" ROTV<DLL Dette glrdsnavn skrives hos Aslak Bolt Rotwala i Trondhjems kapitelsbok for 1537 Rottwal i jotdeboken for 1667 Rotwold i 1723 og ~erc ROlvold. De eldste skriveformer Rotwala og Rollwal viser al siste ledd oprinne~g ml ha vært vii som senere er blitt forandret til vold (VOll). Dtl oldnorske vål eller vill be tegner nænnest et stykke rydningsland og hele glrdsnavnet rydningsland som er opfyllt av trerøtter stubber o. 5. v. Det har således intet at gjere med vold eller voll hvortil siste ledd er blitt forandret. Det er jo mulig al det oprinnelig har vært bare l n gård av dette navn; men ~l1erede i ~. lrhuridrede nevnes 2 garder Rotvol!. NEDRE RdrvOLL gammell matr.nr. 454 hadde oprinneng en gammel skyld av 4 spand hvorav 3 spand tilhørte Domkirken og spand bispestolen. Senere avfettes (nedsatles) landskylden til 2 spand 2 ore. Q!rdens nye matrikkelnr. var 89 lopenr. 176 a. Ledingsskatten utgjorde l pund 8 mark smør 21/2 pund og 4 mark mel. Fra 1690 tilhørte garden assessor Jens Hansen Collin som iret i forveien ots! hadde kjøpt Øvre Rotvoll. Disse lo garder hørte fra den tid i en rekke Ar samme ~ ier lil. Co1lin lot i 1701 Rotvolls skoger fredlyse: eal enhver sqm derudi ieke er lodtager sig derfra ville endtholde (holde sig fra) under slraf efter loven'. 154
...- 1702 blev efter forlangende av Collin en lovlig opgangsforrdning avholdt for A fastsette grensene i bumarken mel1em Rotvoll og de tilgrensende eiendommer Tungen OranAsen Grilstad og Presthus. forrelningen administrerles av foged TYbring med Svend Rønningen Johan Være Gudmund Være Ole Nederviken Ole Stokkan og Eslen Viken som lagrelemenn. Grensene blev da fastsatt og finnes i forretningen beskrevet. Collin døde i 1708. Hans enke Karen. Tønder blev gift med justilsr1d Abraham Dreier som den'ed overtok RolvotlgJrdene. Han eide ogsl Leangeu glrd foruten nere gj rder bade i Sirinda og flere steds. 1718 blev bygpingene pl Rolvol nedbrent av svenskene. Dreier døde i 1736. Efter ham blev hans sledsønn justitsr5d Hans Collin eier av Rotvoll og Leangen. '!an solgte i 1741 Rotvoll og Slore Leangell til Sill SO11 Jens Hansen COllin som døde i 1756. Ved auksjon over dennes stervbo kjopte stiftbefalingsmann tlans Ulrich Mohnann ROh'oll og lot i 1757 avholde en offelltlig besiktigelsesforretning over Øvre og Ncdre Rotvoll med tilhørende husmallns plasser. Såvel husene som inllmarken og alle "gjerdesgarder- blev besiktiget. Hensikten med denne forretning var formentlig A U landskylden ps. glrdelle nedsatt. Den blev ogsl betydelig avfelt eller nedsatt b5.de pl Øvre og Nedre Rotvoll. Av skjønnsforretningen fremgar at husene ps. Øvre Rotvoll og pa husmannsplassene var i en meget dlrlig forfatning 10rrAtnet og darlig vedlikdloldl Pl Nedre Rotvoll hvor de ml VOl're oplurt efter svenskenes av brenning i 1718 var de naturligvis bedre. Husene pl. begge girder mcd tilhørende husmannsplasser blev taksert for tilsammen 548 rd. 2 ort. Likeledes bcfanles jorden 5. være vanskjottet og av gjerdene befanles '/lo l VOl're uduelige og bare 1/10 brukbar. Det fremgar herav at de siste eiere før Molmann ikke hadde holdl gardene i hevd. Molmanns enke Gulov f. Hveding overdrog efter hans død i 1178 gardene lil svigersønnen grev Schrnettow. Han var gilt med Mølmanns eneste datter Sti ll ken Allna Catarina Molmann. Selv forbeholdt fru Molmann sig plassen fyken under Øvre Rotvoll med p5.st!ende huse. Det matte vel være til sommeropholdssted. Senere blev navnet fyken brukt om hele Øvre Rotvoll. Det var denne fru Molmann som i sin tid fikk sin mann stiftsbefalingsmannen lil l bygge Harmonigirden i Trondhjem - eflcr sigende for A overstrale geheimerådinne Scholler i flotthet. Dette hadde igjen til folge at den sistnevnte lot opfore den nuværende StiftsgArd som var ellda større. Grev Schmet!ow kjøpte '"
... i 1779 tilbake Store-Leangen ' som Rolvols eiere. Fra nu av 2'år. St iden 1756 ikke hadde tilhørt e-leangen inn i Rolvoll og utgjør Hf bruk med dim girder" 0rev Schmfftov var en meget betydelig mann. 1814 var han t' ng Kristian Frederiks sende mann til d(!n svenske ovukomrnan erende g-rev Essen under forhandlingene med Sverige. Da den svenske oberst Eck senere pl. lret meddelte al han vilde foreleggt sine 'rop~ til Røros protesterte Schmtttow og utsendte en kl.lnngjørt]se om at han i ddt" tilfelle vilde sam menkalle sine hiemsendte tropper og g'i svenskene en lignende mottagelse som de fikk ved Uer og Matrand. Dette pådrog ham Carl Johans misnoie Og efter fikenes foreliing forlangle han sin avskjed som general. Han dooe i 182!. Eltet grev S.chmettow blev hansrvikersønn stiflamtmann grev Fredrik Christoler Trampe: eier av edre Rotvoll mens en annen svigersønn hofrld Hans CoHin li k Øvre Rotvoll. Fra dt n tid likk- slltdts Ntdre og øvrt RotvoU igjen h\'er sin eier. J 1834 blev grtv Trampes svigersønn staljtnester Nils luul t ier av Nedre Rotvo1!. Efter hans død blev gartlen solgt!il kjøpmann Carl Stephanson som i 1867 solgte størsteparten av den til suten til anltg'g : V sinnssyktasyl mens 2 l~indrt deler østre og Nordre Rotvoll av ham blev solgt til 3ns og carl Hørlock. Disse 2 deler blev av dem senere igjtn gt til staten og hurer sjledes aller Nedre Rotvoll til. - de elds e jordebøker er garden opfert" som cpostbunde glrd> eller sentle cposlglrd_. Til glrden hørte i sin tid el storre brennevinsbrenner. Besetning utsed m. m: J 1657 var besetningen: 5 hester 22 kyr 10 sauer geil 3 svin. 1723 var Deselninien: 2 hester; 10 kyr 4 ungnaul 10 sauer og utsed.en: 2 dr. byg" 16 dr. liavr'. Der avledes 110 lass høl. husn1an n sjr l d. korn. Til garden hørte skog til husfornodcnhet. Den ligger ved sjøen i soh er kornviss skarp til eng mltelig lil l bruks. Grdens huse blev av de svmske i ret 1718 nedreven log forbrente hvorfor girden ml plny opbygges til stor btkosltli ng. ' 1819 gjelder opgaven Øvre log Nedre ' Rotvoll og Sto r ~ Leangen underett t Besetningen var: 12 hester 54 storle 60 småfe og utseden:. 60 dr. kom 12 tdr. poteter. Kornet modnes temmelig vel g er fritt for frost Og skinn. Det under plog dyrkede areal er 800 mll. Til opdyrkning av -nyland er ennu anledning skjønt mtg'en dyrkning er anvendt. "'
-... -'...".'» --... '-"--.-------~-- > Driften er lett. Enget ikke fr itt for sten og skog. l O ljler :whoster del. Eiendommen har utilstrekkelig havnegang og skog til husfomooenhet. På dens grunn er vannfall som for- og efterår driver en kornmole. Dessuten et teglverk. 1835 gjelder opgaven bare Nedre Rotvoll. &setningen var: 12 hester 40 storfe 20 svin og ulseden : td rug 13 tdr. bygg 35 tdr. havre 100 dr. poteter. Til gll.rden hører el betydelig brennevinsbrenneri. Det samlede folketall pl eiendommen var 29 hvorav 4 husmenn 9 daglonnere 10 tjenere. 1866 var besetningen: 9 hester 55 kyr og avlingen: 150 tdr. bygg 250 tdr. havre 1000 tdr. poteter og 700 lass hoi. Til eiendommen horte 720 mal innmark 100 m5l naturlig eng hav negang for 30 kyr skog lil halvt vedforbruk tangfang5t til JO ma adgang til fiskeri. l 1875 var besetningen: '7 hester l okse 40 kyr 4 ungnaut 29 svin og utseden: 9 tdr. bygg lo tdr. havre 80 kg gressfro. ){l tdr. poteter 23 m.\l rotfrukter. folketallet iberegnet patientene var 257. Eiendommen er nu pl 600 mi l d)'rket jord. 400 mai skog og utmark. 1934 var besetningen: 12 hester 84 storfe 133 svin og avlingen 20 427 kg bygg 11949 kg havre 930 kg. hvele og 106200 kg poteter. Av jorden brukes ca. 15 m1l.1 til grønnsakdyrrning. hagen finnes ca. 100 frukttrær ca. 500 bærbusker og ca. 1000 bringebærplanler. Der er 3 drivhus l1\"ori dril'es tomater agurker og potteplanter. 250 stk. drivbenksvinduer som an\'endes til blomsterplanter og planter for kjøkkenhagen samt til tidlige grønns.1ker. Av eiendommen er ca. 40 m51 utlagt til park og pryd hage. '57
f r r ØVRE ROTVOLL (Fyk~n) gl. matrikk ~lnr. 4~ 5. av gammel skyld oprinnelig 3 spand lor' som ~ nere avfelt~ (n«lsattes) til 2 spand øre 12 mrk1. Nytt matrikkelnr. 89 løpenr. 176 b. Tilhørte Bakke kloster. Brukeren i 1657 var Claus Rotvoll i 1683 An~ ers RotvoJl leilendinger under Bakke kloster. Fra 1689 gikk glrd+n over i privat eie idet asses sor Jens Hansen Collin da kjøpte klen av klostret. Han blev og sa eier av Nedre Rolvall og de lo gardene hørte samme eiere til inntil grev Schmettows død i 1821. O m eierne i denne tid st under Nedre Rotvoll. Efter $chmeffo\lll blev hans svigerwnn hol Tid Hans Collin eier av Øvre Rotvoll. r 1822 frasolgtes parsellen Margretelund men som i 1846 blev kjapt tilbake og er kommet sammen med Øvre Rolvol igjen. Hans CoUin solgte i 1835 Øvre Rolvoll med tilhørende del av Leab lt~n Solberg var en tid ordfører i St~ nda til ov~ rjæger Ole Solberg. og amtets stortingsmann. Han solgte i 1860 ei~ndommen til \andbruksskolebestyrer Johannes M id~ lrart for 23000 spesiedaler. Mid~lfart begynte da ~ n landbruksskole pa Øvr~ Rotvoll eftera~ landbruksskolen pl. Munkvoll var nedlagt. Skolen var felles for begge Trondhjemsamtene og med tilskudd av begge amskommuner samt av staten. Det blev misnøie med skolens led~k. og Nordre Trondhj~ms amt opsa makkmkapet i den. Skolen blev derfor nedlagt i 1866. En av grunnene hert il var vel ogs! at det i disse l r netlop var en darlig tid for jordbruket og med sml Rriser for dets produkter over hele landet efter den opgangstid som jordbruket nogen lr i for- 158
- ----~--r veien hadde hatt. Bt'Styreren gikk fra gs'rden som i 1878 solgtes til grosserer P. N. finne som var titt av Tungen. Hans enke Emilie Finne overdrog i 1882 eiendommen til sønnen Hans Wingaard finne:. r 1657 var besetningen: 3 hester 7 kyr 2 sauer svin. l 1723 var besetningen: 2 hester 8 kyr 4 ungnaut 8 sauer og ulseden: J d. bygg 10 tdr. havre. Hoiavlingen var 90 Jass. kskrivelsen forøvrig som lor Nedre Rotvoll. [ 1819 er opgavc:ne for denne g!rd medtatt under Nedre Rolvol [ 1835 var besetningen: 4 hester 20 slorfe 4 'sauer 7 svin og utseden : 8 tdr. bygg 18 tdr. havre: 36 tdr. poteter. Det samlede folketall p! eiendommen var 52 hvorav husmenn 10 daglønnere 10 tjenere 7. Fra 1866 og 1875 finnes ikke særskilte opgavc:r vedkommende denne gard. de eldre jordebøker er den opført som dragon kvarter. 1892 var skylden 661 mark pl Øvre Rolvol gnr. 16 bnr. 7. Hans Winglrd Finne overdrog i 1920 denne eiendom lil sønnen Herman Finne for '25000 kroner. 1931 kjøpl~ Hans Ousl for 141 000 kroner. Skylden var i 1932 4794 mark. Eiendommen er pl 550 mil dyrket jord og 400 mll skog. Olrden har sagbruk. D~r drives høisalg. 1934 var besetningen: 5 hesler 40 siolie svin 12 høns og avling ~n: 30000 kg bygg 1880 kg hvele og 30000 kg poleter. Av ei~n dommen er 15 ar utlagt lil rukthage og 10 ar lil pryd hage. '"
ORLS1fAD Odle gårdsnavn sk ri \l~ hos Aslak Bolt Oryllesladt i 1559 Ori11estad i ~ Orildslad i 1631 Orestad i 1667 Oreistad i 1723 og senere Orilstad. Navnet jennes ikke fra andre sleder i landet. 0 Rygh finner drl sanns)'lii ~ sle ledd er avledet av et gammelt navn pl den store ~kk. som rinner forbi gården. Han antar at navnet pl denne kanl ha vært Grytla senere Orylla og at delte navn pl ~ k ke n star forbinneise med ordet gruvia (å rote. grave) og d.ledes )(teg ne ~ en elv som har gravet sig et dypt leie. Grdens gamle matrikkelnr. va r 476 av gammel skyld 2 spand 12 mklg. nytt malrikkelnr. 90. OllEnT. 175. ' Orilstad var da et noks! stort ~dsbruk og tilhørte for reformasjonen erkebispttmbedet men blev senere inndratt under kongens eie. Brukeren i 1611 het ollm Orilstad i 1645 Erik i J06J Peder Grilstad. De var leilendingtr under kongen. Der nevnes a ljer~e i de eldste jordebøker et kvemsttd tilhørenc;le gården. Ltdingsskatten utgjorde i 1612 et pund smør og 2 pund mel. l 1683 var gården kommet i privat eie og tilhørte da kjøpmann i Trondheim Ebbe Nielsen og serete hans enke Marie Nielsen. Dfftfter var can~llier!d assessor ~ren Bygool eier. Han nei/nes som eier i 1700. f ormentlig i anledning hans overtagelse av eiendommen ' vat samme ir avholdt en takstforretning over husene pl Grilstad. 5tuebl(gningen blev!taksert til 20 riksdaler borge stuen for 6 stabburet for 12 bhen for 20 stallen og fehu$et for 160
. -".... ~ 9 og.planken' ved garden for 11/2 riksdaler. Søren Bygbal. som var født 1662 og døde \733 var en meget formuende mann og va r eier av Dere landeiendommer deribl:mdt gårdene Steinan og Steinaune i Strinda. Han hadde ogsl naturvidenskapelige inte resser. haven på Orilslad innrette! han sig et laboratorium hvor han drev forskjellige eksperimenter. fjere 1r føt sin død skiftet han sitt bo mellem arvingene Hans stedsønn Thomas Angel overtok da Orilslad. Fra 1736 var Thomas Angels bror kjøpmann og justitsr.\d Lorentz Angell eier. Han datter Karen Angel vat gift med etaistad Peter Fr. Su hm som pleveier av Orilstad efter svigerfa rens død i ] 751. Han flyttet? (jøbenhavn i 1765 og solgte da Orilstad til' holagen! H enrich ~mmer. Efter dennes doo beholdt enken glrden til 1806 da hun overdrog den ti! sin svigersønn loilnant Ebbe v. Rosenvinge for 12000 riksdaler. 1 83~ kjøpte konsul Chr. Knudlzon ved auksjon over fru Rosenvingts bo Grilstad for 768p spesiedaler. 18!)4 frasolgte han Orilstad 2 eiendommer nemlig Skovglrd av ny skyld ti daler 2 ort 12 skill. 'og Charlottenlund av ny skyld 2 daler. Orilstad som for var pli. en skyld av l ~ daler 4 ort 23 skill. bkv allsi nu av ny skyld 7 daler 2 ort l skilling. Besetning m. m. plorilstad for delingen. l lti~7 var besetningen: ~ htster 20 kyr l sauer 7 geiter 6 svin. l 1723 var btsetningen: 2 hester 10 kyr 2 ung-na ut 8 sauer 4 geiter og utseden: 11/2 d. bygg 9 tdr. havre. Høiavling: 70 lass. 1 kvern horte til g1rden. G l.rden ligger ved sjøen i solli er kornviss skinn undergitt skarp til eng m5telig til bruks våtlendt 'Knapp brenneved. 2 husmenn sir tønde. Dragonkvørter. 1819 var btselninpen: 4 htster 28 storfe 20 smlfe og utseden: 18 tdr. korn 4 tdr. poteter. Kornet modnes fullkommen men er ikke aldeles fritt for å ta skade av skinn. Driften er ikke btsværlig. Enget ikke fritt for sten og skog. Avhøslts med ti ljler. Havnegangen tålelig og skogen tilstrekkelig til brenne og husenes vedlikehold. På gårdens grunn er el vannfall som for- og efterå r kan drive en kornmolle. Ved folketellingen i 1801 var folketallet på eiendommen 38 hvorav 4 husmenn med jord. l 1 83~ holdtes ingen beseining pli. g1rden som nettop da var solgt lil Chr. Knud tzon men enda ved tellingen ikke bebodd av eieren. Utseden var: ~ dr. bygg 18 tdr. havre 10 td r. poteter. Fra 18~~ var Chr. Knudtzons sønn Hakon Knudtzon eier. Efter 161
hans død beholdt enken Marie Knudtzon gården til 1874 og solgte den da til Gerhard Wiese Theodor Wiese og lorentz Lorck for 12000 spesiedaler. 1877 blev konsul Anton Jenssen eier. Kjøpesummen var 33212 kroner. &setning m. m. efterat Skovglrd og Charlottenlund var fradel!. 1866 var. beselningen: 3 hester 14 kyr 4 sauer og avlingen: 30 tdr. bygg 55 tdr. havre 200 tdr. poteter 120 lass høi. Grden har 210 ml innmark og ~ ma ud yrket jord skog til \led og gjerdefang havnegang lil 8 kyr tangfangst til 10 mål. [ 1875 var besetningen: 2 hester 2 okser 3 kyr 19 sauer 2 svin og utseden: 4111 d. bygg 8 dr. havre 18 kg gressfrø 3 tdr. poteter. Orilstad fi kk ved den nyeste matrikkel gnr. 17 bnr. 1. Konsul An ton Jenssen døde i 1927. Konsul Erling Jenssen og grosserer Eyvind lellssen er hans sønner og arvinger. Skylden var i 1892 1 ~47 mark. 1934 var eiendommen pl 430 ml. hvorav 280 ml dyrket og 150 ml skog. Besetning: 4 hester 18 storle 3 svin og 25 høns. Avling: 10000 kg bygg 3700 kg havre 500 kg hvete og 300 tdr. poteter. Der selges en del høi. Eiendommen har gartneri pl e.a. f30 ml for dyrkning av grønnsaker og blomster. Drivhus og m is~n kk u1tu r. Stor frukthave (epler pærer plommer). Stor btrhave (rips- stikkelsbær m. fl. sorter). - 162
i t CHARLOTTENLUND matr.nr. 90 10~nr. 175 c blev fradel! Grilstad i 1854 og solgt til ski bsbygmester Michael Volgt. Om M. Voigt oplyser Chr. Thaulow at han var født 1788 og døde 1870. Han kom til Trond hjem i btgynnel~n av 1820-1rene fra Syd-Slesvig og bestyrte skibsverftel pl Bakklandet til 1858 da han flyttet til sin eiendom Charlottenlu nd. hvor han anla et qt1 skibsverft. Dette bestyrtes senere av hans 50nn Johan Voigt som i 1880 solgte girden med tilhørende verft til kjøbmann A. f. Wigen for 24000 kroner. t 1806 var girdens besetning: 2 hester 5 kyr og avlingen: 28 dr. bygg 35 dr. havre 60 dr. potder 75 lass hei Di 35. dr. turnips. Olrden hadde 80 mu jord skog til sommerved tangfangsl til 6 ml adgang til fiskeri. J 1875 var besetningen : 2 hester 7 kyr 1 un gnaut 2 svin og utseden: 21/ d. bygg 21/t td. havrt 1/1 td. erter 18 kg gressfrø 7 tdr. poteter 1/1 td. gmonfor. A. F. Wigens bo solgte i 1896 Charlottenlund gnr. 17 bnr. ) ti l Anders m en. Senere eiere: Dr. E. Solberg fra 1900 M. B j~r1 fra 1910 hotelleier Bischoff gartn~ Stenersen m. flere. Fra 1933 er Gustav Gravdal eier av garden. Skylden va r i 1892 514. Siden 1900 særlig fra 1907 til 1914 er det meste av eiendommen utparsellert til villatomt~. Skylden var i 1933 kr. 1.14. 163
'-'~-~~"~".- -. '... ~~~... SKOVOÅRD nylt matr.nr. 90 løpent. 175 b blev utskilt fra Orilslad i 18~ og solgt til H. N. og C. J. Horløck for 8SOO spesiedaler. 1891 kjøpte Jens Hørlack glrden av H. N. Oi" C. J. Hørlocks kon kursbo for 25000 kroner. J 1866 var glrdens ~n ing : 5 htster 14 kyr 8 sauer og avlingen: 2 tdr. hvete d. rug 45 d. bygg". 53 td r.havn~. 80 tdr. poteter 110 lass hoi BO tdr. turnips.. Til eiendommen hørte 200 ml l dyrke! og 240 mll udyrket jord havnegang for besetningen skog til ved og gjerdefang vannfall. 1875 var 'besetningen : 5 heslu 1 okse ]8 kyr 6 ungnaut r J3 sauer 5 svin og uts«len: 71/1 td. bygg 9 tdr. havre. 2 dr. erte r 60 kg gressfrø 18 tdr. poteter. Jtns Hørløck solgte i 1899 Skovgl rd gnr. 17 bnr. 2 til agent Arne Malzo\ll' som i 1902 solgte til fru Marie Horløek gift med Jens Gustav Horløck. 1 1892 var skylden 1737 mark. 1 1909 blev sønnen Hans Hørløek eier av glre1en og hadde den til sin død i 1918. 1919 lcjopte ]. Krokstad eiendommen for 120000 kr. Uthusene brente ned i 1900 og blev bygget op igjen av Arne Mllt7.0w. Hovedbygningen blev delvis utvidel av ]. Krokstad. den tid Matrow m. n. var eiere av Skovglrd blev frasolgt flere storre par5eller til villabebyggelse. 64
. Eiendommen er nu pl 130 dek. dyrket jord. Der selges ibland! en del hoi i et gjennemsnitts1r ca.. 10000 kg. l 1934 var besetningen: 2 hester 12 storfe 5 svin og 20 høns. Avlingen: 3000 kg bygg 1000 kg havre og 10000 kg poteter. Der dyrkes dessuten en del grønnsaker ca. 2000 kg gulerøtter ca. 2000 kg kalrabi OR" ca. 2000 kg hodeh m. m.. NY H EM Nyheim gnr. 21 bnr. 12 blev utskilt fra Presthus i 1890-irene. Eiendommen var da pa ca. 50 mål. 1925 kjøpte eieren gårdbruker Sæter en parsell av Øvre Rotvoll Brundalen gnr. [o bnr. 14. Denne parsell var på 250 ma besta-ende av dyrket jord skog eg havning. og blev betalt med 36000 kr. Eiendommen har nu et areal pl 160 ma dyrket jord 68 mal skog og 70 mål ha\'ning. Besetningen va r i 1934: 2 hester 14 storfe 2 svin 15 høns 0i avlingen: 6000 kg bygg og 20000 kg lo~er. 01rden eies nu av Odd Sæther. ) 165
FREDRKKEFRVD nylt matr.nr. 88 lupent. 172 er utsklt fra Overvik 467 (Nygården) i ls03 og blev av Overviks eier ftu Høyer solgt til lensmann Vold. Blev skyldsatt for 12 mkl. Senere eiere: Johannes Jonasstll Hoenl ra 182.1 \"enshusholder Aspaas fra 1837 Brynel Pedersen fra ]840 Ole E\"('lsell Anshu~ fra ]842 s.1kfcrer Schultz fra 1865 Simen og Olrelills Valset frol 1867 Edvard Olsen Dalen fra 1871. 1 1819 \'ar bestlningen: 3 storfe og utseden: 2 d r. konl. 1/2 d. poteter. KOrilet modnes fullkommen og ~r fritt lor ~ la skadt' al" frost og skinl. Drillen er lett Engel er fritt for sten og skog. Avhostes med 2 mennesker. Fomøden havnegang men utilstrekkelig brenneskog. 1835 var besetningen: hest 2 storfe 2 sauer og ulseden: 1/. d. bygg ]1/2 d. havre 2 dr. poteter. 1866 besetning: 1 hest 3 kyr 5 sauer og avling: 10 tdr. bygg 15 tdr. havre 36 tdr. poteter 50 lass hoi. Havnegang for 3 kyr skog til sommerved. G1rden hadde 65 ml dyrket og 35 ml naturlig eng. Fredrikkefryd som i det sidste er blitt kalt Nyglrdsdalen gnr. 18 bnr. blev i 1898 av Edv. Olsen Dahls enke solgt til Nils Henrik Bugge. $enere eiere: Kontrollør &v. Oldus Folden fra 1901 Knut Storsel h ra 1913 Ame Juberg i 1911 J. M. Nilsen ra 1917 og retronele Green ra 1918. J 1892 og i 1932 var skyldmark"en 376. Ole Tanem kjøpte girden i 1933. 1935 hadde :Arden 70 ml dyrket og 20 mil udyrket jord. Besetning: 1 hest 5 storfe og 4 svin. Avling: 3200 kg bygg og 15000 kg poteter. 166
! JAKO BSL (Orin1lan). Den oprinnelige del av Jakobsli er utskilt fra Øvre Viken matr. nr. 461 (Ntdre Tesli). Som under Tesli oplyst solgte Ole O. Tesli i 1803 til svogeren Jakob vm;en Kurlsen fra Roms 2 plasser kallet Orinneplassene under Øvre Viken for 73~ rd. De blev samme Ar skyldsatt under navnet Jakobsli for lote 18 marklag. Det nye bruk fikk altså da navn efter dets første eier; men navnet Grinnan er det eldste. 1812 foregikk en makeskiftning mellem Jakobsli og Tesli. 1819 lat besetningen: hest 5 storfe ( smale. og utseden: 4 tdr. korn d. potet~. Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. A\'!ingen meget besværlig! bringe i hus. Engel fritt for Slen men ikke for krattskog. A/høstes med 2 ljåer. GArden har utilstrekkelig havnegang og brenneskog. l 1835 var besetningen: l hest 5 storfe 6 sauer 1 svin og utstden: td. bygg 4 td l". havre 6 tdr. poteter. Folketallet pl glrden var 7. 1854 blev det tilkjøpt en del på 2 skylddaler 3 ort 22 skilling av glrden Overvik (Nygirden) hvoretter den samlede matrikkelskyld pl Jakobsli var efter ny skyld 5 daler 5 skilling. Fra 1852 var Ole Jacobsen Tesli eier. Han kjøpte den pl auksjon etter den forrige eier og til kj øpte i 1854 nevnte del fra Overv ik Fra 1856 var handelsmann Elias Dahl eier. 1863 fras kiltes parsellen Fredsheim som Elias Dahl ved arvefestebrev overdrog H sted- '.7
sønnen Nils Henrik Bugge. Senere lev den sistnevnte ogs! eier av. Jakobsli og dermed kom Frtdshei atter tilbake under Jakobsli. 1866 var ~ttn ingen : 4 ' h~ter 25 kyr 18 sauer og avlingen : 65 tdr. bygg 125 tdr. havre 200 dr. poteter og 215 lass høl Glrden hadde 335 ml innmark 110 mll naturlig eng havne gang for 6 kyr og s~og til husbehov. 1875 var besetningen: 4 he6terl l kyr 6 ungnaul 10 sauer 7 svin og utseden : 4 dr. bygg S lldt. havre 50 kg gressfrø 12 tdr. polder l! d. grønr'ilor. 1h mil rotfrukter. N. H. Bugge solgte i 1915 Jakobsli gnr. ]9 bnr. 1. (ij John Larsen Blekkan for 50000 kroner. Skyldmarken vat i 1892 1765 og i 1932 2 135. J 1934 hadde garden 360 mll dyrket jord og 90 nill udyrket samt 40 mil skog. Besetning: 5 hester 30 storfe 4 slin og 30 løns. Avli ng: 13000 kg bygg 7000 kg havre 6000 kg poteter og 10000 kg turnips. PA eiendommen drlvts høisalg i 1934 såledts solgt 52000 kg. GArdens nuværende eier har bygget nytt uthus og ny stuebygning og ellers utbedret hovedbyg ningen sl husene nu er i god st.tnd. 168
.. TESL Dette gårdsnavn skrives i 1559 Ttsleyn. i 1590 Teslidt i 1626 Tezlj i 1667 Teslj senere Tl':sslien og Tesilen Siste ledd i navnet betegner naturligvis li eller bakkeskrlning men betydningen al' forste ledd er usikker. Rygh antyder al første ledd muligens kan være avledet av plantenavnet ltdsel. De nuværende 2 Tesliglrder bestlr av den oprinnelige gård Teslien samt av den ene av de lo garder Øvre Viken eller Over\'ik Av disse eiendomm~ er Jakobsli Fonuna Teslimyren og Sæterbakken blitt utskilt. Den oprinnelige glrd Tesli's gamle malrikkelnr var 494 av gl. skyld l spand l øre Den utgjorde ett bruk og var krongods. Brukeren i 1645 het Bersvend Tesli i 1661 Olluff. Disse var leilendinger imder kongen [ 1683 var Tesli kommet i privat eie og tilhørte da kjøpmann Johan Manzin i Trondhjem. Den neste. eier som nevnes er stiftamtmann Hans Kns. Han har antagelig kjøpt gården av Manzin og finnes nevnt som eier i 1692. Kns var '1ift med Sophie Amalie Bjelke en brordatter av ri kskansler Ove Bjel ke på Østril Han var forst amtmann i Smllenene og fra 1687 stiftamtmann over Trondhjems stift. Kns lot opføre en stor og va kker hovedbygning pl Teslien. Det er såvidt vi tes den samme som ennu sllr pa nedre TesiL Ha n opforte ogd en egen kapell-kirke på garden. Den var utstyrt med et rikt og praktfullt inventar. Kaas døde i ret 1700 og enken flyttet antagelig ganske snart fra TesiL Kapellet blev da nedrevet og dets rike inventar forærte hun til Nordli kirke i Namdal. Gerhard Schoning omtaler i sin reisebeskrivelse fra 1774 at foruten alt det vak re inventar i Nordli kirke som for hadde tilhørt kapellet pl Tesli fantes der ogs! en utsklret dor som var kommet fra Tesl. En stor del av dette inventar blev av innbyggerne. i Nordli i 1903 solgt til Videnskapsselskapet i Trondhjem og er o]lbevart i dettes oldsamling. Kalken oblatesken og brøddisken skal dog ennu finnes i Nordli ki rke og benyttes der. Efter stiftamtmann Kns blev stiftamtmann ver von Ahnen eier a\l- Tesli fra 1704. Han eide 'ogs! Øvre Viken eller Overvik matr.nr. 461 som fra den tid fikk samme ~ i er som Tesli og utgjør ett bruk med denne gird. Hver gang denne samlede eiendom utigjennem lrene skiftet eier nevnes i overdragelsesdokumentet uttrykkelig begge glrder med hver sitt gamle matrikkelnummer; men efterat de i lengere tid hadde vært elt bruk og under samme eier hadde man tilslutt ikke rede pi ' 69
de oprinnelige grenser mellem eitndommene. J matrikkelen av 1838 blev den samlede eiendom ol?ført under navnet Tesli uaktet Overvik matrnr. 461 som var pl 2 spand 2 are og 12 marldag var meget storre enn del oprinnelige Tesli som var pl bate l spand øre fra den tid glr altsl.dell ne Overvik-gård i matrikkelfortegnelsen under navnei TesL Stiftamtmann von Ahnen døde i 1722 og hans enke Margrethe Marie f. Wibe solgte i 1728 den samlede eiendom til soinepresl Antoni Brunbass. M7 var bese1ningen pl Tesli : 3 hester 9 kyr 7 sauer 2 geiter 2 svin. Vedkommende Overvik 461 er opgaven ugrei. t 1723 var besetningen pl Tesli: 2 hester 6 kyr 2 ungnaul () s;!uer og utseden: d. bygg 7 dr. havre. Høiavling 46 lass. husmann sår l tonde. 01rden har skog til husfornodenhel. Kan nylle sig av sjøen Hgger i solli noget misslig til korn. Lerjord meget skarp til eng tungvint For Overvik 461 er opgaven fot 1723: ~etning: J hester 8 kyr 4 ungnaul 8 sauer. Utsed: P/2 d. bygg 12 tdr. havre. Høiavling 100 lass. Glrden har skog til husfomødenhct ligger i solli viss lil kom skarp til eng inn knepen tungvint og vluendl. Sogneprest Brunbass solgt ~ i 1762 glrdene til sin sønn Antoni Brunbass som igjen samme lr solgte dem til apoteker Otto Sommer og denne igjen til regimentskvartermesier Johannes Finne i 1779. Fra 1788 var bergskriver Morten Borchgrevinch eier og efter ham hans 50nn løitnant Leonhard Borchgrevinch. L Borch ~inch solgte sl i 1803 :Tesilen matr.nr. 494 til Ole Mikkelsen fra Røros for 2240 ro. og kar og Overv ik 461 til Ole Olsen Bak 170
eller Ormhaug fra Røros for 3635 rd. og k.k Dermed fikk de 2 gårder som i sl lange tider hadde tilhørt samme eier og vært brukt under ett igjen hver sin eier.! begge skjøler er bemerket at de lo gårder -fra uminnelige tider' har vært brukt under elt og at grensene rnellem dem er usikre hvorfor hver g1l.rd ved en vordende lovlig delingsforrelning må bli! separere ul av fellesskapet i henhold til sin malrikkelskyld. skjøtene er bestemt hvorledes husbygningene SOl1 før ladde tilhørt begge glrder i fellesskap nu skulde fordeles mellem de lo kjøpere. Den ved salget antydede delingsforretning blev da senere foretatt således al Ole Olsens eiendom del nuværende Nedre Tesli svarer omtrent til det gamle Øvre Viken mil1r.nr. 461 og Ole Mikkelsens eiendom det nuværende Øvre Tesli omtrent til det oprinnelige Tesli 494. TESL nytt matr.nr. 87 løpenr. 179 a (Nedre Tesli). Ole Olsen Bak eller Ormhaug som i 1803 kjøpte glrden Øvre Viken 461 var født pl Røros omkring 1770 og var en tid lærer og gårdbruker før han kom til Teslien. Han var senere kjent under navnet Ole O. Teslien var en ansett og dygtig mann og var 2nen stortingsrepresentant for Søndre Trondhjems amt i 1818. Han var ogs! medlem av stortingsdeputasjonen ved Carl Johans kroning samme l r og fikk som sl dan kroningsmedaljen i sølv. Hans efter kommere skal senere ha laget urkjeder av denne. Han døde i 1851. Som det vil sees eide han en tid ogsl Øvre Tesli. Efterat han i 1803 hadde kjøpt Øvre Viken 461 solgte han samme l r 17l
til sin svea-er Jakob vtm" Kurlstn fra Røros to plasser (Orinneplassene) som hørte til glrden. Disse blev senere skyldsatt under navn Jakobsli. [ 1849 SOlgte han halvdelen av Nedre Tesil til dattersønnen Peter Olaus Bjørnsen som var sønn av Bjorn Pedersen pl Øvre Tesil. 1854 blev Peter (j)laus Bjornsen ved skifte efter bestefaren også eier av den andre halvdel av Nedre TesiL Efter hans død blev hans sonn Bjorn Pete~n eier i 1859. Han solgte girden til sin stedfar i 1878. Frll887 var Karelius Solberg sønn av Erik Solberg pl Presthus eier og efter ham hans enke Augusta Solberg f. Oewe. Kjøpesummen i 1887 var 28000 kroner. 1811J er opgavene for Øvre og Nedre Tesli som da begit tilhørte Ole Q. Tesli gill under ett lor begge garder. Beselningen var: 3 r hester 20 storfe 18 smale. Utseden: 16 tdr. korn og 4 tdr. poteter: Kornet modnes fullkommen er frltt for frost og skinn. Avlingen meget besværlig.\ bringe i hu s. Enget er fritt for sten og skog. Avhostes med 7 jler. Havnegangen mltelig og brenneskog utilstrekkelig. 1835 gjelder opgavene bare Nedre Tesli for sig. Besetning: 2 hester 15 storfe 10 saue-:- 2 svi n. Vtsed: /~ td. rug 2 tdr. bygg \O tdr. havre 16!dr. poteler. Det samlede folketall pa eiendommen var 7 hvorav. l husmann og 2 tjenere. 1 1866 var besetningen: 2 hester ' 20 kyr 9 sauer og avlingen: 45 tdr. bygg 60 tdr. havre 60 tdr. poteter 250 lass hoi. Havnegang for 17 kyr. Skog til ved og i jerdesfang. Tit glrden hørte 300 mil dyrket og 80 mil udy rket jord. 1875 besetning: 3 hester 3 okser 14 kyr 3 ungnaut 11 sauer og 3 svin. Vtse<! : 3 tdr. bygg 9 tdr. havre 1/.1 td. erter 10 td r. poteter. Skylden i 1892 var 21 02 mark pl Nedre Tesli gnr. 19 bnr. 3. Da Karelius Solberg var død f i ~ k enken Augusta bevilling ti l.\ sitte i uskiftet bo i 1891. Da hun var død solgte arvingene Erik Anna og nger Solberg i 1915 eiendommen til Jon Forbord. 1932 var skylden 1694 mark. l 1834 hadde girden 244 ml dyrket jord 100 m l udyrket men dyrkbar jord og 200 mil skog. Besetning: 4 hester 22 storfe 6 svin \O sauer og 10 høns. Avling: 8000 kg bygg 4000 kg hav re 600 kg hvete og 15000 kg poteter. Til eiendommen hører sagbruk. 172
""'"" '(9.1 TESU nytt matrnr.' 87 løpenr. 169 b (Øvre Tesli). Loilnant L BorchgTCvinch som i 1803 hadde solgt nsli matt. -194 lil Ole i\ikkelsen &lk (se foran). kjø pte senere tilbake den største del av gården. Denne del vat pl 2 ore 1 () mark l ~ og Ole Mikkelsen hadde' da igjen en del pl øre 8 mark. men solgte derav til sønnen Mikkel Olsen en parse ll på l ore og hadde s.i selv til bake en parsel pi 8 mark.!.om utgjorde det oprinnclige bruk Teslimyren. L Borchgrevinchs tilbakeværende del av Tesli blev i 1800 kjob! av forvaltero. Nanstad. Han kjøpte i 1810 også Mikkel Olsens del av girden og blev alis! da eier av htle Øvre Tesli. 1813 solgte han glrden til Arnl Lagesen som straks solgte den til kjøp.. mann Ole Sand. Efter denne sistnevnte eier bjev gjrden ofte kalt «Sandgården» et navn som ennu ofte brukes pi den. Sand drev kjopmannsforrelning i Trondhjem og var far lil ~ ner~ lensmann i Strinda Anlon Julius Sand. fra 1819 var Ole Olsen Teslien. som eide Nedre n s li også tillike eier av Øvre TesiL Han overdrog i 1830 Øvre Tesli til sin svigel"$ønn Bjorn Pedersen. fra 1851 var dennes SOnn Ole Bjørnsen eier. Han overtok glirden ved skifte efter sin br og solgte den i 1859 til sin bror Edvard Bjørnsen. Han solgte den i 1872 til Bernhard Lassen for 2300 spesiedaler denne igjen i 1873 til emissær Ole Kailem for 2150 spesiedaler. Av ham solgtes g5rden til Knut Olsen Uff for 3000 spesiedaler i 1875 av ham til Nils Nilsen Halse! i 1878 for 12000 kr. og kår. 1888 kjøple Kasper Johansen Alstad den for 10400 kr. samt kår. 1835 var gardens besetnin&": 1 hest 6 storfe 6 sauer l svin J73
. - og u~e" : 1M d. rug d. bygg 4 tdr. havre 6 td r. poteter. Del samlede: folketall pl glrden var 10. hvorav 1 daglønner og 2 tjenere. [ 1862 utskiltts av denne g5rd len parsell som blev lagt til Teslimyren. [ 1866 var besetningen: 1 hest 9 kyr 4 sauer og avlingen: 25 dr. bygg 40 tdr. havre 70 tdrl polder og 100 lass hoi. Oirden hadde 140 ms dyrket og 40 mi l udyrket jord havning for 5 kyr og skog til vedt>ehov. 1875 var btsetningtn: 2 hester 7 kyr 2 sauer og utseden: 2 tdr. bygg 1 d. blandkorn 21/t d. havre. 5 tdr. poteter. Øvre Tesli (Sandg!rden) fikk ved den nyeste matrikkel!! T.1 9. be 4 r 1892 var skylden 931 mark Of i 1932 8;06 mark Magnus Alstad skjøtet gar.den t J sin sau" Kasper som il/jen overdrog den til sin bror Anton Alstad. Han har vært eier av girden fra ]907. Eiendommen er pl 130 mål dyrket jord og har 40 mål dyrkbar jord. Der seres en del høi i et gjennemsnitts1r 3600 kg. 1934 var besetn ingen: 2 hester 12 storfe 2 svin 30 høns OR avlingen 4000 kg bygg 1000 kg! havre og 100. tønner poteter. 174
O VERV K Skrives i 1661 Øffuer Wiigen. i 1683 0lfueruig. i 1722 Ølver \Vig senere Overvig. jordebokene for 1661 finnes neiont tre glrder Overvik (0ffu('T Wiigen) som da var krongods og leilendingsbruk men i 1683 finnes bare lo gårder Overvik og de var bmmet i privat eie. Den tredje glrd av sam me navn ml alis! da være gitt inn i disse to. Den ene av dem var i 1683 pl 2 spand ore 12 marklag den andre pl 2 spand 2 øre 12 marklag. Det gamle matrikkel nummer pl den førstnevnte var 467 pl den andre 461 og del er den første altså matr.nr. 467 som ennu finnes under navnet Overvik mens den andre matr.nr. 461 er gltt inn i Tesli og gitt ut av matrikkelen som særskilt bruk. Opgave over besclning- m. m. for Overvik-glrdene fra 1507 har det ikke vært J. finn e sikker greie pa. OVERVK eller NVGARDEN gammelt matr.nr. 461. Av gammel skyld 2 spand 1 øre 12 marklag nyt! matr.nr. 88 løpenr. 171. Den var i 1683 kommet i privat eie og tilhørle da kjøpmann Johan Manzinius i Trondhje m_ 1722 tilhørle den konlerenser5.d ver von Ahnen som ogsl eide den andre Overvi k-glrd og TestielL Elter ham var hans enke eier av girden og derelter enkemadame Karen Schielderup_ Senere var kammerrld Hans Wium m
. og efter ham hans enke Anna Sofie ium eier. Hun solgte i 1779 lil løilnanlinne Maren Westerrnann Dyer enke efter løitnant Peter Hoyer som hadde eiet og bortsølgt en rekke glrder i Strinda. Kjøpesummen i 1779 var 2000 rikslialer. 1723 oplyses om denne glrd: Besetning: 2 hester 8 kyr 4 unr' e 4 sauer. Utsed: d. bygg 12 dr. hav«:.. Avler 76' lass ~øi. Ligger i solli l viss ' til kom skarp til eng innknepen tungviril og villendl. Skog til husfpmodenhet. 1 husm nn sar /~ lønde. Fru Høyer frasolgte i 1803 et s t ~ kke jord under Nyelrden til letlsmann Ole A. Vold. Ddte blev skj'ldsatt under navnet Fredrikkefryd. l 1804 solgte hun girden til Ole Verkla'nd som i 1842 solgte den til Ole Sivertsen Ved auksjon over dennes dødsbo i 1865 kjøple Bernt Mikkelsen Solbfrg den for 4640 spesiedaler og solgte den i 1883 til J. A Klinr for 30000 kroner.. 1 1801 oplx~es om Nyglrden: l Samlet folketall pl eiendomme~ var 24. 2 husmannsplasser Nyglrdsdalen og Nyglrdshaugen Horte til. 1 1819 'n besetnineen: 3 hester 15 storfe 12 smlfe. Utsed : 14 tdr. korn 4 dr. poteter. Avler 4 og 8 fold. Kornet modnes fullkommen og er fritt for frost og skinn. Avlingen er ikke ~væ rhg 1 bringe i hus. Enget fritt for sten or skog. Avh0Stes m~. 6 jler. Havnegangen illelig men utilst«:kkelig b~nneskog. Ol~en har et lite vannfall som om foråret driver en kommele. l 1835 b6etning: 3 hester 16 storfe l O 'sauer 2 svin. Utsed: 'l tdr. byge l tdr. havre 12 tdr. poteter. Samlet folkelal! pl eiendommen 18 hvorav 2 husmenn 2 daglonnere 2 tjenere. 1853 blev frasolgt en del som /blev lagt til Jakobsli. 1860 var besetningen: 2 hesterl 16 kyr 10 sauer og avlingen: 30 tdr. bygg 60 tdr: ~avrt 100 lldr. poteter og 270 lass høi. GArden hadde havnegang for 8 k ~ skog til ved. 1875 var besetningen: 2 hester 14 kyr 2 ungnaut 8 sauer 4 svin og u!seden: 4 tdr. byii 12 Jdr. havre 18 kg. gressfrø 12 tdr. poteter. Overvik (Nygirden) fikk ved den nyeste matrikkel gnr. 4 bnr. l. Enkefru Nikoline Klinre kjøpte eiendommen i 1899. Hun solgte den i 1902 til disponent A1b. W. Stmer i Stlmerske rederi. Sel mer døde i 191 0 og enken Nikolinc SOmer f. Kling~.. 176 satt med eien-
'.' dommen til sin d0d ved nyttjr Q33. Da overtok hrnnes sønn Karl Selmer eiendommen. Skylden i 1892 var 2489 mark og i 1932 2433 mark. 1934 hadde gården 290 mil dyrket jord 100 mll udyrket men dyrkbar jord samt 100 mai skog. Der selges en del høi i et gjennemsnittslr ca. 40000 kg. Besetning: 4 hester 25 storfe 10 svin 20 høns. Avling: 10000 kg bygg 4800 kg havre og 30000 kg poteter. OVERVK iammelt mair.nr. 461. Av gammel skyld 2 spand 2 øre 12 mark. Denne gård var i 16B3 ogs! komme! i privat eie og tilhørte da enke Judite Ange11 som døde i 171) Hun var enke efter radmann i Trondhjem Markus Jakobsen Angell. efter henne blev konferenserld ver von Ahnrn eier. Han er op/ort som eier i jordeboken for 1722. Fra den lid fikk denne Overvik-gird de 'samme eiere som Tesli og bruktes sammen med denne glrd. Den gir senere ul av malrikkelfortegnelsen som eget brok og er i matrikkelen av 1838 oplort under Tesli med nytt matrikkelnr. 87 lopenr. 169 a. 1803 blev av denne glrd frasolgt lo plasser som blev skyld satt under navnet Jakobsli. 177
T " PRESTH US Rygh mener at navnet skriver s fra at der en gang har stltt en kirke pl gardens grunn og h nviser til uttalelse derom av Gerhard Schøning. l sin reisebesk 'velse fra \774 nevner nemlig 8chøn ing at han besøkte stedet o at der da nede pa glrdens jorder stod 2 bautastener ganske l r hverandre den ene 3'/' alen den andrt 3 alen høi. Stedet hvor. 'Stenene stod kaltes ckirkelett- og han hørlt' berettet al 1pnmgen mellem dem skulde ha vært inngangen til en kirk~ l rd. Derav 5tuttet han at Mr engang hadde statt en kirke der og at navnet Presthus hadde sin oprinnelse derav. Henrik Mathiesen som har undersøkt saken nærmere tror ikke at det har vært kirke eller- ki kegård pa dette sted idet han ingen muntlige eller skriftlige!ninger har funnet om del og heller intet spor av nogen kirkegf«!. Han oplyser al der ikkt har silt! bue 2 men 3 bautastener h~ og antar at disse hu vært reist som minnesm~k~ ov~1 gravlagte betydelige personer. Han mener at navnet Presthus he ler kommer av at der m!jligens engang har boi:ld en mann som va prest eller prestevidd ler. Slike.blev i gammel tid oftest nevnt ved fornavn og med navnet cprest. som efternavn. De nevnte bautastener skal i n senere tid være kjørt op pl guden pl Presthus og den ene fv dem lagt inn i grunnmuren under et tilbygg til hovedbygni en og en er reist pl lunet Navnet sk ri ves i 1661 Præsthus i los3 Presthus. 178
Matrikkel og matrikkelskyld: Giroens gamle matrikkelskyld var pi 2 spand 18 marki. Den var delt i to leilendingsbruk som fikk hver sitt særskilte matrikkelnr. nemlig 499 og 500. Eiere: Begge de to glrder Presthus horte Bakke kloster til og begge blev i 1762 solgt til Roald Anderssc!1. Hans far hadde vært leilending på Presthus rnatrnr. 499 og som nedenfor nevnt hadde hans forfedre visstnok siuet som leilendinger pl denlje gl rd i ' lengere lid under Bakke kloster. Roald Anderssen døde ugift i 1765. Efter ham blev hans s\'oger Jon Nilsen Tyhol! eier av Presthus matr.nr. 499 mens matr.nr. 500 lat blil! solgt til en annen. Jon Nilsen Tyhol! døde i 1790. Hans gl rd gikk sl o\"er til llans sønn Anders Jonsen. Denne solgte sl i 1803 det hal\'c av sin gard matr.nr. 499 til kjøpmann i Trondhjem sak Dahl. men beholdt den andre delen lil 1809 da også der1l1e blev solgt tit sak Dahl. Kjø pmann Da hl hadde som nedenfor sees i ls03 ogsl kjøpt Presthus matr.nr. 500 51 han fra 1809 var eier av hele Presthus. Ennvidere var han blict eier av Nedre Viken matr. 469 som 51ledes gikk inn i Presthus og blev elt bruk med denne glrd. Som ovenfor nevnt blev Roald Andersen ogsj. eier av Presthus malr.nr. 500 i 1762 men solgte den igjen i 1763 til dreiermesler Nicolai Oldenburg. Han pantsatte den for f!t 11n til løitnant Peter Høyer og da Olderrburg formentlig misligholdt sine!åneforpliktelstr solgte Høyer i! 700 gården til postmesier Mandrup Aistrup for 800 rd. Denne solgte den 51 i 1775 til gullsmed Johan Peter Rust for 1000 rd. Han beholdt den til 1784 da kaptein Bruenich kjøpte den for 1400 rd. 1791 blev brødrene Henrik og Even Pedersønner eiere og solgte den i 1803 til sak Dahl. der som før nevnt ogsl kjøpte de øvrige deler av Presthus samt en av Vik-gårdene. Kjøpmann sak Dahl var født 1748 og døde 1826. Han var annen gang gift med Kristine Marie. Normann. Efter mannens død solgte hun i 1828 eiendommen til kjø pmann Anton R. Wangberg men beholdt stv en mindre del av den. Denne blev sæt$kilt skyldsatt under navnet Dahlsminde. Wangberg solgte i 1832 sin eiendom til Andreas Nilsstn Monsel. fra 1840 var Lars Sivertsen Monse! eier og derefter enken Anne Andreasdtr. Monsel. r 1866 blev Erik Solberg eier. Han var født i Soknedalen i 1808 var gift med Anne ngebrigtsdtr. Brotlem og eide tidligere f erstad Ugla og Lien pl ByAsen. Fra 1875 blev hans sønn Lars Solberg eier av Presthus. Brukere i eldre tid : '"
Pl den ent'av de to ltilelldini! ruk under Bakke kiosier som Presthus i gammel tid 'lar opdelt i nevnes i 1645 som bruker ' Jon ~thus. i t 70! Roald Jonse anlaielig førn~ntes sønn sttlere Andm Roaldsen og derefte Roald Anderssen som blev eier av Prt!sthus i 1762. Som' oven r sees gikk gården i samme slekt til 1803. 1723 hadde hver av Prestqusgi ene en b6etning pl 2 hester 5 kyr 1 ungnaul 4 sauer Oif en ~tsed pl l d. bygg og 6 tdr. havre. De beskrives således:.uggft i solli komviss meget sleit til eng mattlig til bruks. GArden ler ringe til fors. Ligger ved si~n. Knapp brennevtd. Dragonkv ' rier. 1801 hørte til den ene gard 2 usmannsplasser Pruthusda l~ og Presthusmarken. folkttailrl pa eiendommen var 18. Til den andre garden hørte 1 husminnspla PrestllUshaugen. Folketa.llet var 9 hvorav tjenestepike.. ]819 var ~tninfen på den htle tiendom 5 hester 23 slorlt 24 småfe og ulseden : 22 dr. ko r~ 6 dr. poltter. Avler 4 og 8 fold. Forøvrig oplyse: Kornet moqnes fullkommen og er frill for frost og skinn. Driften er ikke bes ærlig. Enget ikke aldeles fritt for sten og kratt.skog. 8 ljåer a høster det. Havnegangen til strekke!ig men utilstrekkelig brenn kog. Disse eiendommer (Prest hus og Nedre Viken) der 21'enser middelbart til hinannen blev pl eierens kjøpmann sak Dahls f riangende matrikkulert i.mtler elt under navnet Presthus. r 1835 var besetningen 4\ hester 20 storfe 10 sauer 3 svin og utseden 3 dr. bygil' 13 tdr. hav re 12 tdr. poteter. Det samlede folketall var. 38 hvorav 5 husmen1 7 daglønnere 3 tjenere. 'Dahlsminde var da blit utskilt..! 1866 var besetninen 4 hester 23 kyr. Avling: 42 dr bygg 70 tdr. havre 105- tdr. poteter 37 E-ss hoi. GArden hadde da 4SO mll dyrket og 150 mil udyrk jord. Vannfall til husbehov. Kvern verdsatt til 25 s'pesiedaler. 1875 var besetningen 3 hester p okser 20 kyr 5 ungnaut 20 sauer 3 svi n og uts~ en : 5 dr. brgg 18 dr. havre lt d. erter 43 kg gressfrø. 15 tdr. poteter t ma.rotfrukter k mal gronnlor. Ledingsskatten er i 1590 angitt l til 16 mark.smør 1 pund 8 mark mel. GArden er i eldre ordebeker n).nt som dragonkvarler. Lars' Solberg solgte i 1917 Presthus gnr. 21 bnr. 1 til Nordenfjeldske Landhusholdningsselskapets nnkjøps og Sa.liSforening hvis navn nu er forand ret til Fell~kjøpet Trondheim. 180
Skylden var i 1892 3481 mark og i 1932 2360 mark. 1934 hadde gir~n. ca. 280 mål dyrket jord ca. 60 mål ud yrket men dyrkbar jord samt 300 m l skoi. Besetning: 4 hestet 25 storfe. 5 svin og 10 høns. Felleskjøpet driver eiendommen som stamsædavlsgird og der arbeides saledes med eliteavl og op/ormering av de for distriktet mest tjenlige pla.nteslag og sorter. Ojennernsnittlig hsavli ng utgjøt ca. 24000 kilo korn og frø 20000 kilo poteter 110000 kilo hoi samt ro/vekster og grønn/or. 40 ml l er lagt ni til kulturbeite. DAHLSMNDE Eieren av Presthus enkemadarnc Christine Dahl forbeholdt sig ved salget av denne gård i 1828 cn del av glrden til ~et bruk. Denne del blev utskilt og særskilt skyldsatt lor 21 marklag under navnet Dahlstl}inde matr.nr. 91. lop('nr. 173 b. Hun kalte \'1'1 da stedet efter sin av.døde mann kjøpmann [sak Dahl. Eiere : Enkemadame Dahl beholdt glrden til 1844 da den blev kjø pt av Svend Stenersen som tillike eide Petersborg. Senere eiere: Økonom La rs Strøm fra 1850 forpakter Jens Mikkelsen' fra 187 1 Kjø pmann Lorentz Lorck fra 1876 og fra 1882 Esten Arntsen Slrndaht. som kjøpte d'en for 12000 kroner. 1835 var besetningen : l hest 4 storfe og utst:den: 1/2 d. bygg 4 tdr. hav re 12 tdr. poteter. Det samlede folketall pl glrden var 6 hvorav var leilending eller forpakter og l tjener. t 1866 var besetningen: 2 htster 6 kyr 2 sauer og avlingen: 2'2 tdr. bygg 40 td r. havre 170 tdr. poteter 70 lass høi. Glrdens dyrkede areal var 120 mr Den har ingen havnegang er lett brukt og middels godt dyrket. 1875 var besetningen: 2 hester 4 kyr l ungnaut 5 sauer 3 svin og ltseden: td. bygg 7 tdr. havre 10 td r. poteter. 1892 var skylden 606 mark pl Dahlsrninde gnr. 21 bnr. 3. Esten A. Samdahl solgte i 1932 til sønnen Anton Samdahl. J 1934 hadde girden 140 mai dyrkei jord. Besetning: 2 hester 10 storfe 4 -s vin. Avling: 3000 kg bygg 1800 kg havre 400 kg hvete og 6000 kg poteter. '"
PETERS Denne glrd som er utskilt fra ved matrikkelen i 1838 malr.nr. malrikkelskyld va r l øre 4 markla Eiere:: Petersborg var oprinneli RO mre Viken matr.nr. 409 fikk l løpenr. 174a. Dens gamle en plass under Nedre: Viken og blev av denne: girds eier i 17% solgt til kjø pmann i Trondhjem Peter Stalin men blev ikke fo ~ langt senere særskilt s k ~' ldsatt. Stalin solgte i 1808 til auditør] byfogd Jonas Udbyc:. Efter hans doo var enken Anna Udbye. Bie eier til 183 1 og solgte da Petersborl/' til Tarald Taraldsen Aunet Senere eiere va r: Lars Andersen ~age n fra 1832 Svend Stellersen Ojønnes fra 1840 Anders Jolt1sen Ojervan ra ]844 kjøpmalln P. T. Moe fra 1853. l 1863 kjø pte Sirinda fatligveserl garden og benyttet den en del.\r lil fattighjem. Fra 1896 blev Gustaf Darell eierl 1819. Eiendommen føder 2 hesttt 7 storfe 6 smlle og uts1r: 7 d r. kom og 2 tdr. potet!'r. Avl!' 4 og 8 fold. Korn!'t modnes fullkomm!'n og!'r fritt for frost O skinn. Driften!'r!'U. Eng!'! fritt for sten og kratt-skog. Mt'd 3 lj~!'r avhøsles del. Havn!' gang!'n er måtelig. Aldeles blottet or brenneskog. l denne opgave for 1819' er r ersborg og Arnalienborg tatt under ett. De tilhørte da samme der. 1866. Be:setnini en var 1 hest ~ kyr og avlingen va r 30 dr. bygg 120 tdr. poteter og 150 1.:11>5 hoi samt 300 dr. turnips. Havnegang for 6 kyr. Skog til mm!'rvt'd og gjerdelang. 120 ml jord hørte glrden til. Amali nborg er ikke mt'dtatt under Petersborg i opgav!'ne for 1866 n opført for sig selv. Fra Petersborg blev i 1867 fra 19t en del ulmark til!'ieren av Rønningen. Ved å sammenligne Petersborg OR Amalienborg vil sees al disse 2 glrdparter til somme tider haddt de samme eiere og bruktes vel da under elt. 1875 var besetningen: 2 heste ' 7 kyr 2 ungnaut l svin 0i utseden : 2 dr. byge: 3 tdr. 'havre 25 kg gressfrø 8 dr. poleter 1/2 ml rotfrukter. Efter Gustaf Darells død i 191 satt enken med Petersborg gnr. 21 bnr. 4. 1926 kjøpte *tder Nervik eiendommen på auksjon. Skylden var i 1892 77 1 mark cla- i 1932 655 mark. 182
AMA L ENBORO Til Nedre Viken matr.nr. 469 hørte 2 plasser Sandhaugen og Minerplass som i 1804 frasolgtts g1irden til prostinne Anna MaTgreta Hagerup enke elter stiftsprost Christian Frtdrich Jiagerup men blev ikke særskilt skyldsa tt før i 1825 under navn Am al iellborg matr.nr. 91 lopenr.174b av gl skyld 17'/2 marklag. Eieren var i 1825 bakermester Sarnnel Strøm i Trondh jem. Det ser ut til at navnet Amalie var i bruk i hans familie (han hadde således en datter av dette navn) og navnet Amalienborg har vel sammenheng $enntd. En ti dligert eier auditør Udbye hadde lor matrikkejkommisjonen i 1819 forlangt navnet cannalyst_ innfort for Petersborg Oi det nuværende Amalienborg. Det vat \!el efter hans hustru Auna Udbye; men navnet Annalyst kom ikke inn i matrikkelen av 1838. Eiere. Den første eier va~ som nevnt prostinne Hagerup. Efter henne var kobberaccieskriver K. Solberg eier fra 1811 derefter auditør Udbye fra 1817 og senere hans enke Anna Udbye. De eide også Petersborg. S! blev bakermester Samuel Strøm eier i 1824 og fikk som før anført garden særskilt skyl dsatt under navnet Amalienborg. 1838 blev Svend Stenersen Amalienborgs eier men solgte samme år til jomfru Wenche Rebekka Oarmann som i 1844 solgte til Anders Joi11lsen Ojervan. Han eide og-sl Pelersborg. Efter ham var enken Maren Pedersdatt er og sønnen Petter Ojervan eiere til ]856. da Rasmus Amundsen Kvaal blev eier.. Senere eiere: Ole O lsen Aas fra 1864 ver Mathiesen fra 1871 og senere hans enke Karen Malhiesen Johannes Hagen fra 1886 LOTenis Moxness fra 1889. Besetning og u!sed i 1819 er medtatt under ett med Pelersborg. 1866 var besetningen 1 hest 3 kyr. Avling: ]2 tdr. bygg 12 tdr. havre 60 tdr. poteter 30 lass høl. Der var skog til sommer ved og gjerdefang. Til girden hørte 38 mi l jord. 1875 var besetningen : 4 ky r \ ungnaut 3 sauer og utseden : '. td. bygg 1 td. havre 2 dr. poleter. Ved salget i 1886 forbeholdt enke Karen Mathisen og hennes sønn Henrik Mathiesen sig en del av Amalienborg som blev fradelt og særskilt skyldsatt under navn fagrabrekka. Moxnes solgte i 1900 Amalienborg gnr. 2 1 bnr. 7 til Johan Rian og enkefru Beret Nilsen som i 1904 blev gift med joll. A. Clausen. Rian og Claussen solgte i \909 til Hilmar A. Agird som igjen solgte til Bersvend Amdal. J 1921 solgte B. Amdals arvinger til Karl Einarsen Bandlien. J 1892 var skylden 232 mark og i 1932 228 mark. 193
(ved Ranheim) Rønningen er et meget glrdsnavn og betegner en rydning. Skrivemiten var: i fra 1683 og ~nere Rønningen. Denne giro kalles i.k"og dokumenter.rønningen ved Vikelven- til fra _Rønningen ved byen' Matrikkel"r. og map-ikkelskyld. Rønningen vat i 1661 på spand 2 ore men var delt i 2 '''"eilendingsbruk hvert pl 2 øre 12 marklag. De fikk -j gamle matrikkel hver sitt matrikkelnr. nemlig 515 Oil'.!tD. matrikkelnr. 516 blev senere - i 1773 - som nodenfor ftaskitt en del pl l 0re 12 marklag og lagt til Ranum og Viken. Matr.nr. ~15 samt den gjenværtnde del av 516 i matrikkelen av ]838 innfort som rtt bruk Rønningen. 86 lopenr. 170. Eiere: Begge de to. Ronningen horte i 1661 Bakke kloster til 0i blev i "d til Johannes \on Marcelius i Amsterdam som i 1689 solgte til HenTich Damvig. Den neste eier var Jørgen Brandt efter ha m hans solln Neoolai Jørgensen Brandt Han solgte i d'en ene part - halvdelen - av glrden til byidelensmann '~:; d Svendsen som tidligere hadde hatt denne del pl byasel. 11 herlighetene under glrden nevnes stampemøjle og 2 ""'~h samt -fosser elver strømme og fiskevann'. Kjøpesummen denne del var 3SO riksdaler. Neoolai Brandts svoger som var gift med hans søster Sophie Catharina Brandt lyste i pl sin hustrus 0i hennes 2 søstres vegne odelsrett til den halvdel av Rønningen da 184