DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I DFSU PROTOKOLL

Transkript

1 DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN MØTE I DFSU PROTOKOLL DATO STED MØTE INNKALT AV MØTETYPE MØTELEDER Skytterkontoret, Oslo Ungdomskonsulent Ola Fjuk-Herje Utvalgsmøte i ungdomsutvalget (DFSU) Utvalgsleder Kari Sofie Brøndbo Fiskum FRA DFSU Kari Sofie Brøndbo Fiskum, Ørjar Eiken, Marianne Borgen, Ida Kristiansen og Nina Granlund. FRA ADMINISTRASJONEN Ola Fjuk-Herje og Terje Vestvik (sak 26). 1

2 Sakliste: Sak 21/2018: Godkjenning av protokoll oktober Sak 22/2018: Status langtidsplan Sak 23/2018: Årsplan for DFSU 2019 Sak 24/2018: Retningslinjer for DFS-Frifond Organisasjon 2019 Sak 25/2018: Prøveskudd før finfeltfinaler på Landsskytterstevnet Sak 26/2018: Rangeringsregelverk lagskyting Sak 27/2018: Ungdomssamlinger i samlag Sak 28/2018: Oppstart av analyse av årsaker til frafall blant ungdomsskytterne. Drøftingssaker: Navn på prosjektet Skyting i skolen. Premiering. Åpent forum 2

3 Saksnummer: 21/2018 Emne: Godkjenning av protokoll for oktober 2018 Kompetanse: DFSU Protokollen for 16. oktober 2018 ble lagt frem til formell godkjenning. Vedtak 21/2018: Protokollen for utvalgsmøtet 16. oktober 2018 godkjennes. 3

4 Saksnummer: 22/2018 Emne: Status langtidsplan Kompetanse: Norges Skytterstyre Langtidsplanen for Det frivillige Skyttervesen ble vedtatt på Skyttertinget Høsten 2016 vedtok DFSU en gjennomføringsplan for langtidsplanen. Denne følger ungdomskonsulenten opp. Utvalget får på møtet fremlagt status for langtidsplanen og gjør evt. nødvendige endringer i gjennomføringsplanen. Administrasjonens drøfting: Ungdomskonsulenten gjennomgår status for langtidsplanen. Utvalget ser på gjennomføringsplanen og gjør evt. nødvendige endringer. Administrasjonen anbefaler DFSU å fatte følgende vedtak: DFSU ga sine føringer for det videre arbeidet med Langtidsplanen kap. 3. Vedtak 22/2018: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. 4

5 Saksnummer: 23/2018 Emne: Årsplan DFSU 2019 Kompetanse: Norge Skytterstyre Årsplan for DFSU tar utgangspunkt i instruks for DFSU som er gjengitt i Skytterboka kapittel 17, vedtatt Langtidsplan , innsendt søknad til FD om prosjektmidler for 2019, budsjettforslag 2019, samt møteplan og representasjonsplan for DFSU Administrasjonens drøfting: Administrasjonen har utarbeidet et forslag til årsplan for DFSU Administrasjonen anbefaler DFSU å fatte følgende vedtak: DFSU oversender Norges Skytterstyre forslag til årsplan for DFSU Vedtak 23/2018: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. 5

6 Saksnummer: 24/2018 Emne: Retningslinjer for DFS Frifond Organisasjon 2019 Kompetanse: Norge Skytterstyre Norges Skytterstyre vedtok gjeldende retningslinjer for DFS Frifond Organisasjon i februar DFS søkte om midler til Frifond 2018 med 2016 som grunnlagsår. Totalt fikk 524 skytterlag tildelt midler i lag aksepterte ikke tildelingen (takket nei, eller svarte ikke innen siste frist). To lag klaget på manglende tildeling, og fikk tildelt midler. Sum lag ble etter dette 505, samme antall lag som for Sum tildelte Frifond-midler var kr , ca mindre enn i Ved søknadsfristens utløp var det registrert betalende medlemmer under 26 år (minimumskontingent 50 kroner) og 555 støtteberettiget lag (minimum fem betalende medlemmer). Sammenlignet med 2016 er dette 344 flere medlemmer og samme antall lag. Forskjellen mellom 555 og 505 skyldes hovedsakelig at lagene ikke har ungdomsutvalg eller ikke har registrert ungdomsutvalg/ungdomsleder, et krav som Norges Skytterstyre setter til lagene. Noen lag som fikk tildelt og takket nei oppgav at de ikke har ungdomsaktivitet. LNU sitt styre har vedtatt noen endringer i de sentrale retningslinjene for Frifond De viktigste endringene er som følger: - Eventuelle endringer i sentrale retningslinjer kommer først i desember. Administrasjonens drøfting For Frifond 2019 er 2017 grunnlagsår. Ordninga med at grunnlagsåret er to år i forkant av tilskuddsåret gjør at eventuelle retningslinjer for tildeling av tilskudd bør gjøres to år i forkant av tilskuddsåret. Dagens retningslinjer for tilskudd fungerer greit, og det er stadig flere lag som oppfyller kriteriene for tildeling. I de sentrale retningslinjene er det innført regler for familie-kontingent, ellers er endringene så langt vi kan se hensyntatt i DFS sine retningslinjer og regelverk for skytterlagene. Administrasjonen anbefaler å videreføre retningslinjene som de er, med justering som følge av endringer i sentrale retningslinjer. Endringer i retningslinjene er markert med rød tekst. Administrasjonen anbefaler DFSU å fremme følgende forslag for Norge Skytterstyre: RETNINGSLINJER FOR DFS FRIFOND ORGANISASJON 2019 Retningslinjer for bruk og fordeling av Frifond-midlene til skytterlagene, vedtatt i Norges Skytterstyre i sak 2/2019 den Krav og retningslinjer fra LNU vil i tilfelle motstrid være bestemmende. 1. Formål Frifond Organisasjon er en støtteordning til frivillige lag og foreninger som driver barne - og ungdomsvirksomhet, herunder skytterlag tilknyttet DFS. Støtteordninga skal bidra til å stimulere barn og unges aktivitet lokalt i skytterlagene. Maksimalt 5 % av midlene kan brukes av sentralleddet til administrasjon av Frifond-ordninga. Et skytterlag kan ikke være tilknyttet særforbund under Norges Idrettsforbund, og kan ikke motta Frifond midler fra andre enn via DFS i tilskuddsåret. Frifond-midler kan ikke brukes til: - Innkjøp av rusmidler, herunder alkohol og tobakk. - Mellomliggende lag (skyttersamlag). - Lønne ansatte (inkludert honorar), innsamlingsaktivitet eller å bygge egenkapital. - Brukes utenfor Norge eller til aktivitet i utlandet. 6

7 2. Målgruppe Midler fra DFS Frifond Organisasjon tildeles som driftsstøtte til skytterlagene, og skal kun brukes til aktivitet på lagsplan for barn og unge under fylte 26 år i grunnlagsåret. 3. Krav for å kunne være støtteberettiget skytterlag Skytterlaget må ha minst 5 betalende medlemmer under fylte 26 år, og en medlemskontingent på minimum 50 kr. Ved bruk av familiemedlemsskap teller hvert medlem som individuelt medlem. Kontingenten for familiemedlemmene skal til sammen ikke være mindre enn 100 kroner. Medlemskontingent må være generert og deretter registrert som «Fullt betalt» i Mitt DFS, og kunne dokumenteres. Medlemsregistreringen i Mitt DFS må minst inneholde navn, fødselsår og adresse. Skytterlaget må ha levert årsrapport for grunnlagsåret. Skytterlaget må, i henhold til standardlov for skytterlag 6-10, ha et valgt ungdomsutvalg. Leder i ungdomsutvalget må være registrert med vervet under Utvalg/Verv under VK-skytterlag. DFS skal ha mottatt rapport fra skytterlagene på bruk av fjorårets tilskudd før årets tilskudd utbetales til skytterlagene. Rapporten leveres på eget skjema i Mitt DFS. 4. Fordelingsnøkkel for tildeling av driftsstøtte a) Driftsstøtte - grunntilskudd i. 20 % tildeles alle skytterlag som oppfyller kravene etter pkt. 3 om støtte. ii. 20 % fordeles etter antall tellende medlemmer under fylte 26 år for støtteberettiget lag etter pkt. 4.a.i. b) Driftsstøtte relatert til aktivitet for støtteberettiget lag etter pkt. 4.a.i. i. 30 % tildeles alle skytterlag som har arrangert minst ett terminfestet stevne i en DFSaktivitet i grunnlagsåret, der resultatene er registrert i Mitt DFS. ii. 30 % tildeles alle skytterlag som har minst en deltaker som er 18 år eller yngre ved minst ett samlagsstevne i grunnlagsåret, der resultatene er registrert i Mitt DFS. 5. Aktiviteter som driftsstøtten kan brukes til Midlene kan brukes til aktiviteter på lagsplan for barn og unge under fylte 26 år i grunnlagsåret. Lagsvåpen Rekvisita til lagsvåpen. Pusseutstyr til lagsvåpen. Momentnøkkel som skal benyttes på lagsvåpen. Skytterutstyr til bruk på lagsplan. Kronograf. Skytestøtter. Ladeutstyr til bruk på lagsplan. Våpenskap til oppbevaring av lagsvåpen og ammunisjon. Skivemateriell til finfelt (papp). Leie av innendørs skytebane til ungdomsskyttere. Instruksjonsmateriell, brosjyrer eller annet som skal benyttes i opplærings-sammenheng i laget. Lasertrener til våpen/laservåpen. Ammunisjon. Støtte til kjøp av kaliber 22. og redusert kal. 6,5-ammunisjon, inkludert ladekomponenter til redusert 6.5-ammunisjon. Ammunisjon skal nyttes til tiltak på lagsplan som eksempelvis instruksjon og opplæring, og kan ikke fordeles ut til enkeltskytteres egne aktiviteter i forbindelse med trening og stevner. Miljøtiltak i regi av skytterlaget (sosiale samlinger, turer eller andre ting som er til gode for miljøet blant ungdomsskytterne i skytterlaget). Utgifter til tilrettelegging for barn og unge med særskilte behov. 7

8 Midlene kan ikke benyttes til aktiviteter eller utstyr som ikke er nevnt i lista. 6. Utbetaling av driftsstøtte DFS søker LNU om midler fra Frifond Organisasjon innen søknadsfrist i tilskuddsåret, og får normalt svar på søknaden i juni. Frifondmidler til skytterlagene beregnes etter mottatt tilskudd fra LNU. Grunnlaget for beregninga er kriterier etter pkt. 3 og fordelingsnøkkel i pkt. 4. DFS sender akseptskjema med svarfrist til skytterlagene snarest etter at DFS sentralt har fått sin tildeling fra LNU. Eventuelle restmidler som følge av manglende svar på akseptskjema fordeles likt på lag som har akseptert. Utbetaling av midlene skjer normalt snarest etter mottatt akseptskjema, og senest innen 31. desember i tilskuddsåret. Skytterlagene skal ha benyttet midlene innen 1. juni i kalenderåret etter tildelingsåret. 7. Rapportering Skytterlagene skal rapportere bruk av midler på eget skjema senest 1. juni i kalenderåret etter tilskuddsåret. Rapporten skal inneholde et enkelt regnskap for bruk av midlene. Dersom rapportskjema ikke sendes inn, skal de tildelte midlene tilbakebetales. Skytterlagene skal bekrefte at de har brukt opp fjorårets støtte før DFS sentralt utbetaler årets støtte. DFS vil kreve tilbake ubrukte midler. DFS kan kreve ytterligere dokumentasjon eller stille særskilte vilkår for tilsagnet for å sikre at tildelte midler blir brukt i tråd med retningslinjene. 8. Klageadgang Manglende tildeling av tilskudd kan påklages til Norges Skytterstyre. Det gis ikke klageadgang på tilskuddet der det ligger til grunn en lik prosentvis fordeling blant alle søkere. Skriftlig klage skal sendes Skytterkontoret senest 3 uker etter at melding om tildeling av tilskudd er mottatt (akseptskjema). Vedtak 24/2018: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. DFSU ønsker i tillegg å ha med testbenk i lista i pkt. 5. 8

9 Saksnummer: 25/2018 Emne: Evaluering av prøveordning prøveskudd finfeltfinaler LS 2018 Kompetanse: Norges Skytterstyre Norges Skytterstyre vedtok enstemmig i sak 31/2018 å innføre en prøveordning med prøveskudd foran finfeltfinaler på Landsskytterstevnet. Denne prøveordning skal nå evalueres. Prøveskuddene ble gjennomført slik i 2018: Klargjøringstid før prøveskudd: Skytetid prøveskudd: Klargjøringstid etter prøveskudd før finale: Skytetid finale: - Ingen prøveskudd foran eventuelle omskytinger. 1 minutt. 2 minutter. 1 minutt. Fastsettes årlig DFSU bes komme med sin uttalelse i saken. Administrasjonens drøfting: Det var til enhver tid 1-2 fra Skytterkontoret tilstede under finalegjennomføringen. Den generelle observasjonen er at dette var et tilbud som så å si samtlige skyttere benyttet seg av. Det virket som at dette var noe som ble tatt godt imot av deltakerne. Dette tyder på at behovet for å ko ntrollere innskytingen sin før finalen har vært tilstede slik det ble argumentert med i Norges Skytterstyres sak 31/2018. «Lenger tid til gjennomføring» er at argument som ble brukt i mot innføring av prøveskudd. Erfaringen fra 2018 er at det tok i gjennomsnitt i underkant av 12 minutter å gjennomføre et finalelag fra de kom på standplass til de gikk av (her er ikke siste finalelag i hver klasse medregnet siden denne tar lenger tid pga. enkeltvis anvisning, omskytinger osv.). Vi har ikke tall på hvor lang tid gjennomføringen har tatt tidligere. Trekker man fra tiden som gikk med til klargjøring før prøveskudd og gjennomføringen av prøveskuddene vil man få en indikasjon. Gjennomføringene gikk såpass godt at man sannsynligvis ikke brukte mer enn 3-4 minutter mer pr. lag. Det vil si at en gjennomføring uten prøveskudd på LS i 2018 ville gått i underkant av 1 time raskere. Administrasjonen mener ikke at 1 time i denne sammenheng er noen utfordring. Når man legger til at det i forkant av LS 2019 planlegges å stramme inn på tidskjemaet på finfeltfinalene er det ikke sikkert at man i praksis vil merke den ekstra timen. Årets finaler ble faktisk gjennomført etter samme tidsplan som i 2017 og man opplevde faktisk at man ved flere anledninger måtte la skytterne vente med å starte skyting slik at de ikke startet før oppsatt skytetid. I anledning prøveordningen måtte det gjøres en tilpassing i programvaren fra skiveleverandøren som benyttes under finalegjennomføringen. Denne oppdateringen kostet kr og kan benyttes også på fremtidige LS. Alt i alt kan ikke administrasjonen se at det ligger noen arrangementsmessige utfordringer ved å gjennomføre prøveskudd før finfeltfinalene under fremtidige LS. Utover dette vises det til administrasjonens drøfting i Norges Skytterstyres sak 31/2018. Feltutvalget støttet enstemmig administrasjonens forslag under sitt møte 12. november. Administrasjonen anbefaler DFSU å fremme følgende forslag for Norge Skytterstyre: Prøveskudd foran finfeltfinaler under Landsskytterstevner innføres som en fast ordning fra og med Landsskytterstevnet Vedtak 25/2018: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. 9

10 Saksnummer: 26/2018 Emne: Rangerings- og omskytingsregler lagskyting/samlagsskyting LS Kompetanse: Norges Skytterstyre Før årets Landsskytterstevne i Stjørdal gjorde Norges Skytterstyre følgende vedtak som en prøveordning for LS Skytterbokas , nest sist avsnitt gis følgende ordlyd: I lagskyting/samlagsskytinger skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. På Landsskytterstevnet skal det ved fortsatt likhet rangeres slik at det lag som var best rangert før ankeretappen, dvs. før siste skytter skjøt, blir beste lag. Ved fortsatt likhet rangeres det lag foran som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2 etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres eventuell omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran fordi de var best rangert før ankeretappen. Bakgrunn for saken: LS-utvalget: LS-utvalget for 2016 fremmet forslag om at det burde innføres ytterligere rangeringsregler i både baneskyting og feltskyting. Dette for å unngå unødig tidsbruk med omskytinger. Bakgrunnen for LS-utvalgets forslag var at omskytinger tidsmessig er vanskelig å beregne, og at det både på Landsskytterstevnet og generelt på andre stevner går ut over gode premieseremonier. Med innføring av flere klasser og mesterskap (i 2017 eldre junior bane og felt + klasse 2 felt), vil tidsplanen på LS bli ytterligere mer krevende. LS-utvalget foreslo at man i tillegg til dagens rangering av innertiere i finalen i baneskyting og innertreff i finalen i feltskyting, kunne benytte innertiere og innertreff fra innledende 25-skudd og 30-skudd for å skille skytterne. Det vil si at ved likhet etter innertierregel i baneskyting, kunne man rangere etter antall innertiere på 25 skudd. På 100 meter kunne man likevel fått omskytinger, spesielt i veteranklassene og eldre rekrutt, mens dette hadde vært svært lite sannsynlig om man i tillegg rangerte etter siste serie og framover. LS-utvalget mente dette ikke gikk ut over rettferdighetsprinsippet, da et slikt system også ville tilgodese innledende skyting i større grad ved likhet. DFSU og Norges Skytterstyre Administrasjonen sendte sak om rangeringsregel til drøfting i DFSU, som ikke var enig i LSutvalgets vurdering. Saken ble tatt opp i Norges Skytterstyre i sak 3/2017, der det ble flertall for utsettelse av saken. DFSU drøftet prinsipielle spørsmål vedrørende omskytinger i sak 9/2017, og vedtok der at administrasjonen måtte bruke mer tid på ulike løsninger. 10

11 Administrasjonens drøfting før vedtaket i Norges Skytterstyre angående rangering lagskyting/samlagsskyting Administrasjon har vært enig i LS-utvalgets synspunkt i denne saken, og at omskytinger i seg selv bidrar til å forlenge tidsbruken. Administrasjonen mener også at omskytinger, spesielt i ungdomsklassene, kan medføre en dårlig opplevelse for de som taper kampen i omskyting. Et godt regelverk, hvor man i større grad får uttelling for god innledende skyting (innertiere og innertreff) vil fjerne nesten 100% av dagens omskytinger. Både arrangør/publikum og premieseremonier blir «offer» for at slike omskytinger tar tid, samtidig som at det «satt på spissen» kun er omskyting om skytterkonge/skytterdronning som skaper interesse blant publikum. Noen vil sikkert hevde at det er urettferdig at helt like resultater i finalen, under forutsetning av lik poengsum før finalen, bør gi omskyting. Et slikt synspunkt kan imøtegås med at slik det er i dag får man ingen uttelling for å skyte mange innertiere på innledende skyting (premielista unntatt). Det kan selvfølgelig være ulike forhold på innledende skyting, men i de aller fleste tilfelle er grunnen til at man får flere innertiere at man er en bedre skytter. I dag vinner skytteren som kan ha 350 med 10 innertiere foran en skytter som har 350 med 34 innertiere, hvor av 9 i finalen. Det kan utvilsomt også diskuteres om en slik ordning er «rettferdig». Administrasjonen ser imidlertid at omskytinger har hatt en stor plass i DFS, og for mange vil det føles drastisk å gjøre vedtak om å fjerne omskytingene i alle øvelser. Administrasjonen la derfor fram at forslaget i første omgang skulle gjelde for lagskyting/samlagsskytinger på LS. Det på bakgrunn av det er slike omskytinger som tar mest tid, da det er mange skyttere involvert. Administrasjonens tilråding ble enstemmig vedtatt i Norges Skytterstyre som en prøveordning for Administrasjonens drøfting av videre oppfølging Ettersom vedtaket var en prøveordning for LS 2018 krever vedtaket en oppfølging. Vi fikk ikke en situasjon hvor regelverket ble benyttet på LS 2018, men samtidig fikk både speaker og resultatservice innarbeidet vedtaket. Speaker ga god tilbakemelding på at dette var et system som fungerte greit i forhold til anvisning. For resultatservice sin del medførte det en del programmering av resultatservicesystemet som ble noe omfattende, men samtidig er dette nå på plass. Generelt medfører slike vedtak kostnader, og det er således viktig at vedtakene er godt forankret. Administrasjonen vil foreslå at prøveordningen blir gjort som en fast ordning fra og med LS Det er viktig å understreke at dette gjelder kun på LS nå i første omgang. Videre mener administrasjonen at prosessen med å se på rangeringsreglene for å unngå omskytinger bør fortsette, og at Norges Skytterstyre i løpet av 2019 bør vurdere dette i forhold til alle konkurranser i DFS. I første omgang er det likevel viktig å fastslå at prøveordn ingen blir gjort permanent fra Administrasjonen anbefaler DFSU å fremme følgende forslag for Norge Skytterstyre 1. Skytterbokas , nest sist avsnitt gis følgende ordlyd: I lagskyting/samlagsskytinger skal det ved lik poengsum, rangeres etter innertierregelen på alle tellende skudd. På Landsskytterstevnet skal det ved fortsatt likhet rangeres slik at det lag som var best rangert før ankeretappen, dvs. før siste skytter skjøt, blir beste lag. Ved fortsatt likhet 11

12 rangeres det lag foran som var best før 3. etappe. Ved fortsatt likhet rangeres det lag som var best før 2 etappe. Ved lik rangering på alle etapper arrangeres eventuell omskyting. Eksempel: To samlag har 299 poeng før ankeretappen. Det ene laget har 13 innertiere, mens det andre laget har 12 innertiere. Laget med 13 innertiere rangeres således til beste skivenummer før ankeretappen. Ankeretappen blir slik at begge skyter 100 poeng, men laget som hadde 12 innertiere fra før får 7 innertiere, mens laget med 13 innertiere fra før får 6 innertiere. Begge lag ender således på 399 poeng med 19 innertiere. Laget med 13 innertiere før ankeretappen rangeres foran fordi de var best rangert før ankeretappen. 2. Videre arbeid Med mål om bedre gjennomføring av skytestevner, gis administrasjonen i oppdrag å fremme forslag til endringer i rangeringsregler generelt og omskytingsregler spesielt. Rettferdighetsprinsipper skal drøftes opp mot fordelene ved raskere gjennomføring, bedre tilrettelegging for premieseremonier, samt skytterens/publikums opplevelse av omskytinger generelt. Vedtak 26/2018: DFSU støtter administrasjonens forslag. DFSU anbefaler Norges Skytterstyre at regelverket for lagskyting/samlagskyting på Landsskytterstevnet også skal gjelde for landsdelskretsstevner og samlagsstevner. 12

13 Saksnummer: 27/2018 Emne: Ungdomshelg i samlagene Kompetanse: DFSU Iht. Langtidsplanen for som ble vedtatt på Skyttertinget 2016 skal det i løpet av perioden innføres nasjonal ungdomsskytterhelg. I fremdriftsplanen, vedtatt av DFSU i sak 29/2016, heter det at dette arbeidet skal iverksettes i DFSU startet dette arbeidet på sitt møte 26. februar og det ble gjennomført et test-arrangement i regi av Sunnfjord skyttersamlag sommeren Under DFSU-møtet i oktober 2018 ble erfaringene fra dette og andre arrangementer drøftet. DFSU skal på møtet 17. november avslutte arbeidet. Administrasjonens drøfting: På bakgrunn av føringene gitt på forrige møte har ungdomskonsulenten utarbeidet skisser på Ungdomsledernytt og infotekst som gir gode tips og råd til hvordan man kan arrangere gode ungdomssamlinger på samlagsnivå. Infoteksten som utarbeides kan benyttes i forskjellige former; for eksempel som brosjyre eller film. Ungdomskonsulenten legger frem status på arbeidet. DFSU bør komme med en kort uttalelse som forklarer hvorfor man velger å gå bort fra vedtatt langtidsplan. Administrasjonen synes denne prosessen har vært god og at resultatet vil bidra til at samlagene arrangerer bedre ungdomssamlinger i fremtiden. DFSUs uttalelse: I arbeidet med «Nasjonal ungdomshelg» kom det frem at det ville være nærmest umulig å fastsette en fast helg hvor alle samlag skulle arrangere ungdomssamling hvert år. I prosessen har vi imidlertid kommet frem til en rekke suksessfaktorer for gode ungdomssamlinger. Vi ønsker å fremme disse og på den måten bidra til at flere samlag arrangerer gode ungdomssamlinger som bygger opp under det sosiale miljøet i skyttersamlagene. Administrasjonen anbefaler DFSU å fatte følgende vedtak: Det utarbeides informasjon om hvordan samlagene kan arrangere gode ungdomssamlinger. Det innføres ikke egen nasjonal ungdomshelg i samlagene. Vedtak 27/2018: Administrasjonens forslag enstemmig vedtatt. 13

14 Saksnummer: 28/2018 Emne: Oppstart av analyse av årsaker til frafall blant ungdomsskytterne. Kompetanse: DFSU Iht. Langtidsplanen for som ble vedtatt på Skyttertinget 2016 skal det i løpet av perioden gjennomføres en analyse for å kartlegge årsaker til frafall blant ungdomsskytterne i DFS. I fremdriftsplanen, vedtatt av DFSU i sak 29/2016, heter det at dette arbeidet skal iverksettes i Administrasjonen ønsker at DFSU allerede høsten 2018 starter opp arbeidet med dette. Administrasjonens drøfting: Under møtet 17. november bør det gjennomføres en kort idémyldring for hvilke tiltak som kan gjøres for at man skal kunne starte arbeidet med å analysere frafallet blant ungdomsskytterne. Noen føringer for idemyldringen: Hvilke tiltak kan gjøres for å kartlegge frafall? Skal det settes ned en egen prosjektgruppe? Skal det settes av midler til å hente ut statistikk fra medlemsregisteret? Hvis noen har gode navn til et slikt prosjekt så kan også dette drøftes. Administrasjonen mener at målet med analysen bør være at det skal munne ut i tiltak som kan gjøres for å minske frafallet. Ungdomsløftet i Norges Idrettsforbund: Frafall er også i fokus i Norges Idrettsforbund. De har en egen satsing kalt Ungdomsløftet. Dette er ungdomsløftet: Ungdomsløftet er norsk idretts tiårige satsning frem mot 2022 for å rekruttere og beholde flere ungdom i norsk idrett. Målet er at ungdommer mellom 13 og 19 år skal være med lengst mulig som aktive, men også i rollen som trenere, ledere, dommere og frivillige med ansvar for ulike oppgaver i klubben (hentet fra Les mer her: De har også laget en ressursside på nett; Dette skriver de selv om siden: Gjennom Ungdomsløftet vil Norges idrettsforbund inspirere og motivere ungdom til å være aktive i idretten. Her finner du historier om idrettsungdom fra mange ulike steder i landet og gode svar på hvordan du som trener, oppmann, tillitsvalgt, utøver eller foreldre/foresatte kan motivere til aktivitet. Administrasjonen anbefaler DFSU å fatte følgende vedtak: DFSU ga sine føringer for det videre arbeidet med analyse av årsaker til frafall blant ungdomsskytterne. Vedtak 28/2018: Administrasjonens forslag, samt tidsplan for prosjektet, enstemmig vedtatt. 14