>> Studie-/fagplan uten emnebeskrivelse Havbruk (Master) Grad Master Studiepoeng 120 Varighet To år Heltid/deltid Heltid Studieprogramansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Telefon 755 17376 Studieveileder Mats Pedersen Opptakskrav Masterstudiet bygger på en treårig bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur, fiskerifag, næringsmiddelkjemi, biokjemi, molekylærbiologi eller andre relaterte studier. Bachelorgraden må inneholde min 5 sp matematikk, min 5 sp statistikk, 10 sp kjemi, biokjemi eller molekylærbiologi, samt 60 sp biovitenskapelige emner. Karakterkrav: Gjennomsnittskarakteren på den faglige fordypningen som danner grunnlag for opptaket må være C eller bedre. For tallkarakter gjelder 2,7 eller bedre. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studentene trekkes aktivt inn i evalueringen av emnene i studiet gjennom midtveisevaluering og sluttevaluering av emner. Det gjennomføres også dialogmøter mellom studenter og studiumsansvarlig hvert semester. Eksamen og vurderingsformer Emnene som inngår i studiet har forskjellige vurderingsformer, bl.a. mappevurdering, skoleksamen, hjemmeeksamen og muntlig eksamen. Etter innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven og emner på mastergradsnivå vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på www.uin.no/student/studierelatert/loverregler. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Etter fullførte emner tilsvarende 60 studiepoeng og innlevering av masteroppgaven, skal studenten forsvare sin oppgave i en offentlig prøveforelesning med en påfølgende muntlig eksamen. Masteroppgaven vurderes av intern og ekstern sensor. Introduksjon av studiet Har du interesse for biologi eller havbruk, kan vi tilby deg et spennende masterstudium i et internasjonalt miljø. Du kan fordype deg innen fysiologi, fiskevelferd, reproduksjon, sjømatkvalitet eller molekylærbiologi. Beskrivelse av studiet Masterstudiet i havbruk bygger på bachelorgrad innen biovitenskapelige fag som danner grunnlaget for opptak. Studiet har et omfang på 120 studiepoeng og består av masteremner og masteroppgave. Alle masteremnene undervises i blokker (samlingsbasert), slik at studiet kan tas på heltid eller på deltid (min. 50% progresjon) Mer informasjon om deltidsstudier fås ved henvendelse til studieveileder Tone Rove Nilsen tvn@uin.no. Masteremnene utgjør normalt 60 sp av studiet hvorav 20 sp er obligatoriske emner og 40 sp valgfrie emner. Minimum 20 sp av valgemnene må være på 300-nivå. De to obligatoriske emnene er BI300F Vitenskapelig kommunikasjon og metode samt AK303F Akvakultur, som avlegges i første semester. Masteroppgaven vil normalt være et veiledet selvstendig vitenskapelig arbeid på 60 studiepoeng, men studentene kan også velge en mindre oppgave på 30 studiepoeng. Ved 30 studiepoengs masteroppgave utvides gruppen valgbare emner til 90 studiepoeng. For nærmere informasjon om masteroppgavene, se beskrivelse av masteroppgavene AK306F (60 sp) og AK305F (30 sp): Liste med forslag til masteroppgaver kan fås ved henvendelse til fakultetet, og er lagt ut på Fronter. Se også eksempler på gjennomførte oppgaver for Master i havbruk. Studenter som planlegger å ta kjemirelaterte oppgaver anbefales å ta emnet KJ200F Organisk kjemi som en del av bachelorgraden.
Valgemner (40 studiepoeng): Emnene velges i samråd med veileder og skal støtte opp under masteroppgaven. Emnene må ha 200-eller 300-kode. Kun masteremnene (3xx-kode) blir undervist i bolker og 2xx-emner egner seg derfor ikke for tilreisende masterstudenter. For studenter som velger 30 sp-oppgave, utvides gruppen valgfrie emner til 90 sp. I studiemodellen er kun engelskspråklige 2xx-emner lagt inn, men norsktalende studenter kan også ta 2xx-emner som undervises på norsk. Disse er imidlertid ikke hensyntatt når det gjelder timeplanlegging, og kan derfor kollidere med andre emner. Kunnskap Etter gjennomført studium vil studenten Ha generell kunnskap om havbruk på verdensbasis, inkludert biologien til de viktigste store oppdrettsarter og oppdrettsteknologi Ha ferdigheter innen ulike segmenter av akvakultur-verdikjeden reproduksjon, oppdrett, ernæring, helse, sykdomskontroll og kvalitet på oppdrettsarter Ha utviklet kompetanse innen utvalgte aspekter av havbruk, basert på forskningsarbeidet utført som en del av masterprogrammet Dette programmet vil gi studenten ferdigheter innen akvakulturvitenskap Definere og bruke sentrale begreper innen havbruk, anvende biologi for å tolke og kritisk vurdere problemstillinger innen havbruk Intellektuelle og praktiske ferdigheter - innhente, analysere, tolke og forstå biologiske, fysiske og kjemiske data Bruke vitenskapelig informasjon, forskningsstrategier og metoder i akvakultur vitenskap og anvende dem for å gjennomføre forskning Studenten vil kunne Kommunisere om bestemte biologiske problemstillinger både innen havbruk, vitenskapelig miljø og med allmennheten Arbeide i oppdrettsnæringen eller relaterte bransjer som fôr eller bioteknologiske bedrifter, administrative stillinger eller rådgiverstillinger innen statlige eller ideelle organisasjoner Bygge opp en vitenskapelig karriere, forsette til ph.d.-studier som profesjonell akvakulturbiolog/teknolog. Studiemodell 2013 Høst 2014 Vår 2014 Høst 2015 Vår Master i havbruk Obligatoriske emner (20 studiepoeng) Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode Akvakultur Valgfrie emner (40 studiepoeng) Molekylær cellebiologi Akvatisk økofysiologi Utvalgte vitenskapelige metoder Fiskeernæring og foring Akvakulturernæring Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk Fiskehelse og velferd Akvagenomikk og bioinformatikk Kromatografi Marine pattedyr Evolusjonær atferdsøkologi
Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer Marinbiologi Molekylær økologi Individuelt spesialpensum Masteroppgave (60 studiepoeng) Masteroppgave i havbruk Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Studenter kan ta inntil ett semester ved et utenlandsk samarbeidsuniversitet. Videre utdanning Studiet gir grunnlag for opptak til doktorgrad i akvakultur ved Universitetet i Nordland eller andre læresteder. Jobbmuligheter Masterstudiet i havbruk kvalifiserer for mange ulike stillinger i næringslivet og offentlig sektor, f.eks. som produksjonsrådgiver ved fôrindustri- eller oppdrettsanlegg, kvalitetsleder eller produktutvikler innen oppdretts-, foredlings-, eller næringsmiddelbedrift, avdelingsingeniør, forskningstekniker, vitenskapelig assistent eller salgsrepresentant for salg av utstyr til havbruksnæringa, Du har også muligheten for videre forskningsarbeid som stipendiat eller forsker ved forskningsinstitutt/større bedrifter. Ved i tillegg å ta praktisk-pedagogisk utdanning kan du bli lektor i videregående skole. Oppnådd kvalifikasjon Master i havbruk Revisjoner Studieplanen er revidert i Undervisningsutvalget februar 2008 og i desember 2010. Sist oppdatert av: Mats Pedersen, 01.07.2013 09:17 «Tilbake Emner årstrinn 1 Fiskehelse og velferd - AK205F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i havbruksdrift og ledelse (inklusiv Y-vei) Valgemne: Master i havbruk
Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no Kostnader Ingen spesielle. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Sykdomslære, sykdommer, behandling og profylakse. Velferdsdelen kjøres separat av Labora AS, og gir sertifikat på godkjent opplæring som krevd av Mattilsynet for alle som jobber med oppdrett. Kunnskaper Ha oversikt de viktigste sykdommene i norsk oppdrettsnæring Kunne redegjøre for hvilke forebyggende tiltak som kan gjøres Kunne redegjøre for hvilke behandlinger som kan gjøres Ha forståelse for hvordan sykdomsorganismer blir overført og spredt Ha grunnleggende kunnskap om hvordan oppdrettsnæringen bekjemper sykdom Kunne identifisere når det er risiko for sykdomsutbrudd og gjøre tiltak for å motvirke dette Kunne iverksette spesifikke og generelle tiltak for å forebygge sykdom Bidra til å bedre fiskehelse på anleggsnivå Studenten skal kunne forstå: Betydning av god fiskehelse i oppdrettsnæringen Hvordan sykdom forebygges og bekjempes Alle. Forkunnskapskrav Ingen. AK203F Oppdrett av laksefisk, AK204F Oppdrett av marin fisk, BI124F Cellebiologi og biokjemi og BI205F Fiskefysiologi. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og obligatorisk oppgave Muntlig eksamen. Teller 70% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Semesteroppgave. Teller 30% av karakteren i emnet. Bokstavkarakter. Begge eksamener må være bestått for å få bestått i emnet. Poppe, T. (ed.). 1999. Fiskehelse og fiskesykdommer. Universitetsforlaget. ISBN 9788200127185. Døving, K., Reimers, E. (red). 1992. Fiskens fysiologi, John Grieg Forlag AS, s.182-195. Pensum på velferdsdelen deles ut på kurset. AK205F-008 Fiskehelse - semesteroppgave, 10 studiepoeng AK205F-009 Fiskehelse - muntlig eksamen, 7 studiepoeng
Akvakultur - AK303F Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Master i havbruk (deltid) Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Ole Torrissen E-postadresse ole.torrissen@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveisevaluering og sluttevaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Forståelse av prinsippene for vannkvalitetforvaltning, oppdrett av forskjellige fiskearter, oppdrett av invertebrater, systemdesign og -konstruksjon, grunnleggende ernæringskunnskap, reproduksjon, muskelkvalitet, fiskehelse og -velferd og miljøkonsekvenser. Kunnskap Studenten skal ha en bred generell kunnskap og oversikt over arter i oppdrett og praksis over hele verden ha nødvendig faktakunnskap om grunnleggende prinsipper i havbruk, konsepter bak produksjonsplanlegging og problemstillinger knyttet til akvakultur forstå noen av de etiske utfordringene for bærekraftig utvikling knyttet til kommersielt oppdrett Studenten skal kunne anvende teknisk kunnskap og relevant informasjon fra forskning og utvikling på praktiske og/eller teoretiske problemstillinger i havbruk vise evne til å analysere tekstlig materiale fra relevant faglitteratur kunne praktisere yrket i sine viktigste applikasjoner ved å gjøre kvantitative vurderinger av publiserte resultater fra havbruk kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er involvert i nye vitenskapelige forsknings resultater Studenten skal beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle en produksjonsplan og planlegge et akvakulturanlegg kunne kommunisere om de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvakultur kunne utveksle synspunkter og erfaringer og presentere kunnskapsbaserte meninger med andre som er involvert i akvakultur og dermed bidra til fortsatt utvikling av god forskningsskikk Master - og doktorgradsstudenter Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og seminarer. Undervisningen er samlingsbasert, 4 samlinger hver på 2-3 dager. Mappe (40%): 2 oppgaver teller hver 20% Hjemmeeksamen, teller 60% av karakteren Lucas, JS and Southgate, PC 2003. Aquaculture. Farming aquatic animals and plants. Blackwell Publishing Co. ISBN 0-85238-222-7 Pillay, TVR. 1990. Aquaculture. Principles and practices. Blackwell science Ltd. ISBN 0-85238-202-2 Timmons, M.B et al. 2001. Recirculating aquaculture systems. Cayuga Aqua Ventures ISBN0-9712646-0-0 Leknang Aquaculture technology Beveridge, M.1996. Cage aquaculture. Blackwell science Ltd ISBN 0-85238-235-9
AK303F-001 Akvakultur - oppgaver, 10 studiepoeng AK303F-002 Akvakultur - hjemmeeksamen, 6 studiepoeng Akvakulturernæring - AK320F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kiron Viswanath E- postadresse Kiron.Viswanath@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Betydning av ernæringsbehov i akvakultur og fremgangsmåten for å skaffe kunnskap om fôr og ernæringsmessige behov Akvatisk fôr: formulering og teknologi Metabolisme og energetikk Betydning av ernæringsbehov mht proteiner, fett, karbohydrater, vitaminer og mineraler Ernæringsbetinget patologi og ernæringsrolle i fiskehelse Komparative aspekter ved ernæring hos bestemte oppdrettsarter Framskritt i akvakulturernæring: fôr og fiskekvalitet, stamfisk- og larvefôr, miljøvennlig fôr og spesialfôr Kunnskap Studenten skal ha En generell forståelse for betydningen av fôr og fôring i havbruk Oversikt over metabolske prosesser og energetikk, relevans og krav til makro og mikronæringsstoffer til fisk, samt innsikt i ernæring og fôring av reker Innflytelse av næringsstoffer og tilsetningsstoffer for å opprettholde oppdrettsfiskens helse Generell kunnskap om fôrråvarer og fôrteknologi Gjeldende trender i fôrindustrien og forskningsprioriteringer i ernæring rettet mht bærekraftig oppdrett Fra et akademisk ståsted skal studentene bli dyktige i ulike aspekter av fiskeernæring herunder utforming av ernæringseksperimenter, og utforming og utarbeidelse av eksperimentelle dietter Studentene skal være kjent med ulike typer fôr og relatert teknologi, og fôring i praksis Fra et miljømessig perspektiv vil de være i stand til å utarbeide måter å finne bærekraftige ressurser som kan nyttes som fôringredienser Studenten skal kunne gjøre bruk av kunnskap ervervet gjennom dette emnet som bakgrunn, enten til å gjennomføre videre studier i akvakulturernæring eller for å delta i oppdrettsaktiviteter eller ved arbeid i fôrindustrien Være i stand til å diskutere problemstillinger knyttet til fôr og fôring for profesjonelle akvakulturanlegg Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Emnet bygger på emnet AK220F Fiskeernæring og fôring eller tilsvarende. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Samlingsbasert undervisning. Fire samlinger med cirka 11 timers undervisning over to dager hver gang. I tillegg er det laboratorieøvelser cirka 16 timer.
Studentene vurderes på grunnlag av: Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter To skriftlige oppgaver som teller 30 % av endelig karakter Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Obligatorisk Anbefalt Fish Nutrition (Third Edition; Edited by Halver, J.E. and Hardy R.W. Academic Press, ISBN 0-12-319652-3) Fiskeernæring (Red. Waagbø, R., Espe, M., Hamre, K. og Lie, Ø. Kystnæringen Forlag & bokklubb AS, ISBN 82-7595-020) Nutrient Requirements of Fish and Shrimp. The National Academies Press. Washington, D.C. ISBN-13:978-0-309-16338-5 Nutrition and Feeding of Fish and Crustaceans ( Edited by Guillaume, J., Kaushik, S., Bergot, P. and Métailler, R. Praxis Publishing, ISBN 1-85233-241-7) Nutrient Requirements and Feeding of Finfish for Aquaculture (Edited by Webster, C.D., Lim, C. CABI Publishing, ISBN 0-85199-519-5) Tilleggslitteratur vil bli utlevert. AK320F-001 Akvakulturernæring - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK320F-002 Akvakulturernæring - skriftlig skoleeksamen, 7 studiepoeng Molekylær cellebiologi - BI210F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne 29 NO 1 Obligatorisk Varighet 1 semester Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Monica Fengsrud Brinchmann E-postadresse monica.brinchmann@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet tar opp eukaryot cellebiologi med utgangspunkt i moderne molekylærbiologi. Sentrale tema er: 1. Lagring og uttrykk av genetisk informasjon 2. Struktur og funksjon av cellulære membransystemer 3. Cellulære interaksjoner og ekstracellulær matriks 4. Cytoskjelett og cellulær bevegelse 5. Cellesyklus 6. Cellesignalering 7. Utvikling fra zygote til individ Laboratoriekurset gir en innføring i PCR-teknologi og proteomikk Kunnskap Kandidaten skal: Ha bred kunnskap om struktur og funksjon av celler på et molekylært og organellenivå Ha kunnskap om grunnleggende forskningsfelt i cellebiologi, utvalgte verktøy og metoder for å studere celler Kandidaten skal: Kunne anvende molekylære cellebiologiske kunnskaper i analyse og forståelse av biologiske problemer Være i stand til å gjennomføre molekylære cellebiologiske eksperimenter, forstå biologi bak observasjoner og kunne skrive rapporter Bruke sentral molekylær cellebiologisk terminologi
Kandidaten skal: Kunne finne, evaluere og sitere relevant litteratur Være i stand til å bruke sine egne ord muntlig og skriftlig for å diskutere et cellebiologisk problem Fortrinnsrett for studenter som har emnet som obligatorisk del av sin studieplan. Ellers basert på ledig kapasitet. Forkunnskapskrav Ingen. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI124F Cellebiologi og biokjemi. Undervisning "ansikt til ansikt" Forelesninger: 28 t Studentseminar: 10 t Laboratorieøvelser: 2 øvelser x 6 t Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 100% av karakteren. Bokstavkarakter. 2 laboratorieøvelser med rapportinnlevering som vurderes med bestått/ikke bestått. Begge eksamensdeler må være bestått for at emnet skal være bestått. Julian Lewis, Martin Raff, Keith Roberts, Alexander Johnson, Peter Walter, Bruce Alberts ( nov 2007) : Molecular Biology of the Cell. Fifth Edition. ISBN: 9780815341062 ISBN-10: 0815341067 Publisher: Garland Science Kap 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 12, 13, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25. BI210F-001 Molekylær cellebiologi, 10 studiepoeng BI210F-002 Molekylær cellebiologi, 2 studiepoeng Vitenskapelig kommunikasjon og forskningsmetode - BI300F Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk (inklusiv deltid) Master i marin økologi Undervisningssemester Høst 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Jorge Manuel de Oliveria Fernandes E-postadresse Jorge.Fernandes@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Emnet gir en innføring i grunnleggende akademiske arbeidsmetoder som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven. Emnet gir innsikt i forsøksplanlegging og
analyse av biologiske data, og vektlegger praktisk øvelse i innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon. Kunnskap ha praktisk kunnskap om relevante forskningsmetoder og vitenskapelig kommunikasjon forstå vanlige statistiske analysemetoder og kjenne til de underliggende forutsetningene for både parametriske og ikke-parametriske analyser forstå etiske utfordringer involvert i forskning og formidling av nye vitenskapelige resultater skal beherske effektiv innhenting, kritisk drøfting og sammenfatning av faglig informasjon kunne bruke relevante referanseverktøy, presentasjonsteknikker og skriftlige uttrykksformer kunne delta i kvantitative utredninger av publiserte resultater fra akvakultur eller marin økologi beherske grunnleggende akademiske arbeidsmetoder og kommunikasjonsferdigheter som er relevante for gjennomføring av masteroppgaven i havbruk eller marin økologi kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning eller marin økologi og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis kjenne til nytenking og innovasjonsprosesser innen ansvarlig kommunikasjon av nye forskningsresultater fra akvakultur eller marin økologi For studenter som tilfredstiller opptakskravene til master i havbruk og master i marin økologi. Emnet bygger på bachelor eller tilsvarende. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende innen biologi, akvakultur eller lignende. Innføringskurs i matematikk, statistikk og dataprogrammering. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Samlingsbaserte forelesninger og selvstendige innleveringsoppgaver Forelesninger, innleveringsoppgaver og tilbakemelding på oppgavebesvarelsene. Hjemmeeksamen, teller 60% av karakteren (A-F) Mappe med innlevering av 5 oppgaver, teller 40% av karakteren (A-F) Obligatorisk muntling presentasjon, teller 0% av karakteren (godkjent - ikke godkjent) Studieprogresjonskrav Selvstendige innleveringsoppgaver med tidsfrist. Davis, M. 2005. Scientific papers and presentations. 2nd edition. Academic Press. Michael J. Crawley. 2005. Statistics: An Introduction using R. Wiley-Blackwell. Anbefalt støttelitteratur: Barnard, C.; Gilbert, F. og McGregor, P. 2011. Asking Questions in Biology. A guide to Hypothesis-testing, Experimental Design and Presentation in Practical Work and Research Projects. Fourth edition. Benjamin Cummings. Zar, J.H. 2010. Biostatistical analysis. Fifth edition. Pearson International Edition. BI300F-001 Metodekurs for masterstudenter, 10 studiepoeng BI300F-002 Metodekurs for masterstudenter, 2 studiepoeng Masteroppgave i havbruk - AK306F
Studiepoeng 60 Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk (heltid og deltid) Varighet Tre semestre Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Hvert semester foretas en elektronisk sluttevaluering. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Masteroppgaven skal fortrinnsvis være empirisk og ha relevans i forhold til studiets målsetting. Både kvalitative og kvantitative metoder kan benyttes. Masteroppgaven skal i utgangspunktet være individuell, men det er likevel mulig for flere studenter å samarbeide om oppgaven. Når flere studenter samarbeider om masteroppgaven, må de levere hver sitt selvstendige individuelle arbeid. Studentene velger tema for masteroppgaven i 1. semester av studiet. Prosjektbeskrivelse: Det forutsettes at du sammen med hovedveileder skriver en grundig prosjektbeskrivelse for masteroppgaven. Prosjektbeskrivelsen skal kort redgjøre for prosjektets teoretiske og empiriske bakgrunn, temaområde, problemstilling, metode, databehandling eller analyseform, forskningsetiske vurderinger, tidsramme og budsjett. Planen skal inneholde relevante vedlegg og referanser. Prosjektbeskrivelsen skal leveres til godkjenning innen 1. semester ved fulltidsstudium (1. desember i høstsemesteret/2. mai i vårsemesteret). Kunnskap kunne sette seg inn i ny kunnskap innen feltet akvakultur, samt kjenne til hvor man finner litteratur innen feltet. kunne sette seg inn i praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til prøvetaking og analyser av akvatiske organismer og miljøet de lever i ha kunnskap om ulike statistiske metoder som benyttes til behandling av biologiske data, og kunne bruke disse på eget tallmateriale ha kunnskap om dyrevelferd og etisk behandling av dyr kunne tilegne seg oppdatert kunnskap fra elektroniske databaser og vitenskapelige publikasjoner og kjenne til relevante vitenskapelige fagtidsskrift innen biologi, og akvakultur spesielt ha tilegnet seg kunnskap innenfor utvalgte analytiske og statistiske metoder kunne skrive en vitenskapelig rapport ha evne til kritisk analyse av eget og andres forskningsarbeid innenfor eget masteroppgavetema ha trent på selvstendig tenkning knyttet til sin masteroppgave Studenten skal ved fullført masteroppgave: ha innsikt i relevante problemstillinger knyttet til egen masteroppgave kunne delta i planlegging av nye forskningsprosjekter innen eget forskningsområde relatert til informasjonsinnhenting, planlegging av forsøk, analysearbeid, statistisk tallbehandling, kritisk oppsummering og formidling av vitenskapelig informasjon kunne formidle egne forskningsresultater både muntlig og skriftlig kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innen akvakulturforskning Emnet er forbeholdt studenter som er tatt opp til Master i havbruk ved FBA. Forkunnskapskrav Bachelorgrad eller tilsvarende. Bygger på masterprogrammets fagteoretiske pensum. Ansikt-til-ansikt eller fjernundervisning, evt. i kombinasjon. Masteroppgaven er et selvstendig vitenskapelig arbeid, men du har krav på veiledning, individuelt eller i grupper. Informasjon om mulige oppgaver, frister, skjema og lignende er tilgjengelig i Fronterrommet "Master i havbruk". Innlevering av masteroppgaven:
Masteroppgaven leveres innen 15. mai i vårsemesteret/15. november i høstsemesteret. Prøveforelesning (arbeidskrav): Etter at masteroppgaven er innlevert, gjennomføres en offentlig presentasjon/prøveforelesning på rundt 30 minutter hvor kandidatene presenterer sine oppgaver. Denne presentasjonen er et obligatorisk arbeidskrav, og vurderes med godkjent/ikke godkjent. Engelsk og norsk abstract/sammendrag av oppgaven sendes ut elektronisk sammen med invitasjonen til prøveforelsningen. Muntlig eksamen: Muntlig eksamen består av to deler: I første del av muntlig eksamen presenterer studenten sin masteroppgave for eksamenskommisjonen, dvs. at den tidligere offentlig gjennomførte prøveforelsningen holdes for eksamenskomiteen. I andre del forsvarer studenten sin oppgave overfor komiteen. Karakterfastsetting av masteroppgaven skjer på grunnlag av det innleverte arbeidet samt avsluttende muntlig eksamen. Karakteren for masteroppgaven fastsettes etter muntlig eksamen. Ved karakterfastsettelsen legges hovedvekten på det skriftlige arbeidet. Masteroppgaven og muntlig eksamen blir bedømt av en kommisjon med tre medlemmer: - En ekstern sensor, leder for eksamenskommisjonen. - Hovedveileder - En intern/ekstern medsensor (NB: Denne kan ikke være medlem av veiledningskomitéen) Ved uenighet i kommisjonen har leder for eksamenskommisjonen avgjørelsesmyndighet. Praksis Masteroppgaven kan skrives på bakgrunn av arbeid/forsøk i f.eks. en havbruksbedrift. Studieprogresjonskrav Alle øvrige emner i studieprogrammet må være bestått før studenten får lov til å levere masteroppgaven. Litteratur spesifiseres som en del av oppgaven. Prosjektbeskrivelsen bør inneholde en preliminær liste over den faglitteraturen oppgaveskriveren vil bruke som diskusjonsbakgrunn for oppgavens problemstilling. Litteraturen oppgir som regel den kontekst en ønsker å sette oppgavens materiale inn i. AK306F-004 Masteroppgave i havbruk - oppgave, 60 studiepoeng Individuelt spesialpensum - AK308F Studiepoeng 5 Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Marit Bjørnevik E-postadresse marit.bjornevik@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering. I tillegg gjennomføres det en skriftlig startevaluering hvert høstsemester. Emnet organiseres som et individuelt opplegg hvor masterstudenten i samarbeid med sin hovedveileder finne frem til et pensum som er knyttet til masteroppgaven, men ikke er direkte bakgrunn for den. Kunnskaper Ha en oversikt over teori og problemstillinger innen et område på masternivå. Området kan være relevante tema innen akvakultur, biologi, kjemi eller statistikk Evne å sette seg inn i ny kunnskap innen dette feltet Kunne demonstrere oversikt over problemstillinger innen dette området på masternivå Kjenne til hvor man finner relevant litteratur innen dette feltet
Kunne bruke denne kunnskapen inn i sin masteroppgave Kunne kommunisere på masternivå med andre biologer om dette temaet Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved FBA/UiN, samt PhD- og masterstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. Forkunnskapskrav Alle studenter tatt opp på Master i havbruk ved FBA eller lignende studier ved andre institusjoner er kvalifisert. Ingen spesielle. Ansikt-til-ansikt. Emnet er i hovedsak et selvstudium, med veiledning etter behov fra hovedveileder. Emnet vurderes med en muntlig eksamen i slutten av semesteret. Bokstavkarakter. Individuelt pensum som defineres i samråd mellom hovedveileder og student. - Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - AK310F Nivå Mastergradsnivå Type emne Obligatorisk: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Kjetil Korsnes E-postadresse Kjetil.Korsnes@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Temaer som emnet vil belyse: De mest utbredte bakterielle, virale og parasittiske sykdommer hos fisk Patologi Immunologi hos fisk Behandling, kontroll and forebygging av sykdom - vaksiner, profylakse og terapi Metoder for deteksjon av patogen. Kunnskap Studenten skal ha En generell forståelse av de store smittsomme sykdommer av oppdrettede akvatiske dyr, spesielt de som påvirker kaldtvannsfisk Kunnskap om forsvarmekanismer hos fisk, inkludert vert-patogen-interaksjoner En oversikt over ikke-smittsomme sykdommer hos fisk Innblikk i innovative tilnærminger til å opprettholde god fiskehelse
Studenten skal kunne skille klasser av patogener og vurdere både fysiologiske og patologiske forandringer assosiert med sykdommer Studenten skal ha lært om funksjonene til de ulike komponentene i immunsystemet Studentenvil ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap om viktigheten av å kontrollere sykdommer for å sikre bærekraftig havbruk Studenten skal kunne bruke sin kompetanse på ulike områder, både innen vitenskap og i praktisk akvakultur Studentene vil lære å ta i bruk nye tiltak for å forebygge sykdommer og opprettholde oppdrettsfiskens helse Emnet er forbeholdt studenter som tilfredsstiller opptakskravene til Master i havbruk ved fakultetet, samt doktorgrads- og mastergradsstudenter fra andre tilsvarende institusjoner. AK205F Fiskehelse og BI217F Mikrobiologi eller tilsvarende. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og labøvelser. Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. Skriftlig eksamen (4 timer) som teller 70 % av endelig karakter. Innleveringsoppgave (6 uker) som teller 30 % av endelig karakter. Muntlig presentasjon av innleveringsoppgaven er obligatorisk, men den har ikke karaktervekt. Begge eksamensdeler skal skrives på engelsk, og vurderes med bokstavkarakter. Obligatorisk Anbefalt Fish Disease, Second edition, Edward J Noga, Wiley-Blackwell, Iowa, USA, ISBN 978-0-8138-0697-6 Fish Pathology, Fourth edition, Ronald J Roberts, Wiley-Blackwell ISBN-13: 978-1444332827 The Fish Immune System: Organism, Pathogen, and Environment (Volume 15: Fish Physiology Series) Edited by George Iwama and Teruyuki Nakanishi. Academic Press. ISBN-10: 0123504392, ISBN-13: 978-0123504395 Systemic pathology of Fish. 2 nd edition; Edited by H.W. Ferguson. Scotian Press. ISBN-978-0-9553037-0-8) Ytterlige materiale vil bli delt ut AK310F-001 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - innleveringsoppgave, 10 studiepoeng AK310F-002 Helse hos akvatiske oppdrettsorganismer - skoleeksamen, 7 studiepoeng Marinbiologi - BI206F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk. Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Ketil Eiane E-postadresse Ketil.Eiane@uin.no Kostnader Egenandel på opp til 3000,- til feltarbeid/ekskursjoner. Emneevaluering Hvert semester gjennomføres det minst en muntlig evaluering + elektronisk evaluering ved slutten av emnet. Kurset er en innføring marine biologiske prosesser, systemer og trusler med vekt på nordlige farvann. Studentene introduseres til vanlige arter i regionen og grunnleggende felt- og laboratoriearbeid.
Kunnskap Ha bred kunnskap om grunnleggende teorier for prosesser knyttet til biologisk produksjon og energiflyt i havet Kunne identifisere ulike økosystemer og redegjøre for de viktige biologiske prosesser i disse Kjenne til grunnleggende metoder og trekk ved forskning innenfor emnet Kjenne til sentrale forskningsresultater i emnet Kunne anvende faglige kunnskaper i feltstudier Evne å oppdatere sin faglige kunnskap innen emnet Kunne reflektere over problemstillinger på faglig grunnlag Ha innsikt i relevante faglige problemstillinger Ha grunnleggende økologisk innsikt i nordlige økosystem Kunne utveksle kunnskap og synspunkter med andre innenfor fagfeltet Studenter på andre og tredje år av studiet Bachelor i biologi med bakgrunn som tilsvarer BI123F Økologi og BI125F Biodiversitet. BI125F Biodiversitet, BI123F Økologi eller lignende. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger og seminar (totalt ca 60 h) Lab- og feltarbeid ca 10 d feltkurs i april og mai Obligatorisk rapport som inkluderer Skriftlig rapport og muntlig presentasjon fra deler av pensum. En felles rapport basert på felt og labarbeid. Rapportene må leveres inn og godkjennes før avsluttende eksaminasjon. Endelig evaluering av studentene baseres på avsluttende muntlig eksamen (100% av karakteren). Bokstavkarakter. Kaiser et al. (2005) Marine Ecology: Processes, systems, and impacts. Oxford University Press, Oxford. BI206F-001 Marinbiologi - muntlig, 10 studiepoeng BI206F-002 Marinbiologi - innleveringsoppgave, 2 studiepoeng Molekylær økologi - BI214F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgemne: Bachelor i biologi Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 3.studieår Emneansvarlig Truls Moum E-postadresse truls.moum@uin.no
Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Emneevaluering Studieprogrammet evalueres av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis-evaluering og slutt-evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitetssikringssystem. Emnet tar for seg: 1) grunnleggende om organiseringen av genomet hos dyr 2) metoder for å undersøke genetisk variasjon i proteiner og DNA 3) molekylære markører: nedarvingsmønster, ulike markørers egenskaper og riktig valg av molekylære markører for å undersøke en gitt problemstilling 4) populasjonsgenetikk: en enkelt populasjon. Genetisk diversitet, demografi, flaskehalser, innavl og naturlig seleksjon 5) populasjonsgenetikk: flere populasjoner. Populasjonsstruktur, genflyt, hybridisering og lokale tilpasninger 6) økologisk viktige karaktertrekk, fenotype og genotype, adaptive variasjon 7) anvendelse av ny sekvenseringsteknologi (dybdesekvensering) i molekylær økologi 8) fylogeografi, hvordan historiske prosesser kan forklare det vi ser i dag 9) atferdsøkologi, paringssystemer, kjønnsfordelinger, predator og byttedyr 10) bevaringsbiologi, hvordan vi tar vare på det genetiske mangfoldet Laboratoriekurset gir en innføring i ekstraksjon av DNA, PCR, DNA-sekvensering og bioinformatikk. Kunnskap Kandidaten skal: ha grunnleggende kunnskap om den nyere utviklingen innenfor biologiske fag som danner grunnlaget for fagfeltet molekylær økologi ha grunnleggende kunnskap om den teoretiske og praktiske utviklingen av faget molekylær økologi, som er basert på en stadig økende tilgjengelighet av anvendelige genetiske markører ha kunnskap om molekylære markører og teknikker som anvendes innenfor molekylær økologi og kjenne til disse markørenes grunnleggende egenskaper Kandidaten skal: være i stand til å anvende grunnleggende analytiske og praktiske metoder, innbefattet laboratorieteknikker og bioinformatiske verktøy, på gitte problemstillinger innenfor fagfeltet molekylær økologi kjenne til de viktigste informasjonskildene og være i stand til å tilegne seg oppdatert kunnskap innenfor fagfeltet være i stand til å analysere og diskutere relevante vitenskapelige artikler innenfor fagfeltet molekylær økologi Studenten/kandidaten skal: være i stand til å identifisere problemstillinger der en molekylærøkologisk tilnærming vil være fruktbar og de etiske vurderingene knyttet til dette være i stand til å velge ut de mest hensiktsmessige molekylære markørene og teknikkene for å kunne studere ulike grupper organismer og økologiske problemstillinger være i stand til å formidle sentralt fagstoff, utveksle erfaringer med fagfeller og holde seg oppdatert innenfor fagfeltet molekylær økologi Ja Kunnskaper tilsvarende BI122F Genetikk og evolusjon og BI210F Molekylær cellebiologi Ansikt-til-ansikt-undervisning. Emnet vil bestå av forelesninger, seminarer og laboratorieøvelser. Sammendrag av forelesninger og annen informasjon legges ut på Fronter. Det gjøres oppmerksom på at deltakelse på seminarene er svært viktig for forståelsen av faget. Skriftlig eksamen (4 timer), vurderes med bokstavkarakter. Laboratorierapport, vurderes med bestått/ikke bestått. Molecular Ecology (Second Edition, 2011). Joanna R. Freeland, Heather Kirk, and Stephen D. Petersen. Wiley-Blackwell. BI214F-001 Molekylær økologi labøvelser, 10 studiepoeng BI214F-002 Molekylær økologi -skoleeksamen, 8 studiepoeng Evolusjonær atferdsøkologi - BI216F Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Obligatorisk: Bachelor i biologi Valgemne: Master i havbruk (inklusiv deltid)
Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 2.studieår Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Ingen. Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til universitetets kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Atferden sin historie, genetikk og evolusjon, beite og antipredator atferd, sosial atferd og organisasjon, seksuell atferd, seksuell seleksjon, kommunikasjon, parbindingssystem, foreldreomsorg, samarbeid mellom individ, individuelle forskjeller, valg av levested og vitenskapsteori. Kunnskaper og forståelse Ha en oversikt over temaer og problemstillinger i faget evolusjonær atferdsøkologi på et vidaregåande nivå Ha kjennskap til hovedtrekka i historien til evolusjonær atferdsøkologi og dei viktigast teoretiske retningane innan faget. Ferdigheiter Studenen skal: Kunne gjera greie for dei viktigaste teoretiske retningane som har gjort seg gjeldane i løpet av historia til evolusjonær atferdsøkologi Kunne gje en evolusjonær forklaring til atferd til dyr. Kompetanse Kunne kommunisere med andre om faglige tema med biologer Utvikle forståelse for omfanget av moderne vitenskapelige undersøkelser innenfor atferdsøkologi. Alle, men sjå "Anbefalte forkunnskapskrav" (under). Forkunnskapskrav Ingen. BI122F Genetikk og evolusjon, BI123F Økologi, BI124F Cellebiologi og biokjemi, BI125F Biodiversitet. Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesingar og gruppeøvingar. Presentasjon bestått/ikkje bestått. Vi gjennomfører ein muntleg eksaminering i deler av pensum (Dawkins). Dette for at studenten skal vera kjend med muntleg eksamen før endeleg muntleg eksamen i læreboka til Alcock. Muntleg eksamen i læreboka til Alcock bokstavkarakter Davies, N.B., Krebs, J.R. & West, S.A. 2012. An Introduction to Behavioural Ecology (4 th ed). Wiley-Blackwell, Sussex, U.K. ISBN 978-1-4443-3949-9. (Entire book is syllabus). Alcock, J. 2013. Animal Behavior 10 th. edition. Sinauer Ass. Inc., Sunderland, Massachusetts. ISBN 978-0-87893-966-4. Chap.14 The Evolution of Human Behavior. Dawkins, R. 1978. The Selfish Gene. Oxford University Press, Oxford, Chapters 1,2,3,4, and 7,8,9,10,11. BI216F-001 Evolusjonær atferdsøkologi - muntlig eksamen, 10 studiepoeng BI216F-002 Evolusjonær atferdsøkologi - presentasjon, 3 studiepoeng Marine pattedyr - BI227F
Nivå Bachelornivå (videregående) Type emne Valgfag Varighet Eitt semester Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet ----- Emneansvarlig Jarle Tryti Nordeide E-postadresse jarle.tryti.nordeide@uin.no Kostnader Eigenandel NOK 5000,- (utgifter til feltkurs) i tillegg til semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Årlige evalueringer som inngår i universitetets kvalitetssikringssystem Økologi, atferd og populasjonsgenetikk for dei viktigaste artane av marine pattedyr i den nordaustlige del av Atlanterhavet, og Barentshavet. Fødevalg, vandring, beitemønster, sosial organisering, atferd, fysiologi ved dykking, kommunikasjon, tilpassing av sanseorgan, metoder for individidentifisering, undervannsakustikk, feltmetoder, enkle analyser av lyd, fotoidentifisering av individer og grupper. Planlegging av forskingprosjekt med skriftlig rapport (gruppearbeid). Gruppene skal levere ein skriftlig rapport. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Ferdigheiter Ha oversikt over biologi til marine pattedyr in Nordaust-Atlanteren. Ha kjennskap til ulike verktøy og metodar brukt under forsking på marine pattedyr. Kompetanse Kunne gjera greie for biologien til marine pattedyr i våre farvatn. Kunne gjera greie for dei viktigaste metodane for å studere marine pattedyr. Kunne kommunisere med andre om faglige tema med bakgrunn innanfor fagområdet. Nei. Adgang til undervisning: Studentar på Master i marin økologi, semesterpakken Ecology and Northern Wildlife, og 3. år-studentar på Bachelor i biologi. Andre studenter får delta i den grad det er ledig kapasitet. Maksimum 20 studentar. Forkunnskapskrav Biologistudier tilsvarande minimum eitt år, anbefalt to år. Kunnskaper tilsvarande BI125 Økologi og BI216F Evolusjonær atferdsøkologi, BI1206 Marin biologi, som eventuelt kan tas samtidig med BI227F Marine pattedyr. Forelesingar (ca 24 timar ved UiN-campus i Bodø, og i Henningsvær), obligatorisk feltkurs i Henningsvær i mai eller juni (5 dagar), skriftlig rapport (gruppearbeid). Forelesninger: 2 3 bolkar (à 4 5 dagar). Feltkurs: 10 t per dag x 5 dagar. Ansikt-til-ansikt-undervisning.
Bokstavkarakter A - F. Muntlig eksamen tel 60 % av karakter. Skriftlig gruppeoppgåve tel 40 % av karakter. Marine Mammals Biology an evolutionary approach, ed. Rus Hoelzel, second edition 2008. Blackwell science Ltd. (all chapters except 9 and 14) S. 32-87 Mann, J. & al. 2000. Cetacean Societies. The University of Chicago Press, Chicago. o Vester, H. & K. Hammerschmidt, 2012. First record of salmon feeding killer whales in Norway indication of a multi prey feeding type. Marine Biodiversity records in press. o Foote, A.D. & al. 2012. Dietary variation within and between populations of northeast Atlantic killer whales, Orcinus orca, inferred from δ13c and δ15n analyses. Marine Mammals Science. o Foote, A.D. & al. 2011. Genetic differentiation among North Atlantic killer whale populations. Molecular Ecolology 20: 629-641. o Foote, A.D. & al. 2009. Ecological, morphological and genetic divergence of sympatric North Atlantic killer whale populations. Mol. Ecol. 18: 5207-5217. o Similä, T. & al. 1996. Occurrence and diet of killer whales in northern Norway: seasonal patterns relative to the distribution and abundance of Norwegian springspawning herring. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 53: 769-779. - Akvatisk økofysiologi - BI303F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2013 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Mark Darryn Powell E-postadresse mark.powell@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Undervisningen omhandler organfunksjoner hos invertebrater og vertebrater, og disse organismers fysiologiske tilpasning til miljøet. Følgende emner vil bli gjennomgått: osmotisk regulering, ernæring og fordøyelse, respirasjon, metabolisme, bevegelse, sansefysiologi, sirkulasjon, temperaturregulering, nervøse og endokrine kontrollmekanismer og biologiske rytmer. Kunnskap ha grundig kjennskap til de generelle prinsippene for dyrs fysiologi i vann forstå noen av de viktigste utfordringer som møter akvatiske dyr i et ustabilt miljø kunne tilegne seg og anvende spesifikk vitenskapelige kunnskap og relevant informasjon fra forskning innen feltet akvatisk økofysiologi vise evne til å tekst analyse fra relevant faglitteratur kunne utforme eksperiment for å demonstrere noen viktige prinsipper for akvatisk økofysiologi kunne dokumentere kunnskap og arbeidsprosesser som er nyttet innen nye vitenskapelig litteratur beherske de metoder som er nødvendig for å utvikle eksperimenter for å vurdere fysiologiske responser på endringer i vannmiljø kunne kommunisere de viktigste problemstillinger, utfordringer og løsninger innen akvatisk økofysiologi kunne utveksle erfaringer og presentere evidens baserte meninger med andre som er involvert i akvatisk økofysiologi og dermed bidra til fortsatt god utvikling av god forskningspraksis innen biologiske fag
Kun studenter som fyller kravene for opptak til Master i havbruk/master i økologi ved FBA, har adgang til undervsningen. Emnet bygger på kunnskaper tilsvarende BI105F Zoofysiologi (10 sp) og BI205F Fiskefysiologi (10 sp) Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger, kollokvier og laboratorieøvelser (samlingsbasert undervisning). Informasjon om undervisningstidspunkter kommer senere. Studentene vurderes på grunnlag av: Muntlig eksamen som teller 50% av karakteren. Mappe som teller 50% av karakteren. Mappen består av følgende deler: Oppgave og presentasjon av selvvalgt fordypningstema. Laboratorerapporter fra eget arbeid med laboratorieøvelsene Begge deler må være bestått for at emnet skal være bestått. Det gis bokstavkarakter. Eckert, Randall, Burggren and French, 2002: Animal physiology, mechanism and adaptations. ISBN: 0-7167-3863-5 Evans, D.H. and Claibourne, J.B. (2006). The physiology of fishes. CRC Press Inc. Boca Raton USA. Artikkelsamling utgies ved kursstart. BI303F-005 Akvatisk økofysiologi - muntlig eksamen, 10 studiepoeng BI303F-006 Akvatisk økofysiologi - mappevurdering, 5 studiepoeng Reproduksjonsbiologi og genetikk hos fisk - BI304F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Emneansvarlig Igor Szczepan Babiak E-postadresse Igor.Babiak@uin.no Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Hvert semester foretas minst én muntlig midtevaluering (dialogmøte med referat) og en elektronisk sluttevaluering i henhold til høgskolens kvalitetssikringssystem. Tilbakemeldingene fra disse evalueringene legger grunnlaget for eventuelle endringer. Reproduksjon - klassifisering og strategier. Genetisk kjønnsbestemmelse. Kjønnsdifferensiering. Utvikling av gonader. Endokrin kontroll og modning av gameter. Anatomi og fysiologi hos gameter. Reproduksjonsmetoder. Kontrollert modning og gyting. Behandling av gameter. Befruktning og dens mekanismer. Utvikling av embryo. Reversering av kjønn. Manipulering av kromosomer. Polyploidisering, gynogenese og androgenese. Kontroll av fenotypisk kjønn. Produksjon av enkjønnete bestander. Bioteknologi og reproduksjon: manipulering med primordiale bakterieceller og transgenesis. Kunnskap Etter fullført emne skal studentene ha følgende læringsutbytte Reproduksjonsbiologi med vekt på fiskearter: reproduksjonsmodeller, strategier og mekanismer Prinsipper for kjønnsbestemmelser
Kjønns differensiering, gametogenesis, inkludert ploidinummer manipulasjoner, kjønnsreversering, nedfrysing, indusert gyting og kontroll av germline utvikling Prinsipper for reproduksjon av fiskearter innen akvakultur, med hovedvekt på arter som er viktige i Norge Praktisk kunnskap om evaluering av fiskens sædkvalitet, inkludert undersøkelse av sædcellers mobilitet og konsentrasjon Praktisk kunnskap om nedfrysing av sæd Teoretisk og praktisk kunnskap om operasjoner i klekkeri knyttet til reproduksjon av fisk Gir kompetanse for å ta kurs på høyere nivå innen reproduksjon Evne til å lese faglitteratur innen kursets fagområde For studenter som tilfredstiller opptakskravene for Master i havbruk og Master i marin økologi. Forkunnskapskrav BI102F Celle- og molekylærbiologi og BI205F Fiskefysiologi BI210F Molekylær cellebiologi Ansikt-til-ansikt-undervisning. Forelesninger, laboratorieøvelser og gruppearbeid: Torsdager og fredager, tidspunkt kunngjøres senere. Sammensatt evaluering: Muntlig eksamen, teller 70% av karakteren Mappe, teller 30% a karakteren Mappen omfatter tilstedeværelse, prestasjoner i labøvelser og på forelesning, og forberedelse og presentasjon av seminartema. Bøker Reproductive Biotechnology in Finfish Aquaculture. 2001. Edited by C.-S. Lee, and E.M. Donaldson, Elsevier. Handbook of Fish Biology and Fisheries. 2002. (Volume I) Fish Biology. Edited By: P. J. B. Hart and J. D. Reynolds, Blackwell Publishing. Kunz, YW. 2004. Developmental Biology of Teleost Fishes. Springer-Verlag. Gilbert, SF. Developmental Biology. 7th or 8th edition. Sinauer Associates. Kapoor BG, Khanna B. Ichthyology Handbook. Springer-Verlag, 2004. Tidsskriftsartikler Devlin R.H., Nagahama Y. 2002. Sex determination and sex differentiation in fish: an overview of genetic, physiological, and environmental influences. Aquaculture 208:191-364. Bobbe J, Labbe C. 2010. Egg and sperm quality in fish. General and Comparative Endocrinology 165: 535-548. Falcón J,Migaud H, Muñoz-Cueto JA, Carrillo M. Current knowledge on the melatonin system in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165:469-482. Lubzens E, Young G, Bobe J, Cerda J. 2010. Oogenesis in teleosts: How fish eggs are formed. General and Comparative Endocrinology 165:367-389. Mylonas CC, Fostier A, Zanuy S. 2010. Broodstock management and hormonal manipulations of fish reproduction. General and Comparative Endocrinology 165: 516-534. Schulz RW, de França LR, Lareyre JJ, LeGrac F, Chiarini-Garcia H, Nobrega RH, Miura T. 2010. Spermatogenesis in fish. General and Comparative Endocrinology 165:390-411. Zohar Y, Muñoz-Cueto JA, Elizur A, Kah O. Neuroendocrinology of reproduction in teleost fish. General and Comparative Endocrinology 165:438-455. - Akvagenomikk og bioinformatikk - BI311F Nivå Mastergradsnivå Type emne Valgemne: Master i havbruk Master i marin økologi Undervisningssemester Vår 2014 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår.