Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima
Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje tørrere på sommeren i sør-norge
I Midt- og Nord-Norge kan det bli mer nedbør hele året Met.no fremtidsklima
Temperaturendringer
Klimaendringer (met.no) Generelt: Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan øke eller synke lokalt. I noen områder kan stormer, orkaner, tørkeperioder eller kraftige regnskyll bli vanligere Mer intens regn
Mer intens nedbør kan føre til større problemer med erosjon
Karakteristikk av avrenning og næringsstofftap i tid Karakteristisk for JOVA-feltene er at det meste av avrenningen skjer innenfor et begrenset antall dager hvert år. days % runoff N_tot P_tot SS 50 17 14 10 7 60 24 21 14 10 70 35 31 20 15 80 51 48 30 23 90 87 77 51 41 100 365 365 365 365 (mm) (g daa -1 ) total 278 1757 52 19523 Klima endringer ved valg av tiltak for å redusere erosjon/fosforavrenning er det viktig å ta hensyn til den korte tiden med risiko for avrenning jordpartikler og fosfor. Ref.: J. Deelstra
Ras og erosjon i elver og bekker I Morsa har periodene med tørt vær og lav vannstand i Hobølelva har vært kortere de siste 10-år sammenlignet med 70- og 80-tallet Jorda i elvebreddene har vært fuktig i lengre perioder enn tidligere, og bekkeskråningene mindre stabile med større risiko for ras Det har gått flere store ras langs Hobølelva de siste årene Ref.: E. Skarbøvik Foto: E. Skarbøvik
Program for jord- og vannovervåking (JOVA)
Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt?
Har det vært endringer i avrenning i JOVA-felt? Mørdrefeltet på Romerike
Redusert areal med høstpløying I Mørdrefeltet: Det har vært en svak økning i avrenningen Svak tendens til høyere gjennomsnittstemperatur Arealet med høstpløying i Mørdrefeltet har gått ned siden starten av overvåkingen i 1992 Og en økning i partikkeltapet Ustabile bekkeskråninger Mer ustabile vinterforhold høyere gjennomsnittstemperatur på vinteren Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)
Skuterud - første og siste 7 år i overvåkingsperioden
Fosfortap fra Skuterudfeltet på Ås i to 7-års-perioder Høyere fosfortap i Skuterudfeltet i siste 7-årsperiode Tall fra innløp til fangdam
Tiltaksgjennomføring i Skuterudfeltet Fangdam ble bygget i perioden 2001-02 Endring i jordarbeiding
Erosjon og tap av suspendert stoff fra Skuterudfeltet på Ås Ingen tydelig trend i erosjon i Skuterudfeltet etter fangdam
Jordarbeiding i Skuterudfeltet Erosjonfaktor Jordarb. 0,35 Sådd (direkte) 0,65 Sådd (harvet) 1 Sådd (pløyd) 1 Pløyd 0,65 Harvet 0,25 Stubb 0,15 Fangvekst 0,10 Eng
1990-tallet sammenlignet med 2000-tallet Skuterud på Ås basert på to 7-års-perioder Mer nedbør/avrenning på 2000-tallet sammenlignet med 1990-tallet Høyere fosfortap målt ved innløp til fangdam på 2000- tallet sammenlignet med 1990-tallet Lite endringer i jordarbeiding mellom to 7-årsperiodene Etablering av fangdam betyr retensjon av suspendert stoff Ingen trend i tap av suspendert stoff målt ved utløp fra fangdam
Klima endringer, avrenning, tap av næringsstoffer og erosjon høsten 2000 Høsten 2000 ble det målt store nedbørmengder i Sør-Norge Førte til ekstremt mye avrenning, næringsstofftap og erosjon i Skuterudfeltet 01.05.00 01.05.01 1993 1999 (gjennomsnitt) høst år høst År Nedbør (mm) 647 1305 232 785 Avrenning (mm) 655 1042 139 438 Nitrogen (kg ha -1 ) 43 71 15 39 Fosfor (kg ha -1 ) 4 6 1 2 Jordtap (kg ha -1 ) 1921 3060 323 1448 Klima endringer mer høstnedbør fører det til en økning tap av næringsstoffer og erosjon Flere slike ekstremår? Ref.: J. Deelstra
Klimaendringer og vinter Klimaendringer gir sannsynligvis - kortere, mildere vinter med - flere fryse/tine sykluser. Hva har skjedd med temperatur og vinter på Ås?
Klima endringer og vinter Frost-indeksen; et uttrykk for hvor streng vinteren har vært. Frost period; lengde på den ordentlige vinteren. Fryse/tine perioder; overgang fra > o C til < o C En økning i antall fryse/tine-perioder fører til en reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed mer utsatt for erosjon og fosfortap Ref.: J. Deelstra
Temperaturendringer Høyere temperaturer Mildere, mer ustabile vintre Flere fryse og tinesykluser, smeltevann som fryser i jordas luftporer, reduserer jordas infiltrasjonsevne og føre til en økning i overflateavrenning og tap av både jordpartikler og fosfor. Reduksjon i jordas aggregatstabilitet og gjør den dermed mer utsatt for erosjon og fosfortap Mildere vær med en økning i nedbør utover høstsesongen kan også føre til en økning i nitrogenavrenning
Mer forsommertørke Nitrogen losses (kg/ha) Mindre nedbør på sommeren Forsommertørke lave avlinger lite nitrogenopptak nitrogenoverskudd i jorda på høsten nitrogen utvasking 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 N-tap 1976 1981 0 100 200 N-fertilisers (kg/ha) Yields (kg/ha) 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 1976 var tørkeår, 1981 normalår 0 Avling 1976 1981 0 100 200 N-fertilisers (kg/ha) Ref.: G. Uhlen
Nedbør og avrenning varierer fra år til år, ikke entydige trender i årlige mengder
Trender i årlige SS-konsentrasjoner 6 av 8 felt har økende tendens Fangdam i Skuterud fra 2001 SS-konsentrasjonen er påvirket av nedbørmengde, nedbørintensitet, vinterforhold, og jordarbeiding Stor variasjon fra år til år Merk ulik skala for ulike felt
Oppsummering/konklusjon Vanskelig å vurdere trender pga. store år til år variasjoner + for korte tidsserier Været har stor betydning for avrenningsprosessen Økt nedbør og avrenning gir økt erosjon og næringsstofftap Økt intensitet i nedbør gir økt erosjonsrisiko og økt risiko for tap av partikkelbundne forurensninger Økt temp. gir økt erosjonsrisiko i noen områder på grunn av fler fryse-tine perioder redusert aggregatstabilitet Høyere temperaturer på høsten kan gi økte N-tap Forsommertørke kan gi økte N-tap Basert på scenarier (met.no) blir det større behov for tiltak mot forurensning fra landbruket
Takk for oppmerksomheten