomsmedaljen i bronse: 114 kr + mva Ungdomsmedaljen i sølv: 211 kr + mva Feltmerket til medaljen: 42 kr + mva De kunne gjerne lage medaljene som uekte medaljer i samme verktøy. Da ville prisene bli: Ungdomsmedaljen i bronse: 114 kr + mva Ungdomsmedaljen i sølv: 129 kr + mva Feltmerket til medaljen: 42 kr + mva Som vi ser er det en del å spare på sølvmedaljene som uekte medaljer. Når det gjelder bronse og feltmerket vil dette forbli samme pris, da disse allerede er produsert i uekte materialer. I et samlag som da deler ut seks ungdomsmedaljer på feltstevnet og 6 medaljer på banestevnet vil besparelsen pr år bli på litt i overkant av 1200 kr. Det andre alternativet er å redusere antall ungdomsmedaljer som skal deles ut. Dette blir en annen sak, og vil kreve en grundigere diskusjon bl.a. i DFSU. All den tid at de uekte medaljene er av så høy kvalitet at de nesten er umulig å se forskjell på i forhold til de ekte, at hederen av å vinne de er like høy uansett, og at samlagene kan spare så mye penger på å kunne velge de uekte, vil det være rett å
kunne tilby et uekte alternativ. Det vil da være opp til hvert samlags ombudsmøte om de vil dekke utgiftene med ekte medaljer fra sin egen kasse, om de velger å bruke uekte medaljer, eller om de for eksempel øker innskuddet på samlagsstevnet for å dekke utgiftene til ekte medaljer. På lik linje med forslaget fra Vesterålen må vi ta prinsipiell stilling til de andre medaljene og trofeene som deles ut i organisasjonen. Skal vi ha ekte medaljer, eller ikke, og i hvor stort omfavn skal vi i DFS premiere i våre offisielle mesterskap. DFSU innbyr Norges Skytterstyre til å fatte følgende vedtak: ungdomsmedaljene til samlagsmesterskap deles ut i en uekte variant, for å redusere medaljekostnadene. Sak: 18/2009 350 klubben Det har kommet to innspill angående 350 klubben. Fra ungdomsutvalget i Trønderkretsen har det kommet et brev der de ønsker seg tilbake til den ordningen som var før med at diplomene ble ferdig utfylt på skytterkontoret før det ble sendt samlaget til underskriving. De mener at det i dag ikke har samme prestisjen å komme i 350 klubben etter at samlagets ungdomsleder fyller ut diplomet. Fra Troms har det kommet en anmodning om at vedtaket som ble gjort om å godkjenne resultat skutt for eksempel i Fylkesmesterskap, cupskytinger osv. skal få tilbakevirkende kraft, slik at de skytterne som hadde skutt 350 på Fylkesmesterskap i Troms før ny ordning skal få resultatene sine registrert i 350 klubben. Dette er to forskjellige ønsker, men siden de begge handler om 350 klubben kan vi behandle de i samme sak. Når 350 klubben ble innført var det på en tid der det ikke var mange som oppnådde resultatet. Reglene rundt klubben var strenge, og det var kun offisielle stevner og terminfestede åpne stevner som telte med. Dette var det en god del misnøye med, og DFSU bestemte etter hvert å løse opp på reglene, for å kunne hedre prestasjonene som det er å skyte 350 poeng uansett hvor det måtte gjøres. Det er da nå i dag godkjent resultat om det så er skutt på lagsmesterskap. Å gi en regel tilbakevirkende kraft er i særdeleshet uvanlig. Når det gjaldt saken som Troms skyttersamlag viser til kan ikke den sammenlignes med denne. Den aktuelle saken var en korrigering av noe som i ettertid viste seg å ikke være rett, mens det i denne saken handler om å løse opp og lage et nytt regelverk for en ordning. Gis det her et unntak må vi regne med at alle som etter den nye ordningen får medlemskap i 350 klubben, og som oppnådde dette før ny ordning, vil ønske å bli behandlet på lik linje med de Troms ønsker unntak for. Noe annet ville være svært urimelig. Hvor mange dette eventuelt kan dreie seg om er vanskelig å si, men at det er en betydelig mengde må vi gå ut ifra. Når det så gjelder rutinene med registrering i klubben, merkene og diplomene ble
dette gjort i samsvar med at tillittsnett ble innført. De nye rutinene er at skytterlagene selv skal registrere resultatet på tillittsnett. Der bestiller de diplomer og merke også. Merket sendes skytterlaget direkte fra Brødrene Lohne, mens diplomet sendes samlagets ungdomsleder for utfylling og signering. Etter at ordningen ble løst opp med at flere skytinger ble godkjent i 350 klubben økte antall registreringer pr år. Det er i dag ikke mulig å skrive diplomene ut fra tillittsnett, og følgelig er det kun to muligheter. Enten må de skrives for hånd, eller så må det føres inn i den gamle databasen manuelt for så å skrives ut derfra. Det må i tillegg investeres i skriver som kan håndtere diplomene. Jeg er usikker på om prestisjen ved å oppnå medlemskap i 350 klubben avhenger av diplomet ene og alene. De blir i dag registrert i en database som ligger ute på www.dfs.no, og merket er det samme som det bestandig har vært. Diplomet er likedan som det var før endret praksis, og vi har pr. dags dato ca 3000 eksemplarer på lager. Skal vi forandre diplomet, fører dette til noe ekstra utgifter, men samtidlig ikke mer enn vi kan klare innen våre budsjettrammer. En mulighet kunne være å trykke opp nye diplomer med lederen i DFSU sin underskrift på. Ordningen med at samlagenes ungdomsledere fyller ut diplomene bør videreføres. DFSU avviser Troms skyttersamlag sitt forslag om å gi reglementet for tildeling av 350 klubb medlemskap tilbakevirkende kraft. Følgende retningslinjer gjelder for registrering i 350 klubben: 1. Lagene registrerer selv på tillittsnett, med gravkort. 2. Lagene bestiller selv diplom og merke på tillittsnett. 3. Samlagenes ungdomsleder fyller ut diplomet og sender det til laget som har registrert skytteren. 4. Fra 2010 trykkes det opp nye diplomer med leder i DFSU sin underskrift på. Sak: 19/2009 Budsjett 2010, justeringer. DFSU behandlet i sak 13/2009 budsjettforslag for 2010. Norges Skytterstyre behandlet forslaget i sitt forrige møte. Det ble foreslått en nedskjæring i DFSU sitt budsjettforslag på 200 000kr. DFSU må da legge frem nytt forslag til budsjett til desembermøtet i Skytterstyret. Dette blir tatt til etterretning, og justeringeringene har ingen stor innvirkning på DFSU sin drift. DFSU har justert budsjettforslag for 2009, post 17 Rekruttering, og oversender forslaget til Norges Skytterstyre for videre behandling
Sak: 20/2009 Bidrag Bidragsordningene som har gått over DFSU sitt budsjett har blitt forandret med jevne mellomrom. Skyteskolekonseptet ble sist utvidet i sak 13/2003, der det ble innført temadager som en styrking av skyteskole. I 2008 ble antall temadager utvidet med en alternativ temadag Skyteskole som begrep og rekrutteringsarena ble innført på 90 tallet. DFSU har hele tiden sett på dette som en så god måte å kunne rekruttere skyttere til lagene at de fant det formålstjenelig å innføre et bidrag til alle lag som gjennomførte skyteskole i sitt lag. Det har hele tiden vært DFSU som har gitt disse bidragene over sitt budsjett med ønske om å bidra til rekruttering i skytterlagene. Det var i starten slik at hvert skytterlag kunne arrangere to skyteskoler i året. Både på 15 meter og 100 meter ville gi 1500 kr hver i bidrag. Etter hvert har disse tilskuddene blitt forandret flere ganger. Siste gangen bidragene ble forandret var i sak 13/2003, da det ble bestemt å utvide skyteskolen til også omfavne temadager. SAK : 13/2003 Bidrag for gjennomført skyteskole og/eller temadager DFSU har i 2003 lagt vekt på å videreutvikle skyteskolen og øke aktiviteten rundt dette tiltaket. Temaheftet for skyteskolen har blitt utvidet og inneholder nå blant annet forslag til oppfølging av deltakerne gjennom temadager. Nytt materiell skal være ferdigstilt før jul, og kan bestilles fra Skytterkontoret etter nyttår. Med denne videreutviklingen av skyteskolepakken vil også bidragsordningen endres. Det vil bli gitt bidrag for en gjennomført skyteskole per lag per år, og for følgende temadager: -Temadag i baneskyting -Temadag i feltskyting -Temadag i innendørsskyting -Temadag for foresatte : DFSU vedtar at fra 01.01.04 kan lagene søke følgende bidrag for gjennomført skyteskole og/eller temadager: 500,- for gjennomført temadag - Minst 4 timer per temadag - Minst 5 deltakere per temadag - Deltakerliste med fødselsår - Detaljert program - Maks 4 bidragsgivende temadager per lag. - Maks 2000,- per lag per år 2500,- for gjennomført skyteskole - Minst 5 deltakere - Minst 5 kvelder - Deltakerliste med fødselsår - Detaljert program - Maks 2500,- per lag per år Totalt, maks 4500,- per lag per år. I 2008 ble i tillegg åpnet for å kunne gi bidrag til alternative temadager. Dette på
bakgrunn av at noen skytterlag hadde arrangert aktivitet med sine skyteskoledeltakere som de lurte på om var bidragsberettiget. Dette aktiviteter som skogsløp med skyting, stangskyting og skifelt. Det ble i 2008 utbetalt bidrag til 4 lag som hadde slik aktivitet, og i 2009 har det ikke vært noen søknader før nå. Skyteskole er som sagt et opplegg utarbeidet av DFSU, som et verktøy for å kunne skape rekruttering. Bidragene DFSU er forankret i dette opplegget. Det har flere ganger vært diskutert i DFSU om denne ordningen skal utvides. Det er uansett med jevne mellomrom lurt å evaluere alle slike ordninger. I dag gir en skyteskole på minst 5 deltakere og som strekker seg over minst 5 kvelder et bidrag på 2500 kr. I tillegg kan skytterlagene arrangere 4 temadager som hver gir 500 kr i bidrag. Det er i dag ikke noe forskjell i bidraget for de forskjellige temadagene. Kanskje kunne det være en ide å se på muligheten for å presisere temadagene bedre, og samtidlig vekte de noe forskjellig i forhold til hva vi mener er viktigst. For eksempel kan det tenkes at temakveld for foreldre i rekrutteringsøyemed er minst like viktig som en ekstra temakveld på 15 meter om skyteskolen har vært arrangert på 15 meter. Vi bør lage klare regler for hva vi ønsker å gi bidrag til, og heller stryke kategorien alternativ temadag. Mener vi at skogsløp med skyting, skifelt og lignende bør omfattes av skyteskolepakken bør dette spesifiseres. Videre må vi informere bedre om at temadagene er ment som en styrking av skyteskolen, og rekrutteringsarbeidet. Det jobbes nå også med å kunne registrere alle deltakerne på skyteskolene i skytterlagene i en database, slik at vi kan følge med på om skytterne som har gått skyteskole blir i DFS, eller ikke. Det kan da tenkes en premiering av de som klarer å holde på skytterne over tid. For eksempel hvor mange skøyt samlagsstevnet to år etter skyteskolen? DFSU vedtar at fra 01.01.10 kan lagene søke følgende bidrag for gjennomført skyteskole og/eller temadager: Følgende bidrag gis for arrangert skyteskole: 2500 kr for gjennomført skyteskole i grunnstøtte, og 20 kr pr. deltaker. Følgende kriterier må oppfylles for å være bidragsberettiget: - Minst 5 deltakere - Minst 5 kvelder - Deltakerliste med fødselsår - Detaljert program - Maks en skyteskole per lag per år Følgende bidrag gis for arrangerte temadager: 500 kr for følgende temadager: - Innendørs skyting/ baneskyting (kun det alternativet som ikke inngår i skyteskolen) -Skogsløp med skyting - Skifelt. 1000 kr for følgende temadager: -Foresatte - Feltskyting
Følgende kriterier må oppfylles for å være bidragsberettiget - Skytterlaget må ha arranger skyteskole enten det året det søkes bidrag for, eller det foregående. - Minst 4 timer per temadag - Minst 5 deltakere per temadag - Deltakerliste med fødselsår - Detaljert program - Maks 2000 kr per lag per år Totalt, maks 5000 kr per lag per år. Sak: 21/2009 Hjemmeladet ammunisjon Det har i løpet av året kommet henvendelser til skytterkontoret om at det er en del som lader med kuler som ikke er tillatt for rekrutteringsklassene. Noen hevder også at det blir skutt med ammunisjon som har for høy utgangshastighet. Når det ble tillatt med håndladning av ammunisjon i rekrutteringsklassene ble det satt en del begrensninger. Den hjemmeladde ammunisjonen skulle være lik den rekruttammunisjonen som var fabrikkladet. På landskytterstevnet i 1999 ble det samlet inn ammunisjon fra skytterne, som senere ble testet på Raufoss. Denne testen viste ikke store variasjoner, men bildet kan være et helt annet i dag. Det er vanskelig å kunne si noe om et eventuelt avvik i dag uten å ha gjennomført noen form for test. En god ide kan da være å gjennomføre en ny slik test på LS 2010. Viser det seg da at dette er et problem må vi vurdere tiltak i etterkant. DFSU vedtar å gjennomføre en test av ammunisjon under LS på Elverum 2010. Administrasjonen får i oppgave å utarbeide retningslinjer for tiltaket. Sak: 22/2009 Dugleiksmerket 200m. Det er mulighet for R, ER og Junior å skyte om dugleiksmerket for senior på 200 meter. Før var det slik at alle måtte skyte samme program. Etter innføringen av diverse nye klasser på 200/300 meter ble programmet endret for klasse V55, 2 og 1. I dag er det ikke stående for disse klassene. Klasse V55 og
klasse 2 skyter liggende og kne, mens klasse 1 skyter kun liggende. Da dette ble gjort om ble det åpnet for at R, ER og Junior skulle få slippe stående, og skyte samme programmet som klasse V55 og 2. Det er her et spørsmål om hva dugleiksmerket på 200 meter skal være. Opprinnelig var dette et merke som skulle vise at du holdt et vist nivå med et gitt program. Her var det ens program, og like krav til alle. Med andre ord var det en standard på dugleiken i henhold til et spesifikt program. Dette har det vært flere forandringer på de siste årene, og etter at klasse 1 ble innført har det også blitt laget eget program for denne klassen, der de kun skyter liggende. Når rekrutteringsklassene fikk anledning til å skyte om dugleiksmerket på 200 meter var det i utgangspunktet for å kunne prøve seg på det samme programmet og utfordringene som seniorskytterne hadde. I dag med alle forandringene som har blitt gjort med programmet ser det kanskje noe rart ut at rekrutt som har anledning til å skyte om merket må skyte knestående når klasse 1 kun skyter liggende. DFSU innbyr Norges Skytterstyre til å gjøre følgende vedtak: Klasse rekrutt og Eldre rekrutt skyter samme program som klasse 1 om dugleiksmerket for senior. Sak: 23/2009 DFSU / DFSUR Bakgrunnen for saken er at Skytterbokas kap.17, Ungdomsarbeidet, ble endret på alle nivå slik at rekrutteringsarbeidet også omfatter skyttere over 18 år. Ungdomsutvalget leder ungdoms- og rekrutteringsvirksomheten innen DFS etter de retningslinjene og planer som er godkjent av Skytterstyret. Utvalget skal planlegge arbeidet som omfatter: a) Ungdoms- og rekrutteringsaktiviteter. b) Andre tiltak til fremme for skyttersaken. Med bakgrunn i dette har det meldt seg et spørsmål om navnet på DFSU også bør endres for å gjenspeile og bevisstgjøre alle organisasjonsledd om det nye mandatet. DFSU ser fordeler og ulemper med å forandre et godt etablert navn. Det vil uansett være klokt å ha med ungdom i navnet for å synliggjøre utad at vi aktiviserer ungdom. Spørsmålet da blir om vi også bør ha med rekruttering i navnet på utvalget. Vi står da igjen med to alternativer: DFSU og DFSU/R DFSU har i løpet av det siste halvåret tatt opp saken i forskjellige fora og med personer de har vært i kontakt med rundt om i Norge.
De gjennomgående tilbakemeldingene har vært at DFSU er et så gjennomarbeidet navn, og har en så sterk identitet at navnet kanskje derfor bør bevares. Men samtidlig trenger vi en bevisstgjøring i hele organisasjonen på vedtaket som utvider arbeidsområdet til ungdomsutvalgene i DFS. Det ble stemt over følgede to forslag: Administrasjonens forslag: DFSU beholder navnet Det frivillige skyttervesens ungdomsutvalg uendret. Det utarbeides et rundskriv til alle lag, der Skytterbokas kap.17, ungdomsarbeid, presiseres Linnstad Fossmo sitt forslag: DFSU endrer navn i fra Det frivillige skyttervesens ungdomsutvalg til Det frivillige skyttervesens ungdomsutvalg og rekrutteringsutvalg ( DFSU/R). Administrasjonens forslag fikk 4 stemmer, Linnstad Fossmo sitt fikk 3 stemmer. DFSU beholder navnet Det frivillige skyttervesens ungdomsutvalg uendret. Det utarbeides et rundskriv til alle lag, der Skytterbokas kap.17, ungdomsarbeid, presiseres Sak: 24/2009 Politiattest for ledere i DFS Eksternt vedtak: Styret i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) vedtok 10. mars 2008 at hele norsk idrett skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Ordningen gjelder for alle som skal utføre oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Ordningen trer i kraft 1. januar 2009. Administrasjonen har mottatt en rekke henvendelser som tyder på et stort engasjement om og eventuelt hvordan DFS skal følge opp et slikt vedtak som av NIF. DFSU behandlet saken i november 2008. Der ble det ikke konkludert, men de sendte saken til skytterstyret slik at de skulle følge den opp. Norges Skytterstyre ønsket saken diskutert på bred front i DFS, og fremmet saken som en diskusjonssak på Skyttertinget 2009. Under Skyttertinget ble saken diskutert uten at det ble fattet noe annet vedtak. Det ble ytret en del meninger både for og i mot innføring av en slik politiattest i DFS. Konklusjonen ble at Norges Skytterstyre skulle jobbe videre med saken. Dette er en sak med mange sider og meninger, og som vil ved en eventuell innføring ha innvirkning for det enkelte skytterlag. Pr dags dato vet vi ikke om noen tilfeller i DFS der dette har vært noen problem. Og vår organisasjon har ikke helt de samme elementene i seg som en god del av NIF sine idretter har. Av forskjeller kan nevnes: dusj/garderobe situasjoner, egne