SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Kandidat 4172 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside SY-110 24. mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: 24.05.2016 09:00 Sluttidspunkt: 24.05.2016 14:00 Sensurfrist 201606140000 PDF opprettet 01.09.2016 13:06 Opprettet av Espen Andersen Antall sider 18 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1
Seksjon 1 1 OPPGAVE Forside SY-110 24. mai 2016 Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 24. mai Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagt datasamlingsguide LYKKE TIL! ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Nei Ja SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 2 av 18
2 OPPGAVE Oppgave 1 Oppgave 1 (25%) Karen Hansen er en dame på 82 år som inntil nylig har bodd i egen bolig. Hun har nå fått et korttidsopphold på sykehjem. Etter at hun mistet mannen sin for 6 måneder siden har hun gradvis fått dårligere helse. Hun og mannen har alltid vært veldig knyttet til og avhengig av hverandre. De siste to årene før mannen døde var han pleieavhengig, og hun hadde mye ansvar for å pleie han. Hun har alltid vært veldig nøye med at hun og mannen fikk i seg god og variert kost, og måltidene var dagens høydepunkt. Dette var hennes ansvar som hun ivaretok med stolthet. Fru Hansen har en datter, som bor på en annen kant av landet. Siden mannens død har fru Hansen nesten sluttet å spise, hun har mistet interesse for mat og matlaging og samvær med andre. Sykepleier tar imot fru Hansen på sykehjemmet. Hun finner en dame som sitter sammensunket i en stol på rommet. Fru Hansen forteller at hun har gått ned 6 kg i vekt i det siste og at hun ikke har matlyst. Hun føler seg tørr i munnen. Sykepleier ser at leppene, og huden på hendene hennes er tørre og litt sprukne. Fru Hansen forteller også at urinen hennes er «mørk som kaffe», at avføringen nesten har stoppet opp, og at hun føler seg svimmel og ustø. Vekt 53 kg, høyde 167 (BMI: 19,1) Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 3 av 18
Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE Datasamling Behov for sykepleie Ressurser Kostvaner Variert kost Drikkevaner Appetitt Ikke matlyst Munntørhet, Tørr i munnen munnsårhet, Sprukne lepper tyggeproblemer Svelgproblemer Undervektig, gått ned Ernæringsstatus 6kg den siste tiden. Hud på hender er tørr og Hud og slimhud oppsprukken. Hår og negler Urin Svært mørk urin Avtagende hyppighet på Avføring avføring, nesten stoppett opp Høyde, vekt, BMI 53kg, 167cm, BMI: 19,1 Allmenntilstand Svimmel og ustø Mistet interesse for Kontakt med andre samvær med andre Har en datter Problemstilling: Pasienten har mistet matlyst, interessen for matlaging og sosialt samvær Mål: Pasienten har matlyst Er delaktige i måltidene SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 4 av 18
Tiltak Utføre et kostholdsintervju med fru Hansen for å kartlegge tidligere matvaner, porsjonsstørrelser, tidspunkt for måltid, allergier og preferanser. Kostholdsintervju er en mulighet til å danne seg et bilde av hva som er normalt for den aktuelle pasienten og hva som foretrekkes. Det lages et skjema etter kostholdsintervjuet med aktuell data slik at personalet er informert om vaner og preferanser. Tilrettelegge spisemiljø og kost Ren og ryddig spiseplass. Innbydende dekking av bord, gjerne med en serviett og et lys på bordet. Et innbydende og ryddig spiseplass som gjerne er litt pyntet kan fremme appetitten. Ved å legge forhold til rette for et hyggelig spisemiljø og delikat oppdekking av maten kan det stimulere til at måltidene igjen blir noe en ser frem til og trives med. Stimulere til egenaktiviet - Pasienten smører på skiver selv. - Pasienten er med i pådekking av bord. - Pasienten blir med på matlaging der det er mulighet. Pasienten har tidligere stelt for seg selv i matveien og har vært fornøyd med denne oppgaven. Vår identitet ligger i det vi foretar oss og ved å opprettholde pasientens evne til å lage mat og være en aktiv deltaker i måltidene kan det være med på gi henne deler av sin identitet tilbake og bygge på sitt egenverd. Sosialt samvær - Tilby pasient å spise sammen med andre - Sitte sammen med pasient ved måltider Måltider er en arena for sosialt samvær og ofte skaper et sosialt samvær en hyggeligere arena for mat. Ved å stimulere pasienten til å delta i måltider, knytte nye kontakter og prate med helsepersonell kan det igjen fremme pasientens glede av sosialt samvær. Problemstilling: Pasienten er undervektig Pasienten har problemer med tarmfunksjon, munnhule og hud Mål: Pasienten er normalvektig Pasienten spiser tilstrekkelig Pasienten får i seg 2L væske Pasienten er ikke svimmel og ustø Pasienten har regelmessig avføring og urinlatning Munnstell x2 daglig SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 5 av 18
Tiltak: Utføre et kostholdsintervju er også aktuelt her slik som beskrevet ovenfor. Kostvurdering Regne ut nødvendig kalorimengde for pasienten (40kcal per kg kroppsvekt for undervektige). Følge kostsirkelen slik at sammensetningen av kosten dekker behovet for næring. Ettersom pasienten er undervektig trengs det mer energi enn det som forbrukes iløpet av en dag. Ved å regne ut kalorimengden pasienten trenger gir det data på hva som bør være det daglige målet. I samhandling med pasienten kan det settes opp matvarer som foretrekkes for å fylle opp antall kalorier, og for å sørge for maten inneholder de næringsstoffene som trengs. Drikkeliste og diureseliste (miksjonsskjema) Drikkeliste legges inn på rom og pasienten får ansvar for å føre inn mengde væske per dag. Ved å føre en drikke får en oversikt over væsken som er inntatt og diuresen vurderes pasientens vøskeinntak. Sykepleiere er en fasilitator overfor pasienten og skal ikke overta oppgaver de er i stand til å gjøre selv. Ved at pasienten kan føre sin egen drikke og diureseliste får hun kontroll over inntaket selv og er delaktig i egen pleie. Defekasjonsliste Føre opp hyppighet, mengde, lukt og konsistens. Ved å føre en liste over avføringen gir det en mulighet til å følge med på regelmessighet og utseende som kan gi sykepleier en normalverdi å følge. Over tid kan en også se hvor regelmessig avføringen blir. Munnstell Munnstell utføres 2x daglig, henholdsvis morgen og kveld. Tilbys også etter måltid. Husk også puss av tunge, tennene pusses ovenfra og ned. Etter munnstell smøres leppene med lepebomade. Ved sårhet i munnen og såre lepper kan det å spise bli ukomfertabelt og slitsomt. Munnstell er en god måte å opprettholde munnhygiene på slik at det blir fjernet smuss og bakterier mellom måltid. Ved fjerning av bakteriene kan det gi en bedre sårtilheling for eventuelle sår. Sprukne lepper påvirker også matinntaket, ved å smøre med lepepomade sikres leppene den fuktigheten de trenger. En studie viser også til at man oppnår best resultat av munnstellet ved å både pusse tenner og tunge. Hud Huden smøres med hudlotion hver morgen og kveld. Huden påvirkes av kostholdet, huden kan fortelle oss noe om den ernæringstilstanden pasienten befinner seg. Ved tilstrekkelig kost, væske, vitaminer og minearaler har huden gode muligheter til å bevare sin elasitet og fuktighet. For å tilføre huden ekstra næring og tilrettelegge for velvære er hudlotion et godt alternativ. Konklusjon Ved å legge til rette for tiltak som fremmer en bedre ernæring for fru Hansen vil flere av hennes fysiske plager gå bort. Hud, munnhule, avføring og urinering henger tett sammen med næringen vi inntar, og ved ta stilling til dette kan tilstanden til fru Hansen bedres. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 6 av 18
SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 7 av 18
3 OPPGAVE Oppgave 2 Oppgave 2 (25%) Ingrid Normann er en 86 år gammen kvinne med korttidsplass på sykehjemmet. Hun skal utredes for økende glemsomhet og forvirring. Det skal vurderes om hun trenger fast plass. Hun har i alle år bodd sammen med mannen sin, Hans Normann, i en blokkleilighet i Kristiansand. De har tre voksne barn, to døtre som bor i Bergen, og en sønn som bor i USA. Døtrene er gift og har begge to barn. Sønnen har ikke barn. Da mannen var yrkesaktiv arbeidet han på et bilverksted. På fritiden har begge to alltid vært aktive i den lokale kirken. Nå er det vanskelig for Ingrid Normann å delta. Hun har i alle år stelt hjemme og vært opptatt av mann og barn, familien har vært fokus. Fru Normann har hatt et godt nettverk, men nå er det få venninner som lever. Ingrid Nordmann har utviklet diabetes som hun får insulin injeksjoner for to ganger om dagen. I tillegg plages hun med leggsår som er vanskelig å få til å gro. Hun strever med å gå på grunn av nerveskader under føttene. Dette er en av komplikasjonene av diabetes, noe som har ført til at hun sitter mye stille. Fru Normann gir uttrykk for ensomhet, og kjenner på utrygghet. Hun sier av og til at det er som å miste seg selv. Det at barna er så langt borte, fører til at de ikke kommer så ofte på besøk. Det er et savn. Med hjelp av andre kan hun snakke med dem på Skype. Hun har fremdeles interesse for å lese avis. Da hun og mannen var yngre, var de mye ute i skog og mark sammen med barna. Mannen hennes er veldig flink til å besøke henne. Han er hos henne hver dag. Hun gir uttrykk for at det er godt å ha mannen på besøk, og personalet ser at hun roer seg. Ta utgangspunkt i vedlagt datasamlingsguide og analyser casen for å identifisere behov for sykepleie. Lag en datasamling, identifiser problemstillinger, sett mål og foreslå tiltak. Gjør rede for problemstillinger og tiltak. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 8 av 18
Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... BESVARELSE Datasamling Behov for sykepleie Ressurser Opplever å miste seg Personlig trygghet selv Hva trenger pasienten for å oppleve trygghet Opplever utrygghet i hverdagen Hvilke personer og steder forbiner pasienten med trygghet Miljømessige ressurser Leggsår med Hud og sår vanskeligheter for å gro Nedsatt førlighet i Mobilitet bein Tidligere diagnose Diabetes Ektefelle Religion Ektefelle Naturen Problemstilling: Pasienten opplever utrygghet og utrykker ensomhet Mål: Pasienten utrykker trygghet Pasienten opplever ikke ensomhet SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 9 av 18
Tiltak: Gi rom for trygghet Trygghet står alltid i forhold til noe, og er en relativ tilstand. Ved endringer i livssituasjonen som for eksempelt instutisjonalisering kan tryggheten bli erstattet med utrygghet. Sykepleiere kan gi pasienten rom til å utrykke sin utrygghet og usikkerhet og på den måten gi en grubunn for trygghet. Trygghet kan skapes i form av en relasjonstrygghet og en kunnskapstrygghet. Tilrettelegge for besøk - Åpne besøkstider Pasienten utrykker ro når hun har besøk, ved å innføre åpne besøkstider gir det muligheten for pårørende å komme når de måtte ønske. Dette tilbudet kan øke trygghetsfølelsen hos pasienten. TIlrettelegge for skype - Hjelpe til oppkobling av PC Pasienten har pårørende som bor langt unna, ved å hjelpe til med det tekniske kan deler av det sosiale behovet og behovet for nærvær dekkes. Undervise pasient og pårørende i aktuell syksomstilstand Kunnskap kan gi økt trygghet og velvære. Ved åøke kunnskapen om aktuell tilstand kan pasienten oppleve kontroll over egen situasjon og være med på å medvirke i sin hverdag. Legge til rette for åndelige behov - Bestille rullestoltaxi til den lokale kirken - Informere om gudstjenester på huset - Tilby lesing i bibel Åndelige behov er en viktig del av hverdagen til mange. Mange finner trygghet i andre makter. Tilby gåturer ute - Tur i rullestol x3 uke - Turer inne på avdelinge x1 dag (eventuelt med prekestol hvis pasienten klarer) Naturen er et sted hvor mange finner ro og klarer å klarne tankene. Frisk luft virker inn på sinnsstemning og fysiske faktorer. Empowerment - Styrke pasientens ressurser istedenfor å fokusere på en aktuell sykdomstilstand. Problemstilling: Pasienten har leggsår som har vanskeligheter for å gro Mål: Pasienten er mindre plaget av leggsår Tiltak: SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 10 av 18
Sårrutine - Kartlegge sår og sette inn en rutine for sårskift - Informere personalet om sårbehandling Ulike sår behandles ulikt, det er derfor viktig å sette opp en sårrutine som er tilpasset de aktuelle sårene. Sårbehandling er en nøysom prosess som krever kontinuitet og presisjon for å få dem til å gro. Ved utdanning og veiledning av pasient, pårørende og personalet kan det gi gode vilkår for at sårene kan behandles på en god måte. Hudinspeksjon - Huden inspiseres morgen og kvell. Diabetikere er en utsatt gruppe for sår, da spesielt fotsår. Ved å undersøke føttene daglig kan man unngår at det oppstår nye sår og sette inn tiltak hvis man set begynnelse på ny sårdannelse. Kosthold - Regelmessig kosthold - Tilføre proteiner i kosten - Drikke 1-2L væske daglig Kosthold og ernæring har stor innvirkning på hud og forhold i slimhinner. Proteiner hjelper til ved sårtilheling og er derfor spesielt viktige å tilføre næringen. Mobilisering - Fremmer sår tilheling Kompresjonsbehandling SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 11 av 18
4 OPPGAVE Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for hvilke observasjoner og sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle for en pasient som har frostanfall Skriv ditt svar her... BESVARELSE Kuldefase er den første fasen i feberens forløp. Denne fasen kjennetegnes ofte med frostanfall. Frostanfall oppleves ulikt og krever individualiserte tiltak til den enkelte pasient. Under denne fasen stiller hypotalamus seg på en høyere temperatur enn normalt slik at kroppen opplever at den er for kald, dette fører til at muskelaktiviteten i kroppen tiltar slik at det oppstår skjelvinger, økt muskelaktivitet øker kroppstemperaturen. Frostanfallene fortsetter til kroppen er på den temperaturen hypotalamus er innstilt på. Andre aktuelle sykepleiertiltak er: - Observere frostanfallets start, stopp og hyppighet, resultatene føres opp i en kurve. Dette gjøres for å se hvordan frostanfallene utvikler seg i forhold til hyppighet og lengde. Et kurveskjema gjør det enklere for sykepleier å se endringer over tid og gjøre vurderinger i henhold til eventuelle forandringer. - Ta temperatur og puls ofte (puls stiger med 4-10 slag hver grad temp går opp). - Minske ubehag. Ubehag ved frostanfall er en subjektiv vurdering, her er det viktig å gi rom for pasientens ønsker og preferanser. - Sørge for nok klær, dyner, tepper. Tilby pasienten tilstrekkelig dyner og tepper for å minske ubehaget av frostanfallet. Eventuelt skru opp termostat eller tilby varmeflaske hvis en har det tilgjengelig. - Energiforbruket stiger ved den økte muskelaktiviteten under frostanfall, dette forutsetter at pasienten får i seg tilstrekkelig med væske og næring. Varme drikker og supper kan være et godt alternativ. - Frostanfall oppleves ulikt fra pasient til pasient, for mange kan det være en stor påkjenning som skaper engstelse. Ved å være tilgjengelig for pasienten kan det hjelpe på situasjonen. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 12 av 18
5 OPPGAVE Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Gjør rede for faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Søvn er et grunnleggende behov som alle mennesker har behov for å få dekket. Søvn og hvile påvirker flere av våre daglige funksjoner som blant annet konsetrasjonsnivå, årvåkenhet og sykdomsheling. Søvnen styres hovedsakelig av vår biologiske klokke som påvirkes av miljø, vaner og eventuelle andre tilstander i kroppen. Det er flere faktorer som påvirker behovet for søvn og hvile: Sykdom Flere sykdomsforhold kan påvirke behovet for søvn. I en søvn og hviletilstand er kroppen i en oppbyggene fase og i et sykdomsforløp har kroppen et større behov for oppbygning og innhenting av krefter for å reparere seg selv. Blant annet kan sykdom i luftveiene påvirke søvnen kraftig - dyspne og apne for å nevne noen. Psykiske forhold Har en innvirkning på behovet for søvn. Stress, livshendelser og vår psyksike tilstand spiller en stor rolle i vårt søvnmønster. Venter man på en eksamen dagen etter vil man gjerne sove dårlig eller ikke være i stand til å slappe av natten før. Depresjon er et eksempel på en psykisk tilstand som påvirker søvnen, ofte øker behovet for søvn, man blir slapp og føler seg aldri helt uthvilt. Alder Søvnmøsnteret påvirkes av vår alder. Spedbarn sover mye av dagen i perioder på 3-4 timer med små perioder av våkenhet. Barn utvikler et litt mer regelmessig søvnmønster etter hvert,og har behovet for 10-12 timer søvn. Ungdommer er i en hormonell utvikling der søvn og hvile påvirkes. Ofte sovner en senere og ønsker å sove lenger utover dagen. Voksne har et behov for 6-8 timer søvn per natt, og ofte en hvil midt på dagen for å holde seg gåene utover dagen. Eldre har behov for omtrent samme søvnmengden som voksne, men påvirkes oftere av lang innsovningstid, urolig søvn og problemer med natturinering enn yngre. Miljø Innlggelse i institusjon og sykehus påvirker ofte søvnen. Her er det andre lyder, andre vaner og andre ting som kan forstyrre. Ved innleggelse må en tilpasses nye vaner og gjerne hyppige forstyrrelser av helsepersonell som går inn på rom eller i ganger. Vaner Alle har ulike søvnvaner, noen liker å ha det varmt på rommet, noen foretrekker kulde, høre på musikk eller total stillhet. Vaner kan måtte endres på grunn av sykdomsforhold som ikke tillater samme vaner som før. Smerter og ubehag SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 13 av 18
Søvn og hvile krever avslapping i muskler, ledd og sinn. Selv om behovet for søvn ofte er økt under slike omstendigheter kan det bli vanskelig å finne en god hvilestilling eller distrahere seg fra smerter og ubehag. Medikamenter Medikamentell behandling kan gi ulike bivirkninger som spiller inn på nattesøvnen, mens andre fremmer søvn. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 14 av 18
6 OPPGAVE Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) 1. Beskriv de ulike problemene/konsekvensene ved inaktivitet og immobilitet (sengeleiets komplikasjoner). 2. Beskriv hvordan decubitus (trykksår) kan forebygges. Skriv ditt svar her... BESVARELSE 1. Problemer og konsekvenser ved inaktivitet og immobilitet: Respirasjon - Endringer i respirasjonen kan forekomme ettersom respirasjonsmusklene ikke får mulighet til å utvide seg fullstendig liggende.dette vil påvirke respirasjoens frekens og dybde. - Større fare for bakterier og infeksjonstilstander i luftveier ettersom mulighetene for aspirasjon øker betraktelig ved sengeleie. Nyrer og bekkenfunksjon - Det kan oppstå infeksjoner og urinbesvær ved inaktivitet og immobilitet. I en liggende stilling vil det være vanskelig for blæra å tømme seg tilstrekkelig slik at det samler seg opp resturin. Dette kan igjen føre til infeksjoner i nyrer og urinveier. Mage og tarm -Peristaltikken blir nedsatt ved en inaktiv tilværelse. Med mindre peristaltiske bevegelser blir avføringen liggende lenger i tarmen, det oppstår derfor ofte obstipasjonsproblemer os inaktive pasienter. Sirkulasjon - Inaktivitet fører til mindre belastning på muskel - vene - pumpa, for å kompensere for dette må hjertet jobbe mer for å få tilstrekkelig tilbakestrømning av blodet fra ekstremitetene til hjertet. Over lengre perioder kan dette føre til hjerteproblemer. - Mindre bruk av muskel-vene-pumpa øker også faren for venetrombose. Muskel og skjelett - Når muskler ikke blir brukt fører det til muskelatrofi (muskelsvinn) - Kontrakturer har en fare for å oppstå om ikke ledd beveges. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 15 av 18
- Osteoporose (beinskjørhet) fører til at bein er i en nedbrytende fase, uten vektbelastning vil dette føre til at skjelettet blir svakere. Hud - Inaktivitet og immobilitet øker faren for decubitus og andre sår. Mental aktivitet - Immobile og inaktive har redusert evne til å oppsøke og foreta seg aktiviteter som stimulerer psyken. - Stimuli i form av kontakt med andre og oppgaveløsning har en stor fare for å bli redusert. Nærhet og seksualitet - Kan oppstå utilfredshet for mange inaktive og immobile pasienter om ikke forholdene blir tilrettelagt for nærhet og seksualitet. 2. Hvordan decubitus kan forebygges: Decubitus (trykksår) er en lokal skade i hud og underliggende vev forårsaket av trykk og skyvekrefter. Decubitus krever mye behandling, det er derfor mange tiltak for å forebygge dem slik at de kan unngås: Undersøke pasientens tilstand - Ved å kartlegge pasientens hud og ernæringsstatus har man en god mulighet til å finne ut hvor utsatt pasienten er for decubitus allerede ved innleggelse i institusjon eller i møte med hjemmetjenesten. Hudsjekk - Observere og sjekke hud, spesielt utsatte områder over beinutspring og andre trykkutsatte områder. Kroppsstell er en ypperlig mulighet til å kontrollere hudens tilstand. Hudpleie - Stell av hud som sikter på å bevare normalflora, fuktighet og hel hud vil være med på å forebygge tryksår. Tilrettelegging av kosthold - RIktig sammensatt kost beskytter kroppen mot sykdom og sykdomsforhold. - Underernærte er mer utsatt for trykksår. Aktivitet - Er en svært effektiv måte å forebygge trykksår ettersom det fremmer kroppens sirkulasjon. Ved inaktivitet og imobilitet kan aktivitet bli utfordrende og begrenset. Passiv aktivisering der sykepleier hjelper til under bevegelse kan da bli et alternativ. Trykkavlastning - Pasienter som er immobilde og inaktive trenger hyppig stillingsendring for å begrense trykk på kroppen. Ved kunnskap om hvilke steder som er mest utsatt kan trykk lettes og stilling endres med bruk av for eksempelt puter. Spesielle madrasser og puter - Det finnes en rekke madrasser og puter som er laget for å begrense trykk og fordele trykk. Ulike pasienter med ulike tilstander krever forskjellige typer madrasser som egner seg til pasientens aktuelle tilstand. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 16 av 18
Øke kunnskap og opplæring - Trykksår kan forebygges ved å legge vekt på undervisning og opplæring av personalet. Kompresjonsbehandling - Fremmer den venøse tilbakestrømningen og bedrer sirkulasjonen, dette har til siktet å fremme sårtilheling. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 17 av 18
7 OPPGAVE Oppgave 6 Oppgave 6 (10%) a) Hva menes med A og B preparat i legemiddelhåndteringen, b)forklar hva ATC-registeret er i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE a) A preparater er legemidler som regnes som narkotiske stoffer. B preparater er legemidler som er sterkt avhengighetsdannende. Både A og B preparater krever dobbel kontroll før utlevering, dobbel signatur, opptelling og ekstra innlåsning på medisinrom. Ofte i institusjoner er det egne skap for disse preparatene. b) ATC-registeret er et internasjonalt system for klassifisering av legemidler. ATC-registeret systematiserer legemiddel etter innhold i det aktuelle legemiddelet og virkestoff. Medisinrom er som oftest ordnet etter ATCregisteret. SY-110 1 Grunnleggende sykepleie Page 18 av 18