Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Like dokumenter
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2006

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2006 Produktundersøkelser 2006

Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter

Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007

Rapport. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling. Resultater fra Overvåking slaktekyllingflokker 2005 Produktundersøkelser 2005

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Campylobacter sp. hos slaktekylling handlingsplan

Handlingsplanen er tredelt og består av et overvåkingsprogram, oppfølging av positive besetninger og produktundersøkelser.

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Mykotoksiner i havre og importert korn 2012

Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015

Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

HL langrenn Stafett Startliste :00:00

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis

Sluttrapport: Kartlegging av potensielt sykdomsfremkallende Escherichia coli i kjøtt importert fra 3.land

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015

Bilene som ikke har fått oblater har en eller flere av manglene under:

Overvåkningsprogrammene Sammenstilling av resultater

Rapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge

Skjellkontroll for SalMar ASA og ERT

Felttest av ultralyd mot lakselus (FHF-prosjekt )

Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2014

Om tabellene. Januar - februar 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2019

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Januar - mars 2018

Om tabellene. Januar - desember 2018

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016

Evaluering av overvåkingsprogrammet for Brucella melitensis hos sau

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Handlingsplan mot Campylobacter hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Bekjempelse av signalkreps i Dammane landskapsvernområde

Klamydia i Norge 2012

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om tabellene. Periode:

Mottakere av arbeidsavklaringspenger. Fylke og alder. Tidsserie måned

Om statistikken. Formål/bestiller. Målgruppe. Tellebegreper

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling

Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling

Analyse av nasjonale prøver i regning 2013

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen % Gruppe h. Hele befolkningen %

Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden, Havbruksnæringens Miljøfond og SalMar ASA 2013

I dette notatet oppsummeres store rovdyr mottatt og undersøkt av Rovdata i perioden 5. juni juni 2019.

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Rapport Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser

- samarbeid og kunnskap om framtidas miljøløsninger

Sum alle regioner Totalt hittil for året

Campylobacter sp. hos slaktekylling

Fallviltundersøkelser - freda arter

Om tabellene. April 2014

Fakta. byggenæringen

Om tall for gjennomføring i Skoleporten august 2016

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Balestrand

Om tabellene. Juni 2016

Strategiplan. Veterinærinstituttet

Om tabellene. Desember 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen mai 2015

ÅRSRAPPORT fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

3. Behov for årsverk og ansettelser fram mot Alle sektorer.

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Forekomst av tuberkulose globalt og nasjonalt. Einar Heldal og Trude Margrete Arnesen 23 april 2013

Medlemsutvikling Fagforbundet 1. juli 2005

Meldrøyekontroll av fôrkorn

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Tarmsvulst hos stamfisk laks epidemiologisk undersøkelse

Analyse av nasjonale prøver i engelsk 2013

Yngleregistreringer av jerv i Norge i 2001

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Minimum antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2004

Fallviltundersøkelser - freda arter

Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier og fylker med den nye valgordningen

Ferie for alle 2015 Distriktsvis oppholdsoversikt Husk å sende søknad til rett distrikt

38,0% 19,2% 16,3% 27,8% 31,7% 24,1% 52,4% 16,7% 17,6% 14,1% 43,2% 28,8% 15,2% 14,0% 20,3% 37,9% 16,2% 35,2% 28,4% 15,7% 24,3% 35,4% 32,7%

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Transkript:

National Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2009 Merete Hofshagen Malin Jonsson Margareth Opheim

Veterinærinstituttets rapportserie 3 2010 Tittel Handlingsplan mot Campylobacter spp.hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2009 Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Hanne Mari Jordsmyr, Veterinærinstituttet Bestilling kommunikasjon@vetinst.no Faks: 23 21 60 01 Tel: 23 21 63 66 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave Forslag til sitering: Hofshagen M, Jonsson M, Opheim M. Handlingsplan mot Campylobacter spp.hos slaktekylling. Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2009. Veterinærinstituttets rapportserie 03-2010. Oslo: Veterinærinstituttet; 2010. Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når kilde gjengis

Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Rapport 3 2010 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2009 Forfattere Merete Hofshagen Malin Jonsson Margareth Opheim 18. februar 2010 ISSN 1890-3290 elektronisk utgave

Innledning Campylobacteriose er den hyppigst rapporterte bakterielle diaresykdommen hos mennesker i Norge. Omtrent halvparten av tilfellene er smittet i Norge. I Norge er fjørfekjøtt kjøpt rått, konsum av grillmat, ubehandlet drikkevann, kontakt med dyr i yrke og inntak av dårlig varmebehandlet svinekjøtt identifisert som risikofaktorer. Handlingsplanen vedrørende Campylobacter spp. hos norsk slaktekylling ble iverksatt våren 2001 og er resultatet av en samhandling mellom aktører på veien fra jord-til-bord ; næringen, tilsynsmyndigheter og forvaltningsstøtteinstitusjoner. Zoonosesenteret ved Veterinærinstituttet koordinerer de ulike aktivitetene i handlingsplanen og bearbeider og presenterer resultatene. Handlingsplanen har blitt modifisert og endret flere ganger, og detaljene for 2009 og tidligere år samt annen informasjon om Campylobacter spp. finnes på www.vetinst.no. Mål Målet med handlingsplanen er å redusere forbrukernes eksponering for Campylobacter spp. via norsk slaktekylling. Materiale og metoder I 2009 ble alle norske flokker av slaktekylling inntil 50 dagers alder, som ble slaktet i perioden 1. mai 31. oktober, undersøkt for Campylobacter spp. ved at eier tok prøver i besetningen maksimalt fire dager før slakting. Prøvematerialet var en samleprøve bestående av 10 avføringssvabre, og de ble undersøkt ved hjelp av real-time PCR ved Veterinærinstituttet i Trondheim. På denne måten visste slakteriet om en flokk var positiv eller negativ før den ankom slakteriet. Slaktene fra positive flokker ble varmebehandlet eller frosset i minst tre uker. Det ble i tillegg prøvetatt noen få flokker med ukjent status på slakteriet, dvs. flokker hvor resultat fra besetningsprøve ikke forelå på slaktetidspunktet, eller med for gammel negativ prøve (>4 dager). Det at prøvetakingen kun ble gjort i sommerhalvåret (mai oktober) er en markert endring fra tidligere år, da det var prøvetaking gjennom hele året. Resultater I deler av landet (i hovedsak Rogaland), ble det ikke tatt prøver i oktober måned. Det ble undersøkt 1924 prøver (tilsvarer omtrent antall flokker, men noen flokker kan nok være prøvetatt mer enn én gang) fra 564 besetninger. Totalt ble 117 (6,1 %) av prøvene identifisert som positive for Campylobacter spp. Det ble også innsendt syv prøver fra flokker med usikker status tatt ut på slakteri (fem av disse var prøvetatt også i besetning, men svaret var ikke klart før slakting). De positive prøvene kom fra 93 (16,5 %) av besetningene. Regionale forskjeller i andelen positive besetninger er vist i tabell 1 og figur 3. Andelen positive flokker viser en betydelig sesongmessig variasjon (Figur 1). For 2008 og 2009 finnes det kun resultater fra besetningsprøven, og for 2009 kun resultater fra seks måneder. I figur 2 vises antall flokker (for 2008 og 2009 antall prøver) som var positive på prøven tatt før slakting mai oktober. 4 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Veterinærinstituttets rapportserie 03-2010

Tabell 1. Slaktekyllingbesetninger i Norge positive for Campylobacter spp. i perioden 1. mai 31. oktober 2009. N Antall positive (%) Østfold 84 11 (13) Akershus 15 0 (0) Hedmark 108 29 (27) Oppland 4 1 (25) Buskerud 8 2 (25) Vestfold 28 3 (11) Telemark 4 1 (25) Aust-Agder 5 1 (20) Vest-Agder 2 0 (0) Rogaland 113 13 (12) Hordaland 10 0 (0) Møre og Romsdal 2 0 (0) Sør-Trøndelag 72 17 (24) Nord-Trøndelag 109 15 (14) Totalt 564 93 (16,5) 25 20 % positive flokker 15 10 5 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Måned/År Figur 1. Månedlig forekomst av Campylobacter spp. i norske slaktekyllingflokker fra mai 2001 til og med 2009. Blå linje representerer flokker positive for Campylobacter spp. (til og med 2007 er dette basert på to prøvetakinger; før slakting og ved slakting). Grønn linje representerer flokker (fra og med 2008: prøver) positive for Campylobacter spp. ved prøvetaking i besetning før slakt. Ingen prøvetaking av flokker slaktet i perioden januar april og november desember 2009.. Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Veterinærinstituttets rapportserie 03-2010 5

Antall positive flokker/prøve 16 14 12 10 8 6 4 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2 0 Jun Jul Sep Okt Figur 2. Antall flokker (i 2008 og 2009 antall prøver) positive for Campylobacter spp. i prøven tatt før slakting i månendene mai oktober. Til og med 2004 ble denne prøven tatt ca. en uke før slakting, fra og med 2005 ble den tatt ca. fire dager før slakting. 6 Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Veterinærinstituttets rapportserie 03-2010

Figur 3. Geografisk fordeling i 2009 av slaktekyllingbesetninger (A) og besetninger med en eller flere flokker positive for Campylobacter spp. (B). A Veterinærinstituttet 2010 B Antall gårder med slaktekylling per 100 km² 0,1-2 2-4 4-6 6-8 >8 Veterinærinstituttet 2010 ± 0 100 200 Kilometer Slaktekylling-flokker positive for Campylobacter spp. ± 0 100 200 Kilometer Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Veterinærinstituttets rapportserie 03-2010 7

Diskusjon I perioden 2002 2007, da alle flokker ble prøvetatt to ganger, var resultatene som angitt i tabell 2. Tabell 2. Resultater fra handlingsplanen mot Campylobacter spp. i slaktekylling i perioden 2002-2007. År Antall undersøkte flokker Antall (%) positive totalt Antall positive flokker først oppdaget ved slakting* 2002 3627 228 (6,3) 127 2003 3550 175 (4,9) 85 2004 3626 118 (3,3) 58 2005 3652 132 (3,6) 42 2006 3908 190 (4,9) 48 2007 4145 237 (5,7) 58 * Maksimalt antall flokker positive for Campylobacter spp. sendt ut på markedet uten forutgående varmebehandling eller frysing. Frem til og med februar 2005 ble besetningsprøven tatt ca. åtte dager før slakting, og da ble ca. 50 % av de positive flokkene først oppdaget ved undersøkelse av slakteriprøven. Fra 1. mars 2005 ble besetningsprøven tatt maksimalt fire dager før slakting og i 2005 var det kun 31,8 % av de positive flokkene som først ble oppdaget ved undersøkelse av slakteriprøven. I 2006 sank dette ytterligere til 25,3 % og i 2007 var det 24,5 %. Fra og med 2008 sluttet man å undersøkte flokkene igjen ved slakting. Direkte sammenlignbare data med tidligere år for å kunne vurdere effekten av programmet eller hvor mange positive flokker som slapp uhindret ut på markedet mangler derfor. Men dersom man antar at 2008 og 2009 var lik 2007 i forhold til andelen av positive flokker oppdaget på besetningsprøven, andelen av positive flokker som ble smittet i sommer- hhv. vinterhalvåret samt at antall undersøkte prøver tilsvarer antall flokker, kan man beregne følgende (tabell 3): I 2008, når 193 undersøkte prøver tatt før slakting var positive, kan man anta at totalt ca. 257 flokker var positive i løpet av året. Antall flokker som ble positive i løpet av de fire siste dagene før slakting, og dermed hadde mulighet til å gå ut på markedet uten varmebehandling eller frysing, kan i så fall estimeres til 64. I 2009, når det i mai oktober ble undersøkt 1924 prøver hvorav 117 (6,1 %) var positive, kan man anta at antall slaktede flokker totalt i 2009 var ca. 4000 og at antall positive flokker var ca. 180. Antall flokker som ble positive i løpet av de fire siste dagene før slakting, og dermed hadde mulighet til å gå ut på markedet uten varmebehandling eller frysing, kan i så fall estimeres til 62. Tabell 3. Estimerte resultater fra handlingsplanen mot Campylobacter spp. i slaktekylling i perioden 2008-2009. År Antall undersøkte prøver* Estimert antall (%) positive totalt Estimert antall positive flokker først oppdaget ved slakting** 2008 4675 257 (5,5) 64 2009 4000 180 (4,5) 62 * Tilsvarer omtrent antall slaktede flokker. I 2009 er antallet for hele året estimert basert på data fra seks måneder. ** Estimert maksimalt antall positive flokker som ble sendt ut på markedet uten forutgående varmebehandling eller frysing. For flokkprevalensen kan det konkluderes med at etter noen år med positiv utvikling (2002-2005), forverret situasjonen seg igjen, men det kan se ut som om den har forbedret seg noe fra 2008 til 2009. For antall positive flokker som hadde mulighet til å gå ut på markedet uten forutgående varmebehandling eller frysing så man den samme bedringen frem til 2005, deretter en gradvis forverring igjen. Selv om det var en positiv utvikling for flokkprevalensen i 2009, ser man ikke tilsvarende utvikling vedrørende positive flokker ut på markedet, i og med at det ikke ble foretatt noen prøvetaking i vinterhalvåret. Eventuelle positive flokker i den perioden hadde derfor ikke noen mulighet til å bli oppdaget og varmebehandlet eller frosset.

Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, mattrygghet og dyrevelferd med uavhengig forvaltningsstøtte til departementer og myndigheter som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø, med til sammen ca. 360 ansatte. www.vetinst.no Tromsø Stakkevollvn. 23 b 9010 Tromsø 9010 Tromsø t 77 61 92 30 f 77 69 49 11 vitr@vetinst.no Harstad Trondheim Bergen Bontelabo 8 b 5003 Bergen Pb 1263 Sentrum 5811 Bergen t 55 36 38 38 f 55 32 18 80 post.vib@vetinst.no Tungasletta 2 7047 Trondheim 7485 Trondheim t 73 58 07 27 f 73 58 07 88 vit@vetinst.no Oslo Sandnes Kyrkjev. 334 4325 Sandnes Pb 295 4303 Sandnes t 51 60 35 40 f 51 60 35 41 vis@vetinst.no Ullevålsveien 68 0454 Oslo Pb 750 Semtrum 0106 Oslo t 23 21 60 00 f 23 21 60 01 post@vetinst.no Veterinærinstituttet 03/2010 www.vetinst.no Form: GRAF AS/Hanne Mari Jordsmyr, Veterinærinstituttet Havnegata 4 9404 Harstad 9480 Harstad t 77 04 15 50 f 77 04 15 51 vih@vetinst.no