97/14 Notater 1997 Vidar Pedersen Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for inntekts- og lønsstatistikk
Sammendrag En viktig del av alle prosjekter er å dokumentere det arbeidet som er gjort. Dette dokumentasjonsnotatet er ment å være et internt dokument. Detaljeringsgraden er satt høyt for å tilfredsstille ønsker fra brukerne av disse dataene. Dette arbeidsnotatet har som hovedmål å dokumentere de ulike elementene i tilretteleggingen av datagrunnlaget til Inntekts- og formuesundersøkelsen for husholdninger 1994. Notatet beskriver hvordan datainnsamlingen er foretatt, hvilke kvalitetskontroller dataene har gjennomgått, hvordan dataene er organisert og til slutt noen hovedresultater fra undersøkelsen. Siden Inntekts- og formuesundersøkelsen er en årlig utvalgsundersøkelse vil arbeidsnotatet være en viktig informasjonskilde ved gjennomføring av neste års undersøkelse, spesielt ved et eventuelt saksbehandlerskifte. Arbeidsnotatet er også et viktig arbeidsredskap for de som skal framstille tabeller på grunnlag av dette datamaterialet. Filbeskrivelser, beskrivelse av aggregerte felter, beskrivelse av avledede kjennemerker og beskrivelse av påkoblede kjennemerker er nyttig informasjon i denne forbindelsen. Vi har som mål å dokumentere hver årgang av undersøkelsene pd en tilnærmet ensartet form slik at det skal være enkelt å finne fram til samme informasjon for hver årgang. Utgivelsestidspunktet vil variere ut fra de prioriteringer som til enhver tid blir gjort. 2
inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Innhold SAMMENDRAG 2 1.0 INNLEDNING 5 Li HISTORIKK 5 1.2 NYTT AV ÅRET 5 L3 FORMAL 5 2.0 DATAFANGST 5 2.1 DATAGRUNNLAG 5 2.2 OMFANG 6 2.3 UTVALGSPLAN FOR 1F94 6 2.3.1 Justering for tilganger/avganger....7 2.4 SAMMENVEID MATERIALE (SPA-FIL) 7 Figur 2.4.1 Illustrasjon av utvalgssammensetningen.................8 2.5 INNSAMLINGSTIDSPUNKT 8 2.6 ETTERKONTROLL OG KORRIGERING AV HUSHOLDNINGSSAMMENSETNINGEN 9 3.0 REGISTRERING OG KONTROLL 9 4.0 ESTIMERING AV VEKTER 9 5.0 FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE 9 5.1 UTVALGSVARIANS 9 Tabell 5.1.1 Husholdningenes disponible inntekt etter husholdningstype. 1994 I 1 Tabell 5.1.2 Husholdningenes disponible inntekt etter hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. 1994..11 Tabell 5.1.3 Husholdningenes brutto finanskapital etter husholdningstype. 1994 12 Tabell 5.1.4 Husholdningenes brutto finanskapital etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994,..I2 Tabell 5.1.5 Husholdningenes gjeld etter husholdningstype. 1994 13 Tabell 5.1.6 Husholdningenes gjeld etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994 13 Tabell 5.1. 7 Husholdningenes disponible inntekt etter desiler og husholdningstype/ hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent 14 Tabell 5.1.8 Husholdningenes brutto finanskapital etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent 14 Tabell 5.1.9 Husholdningenes gjeld etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosioøkonomiske status. Prosent 15 5.2 UTVALGSSKJEVHET 15 5.3 INNSAMLINGS- OG BEARBEIDINGSFEIL 15 5.4 FEIL I PRIMÆRDATAENE 15 5.5 EKSTREMOBSERVASJONER 16 5.6 ANDRE SVAKHETER 16 6.0 ORGANISERING AV TABELLFILER 16 6.1 INDIVIDFIL 16 6.1.1 Enhet 16 6.1.1.2 lnntektstaker 16 6.1.2 Kjennemerker 16 6.1.2.1 Primære belopskjennemerker 16 6.1.2.2 Beregnede belopskjennemerker 16 6.1.2.3 Tilkoblede kjennemerker 17 6.1.2.4 Avledede/aggregerte belopskjennemerker 19 6.1.2.5 Kjennemerker avledet under revisjon 6.1.2.6 Av- og nedskrivninger 26 6.1.2.7 Andre kjennemerker 26 6.2 HUSHOLDNINGSFIL 27 3
Dokumentas on 6.2.1 Enhet 27 6.2.1.1 Husholdning 27 6.2.2 Definisjon av hovedinntektstaker 27 6.2.3. Kjennemerker 27 6.2.3.1 Beløpskjennemerker 27 6.2,3.2 Andre kjennemerker 6.2.3.3 Antall forbruksenheter i husholdningen....................................27 7.0 REGNSKAPSOPPSTILLINGER 27 7.1 SELVANGIVELSESREGNSKAP 28 7.2 INNTEKTSREGNSKAP 28 7.3 FORMUESREGNSKAP 29 8.0 SPESIFIKASJON AV KJENNEMERKER/VARIABLER 30 8.1 GRUPPERING ETTER SOSIOØKONOMISK STATUS 30 8.2 GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE I 30 8.3 GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE II 31 8.4 GRUPPERING ETTER HUSHOLDNINGSTYPE III 31 8.5 GRUPPERING ETTER GEOGRAFISK BELIGGENHET.................._._..._..... 8.6 GRUPPERING ETTER BOSTEDSKOMMUNENS STØRRELSE 32 8.6.1 Koder for kommunestorrelse......... 33 8.7 SPESIFIKASJON AV SUM SKATTER OG SUM FRADRAG I SKATT............._..._........... 33 8.8 SPESIFIKASJON AV PENSJONSTYPE OG PENSJONSSTATUS.........................._ 33 8.9 SPESIFIKASJON AV UTDANNINGSKODER........................ 36 VEDLEGG L FILBESKRIVELSE - PERSONFIL............ emes 000me a eees 37 VEDLEGG 2. FILBESKRIVELSE HUSHOLDNINGSFIL........................... 49 VEDLEGG 3. GJENNOMSNITTSTALL FOR.................. 59 VEDLEGG 4. UTVALGTE TABELLER 66 VEDLEGG 5. LITTERATURHENVISNINGER PA OMRÅDET DOKUMENTASJON 88 VEDLEGG 6. SKJEMA. SELVANGIVELSE FOR PERSONLIGE SKATTYTERE 1994......... 89 De sist utgitte publikasjonene i serien Notater........................ -...... 93 4
LO Innledning 1.1 Historikk Statistisk sentralbyrå har gjennomfort en særskilt inntekts- og formuesundersøkelse (IF) hvert år siden inntektsåret 1982 med unntak av 1983. IF er en utvalgsundersøkelse, basert på et utvalg av personer påkoblet andre medlemmer av husholdningen. Tall fra undersøkelsen publiseres først i Ukens statistikk. Siste publikasjon utgitt med Inntekts- og formuesundersøkelsene som grunnlagsmateriale, er NOS C 70 Inntekts- og formuesstatistikk 1982, 1984-1990. Tall fra Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 ble publisert i Ukens statistikk nr. 11, 1996 (foreløpige tall) og Ukens statistikk nr. 34, 1996 (endelige tall). 1.2 Nytt av året Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 skiller seg fra tidligere undersøkelser ved at selvangivelsesopplysningene kun ble innhentet på maskinlesbart medium. Fra og med inntektsåret 1993 var DSB-systemet (Datastøttet Selvangivelses Behandling) fullt utbygd ved ligningskontorene. Dette har medfort at vi får overfort seivangivelsesopplysningene for samtlige personer i landet på maskinlesbart medium. Denne datatilgangen har resultert i at selvangivelsesstatistikk på individnivå nå er blitt en registerbasert statistikk og at inntekts- og formuesundersøkelsene primært er grunnlag for husholdningsstatistikk. 1.3 Formål Inntekts- og formuesundersøkelsen skal gi en oversikt over inntektens og formuens fordeling på husholdninger gruppert etter størrelse, sammensetning og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Den skal også vise inntekts- og formuesstrukturen, dvs. hvordan inntekt og formue er sammensatt av ulike komponenter. Et hovedformål med inntektsstatistikken er å presentere inntektsmål som kan oppfattes som levekårsindikatorer og presentere data som måler de økonomiske ressurser som husholdningene har til disposisjon til sparing og forbruk. Inntektsmål alene kan aldri gi et fullstendig bilde av levekår, men kan hjelpe oss når vi skal vurdere fordelingen av levekår på grupper av befolkningen. Opplysningene i inntekts- og formuesstatistikken er bestemt av skatteligningens regler og ligningspraksis. Dette betyr at skattefrie inntekter og formuer bare kommer med i den grad dette inngår i ulike registre, f.eks. barnetrygd, bostøtte og stipend. Ifølge skatteloven skal formuen ansettes etter "antatt salgsverdi". Begrepet er ikke entydig, og særlig ved formuesansettelsen av realkapitalen er ligningsverdiene ofte lave i forhold til de virkelige omsetningsverdiene. 2.0 Datafangst 2.1 Datagrunnlag lnntekts- og formuesundersøkelsen 1994 har selvangivelsen for de personlige skattyterne som det viktigste datagrunnlaget. Som nevnt over ble disse opplysningene hentet fra Skattedirektoratets DSB-system. Inntektsog formuesundersøkelsen henter også data fra en rekke andre kilder. Intervjuopplysninger er grunnlaget for husholdningssammensetningene. Administrative og statistiske registre har vi også brukt i stor utstrekning. Folgende registre har vi hentet data fra: - Ligningsregisteret (utlignede skatter, nettoinntekt m.m.) - Det sentrale personregister (familienummer, ekteskapelig status) - Utdanningsregisteret (høyeste fullførte utdanning) - Statens lånekasse for utdanning (lån, stipend, gjeld) 5
- Husbanken (bostøtte) - Sosialdepartementet (sosialhjelp) - Rikstrygdeverket (grunn- og hjelpestønad, pensjonstype og pensjonsstatus osv.) - Lønns- og trekkoppgaveregisteret (arbeidsledighetstrygd, attføringspenger og AFP) 2.2 Omfang Inntekts- og formuesundersokelsen har som formål å belyse inntekts- og formuesforholdene for hele den norske befolkningen, og for forskjellige delgrupper av befolkningen. Utenlandske statsborgere inngår dersom de er registrert i Det sentrale personregister. Det vil de normalt være dersom de har arbeids- og oppholdstillatelse. Barn fait i løpet av året er med uansett fødselsdato. Dale og utvandrede ble behandlet etter følgende retningslinjer: - Døde eller utvandret en person i årene for 1994, ble vedkommende ikke tatt med. Var vedkommende også intervjuobjekt, ble hele husholdningen tatt ut. - Døde eller utvandret JO, ektefellen eller annen person (barn) i husholdningen i løpet av de siste fire månedene av 1994, har vi beholdt vedkommende i utvalget. - Dale eller utvandret ektefellen eller annen person (barn) i husholdningen i løpet av de første åtte månedene av 1994, er vedkommende tatt ut av utvalget. - Døde 10 i løpet av inntektsårets første åtte måneder, er vedkommende tatt ut av utvalget sammen med resten av husholdningen. 2.3 Utvalgsplan for 1F94 Utvalget til Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 inneholder tre ulike utvalg. Paneldelen til inntekts- og formuesundersøkelsene (ca. 2 500 JO) var med i IF82, og hvert år siden 1986. Dessuten inngår boforholdsundersøkelsens generelle utvalg og det nye levekårspanelet. Utvalg IF-panelet Boforholdsundersokelsen Levekårspanelet Totalt Antall husholdninger/i0 2 550 5 205 5 099 12 799 Antall personer 6 859 13 463 13 428 33 575 Utvalget i 1994 består av 12 799 husholdninger med 14 341 familier. 11 321 husholdninger med én familie, 1 422 husholdninger med to familier, 49 med tre familier og 7 husholdninger med flere enn tre familier. Utvalget består av 33 575 personer. Flere personer/husholdninger er med i to eller flere av utvalgene det ser vi ved at summering til linjen med «Totalt» ikke stemmer. Se for øvrig figur 2.4.1. 6
2.3.1 Justering for tilganger/avganger Justering av panelsammensetningen i IF94 følger de retningslinjer som er trukket opp av Johan Heldal (J0H/26.01.88 "Panel av husholdninger. Prinsipper for vedlikehold". Notatet følger INO 91/7 "IF88" som vedlegg. I hovedsak går dette ut på at tilganger skal trekkes med samme sannsynlighet som det opprinnelige panelet. Tilgangene trekkes med folgende sannsynlighet n / N, der n = antall utvalgspersoner i alderen 16-79 år i det opprinnelige panelet i 1986, og der N = antall personer i alderen 16-79 år i populasjonen i 1986. Trekkesannsynligheten skal etter dette bli: 2142 (n) / 2 883 569 (N) = 0,000 7428 Antall tilganger skal etter dette bli - Nye årganger, dvs. personer som har fylt 16 år siden siste gang panelet ble brukt 391 - Innvandrere, dvs. personer som har kommet inn i populasjonen siden siste gang panelet ble brukt 172 Dessuten må det trekkes et tilleggsutvalg av personer som ikke dekkes av Levekårsutvalget, dvs. personer over 79 år. Disse inngår ikke i panelet, men trekkes på nytt hvert år. Ekstrautvalg av personer over 79 år 1263 Avganger: Intervjuobjekter med tilsvarende husholdninger som ikke lenger skal være med i panelet er: - Døde JO (se kap. 2.2 Omfang) - Utvandrede JO (se kap. 2.2 Omfang) - TO som overskrider aldersgrensen i panelet på 79 år 2.4 Sammenveid materiale (SPA-fil) 1994 ble det også gjennomført en inntekts- og formuesundersøkelse for personlig næringsdrivende (IFN). For dette utvalget ble det også hentet inn regnskapsopplysninger i tillegg til selvangivelsesopplysninger fra Skattedirektoratets DSB-system. IFN94 benytter alle næringsdrivende i IF94, men disse næringsdrivende vil 0,000 7428 x 52 299 39. (Befolkningstall pr. 1. januar 1994). 2 Antall innflyttere til landet i alt i løpet av 1993 var 31 711 personer. Av disse var 9 416 norske statsborgere. De fleste av disse har trolig bare hatt et kortere opphold i utlandet og har dermed tidligere hatt trekkesannsynlighet til å komme med i utvalget dersom de har bodd i landet i perioden etter 1979. Vi har derfor besluttet å fjerne disse. Antallet personer med trekkesannsynlighet til panelet bli etter dette 31 711 9 416 22 295. 0,000 7428 x 22 295 17 De gamle trekkes med samme sannsynlighet som tilgangene til panelet. Antall personer i populasjonen som var over 79 år 1. januar 1994, var 169 696. Trekkesannsynligheten skal etter dette bli : 0,000 7428 x 169 696 126 7
I Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 ikke dekke alle næringer. Det er derfor også trukket et tilleggsutvalg av næringsdrivende. Dette omfattende materialet ble for inntektsåret 1994 "sydd" sammen for å danne et bedre grunnlag for å drive analyse og skatteforskning. Det vil ikke bli publisert tall med det sammenveide materialet som grunnlag. Figur 2.43 Illustrasjon av utvalgssammensetningen Felles personer og husholdninger Levekårsundersøkelsen Antall personer Antall husholdninger 13 428 5 099 545/174 Panelet til inntekts- og formuesundersøkelsen Antall personer Antall husholdninger linntektsundersokelsen for personlige næringsdrivende Antall personer 8 750 Antall familier 2 973 Inntekts- og formuesundersøkelsen 1994 Antall personer Antall husholdninger 33 575 12 799 Boforholdsundersokelsen Antall personer Antall husholdninger 13 463 5 205 SPA-fil 1994 Antall personer Antall husholdnifamilier 41 112 15 404 Det sammenveide utvalget består av i alt 15 404 husholdninger/familier med i alt 41 112 personer. I IF94 er opplysninger om husholdningenes sammensetning innhentet ved å intervjue personer i husholdningene. En del av de uttrukne personene har vi av forskjellige grunner ikke fått intervju med. For disse er familieenheten brukt som husholdningsenhet. For IFN94 er det ikke gjennomført et slikt intervju. Derfor består alle IFNs husholdninger av bare én familie. Familie er et snevrere begrep enn husholdning. En familie kan bestå av enslige, ugift far eller mor med barn, eller ektepar med eller uten barn. En husholdning derimot, omfatter alle personer som bor og spiser sammen (kosthusholdning). Husholdningen kan dermed bestå av flere familier. Feilen som begås i de tilfeller der familieenhet brukes som husholdningsenhet, er imidlertid liten. De aller fleste vil få riktig husholdningssammensetning da nesten 88 prosent av alle husholdninger i utvalget til IF94 består av bare én familie. Inntekts- og formuesundersokelsen for personlig næringsdrivende (IFN94) og det sammenveide materialet vil ikke bli ytterligere kommentert i dette notatet. IFN94 vil bli dokumentert i eget notat. 2.5 Innsamlingstidspunkt De fleste inntektsdataene bygger på opplysninger fra den ordinære skatteligningen for 1994. Intervjudataene for panelet ble samlet inn i løpet av mars 1995, for Boforholdsundersøkelsen fram til mai 1995 og for Levekårsundersøkelsen fram til mars 1995. Registerdataene ble innsamlet høsten 1995 til våren 1996. Registerdataene er uten frafall. De viser med få unntak situasjonen ved utgangen av 1994. Det gjelder f.eks. 8
sivilstatus, familiesammensetning osv. Inntekts- og fradragsdata gjelder hele året 1994. At datainnsamlingen ikke refererer seg til et bestemt tidspunkt, gir oss både teoretiske og praktiske problemer. Eksempelvis forekommer det at personer er lignet på basis av en familiesituasjon som ikke stemmer overens med situasjonen på intervjutidspunktet. 2.6 Etterkontroll og korrigering av husholdningssammensetningen Inntekts- og formuesundersøkelsen har et noe annet forhold til intervjutidspunktet og husholdningssammensetningen enn tilfellet vil være for den enkelte delundersøkelsen. Vi hadde ønsket oss at intervjuet kunne gjennomføres rundt årsskiftet da det er situasjonen ved utgangen av undersøkelsesåret som er den situasjonen vi prover å tilstrebe. Når intervuet blir foretatt i f.eks. mai året etter undersøkelsesåret eller tidlig på hosten i undersøkelsesåret, vil dette medføre et ganske omfattende arbeid med å korrigere for endringer som har skjedd i høst- eller vårmånedene. I og med at delutvalgene til IF94 ble intervjuet våren året etter undersøkelsesåret, kom det med en del barn fodt i begynnelsen av 1995. Disse ble fjernet fra utvalget. Samtidig var det også en del endringer i f.eks. sivilstand som vi måtte tilbakestille. 3.0 Registrering og kontroll Som tidligere ble selvangivelsens opplysninger hentet inn på maskinlesbart medium for hele utvalget. Jeg har også nevnt at de næringsdrivende i IF94 er en del av IFN94s utvalg. Disse oppgavene har også gjennomgått en nærmere kontroll av sammenhengen mellom selvangivelsens opplysninger og de ulike næringsoppgavene. Deler av selvangivelsens opplysninger ble lastet inn i en database i ORACLE og knyttet til ei skjermrutine for kontroll og oppretting. Enkelte felter kunne ved hjelp av næringsoppgavene spesifiseres ytterligere. Dessuten har IF94 behov for å få koblet på opplysninger om av- og nedskrivninger fra næringsoppgavene. 4.0 Estimering av vekter Estimering av vekter ble foretatt av Egil Heilund internt på seksjonen. En dokumentasjon av dette arbeidet vil bli publisert i serien Notater på et senere tidspunkt. 5.0 Feilkilder og usikkerhet ved resultatene 5.1 Utvalgsvarians Alle utvalgsundersøkelser er beheftet med en viss usikkerhet. Generelt blir resultatene mer usikre jo færre observasjoner de er basert på. Resultater som bygger på mindre enn 20 observasjoner, blir derfor ikke publisert. (Dette er hovedregelen, men enkelte unntak kan forekomme). Et mål på usikkerheten ved de estimerte verdiene får vi ved å beregne størrelsen på standardavviket. I tabellene 5.1.1-5.1.9 har vi estimert størrelsen på standardavviket rundt gjennomsnittsverdiene for inntektsarter og formuearter. Tallene er fordelt etter kjennemerker ved husholdningen og kjennemerker ved hovedinntektstakeren i husholdningen. Når vi kjenner standardavviket til et gjennomsnittstall, kan vi beregne et konfidensintervall rundt den estimerte gjennomsnittsverdien. Konfidensintervallet er det intervall som med en bestemt sannsynlighet vil inneholde den sanne verdi i populasjonen. Det er vanlig å beregne dette intervallet for en slik sannsynlighet på 95 prosent. Under bestemte forutsetninger vil et 95 prosents konfidensintervall ligge +/- 2 x standardavviket (egentlig 1,96) fra det estimerte gjennomsnitt. Ved hjelp av tabellene kan vi vise hvordan usikkerheten oker når delgruppene blir mindre. 9
Gjennomsnittlig disponibel inntekt for hele gruppen Selvstendige vil med 95 prosents sannsynlighet ligge et sted mellom 328 541 kroner og 371 677 kroner (350 109 +/- 2 x 10 784). Tilsvarende er usikkerheten mindre når vi bare ser på gruppen Selvstendige i jord-, skogbruk og fiske. For denne gruppen kan vi med 95 prosents sikkerhet slå fast at den sanne verdi for gjennomsnittlig disponibel inntekt ligger et sted mellom 310 446 kroner og 342 150 kroner (326 298 +1-2 x 7 926). For gruppen Selvstendige i andre næringer er usikkerheten større enn for hele gruppen Selvstendige. Her kan vi med 95 prosents sannsynlighet si at inntekten ligger et sted mellom 330 913 kroner og 397 885 kroner (364 399 +1-2 x 16 743). Lorentzkurver er figurer der vi langs den vannrette aksen har ordnet observasjonene etter størrelsen på samme måten som ved beregning av desiler. Langs den loddrette aksen angis hvor stor andel av totalen (f.eks. disponibel inntekt) de forskjellige gruppene har. Dersom alle observasjonene hadde vært like store, ville vi ha endt opp med en kurve som lå på diagonalen i figuren. Jo lenger kurven ligger fra diagonalen, desto skjevere er fordelingen. Lorentzkurve Ginikoeffisienten er definert som flateinnholdet av segmentet mellom Lorentzkurven og diagonalen dividert med flateinnholdet av trekanten under diagonalen. Ginikoeffisienten vil dermed variere mellom 0 og 1. Jo høyere verdi ginikoeffisienten har, jo skjevere er fordelingen. Husholdningstypene er dokumentert i avsnittene 8.2-8.4. 10
Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Tabell 5.1.1 Husholdningenes disponible inntekt etter husholdningstype. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik BelopAO koeff. Alle husholdninger 12799 202466 1808 203560 0,363 Enslige i alt 3147 105587 1305 106950 0,287 Enslige under 45 år 1308 109347 1715 111630 0,307 Enslige 45-64 år 627 125323 3538 127030 0,277 Enslige 65 år og over 1212 90802 2084 91140 0,215 Par uten barn i alt 3088 237745 4294 237800 0,276 Eldste person under 45 år 662 233684 5225 233680 0,251 Eldste person 45-64 år 1058 284137 7735 284130 0,253 Eldste person 65 år og over 1368 203441 7046 203560 0,263 Par med barn i all 5390 323464 3497 323500 0,226 Smd barn 0-6 år 1939 285698 3219 285690 0,203 Store bam 7-17 år 1963 340914 8028 340910 0,235 Voksne barn 18 år og over 1488 372031 6072 372260 0,213 Enslige forsorgere i alt 986 178676 2775 178670 0,236 Mor med barn 0-17 år 440 149708 3194 149700 0,217 Far med barn 0-17 år 73 207439 10736 207430 0,210 Mor/far med barn 18 år og over 473 221169 4424 221160 0,204 Flerfamiliehusholdninger 188 252468 9560 252460 0,269 Enslige 97 213832 10631 213830 0,263 Husholdninger uten barn 0-17 år 50 280893 14080 280890 0,190 Husholdninger med barn 0-17 år 41 338028 27493 338020 0,266 Enslige i alt 3147 105587 1305 106950 0,287 Par uten barn i alt 3088 237745 4294 237800 0,276 Par med små barn 0-6 år 1939 285698 3219 285690 0,203 Par med store barn 7-17 år 1963 340914 8028 340910 0,235 Mor/far med bam 0-17 år 513 157124 3234 157120 0,225 Husholdninger med voksne bam 1961 323229 4795 323360 0,248 Flerfamiliehusholdninger 188 252468 9560 252460 0,269 Tabell 5.1.2 Husholdningenes disponible inntekt etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop^0 koeff. Alle husholdninger 12799 202466 1808 203560 0,363 Yrkestilknyttede i alt 9020 254926 2212 254920 0,285 Selvstendige i alt 947 350109 10784 350100 0,355 Selvstendige i primærnæringene 370 326298 7926 326290 0,247 Selvstendige i andre næringer 577 364399 16743 364390 0,408 Ansatte 8073 245032 2118 245030 0,269 Ikke yrkestilknyttede i alt 3779 116295 2632 1179700,360 Pensjonister og trygdede 3278 127252 2736 127250 0,303 Andre 501 57695 7855 63410 0,636 11
Tabell 5.1.3 Husholdningenes brutto finanskapital etter husholdningstype. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop A 0 koeff. Alle husholdninger 12799 193830 5729 204460 0,747 Enslige i alt 3147 116149 4896 126110 0,744 Enslige under 45 år 1308 44838 3272 50790 0,779 Enslige 45-64 år 627 148255 14826 162790 0,767 Enslige 65 år og over 1212 178680 9109 184340 0,637 Par uten barn i all 3088 313242 15092 318790 0,681 Eldste person under 45 år 662 94132 8969 97650 0,691 Eldste person 45-64 år 1058 330918 29838 336410 0,687 Eldste person 65 år og over 1368 405568 24178 409350 0,620 Par med barn i alt 5390 240640 11680 247540 0,743 Små barn 0-6 år 1939 124872 7417 131570 0,716 Store barn 7-17 år 1963 279751 22475 283840 0,744 Voksne barn 18 år og over 1488 412947 32169 414150 0,691 Enslige forsorgere i alt 986 117813 17441 129380 0,806 Mor med bam 0-17 år 440 44832 6574 52230 0,796 Far med barn 0-17 år 73 142369 29026 150590 0,714 Mor/far med bam 18 år og over 473 237004 41624 239030 0,740 Flerfamiliehusholdninger 188 278461 37795 280340 0,705 Enslige 97 262958 60720 265970 0,778 Husholdninger uten bam 0-17 år 50 346541 54441 346540 0,494 Husholdninger med bam 0-17 år 41 252013 54917 252010 0,645 Enslige i alt 3147 116149 4896 126110 0,744 Par uten bam i alt 3088 313242 15092 318790 0,681 Par med små bam 0-6 år 1939 124872 7417 131570 0,716 Par med store barn 7-17 år 1963 279751 22475 283840 0,744 Mor/far med bam 0-17 år 513 57362 7056 65960 0,799 Husholdninger med voksne bam 1961 356032 25882 357710 0,710 Flerfamiliehusholdninger 188 278461 37795 280340 0,705 Tabell 5.1.4 Husholdningenes brutto finanskapital etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belo') A 0 koeff. Alle husholdninger 12799 193830 5729 204460 0,747 Yrkestilknyttede i alt 9020 191491 7147 199680 0,754 Selvstendige i alt 947 544811 44858 554480 0,688 Selvstendige i primærnæringene 370 427120 24582 434720 0,540 Selvstendige i andre næringer 577 615445 70916 626360 0,744 Ansatte 8073 154764 6057 161790 0,741 Ikke yrkestilknyttede i alt 3779 197673 9667 212550 0,736 Pensjonister og trygdede 3278 217490 9563 226010 0,695 Andre 501 91687 35326 121100 0,934 12
Tabell 5.1.5 Husholdningenes gjeld etter husholdningstype. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik Belop AO koeff. Alle husholdninger 12799 281477 4224 379580 0,657 Enslige i alt 3147 129714 5307 217560 0,762 Enslige under 45 år 1308 186255 7281 238100 0,636 Enslige 45-64 år 627 192153 19675 268060 0,747 Enslige 65 år og over 1212 33021 3218 102050 0,890 Par uten barn i all 3088 233278 7185 333590 0,693 Eldste person under 45 år 662 403454 14013 424540 0,454 Eldste person 45-64 år 1058 326526 14808 383420 0,609 Eldste person 65 år og over 1368 77931 7251 169940 0,853 Par med barn i alt 5390 543145 8879 572380 0,452 Små barn O - 6 år 1939 571122 10395 596050 0,387 Store barn 7-17 år 1963 551427 13979 574800 0,457 Voksne barn 18 år og over 1488 472613 24932 517600 0,564 Enslige forsorgere i alt 986 256838 9145 305020 0,562 Mor med barn 0-17 år 440 216643 11343 266780 0,583 Far med barn 0-17 år 73 475492 52088 479700 0,410 Mor/far med bam 18 år og over 473 270526 13211 316120 0,548 Flerfamiliehusholdninger 188 329794 28001 383030 0,584 Enslige 97 298561 36272 349160 0,580 Husholdninger uten bam 0-17 år 50 238699 42263 287690 0,603 Husholdninger med barn 0-17 år 41 521300 73360 571350 0,500 Enslige i alt Par uten barn i alt Småbarn 0-6 år Store barn 7-17 år Mor/far med barn 0-17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger 3147 3088 1939 1963 513 1961 188 129714 233278 571122 551427 249895 407241 329794 5307 7185 10395 13979 12665 18365 28001 217560 333590 596050 574800 299240 455250 383030 0,762 0,693 0,387 0,457 0,568 0,569 0,584 Tabell 5.1.6 Husholdningenes gjeld etter hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. 1994 Gjennom- Gjennom- Ant. snitt. Std. snitt. Giniobs. Aritmetisk avvik BelopA0 koeff. Alle husholdninger 12799 281477 4224 379580 0,657 Yrkestilknyttede i alt 9020 403704 5772 448810 0,537 Selvstendige i alt 947 780302 36740 805360 0,552 Selvstendige i primæmæringene 370 582681 29093 598980 0,480 Selvstendige i andre næringer577 898906 56163 930020 0,573 Ansatte 8073 364557 4756 408560 0,520 Ikke yrkestilknyttede i alt 3779 80707 3445 167410 0,825 Pensjonister og trygdede 3278 73051 3163 161510 0,836 Andre 501 121657 14646 189640 0,759 13
Tabell 5.1.7 Husholdningenes disponible inntekt etter desiler og husholdningstype/ hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent Desil nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 2,03,7 Alle husholdninger 5,0 6,3 7,5 9,2 11,1 13,2 15,8 25,7 Husholdningstype Enslige Par uten barn Par med barn O - 6 år Par med bam 7-17 år Mor/far med barn O - 17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre 2,2 5, 7 6,4 7,3 8,3 9,6 11,1 12,6 14,6 21,7 4,0 5, 5 6,4 7,3 8,3 9,3 10,3 11 6 13,2 23,7 4,6 6, 8 7,6 8,3 9,0 9,6 10,4 11 3 12,7 19,2 4,4 6,4 7,3 8,0 8,6 9,2 9,9 11 0 12,5 22,2 3,4 6,3 7,4 8,3 9,2 10,0 10,7 11,8 13,2 19,2 3,9 5, 7 6,8 7,8 8,8 9,8 10,7 11,8 13,3 20,9 3,2 5, 1 6,7 7,7 8,4 9,7 10,9 12 2 14,4 21,0 3,4 5, 0 6,1 7,3 8,5 9,7 10,9 12,2 14 1 22,4 1,9 4,4 5,6 6,7 7,9 8,9 10,3 11,8 14,4 27,6 3,4 5,6 6,9 7,8 8,8 9,8 11,1 12,2 14,4 19,5 1,3 3, 7 4,9 6,0 7,2 8,5 9,9 11,7 14 9 31,4 3,6 5,2 6,2 7,4 8,7 9,9 11,1 12,4 14 1 21,0 1,4 5,0 5,7 6,5 7,4 8,7 10,3 12 1 15,0 27,5 4,3 5,2 5,8 6,6 7,5 8,7 10,1 11,8 14 3 25,2-5,2 Li 3,4 5,0 6,4 7,7 9,3 11.7 14 8 45,3 Tabell 5.1.8 Husholdningenes brutto finanskapital etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonorniske status. Prosent Desil nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 0,0 Alle husholdninger 0,1 0,5 1,1 2,13, 5 5,8 9,6 17,0 59,9 Husholdningstype Enslige Par uten barn Par med barn 0-6 år Par med bam 7-17 år Mor/far med barn 0-17 år Husholdninger med voksne barn Flerfamiliehusholdninger Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status Yrkestilknyttede i alt Selvstendige i alt Selvstendige i primærnæringene Selvstendige i andre næringer Ansatte Ikke yrkestilknyttede i alt Pensjonister og trygdede Andre 0,0 0,0 0,3 0,9 1,9 3,5 6,0 10,3 18,9 57,8 0,0 0,5 1,1 2,1 3,2 4,9 7,3 10,7 16,8 52,9 0,0 0,4 1,0 1,7 2,7 4,1 6,1 9,3 15,9 58,2 0,0 0,4 0,9 1,5 2,4 3,8 5,6 8,5 13,8 62,5 0,0 0,0 0,2 0,8 1,6 2,7 4, 1 7,0 14,5 68,8 0,0 0,4 0,8 1,6 2,8 4,3 6,5 10,2 16,5 56,3 0,0 0,'") 0,5 i.3 2,8 4,5 7 1 10,9 17,2 55,0 0,0 0,2 0,6 1 2 2,0 3,3 5,4 8,9 16,2 61,6 0,0 0,4 1,2 2,1 3,4 4,8 6,9 9,9 15,5 55,2 0,2 1,0 2,3 3,9 5,6 7,6 9,9 13,3 19,2 36,6 0,0 0,3 0,8 1 5 2,5 3,7 5,4 8,4 14,0 62,9 0,0 0,2 0,7 1 3 2,2 3,6 5,8 9.3 16,7 59,9 0,0 0,0 03 1 0 2,2 3,9 6,4 10,6 18,0 57,1 0,0 0,2 0,7 1 6 2,9 4,6 7,2 11,3 18,3 52,6 0,0 0,0 0,0 0.0 0,0 0,2 0,8 2,3 7,2 89,1 14
Tabell 5.1.9 Husholdningenes gjeld etter desiler og husholdningstype/hovedinntektstakerens sosiookonomiske status. Prosent Desil nr. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Alle husholdninger 0,0 0,0 0,0 0,9 3,0 6,2 10,1 15,1 21,4 42,8 Husholdningstype Enslige 0,0 0,0 0,0 0,0 0,5 2,5 6,2 12,7 22,3 55,6 Par uten bam 0,0 0,0 0,0 0,4 2,1 4,9 8,9 14,5 22,2 46,6 Par med bam 0-6 dr 0,32,6 5,1 6,8 8,3 9,9 11,5 13,2 15,9 25,9 Par med bam 7-17 år 0,32,3 4,0 5,5 7,0 8,6 10,4 12,6 16,3 32,4 Mor/far med bam 0-17 år 0,00,0 0,7 2,4 5,1 8,4 12,3 16,3 21,2 33,2 Husholdninger med voksne barn 0,0 0, 5 2,1 3,8 5,6 7,6 9,9 12,8 17,1 40,1 Flerfamiliehusholdninger 0,0 0,2 1,2 2,6 5,0 7,5 10,3 14,7 20,2 37,9 Hovedinntektstakerens sosiookonomiske status 0,00,5 Yrkestilknyttede i alt 2,0 4,0 6,1 8,4 11,1 14,0 18,2 35,2 Selvstendige i alt 0,11,2 2,7 4,2 5,6 7,3 9,1 12,0 16,7 40,7 Selvstendige i primærnæringene 0,2 1,3 3,1 5,3 7,0 8,7 10,8 13,0 18,2 32,0 Selvstendige i andre næringer 0,1 1,2 2,5 3,7 5,1 6,8 8,8 11,6 16,7 43,0 Ansatte 0,0 0,4 2,0 4,2 6,4 8,8 11,7 14,8 19,0 32,3 Ikke yrkestilknyttede i alt 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,4 3,0 8,8 21,1 66,4 Pensjonister og trygdede 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 2,2 7,7 21,0 68,8 Andre 0,0 0,0 0,0 0,0 1,3 3,1 7,0 11,7 18,8 57,7 5.2 Utvalgsskjevhet Utvalgsskjevhet kan oppstå når fordelingen mellom visse grupper i utvalget ikke er den samme som den tilsvarende fordeling i totalpopulasjonen. En slik utvalgsskjevhet kan oppstå gjennom frafall. De fleste opplysningene til Inntekts- og formuesundersøkelsen er hentet fra administrative registre. Frafall er ikke noe problem for denne delen av materialet. Husholdningssammensetningen er basert på intervju, og da vil vi alltid få frafall. For husholdninger som ikke har blitt intervjuet, har vi benyttet familien som husholdningsenhet. Da omtrent 90 prosent av alle husholdningene består av bare én familie, vil utvalgsskjevheten bli liten. 5.3 Innsamlings- og bearbeidingsfeil En del feil ved innsamling og bearbeiding av dataene er uunngåelig. Det kan være dataregistreringsfeil, kodefeil, revisjonsfeil, feil i EDB-behandlingen etc. Det er utført et omfattende arbeid for å minimalisere disse feilene, og vi anser disse feiltypene for å være relativt ubetydelige. 5.4 Feil i primærdataene Våre viktigste primærdata er hentet fra selvangivelsene. De kan inneholde feil som begås av den enkelte skattyter som fyller ut skjemaene. En rekke av feilene blir oppdaget og rettet av ligningskontorene. Også våre kontrollprogram avslører feil når det er logisk brist i skjemaene. Feil som ikke har praktisk betydning for selve ligningen, blir ofte ikke rettet av ligningskontorene. Det kan føre til skjevheter i materialet. Særlig vil små beløp som ligger under skattefrie grenser, lett bli stående selv om de ikke er riktig utfylt. Et felt som er av en viss betydning for oss, men som ikke registreres av ligningskontorene, er stilling. Vi brukte tidligere denne opplysningen for å tildele yrkeskode og for å kunne gi en mer detaljert inndeling etter «sosioøkonomisk status». 15
Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 5.5 Ekstremobservasjoner Hver årgang av inntekts- og formuesundersøkelsene vil inneholde et antall observasjoner som må betraktes som ekstremobservasjoner. Desto finere inndelinger vi betrakter, desto stone påvirkning har disse observasjonene på resultatet. Vi har bestrebet oss pd å finne disse observasjonene for materialet brukes som grunnlag for endelige tabeller og redusere deres påvirkning på resultatet ved at de gis vekt = 1. 5.6 Andre svakheter De viktigste primærdataene er som tidligere nevnt hentet fra selvangivelsen. De ansettelser vi her finner er satt ut fra skattemessige hensyn. For bolig opererer vi med ligningsverdi og for noen andre formuesgjenstander brukes verdien etter at bestemte skattefrie beløp er trukket fra, f.eks. innbo og løsøre. Beløpene vil derfor være svært lave i forhold til markedsverdien. Vi ser her klart en uoverensstemmelse mellom hva vi reelt måler og det vi aller helst skulle måle. Vi er midt oppe i en diskusjon rundt problemet og mulige losninger skisseres etter hvert. Vi vil derfor inntil videre nøye oss med å påpeke denne svakheten. 6.0 Organisering av tabellfiler 6.1 Individfil Fra og med inntektsåret 1993 vil det ikke bli publisert individstatistikk på grunnlag av inntekts- og formuesundersøkelsenes utvalg slik vi er vant med fra årene før 1993. Selvangivelsesstatistikk for personer vil fra og med inntektsåret 1993 i hovedsak bli publisert pd grunnlag av et uttrekk fra Skattedirektoratets DSBsystem (Datastøttet SelvangivelsesBehandling). Vi må allikevel danne personfiler på grunnlag av utvalget for kunne gi tidsserier som også dekker tiden før etablering av selvangivelsesstatistikken. 6.1.1 Enhet Den primære enhet i inntekts- og formuesundersøkelsen er individet. Alle personer som tilhører privathusholdninger, er representert med hver sin record på denne filen. 6.1.1.2 Inntektstaker Inntektstaker er en avledet enhet som brukes i en del sammenhenger. Som inntektstaker regnes alle personer som vi har registrert med en eller annen form for inntekt. Med inntekt mener vi i denne sammenheng folgende: Sum inntekter, post 3.1.11 Underskudd i næring, postene 3.2.16, 3.2.17, 3.2.18 og 3.2.20 Barnetrygd Bostotte Stipend Sosialhjelp Grunnstønad Hjelpestønad 6.1.2 Kjennemerker 6.1.2.1 Primære belopskjennemerker De primære beløpskjennemerkene er hentet fra postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» for inntektsåret 1994. Beløpene hentes i hovedsak fra et uttrekk fra Skattedirektoratets DSB-system. Dessuten kobles det på kjennemerker fra en rekke interne og eksterne registre. 6.1.2.2 Beregnede belopskjennemerker barnetrygd inkl. småbarnstillegg 16
6.1.2.3 Tilkoblede kjennemerker Det sentrale personregisteret. familienummer - innvandringskategori - fødeland - landbakgrunn DSB-systemet. ligningskommune 1994 - postene i «Selvangivelse for personlige skattytere» Ligningsregisteret. personinntekt fra lønn (lav sats) personinntekt lønn fra delingsforetak personinntekt fra primærnæringene (mellomsats) personinntekt fra annen næring (høy sats) - personinntekt fra pensjon (lav sats) personinntekt pensjon fra delingsforetak - godtgjørelse fra primærnæringene - godtgjørelse fra annen næring - grunnlag for toppskatt - grunnlag for skattebegrensning - alminnelig inntekt etter særfradrag - netto formue kommune - netto formue stat - alminnelig inntekt etter særfradrag - netto formue kommune - netto formue stat - swfradrag - boligsparing (BSU) - formuesskatt kommune - formuesskatt stat - inntektsskatt kommune - inntektsskatt stat (spesielle grupper) fellesskatt - toppskatt - trygdeavgift lønn, mellomsats - trygdeavgift lønn fra delingsforetak - trygdeavgift pensjon, lav sats - trygdeavgift pensjon fra delingsforetak - trygdeavgift primærnæring, mellomsats - trygdeavgift annen næring, høy sats - trygdeavgift over 12 g - skattetillegg for brudd på BSU - skattetillegg for brudd på AMS - skatt på etterbetalt pensjon - skattefradrag BSU - skattefradrag AMS - nedsettelse 65%-regelen som gir skatt som gir skatt som gir skatt som på selvangivelsen som på selvangivelsen som på selvangivelsen 17
Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 - skattefradrag for utenlandsskatt - skattefradrag på etterbetalt pensjon Finnmarksfradrag skattebegrensning 78 - godtgjørelsesfradrag - forsørgerfradrag forsinkelsesavgift - tilleggsskatt - skattemanntall gruppe - skatteklasse - kode for ligning - antall barn under 16 år - antall barn over 15 år hel stønad - antall barn over 15 år halv stønad Rikstrygdeverket. pensjonstype (fra 1984) se avsnitt 8.2 - pensjonsstatus (fra 1984) se avsnitt 8.2 - høyeste uføregrad - grunnstønad (beløp) - hjelpestønad (beløp) særtilleggsfaktor (5 desimaler) ventetilleggssum, andel av grunnbeløp i folketrygden (5 desimaler) - engangsstønad ved fødsel Sosialdepartementet - sosialhjelp Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket oversender sine data til Seksjon for levekårsstatistikk (350) hvor vi får våre koblinger. Den norske stats husbank - bostøtte utbetalt i løpet av 1994 Statens lånekasse for utdanning -stipend utbetalt i løpet av 1994 - lån opptatt og utbetalt i løpet av 1994 - totalt innbetalt dette året - innbetalte renter i året - gjeld ved årets utgang rentesaldo ved årets utgang Lønns- og trekkoppgaveregisteret - arbeidsledighetstrygd (LTO - kode 147) - attføring i påvente av pensjon (LTO - kode 221) - attføringspenger (LTO-kode 222) - avtalefestet pensjon, AFP (LTO - kode 227) Utdanningsregisteret (Seksjon for befolknings- og utdanningsstatistikk (320)) - utdanningens art ( 2 pos.) se avsnitt 8.9. 1. pos. nivå 18
Inntekts- og forrnuesundersokelsen 1994 2. pos. fagfelt 6.1.2.4 Aviedede/aggregerte belopskjennemerker De avledede kjennemerkene er vesentlig enkeltposter i våre regnskapsoppstillinger, inntektsregnskap, selvangivelsesregnskap og formuesregnskap, og de er bygd opp av primære, beregnede og pakoblede kjennemerker. Her følger en oversikt over de avledede kjennemerkene og en beskrivelse av hvordan de er bygd opp på grunnlag av poster fra selvangivelsen og påkoblede kjennemerker. Kontant lønn (innt.1) 2.1.1 Lønn + 2.1.2 Sjømannsinntekt + 2.1.3 Inntekt av barnepass i eget hjem + 2.1.4 Overskudd på utgiftsgodtgjørelse + 2.1.5 Annen arbeidsinntekt + 2.1.7 Dagpenger for selvstendig næringsdrivende + 2.4.1 Lønn til bam under 13 år = 2.1.6 +2.1.7 + 2.4.1 Ytelser fra folketrygden (innt2) 2.2.1 Egen + 2.2.4 Ektefelletillegg + 2.3.1 Ektefelles Tjenestepensjon m.m. (innt3) 2.2.2 Egen + 2.3. 2Ektefelles Næringsinntekt i primærnæringene (innt4) 2.7.1 Næringsinntekt av jordbruk, gartneri mv. + 2.7.2 11 av skogbruk + 2.7.3 av fiske og fangst + 2.7.5.3 Sykepenger i næring, mellomsats Næringsinntekt i andre næringer (innt5) 2.7.4 Næringsinntekt av annen næring 2.7.4.1 Næringsinntekt i KS + 2.7.5.2 Sykepenger i næring, høy sats Renter av bankinnskudd mm. (innt6) 3.1.1 Renter av innenlandske bankinnskudd + 3.1.2 Renter av utestående fordr., obl. og gjeldsbrev Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse (innt7) 3.1.4 Utbytte fra norske selskap + 3.1.5 Godtgjørelse + 3.1.8 Utbytte fra utenlandske selskap Nettoinntekt av prosentlignet eiendom (innt8) 2.8.1 Netto inntekt av prosentlignet boligeiendom, + 2.8.2 Netto inntekt av prosentlignet bolig i boligselskap 19
Kommentar: I DSB-systemet blir utenbygds hytter plassert på post 3.1.9. I vår aggregering velger vi derfor også å plassere 2.8.3 «Inntekt av prosentlignet fritidseiendom» under andre inntekter for å behandle denne inntektskomponenten likt. For inntektsåret 1993 hadde vi skjemaet å konferere med og kunne således flytte inntekten til rett post. Annen inntekt av fast eiendom (innt9) 2.8.4 Andelseiers del av inntekter i boligselskap + 2.8.5 Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom + 2.8.6 Nettoinntekt ved utleie av fritidseiendom + 2.8.7 Gevinst ved salg av fast eiendom Andre inntekter (inntl 0) 3.1.11 Sum inntekter - inntl Kontant lønn - innt2 Ytelser fra folketrygden - innt3 Tjenestepensjon m.m. - innt4 Næringsinntekt i primærnæringene innt5 Næringsinntekt i andre næringer - innt6 Renter av bankinnskudd mm. - innt7 Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse - 3.1.3 Avkastning på «sparedelen» - innt8 Nettoinntekt prosentlignet eiendom - innt9 Annen inntekt av fast eiendom - 2.6.5 Mottatte bidrag, livrenter og barnepensjon Kommentar: Dette innbcerer at andre inntekter vil bestå av : 2.8.3 Nettoinntekt av prosentlignet fritidseiendom 3.1.6 Gevinst ved salg av aksjer 3.1.7 Inntekter fra utlandet 3.1.9 Andre inntekter 3.1.12 Feilsummering inntekt 3.1.17 Inntektsforing: Gevinst- og tapskonto 3.1.18 Inntektsforing: Tom negativ saldo Minstefradrag (fradl) 3.2.1 + 3.2.3 + 3.2.4 + 3.2.5 + 3.2.6 + 3.2.2 Reiseutgifter (frad2) 3.2.8 + 3.2.9-3.2.9.2 Av egen inntekt Av ektefelles pensjon mv. Av ektefelletillegg Av hvert barns lønnsinntekt Av barnebidrag og barnepensjon Faktiske utgifter Reiseutgifter til og fra arbeidssted Reiseutgifter ved besøk i hjemmet "Egenandel" reiseutgifer (6 000 kr) 3.2.9.3 Netto reiseutgifter Underskudd i næring (frad3) 3.2.16 Rest underskudd i næring (bor helst være 0) + 3.2.17 Underskudd i primærnæringer + 3.2.18 Underskudd i andre næringer + 3.2.19 Underskudd i K/S + 3.2.20 Underskudd ved utleie av fast eiendom + 3.3.9 Tidligere års underskudd (fremførbart) 20
Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Gjeldsrenter 3.11 + 3.3.2 Gjeldsrenter til norske fordringshavere Gjeldsrenter til utenlandske fordringshavere Andre fradrag (frwd5) 3.3.10 Sum fradrag + 3.3.2 Renter av gjeld i utlandet (er ikke tatt med i sum fradrag) - fradl Minstefradrag - 3.2.9.3 Reiseutgifter frad3 Underskudd i næring frad4 Gjeldsrenter 3.2.11 Fagforeningskontingent - 3.2.1/ Pensjonspremie 3.2.10 Foreldrefradrag 3.3.3 Underholdsbidrag,foclerådsytelser - 3.3.4 Andelseiers del av utgifter i boligselskap - 3.3.5 Pensjonsforsikring Kommentar: Dette innebærer at andre fradrag vil bestå av: 3.2.7 Merutgifier til kost og losji 3.2.13 Sjomannsfradrag 3.2.14 Særfradrag i inntekt av fiske 3.2.15 Næringsdrivendes premie til tilleggstrygd 3.3.6 Fradragsberettiget tap ved salg av fast eiendom 3.3.7 Andre fradrag 3.3.8 Fradragsberettiget tap ved salg av aksjer 3.3.17 Fradragsforing: Gevinst- og tapskonto 3.3.18 Fradragsforing: Tom negativ saldo 3.4.5 Feilsummering fradrag Korreksjon for negativ nettoinntekt (frad6) 3.4.1 Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, bokom + 3.4.2 Gr.lag for bereg. av kom. og fylk. skatt, UB + 3.4.3 Særfradrag + 3.1.11 Sum inntekt + 3.3.10 Sum fradrag + 3.3.2 Renter av gjeld i utlandet (ikke tatt med i sum fradrag) Kommentar: Korreksjon for negativ nettoinntekt skal i år ikke ta hensyn til aksjeutbytte. Både norsk og utenlandsk aksjeutbytte er nå flyttet til avsnittet for kapitalinntekter og vil således inngå i sum inntekter. Netto næringsinntekt for av- og nedskrivninger (innt11) 2.7.1 Næringsinntekt av jordbruk + 2.7.2 Næringsinntekt av skogbruk + 2.7.3 Næringsinntekt av fiske + 2.7.4 Annen næringsinntekt 2.7.4.1 Næringsinntekt KS + 2.8.5 Nettoinntekt ved utleie av fast eiendom + 2.7.5.2 Sykepenger i næringsvirksomhet, høy sats + 2.7.5.3 Sykepenger i næringsvirksomhet, mellomsats - 3.2.16 Rest underskudd i næring (bor helst være 0) - 3.2.17 Underskudd i primærnæringer - 3.2.18 Underskudd i andre næringer - 3.2.19 Underskudd i KJS 3.2.20 Underskudd ved drift av fast eiendom 21
Skattemessige av- og nedskrivninger Kommentar: Skattemessige av- og nedskrivninger må hentes,fra de ulike næringsoppgavene. En spesifikasjon av postene følger vedlagt. Andre kapitalinntekter (innt12) 2.8.3 Inntekt av prosentlignet fritidseiendom + 2.8.4 Andelseiers del av boligselskapets inntekter + 2.8.6 Nettoinntekt ved utleie av fritidseiendom H- 2.8.7 Skattepliktig gevinst ved salg av fast eiendom + 3.1.6 Skattepliktig gevinst ved salg av norske og utenlandske aksjer + 3.1.7 Inntekter fra utlandet + 3.1.9 Andre inntekter + 3.1.12 Feilsummering i sum inntekt + 3.1.17 Inntektsføring: Gevinst- og tapskonto + 3.1.18 Inntektsføring: Tom negativ saldo Andre overforinger (innt14) Sosialhjelp + Grunnstønad + Hjelpestønad Kommentar: Disse beløpene må hentes fra Sosialdepartementets sosialhjelpsregister og GR1. Yrkesinntekt i alt (innt.15) inntl Kontant lønn + inntl Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger Kapitalinntekter i alt (innt16) innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom + innt6 Renter av bankinnskudd + innt7 Aksjeutbytte inkl. godtgjørelse + 3.1.3 Avkastning på sparedelen av livsforsikring - frad4 Gjeldsrenter - 3.3.4 Andel av utgifter i boligselskap + innt12 Andre kapitalinntekter Overforinger i alt (inntl 7) innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m. + 2.6.5 Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd (beregnet for 1994) Bostøtte (Husbanken) Stipend (Lånekassa) Forsørgerfradrag (Ligningsregisteret) + innt14 Andre overføringer Samlet inntekt (inkl. andre overforinger) (innt18) inntl Lønn + inntil Netto næringsinntekt før av- og nedskrivninger + innt8 Nettoinntekt av prosentlignet eiendom + innt6 Renter av bankinnskudd + innt7 Aksjeutbytte + 3.1.3 Avkastning på sparedelen av livsforsikring frad4 Gjeldsrenter - 3.3.4 Andel av utgifter i boligselskap 22
+ innt12 Andre kapitalinntekter + innt2 Ytelser fra folketrygden + innt3 Tjenestepensjon m.m. + 2.6.5 Mottatte bidrag m.m. Barnetrygd Bostøtte Stipend Forsorgerfradrag + innt14 Andre overføringer = innt15 + innt16 + innt17 Sum skatter (skatl) Sum fradrag i skatt (skat2) Skatt på formue, kommune Skatt på formue, stat Skatt på inntekt, kommune Skatt på inntekt, stat Fellesskatt Toppskatt Tr.avgift pensjon (lay sats) Tr.avgift pensjon (lav sats), fra delingsforetak ----"---- lønn (mellomsats) ---"---- lønn (mellomsats), fra delingsforetak annen næring (Ivy sats) ----"---- J/S/F (mellomsats) ----"---- over 12G Skattetillegg for brudd BSU Skattetillegg for brudd AMS Skatt på efterbetalt pensjon Skattefradrag BSU Skattefradrag AMS Nedsettelse 65%-regelen Skattefradrag for utenlandsskaft Skattefradrag på efterbetalt pensjon Finnmarksfradrag Skattebegrensning 78 Anvendt godtgjørelsesfradrag 23
Inntekts- og formuesundersokelsen 1994 Disponibei inntekt (inkl. andre overføringer) (inntl innt18 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - skatl Sum skatter + skat2 Sum fradrag i skatt Kommentar: Forsørgerfradraget betraktes i denne sammenheng som en overforing og inngår dermed i samlet inntekt. Samlet inntekt uten andre overforinger (innt20) inntl 8 Samlet inntekt inkl. andre overføringer - innt14 Andre overføringer Disponibel inntekt uten andre overforinger (innt2.0 innt19 Disponibei inntekt inkl. andre overforinger - innt14 Andre overføringer Samlet inntekt (inklandre overforinger, uten fradrag for gjeldsrenter) (innt22) inntl 8 Samlet inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter + 3.3.4 Andel av utgifter i boligselskap Disponibel inntekt (inklandre overføringer, uten fradrag for gjeldsrenter) (innt23) innt19 Disponibel inntekt inkl. andre overføringer + frad4 Gjeldsrenter + 3.3.4 Andel av utgifter i boligselskap Faste eiendommer, anlegg, skog mv. (form]) 4.3.1 Andelseiers del av boligselskapets lignnerdi + 4.3.2 Egen bolig + 4.3.3 Fritidsbolig + 4.3.4 Annen fast eiendom Produksjonskapital (form2) 4.4.1 Yrkesbiler, maskiner, inventar mv. + 4.4.2 Buskap + 4.4.3 Varelager + 4.4.4 Skip, fiske- og fangstfartøy mv. Konsumkapital (form3) 4.2.1 Innbo og annet løsøre + 4.2.2 Fritidsbåter, salgsverdi under kr 50 000-4.2.2.2 Skattefritt beløp (kr 100 000) + 4.2.3 Fritidsbåter, salgsverdi over kr 50 000 + 4.2.4 Motorkjøretøy + 4.2.5 Campingvogn Realkapital i alt (form4) formi Faste eiendommer, anlegg, skog mv. + form2 Produksjonskapital + fortn3 Konsumkapital Ihendehaverobligasjoner (forrn5) 4.1.4 Norske ihendehaverobl. (registrert i VPS) + 4.1.5 Andre (ikke registrert i VPS) 24
Aksjer i norske selskap (form6) 4.1.7 Aksjer registrert i VPS + 4.1.8 Aksjer ikke registrert i VPS Andre fordringer (form 7) 4.1.2 Kontanter, sjekker, remisser o.l. - 4.1.3 Fribeløp + 4.1.6 Utestående fordringer, pantobl. o.l. + 4.1.9 Andre verdipapirer + 4.5.1 Premiefond, egen pensjonsforsikring + 4.5.2 Gjenkjøpsverdi av livsforsikringspoliser + 4.5.3 Andelseiers del av boligsel. annen formue + 4.5.4 Annen skattepliktig formue + 4.9.1 Feilsummering formue Bruttofinanskapital i alt (forrn8) 4.1.1 Bankinnskudd + form5 Ihendehaverobligasjoner + 4.6.1 Uteniandske bankinnskudd, aksjer og ihendehaverobl. + form6 Aksjer i norske selskap + form7 Andre fordringer Nettoformue kommune (forrn9) 4.9.2 Nettoformue i bostedskommunen + 4.9.3 Nettoformue i andre kommuner Korreksjon for negativ nettoformue (form] 0) 4.7 Sum bruttoformue - 4.8.4 Sum gjeld - 4.9.2 Nettoformue i bostedskommunen - 4.9.3 Nettoformue i andre kommuner 6.1.2.5 Kjennemerker avledet under revisjon 1.6.4.1 Personinntekt fra aksjeselskap 2.7.5.2 Sykepenger til selvstendig næringsdrivende - høy sats 2.7.5.3 Sykepenger til selvstendig næringsdrivende - mellomsats 3.1.12 Feilsummering alminnelig inntekt 3.1.17 Inntektsføring: Gevinst og tapskonto 3.1.18 Inntektsføring: Tom positiv saldo 3.2.9.2 Fribeløp maks 6 000 kr. 3.2.9.3 Netto reiseutgifter 3.2.19 Underskudd K/S 3.3.17 Fradragsføring: Gevinst og tapskonto 3.3.18 Fradragsføring: Tom negativ saldo 3.4.1 Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, bostedskommune 3.4.2 Grunnlag for beregning av kommune- og fellesskatt, utenby(gd)s kommune 3.4.3 Særfradrag 3.4.4 Toppskattegrunnlag 3.4.5 Feilsummering fradrag 25
4.1.2.2 Netto kontanter 4.2.2.2 Skattefritt beløp innbo, maks 100 000 kr 4.2.2.3 Skattepliktig innbo 4.6.13 Fast eiendom i utlandet 4.9.1 Feilsummering formue 4.9.2 Nettoformue kommune 4.9.3 Nettoformue utenbys kommune Godkjente negative koder. Folgende koder skal godkjennes negative, alle andre skal bare være positive. 3.1.12 Feilsummering alminnelig inntekt 3.3.7 Andre utgifter (i forbindelse med overføring mellom ektefeller) 3.4 Alminnelig inntekt for særfradrag 3.4.5 Feilsummering fradrag 3.6 Sum grunnlag for beregning av kommune og fellesskatt 4.9.1 Feilsummering formue 4.9 Nettoformue 6.1.2.6 Av- og nedskrivninger Spesifikasjon av skattemessige av- og nedskrivninger 1994. Beløpene som inngår i dette kjennemerket er hentet fra andre skjematyper. Skjematype Filnavn Post Fra posisjon 01 Alm. næringsoppg. PX244.S1554.PROD01.G9400.V00 780 14 Regniskattem.verdier PX244.S1554.PROD14.G9400.V00 433 02 Jordbruk PX244.S1554.PROD02.G9400.V00 4193 4194 4197 03 Skogbruk PX244.S1554.PROD03.G9400.V00 4193 4194 4197 05 Fiske PX244.S1554.PROD05.G9400.V00 219 380 120 570 575 585 540 545 555 215 SUM = 01(780) - 14(433) + 05(219) + 02(4193+4194+4197) + 03(4193+4194+4197) + 05(219) Tall utenfor ( ) viser skjematype mens tall inni ) viser post. 6.1.2.7 Andre kjennemerker - Kjønn - Alder pr. 31/12-94 Yrke Sosioøkonomisk status (se avsn. 8.5) - Utdanning Ekteskapelig status 26