Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket hel skrei og filet samt litt om behandling ombord

Like dokumenter
Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket Skrei

Veiledning i utvelgelse og pakking av Skrei

Veiledning til kvalitetsmerket Skrei Torsk, lever og rogn

Fisk og fiskeprodukter Norsk fersk torsk Krav til kvalitet

Kvalitetsoptimalisering av fisk og. fra kystflåten

LISENSAVTALE KVALITETSMERKET SKREI - EKSPORTØRER. Norges sjømatråd AS (Sjømatrådet) Strandveien Tromsø ("Sjømatrådet")

Betydning av variabel råstoffkvalitet for resten av verdikjeden

Optimal fangstbehandling av råstoff til klippfiskindustrien

GODT RÅSTOFF GIR PERFEKT PRODUKT

Retningslinje for fiskesalgslagenes tilsyn med kvalitet

Levendelagret torsk og filetkvalitet Forskningsdagene 2015

Fisk og fiskeprodukter Norsk Fersk Torsk Krav til kvalitet

Råstoffkvalitet og anvendelsesmuligheter for fersk hvitfisk

Mulighet for forbedring av kvalitet på snurrevadfisk

INNHOLD. TORSKEFISK, bløgging og utblødning. TORSKEFISK, utblødning. TORSKEFISK, sløying. TORSKEFISK, filetering. Blåkveite, spord- og japankutt

Prosjekt rapport RAPPORT FOR PROSJEKTNR TIL: SKÅNSOM SLØYEMASKIN FOR FLÅTEN FHF FRA. SeaSide AS Postboks 66 / Hauane 2 N-6200 Stranda

Til Fiskere og Tilvirkere av Bankfisk.

AUgust 195s; R~nr. 49/58. A.h. 38. Hurti's f'ileteringsmaskin. Rapport f'ra besøk FISKERIDIREKTORATETS KJEMISK-TEKNISKE FORSKNINGSINSTITUTT

Kvantesprang for hysalevendelevering

FHF #900951: Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse ved levering fra fisker Leif Akse - Nofima

Levende i brønnbåt en saga blott? - om erfaringer og planer innen direkte slakting.

Misfarging av saltfisk og klippfisk (torsk) når råstoffet blir lagret med eller uten hode

Bedøvelse, slakting og transport av levende fisk hvordan innvirker det på muligheten til filetproduksjon pre-rigor?

Rapport nr. 4204/118 EFFEKTIV SLØYING OG SORTERING I KYSTFLÅTEN Erfaringer fra bruk av nytt utstyr i eksisterende båter

FORORD. Forord Hva påvirker kvaliteten...4. Produksjonen om bord...6. Fangst...7. Mottakstanker Bløgging og utblødning Sløying...

Fisk på tunga. noe som gir mening for dem. De har felles erfaringsbaserte referanser på hva disse begrepene faktisk tilsvarer. Foto: Snöball Film

Training module on. Grant Contract LLP DK-LEONARDO-LMP

Fangst og levendelagring av hyse

MINSTEPRISLISTE VEST-NORGES FISKESALSLAG

Ekte kjærlighet skapt gjennom respekt, omtanke og varsom behandling, fra havet til Pavens bord.

Fersk/ fryst torskefisk prioriteringer 2017

Utblødning av torsk i kjølt sjøvann (RSW) Vanntemperatur, utblødningstid og utblødningsgrad

Hold av levendefisk om bord fram til slakting. FHFs hvitfiskseminar Kvalitet i alle ledd Øksneshallen på Myre, 13. februar 2019

Perspektiver på fremtidens ombordproduksjon. Karsten Heia, Kjell Midling, Sjurdur Joensen, Stein Olsen og Torbjørn Tobiassen

Ein kald fisk. Nedbryting

Hva skaper kvalitet i torskeoppdrett (!)

- vanninnhold og mikrobiell vekst i torsk

Høring av utkast til endring av Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Tørrfisk fra Lofoten som beskyttet geografisk betegnelse

Vanlige spørsmål om Skrei

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Nutaaq -torsk GRØNLANDSKE SPESIALITETER. og mer smakfull! ... ferskere, hvitere

Kjell Midling Leder Nasjonalt Senter FBA

Sjømatproduksjon Råstoff og produksjon. Nr. 1. Nr. 2 LAV. Vet at det sorteres etter kvalitet. Mottak av hvitfisk MIDDELS

BRUKSANVISNING NORSK RIDIAN MULTITRIMMER

Fangstbehandling, kjøling og bearbeiding en prosjektoversikt

Nummer : 33/08 : BEHANDLING AV FISKERÅSTOFF TIL KONSUM. : Fiskere og kjøpere av pelagisk råstoff til konsumanvendelse

Jakta på kvalitet førstebehandling av fisk

Konsept liten båt. SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Fl S KE RI DIR EI( TO RA TET S KJE MI S I(-TE I(N IS I(E FORS I(N I NGSINSTITUTT

OVER K V ~ AV ~ FISK T MGmT 1 OG 1 IS, Vb

FISKERID 1RE:KTORATET BERGEN, Mai 198 3

Råstoffkvaliteten - en utfordring for automatisering

Fangsthåndtering på store snurrevadfartøy Del 1: Blodtømming av torsk

BEHANDLING AV PELAGISK RÅSTOFF TIL KONSUM

Hvorfor dårlig kvalitet? Edgar Henriksen og Sjurdur Joensen

Ilandføring av usløyd torsk, hyse og sei optimal behandling og kjøling med hensyn til kvalitet på fisk og biprodukter

Landing av usløyd fisk for utnyttelse av biproduktene

PRO305 lager dobbel forsegling som sikrer at vakuumeringen holder lenger.

Superkjøling av råstoff (hyse) før filetering og skinning Effekt på filetspalting, -utbytte og temperatur

ET HAV AV MULIGHETER

Rapport 46/2009 Utgitt februar 2009

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Overlevelse og levendelagring av hyse fra not, snurrevad og trål

Utbløding og superkjøling av pre-rigor filetert oppdrettstorsk

Veiledning ved produksjon av kongekrabbe

Hygienepakken Kvalitet Ferskfiskkampanjen. Gunn. H. Knutsen avdeling helse og kvalitet Tromsø 30.oktober 2008

Snurrevadfiske med kystfiskebåten M/S Einar Erlend mars 2004

Tokt med snurrevadfartøyet "Gunnar K", 22. mars og mai 2011

Laksefilet får bedre holdbarhet og kvalitet med god hygiene. Solveig Langsrud

Utvikling av en industritest for evaluering av fasthet og spaltning i laksefilet

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk. Silje Kristoffersen Tatiana Ageeva Heidi Nilsen

Omregningsfaktorer for torsk og hyse Fra usløyd og sløyd fisk med hodet på

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

Kjøkkensjef Luigi Tomei har noe å fortelle norske fiskere.

Honningbehandling. Hvordan behandle honning fra høsting til ferdig produkt Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen

Salting. Men salt har viktige funksjoner i produksjonen.

Rundskriv nr 3/2011 Tromsø,

MED KJÆRLIGHET TIL KLIPPFISK SIDEN 1923

Kvalitetsprosjektet Røst 2006

Geitmyra juniorkokk Havets gleder

Holdbarhet på klippfisk

Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse

HVORDAN MÅLER VI KVALITETEN PÅ FERSK FISK PÅ BEST MULIG MÅTE?

Er det mulig å kvitte seg med bakterier som begrenser holdbarhet på fersk laksefilet?

Smått er godt kvalitet kontra kvantitet!

Automatisert slaktelinje for hvitfisk ombord - automatisk sortering på art og størrelse

Et paradigmeskifte i produksjon av laks: fra transport av levende fisk til transport av død fisk. Onsdag 9. desember 2009

andre egenskaper enn fra villtorsk? Grete Hansen Aas Rubinkonferansen 3.Februar 2010

Nummer : 01/14 : INFORMASJON VEDRØRENDE OMSETNINGEN AV LODDE TIL KONSUM I : Fiskere og kjøpere av lodde til konsumanvendelse

Hvilken kvalitetsheving på fisken kan oppnås med ny teknologi?

Kjøling av restråstoff

Kvalitetsforbedring av råstoff til saltfiskproduksjon - Fangstskader på råstoffet og konsekvenser for kvaliteten på saltfisken

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen

Brettpakking av fersk sjømat Noen viktige momenter for de som skal tilby slike produkter

UNDERSØKELSE OVER KVALITET AV FISK LAGRES I -~ØLT SJØVANN OG I IS. II b

Teknologi for forbedret fangstkvalitet på trålfanget fisk

Bruk av fosfat ved produksjon av fullsaltet torsk

Kvalitet og holdbarhet fersk torsk Effekt av restblod i muskelen og fjerning (børsting) av nakkeblod

Torsk kjølt i RSW råstoffkvalitet til filet og salting Direktesløyd, RSW kjølt torsk og bløgga/sløyd torsk, iset i kar

Transkript:

Veiledning i utvelgelse og pakking av kvalitetsmerket hel skrei og filet samt litt om behandling ombord Fra sesongen 2013 Skreipatruljen i Padborg Sesong 2017 Hjelpemiddel ved intern opplæring på sjø og land. Av Norges Råfisklag i samråd med Norges sjømatråd. Foto: Jan Brox/Skreipatruljen - om ikke annet er oppgitt.

Kvalitetsmerket Skrei - Norsk Standard 9406 Rev. 2016 Dette er flaggskipet av fersk fisk til konsum Standarden skal sikre forbrukere fersk skrei av høy kvalitet. Produktet skal ha 12 døgns holdbarhet. Kvaliteten skal være den samme hver gang slik får forbrukeren tillit til kvalitetsmerket Skrei. Dette produktet skal det ikke gambles med. Fokus skal være på kravene i standarden ikke hva som går unna i markedet. Pakkere har et stort ansvar for at standarden følges, hvis ikke har man i realiteten ingen standard.

Bedriftens ansvar Valg av leverandør og råstoff snakk med fiskerne! Sikre at kvaliteten på det som pakkes er i henhold til standarden Opplæring av dem som skal pakke kvalitetsmerket Skrei Stanse pakking til kvalitetsmerket Skrei dersom fisken ikke kan forventes å ha 12 døgns holdbarhet. Man skal ikke tro kvaliteten holder, man skal garantere at den holder. Er det tvil om kvaliteten er riktig blankpakk torsken under eget navn/merke Det er bedriften som må ta eventuelle reklamasjoner.

Kvalitetskriterier for merkevaren Skrei Foto: Marius Fiskum 2015 Det er ikke tvil denne holder mål! Fisk i pre rigor (før dødsstivhet) Fisk over 2 kg sløyd og hodekappet Kjølt ned til 0-2 C Med kvalitetsreserver for 12 døgns holdbarhet Godt utblødd Glatt og fint nakkekutt Rett buksnitt Godt renset for innvoller

Hvordan oppnå kvaliteten Skrei? Kvaliteten skrei stiller krav til fiskeren! Fisken må bløgges levende; og blø ut i rennende sjøvann for å fjerne blod og ekskrementer og kjøles ned mot 0-2 C og oppbevares i forkjølt, rent sjøvann Fisken må behandles skånsomt; unngå slag og klemming Uten dialog eller avtale på forhånd vil ikke fisker være klar over hvor viktig dette er for å oppfylle kravene i standarden!

Om behandlingen ombord

Grunnlaget for kvalitet starter med bløgginga på sjøen Lettest og best: En-snittsmetoden Kniv føres over og gjennom kverken/ strupen, og så langt ned at aorta, hovedåren fra hjerte til gjeller, blir overskåret. Metoden er lettest å kontrollere fordi en ser at strupen er kuttet. Aorta Stikking og/eller riving med høtt er ikke godkjente bløggemetoder. Ingen tiltak er mer viktig for kvalitet på Skrei enn rask avliving og god utbløding. NB! God utbløding skjer kun dersom fisken bløgges levende!

God utbløding, rask nedkjøling og god renslighet gir sammen grunnlaget for optimal holdbarhet. Det er uheldig for holdbarheten om fisk lagres i stillestående blodvann. Det optimale er å la fisk blø ut, og deretter has over i rent, nedkjølt sjøvann. 1. Bløgging - Rett utførelse - Levende fisk 2. Utbløding - I rennende sjø - I ca. 30 minutt 3. Oppbevaring/kjøling i sjøvann med is ned mot 0 ºC Slik skal fargen på sjøvannet se ut ved levering! 1/5 sjøvann 4/5 fisk 1/3 sjøvann 2/3 fisk

Figuren viser hvor mye kjølingen betyr for holdbarheten Lagring av fisk i sjøvann alene er ikke kaldt nok selv på vinteren Timer Varighet av dødsstivheten. 120 100 Tid før dødsstivhet inntrer. Legg merke til hvor enorm effekt det har å senke temp. ned mot 0 C. (Gir maks. holdbarhet). Lav temperatur forsinker: - Pre rigor-fase: før dødsstivhet 80 5 til 10 C er det temp.området sjøvannstemperaturen er på. Ved slik temperatur går nedbrytingen ganske rask. - Rigor mortis: dødsstivhet - Autolyse: selvnedbrytning 60 40 20 Ved 15 C går prosessene i fisken skremmende fort. (Gir ekstra kort holdbarhet). Husk at stoffskifte- og fysiologiske prosesser i fisk foregår ved ca 5-7 C. - Bakterieutvikling I praksis er det også slik at så lenge fisken er stiv forandrer den seg lite. Altså det samme som sjøtemperaturen. 1 o C 5 o C 10 o C 15 o C Fig. etter Fiskeridirektoratet. Basis er ekstremt god råstoffbehandling! Ca, temp. i sjøvann

Vurdering av råstoff til pakking som skrei sløying og utbløding Sløyesnitt: Fine nakkekutt Fine buksnitt Godt renset Utbløding Lyse nakke- og buksnitt Ikke blodslått Godt utblødd

Vurdering av god utbløding 1. Rund, usløyd fisk: Ikke blod i finner, og lite røde merker eller bloduttredelser i eller på skinnet. 2. Sløyd og hodekappet: Ikke blod i nakkekjøtt eller buksnitt. Årer i buk er tømt for blod, om du skraper svarthinna bort. 3. Åpnet fisk (Filet, eller flekket): Lyst og delikat fiskekjøtt. Blod pipler ikke ut fra årer og ryggbein, og ryggsøylen fremstår uten innhold av blod.

Fersk, men dårlig utblødd fisk er uegnet til pakking av kvalitetsmerket Skrei Vanlige kjennetegn på dårlig utblødd fisk: røde nakker rød i fiskekjøttet røde brystfinner røde buksnitt

Direktesløyd fisk er uegnet for pakking av kvalitetsmerket skrei Fordi: Fisken blør ikke ut, men utvannes utblødingen blir ujevn Rigor mortis slipper raskere tak Utseendet taper seg tidligere Holdbarheten reduseres med inntil 40%, fra 12 døgn til ca 5-6 døgn Gjelder uansett type redskap!

Hodekapping Knust nakkekjøtt er uheldig og stygt fisken ødelegges raskere Eksempel på lang nakke Fin, glattkappet nakke slik at kjøtt/skinn fra hodet ikke medfølger

Pakking og merking Fisk som pakkes til kvalitetsmerket skrei skal være kjølt ned mot 0 C og være pakket innen 12 timer etter fangst!

Pakking 5 cm is i bunnen, godt med is i nakkene, ikke is inn over fisken. Fin fisk godt iset!

Bruk is kun i nakke og i kassebunn ikke over fisken. Hvite flekker etter at is oppå fisken er smeltet. Fisk med flekker selger dårligere i disk Nakken er plassert inn mot isoporveggen og gir ingen plass til is Fisken får et ruglete og lite pent utseende når den ligger på siden oppå isen

Kontroll med temperatur Fisken skal være nedkjølt til en temperatur nærmest mulig 0 C når den er ferdig pakket! (helst ikke overstige 2 grader celsius ifølge Mattilsynet)

Fisk med redskapsmerker skal ikke pakkes som Skrei Her også feilplassert tag arrowtag skal stå langsetter fisken foran ryggfinnen!

Plassering av tag Foto: Eiliv Leren 2008 (utsnitt) Foto: Marius Fiskum 2015 Plassering av arrowtag skal være langsetter fisken, foran ryggfinnen slik at fileten ikke skades!

Spesialkasse for stor fisk Kasse med vekt på mellom 12 15 kg Så lenge fisken er dødsstiv holdes mange biokjemiske prosesser i sjakk ikke bryt bøyd fisk ut av dødsstivheten! Legg fisken som den er i kassen, eller bytt den ut.

Kvalitetsmerket Skrei - klar for lang reise Godt sikrete kasser med pene etiketter og kald fisk klar til avgang Isen holder ikke lenge om fisken har for høy temperatur når den pakkes - dårlig utblødd fisk gir rødt smeltevann

Filetprodukter av Skrei Eksempler på filet som tilfredsstiller standarden for Skrei! Temperatur på råstoff til filet og ferdig pakket produkt skal være 0-2 C

Filetprodukter av Skrei Følgende ferske filetprodukter kan merkes; filet, loins og tails, med og uten skinn Råstoff skal være minimum 2 kg sløyd og hodekappet Minimumsvekt for stykker av loins og tails er 125 gram Spalting skal ikke forekomme Foto: Marius Fiskum 2016 Skrei. Eksempler på minimum produktvekt basert på omregningsfaktorer definert i forskrift J-94-2013: vedlegg 2 Filettyper omregningsfaktor rund vekt (kg) produktvekt (kg) A-filet m/skinn m/bein 2,65 3 0,566 B-filet u/skinn u/bein 3,25 3 0,462 D-filet m/skinn u/bein u/buklapp (J-kutt) 3,16 3 0,475 D-filet u/skinn u/bein u/buklapp (J-kutt) 3,43 3 0,437 Foto: Ole Musken 2015

Kjøling er grunnleggende for holdbarhet

Biprodukter

Lever et viktig tilbehør Uegnet, blodfylt lever Foto: Marius Fiskum 2016 Dette er en god lever: lyst og fint utseende blanke hinner hel, uten knuste parti fast konsistens få kveis mild lukt Holdbarhet for lever er maksimum 10 døgn! Uegnet, gallefarget lever Uegnet, lever med kveis

Skånsom behandling gir bedre holdbarhet for lever God hygiene Rask nedkjøling Unngå og klemme leveren i stykker ved veiing og pakking - skjær med kniv under veiing etc. Beskytt leveren mot lys og luft Unngå press på leveren Tidlig kjøling, og kjøling frem til fiskedisken er av særdeles stor viktighet!

Kvalitet på rogn Fast i konsistensen Uten svarthinne Lukter nøytralt Hel, ikke sundskåret Løs i konsistensen utgytt Utflytende rognkorn Blass i fargen Sundskåret Rogn oppbevares i rene kar beskyttet mot sol, vind og frost om bord!

Skreien kan by på så mye Torsketunger Torskemager Kinn Kjaker fra torskehoder

Opplæringspunkter for involverte fiskere og pakkere Må ha kunnskap om: 1. Merkevaren Skrei - kvalitetskrav 2. Ansvarlige for råstoff til Skrei 3. Hvorfor unngå direktesløyd fisk 4. Hvorfor utseende har sånn fokus 5. Hvorfor utbløding er så viktig 6. Hva temperaturen betyr for holdbarheten 7. Hvorfor unngå slag og press 8. Hvorfor ikke rette ut dødsstiv fisk 9. Hvorfor ikke ha is over fisken 10. Viktige hygienekrav Må kunne: 1. Arbeide rasjonelt og skånsomt, renslig og med god orden 2. Velge ut rett kvalitet etter standarden 3. Ha rett mengde is i kassebunn 4. Rett legging av fisk i kasse 5. Ising i nakke og kassegavl 6. Hvordan betjene taggeutstyr 7. Betjening av strappemaskin 8. Korrekt plassering av etiketter 9. Korrekt plassering av kasser på pall, samt merking og sikring Ansvarlig i bedrift gjennomgår regelverk, toleranser og praktiske handgrep med operatørene før sesongstart. Det er viktig at folk følges opp, og at de får korreksjon og oppmuntring jevnlig.