Møteinnkalling Eldrerådet

Møteinnkalling Eldrerådet Dato: 18.11.2016 Møtested: Kommunehuset, Formannskapsalen Tidspunkt: 12:15 Eventuelt forfall meldes snarest til politisk sekretariat tlf. 75 76 06 41. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. -1-

Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 5/16 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan 2016/86 2016-2020. Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder PS 6/16 Samarbeidsavtale om folkehelse 2016/910 PS 7/16 Evaluering av ernæringsplan pleie og omsorg 2016/1395 PS 8/16 Møteplan 1. halvår 2017 2015/1819-2-

Arkivsaknr: 2016/86 Arkivkode: U60 Saksbehandler: Svanhild Lind Saksgang Møtedato Ungdomsrådet 10.11.2016 Eldrerådet 18.11.2016 Levekårsutvalget 15.11.2016 Formannskapet 29.11.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan 2016-2020. Endring av forskrift om åpningstider for serveringssteder Rådmannens forslag til vedtak: 1. Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune fra 1998 opphører. Forskrift for åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune iverksettes. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. 2. Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan for perioden 2016-2020 vedtas slik den foreligger i denne sak. 3. Bevillingsgebyrer: Faste salgsbevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 6-2. Faste skjenkebevillinger: Minimumssatsen i alkoholforskriften 6-2. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, foretar kommunen etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. Ambulerende bevilling: Maksimumssatsen i alkoholforskriften 6-2. Skjenkebevilling enkeltanledning: Minimum kr. 1000 pr gang. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. -3-

Gebyrene innarbeides i betalingsregulativet. 4. Kommunestyret trekker tilbake/endrer delegert myndighet i politisk delegasjonsreglement, slik at det som blir stående igjen vedr. alkoholloven er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 1-8 og 1-9. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven - 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Vedlegg: 1 Forslag til ny Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune 2 Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, 1998 3 Forslag til ruspolitisk plan 2016-2020 med alkoholpolitisk handlingsplan 4 Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012-2016 6 Høringsuttalelse fra Arnøyene lokalutvalg 7 Høringsuttalelse fra Gildeskål Krf 8 Alkoholloven 9 Alkoholforskriften Bakgrunn for saken: Denne saken er ett samarbeid mellom Helse og sosial, Pleie og omsorg samt Politisk sekretariat og arkiv. Ruspolitisk plan er ny for Gildeskål kommune. Planen inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. -4-

Alkoholpolitisk handlingsplan gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2016-2020. De enkelte søknader om salgsog skjenkebevillinger for alkoholvarer behandles i overensstemmelse med dette. Alkoholpolitisk handlingsplan har tatt utgangspunkt i Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholforskriften). I 1989 vedtok kommunestyret «Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland.» I forbindelse med Alkoholpolitisk handlingsplan/alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune hvert 4. år har Kommunestyret vedtatt at denne skal justeres i samsvar med endringene i alkoholpolitiske retningslinjer, sist gang i 2012. Forskriften har dessverre ikke blitt oppdatert, og vi har nå behov for å rydde. I henhold til serveringslovens 15 kan kommunen i forskrift fastsette åpningstider for de serveringsstedene som ligger i kommunen. Fremgangsmåten for å endre en forskrift er hjemlet i Forvaltningsloven Kapittel VII Om forskrifter. Vurdering: Vedlagt er forslag til ny Forskrift om salgstider i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at den nye gjøres enklest mulig, slik at vi ikke får behov for endring hvert 4. år. Rådmannens forslag til ny forskrift er sendt til høring hos alle faste salgsog skjenkestedene i kommunen, lokalutvalgene og de politiske partiene. Mottatte uttalelser er vedlagt saken. Når kommunestyret har fattet vedtak skal forskriften kunngjøres i Norsk Lovtiend. Ruspolitisk plan inneholder beskrivelse og vurdering av rusmiddelsituasjonen, rusforebygging i befolkningen og brukerbehandling. Ruspolitisk plan inneholder også mål og tiltak som skal justeres årlig i forbindelse med budsjett. I alkoholpolitisk handlingsplan har vi denne gangen laget ny struktur og ny oppbygging. Vi har videreført det meste av innholdet, men gjort små endringer slik at dokumentet blir mer forståelig. Det er også innarbeidet endringer i alkoholloven og forskrifter siden forrige periode. Det vi har endringer for er i hovedsak: Benevnelsene øl, vin og brennevin er erstattet med alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3, da det er disse benevnelsene alkoholloven og alkoholforskriften bruker. Det er gjort endringer i Alkoholloven 1-6 slik at kommunen kan utvide salgsog skjenkeperioden med inntil 4 år, eller beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Rådmannen anbefaler i alkoholpolitisk handlingsplan at bevillingsperioden for salgssteder ikke opphører, skjenkebevilling for ungdomslag m/pub og lignende utvides fra 1 til 4 år og at skjenkebevilling for skjenkesteder restauranter/kafeer skal fortsatt ha 4 år. Vi har tatt med tidsfrister for behandling av søknader og hvem som skal ha søknadene til uttalelse før sakene avgjøres. For alle skjenkebevillinger er skjenketiden utvidet til kl. 0300, som er alkohollovens maksimumsgrense. -5-

I henhold til alkoholforskriften kapittel 6 skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan kommunen foreta etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. Rådmannen anbefaler at dette blir gjort, og det er innarbeidet i alkoholpolitisk handlingsplan for faste salgsbevillinger og for faste skjenkebevillinger. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017. For skjenkebevilling for enkeltanledning er gebyret fastsatt til kr. 340 pr gang i 2016. Med hjemmel alkoholforskriften kapittel 6 økes denne til kr. 1000,- pr gang fra 2017, dette for å dekke de faktiske utgiftene kommunen har ved slike søknader. Dette innarbeides også i betalingsregulativet for 2017, og kan endres senere. Der det er innvilget skjenkebevilling for enkeltanledning kan det ved større arrangementer kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. (Alkoholforskriften 6-2, annet avsnitt). Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. For skjenkebevillinger til enkeltanledning og ambulerende bevilling gis det kun bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. Fra 1. januar 2016 ble det innført mulighet for prikkbelastning, jfr. Alkoholforskriften kapittel 10. Rådmannen anbefaler at denne ordningen også tas i bruk i Gildeskål kommune. I forbindelse med denne revideringen av alkoholpolitisk handlingsplan, har vi også behov for noen endringer i Politisk delegasjonsreglement. I politisk delegasjonsreglement er det delegert myndighet vedr. alkoholloven flere plasser; Formannskapet delegeres: Delegasjonsreglementet pkt 7.3; Saksområder der formannskapet har avgjørelsesmyndighet: 4. Utøve delegert myndighet i medhold rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet 7.7. Formannskapets behandling etter særlover Alkoholloven - 2. juni 1989 nr. 27 Formannskapet delegeres myndighet til å avgjøre om bevillingsinnehaver har overtrådt bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikke og til å fastsette høvelig reaksjon, eventuelt inndragning av bevilling for kortere tid eller på permanent basis. ( 1-8, 1-9) Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 1-9. Utøve delegert myndighet i medhold av rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Delegasjonsreglementet 10.9. Saker hvor utvalget har uttalerett: Levekårsutvalget har videre innstillingsrett til kommunestyret for søknader om ordinær bevilling for salg og skjenking av alkohol. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven - 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter Rådmann delegeres myndighet til å tildele ambulerende bevilling, godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder, utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkel -6-

anledning, tildele bevilling, også tidsbegrensede bevillinger og gi ordinær skjenkebevilling for en enkel anledning. Det delegeres til Rådmann å inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper, jfr. Alkoholpolitisk retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016. Vi ser behov for å gjøre noen endringer, slik at det som blir stående er: Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 1-8 og 1-9. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven - 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske retningslinjer som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkelt anledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. Konklusjon: Rådmannen anbefaler kommunestyret å vedta ny Forskrift for åpningstider for serveringssteder i Gildeskål kommune. Rådmannen anbefaler at Ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan vedtas slik den foreligger i denne sak. Bevillingsgebyrer innarbeides slik det er beskrevet i saksframlegget og i alkoholpolitisk handlingsplan. Politisk delegasjonsreglement endres som beskrevet i saksframlegget. -7-

Forskrift om åpningstider for serveringssteder, Gildeskål kommune, Nordland Med hjemmel i Lov om serveringsvirksomhet, LOV-1997-06-13-55- 15 1. Serveringssteder uten skjenkebevilling i Gildeskål kommune kan holde åpent hele døgnet. 2. Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tiden fra kl. 03.00 til kl. 08.00. 3. For serveringssteder med skjenkebevilling gjelder åpningstider fastsatt av kommunestyret. 4. Forskriften trer i kraft 1. januar 2017. Fra samme tid oppheves forskrift 1998-03-12-344 Forskrift om åpnings- og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl, Gildeskål kommune, Nordland. -8-

2016 2020 Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Sist revidert 28.10.16-13-

Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Rullering av planen... 2 2. Ruspolitiske mål og strategier... 2 3. Gildeskål kommunes visjon og lokale mål... 3 4 Beskrivelse og vurdering av rusrelatert situasjon... 3 4.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge... 3 4.2. Rusmiddelsituasjonen i Gildeskål... 5 5 Kommunens organisering av rusarbeidet i Gildeskål... 5 6 Handlingsdel... 6 6.1. Tiltak... 7 Alkoholpolitisk handlingsplan... 10 1-14-

1. Innledning 1.1. Bakgrunn Gildeskål kommune har administrativt og politisk fokus på å ivareta gruppen som har utfordringer innenfor rus. Ifølge Plan- og bygningslovens (LOV-2008-06-27-71) 11-1 Kommuneplan kan det utarbeides kommunedelplaner for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Ruspolitisk plan er å anse som en kommunedelplan og skal sees i sammenheng med andre kommunale planer. Planen inneholder rusforebygging i befolkningen, brukerbehandling, åpningstider/skjenkebevillinger for Gildeskål kommune. Planen tar utgangspunkt i nasjonale føringer og drar det ned til lokale tiltak. Rusproblemene er sammensatte. Dette tilsier at planen skal være tverrfaglig og tverretatlig, og den skal omfatte alle sider av kommunens rusarbeid. Hensikten er at kommunens ruspolitiske arbeid ses i sammenheng med andre kommunale planer. En ruspolitisk plan skal være helhetlig. Helhetlige mål knytter arbeidet innenfor et område sammen med utviklingsmål innenfor andre områder og er tydelig forankret i kommunens visjon og verdigrunnlag. Vi må se de ruspolitiske utfordringer i sammenheng, prioritere forebyggende tiltak og hjelpetiltak ut fra Gildeskål kommunes situasjon og behov. Alle typer forebyggende tiltak, bevillingspolitikk, så vel som oppfølging og rehabilitering av rusmiddelmisbrukere skal inn i en samlet plan. Mål, strategier og tiltak på rusområdet berører helsetjenesten, sosialtjenesten, omsorgstjenesten, skole og kultur- og organisasjonsarbeid. Folkehelseloven legger opp til at kommunene skal "tenke helse i alt de gjør". 1.2. Rullering av planen Ruspolitisk plan gjelder perioden 2017 2020. tiltaksdelen rulleres hvert år i forbindelse med budsjettforhandlingene (handlingsplan med økonomiplan), og plan som helhet rulleres ved behov, minimum hvert fjerde år. 2. Ruspolitiske mål og strategier Regjeringen utformer ruspolitikken på nasjonalt nivå, og den legger fram handlings- og strategiplaner. I «Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer 2006 2008» (som enda er gjeldende) finner vi følgende mål: 2-15-

Hovedmål: Redusere sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk betydelig Viktige delmål: - Forebygge alle typer rusmiddelbruk, med særlig fokus på forebyggende arbeid blant barn og ungdom - Bedre tilgangen til effektiv rådgivning, hjelp og behandling for personer med rusproblemer og deres pårørende - Oppnå en vesentlig reduksjon i forekomsten av rusmiddelrelaterte helseskader og antallet rusmiddelrelaterte dødsfall - Ruspolitikken omfatter både alkohol og narkotika. Den nasjonale planen mot rusmiddelproblemer vektlegger sterkt en politikk som regulerer tilgjengeligheten av rusmidler. 3. Gildeskål kommunes visjon og lokale mål Det skal praktiseres en alkoholpolitikk i samsvar med alkohollovens formål. Statlige føringer skal følges opp lokalt, og kommunen skal arbeide for at barn og unge under 18 år ikke bruker alkohol eller andre rusmidler Det er kommunestyret som utformer den lokale ruspolitikken. Ruspolitikken i kommunene består av så vel tilgjengelighetsregulerende virkemidler som tiltak rettet inn mot spesielle målgrupper. Gildeskål kommune har gjennom visjon om et «Levende samarbeid i samhold mot rus», satt opp tre hovedmål med delmål: 1) Forebygge misbruk av rusmidler Delmål: Hindre rekruttering Holdningsskapende arbeid ved blant annet rusfrie arrangementer Alkoholfrie møteplasser 2) Redusere sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk Delmål: Skaffe kunnskap og fremme samarbeid Fokus på pårørende 3) Ettervern 4 Beskrivelse og vurdering av rusrelatert situasjon 4.1. Rusmiddelsituasjonen i Norge En liten del av befolkningen har et høyt forbruk av rusmidler, særlig alkohol. Det største omfanget av sykdom, skade, vold og konsekvenser for tredjepart finner vi likevel hos den store delen av befolkningen som har et moderat rusmiddelbruk. Skader og problemer for 3-16-

andre enn den som drikker, såkalt passiv drikking, er omfattende og får for lite oppmerksomhet. Økt kunnskap om og fokus på skadevirkninger er nødvendig, og må være en viktig del av det forebyggende arbeidet. Regulatoriske tiltak som avgifter og begrenset tilgjengelighet er virksomme for fortsatt å sikre lav rusmiddelbruk. Regjeringen vil fortsatt føre en restriktiv narkotika- og alkoholpolitikk. Statistikken viser gjennomsnittlig antall liter alkoholholdig drikke som drikkes av nordmenn i løpet av ett år (tallene inkluderer også lettøl): Årstall Liter 1988 76,42 ltr. 1997 81,46 ltr. 2008 92,91 ltr. 2014 81,94 ltr. (kilde SIRUS) Tabellen under viser antall dødsfall i Norge grunnet narkotika: Årstall Dødsfall Dødsfall i Nordland 1997 194 5 2007 275 11 2014 266 7 Tabellen under viser årlig omsetning av alkohol per inn innbygger fra 15 år (liter ren alkohol) fra 1980 2014. I 1998 var det ingen rapportering, derav åpenrom i tabellen. Mye tyder på at nordmenn har tilegnet seg det såkalte "kontinentale drikkemønsteret, med vin til maten, og at dette kommer i tillegg til et mer tradisjonelt mønster der det drikkes relativt sjelden men i store mengder. Kort sagt kan vi si at nordmenn drikker både ofte og mye. Forbruket blant ungdom har heldigvis ikke vært økende (Kilde Statusrapport, Rusmiddelsituasjonen i Norge 2006). 4-17-

4.2. Rusmiddelsituasjonen i Gildeskål SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) kan ikke fremskaffe statistikker på kommunenivå, og følgelig kan man ikke tallfeste økning eller nedgang i kjøp av alkoholdige drikker i Gildeskål kommune. Men vi har ingen grunn til å tro at ikke Gildeskål har det samme mønster som landet for øvrig. Når det gjelder bruk av illegale rusmidler, så ser man ut fra erfaringer fra rustjenesten og politiet at dette et økende problem i Gildeskål kommune. Ifølge ung dataundersøkelsen fra 2015 ligger Gildeskål kommune godt under gjennomsnittet for Nordland og Norge. Ifølge undersøkelsen er det ingen som røyker eller snuser, mens det er 4 % som sier de har drukket siste år, og her er gjennomsnittet for Nordland 16%. Det viser seg at på grunn av Gildeskåls beliggenhet mellom to større kommuner gjør at vi får et belastet rusmiljø, og tilgjengeligheten på illegale rusmidler blir stor. Det er et etablert miljø med tyngre misbrukere i Gildeskål, men det er ikke tegn på nyrekruttering til dette miljøet pr. tiden. Gildeskål kommune har ca. 30 personer med rusrelaterte utfordringer innenfor tjenestene. Noen har vært meget resurskrevende mens andre bare har fått råd og veiledning i perioder. De har en geografisk spredning innenfor hele kommunen. Vi vet det er mørketall, og at noen ikke ønsker hjelp. Det er flere brukere som har et stort oppfølgingsbehov i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og da særlig LAR (legemiddelassistert rehabilitering), ROP (Rus og psykiatri) og det kommunale tjenesteapparatet. De nye rusmisbrukerne er mer utfordrende å følge opp da de har et annet brukermønster en de litt eldre. De er mer ukritiske i hva de ruser seg på, samt at tilgjengeligheten har endret seg fra omsetning på «gata» til at det nå kan bestilles på internett. Gildeskål kommune har sju dagligvareforretninger som har salgsbevilling for alkohol med høyst 4,7 volumprosent alkohol. Det er seks serveringssteder med bevilling for alkoholholdige drikker gruppe 1,2 og 3 og ett med alkoholholdige drikker gruppe 1 og 2. Gildeskål kommune har en egen forskrift som regulerer utsalg og åpningstider: (forskrift om åpningstider for serveringssteder). Gildeskål har ikke eget Vinmonopolutsalg. Kontroll av salgsog skjenkestedene er organisert av eksterne firma, mens ansvaret for ligger hos Levekårsutvalget. Det er ingen salgseller skjenkesteder som har mistet bevillingen de siste årene. 5 Kommunens organisering av rusarbeidet i Gildeskål Gildeskål kommune har egen rustjeneste med sosionom med videreutdanning i rus og psykiatri, samt NAV kontor, som gir råd og veiledning i forbindelse med rusproblematikk. Psykisk helsetjeneste er inne i tilfeller hvor det er samtidig rusproblematikk og psykiske problemer og hjemmetjenesten har oppfølging og utdeling av medisiner. 5-18-

Legene er lett tilgjengelig, og har god kjennskap til behandlingsformer og tiltak. Pr i dag har Gildeskål kommune god fagkompetanse for å kunne drive med oppfølging og rehabilitering av rusmisbrukere. Oppfølgingen består i dag av samtaler, praktisk hjelp og tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Oppfølgingen er å se på som et ledd i å begrense sykdomsutvikling og hyppige tilbakefall. For de som har behov og selv ønsker dette kan henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten. Politiet er en viktig samarbeidspartner for rustjenesten både i forebyggende arbeid, og i de mer akutte sakene. Gildeskål kommune mangler et tilrettelagt botilbud med døgnoppfølging tilpasset personer som sliter med rusproblematikk og dermed har lav boevne. Det kan i enkelte tilfeller bli nødvendig å samarbeide med andre kommuner for å kunne gi et nødvendig botilbud for denne gruppen. Viser til handlingsdel i boligpolitisk plan 2016 2027. Gildeskål kommune mangler et aktivitetstilbud for denne gruppen som kunne gitt dem noe meningsfylt å fylle hverdagen med. Vi har i dag Gildeskål Vekst men det vil nok i mange tilfeller være vanskelig å kombinere rusmisbrukere sammen med den eksisterende brukergruppen. 6 Handlingsdel Arbeidet innen rusfeltet i Gildeskål kommune viser at utfordringene er stabile og har vært det over de siste årene, og da er det viktig at vi prioriterer på forebygging. Kommunen har opprettet en 50 % stilling som miljøarbeider/klubbarbeider som er rettet mot ungdom. Stillingen skal også følge opp ungdommene som bor på hybelhuset. Rusmiddelproblemer oppstår og utvikler seg på mange ulike arenaer og i ulike faser av livet. Forebygging må derfor rette seg mot flere arenaer som befolkningen deltar på. Det kan blant annet være barnehage, skole, arbeidsliv og ulike fritidsarenaer. For at voksne skal kunne være gode rollemodeller, er det viktig at også de voksne kan ha arenaer for å møtes som er alkoholfrie. Vi bør videreutvikle mulighetene for fysisk aktivitet. Det bør arbeides aktivt med å få Gildeskåls befolkning til å engasjere seg i lag og foreninger. Lensmannen i Gildeskål anbefaler at det bare gis bevilgning på alkoholholdige drikker i gruppe 1 og 2 på enkeltarrangementer. Politiet har erfart at servering av alkoholholdige drikker i gruppe 3 ved enkeltarrangementer har medført ekstra utfordringer i tjenesten. Foreldreutvalget i skolen (FAU) er viktig for forebygging i skole. Det har vist seg at holdningsskapende arbeid blant barn og unge uten at foreldrene også er med, gir lite effekt. Rustjenesten og helsesøster samarbeider om forebyggende tiltak i skolene. Gildeskål kommune mener at et av de viktigste arbeidsområdene fremover, må være å få et 6-19-

aktivt fungerende FAU som også kan sette rus på dagsorden. Samt være støttespillere for hverandre når det gjelder grensesetting. I forbindelse med kampanjen Tør å sette grenser har Helsedirektoratet utformet fem gode råd til ungdomsforeldre: Ikke gi alkohol til ungdom under 18 år Snakk med andre foreldre om felles mål og grenser Tenk gjennom dine egne grenser når det gjelder alkohol Vis at du bryr deg Sett tydelige grenser Mer om denne kampanjen finnes på nettstedet www.settegrenser.no. Her ligger det også et komplett opplegg for foreldremøter på ungdomsskolen. Mange ulike rusfrie arenaer, slik at befolkningen generelt ikke kun samles når det er alkohol tilstede. Her under har kommunens SLT-gruppe ett årlig 16. mai arrangement, som er en stor suksess, og som holder store deler av kommunens ungdom edru på denne dagen. Godt velfungerende AKAN arbeid på hver arbeidsplass i Gildeskål kommune. Mulige tiltak for å regulere tilgjengelighet er: Regulere åpningstid Regulere hvilke grupper med alkoholholdig drikke som selges kontroller 6.1. Tiltak HOVEDMÅL 1: Forebygge misbruk av rusmidler Delmål: Hindre rekruttering Holdningsskapende arbeid ved blant annet rusfrie arrangement Alkoholfrie møteplasser Politiet ønsker å ha en aktiv rolle i det holdningsskapende arbeidet med å forebygge misbruk av rusmidler Tiltak Kommentar/effekt Ansvarlig Barn/ungdom Aktivt fungerende FAU Foreldrene må på banen og Oppvekst og kultur sette rus på dagsorden. Forebygging uten foreldre har erfaringsmessig liten effekt. Ungdomsklubb Viktig med en rusfri arena Oppvekst og kultur på ungdommens premisser som også gir erfaring på hva som «fenger» ungdom SLT Rusfritt 16 mai Helse og sosial 7-20-

Kulturskoletilbud Nettkafe Forebygging Meløy vgs. Avd. Inndyr Forebygging skoler arrangement. Faste møter 4 gr. Pr år. Rusfrie tiltak gir ringvirkninger. Kan også ses i sammenheng med ungdomsklubben. Rusfri møteplass for alle ungdommer. Nytt fremlegg om alkohol, tobakk og illegale rusmidler. Fremlegg om alkohol, tobakk og illegale rusmidler. Gjennomføres årlig i de kommunale skolene Oppvekst og kultur Menighetskontoret ved diakon Ruskonsulent og helsesøster Ruskonsulent og helsesøster Kontakt med lag og foreninger Forsøke å få dem som sliter med rus inn i lag og foreninger slik at de har noe meningsfylt i livet. Voksne Rustjenesten Holdningskampanje Gode forbilder Miljøterapeut rus Idrettsarrangementer som turneringer i hallen lørdag. Ulik mat (flerkulturell aften) Rusfritt alternativ med fokus på integrering AKAN arbeid på alle virksomheter i Gildeskål kommune Fokus på dette arbeidet sender tydelige signaler og rusproblemer vil kunne oppdages AMU HOVEDMÅL2: Redusere sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk Delmål: Skaffe kunnskap og fremme samarbeid Fokus på pårørende Tiltak Kommentar/effekt Ansvarlig Kontinuitet Tverrfaglig team. Rustjenesten, nav, hjemmetjenesten m.fl. 4 faste møter pr. år hvor rus er tema for å øke kunnskap og bedre samarbeid. Rustjenesten. Et løpende tiltak med oppstart 2017 8-21-

HOVEDMÅL 3: Ettervern Delmål: Fokus på den enkeltes behov etter behandling Godt ettervern gir motivasjon for behandling Tiltak Kommentar/effekt Ansvarlig Kontinuitet Levende AKAN-arbeid Alle virksomheter i Gildeskål Amu skal ha fokus på å forebygge rusmisbruk Ettervern etter institusjonsopphold Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten for å kvalitetssikre oppfølging etter utskrivelse Det kommunale tjeneste apparat 9-22-

Alkoholpolitisk handlingsplan (Vedlegg til Ruspolitisk plan 2016-2020.) Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 11 1.1. Formål... 11 1.2 Virkeområde... 11 1.3 Definisjoner... 11 2. Felles regler for faste salgsog skjenkebevillinger... 12 3. Faste salgsbevillinger... 13 4. Faste skjenkebevillinger... 14 5. Skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevilling... 15 6. Sanksjoner for brudd på alkohollovgivningen... 17 7. Delegasjon... 17 10-23-

1. Innledning 1.1. Formål Gildeskål kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer i henhold til Alkohollovens 1-1. Gildeskål kommune skal til en hver tid ta sosialpolitiske hensyn med i vurderingen når nye bevillinger blir gitt. Slike hensyn kan være skjenketetthet i området, eksisterende tilgjengelighet i kommunen totalt, områdets formål (boligområde, område hvor barn og unge ferdes i stor grad) mv. Sosialpolitiske hensyn skal også være med i vurderingen når skjenketider vedtas. 1.2 Virkeområde Alkoholpolitisk handlingsplan gjelder for alle som søker og innehar salgseller skjenkebevilling fra 01.11.2016 og frem til nye retningslinjer er vedtatt. Handlingsplanen gjelder som et supplement til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. (alkoholforskriften). 1.3 Definisjoner Alkoholholdig drikk gruppe 1; inneholder over 2,5 og høyst 4,7 volumprosent alkohol. (Alkoholloven 1-3) Alkoholholdig drikk gruppe 2; inneholder over 4,7 og mindre enn 22 volumprosent alkohol. (Alkoholloven 1-3) Alkoholholdig drikk gruppe 3; inneholder fra og med 22 og til og med 60 volumprosent alkohol. (Alkoholloven 1-3) Med salg forstås overdragelse av alkoholholdig drikk til forbruker mot vederlag for drikking utenfor salgsstedet. (Alkoholloven 1-4) Med skjenking forstås salg for drikking på stedet. (Alkoholloven 1-4) Ambulerende skjenkebevilling; en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, der det selges alkohol. (Alkoholloven 4-5) Enkeltanledning: Skjenkebevilling kan gis for en enkelt bestemt anledning der det selges alkohol. (Alkoholloven 1-6 andre ledd) 11-24-

2. Felles regler for faste salgsog skjenkebevillinger Bevillingsperioden I hht Alkoholloven 1-6 kan det gis bevilling til salg og skjenking av alkoholholdig drikk for 4 år av gangen, med opphør senest 30. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Det er åpnet for at kommunen kan utvide salgsog skjenkeperioden med inntil 4 år, eller beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. For Gildeskål kommune gjelder: Salgsbevillinger (butikker) opphører ikke. Skjenkebevillinger (restauranter/kafeer og Ungdomslag m/pub og lignende) gis for 4 år av gangen etter søknad. Søknaden Søknad om salgseller skjenkebevilling skal leveres på skjema angitt av Gildeskål kommune. Nødvendig tilleggsdokumentasjon skal fremkomme av søknadsskjemaet og vedlegges søknaden. Gildeskål Kommune har inntil fire måneders behandlingstid på søknad om faste salgseller skjenkebevilling. Fristen løper fra det tidspunkt all nødvendig dokumentasjon har kommet til kommunen. (Alkoholloven 1-11) Fristen gjelder tilsvarende for endring av salgsog skjenkebevilling. Ved komplekse saker kan fristen forlenges én gang. Forlengelsen skal begrunnes, og søkeren skal få begrunnelsen før den opprinnelige fristen er ute. Oversittelse av saksbehandlingsfristen medfører ikke at bevilling er innvilget. Søknad om utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkeltanledning skal være hos kommunen senest 14 dager før arrangementet skal finne sted. Vilkår for å inneha fast salgseller skjenkebevilling For hver salg- og skjenkebevilling skal det være én ansvarshavende og én stedfortreder. Det kan gis fritak fra kravet om stedfortreder dersom det er urimelig bl.a. av hensyn til salgseller skjenkestedets størrelse, jfr. Alkoholloven 1-7c, 1.ledd. I henhold til alkoholloven 1-7c, tredje ledd skal styrer og stedfortreder være over 20 år. Kunnskapsprøve om alkoholloven skal være avlagt og bestått før søknad om salgseller skjenkebevilling tas til behandling. (Alkoholforskriften 5-1) Antall bevillinger Gildeskål kommune vil ikke regulere antall salgsog skjenkesteder i kommunen. (Alkoholloven 1-7a) 12-25-

Bevillingsgebyr Bevillingsgebyr fastsettes for ett kalenderår om gangen, jfr. alkoholforskriften kapittel 6. Gildeskål kommune benytter minimumssatsene i alkoholforskriften 6-2. Oppgave for faktisk omsetning i året før og forventet omsetning i inneværende år skal sendes Gildeskål kommune innen 1. april hvert år. Omsetningsoppgaven skal ha vedlagt omsetningsoppgaver fra leverandører. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. (Alkoholforskriften 6-3, annet avsnitt). Saksbehandling Søknad om nye faste salgsog skjenkebevillinger, ny bevillingsperiode samt endring av salgsog skjenkebevillinger: Etter at søknad med nødvendig dokumentasjon er mottatt, skal kommunen gi søkeren et foreløpig svar med opplysninger om behandling. Søknaden sendes til uttalelse til følgende instanser (alkoholloven 1-7 annet ledd): Politiet NAV sosial Skatt Nord Kemneren Når høringsuttalelsene er kommet inn til kommunen, avgjøres saken. Mindre overtredelser vil kunne føre til at bevillingsmyndighetene avventer å gi bevilling til forholdene er brakt i orden. 3. Faste salgsbevillinger Salgssted Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 fra dagligvarebutikk. Med dagligvarebutikk menes enhver forretning som driver salg av alminnelige dagligvarer. (Alkoholforskriften kap. 3) Tidsbegrensning Det gis kun tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 innenfor følgende tidsrom: Mandag fredag 0800-2000, samt lørdag og dager før helligdag unntatt dagen før Kristi Himmelfartsdag 0800-1800. (Alkoholloven 3-7, annet ledd) Salg av alkoholholdig drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai. (Alkoholloven 3-7, tredje ledd) Salgstidene for det enkelte utsalgssted fastsettes i bevillingsvedtaket. 13-26-

Tildekking av alkoholholdige varer utenom salgstid For de tilfeller der dagligvarebutikken har åpningstider utenfor tidspunktene for salgsbevilling i bevillingsvedtaket, skal det være fysisk tildekking av alkoholholdige varer på en slik måte at alkoholholdige varer ikke er synlige for butikkens kunder utenom de tider der alkoholholdig drikk er tillatt solgt. 4. Faste skjenkebevillinger Tidsbegrensning Det gis kun tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 innenfor følgende tidsrom: Alle dager: 0800-0300 (Alkoholloven 4-4). Det gis kun tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 innenfor følgende tidsrom: Alle dager: 1300-0300 (Alkoholloven 4-4). Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp (Alkoholloven 4-4). Skjenketidene for det enkelte skjenkested fastsettes i bevillingsvedtaket. Vilkår Spiserestauranter/kafeer Det kreves kjøkken med kokk/serveringspersonale og fast meny eller à la carte av en viss omfang med bl.a. varme middagsretter. Serveringen skal foregå til minimum en time før ordinær stengetid. Bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan gis, eventuelt for gruppe 3 etter nærmere vurdering. Ingen aldersgrense, men det skal ikke selges, skjenkes eller utleveres alkohol til noen som er under 18 år. Selskapslokaler/ungdomshus/grendehus/andre lokaler Offentlige arrangementer og sluttede selskap kan gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. 18 års aldersgrense. Utendørs serveringsareal Bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan gis, eventuelt for gruppe 3 etter nærmere vurdering, kan gis innenfor et avgrenset område. 18 års aldersgrense. Begrensninger av faste skjenkebevillinger Det gis ikke skjenkebevilling som fast ordning for bevertningssteder i tilknytting til idrettsanlegg, gymsaler, o.l. Ved uteservering skal området skal være fysisk avgrenset og merket. Det skal være tilstrekkelig med ordensvern. 14-27-

Det skal serveres i glass/emballasje skal være åpnet - dette for lettere å føre tilsyn med at det ikke nytes medbrakte varer. Det er ikke tillatt å ta med seg alkoholholdig drikk utenfor serveringsstedet. Ved tildeling av bevilling skal skjenkelokalets beliggenhet, størrelse og beskaffenhet samt målgruppen for virksomheten tillegges vekt. Negativ erfaring med tidligere driftsform, lokalets egnethet og størrelse, trafikale og ordensmessige problemer og hensynet til lokalmiljøet for øvrig skal kunne tillegges vekt. Det er krav til at stedet er godkjent av brannvernsmyndigheten. 5. Skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevilling Ambulerende skjenkebevilling; en enkelt anledning og for skjenking til deltakere i sluttet selskap, der det selges alkohol. (Alkoholloven 4-5) Arrangementet skal være lukket, der utenforstående ikke kan komme inn. Det må være dannet en sluttet krets av personer før skjenkingen kan starte. Enkeltanledning: Skjenkebevilling kan gis for en enkelt bestemt anledning der det selges alkohol. (Alkoholloven 1-6 andre ledd) Søknaden Søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevilling skal leveres på skjema angitt av Gildeskål kommune. Nødvendig tilleggsdokumentasjon skal fremkomme av søknadsskjemaet og vedlegges søknaden. Tidsfrister Søknad skal være hos kommunen senest 14 dager før arrangementet skal finne sted. Fristen løper fra det tidspunkt all nødvendig dokumentasjon har kommet til kommunen. Oversittelse av saksbehandlingsfristen medfører ikke at bevilling er innvilget. Tidsbegrensning skjenkebevillinger for enkeltanledninger og ambulerende bevilling Det gis kun tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 innenfor følgende tidsrom: Alle dager: 0800-0300 (Alkoholloven 4-4). Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. (Alkoholloven 4-4). Skjenketidene for det enkelte skjenkested fastsettes i bevillingsvedtaket. Vilkår skjenkebevillinger for enkeltanledninger og ambulerende bevilling For hver skjenkebevilling skal det angis én skjenkestyrer og én stedfortreder. Ansvarshavende og / eller stedfortreder skal være til stede under hele arrangementet. Det kan gis fritak fra kravet om stedfortreder dersom arrangementets karakter tilsier at det er tilstrekkelig med én ansvarshavende. (Alkoholloven 1-7c, første ledd) 15-28-

I henhold til alkoholloven 1-7c, tredje ledd skal styrer og stedfortreder være over 20 år. Det er ikke krav om dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser om den ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning og ambulerende skjenkebevilling. Selskapslokaler/ungdomshus/grendehus/andre lokaler Offentlige arrangementer og sluttede selskap kan gis bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2. 18 års aldersgrense. Utendørs serveringsareal Bevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan gis innenfor et avgrenset område. 18 års aldersgrense. Andre vilkår for skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevillinger: Ved uteservering skal området skal være fysisk avgrenset og merket. Det skal være tilstrekkelig med ordensvern. Skjenking skal skje over disk og det skal serveres i glass/emballasje skal være åpnet - dette for lettere å føre tilsyn med at det ikke nytes medbrakte varer. Det er ikke tillatt å ta med seg alkoholholdig drikk utenfor serveringsstedet. Ved tildeling av bevilling skal skjenkelokalets beliggenhet, størrelse og beskaffenhet samt målgruppen for virksomheten tillegges vekt. Negativ erfaring med tidligere driftsform, lokalets egnethet og størrelse, trafikale og ordensmessige problemer og hensynet til lokalmiljøet for øvrig skal kunne tillegges vekt. Det er krav til at stedet er godkjent av brannvernsmyndigheten. Begrensninger av skjenkebevillinger for enkeltanledninger og ambulerende bevilling Det gis ikke skjenkebevilling ved idrettsarrangementer. Det gis ikke skjenkebevilling for bevertningssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager i disses åpningstid. Det gis ikke skjenkebevilling ved arrangementer som er beregnet bl.a. på barn og unge. Bevillingsgebyr Bevillingsgebyr fastsettes for ett kalenderår om gangen, jfr. alkoholforskriften kapittel 6. Gildeskål kommune benytter maksimumssatsen i alkoholforskriften 6-2 for ambulerende bevilling. For skjenkebevilling for enkeltanledning krever Gildeskål kommune minimum kr. 1000,- pr gang fra 2017. Beløpet kan endres i betalingsregulativet. Ved større arrangementer kan det kreves at det leveres omsetningsoppgave, senest 1 mnd etter arrangementet. På grunnlag av faktisk omsetning foretar Gildeskål kommune etterberegning og etteroppgjør etter satsene oppgitt i alkoholforskriften 6-2. (Alkoholforskriften 6-3, annet avsnitt). Dette fastsettes i bevillingsvedtaket. 16-29-

Saksbehandling Etter at søknad med nødvendig dokumentasjon er mottatt, skal søknad om enkeltanledning sendes på høring til: Politiet NAV sosial Når høringsuttalelsene er kommet inn, fattes det administrativt vedtak i saken. Vedtaket skal inneholde betalingsinformasjon. 6. Sanksjoner for brudd på alkohollovgivningen Prikkbelastning Bestemmelsene om prikkdeling og inndragning i alkoholforskriften Kapittel 10 gjelder i Gildeskål kommune. Politianmeldelse skal vurderes i hvert enkelt tilfelle. 7. Delegasjon Levekårutvalget delegeres: Delegasjonsreglementet 10.7. Saker hvor utvalget har avgjørelsesmyndighet (LKU) Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkoholloven 1-8 og 1-9. Utøve delegert myndighet i medhold av Ruspolitisk plan og Alkoholpolitiskhandlingsplan. Delegasjonsreglementets 11.2 Delegasjon til Rådmann etter særlov Med hjemmel i kommuneloven 23 nr. 4 delegeres Rådmann myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker og typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Alkoholloven - 2. juni 1989 nr. 27 med forskrifter, og i samsvar med kommunens alkoholpolitiske handlingsplan som er fastsatt av kommunestyret: Myndighet til å innvilge fast salgsbevilling og tidsbegrensede bevillinger Myndighet til å innvilge fast skjenkebevilling Godkjenne skifte av skjenkestyrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid og skjenkelokale for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ordinær skjenkebevilling for en enkeltanledning Myndighet til å innvilge ambulerende skjenkebevilling Inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper Gjøre vedtak om tildeling av prikker i henhold til alkoholforskriften kapittel 10. Administrative vedtak etter delegert myndighet i tilknytning til alkoholbevillinger refereres i Levekårsutvalget. 17-30-

GILDESKÅL KOMMUNE Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune 2012 2016 Arkivsak: 12/510 Arkivkode: 080 &00 Sakstittel: REGLEMENT FOR GILDESKÅL KOMMUNESTYRE OG GODTGJØRELSE FOR POLITISKE UTVALG OG RÅD Vedtatt av kommunestyret i sak 46/12 den 28.06.2012 Retningslinjene gir føringer for Gildeskål kommunes alkoholpolitikk i tidsrommet 2012-2016. De enkelte søknader om salgsog skjenkebevillinger for alkoholvarer behandles i overensstemmelse med de alkoholpolitiske prinsipper som er uttrykt i dokumentet. Alkoholpolitiske retningslinjer for Gildeskål kommune skal også være en del av og tas hensyn til ang utarbeidelse og rullering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Retningslinjene har videre tatt utgangspunkt i LOV 1989-06-02 nr 27: Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) og FOR 2005-06-08 nr 538: Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 1. Formål: Gildeskål kommune har som målsetting å redusere helseskader gjennom redusert forbruk av alkoholvarer i henhold til Alkohollovens 1-1. 2. Praktiske opplysninger: Bevillingsperioden settes til følgende antall år for ulike bevillingshavere i h.h.t. Alkohollovens 1-6: - Næringsvirksomhet 4 år - Ungdomslag m/pub og lignende 1 år Før søknader om salgsog skjenkebevilling kan behandles, skal bevillingsmyndighetene (kommunestyret) ha godkjent styrer og stedfortreder. Disse må også ha bestått kunnskapsprøve etter Alkohollovens 1 7 c og kpt 5 i forskriften. Dokumentasjonskravet gjelder ikke ved tildeling av bevilling for en enkelt bestemt anledning etter 1 6 annet ledd. Kommunestyret skal også innhente uttalelse fra NAV og politiet før avgjørelse om bevilling.; jfr 1-7 i Alkoholloven. Det kan også innhentes uttalelse fra skatte og avgiftsmyndighetene. 1-31-

Salgs- eller skjenkebevilling skal kunne nektes på grunnlag av negativ uttalelse fra politiet om søkers vandel når forholdet knytter seg til alkoholloven eller annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, fra skatte- og avgiftsmyndighetene om vandel i forhold til denne lovgivningen, eller fra Mattilsynet om forhold vedrørende denne lovgivningen. Ved tildeling og fornyelse av bevilling skal det legges vekt på om søker kan anses egnet til å ha salgseller skjenkebevilling. Det kan tas hensyn til tidligere dårlig erfaring med søkerens utøvelse av bevilling i form av: Brudd på vilkår som er satt for bevillingen Brudd på skjenke- og/eller aldersbestemmelser Endring av driftskonsept uten godkjenning Klanderverdige ordensforhold ved bevertningsstedet Brudd på reklamebestemmelser Endring som gjelder søkerens vandelsmessige forhold skal tillegges vekt ved fornyelse. 3. Når gis det ikke bevilling: Det gis ikke alminnelig skjenkerett som fast ordning for bevertningssteder i tilknytting til idrettsanlegg, gymsaler, o.l. Det gis ikke skjenkerett ved idrettsarrangementer. Det gis ikke alminnelig skjenkerett for bevertningssteder i umiddelbar nærhet av skoler og barnehager i disses åpningstid. Det gis ikke alminnelig skjenkerett ved arrangementer som er beregnet bl.a. på barn og unge. Det gis ikke skjenkerett på kirkesteder i kommunen, verken ved åpne eller lukkede arrangementer Vurdering: Alle søknader om bevilling skal ha vært gitt en konkret vurdering, blant annet med hensyn til hvorvidt normaltidene for salg og skjenking skal kunne fravikes i det enkelte tilfelle. Selv om taket på antall bevillinger er nådd skal søknaden vurderes og behandles. 4. Kriterier for tildeling av bevilling: I h.h.t Alkohollovens 4.3 kan det settes krav til bevillingen. Vilkårene skal være i samsvar med alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Ut fra 1-9 samme lov så har kommunen også ansvaret for kontroll av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og statlig bevilling etter 5-3 første ledd. 2-32-

a) Felles kriterier for både ambulerende og ordinær bevilling Området skal være fysisk avgrenset (merket med synlige band) Det skal være tilstrekkelig med ordensvern Skjenking skal skje over disk og det skal serveres i glass - dette for lettere å føre tilsyn med at det ikke nytes medbrakte varer. Det er ikke tillatt å ta med seg ut alkoholholdig drikk utenfor serveringsstedet. Ved tildeling av bevilling skal skjenkelokalets beliggenhet, størrelse og beskaffenhet samt målgruppen for virksomheten tillegges vekt. Negativ erfaring med tidligere driftsform, lokalets egnethet og størrelse, trafikale og ordensmessige problemer og hensynet til lokalmiljøet for øvrig skal kunne tillegges vekt. Krav til at stedet er godkjent av brannvernsmyndighetene og Mattilsynet. Følgende typer virksomhet kan tildeles bevilling slik det er spesifisert i punktene nedenfor. b) Ordinær bevilling Spiserestauranter Det kreves bestilling og servering ved bord. Etter særskilt vurdering kan dette kravet fravikes. Det kreves kjøkken med kokk/serveringspersonale og fast meny eller à la carte av en viss omfang med bl.a. varme middagsretter. Serveringsstedet skal holder åpent til minimum en time før ordinær stengetid, Øl- og vinbevilling kan gis, eventuelt brennevinsbevilling etter nærmer vurdering. Ingen aldersgrense, men det skal ikke selges, skjenkes eller utleveres alkohol til noen som er under 18 år. Frittstående barer Øl- og vinbevilling kan gis, eventuelt brennevinsbevilling etter nærmer vurdering. 18 års aldersgrense Diskotek Øl- og vinbevilling kan gis, eventuelt brennevinsbevilling etter nærmere vurdering. 18 års aldersgrense Utendørs serveringsareal Øl og vinbevilling kan gis innenfor et avgrenset område 18 års aldersgrense Selskapslokaler/ungdomshus/grendehus Offentlige arrangementer og sluttede selskaper kan gis øl, vin og brennevinsbevilling. For private arrangementer som bryllup, bursdager o.l. krever alkoholloven ingen bevilling. 18 års aldersgrense. 3-33-

c) Ambulerende bevilling Arrangementet skal være lukket, der utenforstående ikke kan komme inn uten at visse former følges. Det må være dannet en sluttet krets av personer før skjenkingen kan starte. Det er ikke tilstrekkelig at en før skjenkingen starter begynner å skrive seg på en liste. Brennevinsbevilling kan gis i tillegg til øl og vin. 5. Om skjenkestyrer og stedfortreder: Som hovedregel skal det utpekes en skjenkestyrer med stedfortreder for hver bevilling som godkjennes av bevillingsmyndigheten. Etter nærmere vurdering kan imidlertid kravet om stedfortreder fravikes. Styrer og stedfortreder må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven med sine bestemmelser i form av bestått kunnskapsprøve. Kommunen er ansvarlig for å avholde prøven. 6. Åpningstider for salgsog skjenkesteder: a) Salgssteder Mandag - fredag kl 08:00 - kl 20:00 Dager før søn - og helligdager u/dagen før Kr. Himmelfart kl 08:00 - kl 18:00 b) Skjenkesteder Skjenketid for bevilgning for øl, vin og brennevin i Spiserestauranter/ungdoms- /grendehus/pub annen selskapslokaler og utendørs serveringsareal: Skjenketiden avsluttes senest kl 02:30 Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 30 minutter etter skjenketidens utløp. Lukketidspunkt for bevertningsstedene settes som hovedregel også 30 minutter etter skjenketidens utløp 7. Delegasjoner: Kommunen via kommunestyret har ansvaret for at bevilling; salg, skjenking og kontroll osv. iht Alkoholloven blir fulgt. Alkohollovens 1-12 ang delegasjon er opphevet. Kommunestyret har imidlertid i henhold til Kommunelovens 23 4 og Reglement for utøvelse av delegert myndighet for Gildeskål kommune fattet følgende delegasjonsvedtak. a) Formannskapet delegeres: Myndighet til å avgjøre om bevillingshaver har overtrådt bestemmelser for omsetning av alkoholholdig drikk, og til å fastsette høvelig reaksjon, evn inndragning av bevilling for kortere eller lengre periode. 4-34-

b) Levekårsutvalget delegeres: Utøve myndighet som kommunens kontrollorgan for alkoholomsetning i medhold av alkohollovens 1 9. Utøve delegert myndighet i medhold av rusforebyggende handlingsplan og bevillingsreglement for alkoholsaker. Levekårsutvalget har videre innstillingsrett til kommunestyret for søknader om ordinær bevilling for salg og skjenking av alkohol. c) Rådmannen delegeres: Tildeling av ambulerende bevilling NAV Gildeskål uttaler seg om søknader som gjelder ordinær skjenkebevilling for en enkelt anledning - ut i fra et sosialt og helsemessig perspektiv. Skifte av styrer og stedfortreder Utvidelse av skjenketid for en enkelt anledning Utvidelse av skjenkelokale for en enkelt anledning Tildeling av bevilling, herunder tildeling av bevilling for en bestemt del av året (tidsbegrenset) 1-6 Ordinær skjenkebevilling for en enkelt anledning 8. Kontroll og inspeksjon: Jfr. Forskrift av 2005 06-08 om omsetning av alkoholholdig drikk mv. kpt 9 så har kommunen ansvar for kontroll med utøvelse av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk. I følge 9 8 så kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelse av kontrollen med salgsog skjenkestedene. Levekårsutvalget i Gildeskål fungerer som kommunens overordnede kontrollorgan. Den direkte kontrollfunksjonen ivaretas av: Inspektører/selskaper med kontrolloppgaver i forhold til salgsog skjenkesteder med alkoholbevilling. Det delegeres til rådmannen å inngå kontrakt med aktuelle inspektører/kontrollselskaper. Det skal minimum gjennomføres 3 kontroller pr salgsog skjenkested (for helårsdrift). For sesongbedrifter vurderes det konkret i hvert enkelt tilfelle. Jfr. Forskrift av 2005, kpt 9, 9-7. Kontroller for enkeltanledninger vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det kan inngås samarbeidsavtale med andre kommuner om kontroll- og inspeksjonsoppgaver. Kontrollørene skal først og fremst kontrollere følgende forhold: At salg og skjenking av alkohol ikke skjer til personer under 18 år At det ikke skjenkes brennevin til personer under 20 år At det ikke skjenkes eller serveres alkohol til personer som er åpenbart beruset eller er i ferd med å bli åpenbart beruset. At salg og skjenking av alkohol bare skjer innenfor de vedtatte åpnings- og lukketider. At reklameforbudet opprettholdes. At det ikke røykes i lokalet. 5-35-

Sanksjoner: Overtredelse av alkoholloven medfører ikke at en bevilling faller bort umiddelbart. Ved grove overtredelser av loven, kan bevillingen inndras for resten av bevillingsperioden eller for kortere tidsrom. Gildeskål kommune har vedtatt retningslinjer for overtredelse av alkoholloven. Retningslinjenes utgangspunkt er at en bevilling inndras dersom det er skjedd alvorlige brudd på alkoholloven, ved mindre grove brudd sendes det skriftlig advarsel til bevillings haver. Felles for alle tilfeller der det foreligger brudd å alkoholloven et at bevillingsinnehaver blir tilskrevet. I brevet blir han forelagt kontrollrapport eller politirapport, eller annet som danner grunnlag for en reaksjon. I brevet blir bevillingsinnehaveren også varslet om at kommunen som bevillingsmyndighet vurderer å reagere på overtredelse, enten ved en skriftlig advarsel eller ved inndragning av bevillingen. I de tilfeller hvor det vurderes å inndra bevillingen blir også bevillingsinnehaver orientert om hvor lang inndragingsperiode som blir vurdert. Bevillingshaver blir gitt anledning til å komme med uttalelser og gi tilbakemelding i saken. Frist er vanligvis 3 uker. Når bevillingshavers frist til å gi tilbakemelding er utløpt, blir saken vurdert av formannskapet, som fatter endelig avgjørelse i saken. Retningslinjer for reaksjon ved overtredelse av alkoholloven: Bevillingen inndras for minimum 14 dager allerede ved første gangs overtredelse dersom: Det er solgt eller skjenket alkohol til person som ikke fyller alderskravene Det er solgt eller skjenket alkohol til person som er åpenbart beruset Det er avdekket vesentlige brudd på brannforskriftene Bevillingen inndras i 3 måneder dersom: Det avdekkes vesentlige brudd på skatte- eller avgiftslovgivningen Det avdekkes vesentlige brudd på arbeidsmiljøloven bestemmelser Bevillingen inndras inntil bevillingsinnehaver selv sender inn nødvendig dokumentasjon i følgende tilfeller Bevillingen inndras dersom omsetningsoppgaver ikke er levert innen fristen, og inndras til inntil denne er levert. Bevillingen inndras dersom bevillingsgebyr ikke betales etter betalingspåminnelse, og inndras inntil denne er betalt. Andre brudd på alkoholloven fører til at det ved første gangs overtredelse blir reagert med advarsel. Ved gjentatt overtredelse kan bevillingen inndras for et tidsrom på fra 1 uke til 3 måneder. Ved ytterligere overtredelse blir bevillingen inndratt for resten av perioden. 6-36-

9. Kommunens informasjonsplikt: Kommunen skal informere alle eiere av forsamlingslokaler om lovens krav til ambulerende bevilling ved alkoholservering. Informasjon også om krav til ordinær bevilling for enkelt anledning og ordinær bevilling som fast ordning. Det innføres kontrollordninger slik at svart skjenking ikke skjer i kommunens egne lokaler. Gjennom samarbeid med politiet treffes det tiltak mot ulovlig skjenking uten bevilling. 10. Evaluering: Evaluering av alkoholpolitiske retningslinjer skal skje senest innen 30.06.2016. For øvrig gjelder: Forskrift om Åpnings- og skjenketider for serveringssteder, samt salgstid for øl i Gildeskål kommune vedtatt av Gildeskål kommunestyre 12.03.98, sak 7/98. Denne justeres i samsvar med endringene i alkoholpolitiske retningslinjer. 7-37-

-38- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/27941_fix.htm Side 1 av 1 08.11.2016 Fra: Svendsgård, Vivian Storøy (Vivian.Storoy.Svendsgard@nav.no) Sendt: 18.10.2016 14:57:27 Til: Postmottak Kopi: Emne: Høring; ruspolitisk plan med alkoholpolitisk handlingsplan Vedlegg: Viser til brev av 28.09.2016. NAV har ingen kommentarer/anmerkninger til høringsutkastet. ---------------------------------------------------------- Med vennlig hilsen Vivian Storøy Svendsgård Leder NAV Gildeskål 21054049//vivian.storoy.svendsgard@nav.no

-39- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/28239_fix.htm Side 1 av 1 08.11.2016 Fra: Elisabeth Wiland (wileli@gildeskal.kommune.no) Sendt: 25.10.2016 08:12:15 Til: Postmottak Kopi: haraldbirkeli@yahoo.no Emne: Høringsuttalelese, Arnøyene lokalutvalg, Ruspolitisk plan - med alkoholpolitisk handlingsplan Vedlegg: Uttalelse fra Arnøyene lokalutvalg angående Ruspolitisk plan alkoholpolitisk handlingsplan Arnøyene lokalutvalg finner ikke tungtveiende grunner for å utvide gjeldende skjenketider. På vegne av Arnøyene lokalutvalg ved leder, Harald Birkeli Elisabeth Wiland Vararepresentant i Arnøyene lokalutvalg

HØRINGSUTTALELSE FOR FORSLAG TIL NY FORSKRIFT OM ÅPNINGSTID FOR SERVERINGSSTEDER. Gildeskål Krf ser med uro på forslagene til nye åpningstider for serveringssteder hvor det foreslås å tillate å ha åpent til kl 03.00. Om dette blir vedtatt så velger Gildeskål kommune å gå motsatt vei av det som anbefales av etater/instanser som jobber med problemene som oppstår i forbindelse med rus. Politiet har de fleste steder i landet (som vi har greid å finne frem til) bedt om at åpningstidene reduseres med en time istedenfor å utvide dem. Helt konkret kan nevnes at politiet i Oslo har bedt Oslos politikere om å ta lærdom av Stockholm og København hvor de har svært gode erfaringer med å redusere åpningstidene til kl 02.00. Vi er klar over at Gildeskål ikke er det samme som Oslo, Stockholm og København, men alkoholen har den samme virkning på menneskene uansett om de befinner seg her eller der. Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS, har i en stor studie påvist sammenhengen mellom skjenketider og voldshandlinger. Når skjenketiden ble utvidet med 1 time økte i gjennomsnitt voldshandlingene med 17%. Ved innskrenking av skjenketidene med 1 time ses en tilsvarende reduksjon. Undersøkelsen viser at alkoholrus er en betydelig faktor i voldsbildet, hvor det i de fleste tilfeller viste seg at både offer og gjerningsperson var kraftig beruset. I Ruspolitisk plan står det bla at hovedmålet i regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer er å redusere sosiale og helsemessige skader av rusmiddelbruk betydelig. Det å redusere tilgangen til rus er den enkleste og mest effektive måten for å nå dette målet. Og for å redusere tilgangen til rus er reduserte -40-

åpningstider både den viktigste, enkleste og rimeligste måten i følge all forskning som vi har greid å finne frem til. I følge opplysninger vi har funnet hos SSB dør det nesten en person pr dag i Norge som direkte følge av alkoholbruk. (Ca 320 pr år). I tillegg blir mange invalidisert som følge av vold begått under alkoholrus, alvorlige ulykker har sin årsak i alkohol, familier blir ødelagt, barn blir mishandlet osv. osv. Vi vil på det mest innstendige be våre politikere i kommunestyret om å tenke mere på de som er skadelidende som følge av alkoholbruk, enn på de som ønsker å tjene penger på andres alkoholbruk. Derfor er vår oppfordring og vårt forslag: Reduser åpningstidene med en time istedenfor å utvide dem. Gildeskål Krf v/leder Harald Birkeli -41-

Arkivsaknr: 2016/910 Arkivkode: Saksbehandler: Kari Meland Saksgang Møtedato Ungdomsrådet 10.11.2016 Levekårsutvalget 15.11.2016 Råd for likestilling av funksjonshemmede 16.11.2016 Eldrerådet 18.11.2016 Kommunestyret 15.12.2016 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommune vedtar at det inngås samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med Nordland Fylkeskommune for 2017. Vedlegg 1 Samarbeidsavtale om folkehelsearbeid - kontrakt Bakgrunn for saken: Folkehelselovens 4 sier blant annet at «Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.» Gildeskål kommune har satt seg som mål at folkehelsearbeidet skal inngå som en viktig del av kommunens virksomhet innen alle områder («Kommuneplan Samfunnsdel», sist vedtatt i KST 1.mars 2016, sak 11/16). -85-

Nordland Fylkeskommune, videre omtalt som NFK, har hatt samarbeidsavtaler med kommunene i Nordland for å bistå og sikre dette arbeidet. Gildeskål er den eneste av kommune i Nordland som ikke har en slik avtale i dag. Avtaleperioden 2013-2016, som er tredje generasjons avtaleperiode fra NFK sin side, er på hell, og skal forlenges med ett år til. NFK er nå inne i en større evalueringsprosess angående avtalene, det er usikkert hvordan dette vil bli etter 2017, og om det eventuelt vil bli ny avtaleperiode. Gildeskål kommune har imidlertid fått mulighet til å inngå avtale for 2017. Et av kriteriene er å ha ansatt folkehelsekoordinator. Stillingen er nå på plass, og kommunen er klar til å inngå avtale fra årsskifte, 2017. Samarbeidsavtalen går ut på at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid med utgangspunkt i folkehelseloven. Kommunen får mulighet til å være en del av et forpliktende fagnettverk i Nordland, samt få økonomisk og faglig støtte fra NFK. Støtten andre kommuner har fått har vært mellom 100 000 kr og 375 000 kr, alt etter hvilke områder og tiltak kommunen har ønsket å jobbe med. Avtalen består av en obligatorisk del som er lik for alle kommuner, der NFK har gitt noen føringer for hvilke områder det skal satses på, og en spesifikk del, der kommunen definerer egne arbeidsområder. Vurdering: Kommunen er pålagt å drive folkehelsearbeid gjennom «Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)», og det gjøres mye godt arbeid allerede. Kommunen oppfyller mange av kriteriene, og ønsker hele tiden å utvikle dette arbeidet. En avtale med NFK innebærer at kommunen forplikter seg til å drive folkehelsearbeid i tråd med lovverket, noe kommunen uansett er pålagt og likevel gjør, NFK stiller med økonomisk og faglig støtte. Dette er en gunstig avtale, og vil også være positiv i forhold til å sikre framdrift og utvikling i folkehelsearbeidet. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at Gildeskål kommune inngår samarbeidsavtale om folkehelsearbeid med fylket for 2017. -86-

SAMARBEIDSAVTALE OM FOLKEHELSEARBEID DEL I Generell del 1.1. Avtaleparter 1 Bakgrunn og formål Gildeskål kommune, org.nr. 845901422 (heretter benevnt kommunen) og Nordland fylkeskommune, org.nr. 964982953 (heretter benevnt fylkeskommunen) 1.2. Definisjoner Følgende definisjoner benyttes i lov om folkehelsearbeid (LOV 2011-06-24 nr. 29) og ligger til grunn for avtalen. Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. 1.3. Bakgrunn for samarbeidet Samarbeidsavtalen bygger på St.meld. nr. 47 (2008-2009) «Samhandlingsreformen» og Lov om folkehelsearbeid (LOV 2011-06-24 nr 29). Loven gir tydelige føringer på ansvar og oppgaver for kommuner, fylkeskommuner og statlige etater. Kommunene tillegges et økt ansvar for det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet. Avtalen bygger i tillegg på lover og forskrifter som er relevant for folkehelsearbeid i kommunen og fylkeskommunen, eksempelvis tannhelsetjenesteloven, lovverk knyttet til -87-

medvirkningsorganer og plan og bygningsloven. I folkehelsemeldingen (Meld. St. 34 (2012-2013) God helse felles ansvar) gis nasjonale mål og en beskrivelse av nasjonale virkemidler og tiltak i folkehelsearbeidet. Fylkestinget i Nordland har vedtatt «Handlingsplan for folkehelsearbeid 2013-2016» som gir retning og prioritering for det fylkeskommunale arbeidet de neste årene. 1.4. Formål Formålet med avtalen er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om gjennomføring og videreutvikling av planer, strategier og tiltak for folkehelsearbeidet med grunnlag i folkehelselovens 1. Formål: «å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.» 1.5 Avtalepartenes roller Partenes roller i folkehelsearbeidet er beskrevet i lov om folkehelsearbeid (LOV 2011-06-24 nr. 29) og denne ligger til grunn for avtalen; jfr. lovens kapittel 2-4. Kommunens ansvar er beskrevet i kapittel 2, og fylkeskommunens ansvar er beskrevet i kapittel 4. 2 Avtalens overordnede perspektiver Avtalens innhold relateres til partenes lovpålagte ansvar og gjensidige ønskede samarbeidstiltak i henhold til egne planer og prioriteringer. Konkretisering av kommunens utfordringer og kommunens og fylkeskommunens prioriterte samarbeidsområder beskrives i avtalens «Vedlegg I». Partene skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot følgende hovedområder i folkehelsearbeidet: Integrering av folkehelse og folkehelsearbeid i alt planarbeid Innhente nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne Ivaretaking av befolkningen i alle livsfaser -88-

Utjevning av sosiale helseforskjeller Medvirkning i beslutningsprosesser fra alle befolkningsgrupper Universell utforming Tilgjengelighet og inkludering 3 Organisering 3.1 Forankring Avtalen skal forankres politisk i kommunen og fylkeskommunen. Administrativt skal avtalen følges opp av rådmann i kommunen og folkehelsesjef i fylkeskommunen. 3.2 Kontaktpersoner Kommunen og fylkeskommunen skal utnevne hver sin kontaktperson for oppfølging av avtalen mellom partene. Disse skal også ha ansvar for å holde rådmann og folkehelsesjef oppdatert om samarbeidet (jfr. 3.1.) Oversikt over kontaktpersoner beskrives i «Vedlegg I». Endringer meldes umiddelbart til samarbeidsparten. 3.3 Møtevirksomhet For å ivareta intensjonene i avtalen avholdes det samarbeidsmøter mellom kommunen og fylkeskommunen etter behov, dog minst ett møte i året. Dersom begge parter er enige om det kan møter holdes i form av telefonmøte / videokonferanse. 3.4 Organisering Folkehelsearbeidet tar utgangspunkt i de ressurser som er tilgjengelig i virksomhetene og skal organiseres og drives fram i et tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Relevante aktører og organisasjoner må sikres medvirkning i arbeidet med planer, strategier og tiltak. -89-

4 Partenes forpliktelser 4.1 Partenes forpliktelser Partene skal hver for seg og i fellesskap bruke de ressurser som er nødvendig for å oppnå formål og målsetninger for samarbeidet jfr. pkt. 1. Partene plikter i sin kommunikasjon overfor omverdenen lojalt å følge opp og støtte opp om avtalen for å sikre at målsetningene blir oppnådd. Begge parter forplikter seg til å: Øke forståelsen for og sikre forankring av folkehelsearbeidet i politisk og administrativ ledelse i kommunen / fylkeskommunen Drive frem det brede folkehelsearbeidet i et helhetlig samfunnsperspektiv mellom offentlig, frivillige og private aktører Ha strategier for folkehelsearbeidet med konkrete mål og tiltak, på bakgrunn av de viktigste folkehelseutfordringer Etablere tverretatlige samarbeidsorgan for folkehelsearbeid i kommunen og i fylkeskommunen. Sikre at oppfølging av prioriterte folkehelsetiltak er ivaretatt i kommunens og i fylkeskommunens budsjett Involvere medvirkningsorganer i alt folkehelsearbeid, og i særlig grad ha oppmerksomhet mot barn og ungdoms mulighet til deltakelse og medvirkning Utvikle egen organisasjon som helsefremmende arbeidsplass Fremme attraktive bo- og nærmiljø som bidrar til god stedsutvikling og økt fysisk og sosial aktivitet Inngå separate kontrakter / avtaler i konkrete samarbeidsprosjekt som ikke dekkes av denne avtale Kommunen forplikter seg til å: Ha ansatt folkehelserådgiver / folkehelsekoordinator Sikre hensiktsmessig organisering slik at folkehelsekoordinator har tilstrekkelig mulighet og myndighet til å være pådriver i kommunens tverretatlige folkehelsearbeid Delta i møter og nettverkssamlinger med kommuner og fylkeskommune knyttet til folkehelsearbeidet Bidra aktivt til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med fylkeskommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende barnehager, skoler, eldreinstitusjoner og evnt. andre virksomheter Gjøre oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer tilgjengelig for fylkeskommunen Rapportere om kommunens folkehelsearbeid i henhold til avtalte tidsfrister: o Innsending av tiltaksplan for inneværende år: 30/1 inneværende år o Rapportering på oppfølging av tiltaksplan: 30/1 påfølgende år o Regnskap knyttet til denne avtalen: 31/3 påfølgende år -90-

Nordland fylkeskommune forplikter seg til å: Gi veiledning og rådgivning i folkehelsearbeidet Fylkeskommunens oversikt over helsetilstanden i fylket skal gjøres relevant for kommunenes folkehelsearbeid Arrangere og delta i møter og nettverkssamlinger i fylket med kommuner knyttet til folkehelsearbeidet Ta initiativ til etablering av spesifikke samarbeidsavtaler med kommunen, eksempelvis innen områdene tannhelse, kultur og ungdomssatsning Utvikle helsefremmende videregående skoler basert på anbefalt kriteriesett Rapportere om fylkeskommunens folkehelsearbeid Bidra med årlig rammetilskudd Ha vedtatt fylkeskommunal handlingsplan for folkehelsearbeid 4.2 Konsekvenser ved manglende oppfyllelse Partene skal informere hverandre snarest mulig hvis forpliktelsene i avtalen ikke kan innfris. Det vil stilles krav fra fylkeskommunen i forhold til økonomiske tilskudd som gis. Hvis kommunen ikke innfrir kravene som er satt, kan det bli aktuelt å kreve tilbakebetalt hele eller deler av utbetalt tilskudd. 5 Finansiering Hver av partene skal dekke sine egne kostnader ved gjennomføringen av avtalen - herunder reisekostnader, diett, personellressurser m.m. 6 Varighet, opphør Avtalen trer i kraft fra 1. januar 2017. Avtalen gjelder løpende, men kan sies opp skriftlig med 6 måneders varsel. Dersom partene er enige, kan avtalen endres i avtaleperioden. Behov for endringer skal drøftes dersom en av avtalepartnerne ber om det. Skal avtalen eller deler av avtalen revideres skal dette forankres på politisk nivå. Alminnelige misligholdsbeføyelser kan gjøres gjeldende. -91-

Tvister skal forsøkes løst i minnelighet. 7 Prosessuelt Eventuell uenighet om forståelsen av denne avtalen skal behandles og avklares av administrativ ledelse i fylkeskommunen og kommunen. Eventuelle rettslige tvister med utspring i denne avtale, skal løses ved de alminnelige domstoler med Salten tingrett som verneting. 8 Andre bestemmelser Avtalen og tiltak som gjennomføres i regi av avtalen, skal profileres som et konkret samarbeid mellom avtalepartene. Avtalen utstedes i to eksemplarer, ett til hver av partene. -92-

DEL II Spesifikk avtaledel for Gildeskål kommune Status og utfordringer i Gildeskål kommune Dokumentet «Folkehelse i Gildeskål. Oversiktsdokument pr. 31.01.16», peker på flere utfordringer som viktige for kommunen. Andel av befolkningen i alderen 0-17 år er nedadgående, det er en utfordring for kommunen å tiltrekke seg, og å beholde ungdom og befolkning i ung, arbeidsfør alder. Bosetting av innvandrere har vært med på å øke befolkningen i Gildeskål. Dokumentet peker imidlertid på at integrering av innvandrere er en utfordring i kommunen. Dårlig kollektiv kommunikasjon og mangel på boliger er i seg selv en utfordring, og kan også ses i sammenheng med befolkningssammensetningen. Skoleveiene i kommunen er flere plasser dårlig sikret med tanke på gangveier og veilys. Kommunen har økende behov for hjemmetjenester for å kunne legge til rette for at syke og eldre skal kunne bo lengst mulig hjemme, andel eldre øker også i Gildeskål, og utfordrer strukturen i omsorgssektoren slik den er i dag. Det mangler en samlet oversikt over fysiske tilbud og aktiviteter i kommunen, og det er generelt for få sosiale møteplasser og for lite informasjon om det som skjer. Det mangler også tilrettelegging av aktiviteter for funksjonshemmede. Fysisk aktivitet i kommunale virksomheter ønskes forankret i ledelse og planer. Barnehagene har jobbet helsefremmende i flere år, men det er usikkert hvor langt skolene er kommet i denne prosessen. Det er ikke frisklivssentral i kommunen. Andel av 5.klassinger som ligger på laveste mestringsnivå i regning ligger på 44 %, mot 26 % i resten av landet, 37 % av 5. klassingene ligger på laveste mestringsnivå i lesing (Norge 25 %), og andel 10. klassinger som sier de trives på skolen, er 78 %, mot 85 % i resten av landet. (Folkehelseprofil 2016) Frafall i videregående skole er noe høyere i Gildeskål (33,3 %), enn i resten av landet (24,6 %). Folkehelseprofil 2016 viser at andelen i befolkningen som har fullført videregående skole eller høyere utdanning, er lavere i Gildeskål (77 %) enn landsgjennomsnittet (83 %). Tall fra Ung Data-undersøkelsen viser at 29 % av ungdommen trener (svett og andpusten) mindre enn en gang i uka, og at ungdom i Gildeskål generelt ikke er fornøyd når det gjelder kulturtilbud og lokaler for å treffes. Dokumentet peker på at støy i barnehager bør overvåkes spesielt, samt mobbing i skolen, og psykisk helse blant barn og unge. Sykefravær og antall uføretrygdede er en utfordring i kommunen. Befolkningsandel som er uføretrygdet ligger på 4,4 %, og er relativt høyt i forhold til resten av landet, som ligger på 2,6 % (Folkehelseprofil 2016). -93-

Overvekt er, som i resten av landet, også en utfordring i Gildeskål. Prioriterte resultatområder og resultatmål Helsefremmende barnehager og helsefremmende skoler Gildeskål kommune skal fortsette å utvikle helsefremmende barnehager og utvikle helsefremmende skoler gjennom implementering av anbefalte kriterier for disse helsefremmende institusjonene, inkludert voksenopplæringa i kommunen. Sosiale møteplasser, inkludering og integrering Det skal etableres og drives ungdomsklubb i kommunesenteret, som favner ungdom i hele kommunen, inkludert elever i videregående. Dette skal også kunne fungere som en arena for kurs og aktiviteter der ungdom er målgruppen. Oppstart og stimulering av eksisterende aktiviteter som fremmer gode levevaner, ivaretar behovet for fysisk og sosial deltakelse. Dette i tilknytning til eldresenter og dagtilbud, i forhold til innvandrere, også grupper som har lett for å falle utenfor. Frisklivssentral Gildeskål kommune skal ved utgangen av 2017 ha etablert frisklivssentral med innhold og tilbud som anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale veileder for etablering og drift av frisklivssentraler. Forankring Gildeskål kommune skal ha ei aktiv, tverrsektoriell gruppe som medvirker til at folkehelseperspektivet følges opp i kommunens planer og praksis, tar stilling til folkehelsespørsmål, og er ansvarlig for det fortløpende oversiktsarbeidet. Fylkeskommunal oppfølging og støtte Fylkeskommunens generelle forpliktelser ovenfor kommunen er nedfelt i avtalens pkt. 4.1 Som økonomisk støtte for kommunens arbeid i henhold til krav og forpliktelser nedfelt i avtalens generelle del (del I) gis kr.... for 2017. Som økonomisk støtte for kommunens arbeid med resultatområder og tilhørende resultatmål (del II) for samme år gis i tillegg kr.... Det tas forbehold om mulige endringer / justeringer av tilskuddene for 2017 som resultat av de politiske budsjettvedtak. -94-

Sted / dato Nordland fylkeskommune Sted / dato Gildeskål kommune fylkesråd kultur, miljø og folkehelse ordfører VEDLEGG I KONTAKTPERSONER Fra kommunen Navn Kari Meland Stilling Folkehelse/friskivskoordinator Adresse Mailadresse melkar@gildeskal.kommune.no Telefon 90210060 Fra fylkeskommunen Navn Kjell Hjelle Stilling Folkehelserådgiver Adresse Fylkeshuset, 8048 Bodø Mailadresse kjell.hjelle@nfk.no Telefon 75650458 / 41682377-95-

Arkivsaknr: 2016/1395 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget 15.11.2016 Eldrerådet 18.11.2016 Evaluering av ernæringsplaner pleie og omsorg Rådmannens forslag til vedtak: Revidert overordnet ernæringsplan pleie og omsorg med delplaner tas til orientering. Vedlegg 1 Revidert overordnet ernæringsplan 2 Revidert delplan ernæring Gibos institusjon 3 Revidert delplan ernæring hjemmetjenestene Bakgrunn for saken: Etter anbefaling fra Helsedirektoratet gjennom «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» ble overordnet ernæringsplan pleie og omsorg med tilhørende delplaner utarbeidet i 2012. Ernæringsplanene skal sikre at personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Arbeidet ble organisert som et prosjekt med bred involvering av ledere, fagkoordinatorer og ansatte i virksomheten. -96-

Overordnet ernæringsplan rulleres hvert 4. år innen 30.06 etter at nytt kommunestyre er satt og legges frem som orienteringssak i Levekårsutvalg og Eldreråd, samt referatsak til Kommunestyret. Delplaner rulleres årlig. Vurdering: Virksomheten pleie og omsorgs erfaring med at det er satt fokus på ernæringsarbeid og utarbeidelse av ernæringsplaner er udelt positivt. Det registreres økt kompetanse blant ansatte, mer fysisk og sosial aktivitet, samt større trivsel rundt måltidene hos brukerne. Dette er i tråd med satsningsområdene innen folkehelse. Evaluering av ernæringsplaner er gjennomført høsten 2016. Ledere, fagkoordinatorer, kokk, ansatte fra institusjon og hjemmetjenestene har deltatt. Endringene som er fremkommet gjennom evalueringene er tatt inn i planene. Konklusjon: Utarbeidelse og oppfølging av ernæringsplanene har bidratt til et forbedret og systematisk ernæringsarbeid innen pleie og omsorg. Rådmannen anbefaler at revidert overordnet ernæringsplan pleie og omsorg med delplaner tas til orientering. -97-

2020 Overordnet ernæringsplan Pleie og omsorg Vedtatt: 2012 Vedlegg: Delplan ernæring institusjon Gibos Delplan ernæring hjemmetjenestene Revidert oktober 2016 2016- -98-

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn:... 1 1.2 Nasjonale målsettinger og gjeldende lovverk:... 1 1.3 Kommunens overordnede målsettinger og relasjon til øvrig planverk:... 2 1.4 Rullering og videre strategier:... 2 1.5 Samhandling:... 3 2 PLANPROSESSEN... 3 2.1 Organisering:... 3 3 GENERELT ANGÅENDE ERNÆRING... 4 3.1 Årsaker til feil- og underernæring:... 4 3.2 Helsemessige og økonomiske konsekvenser ved feil-/underernæring:... 4 3.3 Identifisering og anbefalinger ved feilernæring:... 4 4 INDIVIDRETTEDE TILTAK... 5 4.1 Individuell ernæringsplan:... 5 4.2 Ernæringstrappen:... 5 5 ANBEFALINGER OM ERNÆRING I INSTITUSJON OG ANDRE.. 6 HELDØGNS OMSORGSTILBUD... 6 6 ØKONOMI... 7-99-

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn: Ernæring er definert som et nasjonalt satsingsområde for pleie- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet ønsker å bidra til å sikre god kvalitet ved forebygging, behandling og oppfølging av feilernæring. 1.2 Nasjonale målsettinger og gjeldende lovverk: Hovedmålet er at underernærte og personer i ernæringsmessig risiko blir identifisert og får en målrettet ernæringsbehandling. Videre å ha gode rutiner og systemer for å dokumentere ernæringsstatus og tiltak i pasientjournal og epikriser. Nasjonale retningslinjer identifiserer fire suksesskriterier for å lykkes: Kompetanse innenfor ernæring. Ledelsesforankring Definerte ansvarsforhold Samhandling. Målgruppen er personell og ledere både i spesialist- og primærhelsetjenesten som har ansvar for å gi god kvalitet ved oppfølging av underernærte og pasienter i ernæringsmessig risiko. I «Lov om folkehelsearbeid» (folkehelseloven ny pr 1. jan 2012) fremheves ernæring som et viktig satsingsområde for å fremme helse og forebygge sykdom. «Nasjonal helseplan» slår fast at det er behov for å utvikle systemer som fanger opp personer som står i fare for å utvikle feil- og underernæring. «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring» (april 2013) anbefaler at alle beboere i institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig, eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. Fastlegen skal vurdere hjemmeboende pasienter som tilhører en risikogruppe (eldre, kronisk syke) regelmessig. Oppfølging av ernæringsstatus er en del av behandlingsansvaret. Kommunen skal også bidra til at helsepersonell i tjenestene får tilstrekkelig opplæring om ernæring. «Kvalitetsforskriften» skal bidra til å sikre at personer som mottar pleie- og omsorgstjenester etter helselovene får dekket sine grunnleggende behov. Innenfor ernæring og måltider er dette bl.a. spesifisert som tilstrekkelig mat og drikke, variert og helsefremmende kosthold, rimelig valgfrihet/medbestemmelse i forhold til mat, følge en normal livs- og døgnrytme, tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. For å løse oppgavene i forskriften så skal kommunen etter 3 utarbeide skriftlige prosedyrer. «Helsepersonelloven 4» sier noe om plikten til forsvarlighet; som innebærer at helsepersonell eller virksomheter som yter helsehjelp har et helhetlig behandlingsansvar for pasienten/brukeren. Dette innebærer at kommunen skal gi adekvate medisinske, behandlingsmessige og ernæringsmessige tiltak, samt ansvar for å gi pasienten/brukeren god omsorg. -100-1

1.3 Kommunens overordnede målsettinger og relasjon til øvrig planverk: Gildeskål kommune skal tilrettelegge og ha løpende fokus på innbyggernes levevilkår. En del av dette er kvalitet på brukernes ernæringstilstand. Kommuneplanens samfunnsdel er bygd opp av fire temadeler. Målene i den overordnende ernæringsplanen er direkte og indirekte knyttet til spesielt to tema: Tema 2: Levekår oppvekst, kultur, helse og folkehelse. Her fastsettes det at kommunen skal legge til rette for gode levevilkår for alle aldersgrupper i Gildeskål med særlig fokus på folkehelsearbeid. o Gildeskål skal også ha en verdig eldreomsorg. Tema 4: Kommuneorganisasjonen kompetanse, rekruttering og økonomisk bærekraft. Gildeskål kommune skal være åpen, offensiv, innovativ og sette innbyggeren i fokus. Kommunen skal ha fokus på å rekruttere, beholde og utvikle gode medarbeidere. Det vil her si å øke ansattes kunnskap om kostholdets betydning for å gi pasientene/brukerne et vellykket behandlingsresultat, god allmenntilstand og trivsel. Gildeskål kommune skal være en foregangsorganisasjon innen folkehelse i kommunen. Det innbefatter også ernæring. I tillegg har vi kommunens oversiktsdokument over folkehelsesituasjonen, ferdigstilt januar 2016. Her er ernæring, trivsel og fysisk aktivitet inne som satsingsområder. Hovedmål for overordnet ernæringsplan: «God ernæringstilstand til pasienter/brukere og økt trivsel rundt måltidene». Målgruppen i prosjektet for ernæring er hovedsakelig helsepersonell og tjenestemottakere, samt ledelse i pleie og omsorg i Gildeskål kommune. 1.4 Rullering og videre strategier: Overordnet ernæringsplan rulleres hvert 4. år innen 30.06 etter at nytt kommunestyre er satt og legges frem som orienteringssak til levekårsutvalg, eldreråd og som referatsak til kommunestyre. Overordnet ernæringsplan for Gildeskål kommune legger føringer for: Delplan ernæring institusjonen ved Gildeskål Bo- og Servicesenter Delplan hjemmetjenestene (Åpen Omsorg, Miljøterapitjenesten og Psykisk helsetjeneste). Delplanene er aktive arbeidsdokument som brukes i det daglige. Her er det valgt å se ernæring i sammenheng med aktivitet og trivsel ettersom dette henger mye sammen. Delplanene evalueres årlig, og kommunalsjef pleie og omsorg har ansvar for at arbeidet blir utført. Evaluering av ernæringsplaner er gjennomført høsten 2016. Ledere, fagkoordinatorer, kokk og ansatte fra institusjon og hjemmetjeneste har deltatt. Endringene fra evalueringene er tatt inn i planene. -101-2

1.5 Samhandling: De nye helselovene og Nasjonale faglige retningslinjer presiserer viktigheten av god samhandling i alle ledd, noe som gir økt forståelse, åpenhet og respekt for hverandres arbeidsområde. I tillegg gir det bedre avklaring for ulike roller/ansvar og økt kompetanse vedrørende ernæring. Felles visjoner og mål virker samlende for de ulike tjenesteområdene og skaper vi følelse. Viktige samarbeidspartnere angående ernæring er: Ansatte Åpen omsorg osv Fastlege Tilsynslege Pårørende Pasient/ Bruker Lege/ Ansatte sykehus Ledelse/ Ansatte institusjon Kokk/ Personell Kjøkken 2 PLANPROSESSEN 2.1 Organisering: Overordnet plan og de to delplanene for Gibos institusjon og hjemmetjenestene ble ferdig i 2012 gjennom en planprosess med bred medvirkning av ulike ansatte i virksomheten pleie og omsorg. Oppdragsgiver for planarbeidet var kommunalsjef pleie og omsorg. Prosjektleder; spesialsykepleier i institusjonen. Styringsgruppe institusjon (SG): Kommunalsjef pleie og omsorg, avdelingsleder og fagsykepleier institusjon. Prosjektgruppe institusjon: Tilsynslege, kokk hovedkjøkken Gibos, fagsykepleier, sykepleiere, hjelpepleiere og assistenter. Styringsgruppe Åpen omsorg (SG): Kommunalsjef pleie og omsorg, avdelingsleder Åpen omsorg øyene, avdelingsleder Åpen omsorg fastlandet. Prosjektgruppe Åpen omsorg mv: Ledere Åpen Omsorg Fastlandet og Øyene, personell fra eldresentrene, Miljøterapi og Psykisk helsetjeneste. -102-3

3 GENERELT ANGÅENDE ERNÆRING 3.1 Årsaker til feil- og underernæring: Sykdom er den viktigste årsaken til feil-/underernæring, likeledes generelle utfordringer ved aldring som nedsatt tørste, dårligere tannstatus, nedsatt smakssans og matlyst. I tillegg vet vi at ensomhet, vantrivsel og nedsatt aktivitet er medvirkende til feil-/underernæring. Dette er ikke uvanlig hos eldre som bor alene. Lavt inntak av energi (mat) gir for lite viktige næringsstoffer som for eksempel jern og vitaminer. Manglende kunnskap, interesse og oppmerksomhet blant helsepersonell om ernæringsstatus og behov kan også være en medvirkende årsak til feilernæring. Reduksjon i muskelmasse, lavere fysisk aktivitet og nedsatt forbrenning hos eldre og syke kan føre til overvekt og diabetes. Normalt sett så blir behovet for energi (kalorier) mindre når man blir eldre, men næringsstoffbehovet er det samme som hos yngre. Nasjonale faglige retningslinjer dokumenterer at forekomsten av underernæring hos pasienter i sykehjem og sykehus varierer mellom 10 % og 60 % avhengig av hvilken gruppe som er undersøkt. Kunnskap om ernæringssituasjonen blant hjemmeboende eldre tyder på at ca. 10 % over 75 år har et kosthold som gjør at de har utviklet, eller står i fare for å utvikle, feil- eller underernæring. 3.2 Helsemessige og økonomiske konsekvenser ved feil-/underernæring: Feil-/underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet. Dette fører til økt behov for hjemmetjenester, flere legebesøk og reinnleggelser institusjon. Reinnleggelser og forlenget liggetid m.m. har også store økonomiske konsekvenser. Beregning foretatt av helsedirektoratet anslår at kostnadsbesparelsene, kun gitt ved at de pasientene som får målrettet ernæringsbehandling sparer et liggedøgn i spesialisthelsetjenesten, er beregnet til rundt en halv milliard Nkr (2007-tall). Til sammenligning er utgifter i spesialisthelsetjenesten til kompetanseheving, utredninger, behandling og nødvendig dokumentasjon beregnet til 200 millioner kroner pr år. En målrettet identifisering og behandling av underernæring i primærhelsetjenesten vil sannsynligvis gi enda større helse- og økonomiske gevinster da flere kan behandles på et lavere og billigere tjenestenivå og dermed redusere behovet for spesialisthelsetjenester. 3.3 Identifisering og anbefalinger ved feilernæring: Dokumentasjon om ernæringsstatus er en nødvendig del av et klinisk undersøkelses- og behandlingstilbud. Statlige anbefalinger: Alle beboere i sykehjem/institusjon og hjemmesykepleie skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter jevnlig (uke/mnd). -103-4

Det anbefales å ha gode diagnoseverktøy. Et godt diagnoseverktøy for identifisering av ernæringsstatus for eldre i primærhelsetjenesten er det elektroniske fagprogrammet Gerica som brukes i alle avdelingene i pleie og omsorgstjenesten og her registreres mat og drikke i egne tiltaksplaner. I tiltaksplanen så skal: o Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Denne skal følge brukeren/pasienten ved overføring til annet omsorgsledd. 4 INDIVIDRETTEDE TILTAK 4.1 Individuell ernæringsplan: En individuell ernæringsplan for brukere som er i ernæringsmessig risiko skal inneholde: Mat og drikkeinntak: Skriftlige prosedyrer angående oppfølging drikke og kost. Energi og væskebehov: Statens ernæringsråd har gitt retningslinjer for beregning av energibehovet hos ulike grupper pasienter/brukere. Tommelfingerregel: Væske: 30 ml pr kg kroppsvekt/døgn (obs forandring i væskebehovet ved sykdom) Behov for å holde oppe vekten: Energibehov: Aktuell vekt x 30 kcal pr døgn (Alder over 70 år/overvektige reduser med 10 % - febril øk med 10 % for hver grad temp.) Proteinbehov: Aktuell vekt x 1 g protein pr døgn og glukose: 2-4 g/kg/døgn. 4.2 Ernæringstrappen: Ernæringstiltak og behandling som skal igangsettes bør vurderes i prioritert rekkefølge. Se figuren under; ernæringstrappen. I noen tilfeller kan det være riktig å begynne på et høyere trinn eller hoppe over noen trinn i trappa. Poenget er at en kan oppnå mye ved å ha fokus på tiltak som ligger på et lavere kostnadsnivå. -104-5

Tidlige og enkle tiltak som for eksempel tilrettelegging av spisesituasjonen og energiberiket kost kan forhindre eller forsinke bruk av dyrere behandling som for eksempel sondeernæring (flytende ernæring via slange i mage eller tarm) og intravenøs behandling (veske via blodårene). Enklere tiltak som et hyggelig måltidsmiljø, ro og spisehjelp virker også mindre dramatisk for pasienten og kan være nok til at pasienten spiser mer. Alle tjenestene i pleie og omsorg skal ha fokus på de laveste nivåene. Figurene under viser de 3 viktigste områdene med tema. Miljøhensyn Daglige rutiner Spiseplass Servering Hygiene Trivsel og ro Personell Spisehjelp Redskaper Aktivisering Informasjon Måltidshensyn Måltidsfordeling Sammensetning Størrelse Utseende Lukt Smak Temperatur Konsistens Næringsinnhold Pasienthensyn Stress, uro, sykdom Tygge- svelgvansker Funksjonsevne Behandling Aktivitetsnivå Kunnskaper om rettigheter og tilbud Vaner og ønsker Etisk tilnærming og ernæring i livets sluttfase må også vektlegges. Pasienter som ikke har samtykkekompetanse, som motsetter seg hjelp og ernæring i livets sluttfase er spesielt utfordrende. Brukere/pasienter og pårørendes interesser må tas hensyn til og gode rutiner på dette området blir essensiell. Pårørende er også en viktig ressurs og bør høres i henhold til pasientrettighetsloven 3. På bakgrunn av faktorer som bl.a. ernæringsstatus, appetitt, matvaner, tannstatus, tyggeevne, svelgevansker, evne til å spise selv settes det så opp en tilrettelagt individuell plan for ernæringstiltak som angir oppstart, opptrapping, oppfølging og avslutning av ernæringsbehandling. Jfr. individuell tiltaksplan i Gerica. En kombinasjon av ulike tiltak er ofte aktuelt. 5 ANBEFALINGER OM ERNÆRING I INSTITUSJON OG ANDRE HELDØGNS OMSORGSTILBUD Statens ernæringsråd har skissert flere anbefalinger: Samarbeid: Ansvarsforhold og samarbeidsrutiner knyttet til ernæringsspørsmål klarlegges. Se på mulighet for at beboerne får større innflytelse på meny og tilrettelegging. Måltidsfordeling: Tilby 6 faste måltider inklusiv drikkemåltid om formiddagen og kaffemåltid om ettermiddagen. Beboere som våkner om natten/tidlig om morgenen bør få tilbud om mat og drikke. Unngå at nattfasten blir lengre enn 11 timer. 6-105-

Valg av matvarer og utforming av meny: Institusjonen legger vekt på variasjon og lokale mattradisjoner. Valg av fetere fremfor magrere produkter (sundt fett). Server sitrusfrukter og/eller sitrusjuice hver dag. La tran være tilgjengelig. Bruk opptil 7 egg pr person/uke, inkludert matlaging. Dagsmeny: Ved planlegging av innkjøp, tillaging og servering bør den serverte dagsporsjonen i gjennomsnitt gi 1800 kcal pr person. I boka fra Statens ernæringsråd: «Retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner» angis porsjonsstørrelser til brødmåltider og middag. Vitamin og mineraltilskudd: Eldre som er lite ute i dagslys bør få tilskudd med 10 mikrogram vitamin D per dag i tillegg til inntaket fra kostholdet. Det bør vurderes å gi et multivitamin tilskudd til beboere i sykehjem. Innføring av smoothie kan erstatte vitamin tilskudd. Beboere med et meget lavt energiinntak (mindre enn 1550 kcal daglig) bør alltid gis et ernæringstilskudd i tillegg til kosten. 6 ØKONOMI Utgifter angående ernæring innarbeides i virksomhetens budsjett. Virksomhetens ledelse undersøker årlig om det er statlige tilskuddsmidler som kan søkes på til generelt ernæringsarbeid eller prosjekter innen ernæring. Næringsmidler til spesielle medisinske formål: Lege kan søke om individuell refusjon til HELFO på vegne av bruker. (eget skjema på www.nav.no.) Behandlingen må være instituert av relevant spesialist/sykehusavdeling. (Gjelder ikke ved kreft/immunsvikt) -106-7

2017 Delplan ernæring Gibos institusjon Pleie og omsorg Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg. Revidert oktober 2016 2016- -107-

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn:... 1 1.2 Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus:... 1 1.3 Samhandling mellom tjenestene:... 1 1.4 Planens videre oppbygging:... 1 1.5 Evaluering/rullering:... 2 2 STYRKER OG MULIGHETER... 2 2.1 Institusjonen Gibos:... 2 2.2 Trivsel og aktivisering:... 3 2.3 Utearealer:... 3 2.4 Pårørende som ressurs:... 3 2.5 Hovedkjøkken Gibos:... 3 3 UTFORDRINGER... 3 3.1 Utfordringer avdelingene institusjon:... 3 3.2 Utfordringer hovedkjøkken:... 4 3.3 Trivsel og aktivisering:... 4 4 MÅLGRUPPER... 5 5 MÅL UT FRA NÅ-SITUASJON... 5 6 HANDLINGSPLAN... 6-108-

1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn: Ernæring er et av satsningsområdene i pleie og omsorg. Ut fra pleie og omsorgs overordnede ernæringsplan er det utarbeidet delplan innen ernæring for Gibos institusjon med tilhørende handlingsplan. Denne skal være et aktivt arbeidsverktøy i det daglige arbeid. I forbindelse med samhandlingsreformen og overføring av mer ansvar til kommunene skrives pasientene tidligere ut fra sykehus og de som nå tildeles institusjonsplass fra hjemmet har et større og mer omfattende pleie og omsorgsbehov enn det som var vanlig tidligere. Riktig ernæring blir sentral i forhold til forebygging og behandling. 1.2 Virkemidler for oppfølging av ernæringsstatus: Helsedirektoratet anbefaler å bruke gode kartleggings-, diagnose - og dokumentasjonssystemer i arbeidet med ernæring. Gibos institusjon bruker fagprogrammet Gerica. Alle pasienter har egne tiltaksplaner som beskriver deres tjenestebehov. Registrerer mat og drikke for aktuelle pasienter i egne tiltaksplaner. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan. Registrering og individuell ernæringsplan videreføres/følger pasienten ved overføring til et annet omsorgsledd; eks. ved innleggelse i sykehus eller overføring til hjemmetjenester. 1.3 Samhandling mellom tjenestene: Samhandling rundt ernæring, aktivitet og trivselsfremmende tiltak er nødvendig for å nå institusjonens målsetting i forhold til ernæring. Gibos institusjon er samlokalisert med Åpen omsorg fastlandet, miljøterapitjenesten, hovedkjøkken, arbeidsstue/dagsenter, fysioterapi og legekontor på Gildeskål Bo og servicesenter. Psykisk helsetjeneste har lokaler like ved Gibos. Tilsynslege har legevisitt på Gibos institusjon to ganger pr. uke. Fysioterapeut har oppfølging av pasienter faste ukedager og ved behov. Arbeidsstue/dagsenter gir aktivitetstilbud til pasienter i institusjon og ofte sammen med beboere i omsorgsboliger og eldreboliger, samt andre brukere tilhørende hjemmetjenestene. 1.4 Planens videre oppbygging: I delplan og handlingsplan er det valgt å se ernæring i sammenheng med trivsel og aktivisering for pasientene på institusjon.. Styrker, muligheter og utfordringer innen de ulike tjenestene Målgrupper Delmål ut fra nå situasjon (etter evaluering) Handlingsplan -109-1

1.5 Evaluering/rullering: Ernæringsplanen revideres årlig, siste revidering oktober 2016 og endringene er tatt inn i handlingsplanen. Institusjonen har i perioden etter at ernæringsplanen ble laget hatt kontinuerlig fokus på ernæring, ernæringskartlegging og god dokumentasjon. Alle pasientene på institusjonen har området «Ernæring» med individuell prosedyre innlagt i sine tiltaksplaner. Våren 2016 ble det gjort endringer i tidspunktene for måltidsservering på Gibos institusjon, med; Frokost kl 9 - Lunsj 11:30 Middag kl 13:30 Kaffe kl 16 Kvelds kl 18:30 Senkvelds ca kl 20:30. Dette ble gjennomført med bakgrunn i nasjonale retningslinjer som anbefaler 6 måltider for dag. Tidligere var det for kort tid mellom frokost, lunsj og middag og faste mellom senkvelds og frokost bør heller ikke være mer enn 11 timer. Endringer i tidspunktene ble også gjort fordi at ansatte skulle få bedre tid til å utføre ulike aktiviteter og fysisk trening med pasientene på dagtid. Aktivitet og trivsel er vektlagt i rulleringsperioden. Det er laget ønskekost meny til gruppen spesielt syke pasienter. Det er også innført mer frukt og grønt i kostholdet, blant annet smoothie. De ansatte vektlegger i større grad enn tidligere ro, tid og tålmodighet for pasientene under måltidene. Hovedkjøkken Gibos lager middagen ut fra Kok-/Kjøl prinsippet. Hovedretten som er vakumpakket varmes opp og serveres i institusjonsavdelingene med unntak av 2-3 dager i uka når det er fisk. Det jobbes med evaluering og endringer i forbindelse med middagsservering. Kjøkkenet skal nå lage/varme hovedretten, i første omgang på ukedagene. 2 STYRKER OG MULIGHETER 2.1 Gibos institusjon: Gjennomfører kartlegging og dokumentasjon av pasientenes ernæringsstatus; o Innkomstkontroll: Lege/sykepleier gjør observasjoner, vurderinger og kontroller når pasientene legges inn og deretter jevnlig. o Aktiv bruk av Svartboka - denne arbeidsplan-boka har alle avdelinger. Alle daglige arbeidsoppgaver i avdelingene defineres og noteres i denne, også forhold rundt ernæring. For eksempel hvem som skal være måltidsvert de enkelte dagene. o Pasienten veies minimum en gang pr. måned og oftere ved behov. Kantina på Gibos er lett tilgjengelig for avdelingene og kan benyttes oftere, eks felles bespisning, bakeaktiviteter o.a. Institusjonen har mye ernæringskompetanse i personellgruppen, og dette må utnyttes. Avdelingskjøkken på hver avdeling, her tilberedes alle måltider. Ved at måltidene er forskjøvet er det muligheter for flere avdelingsrelaterte aktiviteter, trim, m.m. Hver avdeling har en prosedyreperm - IK mat: Internkontrollsystem som beskriver hvordan mat skal håndteres og oppvarmes, beregnet på ansatte, vikarer og studenter/elever. -110-2

I rulleringsperioden er ansvarsforhold og rutiner rundt ernæringsarbeidet i avdelingene definert og ivaretatt. Det har ført til et forbedret og systematisk fokus på ernæring til pasientene på institusjonen. 2.2 Trivsel og aktivisering: Fysisk aktivisering inne, være ute, dra på tur har stor betydning for å øke trivsel, regulere mage/tarm og gi bedre matlyst. Her har det skjedd positive endringer i det siste, ved bruk av frivillige på arbeidsstue, vektlegging av et sunnere kosthold og mer aktivisering. «Arbeidsstue» med aktivitør i 50 % stilling og 3 frivillige. Åpen man-ons-tors. «Dagsenter for hjemmeboende demente» med ansatt i 50 % stilling. Tirsdag og fredag på Gibos, torsdag på Nygårdsjøen Eldresenter. Dagsenter/institusjon her egen bil for å dra på turer med beboerne. Fysioterapikontakt mandag/onsdag kl 13-14 og ved behov. Kantine ulike aktiviteter og konserter. Sittedans. Lærlinger/studenter arrangerer aktiviteter for pasientene. Ansatte aktiviserer pasientene ut fra deres funksjonsnivå, deltagelse i daglige gjøremål i avdelingene eller gå tur i korridorer og på uteområdet m.m. Skoleelever som ressurs. Positive erfaringer ved bruk av ungdommer for aktivisering og trivselstiltak for pasienter og beboere på Gibos. 2.3 Utearealer: Fine utearealer. Gapahuk, hagestue, naust, grill i egen avskjermet hage. 2.4 Pårørende som ressurs: Viktig at ansatte samarbeider med pårørende om pasientenes ernæringssituasjon ved innleggelse, generelt og spesielt i terminalfase. De kan bidra ved kartlegging av ernæringsstatus; for eksempel hva pasienten liker, vaner og hva de eventuelt er allergiske ovenfor når det gjelder mat. 2.5 Hovedkjøkken Gibos: Opplever at de har nok kompetanse, nok tid for drift av kjøkken etter kok/kjøl metode. Faste vikarer som er kjent med arbeidsoppgavene. 3 UTFORDRINGER 3.1 Gibos institusjon: Samarbeidet mellom hovedkjøkken og de ulike avdelingene er spesielt viktig det må utarbeides skriftlige samhandlingsrutiner. Kompetansen om ernæring generelt, særlig blant unge vikarer/assistenter og enkelte fremmedspråklige, og i forhold til spesielle sykdomsgrupper er mangelfull. Bruke kompetansen til kokk, og ansatte med spesiell kompetanse og videreutdanning i internundervisning. Ha fokus rundt måltidene: o Ro, trivsel, tid og tålmodighet i forbindelse med måltider. -111-3

o God dialog med pasientene om hva de har lyst på. o Mosing av maten er nødvendig for pasienter med redusert tygge - eller dårlig svelgfunksjon. o Motivere til å spise senkvelds. Planlegging, klare ansvarsforhold og oppfølging av rutiner i avdelingene er nødvendig for at det skal bli tid til å følge opp prosedyrer og ernæringsarbeid. Når nye rutiner er innkjørte så vil de som oftest ikke medføre økt tidsbruk. o Personalet må hjelpe hverandre og fordele seg i avdelingene og hjelpe til med mating av pasienter som ikke klarer å spise selv. Medisiner kan forårsake kvalme, særlig dersom de inntas før mat. Viktig at tilsynslege i samarbeid med sykepleier vurderer antall medikamenter, eventuelt bytte til stikkpille/plaster i stedet for tabletter til pasienter som har dårlig matlyst eller svelgvansker. Pleietrengende pasienter kan også stelles og få mat servert i sengen hvis de ikke er stått opp til servering av måltidene i kjøkken/stue. De som ønsker det, får spise noen måltider på rommet sitt. Pasientene bør hvis mulig få mat/drikke før medisiner inntas. Oppfølging av tannstatus og generell god munn og- /tannpleie. o Jevnlig tannlegebesøk, reparasjon av egne tenner eller tilpassing av proteser. o Prosedyre for tann-/munnpleie henges opp inni skapdør pasientbad og dokumenteres i tiltaksplan. Smerter, inaktivitet og ensomhet kan gi dårligere matlyst. Viktig at ansatte observerer smerteplager, hindrer inaktivitet og sitter sammen med pasientene når måltider inntas. 3.2 Utfordringer hovedkjøkken: Samarbeidet mellom hovedkjøkken og de ulike avdelingene er spesielt viktig det må utarbeides skriftlige samhandlingsrutiner. Tilberedning/behandling av middag/hovedrett på avdelingene. Pasientene er skeptisk til fremmed mat som gryteretter, ris og lignende. 3.3 Trivsel og aktivisering: Personalet føler at de ofte får lite tid til å gå turer utendørs med pasientene. Institusjonen/dagsenterets bil kunne ha vært brukt oftere. Planlegging av aktiviteter -112-4

4 MÅLGRUPPER Alle pasienter og spesielt pasientgrupper som er i risiko for feil- og underernæring. Samarbeidet med lege og pårørende er viktig. Alle ansatte som er involvert i ernæringsarbeidet til pasientene. 5 MÅL UT FRA NÅ-SITUASJON Hovedmål som er satt i overordnet ernæringsplan: «God ernæringstilstand hos pasientene og økt trivsel rundt måltidene» For å nå dette, blir følgende delmål viktig: Institusjonen må ha overordnede retningslinjer og prosedyrer for ernæring som ivaretar faglige anbefalinger/kvalitetskrav og bruker dem aktivt. Ansvarsforholdet rundt ernæringsarbeidet er klarlagt, også rutiner for oppfølging. Godt samarbeid mellom hovedkjøkken og avdelingspersonell, dag natt og alle avdelingene. God kompetanse om ernæringsarbeid blant ansatte. Beboerne skal ha medvirkning i utforming av eget kosthold. Personalet må vektlegge ro, tid og tålmodighet for hver enkelt pasient ved måltidene. Økt aktivisering av den enkelte beboer i det daglige og ved felles aktiviteter. Dokumentasjon om ernæring må være implementert i tiltaksplanene i Gerica. Pasienter i ernæringsmessig risiko skal ha en individuell ernæringsplan (som en del av tiltaksplanen). Utfordringer og tiltak synliggjøres i handlingsplanen. -113-5

6 HANDLINGSPLAN De fleste tiltakene i handlingsplanen er løpende, dette for å opprettholde et systematisk ernæringsarbeid og stadig nye medarbeidere på Gibos institusjon. Tiltak Ernæring Ansvar Milepæl I. Overordnet Førende for delplan ernæring Fagledere/Ansatte Løpende ernæringsplan Sette seg inn i den Delplan Bruker og følger opp Fagledere/Ansatte ernæring delplan/prosedyrer ernæring Prosedyrer/ rutiner April 2017 Nye prosedyrer ernæring: Danne fagteam ernæring Kostombud hver avdeling Oppgaver fagteamet og kostombudene Fokus på: Samarbeid hovedkjøkken/lege og avdelingene. Pasienter i terminalfasen (+ pårørende) Ønskekost Prosjektleder/ Fagsykepleier/ ansatte Revisjon gamle prosedyrer Fagteam/hovedkjøkken Løpende II. Kartlegge ernæringsstatus Helsekontroll/Blodprøver Tilsynslege V/Innkomst og behov Bruke MUST skjema på nye Fagleder/ V/innkomst og behov pasienter og v/behov sykepleiere Vekt (Høyde evn BMI) Ansatte Minst 1 g/ mnd God Iplos- /ADL -registrering Spl/Ansatte Løpende Bruke Bakgrunnsopplysninger Ansatte Før/ved innkomst Samarbeide med pårørende om ernæring ved innleggelse, ved sykdom, i terminalfasen og generelt. Sykepleier/Ansatte Løpende III. Journalføring/ dokumentasjon Alle pasientene skal ha området «Ernæring» med individuell prosedyre i sin tiltaksplan Gerica Ansatte V/ Innkomst Kost -/Drikkeregistrering for utfordrende pasienter Ansatte Ved behov/forordning «Individuell ernæringsplan» - pasienter som er feil- eller underernært Fagsykepleier/Lege Sykepleiere/Kokk V/behov -114-6

Tiltak Ernæring Ansvar Milepæl IV. Kompetanse ansatte Film og Faglitteratur Fagsykepleier/ Prosjektleder V/start Løpende Fagdager/Temadager Fagteamet Mnd (faste ukedager /tidspunkter) Bedre bruk av kommunal Ledelse/Fagsykepleier/ Løpende fagkompetanse som spesialsykepleiere innen diabetes/geriatri/psykiatri fagteamet Internundervisning Faggruppen/Kjøkken Løpende Høstkonferansen Utviklingssenter for sykehjem Fagsykepleier/ansatte Årlig V. Tannstatus/ Munnstell pas Storkjøkkenforum Hovedkjøkken Gibos Årlig Tannlegetime til hver pasient Fagledelse/sykepleier 1 g/året «Tannkontakt» En ansatt har ansvaret Løpende Prosedyre fra tannlege føres i Ansvarlig sykepleier/ Løpende Gerica og henges opp på Fagsykepleier/ badet til pasientene Tannkontakt Godt munnstell/tannpuss Alle ansatte Løpende Sykepleier i samarbeid Løpende med lege VI. Medisiner og mat Vurdere antall tabletter - stikkpille/plaster istedenfor tabletter osv. Spesielt til pasienter med dårlig matlyst. VII. Maten beboere Gi mat og/eller drikke før medisiner gis pr os. Definert Måltids-/stuevert har hovedansvar at prosedyrer følges under måltider (selv om oppgavene deles) Oppdatere og bruke Matlister på hvert avdelingskjøkken Alle ansatte Ansvarlig for oppgavefordelingen i avdelingen/måltidsvert Ansvarlig sykepleier Fagsykepleier Avdelingsansatte Ansvarlig sykepleier Fagsykepleier Løpende Daglig Løpende Ønskekost og Diett Kjøkken/Avdeling V/behov Frukt/grønt Kjøkken/avdeling Daglig Mer dagfersk middag Kjøkken/avdeling Løpende Menylista middag kort info ang tilbereding, annet Kjøkken/Avdeling Ukentlig VIII. Trivsel /Aktivitet beboere Fysisk aktivitet for de pasientene som klarer det Avdelingspersonell På hver vakt Måltider som aktivitet Avdelingspersonell Løpende (eks. å bake boller) Andre inneaktiviteter Arbeidsstue/avdeling Løpende Ut på tur Ledelse/avdelinger Løpende Bruk av hagestue, grill osv. Avdelingspersonell Løpende Medbestemmelse leggetid Dag - nattpersonell Daglig 7-115-

2017 Delplan ernæring hjemmetjenestene Pleie og omsorg Delplanen er vedlegg til: Overordnet ernæringsplan pleie og omsorg. Revidert oktober 2016 2016- -116-