Kunstgressbaner en stor suksess København 2013 Ib Mikkelsen
Bakgrunn Utdannet gartneriteknikker med anleggsteknisk spesiale i 2000. Var ansatt som avdelingsingeniør ved Statens vegvesen i Sogn og Fjordene. Har vært prosjektleder i tre forskjellige anleggsgartnerfirmaer. Har vært daglig leder i privat anleggsgartnerbedrift. Ble ansatt som byggeleder i Stavanger kommune i 2008 og har vært her siden. Siden 2008 har jeg mer eller mindre vært involvert i bygging av 18 kunstgressbaner, fra prosjektering til bygging og mange andre spennende anlegg så som parker, plasser og torg. Har de siste 3 årene hatt ansvaret for tyngre vedlikehold av alle idrettsanlegg. De siste 2 år har Stavanger kommune prosjektert og bygget 5 kunstgressbaner. En mer spennende hverdag skal man lete lenge etter Kontakt info. Ib Mikkelsen, tlf. 0047 902 82 622, ib.mikkelsen@stavanger.kommune.no, web. www.stavanger.kommune.no
Litt om Stavanger kommune Fjerde største by i Norge Norges tredje største byregion. 129 191 innbyggere Areal, 140 km2 inkl. havareal og 71 km2 fastland Befolkningstetthet på 1884 personer pr. km2 Det er 37 kunstgressbaner, 4 naturgressbaner og ca. 24 grusbaner i Stavanger. Der er begrenset med plass til nye kunstgressbaner
Erfaringer og problemstillinger Som kommune må vi tenke breddefotball. Der er stor forskjell på kunstgressdekker til eliteserien og til breddefotballen. I Stavanger har vi helt frem til 2012 lagt FIFA **. Dette er en kunstgress som er produsert med tanke på toppidrettsanlegg. Allerede etter 3-4 år er det synlige tegn på at banene ikke svarer til den slitestyrke som kreves av en bane for bredde fotballen. Fiberne splitter og blir til krøllgress. Vi som kommune har undervurdert antall brukstimer pr. bane. I 2009 stilte vi krav om 17-1800 brukstimer pr. år, fakta er at de fleste baner blir brukt mer enn 3000 timer pr. år. Baner bygget før 2008 har ofte dårlig permeabilitet.
Sørmarka idrettspark byggeår 2010 Fifa **, brukstimer ca. 2200 pr. år.
Tastaveden kunstgressbane byggeår 2009, FIFA**, brukstimer over 3000 pr. år Slik ser banen ut fra mål til mål i hele 16 m. bredde Ytterkanten av banen og bak mål
Tasta idrettspark byggeår 2008, FIFA **, brukstimer ca. 2200 pr. år Fiberen ligger flatt og løsner fra backingen.
Nettverksgruppen I Norge er man i stor stil begynt med utskifting av dekket på kunstgressbaner. I den forbindelse tok Bergen kommune initiativ til å invitere til etablering av en nettverksgruppe for kunstgressbaner hvor de 5 største kommunene i Norge og Norsk Fotballforbund. Det ble konstatert at der var mange problemstillinger å ta tak i. Nettverksgruppen har et tett samarbeid med NFF.
Gruppens medlemmer og organisering Nettverksgruppens består av Norsk Fotballforbund NFF, Oslo, Bergen, Kristiansand, Trondheim og Stavanger kommune. Kommunene deltar med to til tre representanter og NFF representeres ved Ole Myrvold Nettverksgruppen har delt seg opp i tre undergrupper. Innkjøpsgruppe Slitasjegruppe Vedlikeholdsgruppe.
Problemstillinger Hvordan stille krav til kunstgress som er egnet for breddefotballen? Kan en kunstgressbane driftes på samme måte uavhengig av leverandør? Kan det utarbeides en felles FDV for samtlige kunstgressleverandører? Hvilke kriterier skal man ha for utskifting av kunstgressdekket?
Målsetning med nettverksgruppen Å dele erfaringer med andre kommuner I samarbeide utarbeide et minimumskrav til innkjøp av kunstgress sammen med NFF. Utarbeide retningslinjer for avhending/deponering av kunstgress. Utarbeide en felles FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold) dokumentasjon for alle kunstgressleverandører. Utarbeide registreringsskjema for visuell vurdering av kunstgressbanenes tilstand.
Innkjøpsgruppen Innkjøpsgruppen holder på å utarbeide en mal for innkjøp av kunstgress i henhold til lov om offentlig anskaffelse. Utarbeide et minimumskrav for anskaffelsen i henhold til kunstgresshåndboka. Utarbeide krav om avhending/deponi av kunstgress, miljøspørsmål! Utarbeide kvalifikasjonskrav for deltagelse i anbudskonkurransen. Utarbeide tildelingskriterier.
Slitasjegruppen Slitasjegruppen arbeider med å utarbeide et vurderingsskjema som skal anvendes for registering av banens visuelle tilstand og inngå i vurderingen når en kunstgressbane skal skiftes. Vurderingsskjemaet skal sendes inn sammen med søknaden om nye spillemidler.
Vedlikeholdsgruppen Denne gruppen arbeider med FDV (Forvaltning, drift og vedlikehold). Gruppen har sendt ut spørreskjema til forskjellige kunstgressleverandører for å kartlegge hvordan de mener en kunstgressbane skal driftes. Utfra denne undersøkelse vil man prøve på å utarbeide en felles standard for drift og vedlikehold av kunstgressbaner. Ivareta kunstgresset på best mulig måte og ihht. leverandørens drift- og vedlikeholdsplan. Utarbeide et felles web basert loggsystem. FIFA har et system som vi vil se nærmere på og lage en enklere modell.
Oppbygging av en kunstgressbane i Stavanger Alle baner bygges med høyest mulig permeabilitet. Dette betyr mye for drift og vedlikehold av banen. Spesielt på høsten og vinteren har det de senere år vært store nedbørsmengder og frost. For å bevare spillegenskapene på best mulig måte bruker vi en oppbygging bestående av Pukk 20-120 mm. 40 cm tykkelse Bærelagsgrus med fraksjoner 0,063-22 mm, 20 cm tykkelse Topplaget / avretningslag 0.063-8 mm 3 cm tykkelse. Alt kunstgress legges med plasstøypt PAD, 20 mm. Frem til 2010 ble det kun brukt TPE / TPO som i-fyll (et politisk vedtak som vi har i Stavanger kommune).
Hvordan få det til? I dag er der to til tre leverandører i Rogaland fylke/amt, som kan levere masser etter den angitte siktekurve. Den vanligste metode er vask av massene. En leverandør bruker knust fjell for betong- og asfaltproduksjon. Derfor har denne leverandøren massene sortert i siloer med fraksjonene 0.063 2 mm 2 4 mm. 4 8 mm. 8 10 mm. 10 12 mm. 12-14 mm. 14 16 mm. 16 18 mm. 18 20 mm. 20 22 mm
Drift og vedlikehold Bilder fra SIF stadion, byggeår 2007 brukstimer over 3000 timer. Det er utført reparasjonsarbeid våren 2013, ny Nordisk test ble tatt før sommerferien, banen bestod.
Drift og vedlikehold I Stavanger kommune Brukerne (skoler og klubber) Har ansvaret for å fjerne avfall og sørge for at mål blir plassert på anviste plasser. Driftsenheten. Børsting med 2 ganger i uken, på kryss og tvers av banen. Harving utføres 2-3 ganger i måneden, harvepinnene skal ikke gå ned i sanden. Hver måned kontrolleres fyllhøyde på gummigranulat. Normal fyllhøyde er 15-20 mm under topp kunstgressfiber. Hvert år skal banen renses ved bruk av en spesialmaskin. Løse skjøter, sår i banen, skal repareres umiddelbart ved å ta kontakt med leverandøren av kunstgresset. Arbeider som skal utføres på bestilling. Etterfylling av granulat Vintervedlikehold
Følges spesifikasjonen av driftsenheten og hvordan følger forvalter / baneeier dette opp? Den daglige, ukentlige og månedlige drift og vedlikehold fungerer veldig godt i Stavanger. Driftsenheten loggfører på eget skjema elektronisk. Excel ark. Rensing av banen har hittil vært utført sporadisk, driftsenheten er begynt å systematisere det. Etterfylling blir utført utfra bevilling. Vintervedlikehold utføres i arbeidstiden og kun på bestemte baner.
Rensing og etterfylling av kunstgressbaner hvorfor er dette viktig? Om det skal gjøres en eller fem ganger i året må vurderes utfra hvilket nærmiljø banen ligger i, er det et rolig boligområde eller en motorvei? Viktig å få løftet opp gummigranulatet, dette er med til å bevare porøsiteten og derved ta vare på støtdempingen. En hard bane er med til å øke skader. Granulatet har en begrenset levetid, det nedbrytes og forvitrer over tid. Rensingen bør utføres hver vår gjerne før sesongstart. Spesielt er kunstgressbaner som ligger nær en trafikkert vei utsatt for mye svevestøv over tid, og dette vil kunne være med til å fortette banen. På høsten bør man rense etter løvfall. Etter vår-rensen bør etterfylling skje, en del av fyllet vil bli fjernet med vinterdriften. Etterfylling med 6-8 tonn pr. bane.
Vintervedlikehold. Blir kun utført på utvalgte baner. Brøyting etter normal arbeidstid bestilles og betales av klubbene. Det skal anvendes brøyteskjær med avstandshjul. Det skal kun brukes brøyteskjær for snø over 2 cm. Skjæret skal kun brukes ved tørr snø. Ved snømengder over 10 cm skal der anvendes snøfres. Snøen legges i asfaltsonen, granulat legges tilbake i kunstgressdekket til våren.
Fra grus til kunstgress Knudamyrå idrettspark
Derfor er kunstgress en suksess