Meldrøyekontroll av fôrkorn
|
|
|
- Alexandra Dalen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Rapport Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Meldrøyekontroll av fôrkorn -Claviceps purpurea og ergotalkaloider Trude Vrålstad Silvio Uhlig Elin Rolén Aksel Bernhoft
2 Veterinærinstituttets rapportserie Tittel Meldrøyekontroll av fôrkorn -Claviceps purpurea og ergotalkaloider Publisert av Veterinærinstituttet Pb. 750 Sentrum 0106 Oslo Form: Graf AS Veterinærinstituttet Forsidebilde: Meldrøyesclerotier fra bygg. Foto: Berit Tønnesson Bestilling [email protected] Tel: ISSN elektronisk utgave Forslag til sitering: Vrålstad T, Uhlig S, Rolén E, Bernhoft A. Meldrøyekontroll av fôrkorn -Claviceps purpurea og ergotalkaloider. Veterinærinstituttets rapportserie Oslo: Veterinærinstituttet; Veterinærinstituttet Kopiering tillatt når kilde gjengis
3 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Rapport Meldrøyekontroll av fôrkorn -Claviceps purpurea og ergotalkaloider Forfattere Trude Vrålstad Silvio Uhlig Elin Rolén Aksel Bernhoft 11. mars 2013 ISSN elektronisk utgave
4 Bakgrunn og formål EU-Kommisjonen anbefaler at det kontrolleres og kartlegges for meldrøye i korn. Formålet med dette er blant annet å fremskaffe flere analyseresultater som grunnlag for å vurdere bakgrunnsverdier og eventuelle endrede grenseverdier. Nåværende grenseverdi er 1000mg/kg korn (0,1 vekt % sklerotier av meldrøye = Claviceps purpurea). Mattilsynet utarbeidet derfor en prøvetakingsplan for uttak av kornprøver for å kartlegge forekomst av meldrøye i korn (fôr) høstet i Formålet med planen var å kartlegge forekomst av meldrøye og dens toksiner (ergotalkaloider) i rug/rughvete/triticale, hvete og bygg i tråd med EU-Kommisjons anbefaling 2012/154/EU om kontroll med forekomst av ergotalkaloider i fôr og næringsmidler. Ved overskridelse av grenseverdier for meldrøye på 1000 mg/kg i et sporbart parti kan det være aktuelt å iverksette tiltak. Prøvene ble sendt Veterinærinstituttet for analyse, og Veterinærinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet analysert 36 prøver av norskprodusert korn. Prøvene ble innsendt fra ulike distriktskontor i løpet av høsten 2012 (jfr. tabell 1). Metoder ME02_154 Meldrøye kvantifisering. Metoden beregner vekt % av meldøye sklerotier per kg korn i tråd med EFSAS anbefaling. A-prøve og B- prøve ble undersøkt separat. Begge prøver ble veiet, deretter spredt utover en stor lys flate for visuell inspeksjon (Figur 1). Påviste sklerotier av meldøye ble plukket ut og veiet separat for vekt % beregning. Figur 1. Kornprøve av rug (A) og bygg (B) med meldrøyesklerotier (hvite piler). Foto: Elin Rolen (A) og Berit Tønnesson (B), Veterinærinstituttet. Analysens usikkerhet: Det er alltid usikkerhet forbundet med visuell inspeksjon, først og fremst i forhold til risiko for underestimering. Imidlertid er sklerotiene svarte, karakteristiske og større enn kornene. Nøye gjennomgang skal derfor fange alt. Alle sklerotier ble plukket ut og vurdert av ekspertise for morfologisk verifisering. I tillegg ble et utvalg representative sklerotier for hver kornsort analysert molekylært for artsverifisering (= identifisering av Claviceps purpurea) ved hjelp av DNA sekvensering. Vi vurderer derfor resultatene som presise, uten risiko for overestimering og med minimal risiko for underestimering. ME05_193 Ergotalkaloider semikvantitativ bestemmelse med LC MS/MS. Metoden påviser og kvantifiserer de seks ergotalkaloidene som ifølge EFSA anses som de viktigste og hyppigst forekommende: ergometrin, ergotamin, ergosin, ergocristin, ergocryptin (α- og β-isomere) og ergocornin, samt deres epimerformer (se ytterligere bakgrunnsinformasjon under). Sklerotiene ble lagt tilbake i samleprøvene (A- og B- separat). A-prøven ble kvernet og 10 g homogenisert prøve tatt ut for videre analyse. Metoden bestod kun av et ekstraksjonstrinn med etterfølgende LC- MS/MS analyse. Denne tilnærmingen uten opprensing av ekstraktet innebærer vanligvis en del matrikseffekter (gjerne opp til 20%), men siden Veterinærinstituttet per i dag ikke rutinemessig utfører kvantitative analyser på ergotalkaloider har vi heller ikke en validert metode gående. Resultatene må derfor betraktes som semikvantitative. Meldrøyekontroll av fôrkorn Veterinærinstituttets rapportserie
5 Valgte metode ble ansett som en tidsbesparende tilnærming som gjorde at vi kunne levere semikvantitative resultater egnet for formålet på relativt kort varsel. Det finnes et sertifisert referansemateriale for ergotalkaloider på markedet, men dette har vi foreløpig ikke rukket å teste. Resultater Fem av prøvene overskrider EUs grenseverdi (1000mg/kg korn = 0,1 %) for A-prøven. Dette gjelder prøve merket (rug; 0,14%), (rug; 0,23%), (rug; 0,11%), (rug; 0,16%), og (rug; 1,33%). Dette gjentok seg i tre av de respektive B-prøvene: (rug; 0,17%)], (rug; 0,13%), og (rug; 1,36%), se tabell 1. De resterende to B-prøvene (08841 og 04304) ligger rett under 0,1 %. Til sammenligning er også grenseverdier for Australia (=0,05%) og USA/Canada (= 0,03%) angitt og markert tabell 1. Syv av prøvene overskrider grenseverdiene for Australia og USA/Canada (fremdeles kun prøver av rug), mens meldrøye ble påvist under laveste grenseverdi (<0,03 %) i ytterligere seks A-prøver og ti B- prøver (bygg, hvete og rug). Molekylære undersøkelse bekreftet at undersøkte sklerotier fra alle kornslag var 100% identiske med ITS-sekvenser av Claviceps purpurea. ITS-sekvenser benyttes til barcoding (artsidentifisering) av sopp, og skiller også på genotyper. Vi påviste to ulike C. purpurea genotyper (G1 og G2), hvor G1 ble påvist både for rug, hvete og bygg, mens G2 ble påvist for rug og hvete. Det ble påvist en rekke ergotalkaloider i prøvene, også i noen prøver hvor det ikke ble påvist sklerotier (tabell 2). Det finnes ingen angitte grenseverdier i EU for ergotalkaloider, mens Canada og Uruguay har en grenseverdier på henholdsvis 3 mg/kg og 0,45 mg/kg i korn brukt til dyrefôr. Ingen av tallene i det undersøkte materialet overskrider grenseverdiene for Canada, men overskrider Uruguays grenseverdi i to prøver: prøve merket (rug; 0,47 mg/kg av total ergotalkaloider), og prøve merket (rug; 1,6 mg/kg av total ergotalkaloider). Disse prøvene inneholdt også flest sklerotier (henholdsvis 0,23 % og 1,33%). For øvrige prøver ble det kun påvist lavere konsentrasjoner godt under Uruguay grenseverdi. Vurdering I Europa er soppen Claviceps purpurea (vanlig meldrøye) den dominerende arten av Claviceps. Det er kjent at C. purpurea kan infisere mer enn 400 plantearter, inkludert kornarter som rug, hvete, bygg og havre, hvorav rug er mest utsatt. Den infiserer dermed også en rekke grasarter som er vanlig kantvegetasjon langs kornåkre (Figur 2). Figur 2. Meldrøye (Claviceps purpurea) infiserer en rekke arter av gras som er vanlig kantvegetasjon rundt kornåkre, for eksempel hundegras (Dactylis glomerata; A), engsvingel (Festuca pratensis, B), timotei *(Pleum pratense; C) og kveke (Elytrigia repens; D). Meldrøyesklerotier (hvite piler). Foto: Trude Vrålstad, Veterinærinstituttet. Soppen produserer og akkumulerer en rekke toksiner i sklerotiene (= infiserte korn omdannet til soppens overlevelsesorgan). Den største og viktigste gruppen av meldrøyetoksiner refereres til som ergotalkaloider. Resultatene indikerer at meldrøye kan være et større problem i norsk korn enn hittil antatt. Imidlertid er det kun prøver av rug som overskrider EUs grenseverdi for vekt% sklerotier. Etter det vi kjenner til er rug lite benyttet i dyrefôr. Meldrøyekontroll av fôrkorn Veterinærinstituttets rapportserie
6 Mengdene med ergotalkaloider tilsvarende det som ble påvist i prøvene fra denne relativt begrensede pilotundersøkelsen, vil dermed antakelig utgjøre svært liten risiko for husdyr. Imidlertid kan mennesker som spiser mye rug kunne komme over TDI (tolerabelt daglig inntak) ved inntak av tilsvarende mengder som ble påvist i undersøkte rugprøver Ytterligere bakgrunnsinformasjon Produktene av ergotalkaloid-biosyntesen er ergopeptiner som vanligvis utgjør den største andelen av ergotalkaloider i sklerotier av meldrøye. En rekke forskjellige analoger har blitt beskrevet i litteraturen, men det er seks analoger som anses som de viktigste, og som også EFSA har konkludert med skal inngå i kjemisk analyse av ergotalkaloider: ergometrin, ergotamin, ergosin, ergocristin, ergocryptin (α- og β- isomere) og ergocornin, samt deres epimerformer som er regnet som inaktive, men som kan lett omdannes til de aktive epimerene. Alle disse inngikk i den semikvantitative LC-MS/MS metoden som Veterinærinstituttet benyttet, og flere av disse toksinene ble også funnet (tabell 2). Vi kan bekrefte at de seks ergotalkaloidene (og da særlig ergocristin, ergocryptin og ergosin) er oftest hovedalkaloidene i de meldrøyesklerotiene fra Norge som vi har studert i de siste årene. Men det finnes unntak. Alle sklerotier inneholder noen prosent ergopeptamer (laktam analoger som er resultatet av en epimerisering av aminosyren prolin under biosyntesen). Det finnes tilfeller der disse er de dominerende analogene (Uhlig & Petersen, 2008), men en har hittil aldri undersøkt deres forekomst i korn. Vi har også upubliserte data som viser at en av gentypene til meldrøye (G2, som ble påvist i det undersøkte materiale både for rug og hvete) ser ut til å kunne produsere såkalte indol-diterpener. Noen forbindelser i denne substansgruppen er kjent til å kunne gi tremorgene forgiftninger, men bioaktiviteten til analogene som vi har funnet har ikke blitt undersøkt. Basert på LD50-verdier viser ergotalkaloider moderat oral akutt toksisitet. Subletal akutt eksponering gir nevrotoksisitet, inkludert uro, endret pupillstørrelse, kraftløshet, skjelving og stive bevegelser. Ved gjentatt eksponering gir ulike ergotalkaloider hemmet blodsirkulasjon (vasokonstriksjon) især i ekstremitetene, redusert kroppsvekt, samt diverse hormonelle effekter som bl.a. gir seg utslag i reproduksjonseffekter som hemmet implantasjon, embryotoksisitet og hemmet laktasjon. Studier fra rotte indikerer at det ikke er store kvantitative forskjeller i toksisitet mellom undersøkte toksiner (ergotamin, ergometrin og α- ergocryptin) med ikke-observert-skadelig-effekt-nivå (NOAEL) på µg/kg kroppsvekt per dag. Vasokonstriksjon i halen er funnet å være kritisk effekt hos rotte, med beregnet Benchmark dosenivå (BMDL10) på 330 µg/kg kroppsvekt per dag for ergotamin. Fra denne har EFSA beregnet en human akutt referansedose (ARfD) på 1 µg/kg kroppsvekt per dag og en TDI på 0,6 µg/kg kroppsvekt per dag. Da det ikke er påvist store forskjeller i potens mellom undersøkte ergotalkaloider, regnes ARfD og TDI for summen av de påviste toksinene. Denne undersøkelsen bekrefter at meldrøye og ergotalkaloider først og fremst ser ut til å forekomme i rug. Rug brukes minimalt i dyrefôr, og derfor begrenses problemet knyttet til disse toksinene via kornbasert fôr. Effektdata for husdyr er noe mangelfullt. Hos okser har man ikke funnet effekter ved ca 9 µg/kg kroppsvekt per dag av totalalkaloider, og heller ikke hos kalver ved ca 30 µg/kg kroppsvekt per dag. Hos grisunger er vist kritisk effekt (redusert fôr-inntak) ved totalalkaloider i området 3,6-11 mg/kg fôr. Herav er avledet NOAEL på µg/kg kroppsvekt per dag. For kyllinger er vist betennelse i tarmen ved 2,8 mg/kg fôr og høyere, mens eldre fjørfe er antatt å være mindre sensitive. Referanser EFSA Panel on Contaminants in the Food Chain (CONTAM); Scientific Opinion on Ergot alkaloids in food and feed. EFSA Journal 2012;10(7): 2798, 158 p. Uhlig, S.; Petersen, D (2008) Lactam ergot alkaloids (ergopeptams) as predominant alkaloids in sclerotia of Claviceps purpurea from Norwegian wild grasses, Toxicon, 52, Meldrøyekontroll av fôrkorn Veterinærinstituttets rapportserie
7 Tablell 1. Samletabell alle resultater, meldrøye kontroll av konvensjonelt korn innsendt av Mattilsynet høsten Mattilsynets Saksnr Mottatt Morfologisk undersøkelse, vekt% Rekvirent Inspektør referanse 23 dato Kornslag C. purpurea i prøve Toksinanalyse* A prøver B prøver Ergopeptines (ug/kg) 1 Ytre Østfold A. Lysaker /10 bygg ikke påvist ikke påvist 11,6 2 " " rug 0,14% 0,08% 257,7 3 " " hvete ikke påvist ikke påvist 21,9 4 " " rug 0,09% 0,09% 98,0 5 " " hvete ikke påvist <0,01% 94,9 6 " " rug 0,23% 0,17% 472,2 7 Indre Østfold og Follo K.A.B. Sandberg /9 hvete ikke påvist <0,01% 0, /10 hvete <0,01% ikke påvist 80,8 9 Vestfold K. Torkveen /9 hvete ikke påvist ikke påvist 11,3 10 " /10 rug 0,11% 0,06% 303,8 11 " " rug 0,16% 0,13% 15,9 12 " " hvete <0,01% <0,01% 28,3 13 Romerike M. Bang /9 hvete ikke påvist ikke påvist 0,0 14 " " rug 1,33% 1,36% 1575,8 15 " /9 bygg ikke påvist ikke påvist 12,5 16 " /10 hvete ikke påvist <0,01% 0,0 17 " /10 hvete ikke påvist ikke påvist 0,0 18 Hadeland og Ringerike M. Tingbø /9 hvete ikke påvist ikke påvist 10,2 19 " " rug <0,01% 0,01% 0,0 20 " " bygg ikke påvist ikke påvist 0,0 21 " /10 hvete ikke påvist ikke påvist 0,0 22 " " rug 0,038% 0,035% 103,9 23 Hedmarken J. Bye /9 bygg 0,026% 0,027% 163,9 24 Gudbrandsdal J. Bye /10 hvete <0,01% <0,01% 22,2 25 " " hvete ikke påvist <0,01% 0,0 26 Midt Rogaland H.T. Judi /9 bygg ikke påvist <0,01% 0,0 27 " /10 bygg 0,01% 0,027% 12,0 28 I. T. Nielsen /11 bygg ikke påvist ikke påvist 0,0 29 " " bygg ikke påvist ikke påvist 39,3 30 Sør Innherred A. Thomassen /10 bygg ikke påvist ikke påvist 0,0 31 " " bygg ikke påvist ikke påvist 11,2 32 " " bygg ikke påvist ikke påvist 0,0 33 " " hvete ikke påvist ikke påvist 0,0 34 " " bygg ikke påvist ikke påvist 0,0 35 " /10 bygg ikke påvist ikke påvist 18,4 36 " " hvete ikke påvist ikke påvist 0,0 Kontinent EU Australia USA/Canada Påvist under laveste grenseverdi Grenseverdi vekt% sklerotier 0,1 0,05 0,03 < 0,03 Kontinent EU Canada Uruguay Grenseverdi toksininnhold ug/kg Ikke angitt Påvist under laveste grenseverdi < 450 Meldrøyekontroll av fôrkorn Veterinærinstituttets rapportserie
8 Tabell 2. Detaljert oversikt over toksinanalyser (ergotalkaloider), Meldrøyekontroll 2012 Rekvirent Mattilsynets referanse Saksnr Kornslag Lysergol Ergometrine Festuclavine Ergovaline Ergosine Ergotamine Ergocornine Ergocryptine * Ergocristine Ergopeptines Ytre Østfold bygg 11,6 11, rug 23,0 46,1 38,7 27,9 71,3 50,8 257, hvete 10,6 11,3 21, rug 23,5 37,6 23,0 14,0 98, hvete 61,1 11,4 22,5 94, rug 14,7 8,9 63,5 131,9 70,3 149,4 33,5 472,2 Indre Østfold og Follo hvete 0, hvete 33,0 27,6 20,1 80,8 Vestfold hvete 11,3 11, rug 16,0 25,8 45,4 20,1 186,3 10,2 303, rug 15,9 15, hvete 10,2 18,1 28,3 Romerike hvete 0, rug 38,8 15,0 135,7 1034,9 59,9 231,9 59,5 1575, bygg 12,5 12, hvete 0, hvete 0,0 Hadeland og Ringerike hvete 10,2 10, rug 0, bygg 0, hvete 0, rug 18,4 26,5 11,8 17,5 29,7 103,9 Hedmarken bygg 8,3 6,4 15,1 17,5 29,1 45,2 42,3 163,9 Gudbrandsdal hvete 10,8 11,4 22, hvete 0,0 Midt Rogaland bygg 0, bygg 12,0 12, bygg 0, bygg 18,7 20,6 39,3 Sør Innherred bygg 0, bygg 11,2 11, bygg 0, hvete 0, bygg 0, bygg 18,4 18, hvete 0,0 Kontinent EU Canada Uruguay Grenseverdi toksininnhold ug/kg Ikke angitt Påvist under laveste grenseverdi < 450 Meldrøyekontroll av fôrkorn Veterinærinstituttets rapportserie
9 Veterinærinstituttet er et nasjonalt forskningsinstitutt innen dyrehelse, fiskehelse, mattrygghet og dyrevelferd med uavhengig forvaltningsstøtte til departementer og myndigheter som primæroppgave. Beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner, rådgivning og risikovurderinger er de viktigste virksomhetsområdene. Veterinærinstituttet har hovedlaboratorium i Oslo og regionale laboratorier i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø, med til sammen ca. 360 ansatte. Tromsø Stakkevollvn. 23 b 9010 Tromsø 9010 Tromsø t f [email protected] Harstad Havnegata Harstad 9480 Harstad t f [email protected] Bergen Bontelabo 8 b 5003 Bergen Pb 1263 Sentrum 5811 Bergen t f [email protected] Sandnes Kyrkjev Sandnes Pb Sandnes t f [email protected] Trondheim Tungasletta Trondheim 7485 Trondheim t f [email protected] Oslo Ullevålsveien Oslo Pb 750 Semtrum 0106 Oslo t f [email protected] Veterinærinstituttet 6/ Form: GRAF AS/ Veterinærinstituttet
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Rapport 5 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Rapport 2 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker
Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007
Rapport 2 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Kartlegging av E. coli hos sau resultater fra prøver samlet inn i 2007 Anne Margrete Urdahl Marianne Sunde
Mykotoksiner i havre og importert korn 2012
Rapport 14 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mykotoksiner i havre og importert korn 2012 Aksel Bernhoft Per Erik Clasen Veterinærinstituttets rapportserie
Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling
Rapport 4 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Handlingsplan mot Campylobacter spp. hos slaktekylling Resultater fra overvåking av slaktekyllingflokker 2007 Merete Hofshagen Veterinærinstituttets
Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter
Rapport 1 2008 National Veterinary Institute`s Report Series Campylobacter spp. hos norske kalkunflokker og i norske kyllingog kalkunprodukter Resultater fra studier gjennomført i perioden høsten 2006
Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015
Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Veterinærinstituttets rapportserie Rapport 20 2015 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2015 Bjørn Florø-Larsen Ketil Skår Vegard
Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer
Rapport 8 2008 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer Årsrapport 2007 Dag Grønningen Veterinærinstituttets
Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer
Rapport 5 2007 Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive stoffer Årsrapport 2006 Dag Grønningen Veterinærinstituttets rapportserie 5 2007 Tittel Forskningsmessig strålebruk og utslipp av radioaktive
Sluttrapport: Kartlegging av potensielt sykdomsfremkallende Escherichia coli i kjøtt importert fra 3.land
Rapport 12 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Sluttrapport: Kartlegging av potensielt sykdomsfremkallende Escherichia coli i kjøtt importert fra 3.land
Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving
Rapport 15 2009 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Dokumentasjon av metode for retningsorientering av laksefisk før slaktebedøving Cecilie M. Mejdell Kristine
Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015
Rapport 12a - 2016 Overvåkningsprogrammene - Sammenstilling av resultater 2015 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2015 Innhold Bakgrunn... 2 Fisk... 2 Mat
Felttest av ultralyd mot lakselus (FHF-prosjekt )
Rapport 5 2016 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Felttest av ultralyd mot lakselus (FHF-prosjekt 901192) Lars Qviller Randi N. Grøntvedt Veterinærinstituttets
Vår ref. Tabell 1. Prøver og lokaliteter Lokalitet/merking Saksnummer Vår merking Undersøkt materiale*
Oslo DTU Technical University of Denmark National Institute of Aquatic Resources v/s. Berg Vejlsøvej 39 DK-86 Silkeborg DANMARK Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 006 Oslo Sentralbord 3 60 00 Faks 3
Arsen i fiskefôr er det et problem?
Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,
Rapport Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser
Rapport 5-2018 Antibakterielle midler til oppdrettsfisk rekvirering, forbruk og diagnoser 2013-2017 Antibakterielle midler til oppdrettsfisk og rensefisk rekvireringer, forbruk og diagnoser 2013-2017 Innholdsfortegnelse
Nitrat i salat og spinat
Nitrat i salat og spinat Foto: Mattilsynet Resultater fra overvåkingsprogram 2012 Foto: Mattilsynet (Revidert versjon, 20.03.13) 1 Foto: Mattilsynet Oppsummering Resultatene fra overvåkingsprogrammet for
Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016
Rapport 24a - 2017 Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016 Norwegian Veterinary Institute Overvåkingsprogrammene Sammenstilling av resultater 2016 Innhold Bakgrunn...3 Fisk...3 Mat og
Tarmsvulst hos stamfisk laks epidemiologisk undersøkelse
Rapport 2 2007 Tarmsvulst hos stamfisk laks epidemiologisk undersøkelse Trude M. Lyngstad Edgar Brun Madelaine Norstrøm Gunnar Sundstøl Eriksen Ole Bendik Dale Atle Lillehaug Veterinærinstituttets rapportserie
NIBIO POP. Overvåking av rester av plantevernmidler i mat
VOL 4 - NR. 1 - FEBRUAR 2018 Foto: Ragnar Våga Pedersen, NIBIO Overvåking av rester av plantevernmidler i mat Plantevernmidler brukes i planteproduksjon for å redusere skade forårsaket av sopp, skadedyr
Heksaklorbenzen i. fôr og oppdrettslaks
Rapport 2014 Heksaklorbenzen i fôr og oppdrettslaks Rita Hannisdal, Anne-Katrine Lundebye, Ingvild Eide Graff og Heidi Amlund Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 02.09.2014 på
HØRING ENDRING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER I NÆRINGSMIDLER
Deres ref: Vår ref: 2015/269794 Dato: 22.12.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING ENDRING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER I NÆRINGSMIDLER Hovedinnhold i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet innebærer
Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017
Rapport 30-2017 Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017 Norwegian Veterinary Institute Samarbeidsprosjektet Elvene Rundt Trondheimsfjorden og SalMar ASA 2017 Innhold Sammendrag...
Forekomst av pinnatoksiner i norske skjell
Rapport 07 2010 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Forekomst av pinnatoksiner i norske skjell Christopher O. Miles Thomas Rundberget Morten Sandvik John A.
MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 12.05.05 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Acanto Prima SAMMENDRAG
Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor
Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, 14.11.2014 Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor Kontaminanter I oppdrettsfisk Globale helseutfordringer I 1999 utgjorde såkalte
Strategiplan. Veterinærinstituttet 2010 2015
Strategiplan Veterinærinstituttet 2010 2015 Innhold Mange utfordringer mot 2015: Intervju med administrerende direktør Harald Gjein... s 3 Samfunnsoppdraget, visjon og hovedmål... s 4 Strategiområder:
Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre?
Høye nivåer av mykotoksiner i korn hva kan fôrprodusentene gjøre? KARI LJØKJEL 1, RAGNA SVEIPE STENSETH 2 OG ÅSHILD HELENE RYAN 2 1 Felleskjøpet Fôrutvikling 2 Felleskjøpet Agri Innledning Fôrprodusentene
Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte produkter.
Deres ref: 05/4442 Vår ref: VISE/ARMI/537 2005/280-2 Mattilsynet Hovedkontoret Felles postmottak Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL 25. februar 2005 Vurdering av EFSAs retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte
Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.
Hvor og hvordan stilles diagnosen Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet Møte Værnes 3.4.2017 Geir Bornø Seksjonsleder Veterinærinstituttet Harstad Jobbet
Risikovurdering av bly og kadmium i skjell
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6. januar 2006 Risikovurdering av bly og kadmium i skjell SAMMENDRAG Det å spise skjell med blynivåer opptil
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke
Kombinerte effekter av kjemiske stoffer i mat og drikke Såkalte kombinasjonseffekter som følge av at man utsettes for flere ulike kjemikalier i mat, drikkevann, kosmetikk og dyrefôr er i praksis et lite
Mattilsynets overvåkingsprogram for mykotoksiner i næringsmidler i 2012
Rapport 9 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mattilsynets overvåkingsprogram for mykotoksiner i næringsmidler i 2012 Per-Erik Clasen Gunnar Sundstøl Eriksen
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. september 2017 kl. 15.15 PDF-versjon 4. oktober 2017 25.09.2017 nr. 1524 Forskrift
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp
Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg
Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra
Klamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
UOFFISIELL OVERSETTELSE
1 COMMISSION REGULATION (EU) 2016/1814 of 13 October 2016 amending the Annex to Regulation (EU) No 231/2012 laying down specifications for food additives listed in Annexes II and III to Regulation (EC)
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd
Sjømat fangstet i kystvannområder og kostholdsråd Møte i kystvanngruppa Tromsø 14.1.2010 Anne Nesbakken Mattilsynet, Regionkontoret for Troms og Finnmark Disposisjon 1) Mattilsynet og trygg sjømat 2) Mattilsynets
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 14. november 2005 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Fenix SAMMENDRAG
Rapport 2008. Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i. brosme, blåskjell og kongesnegl fanget. ved Skjervøyskjæret ved vraket av. lasteskipet Orizaba
Rapport 2008 Rapport vedrørende Kvikksølvinnhold i brosme, blåskjell og kongesnegl fanget ved Skjervøyskjæret ved vraket av lasteskipet Orizaba Kåre Julshamn og Sylvia Frantzen Nasjonalt institutt for
Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige
Fôranalyser Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser
Fôranalyser 2011 Kjemiske og mikrobiologiske analyser Mikroskopiundersøkelser Mattilsynet, seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell Ås, november 2012 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 2 1.1 Om rapporten 2
Gyrodactylus salaris funnet på røye (Salvelinus alpinus) i Fustvatnet (Nordland); patogen for laks (Salmo salar)?
Rapport 11 2011 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute`s Report Series Gyrodactylus salaris funnet på røye (Salvelinus alpinus) i Fustvatnet (Nordland); patogen for laks (Salmo
RAPPORT L.NR PCB i inntaksvann til Alcoa Lista
RAPPORT L.NR. 5794-2009 PCB i inntaksvann til Alcoa Lista Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21
Mattilsynets overvåkingsprogram for mykotoksiner i næringsmidler i 2011
Rapport 5 2012 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Mattilsynets overvåkingsprogram for mykotoksiner i næringsmidler i 2011 Per-Erik Clasen Jens Børsum Veterinærinstituttets
Smittetesting for ILA i laksefamilier
Rapport 17 2008 Veterinærinstituttets rapportserie National Veterinary Institute`s Report Series Smittetesting for ILA i laksefamilier Hildegunn Viljugrein Veterinærinstituttets rapportserie 17 2008 Tittel
Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål
Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Uttalelse fra faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innledning Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 31. mai
Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling
Norsk zoonosesenter Handlingsplan mot Campylobacter sp. hos slaktekylling Resultater fra Overvåking av slaktekyllingflokker 2004 Produktundersøkelser 2004 Forord I handlingsplanen for Campylobacter sp.
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2012 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - juni-august 2011 og mars 2012 Bente M. Nilsen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) 03.05.2012
Prisliste 2015/2016. Gjelder fra 01.07.2015 (Erstatter prisliste av 01.07.2014) Det tas forbehold om trykkfeil
liste 2015/2016 Gjelder fra 01.07.2015 (Erstatter prisliste av 01.07.2014) Det tas forbehold om trykkfeil Generelle betingelser Kvalitetspolicy Kimen Såvarelaboratoriet AS skal for kunden innebære garanti
Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite -
Statusrapport 2011 Oppfølging av Basisundersøkelse Blåkveite - mars/april 2011 Bente M. Nilsen, Sylvia Frantzen, Amund Måge og Kåre Julshamn Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 5. mai 2014
Referat fra møte i arbeidsgruppen for landbrukskontaminanter, Seksjon Mattrygghet 5. mai 2014 Forum: Arbeidsgruppe landbrukskontaminanter Sted og tid: Charlemagne Building, Brussels, 5. mai 2014 Utsteder:
Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Vitenskapskomiteen for mattrygghet Dette er Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) VKM gjør risikovurderinger i alle deler av matkjeden og er en viktig premissgiver i arbeidet for helsemessig trygg mat
Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe
Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 29. mars 2006 Vurdering av funn av azaspiracidtoksiner i krabbe SAMMENDRAG Azaspiracidtoksiner (AZA) er nå for
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON
TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR
Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer. Ida Skaar, veterinærinstituttet
Mattrygghet og våtere klima: Hvordan bekjempe sopp og giftige stoffer Ida Skaar, veterinærinstituttet Innhold 1. Hvorfor skal vi bry oss om muggsopp? 2. Klimaendringer og muggsopp 3. Kompetanse på Campus
Årsplan for VKM 2009. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Årsplan for VKM 2009 Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innholdsfortegnelse Årsplan komiteen 2009... 2 Hovedkomiteen... 2 Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1)... 3 Faggruppe for
Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme stoffet metamitron
Uttalelse fra Faggruppe for plantehelse, plantevernmidler og rester av plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 15. juni 2006 Risikovurdering av bruk av plantevernmidlet Goltix med det virksomme
Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2010
Rapport Tilsyn med genmodifisering i såvarer, fôrvarer og næringsmidler 2010 Bakgrunn Mattilsynet skal føre tilsyn med genmodifisert materiale (GM) og genmodifiserte organismer (GMO) innenfor områdene
Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005
Uttalelse fra Faggruppen for fôr til terrestriske og akvatiske dyr 30.09.2005 Betydning av økt grenseverdi for kadmium i fiskefôr for anvendelse av fiskeensilasje som fôr SAMMENDRAG En økning av grenseverdien
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon.
Potensiale og framtidsmuligheter for norsk fôrkornproduksjon. ANNE KJERSTI UHLEN 1, UNNI ABRAHAMSEN 2 OG MAGNE GULLORD 3 Institutt for plante- og miljøvitenskap 1, NLH, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid
Uttalelse fra Faggruppe for plantevernmidler i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 21. januar 2008 Risikovurdering av plantevernmidlet Ranman TwinPack med det virksomme stoffet cyazofamid 1. SAMMENDRAG
