Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)"

Transkript

1 Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 211 Bioforsk Jord & miljø

2

3 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

4 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

5 Innhold Innhold... 3 Forord... 4 Oversikt over JOVA-felter Mørdrebekken Skuterudbekken Kolstadbekken Hotranelva Volbu Naurstadbekken Skas-Heigre-kanalen Timebekken Vasshaglona Heiabekken Bioforsk Rapport vol. 8 nr

6 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Statens landbruksforvaltning (SLF). Rapporten er utarbeidet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport/faktaark. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 5 til 28 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på neste side. Det vises til for mer informasjon. Programmet omfattet overvåking av 11 nedbørfelt i 211. Omfanget av overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av redusert bevilgning til overvåkingen. Dette medførte at Lier og Hobøl, som tidligere var overvåket for avrenning av plantevernmidler, ble tatt ut av programmet, og at plantevernmiddeldelen ble avsluttet for Skas-Heigre. Rapportene fremstiller overvåkingsdata fra de ulike feltene for 211/212. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai 1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVAprogrammet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt. JOVA-programmet ledes av Bioforsk Jord og miljø, og gjennomføres i samarbeid med Bioforsk Plantehelse, Bioforsk Øst avdelingene Kise, Løken og Landvik, Bioforsk Vest, avdeling Særheim, og Bioforsk Nord, avdeling Bodø. Andre samarbeidspartnere er International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Fylkesmannens miljø- og landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Forskere og fagansatte ved de nevnte samarbeidsinstitusjonene har utført feltarbeid og skrevet enkelte av rapportene fra feltene. Uttak av data til rapportering og kvalitetssikring er utført av forskere ved Bioforsk Jord og miljø. Marit Hauken har hatt redaktøransvaret for rapporten. Marianne Bechmann har kvalitetssikret de delene av rapporten som omhandler næringsstoffer. Hans Olav Eggestad og Johannes Deelstra har kvalitetssikret de delene som omhandler hydrologi, og Ole Martin Eklo har kvalitetssikret de delene som omhandler plantevernmidler. For enkelte felt er det noe usikkerhet knyttet til avrenningsmålinger. Det tas derfor forbehold om endringer av de tall som er presentert. Informasjonen om driftspraksis i feltene er basert på opplysninger fra gårdbrukerne, og opplysningene er følgelig beheftet med en viss usikkerhet. For enkelte felt er opplysninger om driftspraksis hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF). For å vurdere konsekvensene av plantevernmidler i overflatevann i Norge, er det benyttet en grenseverdi for miljøfarlighet (MF) for de forskjellige plantevernmidler. Takk til alle bidragsytere! Ås, august 213 For Bioforsk Jord og miljø Marianne Bechmann Marit Hauken Bioforsk Rapport vol. 8 nr

7 Oversikt over JOVA-felter 211 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

8 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

9 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Mørdrebekken 211 Korndyrking i ravinelandskap Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Dyrket mark i Mørdrefeltet er dominert av korn. Vinteren 211/212 overvintret 7 % av kornarealene i stubb, hvilket er om lag som gjennomsnittet. I 211 ble det gjødslet med lite fosfor i forhold til tidligere år i overvåkingsperioden. Mørdrebekken hadde moderate middelkonsentrasjoner av partikler (278 mg SS/l), totalnitrogen (3,9 mg TN /l) og løst fosfat (36 µg PO 4 -P /l) sammenlignet med tidligere år, men høy middelkonsentrasjon av totalfosfor (594 µg TP /l). Fosfortapet fra dyrket mark (37 g/daa jordbruksareal) var på nivå med året før, og det høyeste som noen gang er målt i feltet. Det ble påvist plantevernmidler i 6 av 7 vannprøver, til sammen 28 funn, hvorav ett var over miljøfarlighetsverdien. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over monn havet Nes 6.8 km2 Siltavsetninger over Innlandsklima moh. kommune i 65 % jordbruks- leire, store arealer 665 mm Akershus areal (444 daa) er bakkeplanert. normalnedbør. Drift: Korn, noe Ravinedaler. Vekstsesong ca. potet, eng og 18 vekstdøgn. beite. Figur 1. Kornproduksjon i nedbørfeltet til Mørdrebekken. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

10 METODER Vannføringen måles ved hjelp av et Crump-overløp. Prøvetakingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vannprøvene tas ut ca. hver 14. dag hele året og analyseres for nitrogen (TN NO 3 -N), fosfor (TP og PO 4 -P) og partikler i form av suspendert stoff (SS). I sommer- og høstperioden analyseres det også for plantevernmidler (blandprøver fra vannføringsproporsjonal prøvetaking og stikkprøver). Rapporten er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai til 1. mai hvert år. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Dataene omfatter jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing, sprøyting og høsting/avling mm. Tilførsler av nitrogen og fosfor med husdyrgjødsel beregnes ut fra standardverdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling og jordarbeiding Det dyrkes hovedsakelig korn i feltet, fortrinnsvis vårkorn (bygg og havre). I 211 var det korn på 82 % av jordbruksarealet. Drøyt 7 % av kornarealet lå i stubb vinteren 211/ 212, noe som tilsvarer 6 % av det totale jordbruksarealet (figur 2). Det siste året hadde dermed større andel areal som overvintret i stubb enn de fem foregående årene (gj. snitt 54 % stubb-areal for 26-21). 15 % av arealet ble høstpløyd, også dette en større andel enn de fem foregående årene (gj. snitt 1 % ). Pløyingen foregikk stort sett i oktober. Etter 11 år med fangvekster ble det ikke dyrket fangvekster i 211. Gjødsling Det ble i gjennomsnitt tilført 1,9 kg P/daa jordbruksareal i 211, tilsvarende nivået i de to foregående årene, og lavere enn tidligere (figur 3). De lave fosfortilførslene fra 29 har først og fremst sammenheng med reduserte gjødslingsnormer for fosfor til korn fra 27, prisøkning på mineralgjødsel i 28 og nye NPK-gjødseltyper. For årene 21 og utover er fosfortilførslene litt lavere enn det som er vist i tidligere rapporter fordi verdiene for næringsinnhold i blautgjødsel fra gris er nedjustert i samsvar med 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % resultater fra en ny undersøkelse om næringsinnhold i husdyrgjødsel (Daugstad et. al. Næringsinnhald i husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 7 nr ). Den gjennomsnittlige nitrogengjødslingen var 11,2 kg / daa jordbruksareal i 211. For overvåkingsperioden fram til 211 er gjennomsnittet 12,5 kg N/daa. Tilført P (kg/daa) 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 3. Tilførsel av totalfosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Slam som ble det spredt i feltet i 21 er regnet som husdyrgjødsel i figuren. Bruk av plantevernmidler Det ble i 211 brukt 3 ulike virksomme stoff (v.s.) av plantevernmidler i feltet, fordelt på 14 ugrasmidler, 11 soppmidler, 1 skadedyrmiddel og 4 vekstregulatorer, samt 2 klebemidler. Ugrasmidler ble sprøytet på over 9 % av jordbruksarealet i 211 (443 daa). Sulfonylurea (lavdosemidler) var arealmessig mest utbredt (ca. 35 daa; >95 % av kornarealet), og da spesielt tribenuronmetyl som ble sprøytet på 2918 daa (1,7 kg v.s.). Av andre mye brukte ugrasmidler kan nevnes glyfosat (152 daa, 177 kg v.s.) og fluroksypyr (122 daa, 14 kg v.s.). Det var en stor økning i areal sprøytet med lavdosemidler og glyfosat i 211 sett i forhold til 21 (sprøytet hhv. ca. 25 og 6 daa i 21). Økningen i areal som overvintrer i stubb vil ha hatt en innvirkning på dette, spesielt for glyfosat. Verken lavdosemidlene eller glyfosat inngår i søkespekteret da de krever spesialanalyse daa (ca. 65 % av kornarealet) ble behandlet med soppmidler med virkestoffet protiokonazol (4 kg v.s.; brukes bl. a. mot Fusarium spp.) i 211. Dette er en klar økning fra 21 da ca. 3 % av kornarealet ble sprøy- høstet poteter sådd (pløyd) sådd (harvet) sådd (direkte) harvet pløyd Stubb m fangv stubb eng Figur 2. Overflatetilstand på jordbruksarealet pr fra 1992 til 211. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

11 tet med protiokonazol. Fusariumsopper produserer mykotoksiner som forringer kvaliteten på kornet, og dette er et økende problem i korn-produksjon. Areal behandlet med ugras- og soppmidler har vært relativt stabilt gjennom overvåkingsperioden (figur 4), med indikasjoner på en økende bruk av soppmidler de siste par årene. Den observerte økningen fra 21 til 211 i areal sprøytet med soppmidler skyldes i hovedsak økt bruk av protiokonazol (Proline), som økte fra 17 daa i 21 til 2462 daa i 211. Sprøytingen med skadedyrmidler besto i sprøyting av ca. 65 daa med lambdacyhalotrin (Karate). Dekar sprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 4. Utvikling i sprøytet areal med ulike typer plantevernmidler VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur Siste års nedbør- og temperaturverdier innhentes fra Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) sin stasjon Udnes, omtrent midt i feltet (tabell 1). Normalene er fra Meteorologisk institutt sin stasjon på Hvam-Tolvhus. Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler ( ) fra Meteorologisk institutt, Hvam-Tolvhus, og månedlige temperaturer og nedbør for 211/12 fra LMT, Udnes. Temperatur, C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Normal 11/12 Normal 11/12 Middel 11/ Mai 9,7 1, Juni 14,1 15, Juli 15, 16, August 14, 14, Sept. 9,5 11, Oktober 5,1 5, Nov. -1,4 2, Des. -5,3-2, Januar -6,9-5, Februar -6,8-6, Mars -1,8 3, April 3,2 3, Middel 4, 5,8 Sum Hele året var varmere enn normalt, og særlig i november, desember og mars var temperaturene høye. Over året kom det nesten 15 mm mer nedbør enn normalt. Nedbøren var ujevnt fordelt, med mye regn i vekstsesongen og tidlig på høsten og lite nedbør fra oktober og mesteparten av vinteren. Ifølge observasjoner var det et tynt snødekke (1 2 cm) i feltet fra midt i desember til først i mars. Vannbalanse Avrenningen i 211/212 var på 391 mm, 64 mm over gjennomsnittet for tidligere år. Avrenningen var lav i mai og høy i de regnfulle månedene august og september. Med unntak av desember var det lite avrenning i løpet av vinteren. Snøsmeltingen foregikk i mars, og det var unormalt lav avrenning i april. Differansen mellom nedbør og avrenning var 421 mm. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Middelkonsentrasjonene av partikler (SS) og fosfat (PO 4 -P) lå under middelet for tidligere år, mens middelkonsentrasjonen av totalfosfor (TP) var høyere enn tidligere (tabell 2). Middelkonsentrasjonene av nitrogen (TN og NO 3 -N) lå under middelet for tidligere år. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), totalnitrogen (TN) og nitrat (NO 3 -N) min-maks -211 middel Figur 5. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) i 211/ /12 middel SS (mg/l) TP (µg/l) PO 4 -P (µg/l) TN (mg/l) 3,1-6,4 4,9 3,9 NO 3 N (mg/l) 1,9-5,1 3,5 2,3 Det var høye konsentrasjoner av totalfosfor og partikler i juni, juli og september (figur 5). Det var unormalt mye regn i disse månedene. Det var også mye regn i august, men en feil med prøvetakeren førte til at det ikke ble tatt ut prøver under de mest intense nedbørepisodene. De lave konsentrasjonene i august er trolig derfor ikke i samsvar med det som faktisk var tilfelle i august. 12 SS 9 1 TP SS (mg/l), TP (ug/l) mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

12 Nitrogenkonsentrasjonene var størst i perioden mai august. Vannprøvene fra Mørdrefeltet har jevnt over høye konsentrasjoner av suspendert stoff og fosfor i forhold til andre JOVA-felt, og høye konsentrasjoner av fosfor i forhold til de klassegrensene som er angitt for totalfosfor i elver i Veileder 1:29 Klassifisering av miljøtilstand i vann ( Denne klassifiseringen gjelder imidlertid for større vannforekomster, og kan ikke overføres direkte til mindre bekker som Mørdrebekken. Fosfortapet for 211/212 var 37 g/daa (figur 6), noe som er på nivå med året før, men høyere enn gjennomsnit-tet for feltet tidligere år i overvåkingen. Tapet av partikler var 178 kg / daa, litt over gjennomsnittet for perioden. Dette var et moderat partikkeltap i et år med svært mye nedbør og relativt mye høstpløyd areal. At partikkeltapet ikke ble større under slike forhold kan forklares med at mye av nedbøren kom i august og september før kornet var høstet, at det var relativt lite nedbør i perioden etter pløying, og at vannprøvetakingen sviktet i deler av august. Nitrogentapet var 2,3 kg /daa, omtrent som gjennomsnittet for perioden, men noe lavere enn forventet ut fra størrelsen på avrenningen (figur 7). SS (kg/daa), TP (g/daa) Figur 6. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) (g) og suspendert stoff (SS) (kg) per dekar jordbruksareal i perioden TN (kg/daa) ,5 3 2,5 2 1,5 1,5 SS TP Avrenning 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 TN Avrenning 92/93 93/94 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/ Figur 7. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) i kg per dekar jordbruksareal i perioden FUNN AV PLANTEVERNMIDLER Det ble tatt ut 7 prøver for analyse av plantevernmidler i Mørdrebekken i perioden mai - oktober 211. Dette var færre prøveuttak enn tidligere år, og blandprøveperiodene ble derfor ikke kontinuerlige gjennom hele sesongen. Det ble påvist plantevernmidler i 6 av prøvene, og det ble til sammen gjort 28 funn. Totalt 12 midler ble påvist; 7 ugrasmidler og 5 soppmidler (hvorav 2 nedbrytningsprodukter). Fem av disse var ikke oppgitt brukt i feltet, hvorav et nedbrytningsprodukt for et soppmiddel bruk i 21 samt to ugrasmidler som ble påvist flere ganger og i konsentrasjoner over,1 µg/l. Ugrasmidlene ble påvist i en periode med mye nedbør og stor avrenning (august og september), med høyeste konsentrasjon i en stikkprøve 8. august. Dette viser behovet for prøvetaking ved avrenningsepisoder for å påvise konsentrasjonstopper som kan ha akutt toksiske effekter på vannlevende organismer. Høyeste påviste konsentrasjon var av ugrasmiddelet mekoprop (1,8 µg/l, blandprøve tatt ut 15.6). De fleste stoffene ble påvist 1-3 ganger, men gjennom store deler av vekstsesongen ble det gjort funn av ugrasmiddelet mcpa. Nedbrytningsproduktet til protiokonazol (protiokonazol destio) var det eneste som ble påvist i konsentrasjoner over miljøfarlighetsverdien (MF) (funnkonsentrasjoner,46 og,18 µg/l hhv. 4.7 og 24.7; MF =,34 µg/l). Protiokonazol og nedbrytningsproduktet kom inn i søkespekteret i 211. Det ble ikke tatt ut prøver fra påfølgende blandprøve-periode, og det er derfor vanskelig å si hvor lenge den høye konsentrasjonen (,18 µg/l) vedvarte i bekken. Det ble imidlertid ikke gjort funn senere i august og september tross store nedbørmengder og høy avrenning. Det er en indikasjon på økende funnfrekvens for soppmidler, men med en del variasjoner fra år til år (figur 8). Redusert antall prøveuttak og økt søkespekter for analysene i 211 kan ha bidratt til en forhøyet funnprosent i forhold til tidligere år. Figur 8. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser % funn i årets prøver. Arbeidet med Mørdrefeltet utføres av Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø. Prosent (%) 1 5 Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Se for flere resultater og tidligere rapporter fra overvåkingen av Mørdrebekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

13 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Skuterudfeltet 211 Korn på marine avsetninger Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Skuterudfeltet ligger i Ås kommune og er dominert av korndyrking. I året 211/212 var det mye nedbør og mer avrenning enn normalt. Det ble gjødslet med lite fosfor, og en høy andel av arealet lå i stubb over vinteren. Gjennomsnittlige konsentrasjoner av partikler (56 mg SS/l), fosfor (15 µg TP/l) og nitrogen (4,9 mg/l) var betydelig lavere enn gjennomsnittet for tidligere år. Plantevernmidler ble påvist i 5 av 7 prøver. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde monn over havet Ås og Ski 4,5 km 2 Marine avsetninger Ustabile vintre moh. kommuner i 62 % jordbruks- og noe morene Varme somre Akershus areal (277 daa) Siltig mellomleire Drift: Hovedsakelig korn Normalnedbør: 755 mm Vekstsesong: 194 døgn Figur 1. Kornproduksjon på marine avsetninger i Skuterudfeltet, Ås i Akershus. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

14 METODER Vannføringen blir målt ved hjelp av et Crump-overløp. Volumproporsjonale vannprøver tas ut ca. hver 14. dag og analyseres for partikler (suspendert stoff -SS) og næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P). I sommer- og høstsesongen analyseres det også for plantevernmidler. Fra 2 er det tatt prøver ved innløpet til fangdammen i tillegg til utløpet. Beregningene av avrenning og stofftransport er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai 211 til 1. mai. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Opplysningene omfatter jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing, sprøyting og høsting/avling m.m. Meteorologiske data hentes inn fra IMT (Institutt for matematiske realfag og teknologi ved UMB) sin feltstasjon på Søråsjordet, samt fra målestasjonen ved utløpet av feltet. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling og jordarbeiding I 211 var 23 % av arealet høsthvete, 37 % bygg, 22 % havre, 18 % vårhvete og,3 % slåtteeng. På grunn av mye nedbør ble det ikke sådd høstkorn i 211. Sammenlignet med 21/211 var det en stor økning i stubbareal og høstpløyd areal. Det ble ikke høstharvet i 211 (figur 2). 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 2. Arealtilstand pr. 31.desember i perioden 1993 til 211. Gjødsling Siden / har det, med unntak av noen år, vært en nedgang i fosforgjødslingen, og i 211/112 var tilførselen 1,5 kg totalfosfor/daa, det laveste registrert så langt i overvåkingen (figur 3). Nitrogengjødslingen var på samme nivå i 211/212 som gjennomsnittet av perioden. Det er lite husdyr i feltet og antall storfe i feltet ble i tillegg redu- P- gjødsling (kg/daa) Mineralgjødsel pløyd, sådd harvet, sådd direkte sådd harvet pløyd stubb eng Husdyrgjødsel fra lager sert med nesten 5 % dette året. Derfor ble det tilført svært lite husdyrgjødsel. Husdyrgjødsel fra beitedyr N-gjødsling (kg/daa) Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 4. Årlig gjennomsnittlig tilførsel av totalnitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden ). (Ntilførsel er korrigert for ammoniakktap fra husdyrgjødsel). Bruk av plantevernmidler Det ble brukt 2 ulike plantevernmidler i feltet i 211; 1 ugrasmidler, 7 soppmidler, 3 vekstregulatorer; samt 2 klebemidler. Av mye brukte ugrasmidler kan nevnes preparater med fluroksypyr (1211 daa, 13,5 kg), glyfosat (1499 daa, 144 kg) og sulfonylurea lavdosemidler (1645 daa, 1,3 kg), hvorav de to sistnevnte ikke kan analyseres i multimetoder og derfor ikke inngår i søkespekteret. De mest brukte soppmidlene var preparater med protiokonazol (ca. 14 daa, 31 kg; Proline, Delaro) og trifloksystrobin (1364 daa, 12,8 kg; Delaro). Protiokonazol ble sprøytet på vel 5 % av kornarealet i 211 (justert for antall sprøytinger pr. areal), noe som er en stor økning fra 28 (27 % av kornarealet sprøytet) da protiokonazol ble godkjent for bruk mot aksfusariose. Fusariumsopper som produserer mykotoksiner i kornet er et økende problem innenfor kornproduksjon. Antall dekar sprøytet med ugrasmidler holder seg relativt stabilt, men det er en del variasjon mellom år i mengde forbrukt (figur 5). Forbruket av soppmidler har holdt seg relativt stabilt gjennom overvåkingsperioden, men med lavt forbruk og lite sprøytet areal i 29 i forhold til. 28 og de siste to årene. Dette skyldes i hovedsak sprøyting med Proline EC 25 (protiokonazol) og Comet (pyraklostrobin) i 28 og Proline EC 25 og Delaro SC 325 (protiokonazol og trifloksystrobin) i 21. Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler 3 Dekar sprøytet Figur 3. Årlig gjennomsnittlig tilførsel av totalfosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Bioforsk Rapport vol. 8 nr Figur 5. Utvikling i sprøytet areal med ulike typer plantevernmidler i perioden

15 VÆR OG AVRENNING Årsnedbøren (UMB) var på 172 mm, 286 mm over normalen (tabell 1). Nedbør i vekstsesongen, fra mai august, samt i september og desember var betydelig over normalen. Den totale årsnedbøren var cirka 3 mm over normalen. Den store nedbørmengden førte til alvorlige problemer med innhøstingen av kornvekstene. Februar og mars var vesentlig tørrere enn normalen. Den høye årsnedbøren førte til en årlig avrenning på 649 mm for 211/212, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittlig årlig avrenning for hele overvåkingsperioden (524 mm). Høyest avrenning forekom i månedene august, september og desember. Nedbøren etter vekstsesongen (november mars) var på 219 mm mens avrenningen i samme periode var på 227 mm. Differansen mellom nedbør og avrenning for hele året var 423/452 mm (UMB/felt). Årsmiddeltemperaturen for 211/212 var betydelig høyere enn normalen. Særlig de høye middeltemperaturene for november, desember og mars, som var 3,5 5,5 grader over normalen, bidro til dette. Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler ( ) og månedstall for målestasjon på Søråsjordet (IMT-UMB), Ås, og avrennings- og nedbørsmålinger ved målestasjonen i Skuterudfeltet i året 211/212. Temp.( C) Nedbør (mm) Avrenning (mm) Måned Norm. 11/12 Norm. 11/12 11/12 (UMB) (felt) 11/12 Mai 1,3 11, Juni 14,8 16, Juli 16,1 18, Aug. 14,9 16, Sept. 1,6 12, Okt. 6,2 7, Nov.,4 4, Des. -3,4, Jan. -4,8-3, Feb. -4,8-3, Mars -,7 4, April 4,1 4, Middel 5,3 7,6 Sum FANGDAMMEN I perioden 23 til 21 har fangdammen tilbakeholdt i gjennomsnitt ca. 41 % av suspendert stoff og ca. 18 % av total fosfor (tabell 2). I 211/212 var det derimot en netto utlekking av SS og P fra fangdammen. Det var i perioden juli til desember at SS og TP konsentrasjonene var høyere i utløpet enn i innløpet (figur 6). En årsak kan ha vært rensingen av fangdammen som ble foretatt i februar 211 og som førte til en god del løse materialer i fangdammen. Fra januar og utover har fangdammen igjen en reduserende effekt på SS konsentrasjonen. Fangdammen har ikke hatt nevneverdig effekt på nitrogenkonsentrasjonen, hverken i 211/212 eller tidligere i overvåkingen. En egen rapport om fangdammen ble ferdigstilt i 212. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), totalnitrogen (TN) ved innløpet og utløpet til fangdammen. Inn- og utløp fangdam 1/5/3-1/5/11 1/5/11-1/5/12 Inn Ut Inn Ut SS (mg/l) TP (µg/l) TN (mg/l) 6,2 6,1 4,5 4,7 SS (mg/l) TN (mg/l) Bioforsk Rapport vol. 8 nr mai mai SS innløp SS utløp Avrenning 2 juni juli aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april 15 1 Figur 6. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS) og nitrogen i innløpet og utløpet av fangdammen i 211/212. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN De høyeste nitrogenkonsentrasjonene forekom i begynnelsen av vekstsesongen i juni og mot slutten av det agrohydrologiske året i april. Den høye konsentrasjonen i juni kan skyldes utvasking av nitrogen tilført som gjødsel, på grunn av høy nedbør og påfølgende avrenning. Den høye konsentrasjonen i april kom sannsynligvis på grunn av mineralisering av organisk materiale og påfølgende frigjøring av nitrogen. Det var også høye SS-konsentrasjoner i juni, trolig forårsaket av erosjon på grunn av mye nedbør. Selv med mye avrenning i august og september var SS-konsentrasjonene da lave. En årsak til dette kan være et godt utviklet plantedekke som har en reduserende effekt på løsrivelse av jordpartikler. SS-konsentrasjonene var igjen høye i perioden fra februar april, sannsynligvis på grunn av fryse/tine perioder kombinert med nedbør og snøsmelting. 5 TN innløp TN utløp Avrenning 2 juni juli aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april

16 Tap av fosfor og suspendert stoff var i 211/212 lavere enn gjennomsnittet for hele overvåkingsperioden og mye lavere enn fjorårets (figur 7). Tap av nitrogen var omtrent som gjennomsnittet (figur 8). SS (kg/daa), TP (g/daa) /94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/ Figur 7. Avrenning, tap av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) pr. daa jordbruksareal i 211/212. TN (kg/daa) /94 95/96 97/98 SS TP Avrenning TN 99/ 1/2 3/4 Avrenning 5/6 7/8 9/1 11/12 Figur 8. Avrenning og tap av nitrogen (TN) pr. daa jordbruksareal i 211/212. Veileder 1:29 Klassifisering av miljøtilstand i vann ( angir grenseverdier for fosfor (TP) i ulike elvetyper. Skuterudbekken kan best sammenlignes med elvetypen "Moderat kalkrik, humøs" eller Leirvassdrag med mer enn 4 % leirdekningsgrad. Middelkonsentrasjonen av TP i Skuterudbekken (ca. 15 µg/l, tabell 2) ligger svært høyt i forhold til de eksisterende øvre klassegrensene for begge elvetypene. Klassifikasjonssystemet er imidlertid laget for større vannforekomster og med utgangspunkt i stikkprøver tatt med fast tidsintervall og utenom flom- og tørkeperioder, og bør derfor ikke brukes direkte til klassifisering av mindre bekker med kontinuerlig og vannføringsproporsjonal prøvetaking som i JOVA. Konsentrasjonene i tabell 2 er beregnet på grunnlag av kontinuerlige blandprøver, som erfaringsmessig har høyere fosforinnhold enn stikkprøver tatt med fast tidsintervall og som ikke omfatter flom- og tørkeperioder FUNN AV PLANTEVERNMIDLER Det ble analysert for plantevernmidler i 7 av vannprøvene tatt ut i perioden april til september i 211. Dette er færre prøver enn tidligere år, og analysene dekker derfor ikke hele perioden. Prøvene er imidlertid analysert med et større søkespekter enn tidligere år og omfatter nå 112 forbindelser (plantevernmidler og metabolitter). Ugrasmidler av typen sulfonylurea lavdosemidler og glyfosat inngår imidlertid fortsatt ikke i søkespekteret for vannanalyser i JOVA. Det ble påvist plantevernmidler i 5 av prøvene, og til sammen gjort 15 funn av 7 forskjellige midler. Ingen plantevernmidler ble påvist i første analyserte prøve (uttak 13.5), så påvisninger kom etter bruk av plantevernmidler i feltet (første sprøytedato 29.4). Påvisningene omfattet fem ugrasmidler; fenmedifam, fluroksypyr, klopyralid, mcpa, mekoprop; og to metabolitter av soppmiddel; protiokonazol-destio og trifloksystrobin metabolitt. Andel (%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 9. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser % prøver med funn pr år. Seks av de syv påviste midlene var rapportert brukt i feltet i 211. Alle påvisningene var i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer, og den høyeste påviste konsentrasjonen av et enkelt middel var for ugrasmiddelet fluroksypyr (,18 µg/l påvist 24.6). Ugrasmiddelet fenmedifan (Betanal) og en metabolitt av soppmiddelet protiokonazol (protiokonazol-destio; Proline) ble påvist for første gang i feltet, og ble påvist én gang i lav konsentrasjon (hhv.,21 og,28 µg/l). Førstnevnte middel er ikke rapportert brukt i 211. Utviklingen i funn av ulike typer plantevernmidler gjennom overvåkingsperioden viser store variasjoner i de senere år, spesielt for soppmidler (figur 9). Dette har sammenheng med gjentatte funn av enkelte midler gjennom sommersesongen (propikonazol (24-5, 27) og trifloksystrobin-metabolitten (28, 21, 211)). Arbeidet med Skuterudbekken utføres av Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Johannes Deelstra, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Skuterudbekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

17 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Kolstad 211 Korn og gras på innlandsmorene Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Det ble dyrket korn på 66 % av jordbruksarealet, mens gras og grønnfôr utgjorde 27 % i 211. Totale gjødseltilførsler i 211 var betydelig over gjennomsnitt for perioden Andelen av mineralgjødsel er redusert, mens bruk av husdyrgjødsel har økt betydelig. Nedbør og avrenning var betydelig høyere i 211/212 enn perioden Tap av nitrogen var også betydelig høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Beliggenhet Areal Topografi og jordsmonn Ringsaker 3,1 km 2 Hovedsakelig kommune i 68 % morenelettleire Hedmark jordbruksareal (29 daa) Drift: Korn og husdyr Klima Innlandsklima 585 mm normalnedbør (LMT Kise) Vekstsesong ca. 16 vekstdøgn Høyde over havet moh. Figur 1. Jordbrukslandskap i Kolstadfeltet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

18 METODER Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vannstand i et V-overløp (figur 2). Prøvetakingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vannprøver tas ca. hver 14. dag og analyseres for bl.a. partikler (suspendert stoff -SS) og næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P). Beregningene er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. mai 211 til 1. mai 212. Værdata (nedbør og temperatur) måles både i feltet og på Kise værstasjon (Landbruksmeteorologisk tjeneste) ca. 12 km unna. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Disse inneholder opplysninger om bl.a. jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing og høsting/avling på hvert skifte i løpet av året. Figur 2. Nedbørfeltet til Kolstadbekken med målestasjon( ) (Kilde: Norge digitalt) 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling, avlinger og jordarbeiding Det er ikke store endringer i vekstfordelingen i feltet fra år til år. Korn dekket i % av arealet, mens gras og grønnfôr dekket 27 %. Avlingene for bygg var i 211 omlag som gjennomsnitt for overvåkingsperioden. For eng betydelig høyere (17 %). Arealet som høstpløyes var i 211 betydelig høyere enn gjennomsnittet for perioden (figur 3). I 211 ble 115 daa høstpløyd, mens gjennomsnittet for årene var 777 daa. I 211 ble 18 daa høstharvet uten pløying etterpå. Gjødsling Det har vært en klar endring i gjødseltilførslene de siste år. Fra 26 har bruk av husdyrgjødsel økt markert, som igjen skyldes økt antall husdyr (gris) i nedslagsfeltet. Bruk av mineralgjødsel er betydelig redusert siden 27 (fig. 4 og 5). Tilført P (kg/daa) 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 4. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden høstet rotvekster pløyd harvet stubb eng Figur 3. Arealtilstand på jordbruksarealet pr. 31.desember fra 1991 til 211. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

19 Tilført N (kg/daa) Figur 5. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Husdyrgjødsla er korrigert for ammoniakktap til luft. I 211 ble det i snitt tilført 16 kg N/daa, omlag som gjennomsnitt for årene N-mengden i form av mineralgjødsel var i 211 redusert med 4,6 kg, mens N i husdyrgjødsel økte med 4,5 kg i forhold til gjennomsnittet for tidligere år. Til tross for redusert bruk av P i form av mineralgjødsel, var den totale tilførselen av P høyere enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden. I 211 ble det tilført 3,2 kg P/daa, mens gjennomsnittet for tidligere år var 2,6 kg P/daa. Totalt utgjorde husdyrgjødsel 8,3 kg N/daa og 2,4 kg P/daa i 211. Husdyrgjødsla kommer særlig fra dyrehold med gris og kylling. Husdyrtallet har økt i løpet av overvåkningsperioden, og de siste to årene var det på nytt en økning i kyllingproduksjonen. GDE/daa,15,1,5, Figur 6. Antall gjødseldyrenheter (GDE) pr. dekar jordbruksareal. VÆR OG AVRENNING Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Mjølkeku Storfé over 12 mnd Sau, vinterfôret Slaktegris Ammeku Storfé under 12 mnd Avlsgris Slaktekylling Nedbør og temperatur Middeltemperaturen i 211/212 var 5,1 C, som er 1, C høyere enn middelet for perioden (tabell 1). I det meste av vekstsesongen var det varmere enn normalt. I perioden mai-august var temperaturen,7 C over normalen. Bioforsk Rapport vol. 8 nr Total nedbør i 211/212 var 841 mm. Det er 17 mm over middelet for perioden Spesielt i juni, august og september var nedbøren betydelig over middelet for perioden. Tabell 1. Temperatur-, nedbør- og avrenningsmålinger for 211/ 212 og middelverdier fra måleperioden , målt i feltet. Temperatur, C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Middel 211/ 212 Middel 211/ 212 Middel 211/ 212 Mai 9, Juni 13,4 14, Juli 15,7 16, August 14,3 14, September 9,4 1, Oktober 3,8 4, November -1 1, Desember -5,4-3, Januar -6-6, Februar -6,2-5, Mars -1,7 1, April 3,7 3, Middel 4,1 5,1 Sum Vannbalanse Total registrert avrenning var i 211/ mm, over 6 % mer enn i den tidligere perioden. Avrenningen var høy i forhold til nedbørsmengden, trolig fordi det ble målt for lite nedbør en periode i august og september da nedbørmåleren var ute av funksjon. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Avrenningen fra Kolstadfeltet inneholder vanligvis mye nitrogen, og lite partikler og fosfor, sammenlignet med de andre JOVA-feltene. Dette året var gjennomsnittskonsentrasjonen for nitrogen litt lavere enn middelet for overvåkingsperioden. Dette kan forklares med at det var mye nedbør og avrenning, og at nitrogenkonsentrasjonen har blitt fortynnet på grunn av nedbøren. Konsentrasjonene av partikler (SS) og fosfor (TP og PO 4 -P) var betydelig lavere enn middelet (tabell 2). Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), totalnitrogen (TN) og nitrat (NO 3 - N) i 211/12, høyeste og laveste verdi og gjennomsnitt for måleperioden frem til minmaks middel 211/12 middel SS (mg/l) Gløderest (mg/l) TP (µg/l) PO4-P (µg/l) TN (mg/l) 7, ,1 1, NO3 (mg/l) 6,7 14,6 9,4 8,7

20 TN (mg/l) TN Avrenning TN (kg/daa) TN Avrenning mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov.11 des.11 jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 Figur 7. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitrogen (TN) per måned fra mai 211 til april 212. SS (mg/l), TP (µg/l) mai.11 jun.11 jul.11 aug.11 sep.11 okt.11 nov Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) per måned fra mai 211 til april 212. Dette har sammenheng med at mye av nedbøren kom i vekstsesongen, fordi plantedekket da har beskyttet jorda mot erosjon slik at regnet ikke har kunnet forårsake samme løsrivelse og transport av partikler som etter pløying. De største avrenningsepisodene skjedde på sommeren og tidlig høst før høstpløyingen og forårsaket dermed mindre erosjon enn de ville ha gjort i høstpløyd åker. des.11 jan.12 TP SS Avrenning feb.12 mar.12 apr Figur 9. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) fra 1991 til 212 beregnet for jordbruksarealet. SS (kg/daa) TP (g/daa) /92 93/94 95/96 97/98 99/ Figur 1. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) og suspendert stoff fra 1991 til 212 beregnet for jordbruksarealet. Tapene av suspendert stoff og fosfor er generelt lave i Kolstadfeltet. Det skyldes hovedsakelig avsetningstypen (morene) som er lite erosjonsutsatt og hvor det meste av vanntransporten skjer gjennom jordmassene og resulterer i lite overflateavrenning. 1/2 3/4 5/6 SS TP Avrenning 7/8 9/1 11/12 Tap av nitrogen beregnet for jordbruksarealet var i 211/212 7,9 kg/daa (figur 9). Det er betydelig høyere enn middelet for tidligere år, også noe høyere enn gjennomsnittet for de siste fem årene. Tap av fosfor ble beregnet til 62 g/daa for 211/212, noe som er litt høyere enn middelet for overvåkingsperioden. Tap av suspendert stoff var mindre, 15 kg/daa. Middelet for måleperioden er 2 kg/daa. Mye nedbør og avrenning bidrar til store tap. Figur 11. Måleprofil i Kolstadbekken. Foto: Bioforsk. Arbeidet med Kolstadfeltet utføres av Svein Selnes, Bioforsk Øst Apelsvoll. Kontaktpersoner: Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll og Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Kolstadbekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

21 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 211 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Husdyrproduksjon og korn i Trøndelag Dyrket areal i nedbørfeltet til Hotran domineres av kornproduksjon, med betydelig innslag av eng og beite. Årsmiddelkonsentrasjonene av fosfor og partikler i 211/12 var på henholdsvis 663 µg/l og 555 mg/l. Dette er de nest høyeste verdiene av fosfor siden målingene begynte. Det ble påvist plantevernmidler i 5 av 7 prøver og det ble til sammen gjort 9 funn av 2 forskjellige midler. Dette er færre påvisninger enn foregående år, noe som delvis kan skyldes et lavere antall prøver analysert. Beliggenhet Areal Topografi og Klima Høyde jordsmonn over havet Levanger kommune i 2 km 2 58 % jordbruks-areal Marine avsetninger Kystpåvirket innlandsklima moh. Nord - (115 daa) Høydedrag med Normalnedbør: 9 mm Trøndelag Drift: Svin-/melke- morenejord Vekstsesong: 16 døgn produksjon og korn Figur 1. Vannstrømmen gjennom Crump-overløpet i Hotranelva. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

22 METODER Vannføring i Hotranelva måles ved hjelp av kontinuerlig registrering av vannhøyden i et Crump-overløp. Dataloggeren beregner vannføringen på bakgrunn av registrert vannhøyde og en vannføringsformel. På grunnlag av beregnet vannføring blir det tatt vannføringsproporsjonale blandprøver. Ca. hver 14. dag blir en vannprøve tatt ut og sendt til analyse for blant annet suspendert stoff (SS), total nitrogen (TN) og total fosfor (TP). I vekstsesongen analyseres det også for plantevernmidler. I juli 211 ble det foretatt tetting av en lekkasje ved overløpet (figur 2). DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling Korn er dominerende driftsform (tabell 1). Bygg har vært den viktigste kornveksten over år og utgjorde i % av det totale kornarealet. Resten var hovedsakelig havre og høsthvete. Eng/beite utgjorde 35 % av jordbruksarealet, mens det i gjennomsnitt for tidligere år var 23 %. I overvåkingsperioden har det i stor grad blitt større bruksenheter som følge av mer forpaktning og noe nydyrking. Tabell 1. Fordeling av ulike jordbruksvekster i 211 og i gjennomsnitt for perioden (Kilde: SSB, Søknad om produksjonstilskudd). Gjennomsntt Korn (%) Eng/beite (%) Annet (%) Figur 2. Tetting av lekkasjen under Crump-overløpet, juli 211. Det er fortsatt noe lekkasje under overløpet men det har betydelig mindre effekt på beregnet vannføringen enn tidligere. Målingene framover gir derfor et godt grunnlag for rapporteringen av både avrenning, erosjon og tap av næringsstoffer. I tillegg til vannføringen blir også værdata (nedbør og temperatur) samlet inn ved målestasjonen i Hotranelva (figur 3) samt at disse data blir hentet fra Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) ved Bioforsk - Kvithamar, ca. 25 km sørvest for Hotranfeltet. Opplysninger om jordbruksdrift innhentes fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og er delvis basert på er basert på søknader om miljøtilskudd (Regionalt miljøprogram). Dataene er basert på statistisk informasjon på gårdsnivå (basert på gårds- og bruksnummer), og dekker derfor ikke eksakt arealet i selve nedbørfeltet. Jordarbeiding Andelen av arealet i stubb utgjorde i 211, ca. 29 % (figur 4), noe som er en nedgang sammenliknet med 21, ca. 37 %. 1 % Eng 8 % Høstpløyd 6 % 4 % 2 % % Høstharvet Stubb med fangvekst Stubb Figur 4. Overflatetilstand på jordbruksarealet pr i perioden (kilde SSB). Husdyrhold Antall GDE/dekar i feltet i 211/12 var,21, noe som er opp mot grensen for spredearealkravet for husdyrgjødsel (,25 GDE/daa; figur 5). En GDE svarer til fosforinnholdet i gjødsel fra en mjølkeku. Gjennomsnittet for hele perioden har vært,15 GDE/daa, økningen fra 1992 til 211 skyldes blant annet økt produksjon av slaktekylling, høns og avlsgris i feltet.,25,2,15,1,5, GDE/daa Mjølkeku Ammeku Andre storfé Sau, vinterfôret Avlsgris Slaktegris Høns Slaktekylling Figur 3. Hotranelva målestasjon. Foto: Bioforsk. Figur 5. Antall gjødseldyrenheter (GDE) fra ulike dyreslag pr. dekar jordbruksareal (kilde SSB). Bioforsk Rapport vol. 8 nr

23 VÆR OG AVRENNING Nedbørmengden i 211/12 var i sum 1384 mm ved Kvithamar, noe som er nesten 5 mm mer enn i normalperioden (tabell 2). Det regnet spesielt mye i august, september, februar og mars. Det har vært problemer med nedbørmåleren i Hotranfeltet og resultatene er derfor beheftet med feil. Gjennomsnittlig årstemperatur for overvåkingsperioden var på 6,8 C, en del høyere enn middel årstemperatur. Mai, juli og april var spesielt varme. Perioden august til desember hadde derimot lavere temperaturer enn normalt ved Kvithamar. var den høyeste middelkonsentrasjonen i juli (figur 7). Tapet for både nitrogen, fosfor og suspendert stoff varierer mellom år. Tabell 3. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN) i 211/12, høyeste og laveste verdi og middel for måleperioden frem til min-maks middel 211/12 middel SS (mg/l) TP (µg/l) TN (mg/l) 3, - 6,4 4,5 3,9 Tabell 2. Temperatur- og nedbør for 211/12 fra Kvithamar (LMT) og bekkestasjonen (Hot). Normalverdier for måleperioden fra Kvithamar. Temperatur ( C) Nedbør (mm) Avrenning (mm) Norm 11/12 Norm 11/12 11/12 Måned LMT LMT HOT LMT LMT HOT HOT Mai 9,1 13,8 11, Jun. 12,4 15, Jul. 13,7 14,8 16, Aug. 13,3 12,2 15, Sep. 9,8 7, Okt. 6, 4, Nov.,6,5 3, Des. -1,9-2,1 -, Jan. -3,6 -,5-3, Feb. -2,8 3,7-1, Mar.,1 3,1 3, Apr. 3,6 8, Middel 5, 6,8 Sum Den totale avrenningen for perioden for 211/12 var på 99 mm, mens nedbøren for samme periode, målt på Kvithamar, var på 1126 mm. Mye nedbør, kombinert med snøsmelting, førte til mye avrenning i februar og mars sammenlignet med den gjennomsnittlige avrenningen for februar og mars på henholdsvis 8 og 94 mm i overvåkingsperioden (ikke vist). På grunn av lekkasjene kan den reelle avrenningen være noe høyere. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITORGEN Konsentrasjoner av fosfor, nitrogen og suspendert stoff Vannføringsveide middelkonsentrasjoner for både fosfor og suspendert stoff var betydelig høyere i 211/12 enn gjennomsnittet for perioden 1991/11 (tabell 3). Vannføringsveid middelkonsentrasjon for nitrogen var derimot noe lavere enn gjennomsnittet for hele perioden. Det er en god sammenheng mellom årsavrenning og tap av næringsstoff og suspendert stoff. De høyeste månedlige middelkonsentrasjonene av fosfor og SS ble funnet i februar/mars, på samme tidspunkt var det mye nedbør og høy avrenning (figur 6, tabell 2). For nitrogen SS (mg/l), TP (ug/l) SS TP Avrenning Figur 6. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) i 211/212. TN (mg/l) mai mai juni juli aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april juni juli aug. Figur 7. Avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av totalnitrogen (TN) i 211/212. Hotranelva er et leirpåvirket vassdrag med stor partikkeltransport. I 211/12 var middelkonsentrasjonen av TP på 663 µg/l i elva. Dette er langt over God/moderat-grensen i Veileder 1:29 Klassifisering av miljøtilstand i vann ( Veilederen angir klassegrenser for fosfor (TP) i en del elvetyper. For leirvassdrag er det foreløpig angitt en God/moderat grense på 4-6 µg TP/l. Det er ikke satt klassegrenser for Moderat/dårlig og Dårlig/svært dårlig for leirvassdrag. Merk at klassifikasjonssystemet er basert på uttak av stikkprøver (utenom flom- og tørkeperioder), mens verdiene i tabell 3 er beregnet på grunnlag av kontinuerlig og vannføringsproporsjonal prøvetaking. Hotranelva kan ikke klassi- Bioforsk Rapport vol. 8 nr TN sep. okt. nov. des. Avrenning jan. feb. mars april

24 fiseres med utgangspunkt i disse verdiene. Erfaringsmessig vil fosforinnholdet være større i blandprøver enn i stikkprøver, særlig når stikkprøvene ikke omfatter flom. Tap av næringsstoffer og erosjon Tapet av fosfor, suspendert stoff og nitrogen var i 211/12 henholdsvis.,9, 747 og 5,3, kg/daa (figur 5 og 6). Gjennomsnittlig tap av fosfor og suspendert stoff for hele overvåkingsperioden var,2 og 228 kg/daa, mens det for nitrogen var 3,4 kg/daa. Tapet av fosfor, suspendert stoff og nitrogen var betydelig større i 211/12 enn gjennomsnittet for hele perioden. SS (kg/daa), TP (g/daa) /92 93/94 95/96 SS TP Avrenning 97/98 99/ 1/ Figur 8. Avrenning og tap av suspendert stoff (SS) og total fosfor (TP) for jordbruksarealet i perioden TN (kg/daa) TN 3/4 5/6 7/8 Avrenning 9/1 91/92 93/94 95/96 97/98 99/ 1/2 3/4 5/6 7/8 9/1 11/12 11/ Figur 9. Avrenning og tap av total nitrogen (TN) for jordbruksarealet i perioden FUNN AV PLANTEVERNMIDLER Funn av ugrasmidler varierer mye fra år til år, men blir gjennomsnittlig påvist i over 55 % av prøvene som analyseres (figur 9). Soppmidler og skadedyrmidler gjenfinnes i mindre grad. Det er en tendens til økende gjenfinning av soppmidler i vannprøvene etter 24, og denne tendensen kan ha blitt forsterket i 211 pga det lave antallet prøver som ble analysert sett i forhold til tidligere år. Det ble analysert for plantevernmidler i 7 av 19 vannprøver tatt ut i perioden april til oktober i 211. Dette er færre prøver enn tidligere år, og analysene dekker derfor ikke hele perioden. Prøvene er imidlertid analysert med et større søkespekter enn tidligere år og omfatter nå 112 forbindelser (plantevernmidler og metabolitter). Det ble påvist plantevernmidler i 5 av de 7 prøvene, og til sammen ble det gjort 9 funn av 2 forskjellige midler. Dette er færre påvisninger enn foregående år, noe som delvis kan skyldes det lavere antallet prøver analysert. Ingen plantevernmidler ble påvist i første (uttak 11.5) og siste (uttak 5.1) analyserte prøve, så påvisninger kom i perioden med bruk av plantevernmidler i feltet. Andel (%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 1. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser % prøver med funn pr år. Ugrasmiddelet MCPA, som brukes i ugrasbekjemping i korn, eng og beite, samt inngår i flere hobbypreparater, ble påvist i de fem prøvene som ble analysert i perioden Middelet var trolig til stede i bekkevannet i hele denne perioden selv om ikke alle prøver ble analysert. Tilsvarende ble en metabolitt av soppmiddelet trifloksystrobin (bl.a. Stratego, Delaro; bruksområde korn) påvist i de fire prøvene analysert i perioden Alle påvisningene var i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer. Arbeidet med Hotran-stasjonen utføres av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i samarbeid med Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Johannes Deelstra, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Hotranelva og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet Bioforsk Rapport vol. 8 nr

25 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Volbufeltet 211 Grasdyrking i dal- og fjellområder Dyrket mark i nedbørfeltet benyttes hovedsakelig til grasdyrking (84 %), og mjølkeku og sau er de viktigste husdyrslagene. Husdyrtallet er kraftig redusert over den siste 1-årsperioden. Både husdyrgjødselmengder og tilført mineralgjødsel har gått ned, og i 211 ble det tilført om lag 3 % mindre av både nitrogen (N) og fosfor (P) enn tidligere. Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Feltet er naturlig lite utsatt for erosjon på grunn av grasdyrkingen, men i 212 hadde bekken høye middelkonsentrasjoner av både partikler og fosfor sammenlignet med tidligere. Middelkonsentrasjonen av nitrogen var litt lavere enn i tidligere år. Beliggenhet Areal og drift Øystre Slidre kommune i Oppland 1,7 km 2 42 % jordbruksareal (691 daa) Grovfôrbasert husdyrproduksjon Topografi og jordsmonn Siltig mellomsand (morenejord) Skrånende terreng Klima Innlandsklima, relativt varme, tørre somre og kalde vintre Normalnedbør 59 mm Vekstsesong ca. 15 vekstdøgn Høyde over havet moh. Figur 1. Grasbakker i Volbufeltet (foto: Bioforsk) Bioforsk Rapport vol. 8 nr

26 OVERVÅKINGSFELT OG METODER Jordbruksarealene ligger i den nedre delen av feltet, fra 44 til 675 moh. Nedbørfeltets høyeste punkt ligger på 863 moh. Hellingsgraden varierer mye, og det er brattest i utmarks-arealet øverst i feltet. Dominerende jordart i feltet er morenejord klassifisert som siltig mellomsand. Dreneringsgraden fordeler seg på godt drenert, moderat godt drenert og ufullstendig drenert jord. Dårlig drenert jord er det lite av. De to målestasjonene, Eikra for hele feltet og Nyhaga for utmarksarealet, er begge utstyrt med målerenne i betong, vannstandssensor og vannpumpe til målehytte. Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vannstand i målerenna. Prøvetakingen er automatisk og vannføringsproporsjonal. Vannprøver tas ca. hver 14. dag og analyseres for bl. a. partikler (suspendert stoff, SS) og næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P). Ved beregning av middelkonsentrasjoner blir analyseresultatene vannføringsveid, det vil si at hvert prøveresultat blir vektet i forhold til vannføringen for den perioden prøven representerer. Beregningene er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. juni 211 til 1. juni 212. Gårdsdata innhentes årlig fra bøndene. Opplysningene omfatter bl.a. jordarbeiding, gjødsling, såing, sprøyting og beiting/høsting/avling m.m. for hvert skifte og antall husdyr på gården. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling Jordbruksarealet i feltet har vært dominert av eng og beite under hele overvåkingsperioden. Resten av arealet har i hovedsak vært benyttet til grønnfôrvekster, korn og potet. I 211 utgjorde eng og beite 84 % av jordbruksarealet, mens 14 % var korn (figur 3). 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Figur 3. Vekstfordeling i feltet i perioden Ute av drift Beite Eng Grønnfôr Poteter Helsæd Korn- /oljevekster Husdyrhold Mjølkeku og sau er de viktigste husdyrslaga i feltet. Begge dyreslaga har gått mye tilbake i overvåkingsperioden, og det var en liten tilbakegang også i 211 (figur 4). Det har vært litt mer hest i feltet de siste åra enn tidligere. GDE/daa,15,1, Mjølkeku Storfé over 12 mnd Sau, vinterforet Høns Ammeku Storfé under 12 mnd Slaktegris Hest Figur 4. Antall gjødseldyrenheter (GDE) per dekar jordbruksareal i perioden Figur 2. Grøftevann renner ut i bekken nederst i Volbufeltet (foto: Bioforsk). Gjødsling Tilførte mengder av både nitrogen og fosfor har gått tilbake i løpet av overvåkingsperioden, særlig etter 24 (figur 5 og 6). I perioden 1991 til 24 ble det i gjennomsnitt tilført 13 kg nitrogen og 2,3 kg fosfor pr. dekar. I årene er det tilført 8,8 kg nitrogen og 1,6 kg fosfor pr. dekar, noe som tilsvarer en reduksjon på om lag 3 %. Reduksjonen i gjødsling skyldes både at det er færre husdyr i feltet og at det brukes mindre mineralgjødsel. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

27 Tilført P (kg/daa) Figur 5. Tilførsel av fosfor (P) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden Tilført N (kg/daa) 3 2,5 2 1,5 1, Figur 6. Tilførsel av nitrogen (N) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden VÆR OG AVRENNING Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Nedbør og temperatur Middeltemperaturen for 211/212 var 3,6 C, som er 2, C høyere enn normalen, og årsnedbøren var nesten 5 % over normalen (tabell 1). November og mars skiller seg spesielt ut med høye temperaturer. Det var mye nedbør om sommeren (juni, juli og august), og lite nedbør om høsten (oktober og november). Tabell 1. Temperatur- og nedbørmålinger 211/12 og normalverdier for perioden , fra Løken, Volbu (LMT). (LMT: Landbruksmeteorologisk tjeneste, Bioforsk). Temperatur, C Nedbør, mm Avrenning Måned Normal 11/12 Normal 11/12 mm 11/12 Juni 11,7 12, Juli 13,1 14, August 11,8 12, September 7,1 9, Oktober 2,7 3, November -4,1, Desember -8,4-5, Januar -9,9-8, Februar -8,4-5, Mars -4,1 3, April,8, Mai 6,8 7, Middel 1,6 3,6 Sum Vannbalanse Det var 45 mm avrenning i 211/212. Dette er vesentlig høyere enn middels avrenning tidligere i overvåkingsperioden (28 mm). Den høye avrenningen kan forklares med den høye årsnedbøren. Avrenningen var høy både i store deler av vekstsesongen (juni september) og i mars (snøsmelting). Nedbøroverskuddet (nedbør - avrenning) for 211/212 var på 461 mm. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN I 211/212 inneholdt vannprøvene ved hovedstasjonen (Eikra) mye partikler og fosfor i forhold til tidligere. Den årlige gjennomsnittskonsentrasjonen av suspendert stoff (SS) var 44 mg/l, på nivå med det høyeste som er målt i Volbufeltet. Gjennomsnittskonsentrasjonen av fosfor (TP) var i 211/212 9 µg/l, godt over middelet for feltet (tabell 2a). Gjennomsnittskonsentrasjonen av fosfat (PO 4 -P) var 24 µg/l og på normalt nivå, mens gjennomsnittskonsentrasjonen for nitrogen (TN og NO 3 -N) lå litt under middelet for feltet. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), total-fosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), total-nitrogen (TN) og nitrat (NO 3 ) i 211/212, høyeste og laveste verdi og gjennomsnitt for måleperioden frem til a) Hovedstasjonen Eikra min-maks middel 211/212 middel SS (mg/l) Gløderest TP (µg/l) PO 4 -P (µg /l) TN (mg/l) 2,5 5,4 3,6 2,7 NO 3 -N (mg/l) 2,1 4,4 2,9 2,1 2b. Utmarksstasjonen Nyhaga min-maks middel 211/212 middel SS (mg/l) TP (µg /l) PO 4 -P (µg /l) TN (mg/l),3 1,3,6,5 NO 3 -N (mg/l),,7,2,2 Bioforsk Rapport vol. 8 nr

28 Vannprøvene fra utmarksstasjonen (Nyhaga) har vesentlig lavere konsentrasjoner enn prøvene fra hovedstasjonen. I 211/212 var gjennomsnittskonsentrasjonene ved utmarksstasjonen på nivå med middelet for overvåkingsperioden (tabell 2b). Ved Eikra lå fosforkonsentrasjonen (TP) mellom 4 og 9 µg/l hele året med unntak av februar og mars, da konsentrasjon-ene var betydelig høyere (figur 7). I vannprøven fra perioden 27. februar til 12. mars var det i tillegg mye løst fosfor (14 µg/l), noe som trolig skyldes at det foregår utfrysing av fosfor fra plantemateriale i løpet av vinteren. TP (ug/l), SS (mg/l) juni juli aug. SS TP Avrenning sep. okt. nov. des. jan. feb. mars april mai 1 Figur 7. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) per måned fra juni 211 til mai Tap av jord og plantenæringsstoffer Tapet av partikler (SS) beregnet for jordbruksarealet var i 211/ kg/daa, og beregnet tap av fosfor var 7 g/daa (figur 9). Dette er høye tap sammenlignet med det som er normalt for Volbufeltet. I middel for overvåkingen ligger partikkeltapet på 11 kg/daa og fosfortapet på 34 g/ daa, beregnet for jordbruksarealet. Det høye partikkel- og fosfortapet i 211/212 skyldes den høye årsavrenningen, og at året hadde noen perioder med både høy avrenning og høyt innhold av partikler i vannprøvene (juni september 211 og mars 212). Det er mistanke om at en del av partiklene har opphav i veggrøfter og / eller bekke-erosjon. Det var anleggsvirksomhet i forbindelse med vegutbedring på oppsiden av målestasjonen på Eikra vinteren 21. TP (g/daa), SS (kg/daa) SS TP Avrenning Konsentrasjonen av partikler (SS) varierte fra 19 7 mg /l, med størst konsentrasjon i de nedbørrike sommermånedene og i mars. Nitrogenkonsentrasjonen varierte lite i løpet av året (figur 8) TN (mg/l) 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 juni juli aug. TN sep. okt. nov. des. Avrenning jan. feb. mars april mai Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitrogen (TN) per måned fra juni 211 til mai Figur 9. Avrenning og tap av suspendert stoff (SS) og totalfosfor (TP) fra 1993 til 212 fordelt på jordbruksarealet. Tapet av nitrogen var 2,3 kg/daa jordbruksareal, på nivå med middelet på 2 kg/daa for tidligere år. TN (kg/daa) 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 93/94 95/96 97/98 TN 99/ 1/2 3/4 Avrenning 5/6 7/8 9/1 11/ Figur 1. Avrenning og tap av total nitrogen (TN) fra 1993 til 212 fordelt på jordbruksarealet. Arbeidet med Volbufeltet utføres av Bioforsk Øst, Løken. Kontaktpersoner: Gustav Fystro, Bioforsk Øst Løken og Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Volbufeltet og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

29 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Naurstadbekken 211 Eng i Nord-Norge Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Dyrket mark i nedbørfeltet er dominert av langvarig eng og beite. Totale mengder tilført fosfor og nitrogen i 211 var det nest laveste som er registrert i måleperioden. Tapene av fosfor var lavere enn gjennomsnittet for , mens det for nitrogen og suspendert stoff var noe høyere. Vannføringsveid middelkonsentrasjon av fosfor for hele året var 114 µg/l og for nitrogen 1,2 mg/l. Beliggenhet Areal Topografi og Klima Høyde over jordsmonn havet Bodø kommune i Nordland 1,4 km 2 42 % jordbruksareal (69 daa) Drift: Eng, husdyr Grunn myr på siltig finsand Kystklima 12 mm normalnedbør 4-91 moh. Figur 1. Grasproduksjon i nedbørfeltet til Naurstadbekken. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

30 METODER Målestasjonen består av en målehytte bygget over en målerenne med Crump-overløp (figur 2). Prøvetakingen blir styrt av en datalogger og det tas vannføringsproporsjonale blandprøver. Prøvene analyseres for næringsstoffene nitrogen (N), fosfor (P) og partikler (suspendert stoff -SS). Beregningene av tap er gjort for agrohydrologisk år, fra 1. mai til 1. mai. Vann-, lufttemperatur og nedbør blir målt ved målestasjonen. Naurstadfeltet ligger litt inne i landet, og temperaturene her er derfor litt lavere om vinteren og litt høyere om sommeren enn på flyplassen i Bodø, som er offisiell målestasjon for Bodø (meteorologisk institutt). gjødslingen på 1,6 kg/daa i 211, mot gjennomsnittet for overvåkingsperioden på 2,3 kg/daa. Av de totale fosfortilførslene bidro husdyrgjødsel med halvparten av fosformengden. All husdyrgjødsel ble spredd i vekstsesongen (figur 5). Tilførslene utenom vekstsesongen kom fra beitedyr. P-gjødsling (Kg/daa) 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur3. Tilførsel av totalfosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden fordelt på totalt jordbruksareal. Nitrogengjødslingen var også lavere i 211 sammenlignet med tidligere år (figur 4). Det ble i gjennomsnitt for hele feltet tilført 1 kg nitrogen pr. daa og av dette ble omtrent 1/3 tilført som husdyrgjødsel. Figur 2. Målehytta. Foto: Bioforsk. Gårdsdata innhentes årlig fra bøndene i feltet. Opplysningene omfatter bl.a. jordarbeiding, gjødsling, såing, beiting og høsting/avling på hvert skifte og antall husdyr på bruket. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling Engarealet har vært omtrent uendret i overvåkingsperioden, og i 211 utgjorde eng 69 % og beite 25 % av arealet. Gjennomsnittet for overvåkingsperioden er 7 % eng og 14 % beite. Det ble ikke dyrket helsæd og grønnfôr i 211. Gjødsling Gjødsling med fosfor viser en nedgående trend for overvåkingsperioden (figur 3). I gjennomsnitt var fosfor- N-gjødsling (Kg/daa) Figur 4. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden fordelt på totalt jordbruksareal. P-gjødsling (Kg/daa) 2,5 2, 1,5 1,,5, Bioforsk Rapport vol. 8 nr Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Vår/vekstsesong Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Høst/vinter Figur 5. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel i 211 og i gjennomsnitt for perioden Figuren viser også om det gjødsles om våren/i vekstsesongen (1/4 6/8) eller om høsten/vinteren (resten av året).

31 Totale mengder tilført nitrogen og fosfor i feltet i 211 var de nest laveste som er registrert, bare 28 hadde lavere tilførsler. Husdyr Det har vært en nedgang i antall husdyr i feltet, særlig antall mjølkekyr. De siste fire år har antallet mjølkekyr og hest økt noe (figur 6). Generelt er husdyrtettheten moderat, under halvparten av kravet til spredeareal.,15 Antall husdyr (GDE/daa),1,5, Mjølkeku Storfé over 12 mnd Storfé under 12 mnd Sau, vinterfôret Geit, voksne Høns Hest Figur 6. Antall gjødseldyrenheter (GDE) per dekar jordbruksareal. VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur Naurstad-feltet ligger litt inne i landet, og temperaturene her er derfor litt lavere om vinteren og litt høyere om sommeren enn på flyplassen i Bodø (meteorologisk institutt). Sommeren og høsten 211 var betydelig varmere enn normalen. Resten av året har vært omtrent som normalen, med unntak av desember og mars som har hatt en gjennomsnitts-temperatur over null. Månedene oktober, november og mars har vært svært nedbørrike i forhold til normalen (tabell 1). Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler ( ) for Bodø hovedflyplass (kilde: DNMI) og månedlig nedbør, temperatur og avrenning i 211/12 målt i nedbørfeltet. Temperatur, o C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Normal 211/12 Normal 211/12 211/12 Mai 7,2 1, Jun 1,4 16, Jul 12,5 18, ,3 Aug 12,3 16, ,7 Sep 9, 13, Okt 5,3 8, Nov 1,2 5, Des -1,2, Jan -2,2-2, Feb -2, -2, Mar -,6 1, Apr 2,5 2, Middel 4,5 7,3 Sum Vannbalanse Avrenningen i sesongen 211/212 var 187 mm (figur 7 og tabell 1), som er 4 mm lavere enn gjennomsnittet for Nedbøren var 1458 mm, noe som gir et nedbøroverskudd på 371 mm. I oktober, november og mars var der mye nedbør og mye avrenning, i november og mars var avrenningen over det dobbelte av gjennomsnittet for disse månedene i Det var lavest avrenning i juli og august med henholdsvis 4,3 og 7,7 mm, som er 26 og 34 mm mindre enn gjennomsnittet for Nedbør og avrenning (mm) mai Nedbør Nedbør Avrenning Avrenning jun jul aug sep okt nov des jan feb Figur 7. Nedbør og avrenning (mm) i 211/212 og gjennomsnitt for perioden KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Konsentrasjonen av total nitrogen, nitrat og total fosfor var som gjennomsnittet for Konsentrasjonen av suspendert stoff var noe høyere og løst fosfat var lavere enn gjennomsnittet for (tabell 2). Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), total nitrogen (TN) og nitrat (NO 3 -N), høyeste og laveste årsgjennomsnitt og årlig gjennomsnitt for måleperioden frem til min - maks middel SS (mg/l) TP (µg/l) PO 4 -P (µg/l) TN (mg/l),7-1,4 1,1 1,2 NO 3 -N (mg/l),3 -,7,4,4 De høyeste konsentrasjonene av totalfosfor og suspendert stoff ble målt i mars (figur 8). mar apr Bioforsk Rapport vol. 8 nr

32 SS (mg/l), TP (µg/l) SS TP Avrenning TN (Kg/daa) TN Avrenning Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/12 Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) i 211/212. Figur 1. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) for jordbruksarealet fra 1994 til 212. Tap av suspendert stoff i 211/212 var 87 kg /daa som er omtrent som gjennomsnittet for Tap av totalfosfor i 211/212 var 341 g/daa, noe mindre enn gjennomsnittet for tidligere år (figur 9). Tap av totalnitrogen i 211/212 var 3,1 kg/daa som er,2 kg/daa mer enn gjennomsnittet for (figur 1). SS (Kg/daa), TP (g/daa) SS TP Avrenning 94/95 95/96 96/97 97/98 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/ Tap av næringsstoffer var som forventet størst i flomperioder. Tap av suspendert stoff og fosfor var høyest i mars hvor henholdsvis 43 % og 32 % av tapene kom. For nitrogen kom de høyeste tapene i oktober, november og mars som til sammen gav 63 % av tapet. Det var også disse tre månedene det var høyest avrenning. De høyeste konsentrasjonene av suspendert stoff og fosfor kom om våren, mens den høyeste konsentrasjonen av nitrogen kom på høsten. Figur 9. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) for jordbruksarealet fra 1994 til 212. Figur 11. Naurstad-feltet i Bodø kommune. Foto: Bioforsk. Overvåking av Naurstad-feltet utføres av Bioforsk Nord, Bodø. Kontaktperson: Rikard Pedersen, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Naurstadbekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

33 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Skas-Heigre-kanalen 211 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Gras og korn på Nord-Jæren I perioden 1. mai 211 til 1. mai 212 var både nedbørmengden og middeltemperaturen høyere enn normalen. Nedbørmengden var 1552 mm, mens det var 66 mm avrenning. Dette gir et nedbøroverskudd på 892 mm, som er betydelig mer enn gjennomsnittet. Antall gjødseldyrenheter har vært relativt stabilt de siste årene. Det ble satt i gang et tiltaksprosjekt i nedbørfeltet i 21, med mål om å redusere avrenningen av næringsstoffer og å fremme best mulig bruk av gjødsel. 78 % av arealet er tilsluttet tiltaksprosjektet gjennom miljøavtaler. I 21 og 211 ble det i gjennomsnitt gjødslet med ca. 2,4 kg P/dekar, hvorav bare,1 kg var tilført i form av mineralgjødsel. Gjennomsnittlige konsentrasjoner i vannet var 4,2 mg/l totalnitrogen, 19 µg/l totalfosfor og 7,9 mg/l suspendert stoff, som er noe lavere enn foregående år. Deler av nedbørfeltet var oversvømt en periode på vinteren på grunn av pumpestans, men dette har ikke hatt vesentlig betydning for konsentrasjoner og tap. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over monn havet Sandnes, Sola 28 km 2 Områder med marine Mildt og fuktig 4-71 moh. og Klepp 84 % jordbruks- leirer og sand/grus, kystklima kommune i areal (23,7 km 2 ) delvis dekket av 118 mm normal Rogaland Drift: Eng, husdyr organisk jord. nedbør Ca. 221 døgn vekstsesong Figur 1. Fra Skas-Heigre-kanalen. Foto Åge Molversmyr, IRIS Bioforsk Rapport vol. 8 nr

34 BESKRIVELSE AV FELTET Skas-Heigre-kanalen drenerer et relativt stort nedbørfelt på 28 km 2. Kanalen strekker seg fra områdene syd for Sola flyplass og vest for Sandnes, og er en sidegren til Figgjovassdraget med utløp i Grudavatnet. Av feltets totale areal tilhører omlag 58 % Sandnes kommune, 25 % Sola kommune og 17 % Klepp kommune. Kanalen regnes som en betydelig bidragsyter til stofftilførslene til Figgjoelva. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling 2/3 av gårdsbrukene i feltet driver grovfôrbasert husdyrproduksjon, og jordbruksarealet blir i hovedsak benyttet til dyrking av fôr. Av 23 8 dekar høstet areal i 211 var 7 % utlagt til eng. Korn og oljevekster utgjorde ca. 16 % av arealet. Arealfordelingen synes å ha vært relativt stabil de siste årene (figur 3). Store deler av Skas-Heigre-kanalens nedbørfelt var opprinnelig en grunn innsjø (Skasvatnet), som ble drenert bort i løpet av siste del av 18-tallet og første del av 19-tallet. Den lave beliggenheten gjør at vann ikke renner naturlig ut av feltet. Overskuddsvann pumpes ut i en stasjon ved enden av kanalen. Avsetningene i nedbørfeltet består i hovedsak av marin leire og partier med sand, grus og organisk jord. METODER Vannføringen i kanalen registreres ved hjelp av en trykkføler som er montert på bunnen av kanalen. Registreringen har en tidsoppløsning på 3 min. Vannprøver blir tatt ut i mengder proporsjonalt med vannføring i kanalen, og blir vanligvis tatt over perioder på 14 dager. Beregningene gjøres for agrohydrologiske år, fra 1. mai til 1. mai. Innsamling av data om driftspraksis i feltet inngår ikke i undersøkelsene for dette feltet. Data om jordbruksdriften i området er basert på opplysninger fra SSB; Søknad om produksjonstilskudd og Søknad om tilskudd under regionale miljøprogram (RMP). For 21 og 211 foreligger i tillegg gjødslingsdata for fosfor fra miljøprosjektet i Skas-Heigre. Det er tegnet miljøavtaler med bøndene for 78 % av jordbruksarealet, og det er fra dette arealet vi har mottatt gjødslingsdata. Figur 3. Vekstfordeling Gjødsling For arealet med miljøavtaler var gjødslingen i 211 på nivå med gjødslingen i 21. Det ble i gjennomsnitt tilført 2,4 kg fosfor (P) pr. dekar (figur 4). Det ble tilført svært lite fosfor med mineralgjødsel, kun,1 kg P/daa i gjennomsnitt. Dette har sin bakgrunn i miljøavtalene hvor grunneier forplikter seg til ikke å bruke mineralgjødsel med fosfor til korn og gras når P-AL>1. Figur 4. Tilførsel av fosfor (P) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i 21 og 211. Middel for 78 % av jordbruksarealet. RESULTATER DRIFTSPRAKSIS Figur 2. Pumpestasjonen i Skas-Heigre. Foto Bioforsk. VÆR OG AVRENNING Husdyr Figur 5 viser utvikling i husdyrtall beregnet i gjødseldyrenheter pr. dekar fra En gjødseldyrenhet svarer til fosformengden i gjødsla fra en mjølkeku (årsproduksjon). Husdyrtettheten var,22 GDE/daa i 211. Husdyrtall basert på GDE har vært relativt konstant de siste årene. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

35 lang med mye vind, og det er varmegrader stort sett hele året, men i 211/212 var nedbøroverskuddet høyt selv med disse forholdene tatt i betraktning. Årsaken til dette er ikke klarlagt. Det var klart størst avrenning i desember. Figur 5. Antall gjødseldyrenheter (GDE) per dekar jordbruksareal i perioden VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur Temperatur og nedbør blir målt ved Meteorologisk Institutts målestasjon på Sola, som ligger like nord for nedbørfeltet til Skas-Heigre kanalen. Tallene antas å gi et representativt bilde av forholdene i nedbørfeltet til kanalen (tabell 1). Årssum av nedbør i 211/212 var 1552 mm. Mai, juni, juli og desember fikk mer nedbør enn middelet for perioden , mens august og oktober hadde nedbør under middelet. Årsmiddeltemperaturen for 211/212 var 9,1 C, noe som er,9 C over middelet for måleperioden. Det var relativt varmt både i mai og gjennom vinteren (oktober - mars). Vannbalanse Total avrenning for 211/212 var 66 mm og det kom 1552 mm nedbør, noe som gir et nedbøroverskudd på 892 mm. Nedbøroverskuddet er en del større enn det som er registrert tidligere år. Det forventes at årlig fordamping fra feltet er høy siden vekstsesongen er Tabell 1. Temperatur og nedbør i 211/12 og middelverdier fra måleperioden ved Sola. Temperatur, C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Middel 11/12 Middel 11/12 Middel 11/12 Mai 9,9 1, Juni 12,9 13, Juli 15,4 15, August 15,9 15, Sept. 13,3 13, Oktober 9,3 1, Nov. 5,2 8, Des. 2,4 4, Januar 2,3 3, Februar 1,9 2, Mars 3,3 6, April 7, 5, Middel Sum 8,2 9, VANNKVALITET OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Skas-Heigre kanalen ligger i et flatlendt og lite erosjonsutsatt område. Svært lite av stofftapet fra feltet kan ventes å komme som overflateavrenning, og hoveddelen vil komme med grunnvann og grøftevann. En del partikler og partikkelbundne stoffer fanges dessuten opp i dammen foran pumpestasjonen. Konsentrasjoner av næringsstoff og partikler Vannføringsveid årsmiddelkonsentrasjon av suspendert stoff (SS) var 7,9 mg/l, totalfosfor (TP) 19 μg/l (hvorav løst fosfat utgjorde 46 μg/l) og totalnitrogen (TN) 4,2 mg/l (hvorav nitrat (NO 3 ) utgjorde 3,3 mg/l; tabell 2). Konsentrasjoner av suspendert stoff i vannprøver varierte mellom 2 og 17 mg/l, med høyeste konsentrasjon målt i mai 211. Fosforkonsentrasjoner i enkeltprøver varierte mellom 42 og 287 μg/l, med høyeste konsentrasjon i juli 211. Nitrogenkonsentrasjoner i enkeltprøver varierte mellom 2,6 og 7,8 mg/l. Vannføringsveid årsmiddelkonsentrasjon for totalfosfor var i 211/212 noe lavere enn foregående år. Konsentrasjonen av totalnitrogen var også noe lavere enn foregående år. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), totalnitrogen (TN) og nitratnitrogen (NO 3 -N) i 211/212, høyeste og laveste verdi og gjennomsnitt for måleperioden frem til min-maks middel 211/212 middel SS (mg/l)* 7,6 18,5 12,4 7,9 TP (µg/l) PO 4 -P (µg/l) TN (mg/l) 4,3 6,8 5,1 4,2 NO 3 -N (mg/l) 3,2 5,2 4, 3,3 * data kun for data kun for Tap av jord og næringsstoff Stofftapene følger i stor grad mønsteret for avrenning. Tap av suspendert stoff ble målt til 6,3 kg/daa jordbruksareal i 211/212. Det er totalt sett lave tap av suspendert stoff fra nedbørfeltet. Fosfortapet ble på årsbasis målt til 85 g/daa jordbruksareal (figur 8). Dette Bioforsk Rapport vol. 8 nr

36 er lavere enn middel i perioden. Tap av nitrogen var 3,2 kg/daa jordbruksareal i 211/212 (figur 9). Både for nitrogen og fosfor var de største tapene i desember, da avrenningen også var høyest. Figur 6. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) per måned fra mai 211 til april 212. Figur 7. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitrogen (TN) per måned fra mai 211 til april 212. Figur 9. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) fra 1995 til 212 fordelt på jordbruksarealet. I perioden var det stans ved pumpestasjonen til Skas-Heigre. Dette medførte oversvømmelse av arealer oppstrøms pumpestasjonen i store deler av perioden, også en stund etter at pumpingen var satt i gang igjen. Resultatene fra overvåkingen tyder ikke på at dette hadde vesentlig betydning for konsentrasjoner eller tap av jord og næringsstoff. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til tapene på grunn av det høye nedbøroverskuddet. FUNN AV PLANTEVERNMIDLER Det ble ikke tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler i Skas-Heigre kanalen i 211 på grunn av reduksjoner i overvåkingsprogrammet. Data om funn av plantevernmidler i feltet for perioden 1995 til 21 er tilgjengelige på Figur 8. Avrenning og tap av totalfosfor (TP) fra 1995 til 212 fordelt på jordbruksarealet. Figur 1. Oversvømmelse i Skas-Heigre vinteren 212. Foto Bioforsk. Arbeidet med Skas-Heigre-kanalen utføres av International Research Institute of Stavanger (IRIS) Kontaktpersoner: Åge Molversmyr, IRIS og Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Skas-Heigre-kanalen og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Fylkesmannen i Rogaland har bidratt til å finansiere overvåkingen i Skas-Heigre for 211/212. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

37 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Timebekken 211 Grasdyrking på Jæren Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. Dyrket mark i Timefeltet er dominert av eng. I 211 ble det gjødslet med 4,7 kg fosfor per dekar, hvorav,4 kg per dekar var mineralgjødsel. Det representerer en liten økning i forhold til året før. Det var mye nedbør og avrenning i 211/212, særlig i juli og desember, men likevel var de årlige gjennomsnittskonsentrasjonene av partikler og fosfor lave sammenlignet med tidligere år. Løst fosfat utgjorde ca. 6 % av total fosfor, mens gjennomsnitt for tidligere år var ca. 4 %. 1 % av jordbruksarealet ble sprøytet med plantevernmidler. Plantevernmidler ble påvist i 6 av 7 prøver, men alle funn var i lave konsentrasjoner. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over monn havet Time Moreneavsetninger moh. kommune i Siltig mellomsand. Rogaland 97 dekar 88 % jordbruksareal (852 daa) Drift: Eng, beite og husdyr. Kystklima 1189 mm normalnedbør. Vekstsesong ca. 221 vekstdøgn. Figur 1. Gras og husdyrproduksjon rundt Frøylandsvatn. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

38 METODER Vannføringen i Timebekken blir estimert på bakgrunn av en kombinasjon av 1) målinger av vannstand i et rør ved utløpet av nedbørfeltet, 2) målt grøfteavrenning i Øvra Time (målestasjon øverst i feltet), 3) målt vannføring i Skas-Heigrekanalen, og 4) nedbør fra nærliggende klimastasjoner. Vannprøver tas automatisk og vannføringsproporsjonalt og analyseres for næringsstoffene nitrogen (N) og fosfor (P), samt for suspendert stoff (SS) og plantevernmidler (i vekstsesongen). Ved beregning av middelkonsentrasjoner blir analyseresultatene vannføringsveid ved at hver prøve vektes i forhold til Figur 2. Målerøret. Foto: Bioforsk. vannføringen i den perioden prøven representerer. Beregningene på årsbasis gjelder for agrohydrologisk år, fra 1. mai til 1. mai. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i nedbørfeltet. Dataene omfatter i hovedsak jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing, sprøyting og beiting/ høsting. Husdyrtallene blir skalert i forhold til det arealet som tilhører nedbørfeltet. Avling blir beregnet på grunnlag av Driftsgranskingene i jordbruket (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning - NILF) og erfaringer fra Norsk landbruksrådgiving. Det ble ikke innhentet gårdsdata i 22 og 23 da målestasjonen var ute av drift. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling, jordarbeiding og gjødsling Eng og beite dominerer arealbruken i Timefeltet, og utgjorde mer enn 9 % av det totale jordbruksarealet i % av feltet lå i slått-eng. Fosfortilførselen var i gjennomsnitt 4,7 kg /daa jordbruksareal i 211 (figur 3). Husdyrgjødsel fra lager var den største fosforkilden (ca. 8 %). Det ble tilført,4 kg P/daa med mineralgjødsel. Ca. 2 % av fosforgjødselen ble tilført på høsten (etter 2. august) i form av husdyrgjødsel. Gjennomsnittlig nitrogentilførsel var 35 kg/daa (figur 4), litt over halvparten fra mineralgjødsel. P-tilførsel (kg/daa) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 3. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i Timefeltet i perioden N-tilførsel (kg/daa) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 4. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Sett i forhold til årene 28 og 29 ble det tilført noe mindre mengder av begge næringsstoffer i 21, mens det var en liten økning i 211. Årets rapport benytter nye verdier for næringsinnhold i husdyrgjødsel (Daugstad et al. Næringsinnhald i husdyrgjødsel. Bioforsk Rapport 7 nr ), ved beregning av næringstilførsel. Estimat for næringsinnhold i bløtgjødsel fra gris og høner er nedjustert, og rapporterte tall for fosfortilførsel for årene 21 og utover er derfor noe lavere enn vist i tidligere rapporter. Husdyrhold Dyretallet har økt i løpet av overvåkingsperioden. Økningen består i hovedsak av høns, og det har også vært en økning i mjølkeku/storfé. I 211 tilsvarte husdyrtallet beregnet ut fra gjødselspredning,31 GDE/daa jordbruksareal i feltet. Plantevernmiddelbruk Det ble sprøytet med 1 ulike plantevernmidler i feltet i 211; 6 ugrasmidler og 4 soppmidler. Det ble sprøytet med mcpa og sulfonylurea lavdosemidler mot frøugras i eng, og utført totalbrakking med glyfosat, samt sprøytet mot ugras og tørråte i potet. 99 daa av jordbruksarealet ble behandlet med plantevernmidler i 211, og feltet ble totalt tilført ca. 23 kg virksomt stoff. Behandlet areal har variert mellom 13 og 253 daa gjennom overvåkingsperioden (figur 6). Det har vært en økning i behandlet areal og mengde forbrukt stoff fra 29 til 211 på grunn av økt bruk av ugrasmidler, og spesielt et stort areal sprøytet med sulfonylurea lavdosemidler (ca. 95 daa) i 211. Dekar sprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 6. Bruk av ulike typer plantevernmidler i perioden Bioforsk Rapport vol. 8 nr

39 VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur Temperatur- og nedbørnormaler ( ) er hentet fra Meteorologisk institutt sin værstasjon på Sola. Gjennomsnittlige månedsverdier for temperatur er hentet fra målestasjonen for vannføring, og nedbørdata fra værstasjonen på Særheim (Landbruksmeteorologisk tjeneste, LMT). Gjennomsnittlig temperatur i 211/212 var 8,7 C, noe over normalen på 7,4 C ved værstasjonen på Sola. Total årsnedbør var 1516 mm, også dette over normalen (tabell 1). Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler (Sola, ) og månedlig temperatur (målestasjon), nedbør i 211/212 (LMT, Særheim) og målt avrenning (mm). Temp. ( C) Nedbør (mm) Avrenning Måned Normal 11/12 Normal 11/12 11/12 Mai 9,9 1, Juni 12,8 13, Juli 14,2 15, August 14,4 15, September 11,7 13, Oktober 8,8 9, November 4,6 7, Desember 2,2 3, Januar,8 2, Februar,6 1, Mars 2,7 5, April 5,5 5, Årsmiddel 7,4 8,7 Sum I overvåkingsåret 211/212 regnet det mye i løpet av sommeren. Høstmånedene oktober-november var forholdsvis tørre, mens det kom mye nedbør i desember, januar og februar. Sommertemperaturene var litt høyere enn normalen, og det var forholdsvis høye gjennomsnittstemperaturer på høsten og vinteren, særlig i november. Den største avrenningen var i juli og desember. Vannbalanse Avrenningen for 211/212 var på 849 mm, som er ca. 5 mm over gjennomsnittet for overvåkingsperioden. Differansen mellom nedbør og avrenning var på over 6 mm. Dette er vesentlig mer enn det som regnes som normal årsfordampning i området, men omtrent tilsvarende det som ble estimert året før. Vannføringen blir målt i en lang stikkrenne hvor det tidvis legger seg slam på bunnen, slik at avrenningen må korrigeres via vannbalansen i to andre målestasjoner i området. KONSENTRASJONER OG TAP AV NÆRINGSSTOFF Generelt har vannprøver fra Timefeltet lave konsentrasjoner av partikler og middels høye konsentrasjoner av fosfor og nitrogen i forhold til de andre JOVA-feltene. I 211/212 var konsentrasjonen av suspendert stoff (SS) betydelig lavere enn det som har vært vanlig i feltet (tabell 2). Konsentrasjonen av totalfosfor (TP) lå litt under gjennomsnittet for tidligere år, og nitrogenkonsentrasjonene var også litt lavere enn tidligere. Løst fosfat utgjorde ca. 6 % av fosforkonsentrasjonen og var litt over gjennomsnitt for overvåkingsperioden. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), gløderest i suspendert stoff, totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), totalnitrogen (TN) og nitrat (NO 3 -N) min-maks middel 11/12 middel SS (mg/l) 6, ,9 Gløderest (mg/l) 4,5-9,2 7,3 2,5 TP (µg/l) PO 4 -P (µg/l) TN (mg/l) 5,4-7,8 6,4 5,9 NO 3 -N (mg/l) *ikke alle år er med pga. manglende data.. Data fra 96/97 og 6/7 er inkludert. Fosforkonsentrasjonen var høyest i juli og lavest i mai og på vinteren (desember-januar) (figur 8). Det er ikke tydelig sammenheng mellom avrenning og fosforkonsentrasjon, noe som kan tyde på at fosfortapet ikke skyldes erosjon, men at andre kilder kan ha hatt større betydning. Nitrogenkonsentrasjonen varierte noe mindre gjennom året (figur 9). De høyeste konsentrasjonene ble målt i mai 211. Tap av fosfor (118 g/daa) fra jordbruksarealet i feltet var som gjennomsnittet for tidligere år i overvåkingsperioden (fig. 1). TP (ug/l) TP Avrenning mai 211 juni 211 juli 211 aug. 211 sep. 211 okt. 211 nov. 211 des. 211 jan. 212 feb. 212 mars 212 apr mm mm mai juli sep. nov. jan. mars Figur 7. Månedlig nedbør (LMT Særheim) i 211/212, gjennomsnittlig avrenning (93-11) og avrenning i 211/212 Avrenning Avrenning Nedbør Figur 8. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalfosfor (TP) i 211/ Total-nitrogen Avrenning TN (ug/l) Bioforsk Rapport vol. 8 nr mai 211 juni 211 juli 211 aug. 211 sep. 211 okt. 211 nov. 211 des. 211 jan. 212 feb. 212 mars 212 apr. 212 Figur 9. Avrenning og vannføringsveid konsentrasjon av totalnitrogen (TN) i 211/212. mm

40 Figur 1. Avrenning, suspendert materiale (SS), totalfosfor (TP) og totalnitrogen (TN) beregnet for jordbruksarealet i overvåkingsperioden. Årene -23 er utelatt pga. ufullstendige data. Tapet av partikler (SS) var lavt (3 kg /daa), men tapet av nitrogen var forholdsvis høyt (5,7 kg /daa) sammenlignet med gjennomsnittet. Årlige variasjoner i vær og avrenning har stor betydning for de årlige tapene. Det har vært variasjoner i gjødslingsnivået i feltet, men det har ikke vært store endringer sett over hele perioden. FUNN AV PLANTEVERNMIDLER Det ble analysert for plantevernmidler i 7 av vannprøvene tatt ut i perioden april til oktober i 211. Dette er færre prøver enn tidligere år, og analysene dekker derfor ikke hele perioden. Prøvene er imidlertid analysert med et større søke- spekter enn tidligere år og omfatter nå 112 forbindelser (plantevernmidler og metabolitter). Det ble påvist plantevernmidler i 6 av prøvene, og til sammen gjort 18 funn av 5 forskjellige midler. Det ble påvist to ugrasmidler i første analyserte prøve (uttak 2.5) før første sprøyting, men disse var i lave konsentrasjoner. Ingen plantevernmidler ble påvist i siste analyserte prøve (uttak 2.1), så påvisninger kom i hovedsak i sammenheng med årets sprøytesesong. Alle påviste midler var ugrasmidler, og tre av disse var ikke rapportert brukt i feltet i 211. Hovedbruksområde for midlene er ugrasbekjemping i korn, eng og beite, samt at noen av stoffene forekommer i hobbypreparater. Bentazon, fluroksypyr og mcpa ble påvist gjennom store deler av prøvetakingsperioden, men stort sett i lave konsentrasjoner. Bentazon og fluroksypyr er ikke rapportert brukt i feltet i 211, men likevel påvist. Høyeste konsentrasjon ble målt i en stikkprøve tatt ut 11.7 (bentazon:,12 µg/l; fluroksypyr:,34 µg/l), i en periode med mye avrenning. Høyeste konsentrasjon av mcpa (,16 µg/l) ble påvist i første analyserte prøve etter sprøyting (uttak 14.6). Fenamidon, som ble påvist for første gang på grunn av utvidet søkespekter for analysene i 211, var ikke rapportert brukt i feltet, og ble kun påvist i lav konsentrasjon (,39 µg/l) i én prøve (uttak 22.8). Ingen av de påviste konsentrasjonene antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer. Figur 11 viser utviklingen i funn av plantevernmidler som andel av totalt antall prøver det enkelte år. Det er generelt få funn av soppmidler i feltet, omlag 2 % i gjennomsnitt for perioden, men med en del variasjoner mellom år. Skadedyrmidler er ikke registrert brukt i feltet, men det var en del funn av klorfenvinfos og lindan i -99 som antas å være langtransportert med nedbør. Ugrasmidler gjenfinnes i gjennomsnitt i over 8 % av prøvene, men stort sett i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen risiko for vannlevende organismer. Ugrasmidler av typen sulfonylurea lavdosemidler og glyfosat inngår ikke i søkespekteret for vann-analyser i JOVA. Disse midlene brukes på en stor andel av sprøytet areal i Timefeltet, så problemomfanget knytta til bruk av plantevernmidler er ikke helt avklart. Figur 11. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser antall funn som % av antall analyserte prøver. Arbeidet med Timebekken utføres av Bioforsk Vest, Særheim. Kontaktperson: Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø. Andel (%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Timebekken og de øvrige JOVA-feltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Bioforsk Rapport vol. 8 nr

41 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Vasshaglona 211 Grønnsaks- og potetarealer på Sørlandet Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. I 211 var både nitrogengjødslingen (17,1 kg/daa) og fosforgjødslingen (3,8 kg/ daa) lav sammenlignet med tidligere i overvåkingsperioden. Det var forholdsvis stor avrenning i dette rapporteringsåret, men tapene av partikler var likevel lavere enn middelverdiene for hele overvåkingsperioden. Tapet av fosfor og nitrogen var litt høyere enn middelverdien. I 211 regnet det mye i perioden juliseptember, og innhøstingsforholdene var vanskelige. Dette medførte høye fosforkonsentrasjoner i avrenningen i denne perioden. Det ble gjort funn av plantevernmidler i 5 av 7 prøver. Ett av funnene var over antatt faregrense for miljøeffekter på vannlevende organismer. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over monn havet Grimstad,65 km2 Marin avsetning Kystklima; 5-4 moh. kommune i 6 % jordbruks- milde vintre og Aust-Agder areal (39 daa) mye nedbør Drift: Grønnsaker og poteter Normalnedbør: 123 mm Vekstsesong ca. 29 døgn Figur 1. Åker og målestasjon i Vasshaglona. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

42 METODER Vannføring registreres ved kontinuerlig måling av vannhøyden i et Crump-overløp. Det tas ut vannføringsproporsjonale prøver for analyse cirka hver 14. dag. Plantevernmidler analyseres bare i vekstsesongen. Det tas også ut enkelte stikkprøver for analyse av plantevernmidler. Rapporten er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai 211 til 1. mai 212. Værdata (nedbør og temperatur) måles både i feltet og på Landvik Landbruksmeteorologiske stasjon. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Disse omfatter jordarbeiding, gjødsling, sprøyting, husdyrtall, såing og høsting/ avling på hvert skifte i løpet av året. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling og husdyrdrift Arealet med åpen åker utgjorde om lag 7 % av jordbruksarealet. I 211 var grønnsaks- og potetarealet omtrent på samme størrelse som i 21, det vil si i underkant av 6 % av jordbruksarealet (figur 2). Resten av arealet var fordelt på gras og bær. Grønnsaksproduksjonen bestod av hodekål til fabrikk, purre og rødbeter. Husdyrholdet bestod i hovedsak av fjørfe og slaktegris. 3 og 4). Bruk av husdyrgjødsel varierer fra år til år og var lavere i 211 sammenlignet med Det var ingen gjødselspredning etter 2. august, noe som betyr at all husdyrgjødsel ble spredd i vekstsesongen. Dette er positivt ved at det minsker risiko for avrenning av næringsstoffer. Tilført P (kg/daa) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 3. Gjennomsnittlig tilført fosfor (P) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden Tilførselen av fosfor fra husdyrgjødsel utgjorde 37 % av total tilførsel (figur 3). Fosfor fra husdyrgjødsel har omtrent samme gjødseleffekt som fosfor i mineralgjødsel, mens nitrogen i husdyrgjødsel har en lavere virkningsgrad enn nitrogen i mineralgjødsel. Arealtilstand i vinterhalvåret 56 % av jordbruksarealet ble jordarbeidet (pløyd, harvet) eller høstet rotvekst høsten 211. Middelverdi for hele overvåkingsperioden er i overkant av 6 %. Gjødsling Det har vært en nedgang i gjødslingen de siste årene. I 211 ble det i gjennomsnitt tilført 17,1 kg nitrogen og 3,8 kg fosfor per dekar jordbruksareal med mineral- og husdyrgjødsel. Det er omtrent den minste gjødselmengden som har vært brukt i feltet i overvåkingsperioden både for fosfor og nitrogen (figur Tilført N (kg/daa) Husdyrgjødsel fra beitedyr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 4. Gjennomsnittlig tilført nitrogen (N) i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa jordbruksareal) i perioden % Ute av drift Beite 8 % Bær Frukt 6 % Frøavl 4 % Eng Engfrø 2 % Grønnfôr Grønnsaker % Poteter Korn-/oljevekster Figur 2. Vekstfordeling i feltet fra Bioforsk Rapport vol. 8 nr

43 Bruk av plantevernmidler Det ble sprøytet med 34 ulike virksomme stoff av plantevernmidler i feltet i av disse var soppmidler, 14 ugrasmidler, 4 skadedyrmidler og 2 klebemidler. Et areal på 12 daa ble sprøytet med grønnsåpe og rapsolje mot skadedyr. Antall ulike midler er høyt og må ses i sammenheng med den intensive grønnsaksproduksjonen i feltet. Behandlet areal har holdt seg relativt stabilt gjennom hele overvåkingsperioden (figur 5). Ugras-midler dominerer arealmessig, og som i de foregående fem år også i mengde virksomt stoff. Tidligere i overvåkingsperioden har det vært år (-99 og 22-5) der det ble brukt like mye soppmidler som ugrasmidler. Det er for soppmidlene vi ser de største variasjonene mellom år. Mengde forbrukt virksomt stoff av soppmidler økte fra cirka 2 kg i 29 til litt over 28 kg i 21, hovedsakelig pga. økt behov for sprøyting mot tørråte i tidligpotet. Videre økning i 211 skyldes økt bruk av Aliette (fosetyl-aluminium) på et nytt bærareal på 16 daa (figur 2). De ugrasmidler som ble brukt på størst areal og i størst mengde i 211 var metribuzin (Sencor; bruksområde i potet og gulrot) (1,19 kg på 12 daa), lavdosemidler (,5 kg på 8 daa) og glyfosat (6,23 kg på 5 daa), hvorav de to sistnevnte ikke inngår i søkespekteret for analysemetoden for vannprøver i JOVA. For soppmidler var det midler mot tørråte i potet som dominerte. Fra 211 er flere av disse inkludert i søkespekteret i JOVA, og det er nå kun propamokarb (bl.a. i Tyfon) av de viktigste midlene som ikke inngår i analysemetoden. Skadedyrmiddelet lambda-cyhalotrin (Karate) ble brukt på 77 dekar i 211. Dekar sprøytet Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 5. Utvikling i sprøytet areal med ulike typer plantevernmidler i årene VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur Middeltemperaturen i 211/212 var 8,8 C, som er klart høyere enn normalen (6,9 C) (tabell 1). Alle måneder hadde høyere temperaturer, men mars var spesielt varm, med en gjennomsnittstemperatur på 7,3 mot normalt 1, C. Årsnedbøren (1414 mm) var også en del høyere enn normalen. Spesielt fuktig var det i juli-september, noe som gjorde innhøstingsforholdene til dels vanskelige. Fremmedvann/Vannbalanse Dette feltet har innstrømming av fremmedvann, det vil si grunnvann som kommer fra områder utenfor det som er Bioforsk Rapport vol. 8 nr definert som nedbørfeltet. Det er estimert at innstrømming av fremmedvann sannsynligvis ligger i området 42-5 mm (se Årsrapport 21). Fremmedvannet medfører at faktisk avrenning og tap fra nedbørfeltet er cirka 3 % mindre enn det vi måler/beregner. Tabell 1. Månedlige gjennomsnittstemperaturer og nedbør 211/12 målt i feltet. Normalverdier fra Meteorologisk Institutt, målestasjon Landvik. Temperatur, C Nedbør, mm Avrenning, mm Måned Norm. 11/12 Norm. 11/12 Middel (91-11) 11/12 Mai 1,4 11, Juni 14,7 16, Juli 16,2 17, August 15,4 16, September 11,8 13, Oktober 7,9 9, November 3,2 6, Desember,2 2, Januar -1,6, Februar -1,9, Mars 1, 7, April 5,1 5, Middel 6,9 8,8 Sum Avrenning Avrenningen i 211/12 var på 1369 mm, 169 mm over middel for overvåkingsperioden. Den høyeste avrenningen var i august-september, men også i desember var det mye avrenning sammenlignet med normalverdiene. I mars var det lite avrenning fordi snøsmeltingen skjedde i flere episoder tidligere på vinteren. Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO4-P), total nitrogen (TN) og nitrat (NO3-N) min-maks -211 middel 211/12 middel SS (mg/l) TP (µg/l) PO4-P (µg/l) TN (mg/l) NO3 (mg/l) KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Konsentrasjonene av suspendert stoff og totalfosfor i 211/212 var betydelig mindre enn gjennomsnittet for overvåkingsperioden, mens konsentrasjonen av løst fosfat var noe større (tabell 2). Andelen løst fosfat av totalfosfor var 22 %, som tilsvarer gjennomsnittet. Juli og september hadde de høyeste gjennomsnittlige fosforkonsentrasjoner (figur 6). De høyeste fosforkonsentrasjonene ble målt i enkeltprøver i juni og september med over 7 µg TP/l, og i begge perioder var det tilsvarende høye konsentrasjoner av partikler i bekken (>1mg/l). I avrenningsepisoden i juni falt det 34 mm nedbør på 4 timer natt til 17. juni. Et lite areal (12 daa) med tidlig potet ble høstet 13. juni, men for øvrig ble det meste av arealet høstet i august-september.

44 SS (mg/l), TP (ug/l) Figur 6. Månedlig avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av total fosfor (TP) og suspendert stoff (SS). Tap av partikler og fosfor fra jordbruksarealet var i 211/12 som gjennomsnittet for overvåkingsperioden (figur 7). Tap av partikler var 96 kg/dekar jordbruksareal, mens fosfortapet var 637 g/dekar. Det er nær sammenheng mellom konsentrasjonen av partikler og fosforkonsentrasjonen. SS (kg/daa), TP (g/daa) Figur 7. Årlig avrenning og tap av totalfosfor (TP) og suspendert stoff (SS) beregnet for jordbruksarealet i perioden TN (kg/daa) mai 211 juni 211 juli 211 aug. 211 sep. 211 okt. 211 nov. 211 des. 211 jan. 212 feb. 212 mars 212 april /99 /1 2/3 4/5 SS TP Avrenning Figur 8. Avrenning og tap av totalnitrogen (TN) beregnet for jordbruksarealet i perioden Nitrogen- og nitrat-konsentrasjonene er omtrent som middelverdiene for hele overvåkingsperioden (6 mg TN/l og 5 mg/l Nitrat-N/l) (tabell 2). Nitrogentapet i 211/212 var 11 kg/dekar jordbruks-areal (figur 8), noe som utgjør cirka 5 % av det nitrogenet som ble tilført med gjødsla. 6/7 8/9 SS TP Avrenning 1/11 TN 98/99 99/ /1 1/2 2/3 3/4 4/5 5/6 6/7 7/8 8/9 9/1 1/11 11/ FUNN AV PLANTEVERNMIDLER I perioden mai til oktober 211 ble det tatt ut 7 vannprøver for analyse av plantevernmidler. Det ble gjort funn i 5 av prøvene, og påvist 1 ulike plantevernmidler (6 ugrasmidler, 4 soppmiddel). Av disse var tre nye soppmidler (boskalid, fenamidon, pencykuron) og ett nytt ugrasmiddel (fenmedifam). Soppmiddelet cyprodinil (analysert for siden 2) ble også påvist for første gang i feltet i 211. Totalt ble det gjort 19 påvisninger, mot 17 i 21 og 29 i 29. Kun ett av funnene lå over antatt faregrense for miljøeffekter på vannlevende organismer (miljøfarlighetsverdien; MF). Dette var et funn av ugrasmiddelet metribuzin (Sencor) (,18 µg/l) i en blandprøve tatt ut 27. juni. Miljøfarlighetsgrensen for metribuzin er,58 µg/l (revidert i 212, tidligere MF var,18 µg/l). Den høye konsentrasjonen kan ha sammenheng med en kraftig nedbørepisode i feltet i denne perioden. Metribuzin ble ellers påvist i en stikkprøve og to påfølgende blandprøver i juni. Det ble ikke analysert for plantevernmidler i de påfølgende blandprøveperiodene i juli og august, og det er derfor ingen mulighet til å si noe om hvor lenge den høye konsentrasjonen vedvarte i bekken. Funn av MCPA ble gjort på tross av at dette middelet ikke er rapportert brukt i perioden. En forklaring kan være mangelfull rapportering av plantevernmiddelbruk, da egenskapene tilsier at funn har sammenheng med bruk. Prosent (%) Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 9. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser % funn i årets prøver. Utviklingen i funn av ulike typer plantevernmidler i overvåkingsperioden (figur 9) indikerer en nedadgående tendens de siste 1 år. De siste årene ser vi imidlertid en økende tendens for ugrasmidler, og det ble gjenfunnet ugrasmidler i over 75 % av prøvene i 211. Det har imidlertid vært en reduksjon i prøveuttak og det er ikke klart hvordan reduksjonen i antall prøver analysert i 211 har påvirket funnfrekvensen. Det var i 211 få prøveuttak gjennom de nedbørrike sommermånedene (juli og august). Arbeidet med Vasshaglona utføres av Bioforsk Øst, Landvik. Kontaktperson: Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra Vasshaglona og de øvrige JOVA-feltene. JOVAprogrammet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

45 Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Heiabekken 211 Korn, grønnsaker og potet i Østfold Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt. Programmet har til hensikt å dokumentere miljøeffekter av landbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre kilder. I 211 ble det i gjennomsnitt tilført 15 kg nitrogen og 1,9 kg fosfor per dekar jordbruksareal. Det har vært en stor reduksjon (6 %) i fosforgjødslingen i feltet siden 27, blant annet på grunn av redusert potetproduksjon. Det var svært høye konsentrasjoner av løst fosfat i Heiabekken. Konsentrasjonene var noe høyere ved lav vannføring enn ved høy vannføring. Det tyder på at punktkilder kan bidra til avrenningen i Heiabekken. Det ble brukt 46 ulike plantevernmidler i 211 hvorav mesteparten var ugrasmidler. I bekken ble det påvist 16 ulike plantevernmidler. Ugrasmiddelet metribuzin og skadedyrmiddelet imidakloprid ble påvist i konsentrasjoner over antatt faregrense for kroniske miljøeffekter på vannlevende organismer (MF). Soppmiddelet protiokonazol og en metabolitt av denne ble påvist i overflatenært grunnvann, noe som gir grunn til bekymring pga. den økende bruken av protiokonazol mot Fusarium spp. i korn. Beliggenhet Areal Topografi og jords- Klima Høyde over monn havet Råde kommune i Østfold Morene av sand og siltig mellom leire 2-5 moh. 1,6 km 2 62 % jordbruksareal (13 daa) Drift: Korn, potet og grønnsaker Kystklima 829 mm normalnedbør. Vekstsesong ca. 21 vekstdøgn Figur 1. Høsting av hodekål i Heiabekkens nedbørfelt. Foto Geir Tveiti, Bioforsk. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

46 METODER Heiabekken har blitt overvåket med stikkprøvetaking siden 1991 og analyse av plantevernmidler. Våren 24 ble målestasjonen flyttet slik at størrelsen på feltet ble mer enn halvert. Fra august 28 og i 29 ble det bare tatt stikkprøver i bekken, fordi prøvetakingsutstyret ble stjålet. Fra 1. mai 21 har det vært helårs overvåking og uttak av vannføringsproporsjonale blandprøver og analyse av næringsstoffer og plantevernmidler. Rapporten er basert på agrohydrologisk år, fra 1. mai 211 til 1. mai 212. Meteorologiske data hentes inn fra Meteorologisk Institutt, målestasjon Rygge. I nedbørfeltet til Heiabekken ble det i tillegg til prøvetaking av bekkevannet tatt prøver av overflatenært grunnvann fra to brønner. Prøver fra tre tidspunkt, totalt 6 prøver, ble analysert for plantevernmidler. Prøvene er innhentet fra 3-5 m dype grunnvannsbrønner som er satt ned til øvre del av grunnvannet. Gårdsdata på skiftenivå innhentes årlig fra bøndene i feltet. Disse omfatter sprøyting, jordarbeiding, gjødsling, husdyrtall, såing og høsting/avling. Ett av gårdsbrukene som kun har kornproduksjon (179 daa) leverer ikke gårdsdata. Det ligger også et veksthus i nedbørfeltet, men vi har ingen informasjon om bruken av gjødsel og plantevernmidler her. DRIFTSPRAKSIS Vekstfordeling og husdyrdrift Kornproduksjon dominerer i nedbørfeltet til Heiabekken, men feltet preges også av potet- og grønnsaksproduksjon. Potet- og grønnsaksarealet utgjorde i 211 cirka 1/3 av det rapporterte jordbruksarealet (figur 2). Dette er en betydelig mindre andel sammenlignet med perioden Husdyrholdet i området består av fjørfe. 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % Ute av drift Annet Grønnsaker Poteter Korn-/oljevekster Figur 2. Fordeling av vekster på rapportert areal i Heiabekkens nedbørfelt i perioden Arealtilstand vinterhalvår Omtrent 35 % av jordbruksarealet lå i stubb og 4 % ble høstpløyd i 211. Alt høstkorn (15 % av arealet) ble harvet før såing. Gjødsling I 211 ble det i gjennomsnitt tilført 15 kg nitrogen og 1,9 kg fosfor per dekar jordbruksareal (figur 3 og 4). Nitrogengjødslingen var litt lavere enn tidligere år, mens fosforgjødslingen er halvert siden 27. Den store nedgangen i fosforgjødsling skyldes dels at en del av potetproduksjonen er erstattet med korn som krever mindre fosfor, og dels generelt lavere fosforgjødsling til alle kulturene. Om lag 1/3 av fosfortilførselen kom fra husdyrgjødsel. Tilført N (kg/daa) Figur 3. Tilførsel av nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Middel for rapportert jordbruksareal. Tilført P (kg/daa) Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Figur 4. Tilførsel av fosfor i mineralgjødsel og husdyrgjødsel (kg/daa) i perioden Middel for rapportert jordbruksareal. Bruk av plantevernmidler Det ble til sammen brukt 46 ulike plantevernmidler i nedbørfeltet, fordelt på 22 ugrasmidler, 15 soppmidler, 6 insektmidler og 3 vekstregulerende middel, samt 2 klebemidler i 211. Ugrasmidler av sulfonylureatypen (lavdosemidler, bl.a. Express) var mest brukt arealmessig i 211 (>5 daa). I tillegg ble preparater med fluroksypyr (384 daa, 4,3 kg) (bl.a. Starane) og glyfosat (285 daa, 35,5 kg) (bl.a. Roundup) mye brukt. Dekar sprøytet Bioforsk Rapport vol. 8 nr Husdyrgjødsel fra lager Mineralgjødsel Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler Figur 5. Utvikling i bruk av ulike typer plantevernmidler , angitt i antall dekar sprøytet. De mest brukte soppmidlene i 211 var cyprodinil (212 daa, 7,2 kg) (bl.a. Stereo), pikoksystrobin (187 daa, 1,8 kg) (bl.a. Acanto Prima) og protiokonazol (132 daa, 2,1 kg) (bl.a. Proline). Esfenvalerat (98 daa,,16 kg) (Sumi Alpha) var det mest brukte skadedyrmiddelet. Det er ingen klare trender i areal sprøytet med ulike typer plantevernmidler for perioden (figur 5). Behovet for bruk av plantevernmidler styres i stor grad av værforhold, men det vil bli viktig å følge

47 med på hvordan økningen i kornareal i feltet de siste årene vil virke inn på plantevernmiddelbruken over tid. VÆR OG AVRENNING Nedbør og temperatur 211/12 var litt varmere og en del våtere enn normalen ( ). Spesielt høsten og mars var varmere enn normalen, men ingen måneder hadde lavere middeltemperatur enn normalen (tabell 1). Det falt om lag 14 mm mer nedbør enn i gjennomsnitt for normalperioden. Det var mest nedbør i august-september og desember. Tabell 1. Temperatur- og nedbørnormaler ( ) og månedlige gjennomsnittstemperaturer og nedbør fra Meteorologisk Institutt, Rygge. Temperatur C Nedbør, mm Avrenning Måned Normal 11/12 Normal 11/12 11/12 Mai 1,3 1, Juni 14,7 15, Juli 15,9 17, August 14,9 15, September 1,8 12, Oktober 6,8 8, November 1,2 5, Desember -2,5 1, Januar -4,1-1, Februar -4,2-2, Mars -,4 5, April 4,2 4, Middel 5,6 7,7 Sum Avrenning Årlig avrenning var om lag 15 mm høyere enn 21/11. Den største avrenningen ble målt i september og desember, samtidig som nedbøren var størst. Det var avrenning i alle vintermånedene også, dog lite i februar hvor gjennomsnittstemperaturen var lavest. KONSENTRASJONER OG TAP AV SUSPENDERT STOFF, FOSFOR OG NITROGEN Konsentrasjonene av totalfosfor var høyest i mai til august og i oktober-november (figur 6). SS (mg/l), TP (ug/l) mai. 1 jun. 1 jul. 1 SS TP Avrenning aug. 1 sep. 1 okt. 1 nov. 1 des. 1 jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 Figur 6. Månedlig avrenning og vannføringsveide konsentrasjoner av total fosfor (TP) og suspendert stoff (SS) Konsentrasjonene er høye sammenlignet med det som måles i andre JOVA-felt. Det er høyere konsentrasjon av løst fosfat i 5 mm vannprøver ved lav vannføring, noe som tyder på at punktkilder bidrar til avrenningen i bekken. Andelen løst fosfat av totalfosfor var svært høy (tabell 2 og figur 7). I middel var andelen løst fosfat i vannprøvene 64 %. Høye P-AL tall på en del av jordbruksarealene kan i tillegg være årsak til den høye andelen løst fosfat. Konsentrasjonene av totalnitrogen var høyest i juli til september (data ikke vist). Tabell 2. Vannføringsveide konsentrasjoner av suspendert stoff (SS), totalfosfor (TP), løst fosfat (PO 4 -P), total nitrogen (TN) og nitrat (NO 3 -N) middel 211/12 middel SS (mg/l) TP (µg/l) PO4-P (µg/l) TN (mg/l) 11 1 NO3-N (mg/l) 7 8 Tap av partikler var om lag 14 kg/daa jordbruksareal i 211/212, mens fosfortapet var 189 g/daa. Nitrogentapet var 9 kg/daa, som svarer til litt mer enn halvparten av tilført nitrogenmengde. Tapet av partikler og fosfor var mye lavere enn året før, mens tapet av nitrogen var omtrent likt som året før. Helårs prøvetaking har bare foregått siden 1. mai 21, og det foreligger derfor ingen resultater for årstrender i tap. Beregnet månedlig tap av fosfor fra jordbruksareal var størst på høsten (figur 7). g P/daa mai. 1 jun. 1 jul. 1 aug. 1 sep. 1 okt. 1 nov. 1 des. 1 jan. 11 feb. 11 Figur 7. Månedlig tap av løst og partikkelbundet fosfor beregnet for jordbruksarealet. Tapet av nitrogen viser en sterk sammenheng med avrenningsmengden (figur 8). Tapene var størst i september og desember. Total nitrogen (kg/daa) 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Bioforsk Rapport vol. 8 nr mai. 1 jun. 1 Partikkelbundet P jul. 1 Total-nitrogen aug. 1 sep. 1 okt. 1 nov. 1 des. 1 Løst fosfat Avrenning jan. 11 feb. 11 mar. 11 Figur 8. Månedlig tap av totalnitrogen (TN) beregnet for jordbruksarealet. mar. 11 apr. 11 apr mm 5

48 FUNN AV PLANTEVERNMIDLER I perioden mai-september ble det tatt ut 7 prøver av bekkevann for analyse av plantevernmidler. Dette var færre prøveuttak enn tidligere år. Det ble påvist plantevernmidler i 6 av prøvene; 9 ugrasmidler, 6 soppmidler, 1 skadedyrmiddel; med totalt 36 påvisninger. Søkespekteret for analysene av plantevernmidler ble utvidet fra 75 til 112 forbindelser (plantevernmidler og nedbrytningsprodukter) i 211. Ugrasmidler ble påvist totalt 21 ganger og omfattet funn av bentazon, 2,4-D, MCPA, mekoprop, metribuzin, metamitron, fluroksypyr, klopyralid og fenmedifam. To av disse, bentazon og 2,4-D, var ikke rapportert brukt i 211, og funnene var i lave konsentrasjoner på/nær bestemmelsesgrensen for analysen (,1 µg/l). 2,4-D ble sist omsatt i Norge i. Metribuzin (Sencor; bruksområde potet og gulrot) ble påvist i fem påfølgende blandprøver fra mai til midt i august, hvorav tre ganger over antatt faregrense for kroniske miljøeffekter på vannlevende organismer (MF) (,2,,18 og,9 µg/l påvist i prøver tatt ut 1.6, 24.6 og 21.7; MF =,58 µg/l; revidert 212, tidligere MF =,18 µg/l). Trendanalyser for miljøbelastning fra plantevernmidler har vist en positiv utvikling i Heiabekken gjennom overvåkingsperioden, mye pga redusert bruk og funn av metribuzin. Revisjonen av MFverdien øker antallet funn over MF betraktelig for hele perioden, men endrer ikke disse positive trendene. Ugrasmidler av typen sulfonylurea lavdosemidler og glyfosat inngår imidlertid ikke i søkespekteret for vannanalyser i JOVA. Soppmidler ble påvist totalt 13 ganger, og inkluderte funn av metalaksyl, azoxystrobin, fenheksamid, pyrimetanil, karbendazim (metabolitt av tiofanatmetyl), kresoksim (metabolitt av kresoksimmetyl; Candit), hvorav de to sistnevnte ikke er rapportert brukt i 211. Kresoksim ble påvist gjennom så å si hele vekstsesongen, men kun i lave konsentrasjoner som ikke antas å utgjøre noen fare for vannlevende organismer. Candit fikk ikke fornyet godkjenning i 28 og var tillatt brukt ut 21. Pyrimetanil og karbendazim ble påvist for første gang pga utvidet søkespekter for analysene i 211. Skadedyrmiddelet imidakloprid med bruksområde i veksthus og som beisemiddel (bl.a. Confidor, Prestige; ikke rapportert brukt), ble påvist i to prøver, hvorav én påvisning over antatt faregrense for kroniske miljøeffekter på vannlevende organismer (1,5 µg/l påvist i prøve tatt ut 24.6; MF =,186 µg/l). Tre av de totalt fire funnene av skadedyrmidler i er funn av middelet imidakloprid i Det blir viktig å følge utviklingen for dette middelet videre. I en blandprøve tatt ut ble det påvist 15 ulike midler. I perioden for denne blandprøven var det flere mindre nedbørepisoder kort tid etter sprøyting. Det er påvist 33 ulike plantevernmidler i Heiabekken fra Utviklingen i funn av ulike typer plantevernmidler siden 25 (figur 9) viser stor variasjon mellom år. Det er indikasjoner på en økende andel funn av skadedyrmidler i bekkevann (figur 9), men dette er usikkert pga. det lave antallet prøver med funn (totalt 4 prøver). Ugrasmidler Soppmidler Skadedyrmidler 1 Andel (%) Figur 9. Utvikling i funn av ulike typer plantevernmidler i perioden Figuren viser % prøver med funn pr år. Det ble i 211 tatt ut 3 prøver fra hver av de to grunnvannsbrønnene. Det ble gjort funn i alle de 6 prøvene. Totalt 9 plantevernmidler ble påvist; 6 soppmidler og 3 ugrasmidler; med til sammen 17 påvisninger. Ingen av prøvene lå over grensen for totalkonsentrasjon av plantevernmidler i grunnvann (,5 µg/l). Ugrasmiddelet bentazon, som ikke er rapportert brukt i feltet, ble påvist i alle tre prøvene fra én av brønnene (,2-,4 µg/l). En påvisning av ugrasmidlet MCPA var på grenseverdien for enkeltmidler i grunnvann (,1 µg/l, påvist 4.5). Videre ble soppmiddelet protiokonazol (Proline) påvist i en prøve tatt ut 4. mai og metabolitten protiokonazol destio påvist i de to påfølgende prøvene (16.6 og 25.1) i samme brønn. Ett av funnene av metabolitten lå over antatt faregrense for kroniske effekter på vannlevende organismer (,61 µg/l påvist 25.1; MF =,34 µg/l). Disse funnene gir grunn til bekymring pga den økende bruken av protiokonazol mot Fusarium spp. i korn. Figur 1. Sprøyting med plantevernmidler (foto Bioforsk). 211 Arbeidet med Heiabekken utføres av Bioforsk Jord og miljø. Kontaktperson: Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og miljø. Se for flere tabeller og figurer og tidligere rapporter fra overvåkingen av Heiabekken og de øvrige JOVAfeltene. JOVA-programmet finansieres av Landbruks- og matdepartementet. Bioforsk Rapport vol. 8 nr

Vannkvalitet i jordbruksbekker

Vannkvalitet i jordbruksbekker Vannkvalitet i jordbruksbekker Feltrapport fra JOVA-programmet for Hotranfeltet 212 Jord- og vannovervåking i landbruket - JOVA JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram for landbruksdominerte nedbørfelt.

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 48 212 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 21 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48 212 2 Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 48

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 75 214 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 212 Bioforsk Jord & miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm 1 1 Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag

Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler fra landbruksarealer, med fokus på Trøndelag Vannseminar Stiklestad hotell 6. mars 2013. Marit Hauken, Bioforsk Jord og miljø Innhold: Hvorfor får vi avrenning

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 6 Nr. 38 211 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 29 Bioforsk Jord & miljø Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 38 211 2 Innhold Innhold... 3 Forord...

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 3, NR.: 44, 217 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 215 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås

Bruk av eksisterende overvåkingsdata. Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Bruk av eksisterende overvåkingsdata Hva kan JOVA-overvåkingen bidra med? Marianne Bechmann og Line Meinert Rød Bioforsk Jord og miljø, Ås Hva erjova-programmet? JOVA-programmet - Nasjonalt overvåkingsprogram

Detaljer

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen,

Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt. Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Overvåking i jordbruksdominerte nedbørfelt erfaringer fra JOVA Johannes Deelstra, Marianne Bechmann, Rikard Pedersen, Hans Olav Eggestad Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) JOVA er et

Detaljer

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for

Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for 3.9.21 Resultater fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) for -214 Anne Falk Øgaard og Kamilla Skaalsveen Dette dokumentet viser sammenstilte resultater fra JOVA programmet for perioden

Detaljer

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA)

JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.:, NR.: 85, 16 JORD- OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 14 MARIT HAUKEN (RED.), MARIANNE STENRØD M. FL. Divisjon for miljø og naturressurser/divisjon

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 175 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94 70 10

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 216 NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 11 218 Marit Hauken (red.) Divisjon for miljø og naturressurser TITTEL/TITLE Jord- og vannovervåking

Detaljer

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN?

KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? KVA BETYDNING HAR VANLEG JORDBRUKSDRIFT FOR VASSKVALITETEN? Konferanse «Reint vatn i jordbruksområde», Jæren hotell 15.9.215 Marit Hauken, Klima- og miljøavdelingen, NIBIO MINE TEMA Eutrofiering Kunnskapsgrunnlag:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 120 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bye 2006 Bioforsk Jord og miljø Bye Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64 94

Detaljer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Ås marianne.bechmann@bioforsk.no Innledning Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 129 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hobølelva 2006 Annelene Pengerud, Gro Hege Ludvigsen, Hans Olav Eggestad, Geir Tveiti og Lillian Øygarden, Bioforsk Jord

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 180 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Volbubekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax: 64

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 73 215 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 213 Bioforsk Divisjon miljø Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Forord Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 2 Nr 117 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 181 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Naurstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 165 29 Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksdominerte nedbørfelt Årsrapport for 28/9 fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Line Meinert Rød, Rikard

Detaljer

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås

Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje

Detaljer

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt

Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 119 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 118 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Spredt avløp i jordbrukslandskapet

Spredt avløp i jordbrukslandskapet Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 9 Nr. 6, 2014 Spredt avløp i jordbrukslandskapet Tilførsler av fosfor og E. coli i jordbruksbekker. Anne-Grete B. Blankenberg, Marianne Bechmann, Stein Turtumøygard,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 174 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Kolstadbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 130 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2006 Del 2 Bioforsk Jord og miljø Innhold Del 1 Forord 6 Lokalisering av JOVA-felt 7 Feltrapporter

Detaljer

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak

Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak 38 Øgaard, A.F. & Bechmann, M. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Fosfor i vestre Vansjø effekt av tiltak Anne Falk Øgaard & Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås anne.falk.ogaard@bioforsk.no Innledning I mange

Detaljer

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender

Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Jordbrukets nitrogen- og fosforutslipp status og trender Marianne Bechmann er forskningssjef ved Bioforsk Jord og miljø. Av Marianne Bechmann Innlegg på fagtreff i Norsk vannforening 7. mars 2011. Sammendrag

Detaljer

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark

FINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2

Detaljer

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø

Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet. Sigrun H. Kværnø Avrenningsprosesser i jordbrukslandskapet Sigrun H. Kværnø Landbruksforurensing Partikler Næringssalter: Fosfor (P) Nitrogen (N) Andre: Pesticider Patogener Legemiddelrester Tungmetaller Turbid vann, eutrofiering

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 173 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skuterudbekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Skuterudbekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 164 2008 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 2007 Del 1 Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 126 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Skas-Heigre kanalen 2006 Bioforsk Jord og miljø Skas-Heigre kanalen Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 84 214 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport fra Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Detaljer

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene

Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene 172 G. H. Ludvigsen og O. Lode / Grønn kunnskap 9 (2) Trender i overvåkingen av pesticider de siste 10 årene Gro Hege Ludvigsen 1), Olav Lode 2) / gro-hege.ludvigsen@jordforsk.no 1) Jordforsk, 2) Planteforsk

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 122 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hotran 2006 Bioforsk Jord og miljø Hotran Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70 00 Fax:

Detaljer

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt

Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 9 Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls

Detaljer

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker

Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Overvåkingsmetodikk av kjemi i elver og bekker Vannmiljøkonferansen 16 mars 2011 Eva Skarbøvik, Bioforsk Jord og miljø 60 Vannføring TP konsentrasjon 50 40 30 20 10 800 700 600 500 400 0 16.10.09 29.10.09

Detaljer

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG

NIBIO POP. Tiltakseffekter i vestre Vansjø. Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG VOL. 4 - NR. 15-2018 Tiltakseffekter i vestre Vansjø Sammenligning av tiltak og vannkvalitet i seks bekkefelt SAMMENDRAG I 2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang

Detaljer

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i

Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige

Detaljer

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt

Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Bioforsk Rapport Vol. 7 Nr. 78 212 Erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler fra jordbruksdominerte nedbørfelt Sammendragsrapport for overvåkingsperioden 1992-211 fra Program for jord- og vannovervåking

Detaljer

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre?

Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Blir vannkvaliteten i elvene våre bedre? Eva Skarbøvik Med innspill fra kollegaer ved NIBIO og NIVA Fotos: Eva Skarbøvik Kråkstadelva Sætertjn Bindingsvn Langen Våg Tangen Mjær UtløpMjær Hobølelva Moss

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet

Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet Plantevernmidler i bekker og elver i jordbruksområder resultater fra JOVAprogrammet 1995-2010 Marianne Stenrød er forsker ved Bioforsk Plantehelse. Av Marianne Stenrød Innlegg på seminar i Norsk vannforening

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma

Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Bioforsk Jord og miljø Ås Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 81 00 Faks: 64 94 81 10 jord@bioforsk.no Notat Sak: Beregning av jordbruksavrenning i Vingelen i Tolga Vannregion Glomma Til: Torhild

Detaljer

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Miljøeffekter av husdyrgjødsel: Gasstap Ammoniakk Lystgass Lukt Avrenning

Detaljer

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013

Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Bioforsk Rapport Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 106 2013 Overvåking Haldenvassdraget 2012/2013 Resultater fra 21 elver og bekker Inga Greipsland og Marianne Bechmann Bioforsk Jord og Miljø Hovedkontor/Head

Detaljer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer

Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Erosjon og næringsstofftap fra jordbruksarealer Resultater fra Program for Jordsmonnovervåking 1999/ Marianne Bechmann Johannes Deelstra, Hans Olav Eggestad, Bjørn Kløve, Per Stålnacke, Stine Vandsemb

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET

SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016

REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE

Detaljer

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET

KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET KLIMAVIRKNING PÅ JORDBRUK OG BETYDNING FOR VANNKVALITET Marianne Bechmann Lillian Øygarden, Inga Greipsland, Anne Falk Øgaard, Till Seehausen, Eva Skarbøvik, Jannes Stolte NIBIO Miljø og naturressurser

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol 1 Nr 172 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Mørdrebekken 2005 Bioforsk Jord og miljø Mørdrebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A Dahls vei 20, 1432 Ås Tel: 64 94 70

Detaljer

Innparametre, beregninger og forutsetninger:

Innparametre, beregninger og forutsetninger: Institutt for plante og miljøvitenskap (UMB) 18. september 28 LIMNO-SOIL Beregning av fosfortap fra nedbørfelter rundt 27 Modellen LIMNO SOIL som ble brukt for beregning av fosfortap fra nedbørfelter i

Detaljer

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra

Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Klimaendringer, avrenning og tap av næringsstoffer fra landbruket. Hva forteller resultatene fra JOVA programmet oss Johannes Deelstra Jova - Program for jord- og vannovervåking i landbruket Dokumentere

Detaljer

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Tiltak i landbruket hva vet vi om effekter og kostnader? Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Vannmiljøkonferansen 16.-17. mars 2011 Foto: Skarbøvik, Blankenberg, Hauge, Bechmann Innhold 1. Innledning

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 125 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Timebekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Timebekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG

JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG JORDBRUKSDRIFT OG VANNKVALITET MED VEKT PÅ LEIRPÅVIRKEDE VASSDAG Erfaringsutvekslingsmøte for vannområdearbeid Grønt fagsenter Hvam 28. oktober 215 Marit Hauken og Håkon Borch, Klima- og miljøavdelingen,

Detaljer

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater

Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Ekstremer i avrenning under klima endringer Hvordan kan vi anvende JOVA - resultater Johannes Deelstra Wageningen Universitet, Agrohydrologi Kenya, Egypt Bioforsk Jord og miljø/vannkvalitet og hydrologi

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø

Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Jordarbeiding, fosfortap og biotilgjengelighet Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø Effekter av jordarbeiding på tap av fosfor Sammenstilling av nordiske forsøk ca 20 forsøk Representerer ulike redskap,

Detaljer

Biogjødsel til hvete 2017

Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsel til hvete 2017 Biogjødsla utnyttes best ved spredning om våren. Forsøket er delfinansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Greve biogass, og er et samarbeid med GreVe/ Ivar Sørby og NLR Viken.

Detaljer

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?

Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen

Detaljer

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket?

Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Vann nr. 4/2008 komplett 19.12.08 09:50 Side 66 Hvilke er de kritiske prosessene for modellering av avrenning fra landbruket? Har vi tilstrekkelig kunnskap for tiltaksanalyser i landbruket? Av Lillian

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment

Detaljer

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter

Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Tiltak i landbruket Overvåking, årsaker og effekter Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Leknes 29.-30. april 2013 1 Vannkvalitet i bekker elver - innsjøer Næringsstoffer Organisk stoff Oksygensvinn

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 127 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Heiabekken 2006 Bioforsk Jord og miljø Heiabekken Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal

Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning. Asbjørn Veidal Kostnadseffektivitet for tiltak i jordbruket - reduksjon i fosforavrenning NILF-rapport 2010-2 utarbeidet av NILF og Bioforsk Asbjørn Veidal Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning SLF - Fagsamling

Detaljer

Sammendrag av rapporten

Sammendrag av rapporten Sammendrag av rapporten Rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland

Mulige tiltak mot avrenning fra jordbruket i Rogaland Workshop om fremtidens jordbruk i Rogaland, sett i lys av klimaendringer og andre påvirkninger med vurdering av mulig innvirkning på vannkvaliteten. Bioforsk vest, Særheim, Tirsdag 11. november Mulige

Detaljer

Lysimeterforsøk på Særheim 2013

Lysimeterforsøk på Særheim 2013 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 101, 2016 Lysimeterforsøk på Særheim 2013 Tap av næringsstoffer ved bruk av husdyr- og mineralgjødsel MARIANNE BECHMANN, RIKARD PEDERSEN, INGA GREIPSLAND OG GEIR

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag

Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Erfaringer med landbruksforurensning og oppfølging av vannforskriften i N-Trøndelag Selbu 27.10.2010 Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Generelt om vannmiljøtilstanden

Detaljer

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel

Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr.6 28 Gjødslingspraksis ved bruk av husdyrgjødsel Resultater fra fire nedbørfelt i JOVA-programmet Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø, Ås www.bioforsk.no Sett inn bilde her

Detaljer

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019

Nasjonal Vannmiljøkonferanse mars 2019 Nasjonal Vannmiljøkonferanse 26. 28. mars 2019 Finn Erlend Ødegård, seniorrådgiver i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! Stortinget om matproduksjon Komiteen viser til at fundamentet for en høy matproduksjon,

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 179 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Hotrankanalen 2005 Bioforsk Jord og miljø Hotrankanalen Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64

Detaljer

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard

Korn. Foto: Mikkel Bakkegard Korn Foto: Mikkel Bakkegard Mikkel Bakkegard / Bioforsk FOKUS 1 (2) 15 Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen MIKKEL BAKKEGARD Bioforsk Øst Apelsvoll mikkel.bakkegard@planteforsk.no I dette kapitlet

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 121 2007 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Vasshaglona 2006 Bioforsk Jord og miljø Vasshaglona Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Temagruppe landbruk PURA

Temagruppe landbruk PURA Temagruppe landbruk PURA Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon,

Detaljer

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006

Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 36 27 Fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 26 Marianne Bechmann og Hans Olav Eggestad, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 2 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer

Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Løst fosfat i jordbruksavrenning forskjell mellom driftssystemer Av Eva Brod, Marianne Bechmann og Anne Falk Øgaard Eva Brod og Anne Falk Øgaard er forskere ved NIBIO. Marianne Bechmann er seniorforsker

Detaljer

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007

Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Bioforsk Rapport Vol. 3 Nr. 71 2008 Lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2007 Marianne Bechmann, Bioforsk Jord og Miljø www.bioforsk.no Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 192 2006 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Vasshaglona 2005 Bioforsk Jord og miljø Vasshaglona Tittel: Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94 70

Detaljer

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN

KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN KUNNSKAPSBASERT VANN- FORVALTNING I LANDBRUKS- SEKTOREN 26.04.2017 Vannforskriften fastlegger et mål om at vannforvaltningen skal være kunnskapsbasert, helhetlig og økosystembasert. All jordbruksdrift

Detaljer

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv

Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Helhetlig vannforvaltning i et landbruksperspektiv Vannmiljøkonferansen 2010 Johan Kollerud, Statens landbruksforvaltning Mål for landbruket Et av hovedmålene for landbrukspolitikken iht LMD : Produsere

Detaljer

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø

Grøfting, avling og miljøvirkning. Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Grøfting, avling og miljøvirkning Johannes Deelstra, Sigrun H. Kværnø Bioforsk Jord og miljø Hvorfor grøfting under våre klimatiske forhold Hvorfor trenger vi grøftesystemer? Dårlig naturlig dreneringstilstand

Detaljer

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD

NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NASJONAL INSTRUKS FOR REGIONALE MILJØTILSKUDD NY INNRETTING AV VANNTILTAK I JORDBRUKET Kaja Killingland 5.12.2018 BAKTEPPE Oppdrag om å lage nasjonal forskrift - forenkling, harmonisering Gjennomgang av

Detaljer

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no

Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013

Detaljer

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA)

Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Bioforsk Rapport Vol. 4 Nr. 164 29 Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) Feltrapporter fra programmet i 28 Bioforsk Jord & miljø 1 Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 2 N-1432 Ås Tel.:

Detaljer

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i

Bioforsk. Report. i grøfteavrenning i Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 62 2011 Fosfor og nitrogen i grøfteavrenning i Figgjoelvas nedbørfelt Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei

Detaljer

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen

Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Fosfornivåer i jord og sedimenter samt estimert P-transport til Årungen Tore Krogstad Institutt for plante og miljøvitenskap, UMB PURA arbeidsseminar 5. nov 08 NFR-prosjekt for perioden 1. jan. 2006 31.

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor i

Detaljer