Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo. per

Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo per 31.12.2010 www.sparebank1.no/oslo

Innholdsfortegnelse 1. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 4 1.1 INTRODUKSJON... 4 1.2 GJELDENDE KAPITALDEKNINGSREGLER BASEL II... 5 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 5 1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging... 6 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon... 6 1.3 BANK 1 OSLOS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN... 6 2. KONSOLIDERING... 7 2.1 OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO... 8 2.2 RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER)... 8 2.3 ELEMENTER I BANK 1 OSLOS RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 9 2.3.1 Organisering og organisasjonskultur... 9 2.3.2 Strategisk målbilde... 10 2.3.3 Risikoidentifikasjon... 10 2.3.4 Risikoanalyse... 10 2.3.5 Stresstester... 11 2.3.6 Risikostrategier... 11 2.3.7 Kapitalstyring... 11 2.3.8 Rapportering og oppfølging... 12 2.3.9 Beredskapsplaner... 12 2.3.10 Compliance (etterlevelse)... 12 3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1)... 13 3.1 OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL... 13 3.2 KREDITTRISIKO... 16 3.2.1 Styring og kontroll... 16 3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 18 3.2.3 Porteføljeinformasjon... 23 3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 27 3.3 MARKEDSRISIKO... 28 3.3.1 Styring og kontroll... 28 3.3.2 Porteføljeinformasjon... 29 3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 32 3.4 OPERASJONELL RISIKO... 33 3.4.1 Styring og kontroll... 33 3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital... 34 4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2)... 35 4.1 OPPSUMMERING... 35 4.2 KREDITTRISIKO... 36 4.2.1 Styring og kontroll... 36 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 36 4.2.3 Økonomisk kapital... 37 4.3 MARKEDSRISIKO... 37 4.3.1 Styring og kontroll... 37 4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 37 4.3.3 Økonomisk kapital... 38 4.4 OPERASJONELL RISIKO... 38 4.4.1 Styring og kontroll... 38 4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse... 38 4.4.3 Økonomisk kapital... 38 4.5 LIKVIDITETSRISIKO... 38 4.5.1 Styring og kontroll... 39 4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon... 40 4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital... 41 4.5.4 Økonomisk kapital... 42 4.6 EIERRISIKO... 42 Side: 2 av 48

4.6.1 Styring og kontroll... 42 4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital... 42 4.7 FORRETNINGSRISIKO... 43 4.8 OMDØMMERISIKO... 43 4.9 STRATEGISK RISIKO... 43 4.10 COMPLIANCE RISIKO (ETTERLEVELSE)... 44 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV... 45 5.1 BASEL III FORSLAG TIL NYTT REGELVERK... 46 6. FIGUR- OG TABELLISTE... 48 6.1 FIGURLISTE... 48 6.2 TABELLISTE... 48 Side: 3 av 48

1. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Formålet med dette dokumentet er å gi utfyllende informasjon om bankens risikosituasjon. Dokumentet skal ivareta myndighetspålagte krav til offentliggjøring av finansiell informasjon (pilar 3) i medhold av kapitalkravsforskriften, og samtidig gi relevant tilleggsinformasjon, hentet fra bankens interne risiko- og kapitalvurderingsprosess (ICAAP Pilar 2), omhandlende: 1. bankens risikonivå, 2. hvordan banken utøver styring og kontroll med de ulike risikoene, 3. og hvordan banken er kapitalisert sett i forhold til risikonivå og regulatoriske kapitalkrav. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. Fullstendig dokument oppdateres årlig. En del porteføljeinformasjon, samt opplysninger om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital oppdateres imidlertid halvårlig. Dokumentet består av fire hoveddeler; første del omhandler banken og bankens risiko generelt. Andre del gir informasjon om bankens kapitaldekning målt mot regulatoriske krav (pilar 1). Del tre omhandler bankens økonomiske kapital (pilar 2) målt opp mot den faktiske risikoen i banken, mens del fire ser den regulatoriske og den økonomiske kapitalen opp mot hverandre. Side: 4 av 48

1.2 Gjeldende kapitaldekningsregler Basel II EUs direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar 2007. Regelverket bygger på en standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav. Bedre risikostyring og kontroll. Tettere tilsyn. Mer informasjon til markedet. Regelverket skal sørge for at det blir større samsvar mellom myndighetenes krav til kapitaldekning og den metodikken finansinstitusjonene selv benytter ved beregning av kapitalbehov. Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital. Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging. Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon. I de påfølgende delkapitler er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar. 1.2.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 1 omhandler minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Kapitalkravsreglene etter Pilar 1 innebærer et krav om minimum 8 % kapitaldekning. Dette beregnes som forholdet mellom bankens samlede ansvarlige kapital og risikovektede eiendeler. Kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er illustrert i figur 1. Figur 1 Ulike metoder for å beregne kapitalkravet. Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB Metode* Interne målemetoder* Sjablongmetoden* Avansert IRB metode* AMA - metoden* *Metodene krever godkjennelse fra Finanstilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på bankens interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. Side: 5 av 48

1.2.2 Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 stiller krav til bankenes egenvurdering av risikoprofil og kapitalbehov, kalt ICAAP, Internal Capital Adequacy Assessment Process. Hensikten med ICAAP er å sikre at egenkapitalen står i forhold til risikonivået i virksomheten. Pilar 2 baseres på to hovedprinsipper; bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil, samt en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå. Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet vil be om at det iverksettes tiltak dersom de ikke anser prosessen som tilfredsstillende. 1.2.3 Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølgingen i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering, samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktige når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet (IRB). Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler, samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment til å dekke disse kravene. 1.3 Bank 1 Oslos tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med 2008. Godkjennelsen gjelder for den alt vesentlige delen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 2 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo OMRÅDE METODE KREDITTRISIKO Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked IRB-metode Egenkapitalposisjoner IRB Enkel risikovekt metode MARKEDSRISIKO Standardmetoden OPERASJONELL RISIKO Sjablongmetoden 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, samt foreninger, lag og organisasjoner. Side: 6 av 48

2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo per 31.12.2010 Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi Stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmelger 1 Oslo og Akershus AS 2 92.600 100 % Oppkjøpsmetoden Invest 1 AS 1000 125 100 % Oppkjøpsmetoden Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo omfatter morselskapet samt datterselskapet EiendomsMelger 1 Oslo og Akershus AS og Invest 1 AS. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo er EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS og Invest 1 AS fullt konsolidert. Investeringer i felles kontrollert virksomhet Investeringer i felles kontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Investeringene blir behandlet likt for kapitaldekningsformål bortsett fra konsernets investering på 5,21 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapet ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. I likhet med investering i datterselskap har konsernet strategisk interesse i å delta i virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. Side: 7 av 48

Risiko- og kapitalstyring i Bank 1 Oslo 2.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 2.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken sin virksomhet eksponeres for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømme risiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 8 av 48

2.3 Elementer i Bank 1 Oslos risiko- og kapitalstyring Bankens risiko tallfestes blant annet gjennom beregninger av forventet tap og behov for økonomisk kapital for å kunne dekke uventede tap. Forventet tap og økonomisk kapital beregnes for alle hovedgrupper av risiko. Forventet tap beskriver det beløpet man statistisk må forvente å tape i en 12 måneders periode. Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen banken har påtatt seg. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den risikojusterte kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, men alle beregningene understøttes av kvalitative vurderinger. For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring er rammeverket basert på følgende elementer som reflekterer måten styret og ledelsen styrer banken på: Organisering og organisasjonskultur. Strategisk målbilde. Risikoidentifikasjon. Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning og kapitaldekning). Rapportering og oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Det er gitt en nærmere beskrivelse av de enkelte elementene i de påfølgende avsnittene. 2.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom bl.a. følgende ulike roller i organisasjonen: Styret i Bank 1 Oslo har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Administrerende direktør har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er Side: 9 av 48

ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig oppfølging og rapportering av risikobildet, samt en uavhengig oppfølging av at konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonens rapporter og anbefalinger om forbedringer i bankens risikostyring blir kontinuerlig gjennomgått av styret og administrasjonen. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften. 2.3.2 Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. 2.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess. 2.3.4 Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for økonomisk kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene. Side: 10 av 48

2.3.5 Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år. 2.3.6 Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, økonomisk kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret. 2.3.7 Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen (gulv), og gjennom interne mål for kapitaldekning basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med basis i det strategiske målbildet skal det årlig utarbeides en kapitalplan for de påfølgende 3 år for å sikre en langsiktig og målrettet kapitalstyring. Kapitalplanen skal hensynta fremskrivning av bankkonsernets finansielle utvikling for de neste tre årene, både slik de er antatt å bli i en normalsituasjon, og hvordan de kan tenkes bli i en kraftig nedgangskonjunktur. Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet skal styret og ledelsen gjøre en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et treårs-perspektiv. Side: 11 av 48

2.3.8 Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. 2.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. 2.3.10 Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lover og forskrifter. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lover og forskrifter. Side: 12 av 48

MNOK 3. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og etterfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 3.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figur 4 viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med ansvarlig kapital. Figur 3 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav i Bank 1 Oslo pr. 31.12.2010 2.000 1.800 1.600 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200 Tilleggskapital Hybridkapital Kjernekapital ekskl. hybridkapital Overgangsordning (gulvet) Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko 0 Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) inkl. overgangsregler Ansvarlig kapital Søyle 1 i figur 3 viser minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene (Pilar 1), og var per 31.12.2010 på 1.074 MNOK. Overgangsreglene sier at kapitalkravet i 2010 ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1). Søyle 2 viser at overgangsreglene ikke har noen effekt på kapitaldekningen ved årsskiftet. I utgangspunktet skulle disse overgangsreglene gjelde tom 2009, men Finanstilsynet besluttet i desember 2009 at overgangsreglene videreføres ut 2011. Per 31.12.2010 utgjorde netto ansvarlig kapital 1.811 MNOK, hvorav en netto kjernekapital på 1.461 MNOK. Bankens styre har i mars 2011 vedtatt mål om at bankkonsernets kapitaldekning skal være minimum 12,0 %, herav en kjernekapitaldekning på 10,0 %. Per 31.12.2010 var konsernets totalkapital- og kjernekapitaldekning hhv. 13,50 % og 10,89 %. Side: 13 av 48

Prosent Banken gjennomførte en emisjon på 200 MNOK i mars 2010. Figur 4 Utviklingen i kapitaldekningen og kjernekapitaldekningen i perioden 2002-2010. Utvikling i kapital- og kjernekapitaldekning for 2002-2010* 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Kjernekapitaldekning Kapitaldekning *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med 2009. Beregningene i figur 4 er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Tabell 2 Minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på risikoområde (Pilar 1) Kapitalkrav 2010 2009 Kredittrisiko 930 854 Markedsrisiko 56 94 Operasjonell risiko 88 80 Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger 0 21 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital 1.074 1.049 Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 14 av 48

Ansvarlig kapital Tabell 3 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern 31.12.2010 31.12.2009 Innbetalt aksjekapital 341,4 291,0 Overkursfond 199,6 50,0 Annen egenkapital 983,6 788,9 Sum balanseført egenkapital 1.524,6 1.129,9 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -46,1-48,5 Urealisert verdiendring overført til post 1.1.2.6-10,1 8,6 Justeringer for urealiserte verdiendringer (post 1.1.2.6) -1,9-3,9 50 % fradrag i kjernekapitalen -155,4-108,2 Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik - - Hybridkapital 1) 150,0 150,0 Sum netto kjernekapital 1.461,1 1.128,0 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital (forfall 2019) 1) og 2) 500,0 500,0 45 % av urealisert gevinst på investeringseiendommer 5,4 5,6 50 % av fradrag i tilleggskapitalen -155,4-108,2 Sum netto tilleggskapital 350,1 397,4 Netto ansvarlig kapital 1.811,1 1.525,5 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Tabell 4 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo AS 31.12.2010 Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall 2019 - NOK 500-3 mnd Nibor + margin) 500 Sum tidsbegrenset 500 Hybridkapital: Lån 2 (evigvarende-nok 150-3 mnd Nibor + margin)* 150 Sum hybridkapital 150 *Hybridkapital med inventiv til tilbakebetaling Sum ansvarlig lånekapital 650 Hybridkapital kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. Side: 15 av 48

PORTEFØLJESTYRING 3.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. 3.2.1 Styring og kontroll Figur 5 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Bankens rammeverk og prosesser for styring og kontroll av IRB-systemet følger av kredittstrategi, policy, rutiner, etc. Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maks andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet Side: 16 av 48

til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Figur 6 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Inntjening Tæring Ledelse Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Vurdering og sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (Porto). Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative forutsetninger (avvik fra referansebanen) i makro og påfølgende konsekvenser i mikro (altså endringer i det enkelte selskapseller persons likviditet, soliditet og atferd, og dermed PD). I tråd med kravene i Kapitalkravsforskriften og for å sikre tilfredsstillende kvalitet i kredittporteføljen gjennomføres løpende kvalitativ og kvantitativ validering av porteføljen. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens 48-4. Side: 17 av 48

3.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og hovedkomponentene er som vist i figuren nedenfor: Figur 7 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskrive hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som atferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Definisjonen av den enkelte misligholdsklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Definisjon av misligholdsklasser Misligholdsklasse Nedre grense for mislighold Øvre grense for mislighold A - 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 99,99 % Side: 18 av 48

Tapsgrad ved mislighold LGD Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende 2 hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, fritidsbolig, innskuddsleilighet, næringseiendom). Kausjon. Sikkerhetsverdiene beregnes som markedsverdier, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdiene av sikkerhetene blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 6 Definisjon av sikkerhetsklasser Klasse Sikkerhetsdekning realisasjonsverdi 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 & 7 Inntil 20 % Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr. 1.000,-, eller Banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser: o o o o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. Side: 19 av 48

o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige konstantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. Validering Valideringsarbeidet kan deles inn i to hovedområder: Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. o Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. o Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. o Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. o Kompetanse. o Kvalitet i saksbehandling. o Kvalitet i data og rammeverk. o Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Side: 20 av 48

Valideringsresultater Treffsikkerhet misligholdsnivå (PD) Tabell 7 Estimert og faktisk mislighold i periodene 2009 2010 samt 2007-2010 Portefølje Estimert mislighold 2009-2010 Faktisk mislighold 2009-2010 Estimert mislighold 2007-2010 Faktisk mislighold 2007-2010 Massemarked med pant i bolig/eiendom 1,15 % 0,60 % 1,30 % 0,88 % Øvrig massemarked 2,15 % 2,13 % 2,11 % 2,38 % Foretak (BM) 3,96 % 2,75 % 3,11 % 3,32 % *Gjennomsnitt for perioden 2007-2010. Tabellen ovenfor viser at modellen overestimerer PD for personmarkedsporteføljen, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus. Perioden 2006-2007 representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur, mens perioden 2008 2009 er år med lavkonjunktur. PD-estimatene for foretak ligger nå på et nivå som er i overkant av det gjennomsnittlige misligholdsnivået i perioden. Scoringsmodellens rangeringsevne for personmarkedskunder Analyse av modellenes diskriminerende egenskaper (rangeringsevne) viser i hvor stor grad modellen for beregning av misligholdssannsynlighet faktisk klarer å rangere kundene fra de med høyest misligholdssannsynlighet til de kundene med lavest misligholdssannsynlighet. Scoringsmodellens evne til å rangere kundene måles først og fremst ved hjelp av en internasjonalt anerkjent metode med navn AUC-metoden (Area Under Curve). AUCmetoden er en måte å sammenstille informasjon fra statistiske målinger foretatt over en periode. AUC er svært nyttig til å sammenligne ulike misligholdsmodeller for å finne ut hvilke modeller det er som er best til å rangere kundene. På grunn av begrenset estimeringsgrunnlag vil det alltid være en viss statistisk usikkerhet knyttet til resultatene. Usikkerheten kommer av at banken bare kan måle rangeringsevnen til scoringsmodellene på kundene i SpareBank 1 alliansen, og ikke på alle kunder i Norge. Av dette følger også at usikkerheten vil være større på bankenn på alliansenivå. Siden SpareBank 1-alliansen samlet har et større datagrunnlag enn Bank 1 isolert sett har, velger vi også å vise resultater for SpareBank1-alliansen samlet. Banken bruker følgende vurderingskriterier for rangeringsevne: 0 prosent < AUC < 50 prosent Ingen rangeringsevne 50 prosent < AUC < 70 prosent Svak rangeringsevne 70 prosent < AUC < 80 prosent Akseptabel rangeringsevne 80 prosent < AUC < 90 prosent Meget god rangeringsevne 90 prosent < AUC < 100 prosent Eksepsjonelt god rangeringsevne Banken har definert 70 prosent som nedre grense for akseptabel AUC. Side: 21 av 48

AUC AUC AUC Figur 8 Scoringsmodellens rangeringsevne for personmarkedskunder med sikkerhet i bolig/fast eiendom Figuren viser rangeringsevnen for personkunder med sikkerhet i bolig/fast eiendom i perioden 2008-2010. Valideringsresultatene viser at SpareBank 1 sin scoringsmodell for beregning av kundenes misligholdssannsynlighet har en meget god rangeringeevne både på bankog alliansenivå. 24 måneders AUC for valideringsperioden september 2008 til september 2010 viser tilsvarende. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % AUC PM - fast eiendom 0 % 200809 200909 201009 24 mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå Figur 9 Scoringsmodellens rangeringsevne for øvrige personmarkedskunder Figuren viser rangeringsevnen for personkunder uten sikkerhet i bolig/fast eiendom i perioden 2008-2010. Valideringsresultatene viser at SpareBank 1 sin scoringsmodell for beregning av kundenes misligholdssannsynlighet har en meget god rangeringeevne både på bankog alliansenivå. 24 måneders AUC for valideringsperioden september 2008 til september 2010 viser tilsvarende. 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % AUC PM - øvrige 200809 200909 201009 24 mnd AUC Bank 1 Allianse Akseptabelt nivå Figur 10 Scoringsmodellens rangeringsevne for bedriftsmarkedskunder AUC BM-portefølje Analysen viser rangeringsevnen for bedriftsmarkedskundene i perioden 2008-80 % 2010. Valideringsresultatene viser at SpareBank 1 sin scoringsmodell for 60 % beregning av kundenes misligholdssannsynlighet har en akseptabel 40 % rangeringsevne når vi ser på bankens portefølje isolert sett, og meget god rangeringeevne når vi ser på alliansenivå. 20 % Analysen viser også at rangeringsevnen har vært stabil over tid og robust i finanskrisen 0 % når vi ser på alliansen sett under ett, mens bankens portefølje er noe mer påvirket i perioden 2009 til 2010. 24 måneders AUC for valideringsperioden september 2008 til september 2010 viser tilsvarende. 100 % 200809 200909 201009 24 mnd AUC Bank 1 Alliansen Akseptabelt nivå Side: 22 av 48

Tabell 8 Estimert og faktisk tap gitt mislighold i perioden 2007-2010 Portefølje Estimert tapsgrad 2006-2009 Faktisk tapsgrad 2007-2010* Massemarked med pant i fast eiendom 35,70 % 2,35 % *Vektet gjennomsnitt Tabellen viser at estimert tapsgrad er tilstrekkelig, og at bufferne er på et forsvarlig nivå. Eksponering ved mislighold EAD Konverteringsfaktoren (KF) definerer hvor stor andel av ubenyttet kredittramme som forventes trukket opp ved mislighold. Dersom konverteringsfaktoren (KF) settes lik 1 blir eksponering ved mislighold (EAD) lik full rammeutnyttelse. For personmarkedet er konverteringsfaktoren for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent (1). Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor er vesentlig lavere. Over tid er gjennomsnittlig konverteringsfaktor om lag 60 prosent, og den varierer mellom 50 og 60 prosent. For garantier og innvilgede, men ikke trukne rammer for bedriftsmarkedskunder forutsettes det et opptrekk på 75 prosent (0,75). Gjennomsnittlig KF over perioden fra september 2006 til september 2009 var 45 prosent, noe som er lavere enn verdien på 75 % som banken bruker i dag. Anvendelse av IRB-systemet Validering viser at systemet for styring og måling av kredittrisiko er tilfredsstillende integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral del av bankens risikostyring og beslutningstaking. 3.2.3 Porteføljeinformasjon Porteføljeinformasjonen som fremkommer i følgende tabeller er i all hovedsak basert på eksponering ved mislighold (EAD). Ved beregning av EAD er følgende konverteringsfaktorer benyttet: 0,75 for garantier og ubenyttede trekkrettigheter for foretak, ellers 1. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. I de tilfeller det ikke er relevant å benytte EAD, benyttes engasjementets fulle pålydende. Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Tabell 9 Engasjementstyper, engasjementsbeløp og nedskrivninger Engasjementstyper Engasjementsbeløp (EAD) I prosent av brutto EAD Gjennomsnittlig Beløp i 1.000 kr pr 31.12.2010 pr 31.12.2010 engasjementsbeløp i 2010 Foretak 7.544.633 31 % 3.986 Massemarked 16.548.875 69 % 510 Brutto EAD til kunder 24.093.508 100 % Individuelle nedskrivninger -192.636 Nedskrivning på grupper av utlån -107.858 Netto engasjement kunder 23.793.014 Tabellen ovenfor viser at banken primært er en massemarkedsbank. Massemarkedsengasjementer utgjør totalt 69 % av samlet EAD til kunder. Med noen få unntak beregner banken kredittrisiko etter IRB-metode, basert på eksponering ved mislighold (EAD). Unntakene er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor Side: 23 av 48

banken inntil videre benytter standardmetoden. Det samme gjelder egenkapitalposisjoner. Tabell 10 Eksponeringer under standardmetoden Engasjementsbeløp (EAD) Beløp i 1.000 kr pr 31.12.2010 Institusjoner 322.045 Foreninger og lag 106.579 Borettslag 127.829 Stater/kommuner 18.613 Sum 575.067 Ovenstående porteføljer utgjør ca. 2,4 % av samlet kredittportefølje til kunder (2,5 % pr. 31.12.2009). Engasjementer med borettslag er økt med ca. 46,4 %. Tabell 11 Eksponeringer under IRB-metoden pr. 31.12.2010 Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD pr. 31.12.2010 herav ubenyttet ramme* Gjennoms nittlig risikovekt Gjennomsnittlig LGD regulatorisk Gjennomsnittlig KF Foretak A 29.378 6.748 0,30 0,45 0,81 B 441.763 186.534 0,50 0,45 0,82 C 1.493.952 219.821 0,66 0,45 0,88 D 935.507 151.389 0,85 0,45 0,89 E 793.737 116.696 0,96 0,45 0,91 F 711.187 57.315 1,30 0,45 0,90 G 1.121.777 141.742 1,37 0,45 0,84 H 489.014 42.896 1,64 0,45 0,90 I 454.478 25.217 2,16 0,45 0,92 J 105.525 5.677 0,00 0,45 0,88 K 393.248 6.363 0,00 0,45 0,89 Sum Foretak 6.969.566 960.398 1,05 0,45 0,88 Massemarked A 710.491 210.122 0,06 0,33 1,00 B 2.054.332 217.328 0,14 0,27 1,00 C 3.006.980 225.093 0,19 0,26 1,00 D 2.605.406 144.611 0,26 0,28 1,00 E 3.821.041 125.689 0,33 0,28 1,00 F 3.135.071 60.785 0,45 0,32 1,00 G 579.624 13.370 0,63 0,39 1,00 H 153.037 2.906 0,68 0,37 1,00 I 371.326 5.714 1,27 0,43 1,00 J 54.628 108 0,04 0,44 1,00 K 56.940 8 0,05 0,87 1,00 Sum massemarked 16.548.875 1.005.733 0,34 0,31 1,00 * Ubenyttede rammer skal normal være 0 når engasjementer er misligholdt eller tapsnedskrevet (engasjementer i J og K). Tabellen viser eksponeringer fordelt på risikoklasser. Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Side: 24 av 48

Tabell 12 Eksponeringer fordelt på geografiske områder Eksponeringstyper pr. 31.12.2010 Oslo Akershus Øvrige Sum EAD* 13.571.679 8.111.648 2.410.182 24.093.508 herav - Ubenyttet kreditt 2.565.582 1.985.854 417.222 4.968.658 - Garantier 220.274 85.624 118.101 423.998 *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Banken har Oslo og Akershus som hovedmarkedsområde, og ca. 90 % av porteføljen er i dette området. Ca. 40 % av eksponeringer i øvrige geografiske områder består av foretak, bl.a. av syndikater innen SpareBank 1- Alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Tabell 13 Eksponeringer fordelt på bransjer pr. 31.12.2010 herav Bransjer pr. 31.12.2010 EAD* Ubenyttet kreditt Garantier Eiendom 4.546.791 423.899 90.675 Varehandel 457.667 167.320 26.463 Industri 190.607 84.715 13.049 Hotell, restaurant og reiseliv 234.178 11.850 20.050 Forr.messig tjenesteyting 411.614 70.460 102.698 Øvrige sektorer 1.703.776 563.965 149.674 Sum foretak 7.544.633 1.322.209 402.609 Massemarked 16.548.875 3.646.449 21.389 Sum brutto engasjement kunder 24.093.508 4.968.658 423.998 *) KF for garantier og ubenyttet kreditt for foretak er 0,75, ellers er KF lik 1. Eksponeringene "Ubenyttet kreditt" og "Garantier" er oppgitt med fullt pålydende. Som det fremgår av tabellen har banken hovedsakelig porteføljekonsentrasjoner innen eiendomsbransjen. Det siste året er konsentrasjonen innen eiendomsbransjen noe redusert. Tabell 14 Andel eksponeringer fordelt på løpetid Engasjementsbeløp fordelt etter gjenstående løpetid. Beløp i MNOK pr. 31.12.2010 Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder 5.380 177 1.674 14.631 21.862 Ubenyttet kreditt 2.127 0 0 0 2.127 Sum brutto engasjement 7.507 177 1.674 14.631 23.989 Stater (Norges Bank) 749 0 0 0 749 Institusjoner 0 151 0 0 151 * "Brutto engasjement" er utlån til kunder + garantier + ubenyttet kreditt uten bruk av konverteringsfaktor. Garantier inngår i intervallet < 1 år. Tabell 15 Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier pr. 31.12.2010 Engasjements kategori Beløp i MNOK pr. 31.12.2010 Engasjements-beløp Herav sikret med pant EAD i fast eiendom 1) Sikkerhetsverdi annet Andel av engasjementsbeløp som er pant/ sikkerhet * usikret Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom 14.809.552 92 % 3.816 8 % Massemarked SMB 206.277 86 % 86 14 % Øvrige massemarkedsengasjementer 514.170 1 % 8.058 97 % Sum 15.529.999 *Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette (med unntak av de tilfellene der panteobjektet kun er knyttet til én sikkerhet). For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGDfaktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. Side: 25 av 48

Tabell 16 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter sektor pr. 31.12.2010 Bransjer pr. 31.12.2010 Misligholdte engasjementer med verdifall Tapsutsatte ikke forfalte engasjementer Verdiendringer og nedskrivninger Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden Eiendom 414.653 60.168-129.021 37.037 Varehandel 3.594 1-3.199 2.324 Forr.messig tjenesteyting 3.818 0-1.985 1.476 Hotell, restaurant og reise 672 670-554 530 Industri 0 0 0-1 Øvrige sektorer 44.988 53-34.320 683 Sum foretak 467.725 60.892-169.080 42.049 Massemarked 112.003 4.203-23.556 380 Sum 579.728 65.095-192.636 42.429 Den første kolonnen i tabellen viser misligholdte engasjementer med verdifall, i henhold til Utlånsforskriftens 2-4 som sier at et lån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og tapshendelsen reduserer lånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Det siste året er volumet på engasjementer med verdifall økt med 31,9 % totalt sett, og økningen gjelder foretaksengasjementer. Den store økningen siden forrige rapportering kan tilskrives to store eiendomsengasjementer. Kolonnen Tapsutsatte ikke forfalte engasjementer viser engasjementer som ikke har betalingsmislighold, men som det er foretatt individuell tapsnedskrivning på. Kolonnen verdiendringer og nedskrivninger viser bokførte individuelle nedskrivninger i perioden. De individuelle nedskrivningene er økt med ca. 9 % siste år, og økningen er størst i massemarkedet. Resultatførte verdiendringer i perioden er nettoverdien av siste års nedskrivninger og tilbakeførsler. Tabell 17 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter geografi pr. 31.12.2010 Beløp i MNOK Engasjementsbeløp (brutto utlån) pr. 31.12.2010 Misligholdte engasjementer med Tapsutsatte ikke forfalte engasjementer Samlede verdiendringer og nedskrivninger Geografiske områder Oslo verdifall 253.418 2.155 80.318 Akershus 110.194 1.897 55.384 Øvrige 216.116 61.043 56.934 Sum 579.728 65.095 192.636 Tabellen viser misligholdte og tapsutsatte engasjementer geografisk fordelt, og gjenspeiler at banken har 2 store tapsengasjementer knyttet til prosjekter beliggende utenfor bankens hovedmarkedsområde. Tabell 18 Individuelle nedskrivninger og nedskrivninger på grupper av utlån pr. 31.12.2010 Type verdiendring og nedskrivninger Inngående balanse pr. 01.01.2010 Beløp ført mot Beløp som tilbakeføres nedskrivninger fra anslått tap Utgående balanse pr. 31.12.2010 Individuelle nedskrivninger 150.207 66.816 24.387 192.636 Nedskrivninger på grupper av utlån 95.584 12.274 0 107.858 Sum 245.791 79.090 24.387 300.494 Sum nedskrivninger er økt med ca. 22,3 % det siste året. Individuelle nedskrivninger er økt med ca. 28,3 % og gruppevise nedskrivninger er økt med ca. 12,8 %. Side: 26 av 48

Tabell 19 De faktiske verdiendringene og utvikling fra tidligere perioder (IRB) pr. 31.12.2010 Engasjementskategori Massemarkedsengasjementer -herav massemarked SMB Verdi (EAD) 31.12.2010 Verdiendring i 2010(i %) Verdi (EAD) 31.12.2009 Verdiendring i 2009(i %) Verdi (EAD) 31.12.2008 16.549 8,6 % 15.234-1,3 % 15.432 233-8,3 % 254 17,7 % 216 -herav massemarked personer eiendom 15.848 10,4 % 14.350-1,2 % 14.522 -herav massemarked personer øvrig 468-25,7 % 630-9,3 % 694 Foretaksengasjementer 6.970-0,4 % 6.999 12,3 % 6.231 -herav små og mellomstore foretak 1.978 12,9 % 1.752-2,5 % 1.797 -herav foretak uten spesialisere foretak 370 18,7 % 312 268,3 % 85 -herav spesialiserte foretak 4.622-6,3 % 4.935 13,5 % 4.349 Sum 23.518 5,8 % 22.233 2,6 % 21.663 Tallene gjenspeiler veksten i bankens balanse, og omfatter ikke portefølje overført til SpareBank 1 Boligkreditt. Finansielle derivater omtales under markedsrisiko i kapittel 4.3. 3.2.4 Minimumskrav til ansvarlig kapital Tabell 20 Minimumskravet til ansvarlig kapital pr. 31.12.2010 fordelt på engasjementskategorier og underkategorier Minimumskrav til Kategori Underkategori Engasjement Engasjement ansvarlig kapital EAD Konsolidert Foretak Spesialiserte foretak 4.699.086 4.621.870 366.279 Foretak uten spesialiserte 2.496.112 2.347.697 188.796 Massemarked Massemarked SMB 235.179 232.888 2.817 Eiendomsengasjementer fysiske personer 15.850.024 15.847.866 174.427 Øvrig massemarked fysiske personer 469.019 468.121 18.330 Egenkapitalposisjoner 482.988 482.988 107.365 Minimumskrav kredittrisiko IRB 24.232.408 24.001.430 858.014 Stater 18.613 0 Institusjoner 322.045 2.535 Foretak Spesialiserte foretak 127.829 5.648 Foretak uten spesialiserte 357.079 17.374 Massemarked Øvrig massemarked fysiske personer 500.000 15.000 Øvrige eiendeler 355.825 28.466 SA Konsolidert 38.584 3.087 Minimumskrav standardmetoden 1.719.975 72.110 Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko 930.124 *Beløp i kr. 1000,- Differanse i forhold til tabell 5 skyldes egenkapitalposisjoner og kommiterte rammer for hhv. foretak (250 MNOK) og massemarked (500 MNOK), øvrige eiendeler og SA konsolidert. Side: 27 av 48

3.3 Markedsrisiko 3.3.1 Styring og kontroll Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og aksjekurser. Markedsrisiko oppstår i banken hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter, og banken har da også en beskjeden beholdning av slike instrumenter. Bankens styre fastsetter hvert år Retningslinjer for renterisiko og investeringer. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 17. juni 2010. Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for et akseptabelt risikonivå og en god avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene suppleres også med Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte rammer for bankens eksponering i rentederivater (swaps (rentebytteavtaler), renteopsjoner og FRA (fremtidig renteavtale)). Disse rammene inngår i den årlige revideringen av Retningslinjer for renterisiko og investeringer. Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutinene. Bankvirksomhet kan gi opphav til betydelig renterisiko, som følge av blant annet ordinær innlåns- og utlånsvirksomhet, samt investeringer i rentebærende papirer. Investeringsporteføljen utgjør normalt under 10 % av den samlede forvaltningskapitalen og har som hovedhensikt å skape avkastning på overskuddslikviditeten som del av den løpende likviditetsstyringen. Det investeres nesten utelukkende i papirer med velrenommerte motparter, som har investment grade rating. Papirene som benyttes er hovedsakelig papirer med kvartalsvis rentefastsettelse (FRN), slik at renterisikoen reduseres. Banken styrer investeringene gjennom detaljerte rammer som revideres og godkjennes av styret minst årlig. Bankens middle office foretar løpende rammekontroll, og rapporter umiddelbart rammebrudd til bankens ledelse. Rammeutnyttelser rapporteres til styret minst kvartalsvis. Banken benytter i stor grad rentebytteavtaler, med den hensikt å minimere bankens renterisiko. Sikringsforretninger gjennomføres med anerkjente norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene, og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Banken måler renterisiko som den samlede resultateffekten på bankens balanseposter og utenombalanseposter ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen begrenses også gjennom rammer på maksimal vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. Per 31.12.2010 ville et parallellskift av rentekurven med +100 basispunkter ha medført en økning av verdien på egenkapitalen og resultat etter skatt på ca. 1,0 MNOK. Tilsvarende ville et parallellskift på +100 basispunkter pr. 31.12.2009 gitt en økning i verdien på Side: 28 av 48

egenkapitalen og resultat etter skatt på ca. 11,0 MNOK. Rentefall vil gi en tilsvarende negativ effekt. Omfanget av markedsrisiko i banken anses som begrenset, da banken normalt kun har investeringer i rentepapirer. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet som kapitalmarkedsavdelingen benytter og er gjenstand for daglig oppfølging. Avvik i forhold til rammer rapporteres umiddelbart til bankens ledelse, og til styret i forbindelse med den kvartalsvise risikorapporteringen. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Bankens valutarisiko anses som lav og ligger godt innenfor interne rammer og posisjonsgrensen som er angitt i forskrift. Bankens valutaposisjoner følges opp daglig og det er satt rammer på maksimal eksponering i enkeltvaluta og samlet valutaeksponering. Rammebrudd rapporteres umiddelbart til bankens ledelse. Rammeutnyttelser rapporteres kvartalsvis til styret. 3.3.2 Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko anses å være lav. Tabell 21 gir en oversikt over sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse pr. 31.12.09 og pr. 31.12.2010. Side: 29 av 48

Tabell 21 Sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse Beskrivelse Maksimal ramme 2010 Eksponering 31.12.2010 Eksponering 31.12.2009 Maksimal negativ renteendring ved parallellskift på 1 % eller ved tvist i rentekurven Maks andel av forvaltningskapitalen i verdipapirer Andel av industriselskaper i totalporteføljen Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen Maksimal andel av totalporteføljen mot enkeltutsteder innenfor kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med gjenværende løpetid over 1 år Plassering i handelsportefølje 25 MNOK (absoluttverdi) -1,6 MNOK -0,5 MNOK 15 % 12,5 % 13,8 % 20 % 1,81 % 2,08 % 10 % 1,71 % 0 % 1,5 år 0,16 år 0,15 år 5 % 2,03 % 1,72 % 10 % 10 % 10 % 0 MNOK* 9,5 MNOK 22,1 MNOK * Banken skal normalt ikke ha aksjeplasseringer i handelsporteføljen, men styret har bevilget unntak for spesifikke investeringer. Disse kredittlinjene dekker investeringer i rentebærende papirer for bankens egen risiko. I tillegg er det et sett av detaljerte kredittrammer på enkeltutstedere. Tabell 22 Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap Type investering Bokført verdi Virkelig verdi Realiserte gevinster eller tap pr. 31.12.2010 Urealiserte gevinster eller tap pr. 31.12.2010 Beløp medregnet i kjernekapital eller tilleggskapital Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat 1,6 1,6-1,8 2,1 0,0 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat 171,3 171,3 49,2 15,2 0,0 Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital 67,4 67,4 0,0 0,0 0,0 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet 346,9 346,9 0,0 0,0-13,6 Sum 587,2 587,2 47,5 17,3-13,6 Tabell 23 Opplysninger om investeringer fordelt etter formål Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat Nes Prestegjelds Sparebank - EKB 1,6 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat Nets Holding AS (DK) 164,0 Nordito Property AS 7,3 Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital Øvrige strategiske investeringer 67,4 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet Eiendomsmegler 1 Oslo & Akershus AS 92,6 Invest 1 AS 0,1 SpareBank 1 Boligkreditt AS 246,4 Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA 7,9 Sum 587,2 I tabellene 22 og 23 er aksjer og andeler klassifisert som enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. Egenkapitalbevis er definert som finansielle investeringer. Vurdering av aksjer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet bokføres til kost og verdivurderes årlig. Side: 30 av 48

Tabell 24 Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer Verdi Verdi Type 2010 2009 Unotert 236,8 115,5 Omsatt på børs 3,5 13,7 Øvrige 346,9 174,6 Sum 587,2 303,8 Egenkapitalbevis er omsatt på børs, mens datterselskap og felleskontrollert virksomhet er definert som øvrige. Den resterende aksjeporteføljen er primært unotert. Banken har inngått rentebytteavtaler og opsjoner. Disse består av henholdsvis: Rentebytteavtaler: Avtaler om å bytte rentebetingelser over en på forhånd avtalt periode og til et avtalt beløp. Opsjoner: Avtale hvor selger gir kjøper rett, men ikke plikt til enten å selge eller kjøpe et finansielt instrument eller valuta før eller på et bestemt tidspunkt og til en forhåndsavtalt pris. Tabell 25 Valuta og renteinstrumenter til virkelig verdi Valuta- og renteinstrumenter (NOK 1 000) Kontraktssum 31.12.2010 31.12.2009 Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Til virkelig verdi over resultatet Renteinstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 2.688.615 32.559-61.762 2.603.220 26.285-53.380 Øvrige rentederivater 50.000 413-417 50.000 631-634 Sum renteinstrumenter 2.738.615 32.972-62.179 2.653.220 26.916-54.013 Til sikringsformål Renteinstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) 2.600.000 181.898 0 2.530.000 170.464 0 Sum renteinstrumenter 2.600.000 181.898 0 2.530.000 170.464 0 Sum renteinstrumenter Sum rentederivater 5.338.615 214.870-62.179 5.183.220 197.380-54.013 Sum BMB opsjoner 0 0 0 0 14 0 Sum 5.338.615 214.870-62.179 5.183.220 197.394-54.013 * Markedsverdien til valutaswapper og valtaterminer er nettoført under andre eiendeler i balansen. Tabellen ovenfor gir en oversikt over bankens valuta og renteinstrumenter. Derivatene blir bokført til virkelig verdi over resultatet, mens gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Tabell 26 Oversikt over motpartsrisiko for derivater mv. pr. 31.12.2010 Type derivat Nominell verdi Valutainstrumenter i handelsportefølje 9,5 0,0 Rentebytteavtaler (swaps) i handelsportefølje 2.688,6 45,8 Rentebytteavtaler (swaps) utenfor handelsportefølje 2.600,0 0,0 Øvrige rentederivater 50,0 0,0 Sum 5.348,1 45,8 *) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden. Tabell en gir en oversikt over bankens rentebytteavtaler i og utenfor handelsporteføljen, samt bankens valutainstrumenter i handelsporteføljen. Minimumskrav til ansvarlig kapital *) Side: 31 av 48

Tabell 27 Bankens valutaeksponering, fordelt på enkeltvalutaer. Brutto valutaeksponering i NOK 31.12.2009 Resultateffekt ved 3 % endring (etter skatt) (NOK 1 000) Brutto valutaeksponering i NOK Resultateffekt ved 3 % endring (etter skatt) Valuta 29 1 JPY 734 16 28 1 CHF 244 5 744 16 USD 53 1 266 6 EUR 31 1 921 20 SEK 17 0 223 5 GBP 9 0 171 4 DKK 5 0 561 12 Andre 707 15 2.943 64 Sum 1.800 39 30 millioner Total valutaramme 30 millioner 15 millioner Ramme pr. enkeltvaluta 15 millioner 31.12.2010 Bruttoeksponeringen er definert som summen av lange og korte valutaposisjoner konvertert til norske kroner (NOK). 3.3.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital Banken har en beskjeden markedsrisiko og har av den grunn valgt å benytte en enkel beregningsmetode regulatorisk. Generell risiko knyttet til posisjonsrisiko beregnes ved bruk av durasjonsmetoden jf. kapitaldekningsforskriftens 32-7. Kapitalbehovet for markedsrisiko er etter denne tilnærmingen beregnet til 55,5 MNOK per 31.12.10. Tabell 28 Minimumskravet til ansvarlig kapital pr. 31.12.2010 Minimumskravet til ansvarlig kapital Konsolidert Posisjonsrisiko 55,5 - Herav egenkapitalinstrumenter 1,1 - Herav gjeldsinstrumenter 54,4 Valutarisiko 0,0 Sum 55,5 Side: 32 av 48

3.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: 1. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter. 2. Systemer: Svikt i IKT og andre systemer. 3. Eksterne årsaker: Kriminalitet, naturkatastrofer, andre eksterne årsaker. 3.4.1 Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Operasjonell risiko styres hovedsakelig gjennom; Organisatorisk oppbygging og fullmakter. Krav til medarbeidernes kompetanse (formelt og reelt). Instruksverk for utførelse av arbeidet (retningslinjer, rutine- og arbeidsbeskrivelser), herunder spesifikke data- og sikkerhetsrutiner. Rapporteringsprosedyrer. Registrering og oppfølging av forbedringstiltak. Registrering og oppfølging av tap og hendelser. Det gjennomføres årlig en bekreftelse av risikostyring der ledende personale i konsernet rapporterer oppover i organisasjonen om i hvilken grad risikostyringen er gjennomført i samsvar med vedtatt risikostrategi, policy og etablerte kontroll- og styringstiltak. Lederbekreftelsen er videre et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi konsernets ledelse bedre forståelse av positive sider og svakheter i risikostyringen. Dette vil sikre at ledelsen er bedre i stand til å allokere ressurser til de rette forbedringstiltakene. Lederbekreftelsen skal underbygge følgende internkontrollmålsettinger: 1. Målrettet og effektiv drift. 2. Nøyaktig og pålitelig økonomisk rapportering. 3. Etterlevelse av lover og forskrifter. Banken implementerte i 2009 et støtteverktøy for håndtering av risikoer og tiltak. I den forbindelse tok banken i bruk en egen database for registrering av uønskede tap- og hendelser. Alle uønskede hendelser med et worst-case potensial på kr. 10 000,- eller mer skal registreres i basen og forbedringstiltak skal vurderes og iverksettes der dette vurderes hensiktsmessig. I tillegg rapporteres samtlige kundeklager og kortreklamasjoner (i egen database). Med "hendelser" menes uønskede hendelser som har inntruffet og som enten har medført tap eller vil kunne medføre et tap eller en skade. Formålet med å registrere tap og hendelser er; å kunne sette inn tiltak for å forhindre eller redusere uønskede hendelser, eventuelt for kontinuerlig forbedring. å skaffe en oversikt over alle vesentlige risikofaktorer, og beregne den økonomiske konsekvensen av disse. I henhold til forskift om kapitalkrav i finansinstitusjoner, må banken danne seg en oppfatning om størrelsen på Side: 33 av 48

bankens operasjonelle risiko. Som et ledd i å skaffe oversikt over risikofaktorene må banken registrere tap- og hendelser. På noe sikt kan det være aktuelt å bygge statistiske modeller for beregning av operasjonell risiko basert på registrerte tap- og hendelser. Banken deltar i et utviklingssamarbeid på dette området med Universitetet i Stavanger og øvrige alliansebanker. Banken arbeider kontinuerlig med forbedring av rapporteringskulturen slik at det i størst mulig grad skal bli mulig å fange opp alle vesentlige hendelser som inntreffer. De uønskede hendelsene gir viktige innspill i arbeidet med å avdekke svakheter i bankens styring og kontroll, og mulighet for å treffe adekvate tiltak. Avdeling for Risikostyring og Compliance er ansvarlig for å se til at det forefinnes et system for identifisering, måling og rapportering av risikoen så langt dette anses som hensiktsmessig. Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra internrevisjonen på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig, og er betryggende. 3.4.2 Minimumskrav til ansvarlig kapital Banken har fra 1. kvartal 2008 benyttet sjablongmetoden ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko under Basel II-regelverket. Tabell 29 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko fordelt på de ulike forretningsområdene Bank 1 Oslo AS (NOK 1000) 31.12.2010 Egenhandel og formidling (18 %) 8.154 Banktjenester for bedriftskunder (15 %) 27.784 Banktjenester for massemarkedskunder (12 %) 32.943 Betaling og oppgjørstjenester (18 %) 9.362 Totalt Bank 1 Oslo AS 78.243 EiendomsMegler 1: Megling for massemarkedskunder (12 %) 9.839 Totalt Bank 1 Konsern 88.082 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene. Side: 34 av 48

4. ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2) 4.1 Oppsummering Økonomisk kapital beskriver hvor mye kapital banken mener den trenger for å dekke den faktiske risikoen som utgjøres av bankens portefølje og virksomhet. Ettersom det er umulig å gardere seg mot alle tap, har banken fastsatt at den økonomiske kapitalen i utgangspunktet skal dekke 99,9 prosent av mulige uventede tap i løpet av en ett års horisont. Det er lagt til grunn statistiske metoder for beregning av økonomisk kapital, supplert med kvalitative vurderinger. Kvalitative vurderinger benyttes både til å vurdere realismen og godheten av modellresultater og for å kvantifisere kapitalbehov for risikoer hvor statistiske modeller mangler. Figur 11 Fordelingen av økonomisk kapital på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr. 31.12.2010 1 % 10 % 15 % 8 % 66 % Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko* Ved årsskiftet er det beregnet økonomisk kapital for alle ovenstående risikogrupper, jf. figur 11. Side: 35 av 48

Figur 12 Behovet for økonomisk kapital pr. 31.12.2010 134 1811 1105 971 Økonomisk kapital før diversifisering Diversifiseringseffekter Økonomisk kapital etter diversifisering Netto ansvarlig kapital I figur en ovenfor vises behovet for økonomisk kapital pr. 31.12.2010. I tillegg er det gjort en sammenligning av behovet for økonomisk kapital mot netto ansvarlig kapital på samme tidspunkt. Totalt behov for økonomisk kapital pr. 31.12.2010 er beregnet til 1105 MNOK før diversifiseringseffekter. Når en tar hensyn til diversifiseringseffekter mellom risikogruppene er behovet for økonomisk kapital beregnet til 971 MNOK. Diversifiseringseffekten viser den risikoreduserende effekten banken oppnår ved å arbeide innen flere risikoområder som ikke kan påregnes å medføre maksimale uventede tap samtidig. Netto ansvarlig kapital er 1811 MNOK pr. 31.12.2010. Det vil i kapitlene nedenfor bli redegjort nærmere for rammeverk og styring av de risikotypene som ikke dekkes av minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1), samt gi en nærmere beskrivelse av beregningen av økonomisk kapital for kreditt-, markedsog operasjonell risiko der den avviker fra de regulatoriske beregningene. 4.2 Kredittrisiko 4.2.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av kredittrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 4.2.1. 4.2.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital. Det er imidlertid noen forskjeller: Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes risikoparameteren Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) basert på interne modeller. Bankens interne estimater for Tapsgrad Gitt Mislighold (LGD) er lavere enn de myndighetsfastsatte sjablongverdiene, da bankens policy forutsetter at engasjementene er tilfredsstillende sikret. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer Side: 36 av 48

over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Banken beregner økonomisk kapital for å ta hensyn til denne type risiko. 4.2.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for kredittrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2 jf. tabell 33. 4.3 Markedsrisiko 4.3.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av markedsrisiko er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.1 4.3.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Banken rapporterer regulatorisk kapital (Pilar 1) i henhold standardmetoden for markedsrisiko. Tidligere år har banken beregnet kapitalbehovet etter regulatoriske modeller. I år har banken tatt i bruk og videreutviklet en risikomodell basert på VaR. Markedsrisikoen etter bankens VaR-modell inkluderer renterisiko, egenkapitalrisiko, eiendomsrisiko, valutarisiko og spreadrisiko. Når det gjelder egenkapitalrisikoen inkluderes kun omløpsaksjer, mens aksjer i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet og anleggsaksjer utenfor. Dette fordi det i ICAAP-sammenheng beregnes eierrisiko for denne investeringen, og det anses unødvendig å holde kapital for samme risiko flere ganger. I beregningen av korrelasjonene mellom de ulike risikoelementer har banken valgt en konservativ tilnærming. I stedet for å velge gjennomsnittlig korrelasjon fra 1994 til dags dato, så har banken beregnet snittet av den største observasjonen og gjennomsnittet, noe som medfører at vi får høyere korrelasjon mellom risikoelementene. I praksis betyr dette at vi får lavere diversifiseringseffekter, og dermed et høyere kapitalbehov, enn hva vi ville fått ved bruk av det langsiktige snittet. Side: 37 av 48

4.3.3 Økonomisk kapital Tabell 30 Markedsrisko etter VaR Value at Risk (VaR) - 99,9 % Eksponering pr. 31.12.10 Renterisiko 61,8 Egenkapitalrisiko 6,7 Eiendom 29,9 Valutarisiko 0,5 Spreadrisiko 127,0 Markedsrisiko før diversifisering 225,9 Diversifisering 61,9 Sum Markedsrisiko (ICAAP) 164,0 Økonomisk kapital for markedsrisiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2 jf. tabell 33. 4.4 Operasjonell risiko 4.4.1 Styring og kontroll Styring og kontroll av operasjonell risiko er nærmere beskrevet i kapittel 4.4.1. 4.4.2 Modellbeskrivelse og anvendelse Sjablongmetoden ble valgt som regulatorisk beregningsmetode for banken med virkning fra 2008. Valget ble gjort ut i fra en vurdering om at Sjablongmetoden på en bedre måte representerer den sammensetningen av ulike forretningsområder i banken, enn alternativet som var å benytte den aller enkleste metoden i regelverket, den såkalte basismetoden som beregnes som 15 % av siste tre års nettoinntekter. Banken tilstreber en stadig bedre registrering og måling av operasjonell risiko, men har foreløpig ikke et godt nok grunnlag til å beregne operasjonell risiko basert på egne modeller. Banken har derfor valgt å benytte regulatorisk modell også som beregningsmetode for operasjonell risiko. 4.4.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for operasjonell risiko inngår i bankens prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2 jf. tabell 33. 4.5 Likviditetsrisiko Banken definerer likviditetsrisiko som risiko for ikke å klare å oppfylle sine forpliktelser ved forfall, og/eller ikke klarer å finansiere økninger i eiendelene uten at det oppstår vesentlige ekstraomkostninger i form av prisfall på eiendeler som må realiseres, eller i form av ekstra dyr finansiering. Første del av definisjonen ovenfor beskriver den akutte likviditetsrisikoen som typisk knekker banker på kort tid. Som følge av tillitskrise mot den spesifikke institusjonen eller en mer generell mistillit i fundingmarkedet vil man oppleve at en bank går over ende så snart den opplever et bank run på innskuddene eller planlagte forfall på verdipapirinnlån av en viss størrelse. Denne typen likviditetsrisiko har vært demonstrert ved en rekke anledninger de siste årene hvor banker er overtatt av andre institusjoner eller nasjonalisert. Side: 38 av 48

Den andre delen av definisjonen ovenfor dekker merkostnaden ved en mer generell tillitskrise i innskudds og fundingmarkedet. Som følge av investorene generelt blir mer usikre på kredittrisikoen i næringen krever investorene økende risikokompensasjon for å investere i rentepapirer. Denne mekanismen var også tydelig under finanskrisen (2008/2009), hvor norske banker av Bank 1 Oslos størrelse og risiko fikk økt risikopåslaget (kredittspread) med 1,5-2 % på sine innlån med løpetid på 3-5 år. 4.5.1 Styring og kontroll Banken gjennomfører årlige revisjoner av rammer og retningslinjer for likviditetsstyring og funding. Alle endringer godkjennes av styret. Bankens retningslinjer for likviditetsstyring og funding skal gjenspeile bankens konservative risikoprofil knyttet til likviditetsrisiko, som skal være lav til moderat. Retningslinjene skal videre legge til rette for at banken sikres nødvendig likviditet til en best mulig pris. Som del av retningslinjene ligger beredskapsplan med definerte handlingsplaner i forhold til definerte hendelser i markedet eller internt. Beredskapsgruppen består av bankens ledergruppe med tillegg av finanssjef, økonomisjef og risk manager. Beredskapsplanen er bygget opp i 3 nivåer: Nivå 1: stor fare for likviditetskrise. Nivå 2: likviditetskrise rammer banken til en viss grad. Nivå 3: likviditetskrise rammer banken i stor grad. Nytt av året er at beredskapsplanen til banken suppleres med beredskapsplanen for SpareBank 1 Alliansen. Denne beredskapsplanen er utarbeidet av Samarbeidsutvalg finans, som består av finanssjefene i alliansens banker. Figur 13 Innskuddsfordelingen i Bank 1 Oslo pr. 31.12.2010 Lønnstakere o.l 7 % 9 % 29 % Bygg og anlegg Varehandel 51 % 1 % 3 % Forretningsmessig tjenesteyting Eiendomsdrift Øvrige sektorer Figuren ovenfor baseres på tall fra bankens årsrapport 2010, note 30, og det er bare mindre endringer i sammensetningen siste år. Banken har enkelte store innskuddskunder og dermed noe konsentrasjonsrisiko knyttet til dette. Banken har etablert egne styrings- og kontrolltiltak i denne forbindelse og anser risikoen å være under tilfredsstillende kontroll. Side: 39 av 48

4.5.2 Sprednings- og løpetidsinformasjon Innskudd fra kunder er bankens viktigste finansieringskilde. Innskuddsdekningen målt som innskudd i prosent av netto utlån i banken er pr. 31.12.2010 på 72,5 % mot 70,5 % i 2009. Som en del av rammene og retningslinjene er det satt grenser for maksimalt netto refinansieringsbehov i banken. Netto refinansieringsbehov uttrykker graden av avhengighet av kapitalmarkedet for refinansiering det neste året, og er definert som refinansieringsbehov i kapitalmarkedet korrigert for: Disponibel ramme på kommiterte trekkrettigheter. Forfall på plasseringer i andre finansinstitusjoner. Disponibel låneadgang og innskudd i Norges Bank. Beholdning av likvide verdipapirer som ikke er deponert som sikkerhet for låneadgangen i Norges Bank. Utlån klargjort til overføring til SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt. Innenfor 90 dager skal en i tillegg korrigere for kjente og dokumenterbare kapitalbevegelser fra kundemassen, som for eksempel skatte- og momsforfall. Tabell 31 Rammene og faktisk situasjon pr. 31.12.2010 Løpetidsbånd Netto refinansieringsbehov* Ramme Løpetid innefor 1 uke -3.745 0 Løpetid innenfor 1 måned -3.239 0 Løpetid innenfor 3 måneder Løpetid innenfor 6 måneder Løpetid innenfor 1 år -2.836 0-2.336 0-1.136 0 *Negative verdier på "Netto refinansieringsbehov" innebærer at det ikke er behov for ytterligere finansiering for å møte bankens betalingsforpliktelser. Pr. utgangen av 4. kvartal 2010 er netto refinansieringsbehov innenfor rammene for alle definerte løpetider. Likviditetssituasjonen ansees som god ved utgangen av 2010 og er på nivå med fjoråret. Banken har en betydelig buffer i form av boliglån klar til overføring til SB1 Boligkreditt (ca. 1,4 mrd.). Side: 40 av 48

Mill kr Figur 14 Oversikt over fundingporteføljens forfallstruktur pr. 31.12.2010 1.600 Løpetid verdipapirgjeld 1.400 1.200 1.000 800 600 400 200-0-3 3-6 6-9 9-12 12-24 24-36 36-48 >48 Løpetidsbånd (mnd) Sertifikater Obligasjoner Fondsobligasjoner Andre innlån Det er et krav i retningslinjene at finansiering i verdipapirmarkedene skal ha en jevn forfallstruktur. I tillegg er det i bankens oppdaterte retningslinjer spesifisert at maksimale forfall innen de kommende 12 månedene er 3 milliarder, mens forfall utover ett år ikke skal overstige 2 milliarder innen hver 12-månedersperiode. F-lån inngår ikke i denne rammen. Det gjennomføres i dag kvartalsvise stresstester på likviditetsområdet basert på scenarioer definert av bankens ledelse og hvor også styret har vært involvert. Det simuleres totalt 6 forskjellige scenarioer (middels og høy krise i bankinterne, markedsspesifikke og kombinerte stressituasjoner). Som utgangspunkt for alle scenarioene er faktisk netto refinansieringsbehov på balansetidspunktet (ref. tabellen ovenfor). Deretter er det gjennom scenarioene definert ulike hendelser og tiltak med likviditetseffekt av ulik alvorlighetsgrad, avhengig av scenarioet. Resultatene fra stresstestene rapporteres til ledelse og styret i forbindelse med den kvartalsvise risikorapporten. 4.5.3 Metode for beregning av økonomisk kapital Det holdes ikke kapital for den første typen likviditetsrisiko definert ovenfor. I den forbindelse legges det til grunn at dette ikke er formålstjenelig, da et kapitalnivå for likviditetsrisiko basert på det samme rasjonale som for andre risikoer ville blitt uforholdsmessig høyt. Dette forklarer også det store fokuset på løpende likviditetsstyring, bruk av stresstester, rammekontroll på refinansieringsbehov, formaliserte beredskapsplaner og organisering, da dette er den naturlige erstatningen for kapital når det gjelder styring av likviditetsrisiko. Kapitalbehovet for det andre elementet i likviditetsrisikoen er knyttet til risikoen for økte fundingkostnader knyttet til et bortfall av deler av innskuddene. Det er gjort eksplisitte beregninger knyttet til å måtte erstatte innskuddsmidler med verdipapirfunding. Denne potensielle merkostnaden utgjør ca. 11,7 MNOK pr. 31.12.2010, og er tatt inn som kapitalbehov i ICAAP-rammeverket. Side: 41 av 48

4.5.4 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for likviditets risiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2 jf. tabell 33. 4.6 Eierrisiko 4.6.1 Styring og kontroll Eierrisiko defineres som risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Banken har pr. 31.12.10 to heleide datterselskaper, EiendomsMegler 1 Oslo- Akershus (EM1) og Invest 1, hvor man utfører direkte kontroll gjennom styrerepresentasjon. Banken har i tillegg styrerepresentasjon i Oslo Kongressenter Folket Hus BA (13,7 % eierandel) og representantskapet i SpareBank 1 Boligkreditt AS, hvor eierandelen har økt til 5,21 % (mot 2,81 % på samme tidspunkt i fjor). Banken har også observatørstatus i styret i SpareBank1 Boligkreditt fra og med 2011. 4.6.2 Metode for beregning av økonomisk kapital Omfanget av eierrisikoen knyttet til anleggsaksjer, felleskontrollert virksomhet og datterselskaper er anskueliggjort ved hjelp av den kvantitative metoden som beskrives i kapitaldekningsforskriftens kapittel 14 om egenkapitalposisjoner. Dette er egenkapitalelementer som det ikke beregnes kapitalbehov for etter markedsrisikobetraktningene ovenfor. Det er lagt til grunn Enkel risikovekt-metode i beregningene jf. kapitaldekningsforskriftens 14-2, 1c). Tabell 32 Eierrisiko Eierrisiko Bokført verdi pr. 31.12.2010 Bokført verdi pr. 31.12.2009 Kapitalbehov pr. 31.12.2010 Kapitalbehov pr. 31.12.2009 Anleggsaksjer Nets Holding AS/Nordito Property AS 171.273.867 96.783.683 50.697.065 28.647.970 Oslo Kongressenter Folket Hus BA 54.609.348 7.009.300 16.164.367 2.074.753 Andre anleggsaksjer 2.907.526 3.386.910 737.954 1.002.525 Felleskontrollert virksomhet SpareBank 1 Boligkreditt AS 246.368.712 101.071.490 37.448.044 29.917.161 Annen felleskontrollert virksomhet 7.853.438-2.324.618 0 Datterselskaper EiendomsMegler 1 Oslo & Akershus AS 92.600.000 73.500.000 27.409.600 21.756.000 Invest 1 AS 125.000-37.000 0 Sum Bank 1 Oslo AS 575.737.892 281.751.383 134.818.648 83.398.409 Sum Bank 1 Konsern 483.012.892 208.251.383 107.372.048 61.642.409 5.6.3 Økonomisk kapital Økonomisk kapital for eierrisiko inngår i konsernets prosess for vurdering av økonomisk kapital etter Pilar 2 jf. tabell 33. Side: 42 av 48

4.7 Forretningsrisiko Forretningsrisiko defineres som risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Identifisering og bearbeidelse av denne typen risikoer inngår som del av bankens årlige strategiprosess, herunder tiltak som er rettet spesielt mot å optimalisere lønnsomheten og redusere volatiliteten i bankens inntjening. Eksempler på fokusområder i strategien som er egnet til å redusere denne risikoen er bankens satsning på bredderådgiving og kryssalg av forsikrings- og spareprodukter i tillegg til med vanlige bankprodukter. Det holdes ikke kapital for forretningsrisiko per i dag, men banken vil vurdere hvorvidt det er relevant å inkludere kapitalbehov for denne typen risikoer fremover, og i den sammenheng hvilken modelltilnærming som er aktuell å legge til grunn. 4.8 Omdømmerisiko Omdømmerisiko defineres som risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, fundingmarked og myndigheter. Banken har gjennom de siste par årene hatt fokus på å etablere gode plasseringsprodukter og rådgivningsrutiner, blant annet for å sikre etterlevelse av både MiFID- og hvitvaskingsregelverket. Det gjennomføres nå systematisk opplæring av ansatte gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Som for forretningsrisiko holdes det per i dag ikke øremerket kapital for omdømmerisiko i banken. 4.9 Strategisk risiko Strategisk risiko defineres som risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Banken har årlig en strategiprosess som involverer styret, ledelsen og forretningsenhetene i arbeidet. En sentral del av strategiprosessen er å evaluere bankens styrker, svakheter, trusler og muligheter. Arbeidet resulterer i et strategisk målbilde og en tilhørende forretningsplan. De sentrale strategiske satsningene de siste årene i banken er knyttet til den betydelige utviklingen av distribusjonsnettet og satsningen på Eiendomsmegler 1. Disse satsningene er tett fulgt fra ledelse og styre i banken og tatt hensyn til i bankens langtidsprognoser i form av investeringer, resultatfremskrivinger og kapitalbehov. Per i dag er det ikke øremerket kapital til dekning strategisk risiko, men dette vil bli vurdert fremover i lys av eventuelle nye strategiske initiativer hvor kapitalbehovet ikke skulle være dekket av bankens totale kapital. Side: 43 av 48

4.10 Compliance risiko (etterlevelse) Banken skal ha en effektiv prosess som sikrer etterlevelse av gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer, og at banken dermed ikke påføres økonomisk tap eller sanksjoner som følge av brudd på disse. Dette skal skje gjennom: En effektiv prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lover og forskrifter. En effektiv prosess for å følge opp og rapportere etterlevelsen av lovene og forskriftene. Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. Banken har ikke øremerket økonomisk kapital for compliance risiko, som anses dekket av den kapital som holdes for operasjonell risiko generelt. Side: 44 av 48

MNOK 5. SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV Figur 15 Sammenligning mellom minimumskrav til regulatorisk kapital (Pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (Pilar 2) i MNOK pr. 31.12.2010 1.200 1.000 800 600 400 200 0 Pilar 1 Pilar 2 Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko Eierrisiko* Tabell 33 Oversikt over minimumskrav til regulatorisk kapital (Pilar 1) og behovet for økonomisk kapital (Pilar 2) i MNOK pr. 31.12.2010 Pilar 1 Pilar 2 Kredittrisiko 823 734 Operasjonell 88 88 Markedsrisiko 56 164 Likviditetsrisiko 0 12 Eierrisiko* 107 107 Overgangsregler 0 0 Sum 1.074 1.105 *Regulatorisk inngår eierrisiko som del av kredittrisiko. Hovedforskjellene mellom økonomisk kapitalbehov (Pilar 2) før diversifiseringseffekter på 1105 MNOK og minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) på 1074. Årsaken til denne differansen er sammensatt av blant annet følgende: Kredittrisiko: o Kredittrisiko ordinære utlånsaktiviteter basert på UL-modellen gir høyere resultat i det regulatoriske perspektivet som følge av at det i det interne perspektivet benyttes lavere LGD estimater. Kredittrisiko knyttet til ordinære utlånsaktiviteter er tallfestet til 823 MNOK regulatorisk, mot 734 MNOK i den interne økonomiske modellen, inkludert konsentrasjonsrisiko på 63 MNOK. Side: 45 av 48

Markedsrisiko: Det benyttes en annen metodikk for beregning av markedsrisiko i det interne perspektivet (VaR), enn det som benyttes i det regulatoriske perspektivet. I tillegg holder vi et særskilt spreadrisikopåslag i den interne modellen. Likviditetsrisiko: Det gjøres påslag for likviditetsrisiko i den interne modellen. Banken har beregnet kapitalbehov for denne risikoen basert på merkostnader ved alternativ funding tilsvarende 12 MNOK. 5.1 Basel III Forslag til nytt regelverk Baselkomiteen lanserte nye forslag til kapital- og likviditetskrav i desember 2009. Etter en bred høringsrunde og kvantitative virkningsstudier, og etter at G20-lederne ga sin tilslutning til hovedprinsippene, ble de endelige anbefalingene lagt frem i desember 2010. Erfaringene fra finanskrisen viste behov for å bedre kvaliteten og øke størrelsen på den ansvarlige kapitalen i bankene, samt skjerpe kravene til bankenes rapportering. Det er derfor foreslått en rekke nye krav knyttet til de forskjellige komponentene som inngår i den samlede kapitaldekningen. De nye minstekravene skal gjelde fra 1. januar 2013 med ulike overgangsordninger som innebærer at de vil ha full effekt fra 1. januar 2019. I tillegg kommer effektene av overgangsordningene for utestående hybridkapital og ansvarlige lån. Baselkomiteen har bestemt at ren kjernekapital (common equity Tier 1) og kjernekapital (Tier 1) skal utgjøre henholdsvis 4,5 prosent og 6 prosent av beregningsgrunnlaget. Kombinert med de strengere kvalitative kravene til kjernekapital generelt og ren kjernekapital spesielt som komiteen allerede har foreslått, innebærer dette en klar innskjerping av gjeldene minstekrav på henholdsvis 2 prosent og 4 prosent. Kravet til ansvarlig kapital holdes uendret på 8 prosent. For å hindre at bankene får problemer med å møte minstekravene i perioder med store tap i banksektoren skal bankene holde to ulike kapitalbuffere. Kravet til bevaringsbuffer (capital conservation buffer) innebærer at bankene skal holde en ren kjernekapital på 2,5 prosent av beregningsgrunnlaget i tillegg til minstekravet. For å beskytte banksystemet mot følgene av sterk kredittvekst skal bankene også holde en motsyklisk kapitalbuffer (countercyclical buffer) på inntil 2,5 prosent i perioder med svært sterk kredittvekst. Banker som ikke møter bufferkravene vil møte restriksjoner på sin utbyttepolitikk, diskresjonære betalinger av renter, etc. på hybridkapital, bonusutbetalinger og tilbakekjøp av aksjer. Disse restriksjonene øker desto mindre forskjellen er mellom den faktiske kapitalen og minimumskravet inkludert nødvendige buffere. Tilleggskapitalen kan utgjøre inntil 2 prosentpoeng av minstekravet, og den kan bestå av ordinær ansvarlig lånekapital eller tilsvarende instrumenter som skal kunne være tapsabsorberende i en situasjon der banken blir erklært insolvent. Instrumentene skal blant annet ha minimum fem års løpetid ved utstedelse. Figuren nedenfor illustrerer endringene i kravene til kjernekapital i Basel III beskrevet ovenfor. Side: 46 av 48

Figur 16 Rammeverk for kapitalkrav Ved implementering av Basel III vil vi igjen få kvantitative krav til likviditet, henholdsvis Liquidity Coverage Ratio (LCR) og Net Stable Funding Ratio (NSFR). LCR måler størrelsen på foretakets likvide aktiva i forhold til netto likviditetsutgang de neste 30 dager fram i tid. NSFR måler i hvilken grad foretaket er langsiktig finansiert. Indikatorene sammenfaller i stor grad med indikatorene som inngikk i beregningsstudien som ble gjennomført i 2010 av Baselkomiteen og CEBS (nå EBA). Baselkomiteen anbefaler nasjonale tilsynsmyndigheter å innføre et minstekrav på 100 % for LCR fra 1.1.2015 og for NSFR fra 1.1.2018. Finanstilsynet opplyser i rundskriv 9/2011, datert 9.2.2011 at alle norske banker skal rapportere LCR fra og med 31.07.11 og NSFR fra og med 30.09.11. Bank 1 Oslo er i likhet med andre større norske banker anmodet om å starte rapporteringen av indikatorene allerede fra og med 31.03.11. Derimot stilles det foreløpig ikke noe regulatorisk minstekrav for verdiene av LCR og NSFR. Det innføres rapportering i SpareBank 1-Alliansens Finansutvalg fra og med 1. kvartal 2011, og i den grad banken skulle ha betydelige avvik i forhold til benchmark, så vil banken søke å tilpasse seg på et tidligere tidspunkt. Side: 47 av 48