Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 7 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Blindern: 70 år med seremonier og ville fester Janne Kristiansen Leder Gjenopptakelseskommisjonen Harryturer til Svinesund blir til juristmat i Halden Rettsmedisinsk institutt: Juristene har for lite DNA-kunnskap MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
Nye bøker! Kr 449,- Arbeidsrett Særlig om omstilling i offentlig sektor Ingeborg Moen Borgerud, Anne Marie Due, Ragnhild Nordaas og Mona Aas Boken gir en samlet fremstilling av sentrale arbeidsrettslige spørsmål ved ulike former for omstilling i offentlig sektor, herunder styringsretten ved organisatoriske endringer og nedbemanning. Lovfestede krav til likebehandling i arbeidslivet og arbeidstakeres rett til å varsle om kritikkverdige forhold gis en bred presentasjon. Kr 799,- Direktekrav Amund Bjøranger Tørum Boken tar opp en rekke sentrale og praktisk viktige formuerettslige spørsmål. Hovedemnet er adgangen til å fremme såkalte direktekrav, særlig ved kjøp, tilvirkning og entreprise. Alminnelig forvaltningsrett Hans Petter Graver Økonomisk kriminalitet Avdekking, gransking og forebygging Anders Berg Olsen Boken fremstiller en praktisk fremgangsmåte som sikrer betryggende håndtering av økonomisk kriminalitet, fra mistanke oppstår til granskning er gjennomført og forbedringstiltak iverksettes i virksomheten. Kr 599,- Foreligger nå i tredje utgave. Boken er revidert og ajourført. Den er også utvidet med en bredere omtale av saksbehandlingsreglene i det offentlige. Boken gir en grundig innføring i den alminnelige forvaltningsrett. Hovedvekten er lagt på å få frem de allmenne prinsipper som ligger til grunn for enkeltreglene. Kr 349,- Tingsrett, 6. utg. Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger Kr 469,- Endring i arbeidsforhold Styringsrett og arbeidsplikt Jan Fougner Både i offentlig og privat sektor er virksomhetene i en tilnærmet kontinuerlig omstillingsprosess, samtidig som de færreste arbeidsavtaler regulerer adgangen til å endre arbeidstakernes oppgaver. Boken undersøker rekkevidden av og fremgangsmåten ved utøvelse av arbeidsgivers endringsadgang. Kr 749,- En klassisk fremstilling av reglene om retten til å råde over fysiske ting. Blant annet behandles rett til naturressurser, rettigheter i strand- sonen, grensetvister, sameie, tomtefeste, naborett, allemannsrett og tredjemannskonflikter. JA! Jeg/vi bestiller: Ingeborg Moen Borgerud m.fl., Arbeidsrett, 449,- kr Anders Berg Olsen, Økonomisk kriminalitet, 349,- kr Jan Fougner, Endring i arbeidsforhold, 469,- kr Amund Bjøranger Tørum, Direktekrav, 799,- kr Hans Petter Graver, Alminnelig forvaltningsrett, 599,- kr Thor Falkanger og Aage Thor Falkanger, Tingsrett, 6. utg., 749,- kr Jeg ønsker å motta nyhetsbrev på E-post fra Universitetsforlaget. Boken/bøkene blir sendt med faktura. Porto kommer i tillegg. Antall VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Evt. firma/institusjon: Adresse: Postnr./sted: Tlf: E-post: Bestillingstelefon: 24 14 76 55 Fax: 24 14 76 56 E-post: bestilling@universitetsforlaget.no Internett www.universitetsforlaget.no Adressaten betaler for sending i Norge Distribueres av Posten Norge Universitetsforlaget Svarsending 0232 0090 Oslo
Innhold 5 6 12 Leder Janne Kristiansen Siden sist 6 Janne Kristiansen Lederen for Gjenopptakelseskommisjonen får mange profilerte saker på sitt bord. 16 Grensekriminalitet 22 28 30 Blindern Studenterhjem Juristdagen Krimteknikkere åpner dørene 16 Juristmat i Halden Fem politijurister i Halden forvalter saker fra Norges grense mot kontinentet. 33 Gatejurist til Tromsø 34 37 40 Fagartikkel: Afghanistan Fagartikkel: Arbeidsliv Kurs- og etterutdanning 22 Blindern Studenterhjem Juristkontakt avslører det indre livet i det 70 år gamle huset. 41 Erik Graff mener 42 43 44 Månedens tegning Stein Morten Lier innspill Meninger Kim Henrik Gronert og Stig Kopreitan Jon Bing Gunnar Nerdrum 28 Kommune-Norge informerer dårlig...... viser en undersøkelse. Juristdagen skal bidra til å bøte på problemet. 47 53 Stilling ledig Nytt om navn 30 DNA for rettssikkerhet Rettsmedisinsk Institutt åpner dørene for jurister i håp om å bedre rettssikkerheten. Jeg slet ut minst én smoking i min studenttid på Blindern Studenterhjem Høyesterettsdommer Hans Flock, på side 23
Spesialtilbud på Diners Club-kort til alle medlemmer i Juristforbundet Handlefrihet er et nøkkelord til alle som er medlem av Diners Club. Et business og/eller et privatkort du velger selv. Den første årsavgiften spanderer vi. Som Diners Club medlem får du en rekke fordeler, og du har mulighet til å skille jobbrelaterte og private utlegg. Du vil motta spennende tilbud og invitasjoner som er eksklusive for våre medlemmer. Alle medlemsfordeler gjelder uavhengig av om du er på jobb eller i privat ærend. Deriblant en svært god reiseforsikring og tilgang til Diners Club lounger på flyplasser over hele verden. Benytter du deg av tilbudet, spanderer vi den første årsavgiften, deretter betaler du kr 145,- pr år (ordinær pris kr 695,- pr år). Ta kontakt på tlf 21 01 53 00 eller se www.dinersclub.no For deg som krever mer www.dinersclub.no
Dyrejuristen Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 15. oktober. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Gatejuristen i Oslo utvider, og har planer om oppstart i Tromsø, fortelles det om i denne utgaven av Juristkontakt. I den forbindelse nevner gatejurist Cathrine Moksness behovet for bedre rettshjelpstilbud for flere grupper med udekket rettshjelpstilbud som for eksempel barn og eldre. Det høres ut som et flott tiltak. Hun nevner ikke dyr. Heldigvis. Men dyrenes rettigheter er faktisk et felt mange advokater i USA jobber med ifølge en artikkel i avisen Boston Globe. En av grunnene er at spørsmål om hvem som skal overta hunden eller katten er blitt et stadig oftere tema ved skilsmisser. For bare noen år siden var det i USA en absurd tanke at et skilsmisseoppgjør involverte «foreldreretten» til et dyr, forteller advokater. Dyr var en del av inventaret, og en ikke særlig verdifull del heller. Dyret ble verdivurdert på samme måte som møbler og annet. Og som advokatene sier: Ingen snakker om delt foreldrerett for bokseksjonen eller spisestuesalongen. Men i de siste årene har det vært en forandring av dette i USA. Dyreverngrupper, lovgivere, påtalemyndighet og jussprofessorer har vært engasjert i arbeid for å styrke dyrs rettigheter. Resultatet har blitt strengere dyrevernslover i mange stater, men også en dreining mot at dyr nesten kan anses som «juridiske personer» med egne interesser som skal beskyttes. I trettini stater er det nå, ifølge Boston Globe, mulig å etablere et fond for kjæledyret ditt. Milliardæren Leona Helmsley, som døde i høst, testamenterte 67,5 millioner kroner til hunden sin. noen amerikanske stater er det påbudt I for veterinærer å rapportere til myndighetene ved mistanke om dyrplageri. Kjæledyreiere har fått erstatninger for lidelsene sine etter at dyr dør. I ett tilfelle ble det opprettet verge for en hund. I politi og påtalemyndighet mener mange at lovene kan brukes instrumentelt: De som plager dyr er ofte de samme som utøver vold mot mennesker. Samtidig vokser dyrerett som juridisk fag. Det undervises i emnet og flere advokater spesialiserer seg helt eller delvis i det. De fleste er enige om et skarpt skille mellom mennesker og dyr, men enkelte aktivister snakker om tilnærmet like rettigheter osv. Ifølge amerikanske dyrevernaktivister håper man på lovgivning som i Tyskland eller New Zealand, der dyr vissnok skal ha gode rettigheter. Og man viser til Europaparlamentet, der man nylig kategoriserte aper som «beings» (som i «human beings») og forbød bruk av dem i forskning. Tanken om at dyr hører hjemme i rettssalen er ikke ny. I middelalderen hendte det at dyr ble holdt strafferettslig ansvarlig for sine handlinger. Ifølge historikere ble husdyr stilt for retten med både forsvarere og anklagere. De kunne stå tiltalt for drap, overfall og til og med bli anklaget for, pussig nok, bestialitet. Det er vel en stund til vi får dyreadvokater (nei, det er ikke et forsøk på morsomt ordspill) her i Norge. Det virker som om det er nok annet å ta tak i. Og vi setter vel mennesket foran dyr? Men som en av advokatene Boston Globe har snakket med sier det: «Jeg tror jussen hele tiden ligger bak samfunnet ellers. Når selskaper kan betraktes som juridiske personer i loven, burde vel loven klare å finne ut noe for dyrene». Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no Redaksjonen avsluttet 18. september 2007 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no eller 22 03 50 19 mob. 48 24 83 52 Juristkontakt 7 2007 5
Straffedømtes siste håp 6 Juristkontakt 7 2007
Hun var profilert som advokat og som medlem av diverse råd og utvalg. Nå er hun statsansatt, men ikke veldig mye mindre omtalt i media. Avgjørelsen like før årsskiftet om at Fredrik Fasting Torgersen ikke får prøve saken sin for en ny domstol, gjorde at oppmerksomheten igjen ble rettet mot lederen av Gjenopptakelseskommisjonen. Med Treholt og ekteparet Orderud på kommisjonens bord, er det dessuten grunn til å anta at vi vil få høre mer fra, om og til, Janne Kristiansen. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston Da Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker ble opprettet fra nyttår 2004, etter mønster fra tilsvarende kommisjoner i England og Skottland, var det bred enighet om at kommisjonen hadde fått en myndig og dyktig leder i Janne Kristiansen. Opprinelig hadde hun ikke en gang søkt på stillingen, men som tidligere leder av bl.a. Advokatforeningens strafferettsutvalg og medlem av flere offentlige utvalg, må daværende justisminister Dørum ha tenkt noe slikt som at Kristiansen, hun må være den rette til å gå domstolene etter i sømmene. Og det har hun altså gjort i snart fire år. Neste år er det slutt. Eller kanskje ikke. Justisdepartementet foreslår å forlenge åremålsperioden fra fem til sju år selv om den varslede evalueringen av gjenopptakelseskommisjonen ennå ikke er gjennomført. Da Janne Kristiansen pakket ned kontoret og avsluttet advokatpraksisen i Moss, var det etter 22 sammenhengende år som forsvarsadvokat. Og for første gang ble hun offentlig ansatt. Ikke en gang et kortvarig engasjement som dom- merfullmektig kunne hun skilte med på CVen. To år før hun ga seg som advokat, kåret Dagbladet henne til en av landets 15 beste forsvarsadvokater. Slutt på klientomsorg Har du noen gang angret på at du ga opp rollen som forsvarsadvokat til fordel for rollen som statlig byråkrat? Jeg savner ikke advokatyrket. Det er ensomt å være forsvarsadvokat. Ofte får en følelsen av å stå alene mot hele systemet. Derfor har jeg stor respekt for forsvarsadvokater som holder det gående lenge etter at de kunne gått av med pensjon. Jeg er imponert over for eksempel Tor Erling Staff. Han er et stort menneske. For egen del har det vært utfordrende og interessant å få være med å bygge opp noe helt nytt slik som Gjenopptakelseskommisjonen. Vi har fått over dobbelt så mange saker som Justisdepartementet forventet. Læringskurven har vært bratt. At jeg som leder fronter kommisjonen som en offentlig virksomhet har selvfølgelig også vært en ny erfaring. Påstandene om at vi er mer restriktive enn den engelske gjenopptakelseskommisjonen stemmer altså ikke. Flere har fremhevet din nærmest morslignende omsorg for klientene da du var forsvarsadvokat. Er det mange av disse klientene som ber deg på middag i håp om å få velvillig behandling i kommisjonen? Jeg var veldig klar på at jeg avsluttet som advokat da jeg la ned praksisen. En annen ting er at jeg heller ikke omgås advokater i særlig grad utenom jobben. Jeg har en liten leilighet i Oslo som jeg benytter i ukedagene, og hadde nok regnet med å pleie en viss omgang med tidligere kollegaer. Det er det blitt lite av. Jeg er nok ikke så veldig sosial av meg. Er det kommet saker til kommisjonen som du på klientens vegne tapte for domstolen? Nei, men det er noen saker der jeg i sin tid var inne som bistandsadvokat. Da er jeg selvfølgelig inhabil. Jeg er faktisk stadig inhabil og fratrer under behandlin- gen i disse sakene, slår Kristiansen fast, ganske så uanfektet. Halvparten er grunnløse Første året kommisjonen var i arbeid, kom det inn 232 begjæringer om gjenopptakelse. Året etter var antallet 140 mens det i fjor kom inn 173 saker. Halvparten av begjæringene blir forkastet, enten av Janne Kristiansen eller av kommisjonens nestleder. Er jeg i det minste tvil, blir imidlertid saken lagt fram for kommisjonen, bedyrer Kristiansen. Når jeg eller nestleder forkaster en begjæring uten å legge den fram for kommisjonen, skyldes det at den helt åpenbart ikke kan føre frem. Kommisjonen er ikke en ankeinstans, så hvis gjenopptakelsesbegjæringen kun bygger på at retten for eksempel ikke har vurdert bevisene riktig, er ikke det noe kommisjonen normalt skal overprøve. Heller ikke er klager på politi og påtalemyndigheten vårt mandat. I utgangspunktet må det ha fremkommet nye bevis som retten ikke ble presentert for da saken var til ordinær rettsbehandling. Men det er også en sikkerhetsventil i loven som sier at kommisjonen kan henvise saken til ny rettslig behandling hvis det er særlige grunner som gjør det tvilsomt at dommen er riktig, uten at det foreligger nye bevis. Men her ligger listen høyt for å slippe saken gjennom, sier Kristiansen. Hun presiserer at den veiledningen som hun og sekretariatet er pliktige til å gi, tidligere ofte ble gitt av advokatene. Mange av sakene som havner på hennes bord, og som klart faller utenfor rammene for gjenopptakelse, ville altså ikke blitt sendt domstolene fordi advokaten ville forklart klienten at saken umulig kunne føre fram. En av ti blir gjenopptatt Av de 144 sakene som ble avsluttet i fjor, ble 60 saker forkastet av lederen eller nestlederen. Kommisjonen forkastet ytterligere 16 saker. 29 begjæringer ble ikke tatt til følge, mens 13 saker ble henvist til retten for ny behandling. I første halvår i år er 16 av 141 avsluttede saker henvist til retten for gjenopptakelse. Påstandene om at vi er mer restriktive enn den engelske gjenopptakelseskommisjonen stemmer altså ikke. I fjor endte 11 prosent av alle avsluttede saker med gjenopptakelse, mens man i England opererer med fem, seks prosent, sier Kristiansen. Juristkontakt 7 2007 7
Hvilken type saker er det som i første rekke har fått gjennomslag hos kommisjonen? Det har vært forholdsvis mange sedelighetssaker, men disse begynner nå å avta. Dessuten har det vært mange saker som angår narkotika og vold. Videre ser vi at økokrimsakene nå begynner å komme. Er det noen kategori saker kommisjonen ikke kan behandle? Så lenge det foreligger en rettskraftig dom, kan vi vurdere alle typer straffesaker. Også der ankemulighetene ikke er uttømt? Det er ikke noe krav om at saken skal være anket. Selv om etterforsknings- og analysemetodene stadig blir bedre kan det ikke være lett å gjennomføre en ny og uhildet rettssak over et gammelt forhold når vitner er døde og bevismateriale er forsvunnet? Nei, og for saker der dommen er blitt rettskraftig før 1980 skal det være meget tvilsomt at dommen er riktig for at kommisjonen går inn for gjenopptakelse hvis det ikke er nye bevis som har kommet frem. Der kommisjonen har gjenopptatt gamle saker, har som regel påtalemyndigheten nedlagt påstand om frifinnelse, simpelthen fordi det ikke lar seg gjøre å gjennomføre en fullt forsvarlig rettssak, sier Kristiansen. Det kan ikke bli slik at kommisjonen blir anmeldt hver gang en domfelt ikke får medhold. Torgersen-saken Ny kunnskap og ny innsikt har gjort mye gammel vitenskap avleggs. Kan dette være et kriterium for gjenopptakelse av en straffesak? Både nye analysemetoder og ny forskning kan være relevante momenter. For eksempel viser ny erfaring at normalvariasjonen i barns underliv er mye større enn hva man tidligere trodde, og som retten i sin tid la til grunn for om det hadde skjedd et overgrep eller ikke. Hva med DNA-analyser som man ikke hadde muligheter til å utføre for 15-20 år siden? Dette kunne vært aktuelt i forhold til Fritz Moen, men der var det biologiske bevismaterialet forsvunnet da vi begynte å se på saken, så nye blodprøver ville ikke vært til noen hjelp. Heller ikke i noen av de andre sakene kommisjonen har behandlet har det vært aktuelt med DNA-analyser foreløpig, kanskje med unntak av Torgersen-saken, men der nektet som kjent Torgersen å avlegge biologisk materiale for DNA testing. Apropos Torgersen-saken; At kommisjonen ikke tok hans begjæring til følge gjorde at særlig du fikk pepper så det holdt. Gikk den kritikken inn på deg? Nei, bevares, da kunne jeg ikke sittet i denne stillingen. Jeg forstår skuffelsen når man har jobbet så intenst som enkelte har gjort med denne saken. Jeg skjønner til en viss grad også at frustrasjonen kanaliseres mot meg som leder av kommisjonen, men avgjørelsen er altså undertegnet av fem personer uten noen som helst tilknytning til meg personlig. De er alle oppnevnt av Kongen i statsråd, sier Kristiansen, og fortsetter: 8 Juristkontakt 7 2007
Påstanden om at vi ikke turte å sende Torgersen-saken tilbake til retten for gjenopptakelse, er dessuten meningsløs. Det hadde trolig vært mye enklere med tanke på kommisjonens anseelse å henvise saken til domstolen. Anmeldt for bevisfusk Men er ikke saken mot Torgersen nettopp et eksempel på hvordan tidligere sakkyndighet er plukket i stumper og stykker gjennom ny viten? Jeg vil ikke gå inn i en diskusjon om Torgersen-saken. Jeg skal bare minne om at det ble ført 71 vitner og 19 sakkyndige under hovedforhandlingen. For øvrig står jeg fullt og helt for avgjørelsen til kommisjonen. For egen del kan jeg legge til at det ikke finnes en eneste jurist i familien. Hva skulle jeg forsvare ved å gå mot gjenopptakelse? Jeg skjønner ikke hva motivet å så fall skulle være, sier Janne Kristiansen. Hun skifter ikke stilling i stolen én gang mens hun snakker om Torgersen, og stemmen er like nøkternt forklarende som da hun refererte statistikken over kommisjonens avgjørelser de siste tre årene. Du ble anmeldt for å ha fusket med bevisene? Jada, jeg ble anmeldt, saken ble henlagt og denne avgjørelsen påklaget. Jeg var også inne til avhør, men gjorde det klart at jeg ikke ønsket å svare på spørsmål om hva som lå bak kommisjonens avgjørelse, Ytterligere endringer kan komme i forbindelse med evalueringen som skal skje senere i år. Hva vi eventuelt foreslår ønsker jeg imidlertid å ta direkte opp med rette vedkommende. annet enn det som står i den 527 sider lange avgjørelsen. Det kan ikke bli slik at kommisjonen blir anmeldt hver gang en domfelt ikke får medhold for at vedkommende på den måten skal få vite detaljer fra kommisjonens interne drøftelser. I avhøret sa jeg videre at jeg så på anmel- delsen som ren trakassering på grensen til det straffbare, og så avsluttet jeg avhøret. Spesialenheten for politisaker henla saken, og det skulle bare mangle. Torgersens støttespillere påstår du har innrømmet vesentlige feil i rapporten? Advokat Moss, som er en av Torgersens forsvarere, har påpekt enkelte unøyaktigheter i avgjørelsen, nærmest kommafeil. Men dette er i hovedsak åpenbare skrivefeil som ikke rokker ved konklusjonene, sier Kristiansen bestemt. Jobber med Treholt-saken På programmet videre står gjenopptakelsesbegjæringene til blant annet spiondømte Arne Treholt og trippeldrapsdømte Per og Veronica Orderud. Det kommer neppe heller til å gå upåaktet hen. Når kan vi forvente en avgjørelse i Treholt-saken? Det er det umulig å si. Vi jobber ganske intenst med akkurat den saken nå. Hvor ofte møtes kommisjonen? To dager hver måned. Kommisjonen har ganske vide fullmakter? Juristkontakt 7 2007 9
Ja, den avgjør selv hvilke etterforskningsskritt den anser nødvendig. I sekretariatet har vi tidligere politietterforskere, og vi kan be om bistand fra for eksempel Kripos hvis vi mener det er behov for det. Vi har dessuten videre fullmakter enn politiet og påtalemyndigheten ved at vi kan arrangere høringer, be om at domfelte løser advokaten sin fra taushetsplikt og så videre. Tore Sandberg skal ha all ære av jobben han gjorde for å renvaske Fritz Moen, men kommisjonen foretok selv en meget omfattende etterforskning i den siste saken, der vi ba om, og fikk solid hjelp fra bl.a. Kripos. Ikke alle saker gir så mye mediedekning som Torgersen-saken. Hvilke reaksjoner får dere fra de mer anonyme domfelte som har begjært gjenopptakelse, men fått avslag? Vi får faktisk ganske mange reaksjoner på at vi har tatt dem alvorlig. Vi har lyttet til dem, og de har fått en tilbakemelding fra oss som viser at vi har gått inn i saken deres, noe som gjør at de skjønner grunnen til avslaget, forteller Kristiansen. Lederen av Gjenopptakelseskommisjonen rapporterer til justisministeren to ganger i året. På spørsmål om arbeidet i kommisjonen har avdekket forhold i lovverket som bør endres for å trygge rettssikkerheten, har hun dette å si: Det er allerede foretatt noen justeringer i straffeprosessloven som berører kommisjonens arbeid. Ytterligere endringer kan komme i forbindelse med evalueringen som skal skje senere i år. Hva vi eventuelt foreslår ønsker jeg imidlertid å ta direkte opp med rette vedkommende, og ikke via Juristkontakt. Det å få en sentral oppbevaring av beslag og bevismateriale vil kunne bidra til å øke rettssikkerheten. Fortsatt er det bare tre land i Europa som har egne gjenopptakelseskommisjoner. Har dere jevnlige samlinger, eller går det meste via e-post? Neida, vi har seminar med den engelske og skotske kommisjonen en gang i året, og det er fruktbart. Interesse fra andre nordiske land for erfaringene til den norske kommisjonen? Svenskene var her i fjor og var svært interessert i hvordan vi arbeider. Danskene har en klagerett med bare skriftlig saksbehandling, uten etterforskning eller den veiledende funksjonen vi har. Er mandatet til kommisjonen godt nok, eller ser du rom for forbedringer i forhold til hvordan arbeidet gjøres i dag? Jeg synes kommisjonen fungerer greit slik vi har det i dag. Noe kan sikkert bli enda bedre, men igjen, dette ønsker jeg å ta direkte opp med dem som skal evaluere oss. Sentral oppbevaring av beslag Du har tidligere støttet forslaget om å ta vare på bevismateriale i straffesaker etter at sakene er avsluttet og det foreligger rettskraftig dom. Har arbeidet i kommi- 10 Juristkontakt 7 2007
sjonen underbygget dette standpunket? Dette har jeg vært opptatt av siden kommisjonen ble opprettet. Det å få en sentral oppbevaring av beslag og bevismateriale vil kunne bidra til å øke rettssikkerheten. Dette gjelder både biologisk materiale, men også annet beslag. Det kommer stadig nye analysemetoder, og vi vet ikke hva framtidige etterforskningsmetoder vil kunne avdekke når det gjelder dagens bevismateriale, sier Kristiansen Men i spørsmålet om juryordningen har du skiftet standpunkt? Jada, jeg var med i det såkalte To-instans-utvalget som la fram sin innstilling i 1992. Der var jeg alene mindretallet som gikk inn for å beholde juryordningen, men det gjør jeg altså ikke lengre. Slik jeg ser det i dag, virker det svært uheldig for domfelte at de får en begrunnelse i første instans (tingretten), mens de ikke får noen begrunnelse fra lagretten. Særlig når de har fått en begrunnet frikjennelse i tingretten, og deretter blir dømt av en jury i lagmannsretten, opplever domfelte dette som vanskelig å forholde seg til. En stor meddomsrett, gjerne med seks, syv lekfolk i tillegg til de juridiske dommerne, som må begrunne sine avgjørelser, vil trygge rettsikkerheten og gjøre det enklere å vurdere begjæringer om gjenopptakelse, sier Kristiansen. Men har ikke tilhengerne av juryordningen et poeng når de jo da, de bruker alle de argumentene jeg brukte i sin tid. De finnes alle sammen i utredningen. Jeg tror ikke de har funnet på noen nye. Det holdt til å overbevise Stortinget den gang, humrer hun. Mange verv, men ingen hund Vi blir fortalt at Janne Kristiansen bare går under navnet Sjefa på kontoret. I tillegg til henne selv, er de ti medarbeidere samt hunden Lucas. Bikkja har tittel «generalsekretær» og tilhører en annen i sekretariatet, men har fast plass inne på Kristiansens kontor. Jeg har ikke tid til egen hund, så dette fungerer fint, bedyrer Kristiansen. Ikke tid? At hun som tidligere forsvarsadvokat, med kjeltringer på døra seint og tidlig, hadde tid til å sitte som leder av Advokatforeningens strafferettsutvalg, som medlem av advokatbevillingsnemnda, som leder av strafferettsutvalget i CCBE (Rådet for advokatforeningene i Europa) med alt hva det innebar av internasjonalt arbeide at hun ikke skal ha tid til hund, virker snodig. Janne Kristiansen har dessuten vært medlem av flere offentlige utvalg og kommisjoner, slik som Lilandutvalget, Lillehammergranskningen, Politiregisterutvalget og utvalget som skulle vurdere rikets sikkerhet med hensyn til terrorisme og spionasje. Denne Janne Kristiansen har altså ikke tid til hund når hun nå er blitt byråkrat på sjefsregulativet, uten annen portefølje enn et møte med statsråden i ny og ne. Nei vel, har du noen interesser utenom jobben? Jeg liker å gå i fjellet og spille golf. Dessuten har jeg åtte grandtantebarn jeg prøver å få tid til. Er det en hobby? Nei, snarere en posisjon, svarer Janne Kristiansen mildt. Juristkontakt 7 2007 11
Siden sist Nye jurister fra Universitetet i Tromsø For etterlatte etter jurister i offentlig tjenerste: Dommernes Understøttelsesfond ber om søknader «Dommernes Understøttelsesfond og «Legat til fordel for etterlatte etter offentlig ansatte jurister» er slått sammen til Dommernes Understøttelsesfond. Fondets formål er ved behov å yte økonomisk støtte til etterlatte etter jurister i offentlig tjeneste. Står flere søkere likt, har dommeres etterlatte fortrinnsrett. Det kan også ytes økonomisk støtte til utdannelse for barn av dommere. Vi oppfordrer mulige søkere til å melde seg og ber om assistanse til å finne mulige søkere, heter det fra fondet, som opplyser om at begrunnet søknad om tildeling sendes innen 24. oktober 2007. Ligningsattest samt kopi av fødsels- eller dåpsattest må vedlegges. Adressen er: Den norske Dommerforening, Norges Juristforbund, Kristian Augustsgt. 9, 0164 Oslo. Masterkandidater i rettsvitenskap, våren 2007: Rad nr 4 fra venstre: Amund Hol Steinsvik (Tromsø), Martin Bogstrand Sørensen (Tromsø). Rad nr 3 fra venstre: Vidar Karlsen (Bodø), Audun Bendos Rydmark (Bodø), Frank Tore Mengkrogen (Bodø), Kolbjørn Margido Lium (Trondheim), Kjetil Glad Vangen (Sortland), Stian Wikran Johansen (Brønnøysund), Joachim Nymann (Mo i Rana), Magnus Schartum-Hansen (Ottestad), Simon Karim Hirschholm-Jynge (Stange). Rad nr 2 fra venstre: Ingeborg Stenmark Lund (Hamar), Toril Andersson Brovold (Ranheim), Heidi Talsethagen (Tomasjord), Hilde Wahlstrøm Skåren (Mo i Rana), Karianne Pedersen (Trondheim), Bente Foshaug (Rundhaug), Lisa Jensen Jåma (Oslo). Rad nr 1 fra venstre: Hege Marie Marhaug (Tromsø), Ida Eieland (Trondheim), Ragne Kathrine Storsul Borgen (Vestby), Kristin Stokke (Batnfjordsøra). Ikke til stede: Nina Helen Bergvik (Trondheim), Wenche Natland Dahlen (Trondheim), Ola Fredriksen (Trondheim), Christine Grøtte (Lundamo), Kirsten Reinert Hustad (Namsos), Renate Lyng Jensen (Hommelvik), Anita Grønsberg Johnston (Vik i Sogn), Arild Karlsen (Storslett), Rebekka Berg Nilsen (Grovfjord), Hans-Ole Tverfjell (Tromsø), Marisa Aasnes (Nordkjosbotn). Cand.jur-kandidater, våren 2007: Fra venstre: Hanne Reidun Slapgård (Ranheim), Ine Marie Eriksen Søreide (Oslo). Ikke til stede: Iselin Mari Eriksen (Bodø) Kraftig vekst i utenlandske jusskunder Økonomisk globalisering utfordrer jussen og advokatbransjen i Norge viser en analyse gjort av Ukebrevet Mandag Morgen. Det pekes på tre forhold: Globalisering krever norsk juss - globalisering og stadig flere rettsregler skaper behov for norske advokattjenester blant utlendinger. Økte forskjeller i advokatstanden - internasjonaliseringen fører til større ulikheter i en tidligere svært så homogen advokatstand og det skaper spenninger. Og større krav til kompetanse - advokater stoler på skoleengelsken, men det holder ikke alltid. Utenlandske kunder blir en stadig viktigere inntektskilde for store, norske advokatbyråer. Omsetningen av juridiske tjenester til utenlandske klienter økte med 43 prosent fra 2003 til 2005. Den totale omsetningen økte med 19 prosent i samme periode, ifølge tall Ukebrevet har innhentet fra TNS Gallup. Utenlandske selskaper som skal etablere seg og investere i Norge, er helt avhengig av spesialisert juridisk rådgivning om norsk juss. I en globalisert økonomi vil advokater være døråpnere og rådgivere for næringslivet i større grad enn de var før, sier Anders Ryssdal (bildet), leder for Advokatforeningen. Ambassadører ønsker lovendring i Sverige Den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt inviterte en del ambassadører fra muslimske land til et møte for å snakke om de såkalte rondellhundtegningene en svensk variant av Muhammedtegningene. Den egyptiske ambassadøren Samah Mohamed Sotouhi, sier til svenske TT at ambassadørene fra de muslimske landene i Sverige er enige om tiltak den svenske regjeringen bør iverksette. Ifølge Sotouhi kreves en «overgripende innsats» dersom ikke en «amatørkunstner» ska gjenskape slike situasjoner hver annen måned. Vi må forsøke å forandre loven. Muslimene trenger lovmessig beskyttelse mot at profeten Muhammed skjendes, omtrent som det jøder og homoseksuelle har, sier ambassadøren og mener at både undervisningen i skolen og ved journalistutdanningen må legges om slik at man ikke «sårer eller skader andre». ADVOKAT LEDIG PLASS I KONTORFELLESSKAP Ett av kontorfellesskapets medlemmer går snart over i annen stilling. De gjenstående to advokater ønsker en kollega velkommen, gjerne med egen portefølje. Vi disponerer trivelige lokaler sentralt i Halden. Kontorene har vært benyttet til advokatvirksomhet i mer enn 80 år. Lave felleskostnader, faglig sterkt og hyggelig arbeidsmiljø. For nærmere opplysninger kontakt advokat Inger Marie Papworth på telefon 97129661. KONTORFELLESSKAPET ADVOKATENE I BORGERGATEN Borgergaten 30, Postboks 215, 1752 Halden, telefon 69 17 50 80 www.advokateneiborgergaten.no 12 Juristkontakt 7 2007
USA meldte seg på norsk terrordebatt Amerikanske myndigheter mener Regjeringens forslag til ny terrorlov ikke er strengt nok, og har sendt brev til justisminister Knut Storberget. Brevet er undertegnet den amerikanske ambassadøren i Norge, Benson K. Whitney. Han viser til et møte med justisministeren i sommer, og takker for muligheten til å komme med synspunkter på den foreslåtte norske terrorloven, skriver Aftenposten. Amerikanerne har merket seg at Regjeringen ikke har tenkt å gjøre det straffbart å være medlem av en terrororganisasjon. Tilknytning til for eksempel Al-Qaida skal ikke være nok til straff. Regjeringen mener man bare skal kunne straffes dersom man kan knyttes til planleggingen av en konkret aksjon. Å kreve bevis for at gjerningsmannens hensikt var å begå en terrorhandling kan bli et ekstremt utfordrende juridisk hinder, skriver amerikanerne, og foreslår at man i det minste gjør det straffbart å støtte en terrororganisasjon «materielt». Dette er et begrep som skal favne videre enn det ordinære forbudet mot å finansiere terror, skriver Aftenposten. Juristkontakt for bare noen tiår siden... 40 år siden «Trykkfeil er funnet på side 140, 8. linje, side 147 i noten, side 148, 5. linje og side 414, 1. linje.» (Fra meget grundig bokanmeldelse av en arbeidsrettsbok) USA-avlytting bidro i dansk terrorsak USAs avlyttingsprogram FISA, som blant annet gir adgang til å avlytte samtaler fra utlandet til USA, har gitt betydelige bidrag til avsløringen av planene om terrorangrep mot amerikanske installasjoner i Tyskland, hevder USAs etterretningssjef Michael McConnell. Det hjalp oss til å se og forstå alle forbindelsene til al-qaida, sa McConnell under en senatshøring, ifølge NTB. Avlyttingsprogrammet bidro også til arrestasjonene av åtte muslimer i Danmark, mistenkt for å forberede en bombeaksjon og for angivelige forbindelser til al-qaida, sa John Redd, direktøren for USAs nasjonale senter for terrorbekjempelse, til journalister etter høringen. To av de åtte arresterte i Danmark er varetektsfengslet. Underslags- og korrupsjons tiltalt: Enkelt å misbruke tilliten Det var manglende kontroll fra A til Å, og når budsjettene er så gode, så misbruker man tilliten, så enkelt er det. Slik svarte underslags- og korrupsjonstiltalte Frank Murud da dommer Per Gammelgård spurte om hvorfor han begynte å tappe Oslo kommune for nærmere 90 millioner kroner, skriver Dagbladet. Fordi kontrollen i Undervisningsbygg var så dårlig, var det nærmest naturlig å benytte muligheten, mente han. Om det var 50 000 kroner eller 14 millioner kroner som sto på fakturaen, så spilte det ingen rolle - alt gikk glatt igjennom, sa den tidligere eiendomssjefen i den kommunale bedriften Undervisningsbygg. Murud forklarte at når det skulle utføres vedlikeholdsarbeider på en skole, eller gjøres en «sikkerhetsssjekk», ble det satt av en romslig ramme - ofte langt mer enn hva jobben faktisk kostet. Dermed var det bare å forsyne seg av det overskytende. Juristforbundet: Statens nettsider for dårlige I forrige utgave av Juristkontakt kritiserte informasjonsrådgiver i Norges Juristforbund, Knut Natvig (bildet), offentlige nettsider for å favorisere de ressurssterke. Nå får han støtte, skriver Aftenposten. Det har vært et vell av satsing på offentlige nettportaler, kanskje for mange. Samordning, koordinering, kompetanse og struktur har vært forsømt. Informasjonsformidling på nett er et forsømt felt i det offentlige. Man må skaffe seg mer kompetanse hvis det skal bli bedring, sier forsker Svein Ølnes i Vestlandsforskning, som har forsket lenge på IT-bruk i offentlig sektor. Staten har mange offentlige nettportaler på Internett. Norge.no, minside.no og regjeringen.no er de mest brukte. Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys erkjenner at det er mye som kan bli bedre. Nå skal vi gå igjennom statens informasjonspolitikk, sier hun. Fra 1. januar 2008 opprettes det et nytt direktorat med fokus på samordning og standardisering av informasjon på nett på tvers av forvaltningen. Oslo-politiet fikk foretaksstraff etter dødsfall I februar i fjor ila Riksadvokaten Oslo-politiet 50.000 kroner i foretaksstraff etter at 44 år gamle Robert Michael Aconcha-Kohn mistet livet i forbindelse med en pågripelse i 2004. Avgjørelsen ble ikke kjent før Dagsavisen skrev om den. Det er ikke praksis for at man henger opp dommer og avgjørelser til offentlig skue, men man utleverer dem på anmodning. Pressen og andre aktører har også plikt til å følge opp, sier justisminister Knut Storberget til NTB. 30 år siden «Deltakerne på den ene siden av langbordet. Den andre langsiden har vi ikke bilde av på grunn av mangel på film» (Billedtekst til en sak om et «kveldsmøte i Advokatgruppen») 20 år siden «Kan en forsvarer mot bedre vitende prosedere på uskyld? Etter mitt skjønn er dette et tåpelig spørsmål, hvor svaret gir seg selv. Dersom jeg hadde kjent til de faktiske forhold, ville jeg selvfølgelig ikke tatt saken. God advokatetikk vil opplagt være å takke nei. Jeg er sjokkert over at det finnes andre oppfatninger om dette. At det er flere som er villig til å «prostituere» advokatgjerningen er rystende» (Juristforbundet om utviklingen i Akademikernes Fellesorganisasjon) 10 år siden «Når våre politikere ikke er villige til å foreta seg noe i retning av beskyttelse av privatlivets fred mot media, kan det da tenkes andre løsninger? Som f. eks opprettelse av et frittstående organ til kontroll av medias krenkelser av privatlivets fred? Noe i retning av et Amnesty International for personer som er blitt fanget inn i medias garn og som trenger hjelp for å bli befriet.» (Ruth Anker Høyer i spalten «Ærlig Talt») Juristkontakt 7 2007 13
Siden sist Storberget varsler strengere kontroll av sikkerhetsbransjen 14 Juristkontakt 7 2007 Oppfordret til å ikke stemme på «hvite heteroseksuelle menn i 40- og 50-årene» Likestillings- og diskrimineringsombudets kampanje før kommunevalget «Kryss en kvinne», oppfordret velgerne til å stemme inn kvinner, homofile, funksjonshemmede og politikere med innvandrerbakgrunn. Disse gruppene er sterkt underrepresentert i kommunestyrer og fylkesting, mens tradisjonelle, hvite heteroseksuelle menn i 40- og 50-årene uten nedsatt funksjonsevne er sterkt overrepresentert, sa likestillingsombud Beate Gangås (bildet). Lederen av Oslo Høyre, Michael Tetzschner, mener Gangås bør trekke seg fordi hun «diskriminerer og ikke forstår sin rolle som likestillingsombud». Hun driver politikk på skattebetalernes regning. Hvis det er valgkamp hun skal drive, får hun heller melde seg inn i et politisk parti og overlate ombudsjobben til andre, mente Tetzschner. Budsjettkutt ved det juridiske fakultet i Oslo Det juridiske fakultet i Oslo må kutte budsjettet med 8-10 millioner, skriver Universitas. Vi er allerede de studentene som får minst penger per student, og det er utrolig at de kan gjøre ytterligere innskrenkninger. Vi har lite fra før, og det er urettferdig at fakultetets økonomiske problemer rammer studentene på denne måten, sier Tonje Aas, leder i Juridisk Studentutvalg. Hun mener det bør strammes inn andre steder enn foreslått. Stipendiatene bør undervise mer. De har en undervisningsplikt på 25 prosent, men i dag underviser de bare ti prosent, sier Aas, som mener at fakultetet bruker unødvendig mye penger på å leie inn dyre forelesere. Konstituerende fakultetsdirektør Tove Tvedt Blix sier det er nødvendig å kutte, selv om det er uheldig for studentene. Fordi for få avla eksamen i 2006, og det juridiske fakultet dermed mistet studiepoengsinntekter, ser fakultetet seg nå nødt til å kutte budsjettet med 8-10 millioner neste år, skriver Universitas. Spekulasjoner etter advokatinnbrudd I juni brøt noen seg inn hos Advokatfirma Andenæs Aaløkken Veum midt i Oslo sentrum, to år etter at to Nokas-forsvarere opplevde det samme, skriver dagbladet.no. Innbruddet skjedde midt i forberedelsene til blant annet ankesaken mot Nokas-dømte Thomas Thendrup, som forsvares av Ellen Holager Andenæs. Også Nokas-forsvareren Johnny Veum holder til på samme kontor. Samtidig er advokat Vegard Aaløkken forsvarer i saken med skytingen mot Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. At uvedkommende har romstert i lokalene til advokater som jobber med noen av de mest kjente kriminalsakene i landet, fører til spekulasjoner om sensitiv informasjon er på avveie, skriver dagbladet.no. I 2005 skal dessuten et sikkerhetsselskap ha funnet avlyttingsutstyr i taket på advokatkontoret. Samme år skjedde det to innbrudd hos andre forsvarere i Nokas-saken, John Christian Elden og Trygve Staff. Rapporten «Den spesialiserte sikkerhetsbransjen», som er utarbeidet av politiet, inneholder opplysninger om at nær sagt hvem som helst kan opprette sikkerhetsselskaper. I dag skal flere selskaper være drevet at mennesker med kriminelt rulleblad og med kontakt med kriminelle nettverk både i Norge og i utlandet ifølge rapporten. Justisminister Knut Storberget (Ap) varsler skjerpet lovgiving knyttet til sikkerhetsbransjen allerede denne høsten. Også kontrollen med de ansatte skal bedres. Vi skal iverksette et nytt system i høst for å kunne sjekke strafferegistrene opp mot ansettelsesregistrene i disse firmaene. Slik kan man få kartlagt om det er folk som ikke skulle vært der, sier han til TV2. Austegard fikk medhold i klagerett på permisjon Moren til en av de drepte jentene i Baneheia-saken, Ada Sofie Austegard (bildet), ville klage på at gjerningsmannen var innvilget permisjon. Kriminalomsorgen svarte at det kunne hun ikke klage på, men nå har Austegard fått medhold i Oslo tingrett om at hun har rett til å klage, i kraft av å være pårørende. Stortinget drøftet i vår dette spørsmålet, og kom til at det ikke skulle innføres noen slik klagerett. Dommer Per Kaare Nerdrum skriver at han antok «at rettens resultat vil komme som noe av en overraskelse». Nerdrum skriver også at dommen, dersom den blir stående, kanskje vil måtte medføre «ny eller justert lovgivning». Avgjørelsen er oppsiktsvekkende mener jusprofessor Erik Boe ifølge Aftenposten. Det virker som om retten nærmest ønsker å få lovgiver til å se på saken en gang til, sier han. Advokat bombet med sms En mann er tiltalt for å ha stjålet nattesøvnen fra en Ålesund-advokat ved å sende enorme mengder tekstmeldinger til advokatens mobiltelefon, skriver VG. Mannen, som selv er utdannet jurist, er også tiltalt for å sende hyppige sms-meldinger til to andre personer - de fleste sendt på natten. Til sammen skal det dreie seg om flere hundre tekstmeldinger. En av de fornærmede er mannens eks-kjæreste, og advokaten er hennes advokat, skriver VG.
Oljelobbing for millioner Statoil har hittil i år brukt over 1,1 millioner dollar, tilsvarende 6,4 millioner norske kroner, på lobbyvirksomhet i USA. Tallene kommer frem i en gjennomgang NA24 Bergen har utført i de offentlige arkivene til det amerikanske senatet. Ifølge oversikten til det amerikanske nettstedet Open Secrets, har Statoils lobbykostnader skutt til værs i år. Informasjonsdirektør Ola Morten Aanestad i Statoil sier de økte lobbykostnadene henger sammen med selskapets økte aktivitet. To av Statoils lobbyrapporter som NA24 Bergen har gått gjennom gjelder påvirkning i forhold til amerikanske sanksjoner i Midtøsten. Det har dessuten vært behov for juridisk bistand i USA i flere saker. Og det er ikke gratis, forteller Aanestad. 10 mill i oppreisning til barnehjemsbarn Oppreisningsutvalget for tidligere barnehjemsbarn i Trondheim har hittil fattet vedtak om å gi oppreisning til 16 personer. De fleste av disse mottar en økonomisk oppreisning på 725 000 kroner, melder Adresseavisen. Til sammen er det fattet vedtak som tilsvarer en økonomisk oppreisning på ca. 10 millioner kroner. Men dette beløpet er ventet å mangedobles. Oppreisningsutvalget har mottatt ca. 170 søknader om erstatning og oppreisning fra tidligere barnevernsbarn som har vært utsatt for overgrep, grov vold eller omsorgsvikt i barnehjem, fosterhjem eller skolehjem frem til 1980, og for elever ved Osloveien skole frem til 1986. Åslaug Haga: Kan vurdere å kvotere inn kvinner i kommunestyrer Dersom kvinneandelen i norske kommunestyrer ikke øker betydelig, vil kommunalminister Åslaug Haga vurdere å kvotere inn kvinner. Dersom den ikke kan vise til en betydelig fremgang i kvinneandelen totalt, vil jeg foreta en vurdering av muligheten for å innføre kvotering, sier hun til Østlandets Blad. Homofile tenåringer voldsutsatt En rapport fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) konkluderer med at homofile tenåringer er ekstra utsatt for vold. To av ti lesbiske/bifile og fire av ti homofile/bifile oppgir å ha vært utsatt for vold som krevde legebehandling siste året. Andelen er fire ganger større enn blant heterofile tenåringer, skriver Dags avisen. Men hittil i år har kun tre anmeldt overgrep i Oslo, skriver avisen. Vi ville ha antatt at det skulle komme flere slike anmeldelser ettersom vi har registrert disse sakene i ett år nå, men det kan være saker som ikke er registrert slik de skal også fordi registreringsrutinene er såpass nye, sier seniorrådgiver Pål Meland ved strategisk stab i Oslo politidistrikt. Mener EØS-borgere ikke kan få fiske fritt i Finnmark Jurist Laila Susanne Vars, dr.stipendiat ved juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø, mener at styret i Finnmarkseiendommen (FeFo) gir større rettigheter til EU-borgere enn nødvendig, melder NRK Sameradio. FeFo vedtok nemlig nylig at alle norske- og EU-borgere kan fiske i alle vann i Finnmark. Før FeFo overtok land og vann fra Statskog i fjor sommer, gjaldt en fem kilometers grense fra offentlig vei. Innenfor denne grensen kunne utlendinger fiske. Men den gamle ordningen var i strid med Finnmarksloven og EØS-avtalen, mener FeFo. Vars mener FeFo tar feil. EØS-avtalen kan man overse dersom man ønsker å gi finnmarkingene særskilte rettigheter, sier hun. Vars understreker at intensjonen med finnmarksloven var å styrke samenes og øvrige finnmarkingers rettigheter. FeFo avviser kritikken. Heller ikke statssekretær i Justisdepartementet Astri Aas-Hansen sier hun kan se at FeFo har gjort noe feil. Intensjonen med finnmarksloven var at finnmarkingene selv skulle ha en stor grad av råderett over ressursene. Men det ligger i bunn at EØS-borgere også skal ha adgang, sier Aas-Hansen. Vil ha norsk lobbyregister Nyheten om Statoils oljelobbing i USA gir nytt liv til debatten om lobbyisme her hjemme. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt ved UiB ser gjerne at Norge tar etter amerikansk åpenhetskultur. Det er opplagt at vi trenger registrering av lobbyvirksomhet mot Stortinget, og gjerne etter amerikansk modell. Når det gjelder kontakter med Regjeringen, er bildet mer komplisert, men også her bør vi få regler som gir innsyn i hvem det er som påvirker avgjørelser, i første rekke i den nye Offentleglova, sier Bernt til Bergens Tidende. Vi har vært vant med å ha veldig gjennomsiktige forhold her hjemme. Ulike hendelser fra den senere tiden viser at vi må være mer på vakt. Det har stor interesse for allmennheten å vite hvilke aktører som er på banen i konkrete saker, ikke minst med tanke på å avdekke tvilsom påvirkning, sier han. Britene vil sikre egen utenrikspolitikk Storbritannia ønsker sterkere garantier for at en ny EUtraktat ikke vil gi EU-dommere mulighet til utfordre britisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, skriver The Times. Landet ønsker klare garantier for at en traktat, som eventuelt skal erstatte den «EU-grunnloven» som ble forkastet, ikke kan brukes mot britisk utenrikspolitikk av pressgrupper osv i Europas høyeste domstol i Luxembourg, melder avisen. Lokalpolitikere kjenner ikke arbeidsgiveransvar 58 prosent av kommunestyremedlemmene vet ikke at de har det øverste arbeidsgiveransvaret i kommunene, viser en undersøkelse. Undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup blant et representativt utvalg på 800 kommunepolitikere. 42 prosent av dem vet at kommunestyret er øverste arbeidsgiver i kommunen, 39 prosent svarer rådmannen og 11 prosent ordføreren. Juristkontakt 7 2007 15
Østfolds politijurister: Juridisk kamp mot grensekriminalitet 16 Juristkontakt 7 2007
Mens grensehandelen øker, får politijuristene i Halden og tolljuristene i Fredrikstad stadig smuglersaker i fanget. Gjengangersmuglere legger kortene på bordet, men de store narkotikasakene er som regel langt mer ressurskrevende å oppklare. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Hvert år får han og hans fire kolleger rundt 500 saker fra Svinesund. Tolloven er klar på dette punktet: Alle narkotikabeslag og alle beslag over 50 liter øl, ti liter med vin, tusen sigaretter eller førti kilo kjøtt er automatiske politisaker. Og jo mer trafikk over grensen og jo flere tollere til å stanse smuglingen, jo flere grensekriminalitetssaker havner på juristenes bord. Klart det. Jo flere vi tar, jo mer blir det jo for juristene å gjøre, bekrefter vaktleder, førstetollinspektør Lars Ramdahl. Det eneste pusterommet for politijuristene i Halden kom i 2006, da tollerne på Svinesund var under opplæring i nye rutiner ved den nye brua som åpnet i 2005. Da ble det færre beslag. Dermed havnet færre smuglere i varetekt og juristene fikk et øyeblikks pusterom til å komme ovenpå saksmengdene. Men nå er saksmengden tilbake til «normalt nivå» igjen. Dagen før Juristkontakt besøker Svinesund stanset Ramdahls skift en Opel Astra varebil med 1100 liter øl. Halden er jo slett ikke som andre småbypolitistasjoner. I tillegg til vanlige småbyting er vi fem politijurister som skal forvalte saker fra Norges grense med kontinentet, forteller politijurist i Halden, Ole Richard Holm-Olsen til Juristkontakt. Daglig får han og hans fem juristkolleger på Halden politistasjon inn saker fra tollerne på Svinesund. Nesten ukentlig krever det rettsforhandlinger. Smuglingen over svenskegrensen tar aldri ferie, og både dag og natt kan tollstasjonene på Svinesund, Kornsjøen, Ørje og andre overganger på svenskegrensen melde nye beslag. Og dermed nye saker på bordet. Alle grensebeslag på Svinesund av en viss størrelse blir nemlig automatisk juristmat i Halden. Proffe ølsmuglere Utfordringene for oss som politijurister er å velge hvilke saker vi skal etterforske nok for å ramme smuglingen mest mulig effektivt, sier Holm-Olsen. Utfordringene for oss som politijurister er å velge hvilke saker vi skal etterforske nok for å ramme smuglingen mest mulig effektivt, sier Ole Richard Holm-Olsen i Halden. Juristkontakt 7 2007 17
Trafikken generelt over Svinesund øker, og smuglingen med dem. De siste år er tollen rustet opp med nye stillinger. Dermed blir det mer automatisk mer arbeid for politijuristene i Halden. Jo flere vi tar, jo mer arbeid for dem, så klart, sier førstetollinspektør Lars Ramsdahl. Her med et beslag av 1100 liter øl som var fylt inn i en Opel Astra. Hittil i år er 89 000 liter øl beslaglagt og sendt på destruksjon. Slike partier er blitt svært alminnelige den siste tiden, etter at metanolsakene for noen år siden førte til at spritsmuglingen nærmest forsvant. Ølet selges i hovedsak til privatpersoner, men tollvesenet har indikasjoner på at kjøttsmuglingen er rettet mot forretninger og utelivsbransje på Østlandet. Nekter skyld I dette tilfellet la føreren av bilen seg flat for tollen da han ble tatt og innrømmet smuglingen umiddelbart. Slike saker er relativt enkle grenserkimsaker for juristene i Halden. De byr ikke på verre juridisk hodebry enn at man kan ta dem med og løse dem på nattevakt på Operasjonssentralen, forteller Holm-Olsen. Men andre grensekrimsaker er mye mer kompliserte, særlig narkotikasaker. Og de tar mye tid. Tollerens oppgave i kamp mot smugling er over når han har stanset en bil med for eksempel ti kilo heroin inne- bygd ved bensintanken, sier Holm-Olsen. Derfra overtar politiets etterforskning og den juridiske behandlingen, og den er langt mer kompleks og tidkrevende. Jo flere vi tar, jo mer blir det jo for juristene å gjøre Ta et eksempel med en baltisk bil som tas i tollen med et par kilo kokain eller heroin bygd inn i skroget et sted. Han som kjører bilen hevder, og kanskje med rette, at han ikke viste om lasten. Bilen er leid. At han kjører den er jo ikke et bevis på at han vet at han smugler noe, hva han smugler og kvantumet av det han smugler. At han kjørte bilen er kun indisiet. Vår jobb i retten blir da å bevise at han visste hva han gjorde, visste at det var galt, men gjorde det likevel, forteller politijuristen. Slik etterforskning og behandling krever mange arbeidstimer i politiet. Vi må ta DNA-tester, for å se om han har tatt på stoffet. Vi må sjekke kontoutskrifter, telefonsamtaler, overnattingsplasser, for å se om hans forklaring om reisen stemmer. Hvis han lyver om reisen, kan vi sannsynliggjøre at han også lyver om kjennskapet til stoffet. Vi må få informasjon fra politiet i andre land, fra tollstasjoner, fra steder den antatte smugleren var før han ble tatt på Svinesund, sier Holm-Olsen. Bare én slik sak kan koste to-tre millioner kroner å etterforske og binde opp flere stillinger i politiet i flere måneder. Noen saker må henlegges fordi det å skaffe bevis er for vanskelig. Herointørke etter beslag Men Holm-Olsen blir ikke oppgitt av de henlagte sakene, for mange blir også oppklart. Og både tollbeslag og oppklarte saker, mener han, har en synlig effekt på narkotikatilstanden i Norge. Dette kan jeg jo ikke vite sikkert, det er kun min egen personlige gjetning 18 Juristkontakt 7 2007
Beslag på Svenskegrensen frem til 1. juli Kjøtt 29 tonn Øl 89 000 liter Vin 20 000 liter Sigaretter 1. 645. 000 Heroin ett gram Kokain 1, 8 kilo Hasj 15, 2 kilo Amfetamin 45 kilo Sprit 159 liter (Kilde: Tollregionskontoret Fredrikstad) Margrethe Høstbjør er en av fire jurister på regiontollstedet i Fredrikstad. Hun har vært i vikariat siden januar og jobber mest med virksomhetskontroller og tollovertredelser. Arbeidet som jurist i Tollvesenet er mye mer variert enn jeg ante, sier hun. at det er en sammenheng, men i fjor, da vi fikk en større narkoliga dømt etter et beslag på ti kilo heroin og kokain, da ble det herointørke i hovedstaden. Vi snakker jo over nitti tusen brukerdoser som ikke nådde frem. Prisen på heroin steg til værs, sier Holm-Olsen. Kanskje er det faktisk så «lite» som skal til. Og da spiller det vi politijuristene og tollerne i Østfold gjør en stor rolle, sier han. I den saken var etterforskningen omfattende, og i tillegg til Halden-politiet, Bare én slik sak kan koste to-tre millioner kroner å etterforske etterforsket 17 eksperter fra KRIPOS saken i tre måneder. Men selv om politijuristen godt vet at en domfellelse av den typen teller i kampen mot kriminalitet i den virkelige verden, teller det dessverre så lite på oppklaringsstatistikken hans. En slik storsuksess blir jo bare én sak i statistikken «antall saker løst», sukker politijuristen. Han mener det kan være farlig hvis politiets effektivitet alltid skal måles i hvor mange saker de kan løse på et år. Da blir det fristende å bare løse alle småsakene. Det er jo oppklaringen i slike tunge saker som virkelig gjelder, sier han. 24-7 Det er alltid en sak der vi skulle etterforsket mer, eller grundigere. Men politiet kan ikke være overalt hele tiden og vite alt og kjøre alle saker for retten. Vi må prioritere de sakene som kan lede frem til en oppklaring med de ressursene vi har, sier Holm-Olsen. Man kan få grå hår av en jobb som dette. Det blir ikke en jobb du bare kan legge fra deg. Man er ikke i politijurist i et slikt virke uten å legge noe av seg selv og sin sjel i arbeidet. Dessverre, må jeg si, er vi i politiet begrenset av at vi må gå hjem etter kontortid hver dag, sukker han, til tross for rimelig mange overtidstimer notert opp i forsøket på å oppnå oppklaringer. Smuglerne har flere overtidstimer. Smuglerne har den fordel at de jobber twentyfour-seven med sitt virke, sier han. Smuglerne har altså tiden på sin side. Men politijuristene har fortsatt retten. Juristkontakt 7 2007 19
Ny trend Smugling av øl og vin har erstattet sprit Politiet og politijuristene i Moss får nye utfordringer neste år når Norwegian begynner med femti flygninger fra nye Rygge flyplass. Flyene flyr blant annet til og fra Marokko, Tyrkia Polen og Storbritannia, alle disse er i dag ikke-schengen land. Dermed blir Norges Scengen yttergrense på Rygge, forklarer seksjonsleder ved Fredrikstad regiontollsenter, Per Jørgen Solbjerg. De siste månedene har det vært mange beslag av særlig øl og vin på Svinesund og i grenseområdene ved Iddefjorden, Kornsjøen og andre grenseoverganger. Øl og vin har erstattet den tidligere smuglerspriten, men økende beslagmengde tyder også på en økende mengde narkotika-trafikk. Vi har mange gjengangere her, som vi tar tre, fire ganger i året, forteller seksjonsleder ved Fredrikstad regiontollsted, Per Jørgen Solbjerg til Juristkontakt. De pleier alltid å legge kortene på bordet, og innrømme at de tok en sjanse. Så aksepterer de foreleggene, og vi behol- der varene. Men hvis politiet beslaglegger kjøretøyet deres, da svir det skikkelig, sier han. Politihøyskolen i Oslo anslår at en kjøretur som lykkes kan innbringe så mye som 50 000-60 000 kroner. Det er en «offentlig hemmelighet» i Halden at gjengangersmuglerne som regel handler inn partiene sine fra store varelagre på svensk side. 20 Juristkontakt 7 2007