Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Breverud barnehage AS Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Bekreftet av høringsinstans via: lill@betania-alta.no Innsendt av: Lill Andersen Innsenders e-post: lill@betania-alta.no Innsendt dato: 8/11/2015 Hva heter barnehagen?: Breverud barnehage AS Barnehage (Privat) Stilling: styrer
Høring finansiering av private barnehager 2.4. Spørsmål: Spørsmål 1. Hvilken finansieringsmodell ønsker dere? Velg ett alternativ Nasjonal sats med lokal justering Kommentar Høringsnotat om ny finansieringsmodell til de private barnehagene. Som dere er kjent med pågår nå en viktig høring om fremtidig finansiering av private barnehager. To nye modeller er ute på høring og én av disse skal tre i kraft fra 1. Januar. Den ene er en videreføring av dagens kompliserte system der tilskuddet til private barnehager beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Den andre modellen er en ny og forenklet modell med nasjonal sats og justering lokalt for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i den enkelte kommune. Nasjonal sats skal beregnes på bakgrunn av nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager. Modellen skal i hovedsak dekke private barnehagers reelle utgifter til pensjon, kapitalkostnader og arbeidsgiveravgift. De private barnehagene i Alta ønsker at forslaget til ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager blir foretrukket. Det vil vi også være klar på i vårt høringssvar til Udir. Vi vil med dette gi uttrykk for at vi også forventer at Alta Kommune i sitt svar til Utdanningsdirektoratet, velger å støtte kravet om en ny og enklere modell for finansiering. De private barnehagene i Alta mener det ikke er mulig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å justere på dette kompliserte systemet. Det foreslås i denne justeringen en spesialhåndtering av ytterligere to kostnadselementer pensjon og kapitaltilskudd. Etter vår mening vil dette gjøre dagens finansieringsmodell enda mer komplisert enn den allerede er. Vi mener også at dagens finansieringsmodell er konfliktdrivende og viser årlig store feilmarginer, selv etter overgang fra budsjett til regnskap. Dagens modell er uforståelig for de fleste private barnehager, komplisert for kommunene og nærmest umulig å sette seg inn i for lokalpolitikere og foreldre/foresatte. Den sikrer heller ikke samsvar mellom bemanning i kommunale barnehager og størrelsen på driftstilskuddet til barn i private barnehager. Vi vil gi dere ett eksempel på hvordan tilskudd etter dagens modell (etter regnskap fra kommunen to år tilbake i tid). Vi tar for oss 2014. De private barnehagene ble i brevs form av februar 2015 informert om at kommunen hadde spart inn 3,6 millioner kroner på kommunal barnehagedrift. Etter klage fra de private barnehagene ble dette justert ned til at det skulle tilbakebetales 1,57 mill. De resterende 2 mill. skal dekkes inn fra disposisjonsfond. Det som da skjer når kommunen skal beregne tilskudd til de private barnehagene i 2016 er at hele beløpet på 3,6 mill går til avkortning av tilskudd. Selv med påslag av deflator på 3 % ganger to, vil tilskuddet for 2016 bli lavere enn i 2014. Dette er ikke en kamp om mer penger til drift av de private barnehagene, men om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av de samme midlene som det offentlige i dag bruker på barnehagesektoren. Alle private barnehager i Alta drives på ideelt grunnlag, og eventuelle overskudd tilbakeføres til drift og investering. Slik dagens system har fungert er både styringsretten og handlingsfriheten innskrenket til lederne i de private barnehagene. PBL mener at Alta kommune har lagt feile forutsetninger til grunn når kommunen mener de får 8-9 mill kroner i merkostnad med en ny modell. PBL sier at det ikke er mulig og kun sette inn nasjonal sats i tilskuddsberegningen, dette vil bli helt feil. Denne satsen inkluderer både kommunal pensjon og arbeidsgiveravgift. Det vil si at disse satsene er altfor høye når man sammenligner med hva som faktisk vil bli tilfellet i Alta. Videre sier PBL at eksempelbarnehagen vi brukte til deres regnestykke, mest sannsynlig ville kommet dårligere ut i 2015 med denne nye modellen enn med dagens modell. Mesteparten av dette skyldes at
kommunal pensjon fjernes, og at det heller legges til privat pensjon. Resten skyldes «ny modell». Dette utgjør ca. 4 500, - på småbarnssatsene og 2 300, - på store. I Alta har mange av de private barnehagene tilsvarende pensjonskostnader som kommunen har i KLP, med både reguleringspremier og oppsatte rettigheter for de som har sluttet i barnehagen. Vi ønsker en ny modell som tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager og med lokal justering for blant annet bemanningen, i tråd med det ene forslaget i høringsnotatet fordi: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling. Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Fordelen med ny modell er at det blir større grad av forutsigbarhet. Private barnehager vil ikke bli like sensitive for endringer i kommunal drift, eksempelvis effektivisering, spørsmål om de skal sette inn vikar eller ikke eller ved manglende vedlikehold i kommunale barnehager. Private barnehager vil få et snitt av hva det koster å drifte en barnehage i Norge. Så kan kommunen heller styre tilskuddsnivået med tanke på bemanning (slik det også indirekte fungerer i dag). De private barnehagene vil også få frem at vi stiller oss positive til en ny modell for kapitaltilskudd. I dag må mange av de private barnehagene bruke store deler av driftstilskuddet til å dekke kapitalkostnader, noe som påvirker kvaliteten i tilbudet. Kommunale barnehager har ikke slike utfordringer. Vi mener også at tilskuddet bør gis pr plasspoeng og ikke pr barn. Nye barnehager må ofte starte med svært mange barn under 3 år, noe som er svært krevende økonomisk. Vil så ett slikt nytt finansieringssystem utfordre lokaldemokratiet? Nei. Et slikt system vil i seg selv ikke utfordre lokaldemokratiet, men tvert i mot synliggjøre de lokale prioriteringene i hver enkelt kommune. 86 prosent av kostnadene er personalrelatert og kommunene vil over tid styre om lag 90 prosent av tilskuddsnivået lokalt. Kommunens ansatte er i landsomfattende tariffavtaler. Kommunen har full anledning til å effektivisere sin egen bemanning og styre tilskuddene til private barnehager gjennom lokalpolitiske vedtak. Styring gjennom kommunal bemanningsnorm synliggjør lokaldemokratiets beslutninger langt bedre enn i dagens modell hvor det ikke er samsvar mellom tilskudd og kvalitet Kommunen vil få større frihet til å innrette egen kommunal barnehagedrift uten å måtte vurdere kortsiktig innvirkning på tilskuddet til private barnehager. Kommunen får gjennom ny modell langt bedre styring med hvilken kvalitet de offentlig godkjente private barnehagene forventes å levere ettersom tilskuddene er regnet ut i fra hva det koster å levere den bestilte barnehagekvaliteten (bemanning). Vil tilskuddene jevne seg ut etter hvert med dagens finansieringsmodell? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Kompleksiteten i regelverket, åpning for skjønn og frihet til ulik regnskapsføring, gjør at feilmarginene er store og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Tilskuddene vil ikke nødvendigvis jevne seg ut i ny
finansieringsmodell heller, men de vil være riktige i forhold til den kvaliteten (bemanningen) som kommunen har bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak. Vil tilskuddene jevne seg ut i dagens finansieringsmodell med nasjonal norm? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Feilmarginene er store og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Her er det en enorm risiko. Nasjonal bemanningsnorm blir vedtatt, men tilskuddene er lavere på grunn av feil i beregningen av alle totale kostnader i kommunale barnehager. Til slutt vil vi nevne: Den nye modellen ble anbefalt av revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC, da de ble satt til å vurdere dette av Utdanningsdirektoratet. En rekke andre uavhengige rapporter har også pekt på behovet for og ønsket om en ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager. Flere kommuner fra ulike deler av landet har også pekt på behovet for et enklere system. Oppsummering av OECDs vurdering og anbefalinger: Finansiering av private barnehager Finansieringssystemet er for komplisert og det er store forskjeller i hvor mye kommunene bruker på barnehage. OECD mener Norge kan styrke sin styring med sektoren ved å knytte økonomiske ytelser til valgte mål og forenkle finansieringssystemet. Vi vil minne om at kommunen som barnehagemyndighet for alle kommunens barnehager skal ivareta interessene til hele barnehagesektoren i sitt høringssvar, også barn, foreldre, ansatte og eiere i private barnehager. Vi anser ikke kommunen som en motpart i denne saken. Vi mener hovedansvaret for problemene ligger hos nasjonale myndigheter, som har laget et så komplisert og ressurskrevende finansieringssystem at nesten ingen barnehager og et fåtall kommuner synes å ha tilstrekkelig kompetanse om systemet. Vi ønsker også i fremtiden å få til ett fora for samarbeid-uansett modell som vedtas til slutt. 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 2. Støtter dere vårt forslag om å gi påslag for pensjonsutgifter? Ja 3.2.4. Spørsmål: Spørsmål 3. Støtter dere forslaget om en søknadsbasert ordning for barnehager med særlig høye pensjonsutgifter? Ja 3.3.2.1. Spørsmål: Spørsmål 4. Støtter dere at kapitaltilskuddet kun beregnes ut fra nasjonal sats? Ja
3.3.3.1. Spørsmål: Spørsmål 5. Er dere enige i at kapitaltilskuddet gis likt for tre år? Ja 3.3.5. Spørsmål: Spørsmål 6. Hvilken metode mener dere er best egnet til å beregne kapitaltilskuddet? Velg ett alternativ Byggeår 3.4.4. Spørsmål: Spørsmål 7. Støtter dere at tilskuddet til familiebarnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.5.5. Spørsmål: Spørsmål 8. Støtter dere at tilskuddet til åpne barnehager kun beregnes ut fra nasjonal sats? 3.7.3. Spørsmål: Spørsmål 9. Støtter dere vårt forslag om at kommunen der barnet er folkeregistrert skal være refusjonspliktig? 3.8.1. Spørsmål: Spørsmål 10. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om minimumssats? 4.2.1. Spørsmål: Spørsmål 11. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om formål og virkeområde?
4.3.1. Spørsmål: Spørsmål 12. Støtter dere vårt forslag om ikke å videreføre begrepet "ordinær drift" i ny forskrift? 4.4.1. Spørsmål: Spørsmål 13. Støtter dere forslaget om å beholde en bestemmelse om kravet til forsvarlig saksbehandling etter forvaltningsloven? 4.5.4. Spørsmål: Spørsmål 14. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre 25 prosent-regelen? 4.6.1. Spørsmål: Spørsmål 15. Støtter dere forslaget om at det ikke skal være særskilte regler for barnehager i midlertidige lokaler? 4.7.3. Spørsmål: Spørsmål 16. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre regelen om ekstra tilskudd? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 17. Er dere enige i at fristen for vedtak om sats bør være 31. oktober i året før tilskuddsåret? 4.8.3. Spørsmål: Spørsmål 18. Støtter dere forslaget om klagerett?
4.9.1. Spørsmål: Spørsmål 19. Er dere enige i forslaget om ikke å videreføre bestemmelsen om vilkårsstillelse? 4.10.2.1. Spørsmål: Spørsmål 20. Støtter dere forslaget om at det ikke stilles krav til like rapporteringstidspunkt? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 21. Er dere enige i forslaget til beregning av gjennomsnittlig barnetall i kommunale barnehager? 4.10.3.1. Spørsmål: Spørsmål 22. Bør gjennomsnittsberegningen kun gjøres med bruk av to årsmeldinger? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 23. Er dere enige i forslaget om rapportering av barn i private barnehager? 4.10.4.1. Spørsmål: Spørsmål 24. Støtter dere forslaget om at barn som fyller tre år i løpet av tilskuddsåret, regnes som under eller over tre år, avhengig av om barnet rapporteres i løpet av årets sju første måneder, eller årets fem siste måneder? 4.11.1. Spørsmål: Spørsmål 25. Er dere enige i forslaget om klagerett?
4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 26. Støtter dere forslaget om tilskuddsberegning og kommunesammenslåing? 4.12.1. Spørsmål: Spørsmål 27. Hvilke andre utfordringer med kommuesammeslåingen og tilskuddsberegningen bør det tas høyde for i overgangsperioden? 5.3.1. Spørsmål: Spørsmål 28. Støtter dere forslaget om å beregne nasjonal sats med utgangspunkt i dagens beregning av nasjonal sats? 5.4.3. Spørsmål: Spørsmål 29. Bør satsen for Oslo beregnes særskilt? 5.5.8. Spørsmål: Spørsmål 30. Støtter dere forslaget om at den lokale justeringen av den nasjonale satsen baseres på bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i kommunen? 5.6. Spørsmål: Spørsmål 31. Er dere enige i forslaget om rapportering? 5.7.1. Spørsmål: Spørsmål 32. Støtter dere forslaget om ikke å videreføre en bestemmelse om kommunens forpliktelser etter forvaltningsloven?
5.8.1. Spørsmål: Spørsmål 33. Er dere enige i forslaget om klagerett? 5.9.1. Spørsmål: Spørsmål 34. Støtter dere forslaget om fratrekk? 5.10.1. Spørsmål: Spørsmål 35. Er dere enige i forslaget til metode for å finne bemanningstetthet i kommunale barnehager? 5.11.1. Spørsmål: Spørsmål 36. Støtter dere forslaget til overgangsbestemmelse? 6.1. Spørsmål: Spørsmål 37. Har dere innvendinger eller andre innspill til økonomiske konskvenser? 6.2. Spørsmål: Spørsmål 38. Har dere innvendinger eller andre innspill til administrative konsekvenser? 7. Spørsmål: Spørsmål 39. Har dere kommentarer til forskriftstekstene med merknader? Generell kommentar Høringsnotat om ny finansieringsmodell til de private barnehagene. Som dere er kjent med pågår nå en viktig høring om fremtidig finansiering av private barnehager. To nye modeller er ute på høring og én av disse skal tre i kraft fra 1. Januar. Den ene er en videreføring av dagens kompliserte system der tilskuddet til private barnehager beregnes på bakgrunn av utgiftene i kommunale barnehager i den enkelte kommune. Den andre modellen er en ny og forenklet modell med nasjonal sats og justering lokalt for bemanningstetthet og arbeidsgiveravgift i den enkelte kommune. Nasjonal sats skal beregnes på bakgrunn av nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager.
Modellen skal i hovedsak dekke private barnehagers reelle utgifter til pensjon, kapitalkostnader og arbeidsgiveravgift. De private barnehagene i Alta ønsker at forslaget til ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager blir foretrukket. Det vil vi også være klar på i vårt høringssvar til Udir. Vi vil med dette gi uttrykk for at vi også forventer at Alta Kommune i sitt svar til Utdanningsdirektoratet, velger å støtte kravet om en ny og enklere modell for finansiering. De private barnehagene i Alta mener det ikke er mulig å fjerne de grunnleggende problemene med dagens finansiering ved å justere på dette kompliserte systemet. Det foreslås i denne justeringen en spesialhåndtering av ytterligere to kostnadselementer pensjon og kapitaltilskudd. Etter vår mening vil dette gjøre dagens finansieringsmodell enda mer komplisert enn den allerede er. Vi mener også at dagens finansieringsmodell er konfliktdrivende og viser årlig store feilmarginer, selv etter overgang fra budsjett til regnskap. Dagens modell er uforståelig for de fleste private barnehager, komplisert for kommunene og nærmest umulig å sette seg inn i for lokalpolitikere og foreldre/foresatte. Den sikrer heller ikke samsvar mellom bemanning i kommunale barnehager og størrelsen på driftstilskuddet til barn i private barnehager. Vi vil gi dere ett eksempel på hvordan tilskudd etter dagens modell (etter regnskap fra kommunen to år tilbake i tid). Vi tar for oss 2014. De private barnehagene ble i brevs form av februar 2015 informert om at kommunen hadde spart inn 3,6 millioner kroner på kommunal barnehagedrift. Etter klage fra de private barnehagene ble dette justert ned til at det skulle tilbakebetales 1,57 mill. De resterende 2 mill. skal dekkes inn fra disposisjonsfond. Det som da skjer når kommunen skal beregne tilskudd til de private barnehagene i 2016 er at hele beløpet på 3,6 mill går til avkortning av tilskudd. Selv med påslag av deflator på 3 % ganger to, vil tilskuddet for 2016 bli lavere enn i 2014. Dette er ikke en kamp om mer penger til drift av de private barnehagene, men om en mer rettferdig og forutsigbar fordeling av de samme midlene som det offentlige i dag bruker på barnehagesektoren. Alle private barnehager i Alta drives på ideelt grunnlag, og eventuelle overskudd tilbakeføres til drift og investering. Slik dagens system har fungert er både styringsretten og handlingsfriheten innskrenket til lederne i de private barnehagene. PBL mener at Alta kommune har lagt feile forutsetninger til grunn når kommunen mener de får 8-9 mill kroner i merkostnad med en ny modell. PBL sier at det ikke er mulig og kun sette inn nasjonal sats i tilskuddsberegningen, dette vil bli helt feil. Denne satsen inkluderer både kommunal pensjon og arbeidsgiveravgift. Det vil si at disse satsene er altfor høye når man sammenligner med hva som faktisk vil bli tilfellet i Alta. Videre sier PBL at eksempelbarnehagen vi brukte til deres regnestykke, mest sannsynlig ville kommet dårligere ut i 2015 med denne nye modellen enn med dagens modell. Mesteparten av dette skyldes at kommunal pensjon fjernes, og at det heller legges til privat pensjon. Resten skyldes «ny modell». Dette utgjør ca. 4 500, - på småbarnssatsene og 2 300, - på store. I Alta har mange av de private barnehagene tilsvarende pensjonskostnader som kommunen har i KLP, med både reguleringspremier og oppsatte rettigheter for de som har sluttet i barnehagen. Vi ønsker en ny modell som tar utgangspunkt i nasjonale gjennomsnittlige utgifter i kommunale barnehager og med lokal justering for blant annet bemanningen, i tråd med det ene forslaget i høringsnotatet fordi: En ny modell for finansiering legger til rette for fremtidens satsing på kvalitet og innhold i barnehager, som en nasjonal norm for bemanning og pedagogtetthet. Den vil bidra til å bevare det unike mangfoldet i barnehagesektoren fordi rammebetingelsene blir mer forutsigbare og det blir enklere for den enkelte barnehage å kontrollere tilskuddsberegningene. Forslaget til ny modell vil innebære en enorm forenkling for kommuner og barnehager som i dag bruker svært mye ressurser på å håndtere et unødvendig komplisert regelverk. Dette vil frigjøre ressurser som kan brukes på innhold og kvalitetsutvikling.
Sikrer sammenheng mellom den kvaliteten politikerne i kommunen avgjør at barnehagene skal ha (bemanning og eventuelt andre faktorer) og tilskuddene. Fordelen med ny modell er at det blir større grad av forutsigbarhet. Private barnehager vil ikke bli like sensitive for endringer i kommunal drift, eksempelvis effektivisering, spørsmål om de skal sette inn vikar eller ikke eller ved manglende vedlikehold i kommunale barnehager. Private barnehager vil få et snitt av hva det koster å drifte en barnehage i Norge. Så kan kommunen heller styre tilskuddsnivået med tanke på bemanning (slik det også indirekte fungerer i dag). De private barnehagene vil også få frem at vi stiller oss positive til en ny modell for kapitaltilskudd. I dag må mange av de private barnehagene bruke store deler av driftstilskuddet til å dekke kapitalkostnader, noe som påvirker kvaliteten i tilbudet. Kommunale barnehager har ikke slike utfordringer. Vi mener også at tilskuddet bør gis pr plasspoeng og ikke pr barn. Nye barnehager må ofte starte med svært mange barn under 3 år, noe som er svært krevende økonomisk. Vil så ett slikt nytt finansieringssystem utfordre lokaldemokratiet? Nei. Et slikt system vil i seg selv ikke utfordre lokaldemokratiet, men tvert i mot synliggjøre de lokale prioriteringene i hver enkelt kommune. 86 prosent av kostnadene er personalrelatert og kommunene vil over tid styre om lag 90 prosent av tilskuddsnivået lokalt. Kommunens ansatte er i landsomfattende tariffavtaler. Kommunen har full anledning til å effektivisere sin egen bemanning og styre tilskuddene til private barnehager gjennom lokalpolitiske vedtak. Styring gjennom kommunal bemanningsnorm synliggjør lokaldemokratiets beslutninger langt bedre enn i dagens modell hvor det ikke er samsvar mellom tilskudd og kvalitet Kommunen vil få større frihet til å innrette egen kommunal barnehagedrift uten å måtte vurdere kortsiktig innvirkning på tilskuddet til private barnehager. Kommunen får gjennom ny modell langt bedre styring med hvilken kvalitet de offentlig godkjente private barnehagene forventes å levere ettersom tilskuddene er regnet ut i fra hva det koster å levere den bestilte barnehagekvaliteten (bemanning). Vil tilskuddene jevne seg ut etter hvert med dagens finansieringsmodell? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Kompleksiteten i regelverket, åpning for skjønn og frihet til ulik regnskapsføring, gjør at feilmarginene er store og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Tilskuddene vil ikke nødvendigvis jevne seg ut i ny finansieringsmodell heller, men de vil være riktige i forhold til den kvaliteten (bemanningen) som kommunen har bestemt gjennom lokalpolitiske vedtak. Vil tilskuddene jevne seg ut i dagens finansieringsmodell med nasjonal norm? Nei. Det er for mange usikre elementer i utregning av de totale kostnadene i kommunale barnehager. Feilmarginene er store og de har ikke avtatt selv etter overgangen fra budsjett og regnskap. Her er det en enorm risiko. Nasjonal bemanningsnorm blir vedtatt, men tilskuddene er lavere på grunn av feil i beregningen av alle totale kostnader i kommunale barnehager. Til slutt vil vi nevne: Den nye modellen ble anbefalt av revisjons- og rådgivningsfirmaet PwC, da de ble satt til å vurdere dette av Utdanningsdirektoratet. En rekke andre uavhengige rapporter har også pekt på behovet for og ønsket om en ny og forenklet modell for finansiering av private barnehager. Flere kommuner fra ulike deler av landet har også pekt på behovet for et enklere system.
Oppsummering av OECDs vurdering og anbefalinger: Finansiering av private barnehager Finansieringssystemet er for komplisert og det er store forskjeller i hvor mye kommunene bruker på barnehage. OECD mener Norge kan styrke sin styring med sektoren ved å knytte økonomiske ytelser til valgte mål og forenkle finansieringssystemet. Vi vil minne om at kommunen som barnehagemyndighet for alle kommunens barnehager skal ivareta interessene til hele barnehagesektoren i sitt høringssvar, også barn, foreldre, ansatte og eiere i private barnehager. Vi anser ikke kommunen som en motpart i denne saken. Vi mener hovedansvaret for problemene ligger hos nasjonale myndigheter, som har laget et så komplisert og ressurskrevende finansieringssystem at nesten ingen barnehager og et fåtall kommuner synes å ha tilstrekkelig kompetanse om systemet. Vi ønsker også i fremtiden å få til ett fora for samarbeid-uansett modell som vedtas til slutt.