Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret US 36/12 IPR-politikk ved UiS ephortesak: 2011/5149 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, personaldirektør Møtedag: 19.04.2012 Informasjonsansvarlig: Halfdan Hagen, personaldirektør Dokumenter i saken: 1. Utkast til IPR-politikk 2. Utkast til Open Access politikk 3. Høringsnotat av 12.11.2011 4. Høringsnotat fra TN av 20.12.11 5. Høringsnotat fra HF av 16.01.12 6. Høringsnotat fra NettOp av 09.01.12 7. Høringsnotat fra universitetsbiblioteket av 28.02.12 8. Høringsnotat fra Prekubator av 20.12.11 9. Høringsnotat fra Tekna og Forskerforbundet 10. Utdrag fra St.meld. 30 (2008-2009) 11. Referat fra møte med tjenestemannsorganisasjonene den 26.03.12 Saken gjelder: Fastsetting av universitetets rettighetspolitikk. Det knytter seg juridiske rettigheter, såkalte immaterielle rettigheter, ofte forkortet IPR (Intelectual property rights), til de fleste arbeidsresultater ansatte ved universitetene skaper. Denne saken dreier seg om hvordan universitetet som arbeidsgiver skal forholde seg til disse. IPR-politikken inneholder bl.a. følgende: En beskrivelse av ulike resultater og rettigheter En beskrivelse av hvem rettighetspolitikken omfatter En beskrivelse av de ulike interessene som gjør seg gjeldende En beskrivelse av opphavsrettsområde, herunder håndtering av rettigheter til vitenskapelige artikler, og undervisningsmateriell. En beskrivelse av hvordan universitetet skal ivareta sitt ansvar mht arbeidstakeroppfinnelser En beskrivelse av rettighetshåndteringen ved inngåelse av avtaler med eksterne institusjoner, herunder eierskap til resultater skapt av ansatte med to eller flere arbeidsgivere En beskrivelse av studenters rettigheter En beskrivelse av fordeling av nettoinntekter ved kommersialiseringer Universitetsdirektøren nedsatte en arbeidsgruppe i 2008, som fram til høsten 2011 har arbeidet med det foreliggende dokument, samtidig med at gruppen har gjennomgått rutiner/prosedyrer, samt kontraktsmaler på de omtalte områder. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar IPR-politikken og Open Access politikken slik den fremstår i utkastene. 2. Styret ber universitetsdirektøren om å implementere nødvendige rutiner/prosedyrer på de omtalte områder innen rettighetspolitikken. 3. Styret ber universitetsdirektøren om å opprette et IPR-utvalg med mandat som beskrevet i vedlegg I. 4. Styret ber universitetsdirektøren om å legge fram en sak om oppretting av et "fond" som kan brukes som stimulerings- eller verifiseringsmidler for å få fram flere ideer - på samme måte som vi stimulerer til NFRsøknader, EU-søknader, publisering, og formidling. Stavanger, 20.03.2012 John B. Møst universitetsdirektør 1/7

US 36/12 IPR-politikk ved UiS Bakgrunn Gjennom endringer i arbeidstakeroppfinnelsesloven gjeldende fra 01.01.2003 fikk universiteter og høyskoler mulighet til å overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av ansatte. Samtidig fikk universitetene også et eksplisitt ansvar for å utbre bruken av vitenskapelige resultater, noe som ble ytterligere presisert i endringer av universitets- og høyskoleloven, se 1-3 bokstavene d og e. Det knytter seg juridiske rettigheter, såkalte immaterielle rettigheter, ofte forkortet IPR (Intellectual property rights), til de fleste arbeidsresultater ansatte ved universitetene skaper. Universitetsstyret vedtok å slutte seg til felles rettighetspolitikk for Norges universiteter ved møte 17.09.09, sak 83/09. Det ble samtidig besluttet at man skulle få på plass nødvendige rutiner /prosedyrer for å sikre at rettighetspolitikken ble fulgt opp. I tillegg skulle universitetsdirektøren komme tilbake til styret med en ny sak når også rettighetspolitikken mht opphavsrettsområdet var utredet bedre. Tilsvarende arbeid har blitt gjort ved de andre universitetene, og IPR-gruppen ved UiS har sett til både UiO og UiB, når det gjelder politikkdokumentet, samt til NTNU, når det gjelder kontraktshåndtering (utarbeiding av kontraktsmaler/eksempler). Når det gjelder kontraktshåndtering mht. immaterielle rettigheter, så ble det satt ned en egen gruppe som våren 2010 utarbeidet kontraktsmaler som tok høyde for å sikre arbeidsgivers rettigheter. I mars 2012 kom det fra KD et pålegg om å bruke deres nye mal ved kontrakter om eksternt finansiert forskning. Disse nye maler er i det vesentligste i overensstemmelse med våre forholdsvis nye maler, og innebærer derfor ikke noe endringsbehov. IPR-gruppen har under arbeidet også sett hen til arbeidet som Norges Forskningsråd (NFR) har gjort innen samme tema. IPR-gruppen har dessuten hatt deltakere som har bidratt i KD og NFR sitt arbeid med tilpasning til EU sitt regelverk på området (vært med i referansegruppe). Det kan også nevnes at Regjeringen før sommeren 2011 besluttet at det skulle utarbeides en stortingsmelding om immaterielle rettigheter. Meldingen skal fokusere på immaterielle rettigheters sentrale rolle sett i forhold til innovasjon og verdiskaping.den planlegges fremlagt våren 2012 og vil bli utarbeidet med bidrag fra eksterne ressurspersoner og institusjoner. Ansvaret for stortingsmeldingen er tillagt Nærings- og handelsdepartementet. Også i dette arbeidet er UiS representert. Vedlagte forslag til rettighetspolitikk for universitetet ble utarbeidet av IPR-gruppen, og saken ble sendt på høring til enhetene høsten 2011, med høringsfrist i desember 2011. saken ble drøftet i to møter med de tillitsvalgte, men de trengte mer tid mht å levere en høringsuttalelse. Fristen for slik uttalelse ble etter hvert satt til 05.03.2012, og etter at alle høringsuttalelsene var gjennomgått ble saken lagt fram for tjenestemannsorganisasjonene i møte den 26.03.2012, se vedlagt referat fra møtet. Det gjenstår nå å sørge for implementering av politikken. Først og fremst betyr det å gjøre regelverket og politikken kjent. Temabaserte, tilpassede kurs er i ferd med å utvikles. Egen nettside med informasjon blir laget i disse dager. Avtalemaler skal gjøres lett tilgjengelige. I tilegg skal det etableres en stilling som rådgiver, sentralt, som skal kunne ivareta vanskelige kontraktsforhandlinger og som også kan være en nødvendig hjelp til fakultetene ved behov for bistand. Hovedtrekk i forslaget til rettighetspolitikk Generelt Dokumentet gir en beskrivelse av ulike typer resultater og rettigheter. Det sier noe om hvem som omfattes og hvilke ulike interesser som kan gjøre seg gjeldende. Dokumentet beskriver universitetets ansvar for å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater jf, universitetets samfunnsoppgave med å bidra til innovasjon og nyskaping. Utfordringer vedrørende rettighetsspørsmålet ved forskningssamarbeid har blitt mer synlige i takt med mer eksternfinansiert forskning. Rettighetspolitikken behandler vesentlige spørsmål i så henseende. Ansattes sidegjøremåls betydning for rettighetspolitikken blir tatt opp og det samme gjelder studenters rettigheter. 2/7

Dokumentet beskriver Prekubator TTO`s (Technology Transfer Office) rolle og fordelingsnøkkelen som skal brukes ved kommersialisering som gir nettoinntekter. Særlig bør nevnes forslaget om at en definert del av eventuelle nettoinntekter bør tilføres fagmiljøet hvor oppfinner/ansatt har sitt virke, se kap. 9.1. Viktig er også forslaget om at et uavhengig IPR- utvalg, skal brukes ved tvister mellom oppfinner og UiS. Dette utvalget kan også foreslå endringer i politikken overfor rektor og styret når erfaring over tid tilsier at dette er ønskelig eller tjenlig. Vitenskapelige artikler Det foreslås innført en generell plikt til å avlevere en post print versjon (siste manuskriptutgave etter fagfellevurdering) av vitenskapelige artikler som er produsert i forbindelse med ansettelsesforholdet til institusjonens elektroniske vitenarkiv (institusjonell arkivering). En forutsetning for å innføre en avleveringsplikt til institusjonens elektroniske vitenarkiv, er at den ansatte beholder alle muligheter til å publisere artikkelen i de tidsskrifter som har de beste referee-ordninger, som er anerkjent i de internasjonale fagmiljøene og som er lett å søke seg frem til. Den ansatte beholder derfor eneretten til å velge tidspunkt for publisering og publiseringskanal, i tråd med prinsippene for akademisk frihet. Pliktavlevering medfører et inngrep i den ansattes rettigheter etter åndsverkloven og fordrer derfor særskilt hjemmel i ansettelsesavtalen. Med hensyn til etterfølgende tilgjengeliggjøring av avleverte vitenskapelige artikler foreslås derfor følgende tekst: Den ansatte plikter å gjøre sitt beste for at avleverte vitenskapelige artikler kan gjøres tilgjengelig så snart som mulig, via det elektroniske vitenarkivet på UiSs nettsted (etterfølgende tilgjengeliggjøring). Tilgjengeliggjøring av forskningsresultater på denne måten er i tråd med internasjonalt anerkjente prinsipper for Open Access. I dette forslaget pålegges forskeren en viss aktivitetsplikt, men etter hvert vil publisering i CRISTIN (Current Research Information System in Norway) bli samkjørt med BRAGE (Brage, UiS sitt eget publiseringsarkiv), noe som vil bety minimalt med arbeid for den ansatte. Når det gjelder allerede ansatte, vil universitetsbiblioteket påta seg forespørsel overfor valgt tidsskrift. Se også det som fremgår av punkt 4 i forslag til IPR-politikk. Undervisningsmateriale Som en del av sine oppgaver ved universitetet utarbeider de vitenskapelige ansatte materiale til bruk i undervisningen. Det må antas at det meste av dette materialet er åndsverk, men det vil også være materiale som ikke omfattes av Åndsverkloven. For undervisningsmateriale får UiS visse rettigheter til bruk i kraft av selve ansettelsesforholdet. Det skilles mellom personlig undervisningsmateriale og standardisert undervisningsmateriale. Som hovedregel ligger alle opphavsrettigheter til personlig undervisningsmateriale hos den ansatte. UiS fastholder dette utgangspunkt, men foreslår at det inntas bestemmelser i ansettelsesavtalen som tydeliggjør at UiS har rett til å tilgjengeliggjøre forelesningsdisposisjoner, enkle presentasjoner, kursoppgaver m.m. i et tilgangsbegrenset undervisningsnett for studentene i forbindelse med undervisningen. Ved utarbeidelse av standardiserte undervisningsopplegg der UiS bidrar med store tilleggsressurser, skal det i forkant av prosjektet inngås skriftlig avtale mellom den ansatte og UiS som regulerer rettighetene til materialet og fremtidig bruk. I den grad den ansatte ønsker å gjøre større deler av eget undervisnings- og forskningsmateriale tilgjengelig på universitetets nettsider enn det som følger av ansettelsesavtalen, har universitetet utarbeidet en standardkontrakt som regulerer rettigheter og plikter mht. tilgjengeliggjøring av slikt materiale. IPR-politikken, endringene i ansettelsesavtalen med tilhørende utkast til avtaler mellom UiS og arbeidstaker om rettigheter til vitenskapelige artikler og undervisningsmateriale, samt utkast til avtale om tilgjengeliggjøring av undervisningsmateriale på nett har samme tilnærming som bl.a. hos UiO, og avtalemalene har UiO fått kvalitetssikret hos juridisk ekspertise. Det er dennes vurdering at de foreslåtte avtalene bidrar til en nødvendig klargjøring av rettighetsspørsmålene i Åndsverklovgivningen. Med hensyn til undervisningsmateriale er de foreslåtte endringer i ansettelsesavtalen, jf Avtaler om rettigheter til vitenskapelige artikler og undervisningsmateriale, ansett som en kontraktsfesting av hva som følger av ansettelsesforholdet uten særskilt avtale. 3/7

Kommentarer til utkastet fra høringsrunden Det er kommet inn høringsuttalelser fra Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, det humanistiske fakultet, NettOp, Prekubator, Universitetsbiblioteket, og tjenestemannsorganisasjonene Tekna og Forskerforbundet (sammen). Høringsuttalelsene er generelt positive til utkastet og dets innhold. Universitetsdirektøren vil trekke fram og kommentere enkelte uttalelser. I uttalelsen fra TN står det: Kommersialisering av resultater ( dette er mer kommentarer til praktiseringen av politikken): Ifølge dokumentet plikter UiS som en del av sin samfunnsoppgave å legge til rette for bedre kommersiell utnyttelse. Erfaringen så langt er at dette er et tidkrevende arbeid for de ansatte, selv om Precubator AS støtter opp i form av administrasjon og avtaleverk. Konflikten blir ofte ubalanse i tidsbruk i forhold til andre arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsplanen ved UiS. Linjeleder er i form av rolle og funksjon pr i dag mest opptatt av at undervisningsaktivitet og ordinære forskningsoppgaver ivaretas. Det legges derfor i liten grad til rette for at ansatte får tid og rom til å arbeide med kommersialisering av forskningsresultater. Her må det i hele organisasjonen gjennomarbeides hva det betyr å legge til rette for. Det snakkes i pkt 7.3 omfordelingen av rettigheter og inntekter fra slikt arbeid. Så langt har ikke fakultetet opplevd at denne aktiviteten gir noen avkastning. Tvert mot melder ansatte som er engasjert i slike prosjekter at de selv må gå inn med kapital for å opprettholde sine rettigheter. UiS har pr i dag ikke tilstrekkelig med økonomisk rom for handling til å satse slik risikokapital. Burde det opparbeides et fond med midler som kan settes inn som finansiering av arbeidet frem mot patentering og kommersialisering? Det må etableres interne rutiner, systemer og oppfølging av slik aktivitet dersom UiS skal ta sine rettigheter på alvor. Precubator AS gjør en god jobb i den innledende fasen, men aktiviteten som foregår her er ikke godt nok forankret i linjeledelsen eller organisasjonen ved UiS. Universitetsdirektøren ser at den ansattes tidsbruk ved kommersialisering av forskningsresultater kan bety nedprioritering av andre oppgaver. Det er imidlertid ikke slik at arbeid i forbindelse med en evt. kommersialisering skal komme på toppen av en allerede full arbeidsplan. Det er heller ikke slik at dette arbeidet har lavest rang og derfor må vike dersom full arbeidsplan. Det er imidlertid av avgjørende betydning for en god prosess at den ansatte informerer sin leder dersom og når en slikt situasjon oppstår. Forslaget om å etablere et fond med midler som kan settes inn som finansiering av arbeidet frem mot patentering og kommersialisering kan være et godt incentiv for å hindre konflikter som kan oppstå når den det gjelder (idehaver/oppfinner) har fullt opp på sin arbeidsplan. Universitetsdirektøren foreslår at det utarbeides en sak om dette Selve "kommersialiseringen" er definert som en selskapsetablering eller en lisensavtale. Bare investeringer i for eksempel aksjer ved selve "kommersialiseringen" er "kapital" en går inn med og som eventuelt gir en fremtidig avkastning. Dette gjelder både for idehaver, Prekubator og eventuelt UiS. For å unngå å gjøre slike risikoinvesteringer har UiS-styret vedtatt at IRIS Forskningsinvest (FI) skal ivareta UiS sine eierandeler og foreta aksjeinvesteringer. For dette mottar UiS (og eventuelt fakultetet) en fast bonus ved en eventuell exit når FI selger seg ut. Idehaver kan velge om han ved selskapsetableringen vil gå inn med aksjekapital inntil 1/3, dvs 33.000 kr, (men nå endres aksjeloven slik at min. aksjekapital kan bli enda mindre), eller heller inngå en slik risikofri bonusavtale som UiS har (overfor FI). Dersom idehaver ønsker å eie aksjer, er han underlagt aksjeloven på vanlig måte, og må følge med i emisjoner eller la seg "vanne ut". UiS eller Prekubator eller andre kan ikke foreta aksjeinvesteringer på vegne av idehaveren. Mange forskere tror at det å eie selv, er det gjeveste. Det kan nevnes at ved IRIS har de fleste forskere erfart at det er bedre å ha en risikofri bonusordning. Men selvsagt ikke alltid; dette må den enkelte vurdere selv. En lisensavtale gir gjerne (noe) umiddelbar gevinst til fordeling på idehaver, UiS/fak og Prekubator, og uten at noen har investert kapital i dette, mens en selskapsetablering gir gevinst først ved et senere aksjesalg (eller exit). Mellom selskapsetablering og en exit forgår det gjerne emisjoner, dvs utvidelse av aksjekapitalen, og da får de som eier aksjer enda større kapitalutlegg, hvis en da ikke velger å ikke investere og heller bli "vannet ut" (sitte igjen med samme antall aksjer, men med mindre prosentandel). 4/7

Prekubator har nylig utbetalt lisensgevinst til UiS og idehaver på et produkt. Men det er foreløpig ikke gjort noen exit i noe aksjeselskap. Når det i høringsuttalelsen heter at idehavere "må gå inn med kapital for å opprettholde sine rettigheter", så er dette noe upresist og altså heller ikke annet enn aksjeloven; du betaler for de aksjene du vil kjøoe, og må ytterligere vurdere å gå inn med kapital ved en emisjon. ELLER du trenger ikke gå inn med ett øre, og heller få en bonusavtale for en eventuell exit-gevinst. Når det i høringsuttalelsen heter at "UiS ikke har rom for å satse risikokapital", så skal altså UiS aldri satse slik risikokapital - det skal FI (og eventuelt Prekubator) gjøre. Det både idehaver og inst/fak/uis må satse ligger i ressursbruk (timebruk) FØR en kommersialisering. Det er gjerne tid til å beskrive og bearbeide en ide, og å teste denne ut (verifisering). Til dette har Prekubator noe midler som vi får fra Forskningsrådets FORNY-program og som Prekubator styrer i Rogaland. Midlene er imidlertid små, og den enkelte idehaver vil derfor ofte måtte bruke instituttets eller sin egen tid dersom en skal få til noe. Men dette er selvsagt helt frivillig. Se for øvrig forslag til vedtak. Når det gjelder kapittel 9 og 10 i politikkdokumentet, er det på sin plass å nevne at UiS, Prekubator og IRIS Forskningsinvest sammen arbeider med en utredning denne våren, som skal se på samarbeidet rundt kommersialiseringsprosessen. En innstilling med bakgrunn i denne utredningen vil etter planen bli lagt fram for de respektive styrene henholdsvis 4 og 14 juni. Styret bør derfor i denne saken være klar over at endringer i kapittel 9 og 10 kan bli resultatet. Når det gjelder høringsuttalelsen fra Det humanistiske fakultet så sier den i likhet med de fleste andre uttalelsene at man skal være forsiktig med å kreve avlevering av post print versjon ettersom det er flere tidsskrift som ikke godtar artikler som er offentliggjort (open acces). I politikkdokumentet forutsettes imidlertid slik tillatelse. Det betyr at dersom tidsskriftet sier nei, blir det fritak for institusjonell arkivering. Det betyr også at den ansatte kan velge tidspunkt for publisering samt publiseringskanal. Det er imidlertid minst tre gode grunner til at de ansatte bør benytte seg av tilbudet. For det første bør det ikke være noe ekstraarbeid når en ny artikkel blir sendt til utgiveren. Når det gjelder tidligere innsendte og publiserte artikler er universitetsbiblioteket behjelpelig med å be om tillatelse. For det andre vil det øke den ansattes mulighet for å bli sitert. For det tredje vil det være i tråd med nasjonale og internasjonale føringer med de mulige positive resultater det kan gi. I sin uttalelse sier universitetsbiblioteket blant annet følgende: Vi synes derfor det framlagte forslag til rettighetspolitikk er positivt, blant annet fordi det har som mål å gjøre UiS sin forskning så fritt tilgjengelig som mulig. Dette tror vi vil gagne både den videre forskning spesielt og samfunnet generelt ved at det bringer ny viten ut til flest mulig. Vi støtter følgelig pliktig avlevering av vitenskapelige artikler så lenge dette ikke er til hinder for annen publisering. Ved å få på plass en slik ordning, vil UiS ha en politikk som er i tråd med såvel nasjonale målsettinger (St.meld 30) som med tilsvarende politikk ved både nasjonale og internasjonale universiteter. Utkastet har også vært gjennomgått i bibliotekets Brage- gruppe, som bl.a har følgende innspill/kommentarer: Vi er enige i at den ansatte skal forplikte seg til parallellpublisering / sekundærpublisering i UiS Brage, eventuelt etter en embargoperiode, så lenge den opprinnelige utgiveren tillater det. Dette fratar ikke den ansatte retten til selv å bestemme tidspunkt for første publisering, samt publiseringskanal. Som et tillegg til de foreslåtte retningslinjene ønsker vi å oppfordre ansatte til å vurdere tidsskriftets politikk i forhold til parallellpublisering når publiseringskanal skal velges. Publisering i OA-tidsskrifter bør vurderes som et alternativ. Da enkelte OA-tidsskrift krever betaling for publisering ville det i så måte være til hjelp med et institusjonelt publiseringsfond, slik enkelte andre universitet, f. eks Tromsø, har. Det står videre at det innebærer at den ansatte ved innsending av den vitenskapelige artikkelen til et tidsskrift, ber utgiver om tillatelse til institusjonell arkivering og etterfølgende tilgjengeliggjøring via UiS vitenarkiv. Vi vil gjerne presisere at UiS vitenarkiv betyr UiS Brage. Likeledes står det på side 13 : tilgjengeliggjøring skal fortrinnsvis skje på internett. Her ønsker vi også at det skal stå i UiS Brage. Internett er upresist, og det er enklere å få tillatelse fra forlag/tidsskrifter når vi presiserer at det er snakk om et åpent, institusjonelt arkiv. 5/7

Vi kan også hjelpe ansatte med å kontrollere og innhente tillatelse fra forlag ved behov. Dette gjør vi allerede i dag for ansatte som ønsker å tilgjengeliggjøre sine artikler eller avhandlinger. Tjenestemannsorganisasjonene Tekna og Forskerforbundet sier følgende i sin høringsuttalelse; Med bakgrunn i stortingsmelding nr. 30 (2008-2009), Klima for forskning, ønskjer UiS-leiinga i tillegg å innføra ei avleveringsplikt til det institusjonelle arkivet Brage og ei plikt til å gjera det ein kan for at vitskaplege artiklar kan tilgjengeleggjerast der. Dette vil medføra eit meirarbeid for den enkelte tilsette. For å hjelpa litt på dette, har ein laga malar som kan nyttast ved førespurnad om løyve. Dette er etter vårt syn langt frå tilstrekkjeleg. I kap.12.1 i den nemnde stortingsmeldinga står det mellom anna følgjande:..videre må ikke forskere pålegges å legge ut artikler i vitenarkivene dersom forlagene ikke tillater dette. Teknisk infrastruktur og et administrativt apparat som gjør det enkelt å avklare rettigheter og legge ut artiklene, må etableres.. Viss ein vil etablera slik arkiveringspraksis, må UiS etablera eit apparat som utfører dette avklaringsarbeidet. Arbeidsgiver må her ta ansvar for at all nødvendig juridisk lisensiering og godkjenning frå journalar, forlag og medforfattarar er innhenta. Det bør her lagast ei nettside som viser alle dei førehandsavtalane som er inngått. UiS bør i tillegg utvikla eit enkelt eitt-trinns innleveringssystem for både Cristin- og Brage-registrering, dette for å unngå dobbeltarbeid. Arbeidsgiver vil ta nødvendig grep når det gjelder behovet for innhenting av nødvendige tillatelser. Som nevnt over arbeides det på nasjonalt plan med et innleveringssystem som dekker både Cristin og Brage. Før det er på plass, vil arbeidsgiver ved Universitetsbiblioteket ivareta avklaringsarbeidet. Arbeidsgiver bekymrer seg heller ikke for at Open access skal føre til at utgiftene med publisering skal gå fra leser til forfatter. Den ansatte selv bestemmer hvilke tidsskrift han velger å publisere i. Open Access konseptet ble for øvrig til gjennom vitenskapelig ansattes frustrasjoner overfor den utøvende makten til enkelte tidsskrifter. Tekna og Forskerforbundet gir også uttalelse mht kommersialisering; Kommersialisering av idear Vitskapleg tilsette sine rettar til å publisera idear/oppfinningar er som kjent presisert i 6 i lova om arbeidstakaroppfinningar. Viss vilkåra for arbeidsgivar si overtaking er oppfylte, gir lova etter vårt syn ikkje grunnlag for å krevja meirarbeid av idehavar på konkretisering av ideen/oppfinninga. Viss det er ynskjeleg at idehavar utfører slikt arbeid, må dette skje etter avtale med instituttet. Det viktige er her å tilretteleggja for kommersialisering vhja. incentiv- og frikjøpsordningar slik Prekubator seier det i høyringsfråsegna si. Her blir det også sagt at UiS må arbeida for at slik aktivitet kan gi poeng og finansiering, noko me støttar. Me er kjende med at ikkje alle institutt fører delar av finansieringa knytt til for eksempel opparbeidde forskningspoeng tilbake til dei tilsette i form av såkalla vipro-middel eller liknande. Dette må UiS-leiinga rydda opp i slik at incentiva er dei best moglege for forsking, formidling og kommersialisering. Som tidligere nevnt, se også forslag til vedtak, er det ønskelig fra arbeidsgiversiden å se på muligheten for en incentivordning/fondsetablering slik bl.a. også Prekubator forfekter i sin høringsuttalelse. Når det gjelder uttalelsen om et evt. merarbeid for oppfinneren/eieren i forbindelse med kommersialiseringsprosessen vises det til tidligere kommentar. Det kan imidlertid legges til her at behovet for å ha med oppfinneren/idehaveren ved konkretisering av ideen/oppfinnelsen synes nokså opplagt. Det betyr imidlertid at tid må settes av, og det gjøres da etter avtale med leder. Alternativer er skissert tidligere. 6/7

Universitetsdirektørens vurdering IPR-gruppen har i arbeidet som er gjort, tatt utgangspunkt i styrets vedtak av 17 september 2009, og underlagsdokumentene for dette, hvor styret sluttet seg til Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter I arbeidet som nå er gjort har arbeidsgruppen sett hen til arbeidet som er gjort ved de andre universitetene, så vel som forskningsrådets politikk, som igjen er samkjørt med det som kreves ved EU-finansiert forskning. Det er universitetsdirektørens oppfatning at universitetet med arbeidsgruppens innstilling har et godt utgangspunkt til å utarbeide konkrete regler/rutiner og maler for håndtering av immaterielle rettigheter og andre rettigheter knyttet til resultatene av universitetsansattes arbeid. Håndtering av immaterielle rettigheter for universitetets ansatte er et viktig tema for alle universitetene, og har vært drøftet i flere møter mellom rektorene. Det er også tatt initiativ til en stortingsmelding på området, hvor høringsfristen var januar d.å. Utgangspunktet er at man nasjonalt ønsker en mest mulig lik politikk. Det er også derfor at vår lokale arbeidsgruppe har lagt stor vekt på samspill og kontakt med de andre universitetene i sitt arbeid. I 2009 ble det vedtatt på et rektormøte at alle universitetene skulle holde hverandre orientert om det arbeidet hvert universitet gjør på dette området. Med utgangspunkt i innstillingen fra arbeidsgruppen, anbefales det at UiS arbeider videre med å konkretisere regelverket, og at det utarbeides kontraktsmaler,rutinebeskrivelser og informasjonsmateriell for å sikre at praktiseringen blir i samsvar med prinsippene som fremkommer i innstillingen. Det legges videre opp til behovsbasert opplæring på dette området, og at de rutiner som etableres oppfattes som både nødvendige og minimalt arbeidskrevende for den ansatte selv. Forslag til vedtak: 1. Styret vedtar IPR-politikken og Open Access politikken slik den fremstår i utkastene. 2. Styret ber universitetsdirektøren om å implementere nødvendige rutiner/prosedyrer på de omtalte områder innen rettighetspolitikken. 3. Styret ber universitetsdirektøren om å opprette et IPR-utvalg med mandat som beskrevet i vedlegg 1. 4. Styret ber universitetsdirektøren om å legge fram en sak om oppretting av et "fond" som kan brukes som stimulerings- eller verifiseringsmidler for å få fram flere ideer - på samme måte som vi stimulerer til NFRsøknader, EU-søknader, publisering, og formidling. Stavanger, 20.03.2012 John B. Møst universitetsdirektør Halfdan Hagen personaldirektør Saksbehandler: Gunnar Baustad Juridisk rådgiver 7/7