Verdens største laksevassdrag minker raskt kan utviklingen i Tana snus? Morten Johansen
Tanavassdraget Nedslagsfelt ~16 km 2 7% i Norge, 3% Finland Totalt er 12 km elvestrekning tilgjengelig for laksen 2-3 genetisk distinkte bestander innenfor vassdraget Grønn = områder historisk bare med smålaks Svart = områder historisk med stor flersjøvinterlaks
Tradisjonelt fiske Blanding av tradisjonelt næringsfiske med garn og rekreasjonsfiske (stang) Bildet viser et tradisjonelt stengsel I tillegg drivgarn (til 15. juni), stågarn og kastenot
Stangfiske i hovedelva I hovedelva tas det meste av laksen fra båt Bare noen få områder egner seg til fiske fra land
Fiske i sideelver Omtrent bare stangfiske fra land i norske sideelver (Finland tillater enda garnfiske i noen av sine sideelver) De fleste sideelver er relativt utilgjengelige
Sjølaksefiske Laks fra Tanavassdraget bidrar også i fangstene i sjølaksefisket
2 1-1 -2-3 1998 Kysten av Finnmark 1999 2 21 22 23 24 Sjø Elv 25 26 27 28 3 2 1-1 -2 Indre Varangerfjord Sjø Elv 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Samvariasjon fangst elv-sjø Fangst i elv og sjø samvarierer i de ulike fjordregionene 3 2 1-1 -2 1998 1999 Tanafjorden 2 21 22 23 24 25 26 Sjø Elv 27 28 2 1-1 -2-3 1998 Porsangerfjorden Sjø Elv 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 Sjøfangsten langs den ytre kysten av Finnmark samvarierer med fangsten i Tana 2 1 Fjordene i Vest-Finnmark Sjø Elv 3 2 1 Finnmark fylke Sjø Elv -1-2 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28-1 -2-3 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28
Vekt (tonn) 3 25 2 15 1 Turister (stang) Lokale (stang) Lokale (garn) Fangststatistikk Norsk + finsk fangst, fordelt på lokale og tilreisende fiskere Stor variasjon, opp til 25 tonn i de beste årene (i tillegg er det estimert rundt 25-35 tonn i sjølaksefisket) 5 Topper ca hvert 8-9 år 1972 1975 1978 1981 1984 1987 199 1993 1996 1999 22 25 28 29: 63,5 tonn, laveste registrerte fangst (nest dårligst var 7 tonn i 24)
4 Finnmark Alta Stabburselva Kongsfjordelva 3 2 1 Tana vs resten av Finnmark Tana har gjort det svakere enn de fleste andre vassdragene i Finnmark de siste årene Bedre utvikling både øst og vest for Tana -1-2 -3-4
SF (turist) 22 % N (garn) 27 % Fordeling på redskap/gruppe 2-tallet Finland har tatt noe over 5 % av totalfangsten de siste årene SF (lokal stang) 13 % SF (garn) 16 % N (turist) 6 % N (lokal stang) 16 % 4-45 % tas på garn 25-3 % tas av lokale stangfiskere 25-3 % tas av tilreisende stangfiskere
Vekt (tonn) 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Norsk fangst 1876-29 Historiske tall fra Tana er relativt sett lave Men: Fundamentalt skifte i metode for utarbeidelse av statistikk på begynnelsen av 197- tallet Tidligere: Statistikk kun fra noen få fiskere i den helt nedre norske del 1876 1881 1886 1891 1896 191 196 1911 1916 1921 1926 1931 1936 1941 1946 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21 26
Brennpunkt: Myten om villaksen Tana står for opp mot 4 % av norsk laksefangst, ny statistikk på 7-tallet gir med andre ord stort utslag Vekt (tonn) 3 25 2 15 1 5 1876 1881 1886 1891 1896 191 196 1911 1916 1921 1926 1931 1936 1941 1946 1951 1956 1961 1966 1971 1976 1981 1986 1991 1996 21 26 Det pinlige Brennpunktprogrammet dreier seg altså ikke om myter, men om: 1) Bedre statistikk 2) Det nytter å gjøre noe med trusselfaktorer 3) Omfordeling av laksen som fanges 4) Lavere innsig
1 8 6 4 4 SW 1 8 6 4 Ulike størrelsesgrupper Estimert antall laks 2 14 12 1 8 6 4 2 14 1975 198 1985 199 1995 2 25 1975 198 1985 199 1995 2 25 2 3 SW 5 4 3 2 1 2 SW 2 1975 198 1985 199 1995 2 25 1975 198 1985 199 1995 2 25 Signifikant nedgang i antall storlaks fanget i Tana fra 1973 fram til i dag 12 1 15 8 6 1 4 2 5 1 1975 198 1985 199 1995 2 25 1 SW 4 1975 198 1985 199 1995 2 25 8 3 6 4 2 2 1 1975 198 1985 199 1995 2 25 1975 198 1985 199 1995 2 25
Utbredelse av laks i dag Svart = områder som stadig har storlaks Grønn = områder med smålaks Lilla = områder som historisk har hatt storlaks, i dag stort sett bare smålaks Rød = områder som i dag er uten (eller med svært få) gytelaks
Øvre Tana 1 % Midtre Tana 27 % Overlever til gyting 1 % Nedre Tana 11 % Kyst 42 % Estimert beskatning Opp mot 9 % av laksen som hører til de øvre delene av Tana blir fanget før gyting Effektive beskatningsrater (andel laks som tas av mengden som passerer): Kyst: 42 % Nedre Tana: 2 % Midtre Tana: 57 % Øvre Tana: 3-4 %
Vekt (kg) 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Gytebestandsmål Karasjohka (øvre Tana) Langt unna å nå gytebestandsmålet i de øvre delene av Tana de siste årene
Tana (hovedelva) Gjennomgående bred og sakteflytende Store områder med bare sand Få gyteområder og lite egnet for ungfisk
Første gyteområde (Tana bru) Omtrent 4 km fra sjøen
Tana (hovedelva) Midtre del av hovedelva har ganske store areal med gunstige forhold for både gyting og ungfisk
Øvre Tana (Karasjohka/ Iesjohka) De øvre delene av Tana har store areal med gode gyteforhold og oppveksthabitat
JA! Utviklingen kan snus! Vassdraget har alle forutsetninger for å snu utviklingen Få trusselfaktorer i området (og nei, predasjon er ingen trussel i Tana!) Men: Vi må få på plass en forvaltningsprosess som regulerer fisket helhetlig fra den ytre kyst, inn fjorden og opp hovedelva