Bygdekvinner nr 3.09 MEDLEMSBLAD FOR NORGES BYGDEKVINNELAG Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn s. 10 MAT - et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s. 16 Tema: Samfunnsaktør
Fra redaksjonen Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag Opplag 17.000 Papir: g-print 90g Format: 17 cm x 22,5 cm ISSN 1890-6613 Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland Siss Ågedal Annie Bjørnarheim Ingrid Grene Henriksen Grafisk produksjon: www.graforama.no Postadresse: Norges Bygdekvinnelag Pb. 9358 Grønland, 0135 Oslo E-postadresse: postnbk@bygdekvinnelaget.no Internettadresse: www.bygdekvinnelaget.no Sekretariat: Schweigaards gt. 34F Tlf: 22 05 48 15 (sentralbord) Faks: 22 17 65 85 Generalsekretær: Annie Bjørnarheim Seniorkonsulent: Ellen Klynderud Organisasjonskonsulent: Ingrid Grene Henriksen Organisasjonskonsulent: Marie Aaslie Annonser: Ta kontakt med NBK-kontoret Framsidefoto: Crestock Internasjonalt arbeid i Bygdekvinnelaget finansieres av Norad, FOKUS og medlemmene. Frist til Bygdekvinner nr. 4/09: 10. november Tema: Kvinneliv Samfunnsaktør et litt tungt og vanskelig ord kanskje? I dette nummeret av Bygdekvinner har vi lagt vekt på å belyse at mange er og alle kan være samfunnsaktører der de er og slik de måtte ønske det. Er du en samfunnsaktør uten at du har tenkt på at det er det du er? Aktør i samfunnet: En som vil gjøre noe for sine medmennesker, vil skape trivsel i lokalsamfunnet, landet bedre å bo i eller verden til et bedre sted for alle. Som kvinneorganisasjon er Bygdekvinnelaget opptatt av at alle jenter og kvinner skal få de samme muligheter og rettigheter som menn. Det er mange kvinnehøstdager som gir muligheter til å sette fokus på kvinners situasjon. Vegårshei kommune har gjort en stor innsats når det gjelder integrering. I en kommune bor det mennesker, og uten enkeltmenneskenes vilje og innsats ville neppe kommunen fått det gode omdømmet den har fått. Ny strategi for Bygdekvinnelaget skal vedtas på årsmøtet i 2010. Mange har kommet med innspill til hva som bør vektlegges i arbeidet framover. I dette bladet kan du lese forslaget som foreligger så langt. Aktuelt å ta opp til drøfting i lokallaget? Bygdekvinnelaget er en viktig samfunnsaktør ved å ha et føre-var - synspunkt når det gjelder genmodifiserte organismer i mat og fôr. Å oppfordre til å bruke det naturen har å by på av bær og frukt, er også viktig! Rognebærgele med epler nam! Vi håper du fant noe å glede deg over i dette nummeret av Bygdekvinner. Og kanskje noe å ergre deg over også? Vi vil gjerne høre både og så send inn spørreskjemaet og bli en aktør i videreutviklingen av medlemsbladet Bygdekvinner. For redaksjonen God høst! 2 Bygdekvinner nr. 3.09
Innhold Bygdekvinnelaget ein samfunnsaktør s 8 I Bygdekvinnelaget sin Arbeidsplan for 2007 2010 står det om kvinner sine roller som kulturformidlarar, trivselsskaparar og samfunnsaktørar. Dette er viktige kvinneroller både nasjonalt og globalt. MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget s 16-17 Bygdekvinnelaget har alltid vært opptatt av sunn, god og trygg mat og av mattradisjoner. Denne kunnskapen har gjennom årene resultert i at mange lokal- og fylkeslag har utgitt innholdsrike og gode mat-, drikke- og kokebøker. Bygdekvinnelaget mot 2015 s. 22 23 Bygdekvinnelaget skal utnytte krafta som ligger i en egen organisasjon til å utløse initiativ og handlekraft, både lokalt og sentralt. 4 Leder 6 TrivselsBygda 7 Optimisten 8 Bygdekvinnelaget ein samfunnsaktør 9 Fra Schweigaardsgata 10 Integrering og folkevekst på Vegårshei 12 Nye fylkesledere 15 What s in it for me? 16 MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget 18 Liv i laga 21 Hva mener du? 22 Strategiprosessen i Bygdekvinnelaget 24 Vi gratulerer! 27 Svineinfl uensa og beredskap 27 Kurs og internasjonalt seminar 28 Aktivitet og økonomi 29 Naturfi beråret 30 Bokomtaler og studiespalte 33 Arbeidsarven og vinneren er 34 Verving 36 NBK-butikken 39 Tavla 40 Ord til ettertanke Bygdekvinner nr. 3.09 3
Samfunnsaktør - jeg? Foto: Mariann Tvete I august var jeg på to Åpen gård-arrangement i Vestfold, på Knatten i Holmestrand og Søndre Gran i Vassås. Begge steder yrte det av unger. Spesielt mange barnefamilier setter av denne søndagen til gårdsbesøk. Bondelaget er primus motor for Åpen gård og har vært det i over 20 år. Like lenge har Bygdekvinnelaget deltatt de fleste stedene. Et rikelig antall dugnadsfolk med smil om munnen jobber og står på, sammen med skogens folk, 4H, bygdeungdom og mange flere. Arrangementet er en viktig arena for formidling av verdier og kunnskap. Bygdekvinner denne gang har tema Samfunnsaktør. Jeg kan ikke tenke meg et finere sted å være samfunns aktør enn på velstelte og godt drifta gårder i distrikts-norge. Her viser vi hva bygde-norge bidrar med. Plakater forteller om for eksempel kua Engfrid som melker 30 liter hvert døgn, er 3 ½ år og gravid. Ivrige mammaer og pappaer forteller barna sine at denne kua har kalv i magen. Like bortenfor snekres fugle kasser, der foreldrene nesten er ivrigere enn ungene etter å hamre kassene ferdig. Når de i tillegg forstår at de får med fuglekassa gratis er det bare velstand. Høyhopping, natursti, salg av plommer og hjemmebakst, vibrerende aktivitet i en demonstrasjonskube full av bier, traktorer i alle aldre som ungene får liksomkjøre er bare noe av det som skjer. Jeg diskuterer EU, GMO og kommunedelplan i løpet av dagen. Mange av dem vil ikke kalle seg sam funnsaktør, men: Grøtkokeren og svelestekeren er viktige og nødvendige. Trivselsskapende arbeid må ikke undervurderes. Det hyggeligste av alt er allikevel å få skryte av de aktive og dyktige bygdekvinnene som selger rømmegrøt, verver, smiler og står på år etter år! Mange av dem vil ikke kalle seg samfunnsaktør, men: Grøtkoker en og svelestekeren er viktige og nødvendige. Trivselsskapende arbeid må ikke undervurderes. Det å ha det hyggelig og stoppe opp sammen har verdi. For fatteren Tor Åge Bringsværd uttalte nylig i et intervju at vi undervurderte viktigheten av det å ha det hyggelig sammen. Kanskje skal vi åpne døren for noen nye til våre kvinnefelleskap i høst? Da Liv Signe Navarsete besøkte Bygdekvinnelagets styremøte i juni, utfordret hun oss konkret på en ting: Integrering. I 2010 er det FNs år for år for tilnærming mellom kulturer. Vi vil, men tør vi? Vi vet av erfaring at innflytterne i bygda ofte er de mest trofaste med lemmene i bygdekvinne lagene våre. La oss se litt lenger ut og også gi damene fra Somalia og Irak plass i fellesskapet. Det har vært valg i høst, og nå er et nytt storting valgt. La oss sette oss inn i hvem som representerer oss, hvem som er våre ombudsmenn og kvinner. Vi må bygge nettverk og allianser for å kunne påvirke! Apropos valg. Jeg vil oppmuntre deg til å tenke bevisst på andre valg du gjør - hverdagsvalgene dine. Hvilke valg tar du for miljøet, for din fysiske og psykiske helse, hvilke forbrukervalg tar du når du handler og lager mat, hva slags kollega, venn eller familiemedlem er du? Hvordan bruker du tiden din? Det er tid for å sette opp lokallagets årsplan for neste år. Hva med å ha idédugnad på årsmøtet? Når flere tenker sammen blir resultatet enda bedre. Vi har gode samarbeidsorganisasjoner som kan inspirere til tema møter. Grønn Hverdag er en av dem. Hva med å arrangere et grønt miljømøte? Enhver kommune skal ha en beredskapsplan for helsemessig og sosial beredskap. Hva skjer i din kommune? Inviter rådmannen. Kanskje det kan bli et åpent møte? Og 4 Bygdekvinner nr. 3.09
hva med temaet Overskudd og glede. Husk at for å yte, må du selv ha overskudd og ha noe å gi! Vi kjenner alle noen som er gode og inspirerende å være sammen med, noen som gir oss energi. Slik er det også når det gjelder makt og samfunnsansvar. Noen setter i gang og gir både bygd og småsamfunn energi, nye arbeidsplasser og muligheter! Dette er igangsetterne som blir rastløse når ting kommer i gang og straks begynner å tenke nye prosjekter. La oss oppmuntre dem. Vi trenger dem så inderlig. Og så må vi akseptere at det er andre som kan gjennomføre og holde liv i prosjektene som var liv laga. Det er nettopp dette som er samarbeid og gir resultater og gode TrivselsBygder! Norges Bygdekvinnelag er ein samfunns aktør som vil bidra i utviklinga og føre kvinneperspek tivet inn i samfunns debatten. Organisasjonen sender innspel og høringsuttaler på aktuelle saker. Dette vert lagt ut på www.bygdekvinnelaget.no. Ta kontakt med NBK-kontoret dersom du ynskjer å få tilsendt dokumenta. 18.06.09 til Regjeringen Gratulerer med GMO-avslaget! Sammen med 28 andre organisasjoner støttet Norges Bygdekvinnelag et skriv til Regjeringen i forbindelse med at det ble vedtatt å forby to genmodifiserte maissorter. STORTINGSVALG 09 I forbindelse med valget ble det lagt ut flere saker på www.bygdekvinnelaget.no (Klikk på Valg 09 under overskriften på en av sakene og du får opp alle sakene som angår valget.) 11.08.09 - Utfordrer partiene om GMO Norges Bygdekvinnelag sendte brev til de politiske partiene med spørsmål om hva de mener om genmodifiserte organismer - GMO - i mat og fôr. Svarene fra partiene kan leses på Bygdekvinnelagets hjemmeside. 14.08.09 - Bevisst valg? - Innlegg i Moss avis fra Like stillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås. Hun oppfordret alle som er opptatt av like stilling og diskriminering til å lese nøye hva partiene skriver om dette i sine programmer. 18.08.09 - Valg 09 og kvinners situasjon I en ytring i Eidsvoll Ullensaker Blad ønsket Ingrid Grene Henriksen å sette fokus på kvinners situasjon i verden, og da særlig livet for medsøstre i Sør. Hun oppfordrer leseren til å studere partiprogrammene og til å utfordre politikerne om dette temaet. 20.08.09 - Valg 09 La din røst bli hørt MiRA senter for innvandrer og flyktningkvinner oppsummerte partienes ståsted når det gjelder rettssikkerheten for minoritetskvinner, vold mot kvinner, likestilling, offentlige tjenester og arbeidsmarkedet. 21.08.09 - Levende bygder Norges Bygdekvinnelag har som overordnet mål og bidra til liv og aktivitet i hele landet. For Bygde kvinnelaget er økt satsing på kvinne arbeidsplasser og trivsel avgjørende for å nå målet: Levende bygder!, skrev Ellen Klynderud, seniorkonsulent i Bygde kvinnelaget. Bygdekvinner nr. 2.09 5
Kampanje 2007-2010 La TrivselsBygda blomstre www.trivselsbygda.no - Vi kan ikkje skape ei TrivselsBygd ein gong for alle. Skal ein ha trivsel i bygda, må ein jobbe med det jamt og trutt gjennom handlingar og i møte med kvarandre. Slik avsluttet TrivselsBygdas prosjektleder Marit Olave Riis-Johansen innlegget sitt i Bygdekvinner nr 3/09. - Arbeidet for trivelege bygder må fortsetje med stor kraft - bruk det nye studieopplegget og finn lokale samarbeidspartar til arbeidet der de er, seier Annie Bjørnarheim, generalsekretær i Norges Bygdekvinnelag, som ei oppmoding til lokallaga. - Jeg opplever at prosjektet TrivselsBygda har hjulpet oss i Bygdekvinnelaget til å utvide perspektivet til hele bygda. I tillegg har TrivselsBygda gitt oss noen hjelpemidler og verktøy, sier Bygdekvinnelagets leder Kathrine Kleveland. Ta bygda med Målet for prosjektet TrivselsBygda er å ivareta og skape trivelige, levende og aktive bygder. Mange flotte og fantasirike tiltak er gjennomført i løpet av prosjektperioden. Dette har det vært skrevet om i Bygdekvinner og på hjemmesidene til Bygde kvinne - laget og TrivselsBygda. Studieplanen om TrivselsBygda som kommer i høst er et godt redskap for å fortsette det trivselsskapende arbeidet og få med seg hele bygda. Med trivsel som redskap I mai ble det gjennomført et seminar i regi av TrivselsBygda med nærmere 60 deltakere. Temaet var «Med trivsel som redskap». De var innholdsrike dager med gode diskusjoner og lærerike innlegg fra fagfolk med kunnskap om stedsutvikling og flytting. I tillegg ble det knyttet mange kontakter på tvers av organisasjonene. - Dette håper vi kan inspirere til videre arbeid med TrivselsBygda i mange fylker og bygder, sa Bygdekvinnelagets leder Kathrine Kleveland. Vi gjengir noen momenter fra innlegget hennes: - Bygdekvinnelaget har på mange måter jobbet med det trivselskapende i mange år, derfor har mange av våre medlemmer gjennom prosjektperioden sagt. Det er da dette vi driver med hele tiden. Flott har jeg sagt, men ved å samarbeide med 4H og Bygdeungdomslaget kan vi få nye tanker og gjøre ting enda bedre! - Vi skal jo gjøre bygda vår bedre enn alle de andre bygdene slik at vår bygd blir levekraftig og at innflytterne velger oss, og at våre ungdommer, og særlig unge kvinner kommer tilbake! - Bygder er forskjellige, landsdeler er forskjellige. Men folk er ganske like, og folk flytter helst til de bygdene med godt renommé, gode tilbud, god infrastruktur og gode møteplasser. Ja, det siste, de sosiale møteplassene trekkes faktisk fram som svært viktig når folk velger bosted! - Jeg er opptatt av at vi kan snakke hjemstedene våre opp! - Vi trenger begge deler. Både økonomisk vilje og lokalt engasjement. Derfor passer vi godt inn som en del av regjeringens småsamfunnssatsing. Ingrid Grene Henriksen 6 Bygdekvinner nr. 3.09
Alle muligheter Jeg er optimist på vegne av Bygdekvinnelaget. Jeg vet organisasjonen vår har mye å gi oss som enkeltmennesker, det har jeg selv erfart som mangeårig medlem i Sparbu Bygdekvinnelag. Og etter ett år i styret i Norges Bygdekvinnelag, og deltaker i vinterens strategiarbeid er jeg overbevist om at bygdekvinnelaget har mulighet til fortsatt å være en betydelig samfunnsaktør i ei tid da endringene skjer raskere enn noen gang. Grunnlaget for min optimisme ligger i lokallaget mitt. Det består av 70 ulike kvinner i alderen 30 til 91 år. 60 % av medlemmene er under 60 år, halvparten av disse igjen er under 40 år. Flere av medlemmene har startet egen virksomhet, og flere tenker på å gjøre det Mange er odelsjenter som har tatt over heimgården Mange medlemmer er aktive gårdbrukere, og mange har lønnet arbeid i tillegg Mange medlemmer som ikke bor på gård Det er mange ulike utdanninger og yrker representert blant medlemmene For noen år siden besøkte jeg en sambygding på hennes 80-årsdag. Hun var da fremdeles aktiv i bygdekvinnelaget vårt. Hun var ei som ivrig deltok i lagets aktiviteter, som lett tok på seg arbeidsoppgaver og ansvar og som var ungdommelig nysgjerrig på ny kunnskap og nye utfordringer. Damer som henne er det verdifullt å ha blitt kjent med, og de er viktige for lokallagene våre og for bygdene våre. Denne dagen fortalte hun meg om hvordan det var å komme som nygift inn i vår bygd. Bondekvinnelaget var da det som gjorde det mulig for henne å bli kjent i bygda. Og gjennom hennes innsats i bygdekvinnelaget fikk hun vist hvem hun var, og hele lokalsamfunnet vårt ble kjent med henne. En slik arena er bygdekvinnelaget også i dag for sine medlemmer. Selv om mye har forandret seg når det gjelder arbeidsliv, mobilitet og kommunikasjon, som igjen åpner for deltakelse på mange ulike arenaer, har vi alle et stort behov for å kjenne tilhørighet og å delta i lokalsamfunnet. Vi vet at bygdene våre har en jobb å gjøre for å bli mer åpne og inkluderende. Ingen blir med i bygdekvinnelaget av plikt og tradi sjon lenger. I dag er det lyst som er det fremste motivet for å være medlem. Moderne, travle kvinner ser at de har bruk for bygdekvinnelaget. For disse er bygdekvinnelaget en arena for: å bli kjent med nye mennesker kvinnefellesskap å delta i samfunnsnyttig arbeid læring og mestring utfordringer og egenutvikling å praktisere samarbeid identitetsutvikling å gjøre bygda bedre Det er nok utfordringer å ta tak i. Gode, aktive lokal lag er grunnlaget for samfunnsdugnad og positiv utvikling til beste for oss alle. Bygdekvinnelaget har alle muligheter til å være med å gjøre en forskjell! Siri Bruem Styremedlem i Norges Bygdekvinnelag Bygdekvinner nr. 3.09 7
Bygdekvinnelaget - samfunnsaktør også i globalt perspektiv I Bygdekvinnelaget sin Arbeidsplan for 2007 2010 står det om kvinner sine roller som kulturformidlarar, trivselsskaparar og samfunnsaktørar. Dette er viktige kvinneroller både nasjonalt og globalt. Arbeidsplan 2007 2010 Visjon: Aktive kvinner for levande bygder Tema: Kvinner og verdiskaping Samfunnsaktørar Mange kvinner er aktive i organisasjonsliv og politisk arbeid. Slik blir kvinne perspektivet ført inn i samfunnsdebatten og i arbeidet for det sosiale miljøet i bygda. Det er nødvendig å vidareføre og styrke kvinner sitt samfunnsengasjement, både sentralt og på fylkes- og lokalnivå. Gjennom opplæring vil NBK auke kvinner sin kompetanse om organisasjonsarbeid og demokratiske arbeidsmåtar. Slik kan dei motiverast og styrkjast til ta del i samfunnsutviklinga og arbeidet for m.a. auka likestilling og rettferdige velferdsordningar. I globalt perspektiv må det arbeidast for at jenter og kvinner si stilling vert betra. (Arbeidsplan for 2007 2010, s. 5) Globalt perspektiv Vi veit at mange medlemmar har stort engasjement for internasjonalt arbeid og at fleire fylkes og lokallag gjer ein stor innsats med eigne prosjekt rundt i verda. Sidan 2000 har medlemmane samla inn midlar til eit prosjekt i Senegal. Om lag 60 medlemmar har vore i Senegal, møtt medsystre der og fått nærare kjennskap til prosjektet - og fått eit nytt perspektiv på eige liv. Slik er kvinnene i Sør samfunnsaktørar både i sitt eige samfunn og som formidlarar av kunnskap og kultur til kvinner frå Nord. Etter TV-aksjonen i 2005 fekk Bygdekvinnelaget midlar til eit prosjekt i Sør-Senegal Treplanting har vore ein del av prosjektet i Senegal. for å styrke kvinner i rollene som fredsskaparar etter borgarkrigen. Begge prosjekta har vore vellukka og er avslutta. Det er no arbeid i gang for å finne fram til eit nytt prosjekt med kvinneperspektiv der medlemmane i Bygdekvinnelaget skal kunne bidra og få høve til å reise for å få kjennskap til prosjektet. Det kjem meir om dette i seinare utgåver av Bygdekvinner. Formidling og samarbeid For å skape engasjement for og formidle kunnskap om globalt kvinneperspektiv vert det m.a. halde foredrag, laga faktabrosjyrer, utarbeidd artikkel- og studiehefte, arrangert kurs og internasjonale seminar. Internt i organisasjonen er det utnemnd eit utval som førebur saker til styret. Bygdekvinnelaget er med i ACWW Associated Country Women of the World, og har lagt fram forslag til saker som er teke opp på konferansar i ACWW, Gunhild Haugom frå Fåvang har vore med i komitéar i ACWW. Bygdekvinnelaget er også med i FOKUS Forum for kvinner og utviklingsspørsmål og samarbeider med andre kvinneorganisasjonar for å bidra til å betre livet for kvinner i Sør. Ingrid Grene Henriksen 8 Bygdekvinner nr. 3.09
Fra Schweigaardsgate 34 F Juridisk hjelpetelefon I sommer opprettet Bygdekvinnenes hjelpefond en juridisk hjelpetelefon. Denne hjelpetelefonen er et eksklusivt tilbud til alle medlemmer av Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk. Hjelpefondet har opprettet hjelpetelefonen fordi flere av våre medlemmer har etterlyst muligheten til å snakke med en nøytral samtalepart om viktige, private saker. Hjelpefondet dekker en times gratis samtale med denne juridiske veilederen. Veilederen vil ha kjennskap til hverdagslivet og oversikt over juridiske prosesser. I livet må vi gjøre en rekke valg. Noen valg er sjeldne, kanskje tar vi dem bare en gang i livet. Valgene bør bli gode og riktige for hver og en av oss. En bør kjenne konsekvensene av valgene en tar, sier veileder Tove M. Bolstad. Veilederen har taushetsplikt og svarer på spørs målet enten det er stort eller lite. Hjelpefondet ønsker at så mange som mulig skal få vite om dette til budet og oppfordrer alle om å tipse bekjente om telefonen. Ring telefon 22 05 48 15 for å få oppgitt telefonnummeret til veilederen. Årsmøte 2010 Sekretariatet er akkurat tilbake på kontoret etter et hyggelig møte med Sogn og Fjordane Bygdekvinnelag som er vertskap for Norges Bygdekvinnelags årsmøte på Kvikne Hotell i Balestrand i uke 23 i 2010. Selv om det er et helt år igjen til årsmøtet i Balestrand er planleggingen av årsmøtet allerede godt i gang. Rammene rundt årsmøtet vil bli de aller beste, det vet vi. Derfor sier vi velkommen til Balestrand, Kvikne, Sogn, fjell, fjord og fruktblomstring. På årsmøtet skal en gjennomgå vanlige årsmøtesaker og valg. I tillegg skal møtet debattere og vedta Bygde kvinnelagets strategi mot 2015. En håper at dette årsmøtet blir like aktivt og spennende som årsmøtet i Skien. Vi minner derfor på at tiden er inne for å sende inn saker til årsmøtet (via fylkeslaget) og tenke ut forslag til politiske uttaler. En må smi mens jernet er varmt Valgkampen over og en har mulighet til å påvirke nye stortingsrepresentanter mens de enda er mot takelige. Har du en sak du brenner for; ta opp den opp i lokallaget og send den videre til fylkeslaget. Kanskje havner den på bordet hos Norges Bygdekvinnelags styre og hos politikerne på Stortinget. Redskaper til lokallaga I løpet av september vil lokallaget motta mye informasjon fra Norges Bygdekvinnelag. Lokallagsleder, sekretær, kasserer og studieleder vil motta hver sin sending. Sendingene vil inneholde hilsninger, informasjon og konkrete arbeidsredskaper. Selv om vi forsøker å ha korrekte adresselister kan det forekomme feil. Ta kontakt på postnbk@bygdekvinnelaget eller tlf. 22 05 48 15 om brevet ikke kommer i løpet av september/oktober. Vi sender materiellet på nytt og kan samtidig få rettet opp adresselista. Ha en god og aktiv høst! Bygdekvinner nr. 3.09 9
Integrering r g og flk folke vekst på Vegårshei Bosetting av flyktninger trenger ikke å være tap av ressurser, det kan også finnes muligheter i møtepunktene som integrering av flyktninger nødvendigvis skaper. Av Eva Kristin Dale Wessman Våren 2009 leverte jeg en masteroppgave i kulturvitenskap med tittelen Det er slik en integrering skal fungere. Dette sa direktøren i Mangfolds- og integreringsdirektoratet Osmund Kaldheim til Agderposten (16.11.2006) der han kaller Vegårshei en foregangskommune for flyktningpolitikk og bosettingsstrategier, og roser innbyggerne for deres evne til å inkludere. Kommunen har fått mye positiv oppmerksomhet i lokale, regionale og nasjonale medier. Av nysgjerrighet på oppmerksomheten rundt Vegårshei reiste jeg, med støtte fra Norges Bygdekvinnelag, til sørlandsbygda for å gjøre en kulturanalyse av integreringsdiskurser (ytringer om og forståelser av integrering) og integreringspraksis med Vegårshei kommune som eksempel. Det å inkludere fl yktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. der hovedanliggende er å påskynde kommunens mål om hundre flere innbyggere innen ti år. Flere og flere lokalsamfunn i Norge i dag ønsker å utvikle stedets næringsliv og mange markedsfører sin kultur og sin identitet for å rekruttere nye innbyggere fra storbyene og fra utlandet, der nederlendere er en særlig attraktiv gruppe. Vegårshei kommune rekrutterer også fra utlandet, men i stedet for et såkalt nederlender- prosjekt har de valgt å bosette en stor andel innvandrere fra blant annet Somalia, Bosnia, Serbia, Armenia og Tsjetsjenia. Per 2008 bodde det rundt 90 personer med innvandrer bakgrunn i bygda med 1850 innbyggere, og blant disse er mange flyktninger. Vegårsheiingene venter å skulle bosette mellom fem og ti flyktninger hvert år framover. I arbeidet med feltet lærte jeg at Vegårshei ønsker, som så mange andre kommuner i Norge, å øke folketallet. Ordføreren sier på kommunens nettsider at Vegårshei skal være i forkant av en negativ utvikling og vil hindre en eventuell kommunesammenslåing gjennom å utvikle kommunens mobilitet og integritet (www.vegarshei.kommune.no). Kommunen har utarbeidet et utviklingsprosjekt, Den levende bygda, Vegårshei kan nok ikke sies å være representativ for landets kommuner, og meninger som ytres er ikke nødvendigvis allmenne. I media omtales ofte flyktninger som ressurssvake og belastende for lokalsamfunnet, forklart ut i fra årsaker som kommunenes mangel på ressurser for å integrere dem og frykten for en overkjøring av lokal identitet. En standardproblematikk for norsk 10 Bygdekvinner nr. 3.09
Eva Kristin Dale Wessman, mottaker av Bygdekvinnlagets Kvinnstipend 2008 integreringspraksis er at mange kommuner ikke ønsker å bosette flyktninger. I denne konteksten kan det kanskje virke paradoksalt at Vegårshei bosetter så mange flyktninger parallelt med stedsutviklingsprosjektet der de ønsker å bevare og utvikle ressurser? Hvordan kan markedsføring av en bygdekultur og en bygdeidentitet som skal tiltrekke potensielle innflyttere forenes med bosetting av flyktninger, som vanligvis anses å være en ressurskrevende oppgave? Jeg vil kort oppsummere noen funn fra analysene som viser at Vegårshei kommune på ulike måter kan ha nytte av å bosette flyktninger, selv om dette ikke nødvendigvis var utgangspunktet for å bosette dem. Bosetting av flyktninger har, bevisst eller ubevisst, gitt Vegårshei forsprang i markedsføringen av bygda ettersom det har vært mye fokus på kommunen i lokale medier. Et viktig mål for kommuner som skal markedsføre seg selv, er å gjøre stedet kjent, unikt og konkurransedyktig. Den positive oppmerksomheten presenterer nettopp Vegårshei som en annerledes bygd. Vegårshei kommune har i forbindelse med sin markedsføring av historie, identitet og kultur, som er «varen» de skal «selge», kommet frem til visjonen «Vegårshei - et levende og inkluderende lokalsamfunn». Dette er verdier eller egenskaper som kommunen har kommet frem til etter omfattende spørreundersøkelser i bygda, og som de mener kan representere Vegårshei. Det å inkludere flyktninger i lokalsamfunnet kan dermed fungere som en positiv stadfestelse av kommunens visjoner, at de nettopp er et levende og inkluderende lokalsamfunn. På denne måten har lokalsamfunnet fått bevise at de er levende og inkluderende. Det er ikke bare noe de sier om seg selv, det er handlet i praksis og dokumentert i lokale medier. I tillegg bidrar flyktningene til folkeøkningen, og kommunen har valgt å ha en jevn økning med noen få flyktningfamilier i året. Med dette løses problemet som mange lokalsamfunn sliter med, nemlig midlertidighetens konsekvenser. På konferansen Framtidsbygda 2008. En arena for å fokusere på utfordringer og muligheter til «Bygdeagder», ble det påpekt at flyktninger ofte flytter til storbyene etter introduksjonsprogrammet, og dermed ikke bidrar til folkevekst. Kommunen sikrer også en langsiktig integreringsprosess med boligprosjektet, som er en strategisk hjemmel for bosetting av flyktninger der de kan få kjøpe eget hus billig, men som binder flyktningene til å bo der. Det er også en stor spredning i hvor flyktningene kommer fra, noe som kan gjøre det lettere å forhindre en «gettoisering». Integrering av flyktninger fungerer på denne måten både som middel (gjør bygden kjent) og som mål (flere innflyttere) for folkevekst. Bygdekvinner nr. 3.09 11
Nye fylkesledere - med pågangsmot og inspirasjon I 2009 ble det valgt seks nye fylkesledere i Norges Bygdekvinnelag. De var alle til stede på fylkesledersamlingen i vår der de ble kjent med hverandre, de «gamle» fylkeslederne, styret og sekretariatet. De fikk også mer kunnskaper om Bygdekvinnelaget som organisasjonen og var med på arbeidet med den nye organisasjonsstrategien. Her presenterer de nye fylkeslederne seg etter å ha fått spørsmål om hvorfor de sa ja til vervet og hva de ønsker å bidra med i fylkeslaget og Norges Bygdekvinnelag. Akershus Bygdekvinnelag: Guri Hafsten Aalerud Da jeg overtok som leder hadde jeg sittet fire år i fylkesstyret. Jeg sa ja til ledervervet fordi jeg ønsker å støtte det videre arbeidet i en organisasjon som har gitt meg mye. Som leder vil jeg fortsette med infofolder til lokallagene, vi skal ha hjemmesidekurs i september og vi planlegger ledersamling for alle nyvalgte ledere i november. Ledererfaring, organisasjonskunnskap, kjennskap til eget fylke, kurs og foredrag som jeg har blitt invitert til, venner og samhold - dette og mere til har blitt meg til del gjennom Bygdekvinnelaget. Dette ønsker jeg å videreføre. Aust-Agder Bygdekvinnelag: Ingjerd Modal Jeg ble fylkesleder fordi jeg har vært sekretær i fylkesstyret noen år og trives i laget. Mitt bidrag til fylkesstyret er min erfaring med tradisjonsmat, kultur og husflid. Jeg har gitt ut bøkene «Bygdekvinna og vår gamle lefse- og flatbrødtradisjon» og «Vi vandrer kjøkkenveien gjennom Høvåg». Jeg drev Høvåg Bygdebu i 18 år med salg av brød, kaker, lefser og husflid. I 1997 tok jeg initiativet til stiftelsen av «Gabriel Scott Selskabet» og er for tiden bokansvarlig i selskapet. Hedmark Bygdekvinnelag: Sigrid Holmen Når jeg sa ja til å bli leder var det fordi jeg ser viktigheten av å ha et aktivt bygdekvinnelag som skaper trivsel, samhold og aktivitet i bygdene. Det er viktig å bruke de positive elementer 12
som finnes i alle bygder, være stolte av tradisjonene og se framover og utvikle oss med tiden. Håper jeg kan bidra til det. Kontakten med Bondelaget er for meg også viktig. Disse to lagene henger sammen, mener jeg. Vi skal på ett vis dra i samme retning, enn på litt forskjellige vis. Oppland Bygdekvinnelag: Betty Ann Stennes Fretheim Eg sa ja til vervet som fylkesleiar fordi eg vil vere med og synleggjere at Bygdekvinnelaget har plass til yngre kvinner. Me unge må vere med og ta i eit tak og sørge for at Bygdekvinnelaget finn sin plass og si rolle idagens samfunn. Eg håper eg kan bidra til at me på tvers av generasjonar har ei kjensle av fellesskap i heile organisasjonen. Me skal vere stolte av bygdene våre og det arbeidet me gjennom samarbeid legg ned. Telemark Bygdekvinnelag: Borghild Hardang-Hanto Det var fint å bli vald som fylkesleiar i ein organisasjon som arbeider for trivsel og aktivitetar for bygdekvinner og folk i distrikta. Eg ynskjer samarbeid lokalt og på tvers av fylkesgrensene og vil bidra til å skape gode møteplassar med aktivitet, lokal mat og faglege tema. Fylkeslaget skal halde fram som samfunnsaktør kjenneteikna av samarbeid, modig pilotarbeid og eldsjeler. Verdiar som kvinnesolidaritet, samhald og internasjonalt engasjement er alt godt forankra, og desse verdiane ynskjer eg å styrke vidare. Nordland Bygdekvinnelag: Tove Moberg Mosti Jeg er av den typen som ikke kan si nei til en utfordring. Å få muligheten til å bli fylkesleder var en kjempeflott en, og jeg har blitt fortalt at det er så mange flotte damer å bli kjent med i Nordland. Jeg ønsker å være inspirator og pådriver slik at vi kan skape engasjerte, aktive og inkluderende lokallag. Jeg har et dikt av Inger Hagerup som jeg prøver å leve opp til; Mauren. Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. Fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er du større enn deg selv kanskje? Tenk integrering I forbindelse med Bygdekvinne lagets styremøte i juni var sam ferdselsminister Liv Signe Navarsete invitert. Hun ble ønsket velkommen både som samferdselsminister, som bygde kvinnelagsmedlem og som tidligere medlem i Kvinnepolitisk utvalg. Navarsete hadde på for hånd fått 10 utfordringer som hun svarte på i innlegget sitt. Hun utfordret Bygdekvinnelaget konkret på integrering av inn vandrere. Ellers ble for slaget på momsfritak for frivillige organisasjoner tatt opp. Foto: Ådne Aadnesen, Bondebladet Bygdekvinner nr. 3.09 13
- runder av sitt 25 års jubileum og tilbyr GRATIS katalog på 280 sider med over 9000 hobby og håndverksartikler. Du har skapergleden - vi har sløyddetaljene! Tenk så mye man kan finne på samme sted! Tilbudspris! 8390-0000 315,00 o.p. 395,00 Telefon 32 85 63 93 Faks 32 85 64 94 sloyd-detaljer@online.no Handle på www.sloyd-detaljer.no Fra vårt rikholdige utvalg nevner vi 8390-0000 Sett for lappeteknikk......1850-0000 Spikkekniv 90,00...eller 1449-0000 Barnekniv 115,00 som kan kombineres med familieaktiviteter ute nå på høsten. Be om GRATIS katalog eller bestill rett på nettet. www.sloyd-detaljer.no Sløyd-Detaljer Holsfjordvegen 16 3410 Sylling T.32856393 F.32856494 E-post. sloyd-detaljer@online.no www.sloyd-detaljer.no
What s in it for me? Etter stortingsvalet 2009 har vi 165 kvinner og menn som skal styre og stelle. Det er då eg lurer, ser dei det same landet som eg? Tenkjer dei på at dei er der dei er fordi dei skal tene folket, blant anna meg, ei bygdekvinne? Når ein går i Stortinget år ut og inn, er det kanskje ikkje like lett å hugsar at der ute, i det vide og breie, der ligg landet. No ventar eg ikkje at dei skal bry seg akkurat om meg, men slike som meg finst det ein del av, enno. Kvinner som bur på landet utan at dei er desentraliserte. For meg er det Oslo som er langt vekk, ikkje eg, om du skjønar forskjellen. Eg trur at mange på vil det beste for landet. Dei bygger ut vegane for at alle skal kjøre fort og fint og bli blide og glade og stemme på dei. Eg bur like ved ein europaveg som stadig skal bli breiare og rettare og raskare. Eg er ikkje det spor takknemleg. Di raskare bilane går, di verre blir det for meg. Eg kan ikkje lengre sykle meg ein tur, for bang, krasj, så er eg på veg til dei evige stamvegar og det var slett ikkje dit eg ville. Det som kan sjå bra ut for byfolk, er kanskje til det verre for oss vil bu på landet. Og vil på butikken eller skulen eller til naboen. Skulane må eg seie noko om. Stortinget vil at kom munane skal bestemme sjølv og det er sikkert fint, det. I mitt hovud er det slik at når kommunane får ansvar, så fråskriv Stortinget seg det same. Og så står desse stortingsfolka og regjeringsmedlemmane på TV og pratar om skulelyft og auking av ressursane og andre fine ord. Her ute på landet er vi korkje opplyfta eller ressurssterkare. Kommunen er fattig og brukar kronene til mangt anna medan skulen blir lagt ned. Kva hjelp det oss at dei driv og lyftar inne i Oslo? What s in it for me? Kva får eg ut av det? Det er då eg tenkjer, Oslo ligg for langt vekk frå landet. Vi når ikkje fram til kvarandre sjølv med breiband og beine vegar. Stortinget må omlokaliserast. Kanskje ikkje permanent, men nokre politikarar om gongen må vel kunne gå an. Det finst mange tomme skulelokale dei kunne bruke ein månads tid På den måten kunne dei bli orienterte om verkelegheita rundt om og verte orientert om kvardagslivet vårt. Eg kunne stikke innom og fortelja korleis ei bygdekvinne vil ha det. Det er noko med at den veit best kvar skoen trykkjer, som har den på seg. Det gjeld både bunadsko, fjøsstøvlar, pub-til-pub-sko og lakksko. Så skulle dei ut og arbeide i fjøs, fabrikkar, fiskebåtar og alle andre slags andre arbeidsplassar. Då kunne dei sjå verknadane av vedtaka sine. Du veit, kunnskap skal styra rike og land. Ikkje sikkert dei skaffar seg nok kunnskap inne på kontora sine i storbyen. Ein kan liksom bli litt bygdeblind, trur eg. Og bygdeblinde politikarar vil vi ikkje ha noko av. Neste år er skulen her nedlagt. Då kan dei bu der Velkomne på landet! Kirsten Inga Kamrud Leiar i kvinnepolitisk utval Bygdekvinner nr. 3.09 15
MAT et prioritert tema i Bygdekvinnelaget Formidling av tradisjoner Bygdekvinnelaget har alltid vært opptatt av sunn, god og trygg mat og av mattradisjoner. Denne kunnskapen har gjennom årene resultert i at mange lokal- og fylkes lag har utgitt innholdsrike og gode mat-, drikkeog kokebøker. Disse bøkene selger godt, og nye bøker produseres til nytte og glede. Det å dele kunnskap med andre er viktig. Mange lokallag besøker skoleklasser og lærer bort mat kunn skap. Noen fylkeslag har flerårige prosjekter der undervisning av både voksne og barn i matkunnskap er målet. Ganefart 2008 kåret Årets beste spisested langs veien. I 2010 blir det ny kåring. Ganefart kåring av årets beste spisested langs veien To ganger tidligere har Bygdekvinnelaget gjennomført konkurransen Ganefart. Vi er så heldige at vi på vegne av Landbruks- og matdepartement og Innovasjon Norge skal finne Årets beste spisested langs veien også i 2010. Start gjerne nå med kartlegging av aktuelle spisesteder som du har i ditt nærmiljø. Her har alle mulighet til å fremme sine kandidater GMO Tradisjonsmat og takkebakst er en ting. Men nye ting vedrørende matsikkerhet utfordrer også Bygdekvinnelaget. Når det gjelder matsikkerhet er GMO en av tingene NBK har tatt fatt i. De tre bokstavene GMO står for genmodifisert organisme, en plante, et dyr eller en bakterie som har fått arvestoffet sitt endret ved bruk av genteknologi. Denne teknologien har bare vært i bruk i ca 20 år, og vi vil være med å rope varsko for en utvikling vi er redd går for fort. Det er foreløpig ikke nok kunnskap i forhold til langsiktige konsekvenser for mennesker, dyr og miljø. Bygdekvinnelaget tror det er på sin plass med sunn skepsis på dette teknologiområdet. Til nå har det vært mye dokumentasjon på negative konsekvenser for miljøet. Men stadig nye rapporter indikerer mulige helseskader. Bygdekvinnelaget vil være med å fremme ren, god og trygg norsk mat. Derfor ønsker vi et landbruk i Norge fritt for genmodifiserte organismer både i mat og i fôr. Vi er skeptiske inntil det er forsket mer på konsekvenser av bruk av GMO. En klar majoritet av europeerne er imot GMO i mat. En bred allianse av miljø-, forbruker-, solidaritetsog land bruksorganisasjoner i Norge jobber for tilbakeholdenhet vedrørende GMO i mat og fôr, og har derfor advart regjeringen mot import av blant annet to GMO-maistyper. Bygdekvinnelaget sentralt har tatt på seg koordineringsrollen for dette nettverket. Norwegian Foodprints Bygdekvinnelaget er også engasjert i Norwegian Foodprints et nettprosjekt i regi av Innovasjon Norge med blant annet Norges Bondelag og Hanen som medspillere. Prosjektet er knyttet opp mot nettstedet www.visitnorway.no og skal hjelpe turister til å finne fram til spisesteder som serverer gode norske tradisjonsretter basert på lokal- produserte råvarer. Bygdekvinnelaget er med og kvalitetssikrer spisestedene som markedsføres under dette nettstedet. Kathrine Kleveland og Ellen Klynderud 16 Bygdekvinner nr. 3.09
Rognebærgele med eple 1 kg rensa rognebær som har vært frosne (for å fjerne bitterhet) terhet) ½ kg epler 7 ½ dl vann 750 gr sukker pr liter avrent saft Skyll bær og frukt godt. Skjær eplene i biter. Kok bær, frukt og vann til frukten moser seg. Sil massen og la den stå og renne i sileklede ca 30 min. Mål opp saften og beregn sukkermengde. Kok opp saften og strø på sukker under omrøring. Kok ytterligere 10 20 min. Ta geléprøve ved å helle litt av gelémassen på en kald tallerken. Dra en skje tvers gjennom massen. Renner den ikke sammen er massen ferdigkokt. Ta kjelen av varmen og la geléen avkjøles noe. Skum godt. Ha geléen på varme glass og la den stive. Sett på lokk. Om du bruker syltevoks, legg gjerne hyssing halvveis nedi voksen. Da er det lettere å få den av. Dekk med matpapir og bind rundt. Denne geléen smaker spesielt godt til kjøtt og viltretter. Den har en voksen smak, men enkelte vil også like den godt til boller og vafler. Høyt henger de og sure er de, sa reven i skuffelse over at han ikke fi kk tak i rognebær. (Fra en av Æsops fabler) Lykke til! AUCUPARIA er det latinske slektsnavnet på rogn. Rognebær er et miniatyreple og rognebær og eple er samme type frukt. Den korrekte botaniske betegnelsen på rognebær er derfor bæreple. Bygdekvinner nr. 3.09 17
Optimistiske damer som blir med i laget. Liv i laga er spalten der det fortelles om aktiviteter i lokallagene i Norges Bygdekvinnelag. Vi håper mange får gode idéer og inspirasjon til arbeid i laget! En del lokallag har egne hjemmesider. Gå inn på www.bygdekvinnelaget.no Velg fylke nederst i menyen til venstre Klikk på Lokallag og rull nedover. Lag med hjemmesider har klikkbare navn. Frist for innsending til BYGDEKVINNER nr. 4/09: 10.november. Tema: Kvinneliv Åshild Tømmernes Hjelen inviterte til oppstart av Aure Bygdekvinnelag Aure Bygdekvinnelag, Møre og Romsdal Nytt lag alle velkomne! Norges Bygdekvinnelag har fått eit nytt lokallag! Aure Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal vart starta 18. mai. Bakgrunnen er eit besøk i Sør-Trøndelag der Bygdekvinnelaget serverte oss mat og fortalte oss engasjerande kva dei driv med, skriv initiativtaker Åshild Tømmernes Hjelen. På stiftingskvelden kunne ho ynskje velkomen til ein fin gjeng damer, blant dei mange unge. Turid Kristin Simundseth, fylkesleiar i Sør- Trøndelag, informerte om Norges Bygdekvinnelag og Lindis Korsnes frå Vinje Bygdekvinnelag gav gode tips frå lokallaget. Sjølvsagt var det servering, og ein journalist frå lokalavisa var møtt fram. Av dei som var til stades, skreiv 19 seg som medlem same kveld. Til det første medlemsmøtet var eit styre på plass. - Da vart mange aktivitetar diskutert og nye datoar for styre- og medlemsmøte vart fastsett. Kvelden vart avslutta med nysteikt brød og godt pålegg, fortel Åshild til Bygdekvinner. - Laget har no 21 medlemar og fleire er interessert i å bli medlem. Vi vil prøve å skape positivitet og trivsel i bygda, og vi vil vere bidragsytarar for å skape sosiale møteplassar. Vi har som mål å inkludere alle som er flytta til bygda, starte kurs og i det heile tatt gjere trivelege ting i lag, fortel ho vidare. Tema i haust er song og tradisjonsmat. Vi gler oss over at Aure Bygdekvinnelag er i gang, avsluttar Åshild med eit smil! Det gjer også styret og alle medlemane i Norges Bygdekvinnelag og ynskjer Aure Bygdekvinnelag velkomen i kvinnefellesskapet! Fåset Bygdekvinnelag, Hedmark Potetprosjekt 2008 I potetåret 2008 hadde Fåset Bkl potetprosjekt med alle elevene på Fåset skole. Elevene fikk hver sin settepotet om våren og skulle se hvor mange de fikk ved innhøsting. Potetuka starta med teori om poteter. Damene fra bygdekvinnelaget var veiledere da alle elevene bakte lomper og lefser. Elevene måtte skrelle poteter som skulle bli til gratinerte poteter, potetsalater og andre potetretter. Og de finhakka løk-- stor iver, enda tårene rant. En dag ble elevene inndelt i grupper der de ulike gruppene lagde forskjellige retter av potetene. Det skulle være smaksprøver og servering til alle som kom for å feire den nyåpna skolen. De innbudte gjestene fikk servert potetkanapeer og lefserull som forrett, rømmegrøt med poteter som hovedrett og potetkake til dessert. Det imponerte gjestene at rømmegrøten kunne smake så godt. 18 Bygdekvinner nr. 3.09 1.09
Flott dame høster beundrende blikk Vang Bygdekvinnelag, Hedmark Bygdekvinner på catwalken Det var et fullsatt lokale da 27 spente bygdekvinner besøkte butikken Klær og Sånn i Hamar. Kvelden startet med orientering om hvordan Klær og Sånn ble til fra å være en drøm om å skape noe selv til å være der de er i dag. Renate begynte i det små med åpent noen dager i uka. Seinere har begge sluttet i lærerstillinger og driver butikken på full tid sammen. Det er nå fjerde året de har sin egen kolleksjon med egne navn. Årets kolleksjon heter Knapper og paljetter, og vi fikk en smakebit av denne og se noe fra tidligere kolleksjoner. Hos Klær og Sånn syr de det du måtte ønske slik at det passer perfekt for akkurat deg! Det var innehaverne selv, og et par, tre bygdekvinner som viste kreasjonene denne kvelden. En noe uvant, men arti opplevelse for flere av oss, står det i brev til Bygdekvinner. Øvre Folldal Bygdekvinnelag, Hedmark «Sprettrompe og mjuke skuldre» På et åpent møte med tema Sprett rompe og mjuke skuldre fikk de 16 frammøtte høre fysioterapeut Olrun Tallerås fortelle om kroppen, skriver Marianne Borkhus Husom. - Olrun starta med å fortelle om oppbygginga av kroppen med spesiell vekt på musklene. Vi fikk høre om viktigheten av å ta vare på kroppen og hvor viktig fysisk aktivitet og kosthold er for hjerte- og karsjukdommer, diabetes, osteoporose, kreft og ikke minst den generelle velværen, det mentale. Og en trenger ikke å reise på et helsestudio for trene. Det finnes mange enkle hjelpemidler i heimen som kan gjøre det enkelt å trene. Brusflasker, bakekjevler, vaskekosten og rett og slett din egen kropp. Mange er i fysisk arbeid kvar dag, men Olrun framheva at det er viktig å stoppe opp og ta pauser for å unngå ensidige belastninger. Ta en strekk under lefsebakinga, ta noen knebøy under mjølkinga, tren med vaskekosten få variasjon. Og ut å gå bruk nærområda våre. Det er vist at 30 minutters trening hver dag er tilstrekkelig for å holde kroppen vedlike. Men som Olrun poengterte til slutt: Litt trening er bedre enn ingen trening! En inspirerende kveld- det er bare å komme seg ut! Holla Bygdekvinnelag, Telemark Sosialt og matnyttig Mat blir det vanligvis når Holla Bkl møtes. Tapasretter stod på programmet, og etter et par timers gruppeaktivitet på kjøkkenet er bygdekvinnene i alle aldre blitt en sammensveiset og sulten gjeng, klare for et tidsriktig, selvlaget måltid. Nydelig! Alt under kyndig veiledning av Helle Førland, skriver Guro Haatveit Pettersen. Klare for et tidsriktig måltid Fra venstre: Marianne Borkhus Husom, Audny Trondsgård, fysioterapeut Olrun Tallerås og Annye Inger Lien. Bygdekvinner nr. 3.09 1.09 19
Loddsalget går strykende! Sandvollan Bygdekvinnelag, Nord-Trøndelag TrivselsBygda Sandvollan En marslørdag tok Sandvollan Bkl initiativ til å møte bygdefolket på nærbutikken. Vi stekte vafler og kokte kaffe. Alle som ønsket det fikk servering. Oppslutningen var stor, og folk satte virkelig pris på denne avvekslingen i en ellers hektisk lørdag. Gevinster til loddsalget var gitt av lokale småskalaprodusenter og butikken. Inntekta av loddsalget, kr 4 225,00, gikk uavkortet til Kastvollen Rehabiliteringssenter på Sandvollan og pengene ble øremerket Trivselstiltak for brukerne. - Dette ble en svært positiv opplevelse for oss i bygdekvinnelaget, og vi oppfordrer andre lag til å gjøre det samme, skriver leder Sigrid Mari Verstad. Sem Bygdekvinnelag og Slagen Bygdekvinnelag, Vestfold Besøk på NBK-kontoret En onsdag i juni hadde Sem Bkl og Slagen Bkl fra Vestfold sin årlige sommertur. Første stopp på programmet var NBK-kontoret i Oslo der 32 damer ble tatt i mot. Siden stod omvisning på Operaen på programmet, og turen ble avsluttet Røed Gård på Jeløy ved Moss. På hjemmesidene til Sem Bygdekvinnelag. P.S.: Medlemmer er hjertelig velkommen til et besøk på NBKkontoret som er medlemmenes kontor. (red. anm.) Østre Gran Bygdekvinnelag, Oppland Forsommer i Prestgårdshagen Østre Gran Bygdekvinnelag er en trivelig og driftig gjeng som stiller opp når det trengs. I juni arrangerte Gran Kulturkontor i samarbeid med Rakalaug barnehage «Heme hos oss» - Kirsten Langbos barndom vist gjennom tablåer og sang. Damene fra bygdekvinnelaget møtte med hver sin «sendingskurv» og inviterte til haveselskap etter forestillingen. Dette var servering i kjent bygdekvinnestil og et stort antall barn og voksne koste seg med hjemmebakte kaker i denne flotte parken. Prestegårdshagen ligger ved Steinhuset nedenfor kirkene på Granavollen, bare Vertskapet ankommer med fulle sendingskurver noen hundre meter fra gården der Kirsten Langbo ble født. Brandval Bygdekvinnelag, Hedmark ÅPEN GÅRD I august arrangerte Brandval og Vinger bondelag ÅPEN GÅRD på Klokkertunet. Små og store koste seg med forskjellige aktiviteter, skriver Rønnaug Børresen. Hun forteller også at laget i 25 år har hatt adventsmøte med internasjonalt innslag. - Trivelig!, skriver hun, og gir dette som et tips til andre lag. Ysolina Rødengen, Mette M. Brøderud og Haldis Olsen serverte nystekte potetvafler, som gikk som varmt hvetebrød. 20 Bygdekvinner nr. 3.09