Åset Kunstgressbane TILSTANDSRAPPORT

Transkript

1 Rehabilitering av kunstgressdekket på Åset Kunstgressbane UTARBEIDET AV: Sivilingeniør SVEN AUNE AS Postboks Bodø PÅ OPPDRAG FRA: Åfjord Kommune 7170 Åfjord

2 ÅSET KUNSTGRESSBANE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD 2 1. INNLEDNING Grunnlagsdata Eksisterende bane Baneoppbygging Overvann og drenering Kunstgress Bruk av banen Vedlikehold Spillemidler til anlegget Type kunstgress Tilstandsvurdering Kunstgress Straffesparkmerker Sikkerhetssoner Oppmerking Banens hardhet/mykhet Banens jevnhet Slitasje fiber Skader på kunstgresset Overvannssystem Innbytterbenker Innfesting fotballmål Lysanlegg 5 3. KUNSTGRESSDEKKER GENERELT Banestørrelser Kunstgress for topp- og breddefotball Gummifylt kunstgress Kunstgressets levetid 6 4. FORUTSETNINGER FOR REHABILITERING Generelle bestemmelser Grunnlaget for rehabilitering av kunstgressdekket 6 5. PLAN FOR REHABILITERING Fjerne eksisterende kunstgress Bygge på eksisterende kunstgress 7 6. FUNKSJONSKRAV Topp- og breddefotball Idrettsfunksjonelle krav til kunstgress Tilbudskonkurranse 8 7. DRIFT OG VEDLIKEHOLD Vedlikeholdsrutiner Driftskostnader 9 8. KOSTNADSOVERSLAG Forutsetninger Kostnadsoverslag Spillemiddeltilskudd ANLEGGSFASEN Gjennomføring 10 Vedlegg: 1. Foto fra befaringen, bilde Sandfylling 11-er bane, skisse fra målinger den Oversiktskart, tegning nr. 01 datert Tegninger fra ombygging av banen i 2001, tegning nr Forslag til utforming av teknisk sektor, datert Datablad for baner bygget av Bresco AS Beregnet bruk av kunstgressbane Tilbud på renovasjonstjeneste fra RETURA datert Side

3 ÅSET KUNSTGRESSBANE 2 FORORD Rådgivende Ingeniør Sven Aune AS er engasjert av Åfjord Kommune, til å utarbeide en tilstandsrapport med tanke på rehabilitering av kunstgressdekket på Åset Kunstgressbane. Tilstandsrapporten omfatter et detaljert kostnadsoverslag og et forslag til gjennomføring av rehabiliteringen. Befaring på Åset Kunstgressbane ble gjennomført den 12. november Rapporten er utarbeidet av sivilingeniør Sven Aune. Bodø 20. november 2012 Sven Aune 1. INNLEDNING 1.1 Grunnlagsdata Åset Kunstgressbane ligger ved Åfjord Sentrum i Åfjord Kommune. Åset Skole (Barne- og Ungdomsskole) og Åfjord Skole (Videregående skole) ligger rett ved stadion. Idrettsanlegget består av en friidrettsstadion med kunstgress på indre bane og rundløpebaner med grusdekke samt en grusbane for fotball. Friidrettsstadion med kunstgressdekke har lysanlegg. Adkomst til banen er fra nordvest. Banene ble anlagt tidlig på 60-tallet som en grusbane. Banen ble ombygd til bane med kunstgressdekke i Åfjord Kommune er baneeier og eier også grunnen i området. 1.2 Eksisterende bane Banen stod ferdig i 1961 og ble opprinnelig anlagt som et stadionanlegg med grusdekke og en 400 m friidrettsbane med 4 rundløpebaner. Friidrettsbanen med grusdekke benyttes i dag i liten grad, men ønskes opprettholdt. Fotballbanen ble ombygd til bane med kunstgressdekke og lysanlegg i Kunstgressbanen er merket opp med en spillebane på 60 x 100 m og benyttes ofte som to 7-er baner med spillebane 40 x 60 m. 1.3 Baneoppbygging Banen er anlagt på en elveavsetning som består av godt drenerende grus. Da banen ble ombygd i 2001, ble ca 30 cm av eksisterende overbygning fjernet. Traubunn ble avrettet med stedlige masser og det ble tilført et 10 cm tykt drenerende sjikt av grus før det ble lagt ut et bærlag med tykkelse 20 cm av godt drenerende grusmasser. Banen er anlagt med et gjennomgående tverrfall på 1:100 (1 %) til begge sider med en valm fra målfeltet og inn mot målene (se tegning av eksisterende anlegg, tegning nr. 02). 1.4 Overvann og drenering Det ble ikke lagt banedrenering (sugedrens) i banen da banen ble anlagt i Da det ble lagt kunstgress på banen i 2001, ble det lagt en avskjærende drensledning rundt hele banen. Det ble også satt ned 3 sandfangkummer langs begge langsider (se tegning av eksisterende anlegg, tegning nr. 03). Overvann er ledet ut i elva sørøst for banen eller knyttet til eksisterende overvannsledning nordvest for banen. 1.5 Kunstgress Kunstgresset er et 3. generasjons kunstgress; gummifylt kunstgress uten støtdempingssjikt med et kunstgressareal på 64 x 106 m (6.784 m 2 ) og en spillebane på 60 x 100 m. Banen har permanent oppmerking med hvitt kunstgress som er skjært inn og limt fast til en backing med tape. Kunstgresset er lagt på tvers av banen med en rullebredde på 4 m og med en rullelengde lik spillebanens bredde. Kunstgresset hadde opprinnelig en fiberlengde på 55 mm og var fylt med 7 mm kvartssand og 26 mm gummigranulat en total fyllhøyde på 33 mm og fri stråhøyde på 22 mm.

4 ÅSET KUNSTGRESSBANE Bruk av banen I sesongen 2012 er det registrert til sammen ca brukstimer pr. år. I tillegg kommer skolenes bruk av banen. Banen er en del av skolens uteareal, og benyttes i hvert friminutt. Åfjord Idrettslag har beregnet brukstiden ut fra tildelt treningstid og avvikling av kamper (se vedlegg nr. 6). Idrettlaget har beregnet at ett fotballag (15 20 spillere) bruker banen i timer pr. år til trening og kamper. I tillegg er banen åpen for barn og unge som ønsker å trene/leke på banen. Dette er særlig aktuelt tidlig på ettermiddagen (fra kl. 14 til 16) og i helgene. Årets bruk anses som representativt for den årlige bruken av banen i den siste 10-årsperioden. 1.7 Vedlikehold Kunstgressbanen er blitt slåddet hver 14. dag i fotballsesongen i hele banens levetid. Banen har hatt en årlig dyprensing og lufting, utført av TeBe Sport i Trondheim v/terje Berg. Utbedring av skader og liming av løse skjøter er fortløpende utført av TeBe Sport. Banen ble forsøkt saltet og brøytet første gang vinteren 2010/2011, men snømengdene ble for store og fotballgruppa måtte gi opp å holde hele spilleflata fri for snø. Deler av banen ble da brøytet mot våren for å fremskynde treningssesongen. (7-er størrelse). Banen ble igjen brøytet vinteren 11/12. Det ble da benyttet teleskoptruck med lang akselavstand og frontlaster/snøskuff. 1.8 Spillemidler til anlegget Åset Kunstgressbane, anleggsnummer , har mottatt til sammen kr i spillemidler til ombygging av grusbanen til bane med kunstgressdekke og lysanlegg. Midlene er fordelt på: kr i 2000, kr i 2001, kr i I 2001 ble kr inndratt. I tillegg har grusbanen for friidrett, anleggsnummer , mottatt kr i Type kunstgress Kunstgressdekket ble installert i juni 2001 og er et gummifylt system uten støtdempingssjikt lagt direkte på et avrettet grusunderlag. Kunstgressdekket er av typen AstroPlay R 55 (en blanding av homogen nylonfiber og polyetylen splittfiber) produsert av AstroTurf, Dalton i USA. Norsk forhandler og ansvarlig leverandør var Bresco AS. Kunstgresset består av 55 mm lange fiber (en blanding av nylonfiber og 12 mm bred splittfiber med tykkelse 80 µ) som er tuftet til en "backing" og forseglet med latex. Kunstgresset var opprinnelig fylt med 7 mm (10 kg/m²) ensgradert kvartssand (0,4 0,8 mm) og 26 mm (13 kg/m 2 ) gummigranulat (1,0 2,0 mm) som gir en total fyllhøyde på 33 mm og en fri stråhøyde på 22 mm. Skjøtene i kunstgresset er limt sammen mot en underliggende PVC-tape. Noen linjer er vevd inn i kunstgresset fra fabrikken mens resten av linjene er skjært inn og limt til en PVC-tape. 2.2 Tilstandsvurdering Banens tilstand er vurdert ved en befaring på banen den 12. november Det ble tatt målinger av sand/gummifyllingen i 51 punkter fordelt over hele banen (se vedlegg 2). Fyllhøyden ble målt med måleinstrumentet FLOORTEST FT 50 og avdekket en fyllhøyde som varierte fra 12 til 30 mm. Minst fyllhøyde var det i begge målfeltene midt foran målene. Gjennomsnittlig fyllhøyde ble målt til 24,6 mm. I tillegg ble det målt en fyllhøyde ved straffesparkmerkene på henholdsvis 12 og 13 mm. Det ble ved befaringen foretatt en visuell kontroll av alle limskjøter samt en generell vurdering av dekkets tilstand (se vedlegg 1: foto fra befaringen). I de mest belastede områdene er kunstgressfiberen kuttet av i overkant av fyllmaterialet. På resten av banen har kunstgressfiberen for en stor del lagt seg over gummifyllingen. Den største slitasjen finner en i begge målfeltene men også langs hele banens sentralakse. Fyllhøyden er redusert med mer enn 8 mm fra opprinnelig ca 33 mm til i gjennomsnitt ca 24,6 mm. Fri høyde med

5 ÅSET KUNSTGRESSBANE 4 fiber har derfor økt fra 22 til 30 mm. Fyllhøyden har vært tilnærmet konstant etter at kunstgresset begynte og legge seg. Gummifyllingen er redusert fra 26 mm til 17,4 mm. En reduksjon på mer enn 32 %. Siden banen ikke er anlagt med støtdempingssjikt, er dette på grensen av det som er akseptabelt for å opprettholde mykheten i banen. Banen føles også derfor relativt hard. Dette er også brukernes oppfatning av banen. 2.3 Kunstgress Denne type kunstgress slites ved at kunstgressfiberen blir tynnere og tynnere når fiberen splitter seg. Fiberen mister da etter hvert spensten og legger seg over innfyllingen (spesielt når gjennomsnittlig fri høyde på fiberen blir så stor som her; ca 30 mm). I de mest belastede områdene er i tillegg fiberen slitt av i overkant av fyllmaterialet. Bilde nr. 5 viser fiber som har lagt seg over fyllmaterialet og at fiberen er svært oppsplittet. Bilde nr. 6 er tatt utenfor nordre målfelt og viser at kunstgresset er kuttet i toppen av fyllmaterialet mens noen tuster med opprinnelig lengde står igjen. Løse limskjøter er fortløpende reparert på en svært god måte av de ansvarlige for driften av anlegget. Det ble ved befaringen ikke registrert løse limskjøter. Det er foretatt en reparasjon utenfor søndre målfelt etter skader fra bil (hjulspinn) der nytt gress er felt inn. Utenfor spillebanen er det flere steder store flenger som ikke er reparert. Bilde nr. 2 viser en stor flenge utenfor nordre hjørneflagg. Bilde nr. 3 viser løst kunstgress over kum i kunstgressarealet midt på vestre langside. 2.4 Straffesparkmerker Straffesparkmerkene er markert med en liten sirkel med hvitt kunstgress. Ved nordre straffesparkmerke (se bilde nr. 8) er kunstgresset svært nedslitt med en fyllhøyde på 13 mm (6 mm gummigranulat). Her er kunstgresset slitt helt bort der stemfoten settes ned. Ved søndre straffesparkmerke (se bilde nr. 9) er også kunstgresset svært slitt med en fyllhøyde på bare 12 mm (5 mm fyllmateriale). Det bør vurderes å markere straffesparkmerket med maling når banen skal rehabiliteres. 2.5 Sikkerhetssoner Kravene til sikkerhetssoner er de samme i dag som da kunstgressbanen ble anlagt i Utenfor begge lagsider er løpebanen er del av sikkerhetssonen. Her er det på grunn av liten svingradius og løpebaner 2 m kunstgressdekke og en asfaltstripe med en bredde på bare 0,5 m (se bilde nr. 1). Sikkerhetssonen på kortsidene har 3 m kunstgressdekke og 2 m asfaltdekke. 2.6 Oppmerking Kvaliteten på den hvite kunstgressfiberen i linjene på hovedbanen synes å være av samme kvalitet som selve kunstgressdekket (se bilde nr. 4). Det ble ikke registrert at oppmerkingen har løsnet. Det er ikke lagt inn oppmerking for 7-er baner bortsett en markering der målene skal stå (bilde nr. 11), endene for mållinjene og den ene sidelinjen. Ved kamper og turneringer angis hjørnene for målfeltet med gul maling (se bilde nr. 10). Permanent oppmerking for 7- er baner bør tilstrebes ved rehabilitering av anlegget. 2.7 Banens hardhet/mykhet Banen er blitt relativt hard etter 11 års bruk selv om det er foretatt årlig vedlikehold med rensing og løsgjøring av gummigranulat. Resterende lag med gummigranulat er redusert med mer enn 32 % (8,4 mm) og utgjør i dag i gjennomsnitt bare 17,6 mm (opprinnelig 26 mm). Løsgjøring av gummigranulaten med vedlikeholdsmaskiner gir en meget kortvarig effekt siden fiberen for det meste ligger flatt over fyllmaterialet i store deler av banen. 2.8 Banens jevnhet Spillebanen har en tilfredsstillende jevnhet uten større ujevnheter eller setninger bortsett fra et område midt på sørvestre langside (se bilde nr. 7). Her er det et område med markerte ujevnhe-

6 ÅSET KUNSTGRESSBANE 5 ter som trolig har kommet i forbindelse med rydding av snø. Disse ujevnhetene bør rettes opp ved rehabilitering av dekket. 2.9 Slitasje fiber Fiberen er som tidligere omtalt svært oppsplittet og har lagt seg over store deler av banen. Dette vises best i målfeltene og ved straffesparkmerkene (se bilde nr. 5, 6, 8, og 9). Denne typen kunstgressfiber (splittfiber) slites ved at fiberen splittes opp ved bruk og blir tynnere og tynnere. Fiberen mister da etter hvert spensten og legger seg over innfyllingen og låser gummigranulaten. Løsgjøring av fyllmaterialet blir etter hvert umulig, og de idrettsfunksjonelle egenskapene endrer seg dramatisk (spesielt ballrulle og rotasjonsmotstand) Skader på kunstgresset Skader på kunstgressdekket er fortløpende reparert av baneeier eller leverandør. Det ble bare observert en skade på selve kunstgressdekket inne på banen. Skaden er reparert ved innfelling av nytt kunstgress. Utenfor spillebanen er det en rift midt på banen utenfor sørvestre langside (se bilde nr. 3) og ved nordre hjørneflagg (se bilde nr. 2) Overvannssystem Banen har en tilfredsstillende drenering. Ved ombygging av banen i 2001, ble det foretatt masseutskifting ned til 30 cm under OK kunstgressdekke. Det ble lagt en avskjærende drens rundt hele banen. Det ble satt ned 3 nye sandfangkummer på hver langside (se tegning nr. 03) Innbytterbenker Innbytterbenkene som har en lengde på ca 6 m (se bilde nr. 14), er plassert utenfor løpebanen i en avstand på ca 7,5 m fra sidelinjen. Avstanden mellom innbytterbenkene er ca 6 m (se bilde nr. 15). Det er ikke lagt inn markering for teknisk sektor i kunstgresset. Forslag til utforming av teknisk sektor er vist i vedlegg Innfesting fotballmål Banen har løse fotballmål. Både mål for 11-er og 7-er fotball har muligheter for innfesting til fundamenter/jordspyd (se bilde nr. 12 og 13). Bildene viser fundament for innfesting av 7-er mål utenfor banens langsider. Festene bør forsterkes og utstyres med karabinkroker Lysanlegg Lysanlegget består av 6 lysmaster med 4 lysarmaturer i hver mast med en belysningsstyrke på 200 lux. Mastehøyden er 18 m med til sammen 24 lysarmaturer, hver på W. Lysanlegget synes å ha en tilfredsstillende kvalitet for dagens aktivitetsnivå. 3. KUNSTGRESSDEKKER GENERELT 3.1 Banestørrelser Anlegg for toppfotball skal anlegges med en spillebane på 68 x 105 m. Kunstgressbaner for breddefotball anbefales anlagt med en spillebane på 64 x 100 m med et kunstgressareal på 68 x 106 m. For spill i 1. divisjon herrer kreves det at spillebane skal være 68 x 105 m. For 2. divisjon kan det gis dispensasjon for dette kravet. For 3. divisjon er kravet at spillebanen skal være på minst 64 x 100 m. For 4. divisjon og lavere divisjoner er det fotballkretsen som setter opp kravet til banestørrelse.

7 ÅSET KUNSTGRESSBANE Kunstgress for topp- og breddefotball Kunstgressbaner som skal benyttes til toppfotball (tre øverste divisjoner for menn og de to øverste divisjoner for kvinner) skal ha FIFA 2 star godkjenning. De idrettsfunksjonelle egenskapene for kunstgress som skal benyttes til breddefotball ikke er så strenge, og skal tilfredsstille kravene til FIFA 1 star eller Nordic Norm. Åset Kunstgressbane skal primært benyttes til breddefotballen, men skal også kunne benyttes til trening og kamparena for 3. divisjon. toppfotballen. En må derfor velge et kunstgress som har idrettsfunksjonelle egenskaper som tilfredsstiller kravet til toppfotball. Dette må dokumenteres ved felttest etter installasjon. 3.3 Gummifylt kunstgress Gummifylt kunstgress er utviklet de siste 10 årene og ble først lagt i Norge i 1999 (Abrahallen i Malvik utenfor Trondheim). I gummifylte kunstgress benyttes både homogen fiber og splittfiber. Systemet kan legges direkte på et avrettet grusunderlag, eller det kan legges på et prefabrikkert eller utstøpt støtdempingssjikt av gummigranulat. NFF anbefaler at anlegg for toppfotball anlegges med støtdempingssjikt. Kunstgressfiberen i gummifylte systemer er lengre enn i sandfylte systemer (30 35 mm i sandfylte systemer og mm i gummifylte systemer på pad). I kunstgresset legges det først et lag med sand med varierende tykkelse (5 10 mm) for å få en viss tyngde og stabilitet i kunstgresset. Deretter fylles det opp med mm fyllmateriale (gummigranulat eller annet elastisk materiale) som gir kunstgresset de riktig idrettsfunksjonelle egenskapene (støtdemping, deformasjon, ballrefleksjon, friksjon og lignende). 3.4 Kunstgressets levetid Levetiden for gummifylte kunstgress er fra leverandørenes side oppgitt til år. Levetiden er imidlertid avhengig av bruksfrekvensen og annen mekanisk belastning (spesielt snørydding). Åset Kunstgressbane har meget stor bruksbelastning både fra idrettsutøvere og påkrevet snørydding om våren for å gjøre banen spilleklar for seriespill. Det anbefales derfor å velge en kunstgresstype med stor slitestyrke og en seriøs leverandør som kan garantere at de idrettsfunksjonelle egenskapene opprettholdes i minimum 10 år. Levetid bør vektlegges ved valg av leverandør og kunstgresstype, siden det ikke tildeles spillemidler til hallen før det igjen er gått 10 år. 4. FORUTSETNINGER FOR REHABILITERING 4.1 Generelle bestemmelser Generelle og spesielle bestemmelser om rehabilitering av anlegg er gitt i kulturdepartementets retningslinjer V-0823 B. Rehabilitering av et idrettsanlegg defineres som: "..en istandsetting av anlegget som skal gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. Rehabilitering kan bety et inngrep i anleggets struktur og utforming for å tilpasse det til nye funksjoner og bruksområder". En forutsetning for å yte stønad til rehabilitering/ombygging av eldre anlegg, er at tiltaket gir større og bedre forhold for idrettsutøvelse og at ombyggingen ikke skyldes feil ved planlegging, utførelse eller manglende vedlikehold fra anleggseiers side. 4.2 Grunnlaget for rehabilitering av kunstgressdekket Følgende forhold gir grunnlag for å kunne søke om spillemidler til rehabilitering av kunstgressdekket i Åset Kunstgressbane:

8 ÅSET KUNSTGRESSBANE 7 Kunstgressdekket består av splittfiber som på deler av bane er kuttet av i toppen av fyllmaterialet eller er svært oppsplittet og har lagt seg over fyllmaterialet på resten av banen. Dette har gjort at de idrettsfunksjonelle egenskapene har endret seg (høyere friksjon og større rotasjonsmotstand) noe som kan føre til skader på utøverne Anlegget har i dag vært benyttet i 12 sesonger med mer enn brukstimer pr. år Rehabilitering av banen vil gi en vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. 5. PLAN FOR REHABILITERING 5.1 Fjerne eksisterende kunstgress Det gamle kunstgresset kan enten gis bort til annet bruk, leveres på søppeldeponi mot avgifter eller la kunstgressleverandøren overta kunstgresset. Fjerning av det gamle kunstgressdekket fjør det svært enkelt å rette av ujevnheter i underliggende masser Gjenbruk av kunstgressdekket Dersom kunstgresset fjernes for å benyttes igjen, bør kunstgresset skjæres opp tilpasset ny bruk eller etter håndterbarhet (vekt maksimalt 500 kg). Med en resterende fyllhøyde på 24,6 mm sand/gummi, er den totale vekten av tørt kunstgressdekke på ca 20,8 kg/m 2 eller en total vekt på 141 tonn! (14 tonn kunstgress, 68 tonn sand og 59 tonn gummigranulat). Så mye som mulig av fyllmaterialet bør fjernes før kunstgressdekket demonteres. Det vil være en fordel å få kunstgressleverandøren til å fjerne det gamle gresset med en spesialmaskin som også vil kunne fjerne en del av fyllmaterialet. Kostnadene for en slik operasjon antas å ligge på mellom kr og kr (Nordlandshallen i 2011). Dersom noen ønsker å overta kunstgresset, kan dette benyttes på mindre balløkker eller binger. Kunstgresset kan for eksempel også benyttes som grunnforsterkning (fiberduk) over myrpartier i lysløyper Kunstgress levert som restavfall Dersom kunstgresset leveres til søppelplass, så vil kunstgresset bli veid ved mottak avfallsdeponi. Avgift betales da pr. tonn. Kostnadene ligger på 884 kr pr. tonn eks. mva. levert nærmeste deponiplass som er i Meldal. I tillegg kommer kostnader til avtaking av kunstgresset og transport til deponi. Transportkostnadene er oppgitt til kr eks. mva. (transport + fergekostnader). Dersom noe av kunstgresset kan benyttes til andre formål (kantdekke for sandvolleyball, dekke på stier, dekke på standplass for skytebaner o.l.) så vil dette gi en besparelse. Dette er trolig den dyreste løsningen og kostnadene inkl. fjerning av kunstgresset vil ligge på kr eks. mva Leverandøren overtar kunstgressdekket Noen kunstgressleverandører har opplegg for resirkulering av gammelt kunstgress (Unisport og Polytan). Byggherren betaler da et mindre beløp (fjerning av gress + transportkostnader) for å bli kvitt kunstgresset. Kostnadsnivået er avhengig av hvor i landet banen ligger og varierer fra kr eks. mva. (Sunndalsøra 2011) til kr eks. mva. (Båtsfjord 2012). Kostnadene fra Polytan lå på 30 kr/m 2 i Båtsfjord ( kr eks. mva.). For byggherren er dette en god og rimelig løsning dersom kunstgresset ikke kan gis bort. 5.2 Bygge på eksisterende kunstgress Det er også mulig å legge nytt kunstgress oppå det gamle kunstgresset. Kostnadene med fjerning av kunstgresset utsettes da til neste rehabilitering. Det følger også en usikkerhet med denne løsningen når det gjelder banens drenerende egenskaper. Fyllmaterialet i sand- og gummifylte kunstgressdekker knuses en del ned etter 12 års bruk og danner finstoffer som kan reduseres banens drenerende egenskaper. Ujevnheter i banedekket bør rettes opp, og det må da gjøres ved å rette av oppå det gamle kunstgresset.

9 ÅSET KUNSTGRESSBANE 8 6. FUNKSJONSKRAV 6.1 Topp- og breddefotball Norges Fotballforbund har innført to godkjenningsklasser for kunstgress; strenge krav til kunstgress for toppfotball og noe mildere krav til kunstgress for breddefotball. For begge klassene kan det søkes om spillemidler: Klasse 2, for breddefotball: Kunstgress som skal benyttes til breddefotball skal tilfredsstille kravene til Nordisk Norm inntil CEN (Comité Européen de Normalisation) kommer med sitt endelige forslag til nye testkriterier. Kunstgresset skal kun testes en gang etter installasjon; innen 10 måneder etter at det er lagt. Klasse 1, for toppfotball: Kunstgress som skal benyttes som underlag for kamper i toppfotballen, må tilfredsstille kravene til FIFA 2-star. For tippeligaen, 1. divisjon menn og toppserien kvinner, skal det utstedes et sertifikat som må fornyes ved felttest hvert år. For 2. divisjon menn og 1. divisjon kvinner må kunstgresset tilfredsstille kravene til FIFA 2-star etter installasjon. Det må ikke utstedes sertifikat og anlegget må ikke testes hvert år. 6.2 Idrettsfunksjonelle krav til kunstgress I det etterfølgende er noen av de idrettsfunksjonelle kravene for topp- og breddefotball satt opp: Toppfotball Breddefotball 1. Støtdemping % % 2. Vertikal deformasjon 4 8 mm 4 9 mm 3. Rotasjonsmotstand Nm Nm 4. Ballrefleksjon cm cm 5. Ballstuss % % 6. Ballrulle 4 8 m (felttest 4 10 m) 4 10 m 6.3 Tilbudskonkurranse For å få tildelt spillemidler til rehabilitering av anlegget, må bestemmelsene i Forskrift om offentlig anskaffelse følges ved innhenting av tilbud. Standard konkurransegrunnlag for innhenting av tilbud, utarbeidet av kulturdepartementet, må da benyttes. 7. DRIFT OG VEDLIKEHOLD 7.1 Vedlikeholdsrutiner Kunstgressbaner er ikke vedlikeholdsfrie, men krever langt mindre arbeidsinnsats enn tradisjonelle fotballbaner med grus eller gressdekke. Gummifylte kunstgressbaner bør slåddes en til to ganger i uken. Leverandøren av kunstgresset vil levere nødvendig vedlikeholdsutstyr (børsteslådd og oppsamler for rask). Gummigranulat må etterfylles regelmessig i de mest belastede områdene (hjørnespark- og straffesparkområdene) for å opprettholde riktig fyllingsnivå. Slådding av banen gjøres for å jevne ut overflaten og for å hindre at gummigranulat forflytter seg. Børsteslådden kan trekkes av en mindre traktor med plendekk eller en liten bil. Det må påregnes etterfylling av 5-6 tonn gummigranulat pr. år for å opprettholde gummifyllingen (1-2 mm gummi vil gjennom bruk forsvinne fra kunstgressarealet hvert år). Etterfyllingen bør gjøres med sandeller gjødselspreder slik at massen fordeles jevnt over banen. Erfaringen viser at gummigranulat pakker seg over tid og bør løsgjøres årlig med en spesialmaskin for at banen skal opprettholde de idrettsfunksjonelle egenskapene. Åfjord Kommune har tidligere leid inn tjenester med en slik maskin fra et firma i Trondheim.

10 ÅSET KUNSTGRESSBANE 9 Banen bør ryddes for rask en gang hver 2. eller 3. uke (tape, rask o.l.) og etter messer og utstillinger. Det finnes i dag spesialutviklede oppsamlere som kan gjøre denne jobben (pris ca kr). Videre må limskjøtene gås over en gang i måneden. Dersom åpne skjøter oppdages må leverandøren kontaktes for utbedring. Mindre åpninger i limskjøtene kan repareres av baneansvarlig etter opplæring fra leverandøren. Oljelekkasjer fra maskiner og redskaper må ikke forekomme da dette løser opp innfestingen av gresset slik at fiberen løsner fra "backingen". Ved oljelekkasjer må leverandøren kontaktes. Dette er viktige rutiner som sikrer en optimal kvalitet i banens levetid. Riktig fyllhøyde gir minst belastning på kunstgressfiberen og forlenger levetiden for banen. 7.2 Driftskostnader Kostnader for vedlikehold av gummifylte kunstgressbaner, omfatter levering og utlegging av gummigranulat samt nødvendige materialer for vedlikehold og småreparasjoner av kunstgressdekket. Tilførsel av gummigranulat, ca 5-6 tonn pr. år, koster ca kr inkl. frakt. Regelmessig vedlikehold med slådding av kunstgresset, inspeksjon av skjøter samt mindre reparasjoner samt rydding av rusk og rask, vil ta ca 4 5 timer pr. uke. Det bør 2 3 ganger hvert år foretas rensing og løsgjøring med spesialmaskin (CareMax) da erfaring har vist at gummigranulat pakker seg over tid. Årlige drifts- og vedlikeholdskostnader for tilrettelegging for fotballaktiviteten, vil erfaringsmessig utgjøre ca kr pr. år. 8. KOSTNADSOVERSLAG 8.1 Forutsetninger Det er utarbeidet kostnadsoverslag der det er medtatt fjerning av eksisterende kunstgress og at leverandøren tar hånd om kunstgresset. Dersom kunstgresset skal benyttes på balløkker eller til andre formål, bør så mye av fyllmaterialet som mulig fjernes fra kunstgresset med spesialmaskin. Prisgrunnlag pr Kostnadsoverslagenes nøyaktighet er +/- 10 %. Dersom en velger å endre fyllmaterialet fra SBR (gummigranulat) til TPE (Termoplastic Elastomer) så vil merkostnaden ligge på kr/m 2 for 7 kg/m 2 TPE. TPE har større egenvekt enn SBR og fester seg ikke så lett til sko og klær som SBR gjør. Renhold av tilliggende skoler vil derfor blir enklere ved valg av TPE som fyllmateriale. 8.2 Kostnadsoverslag Eksisterende kunstgressdekke fjernes og overlates til leverandøren mot en avgift som er satt til kr. Omkringliggende arealer berøres ikke når kunstgressdekket rehabiliteres. Det er forutsatt at ujevnheter i banedekket utbedres etter at eksisterende kunstgressdekke er fjernet. Arealet med kunstgress er på 64 x 106 m med en spillebane på 60 x 100 m. Dette oppfyller NFF s krav om areal med samme dekke som spillebanen: 2 m utenfor sidelinjen og 3 m utenfor kortlinjen. I kostnadsoverslaget er det benyttet en enhetspris på 243 kr/m 2 for et kunstgressdekke med prefabrikkert støtdempingssjikt.

11 ÅSET KUNSTGRESSBANE 10 Arbeidsoperasjon Fjerning av eksisterende kunstgressdekke, dekket overtas av kunstgressleverandøren Mengde m2 Enh.pris 15 kr Sum kr Avretting av ujevnheter i grunnen 1 r.s kr kr Støtdempingssjikt av prefabrikkert matte m2 55 kr kr Kunstgressdekke m/sbr komplett installert m2 188 kr kr Fundamenter og hylser for hjørneflagg 4 stk kr kr Vedlikeholdsutstyr for ukentlig vedlikehold 1 r.s kr kr Oppsamler for periodisk vedlikehold 1 r.s kr kr Felttesting for FIFA 2-star 1 r.s kr kr Rigg og drift kunstgress + grunnarbeid 1 r.s kr kr Sum anleggskostnader eks. mva kr Administrative kostnader, planlegging, byggeledelse, oppfølging og lignende, 5 % 5 % kr Merverdiavgift 25 % 25 % kr Avrundingsbeløp, uspesifiserte kostnader kr Sum anleggskostnader inkl. mva kr 8.3 Spillemiddeltilskudd Ved rehabilitering av kunstgressbaner gis det et tilskudd på inntil 1/3 av godkjent anleggskostnad begrenset oppad til 1 mill. kr. Med en anleggskostnad på 2,5 mill. kr, vil spillemiddeltilskuddet bli på kr. Ved full refusjon av merverdiavgift, beregnet til kr, kan netto anleggskostnader bli på ca kr. 9. ANLEGGSFASEN 9.1 Gjennomføring Arbeidet med fjerning av eksisterende kunstgress og avretting av ujevnheter i grunnen kunne gjøres i løpet av 3-4 dager. Legging av nytt kunstgressdekke med støtdempingssjikt inklusiv oppmerking og oppfylling av sand/gummi, vil ta 8-10 dager. Til sammen vil anleggsperioden strekke seg over dager eller ca 2 uker.

12 ÅSET KUNSTGRESSBANE 11 Vedlegg 1; foto Bilde 1: Spillebane 60 x 100 m; 0,5 m asfalt på langsidene, 2 m utenfor kortsidene Bilde 2: En flenge i gresset ved nordre hjørneflagg er ikke reparert Bilde 3: Løst kunstgress over kumlokk utenfor sidelinjen midt på banens nordvestre langside

13 ÅSET KUNSTGRESSBANE 12 Bilde 4: Hvite linjer slites på samme måte som resten av kunstgresset; ved oppsplitting Bilde 5: Svært oppsplittet kunstgressfiber har lagt seg over innfyllingen Bilde 6: Fiberen slites ved at den splittes og kuttes i toppen. Enkelte busker av opprinnelig kunstgress Telefon E-post: post svenaune.no

14 ÅSET KUNSTGRESSBANE 13 Bilde 7: Et område med ujevnheter på nordvestre side av banen ved midtlinjen Bilde 8: Nordre straffesparkmerke. Slitt hull i gresset for standfoten. Fiberen er svært slitt Bilde 9: Straffesparkmerke mot sør; svært nedslitt fiber og fyllhøyde ca 12 mm (5 mm gummigranulat) Telefon E-post: post svenaune.no

15 ÅSET KUNSTGRESSBANE 14 Bilde 10: Oppmerking for 7-er fotball er markert med gul maling Bilde 11: Linjeoppmerking for 7-er fotball er markert med punkter ved sidelinjen; linjer og målplassering Bilde 12: Lokk over fundament for innfesting av fotballmål for 7-er fotball utenfor banens langsider Telefon E-post: post svenaune.no

16 ÅSET KUNSTGRESSBANE 15 Bilde 13: Fotballmål, både 11-er og 7-er mål, kan festes med kjetting til fundamenter i bakken Bilde 14: Innbytterbenker plassert på solid betongfundament utenfor løpebanen Bilde 15: Innbytterbenker plassert med avstand 6 m. Lengde pr. benk: 6 m Telefon E-post: post svenaune.no

17