RIKSADVOKATEN Statsadvokatene (inkl. Økokrim) -.;..; %CQ,- re REF: VÅR REF.: DATO. Ra 05-129 KHK/amo 21.12.06 632.3-0 BEHANDLING AV BESLAG I STRAFFESAK-ER Vedlagt oversendes Politidirektoratets rundskriv 2006/017 datert 19. desember 2006. Rundskrivet er også lagt ut på Intranettet. Knut H. Kallerud førstestatsadvokat Vedlegg Postadresse : Kontoradresse : Telefon : Telefaks: Postboks 8002 Pep Stortorvet 2 22 47 78 50 22 33 31 12 0030 OSLO 0155 OSLO
POLITIET POLITIDIREKTORATET Rundskriv 2006/017 Til Politimestrene og sjefene for særorganene Dato 19. desember 2006 Saksnr. 2005/00321-1 515 Saksbehandler Guri Lenth BEHANDLING AV BESLAG I STRAFFESAKER 1. Innledning Påtalemyndigheten beslutter, opprettholder og utleverer beslag. Politiet har ansvaret for den praktiske håndteringen av beslag. Politiets ansvar innebærer at regler og rutiner følges og at det rapporteres på en slik måte at påtalemyndigheten kan kontrollere hvorvidt dette har skjedd. Ansvarlig etterforsker har ansvar for beslaget og for at det fortløpende blir avklart hva som skal gjøres med beslaget og at dette blir effektuert etter beslutning fra påtaleansvarlig i saken. Påtalemyndigheten har plikt til å kontrollere at rutinene følges. Det må i hvert enkelt politidistrikt/særorgan sørges for at de nødvendige rutiner og kontrollsystemer innarbeides i distriktets organisasjon og virksomhet. Se også gjeldende instruks for styring av virksomheter underlagt Politidirektoratet (økonomiinstruksen). Beslag skal behandles i henhold til reglene i straffeprosessloven kapittel 16 og påtaleinstruksen 9-5. Nedenfor gjengis en del av disse, samtidig som det gis utfyllende retningslinjer. Punkt 3.2 om skytevåpen og ammunisjon gjelder tilsvarende, så langt det passer, for våpen og ammunisjon som er innlevert til politiet. 2. Generelle bestemmelser og retningslinjer 2.1 Gjenstand for beslag, jf. strpl. 203-204 Det kan tas beslag i "ting", strpl. 203. Det vil si gjenstander som fast gods, løsøre, dokumenter, penger, utskrift av bankkonti, datalagringsmedium, datalagret informasjon og lignende. 2.2 Beslagskompetanse og opprettholdelse av beslag, jf. strpl. 205-206 Beslag av ting som besitteren ikke utleverer frivillig, besluttes som hovedregel av påtalemyndigheten. Politidirektoratet Post: Postboks 8051 Dep., 0031 Oslo Besok: Henrik Ibsens gt. 10 Tlf: 23 36 41 00 Faks: 23 36 42 96 E-post : politidirektoratet @ politiet.no
2 Beslag kan også tas av politimann og enhver under særskilte betingelser. Beslag skal straks meldes til påtalemyndigheten. Finner denne at beslaget bør opprettholdes, utferdiger den en skriftlig beslutning. 2.3 Beslagsbeslutning, jf. strpl. 205 Påtalemyndighetens beslutning om å ta eller opprettholde beslag vil så vidt mulig spesifisere hva beslaget omfatter. Det er en viss adgang til å beslutte beslag av dokumenter som er kollektivt betegnet. Det er en forutsetning at betegnelsen ikke er for omfattende og generell. Ved en kollektiv angivelse av beslag må det skje en etterfølgende vurdering av de enkelte deler av beslaget, jfr nedenfor om opphør av beslag. 2.4 Merking av beslag og beslagsrapport, jf. bi a strpl. 207 Beslaglagte ting skal opptegnes nøyaktig og merkes på en slik måte at forveksling unngås, strpl 207 og påtaleinstruksen 9-5 første ledd. Merkingen skal være holdbar, men må ikke skade gjenstanden eller medføre fare for at gjenstandens bevisverdi forringes eller ødelegges. Se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Hver beslaglagt gjenstand skal i tråd med ovennevnte merkes slik at saksnummer, beslagsnummer, siktedes navn og fødselsnummer samt tid og sted for beslaget fremgår. Også eierens navn og adresse skal så vidt mulig oppgis. Beslagsrapport skal utferdiges så snart som mulig og undertegnes av den som har foretatt beslaget. En person som har overværet beslaget skal også undertegne på rapporten som vitne. Beslagsrapporten skal inneholde en utførlig beskrivelse av gjenstandene som beslaglegges og nøyaktig angivelse av antall gjenstander. Det må fremgå klart hvor gjenstandene er funnet. Opptegnelsen må være systematisk og ryddig. Det skal tas kopi av beslagsrapporten. Beslagsrapportene skal fortløpende settes i egen protokoll. 2.5 Sikring, emballering osv av gjenstander med henblikk på videre undersøkelser De vises til rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Det er også gitt egne rundskriv for blant annet narkotika, skytevåpen og ammunisjon, se nedenfor. 2.6 Oppbevaring av beslag Beslaglagte gjenstander i samme sak skal om mulig samles i egne enheter (esker osv.). Beslag må imidlertid alltid behandles og oppbevares slik at hensikten med beslaget ikke forringes, se også rundskriv nr. 2 fra Kriminalpolitisentralen (datert 1. juli 2003). Beslag skal som hovedregel oppbevares i avlåst særskilt beslagsrom. Ved hvert beslagsrom skal det være en protokoll som til enhver tid viser hva som befinner seg i rommet. Den som har ansvaret for beslagsrommet skal påse at det til enhver tid er ryddig og oversiktlig. Adgang til beslagsrommet skal begrenses til et mindre antall personer. Beslag skal ikke oppbevares andre steder enn i beslagsrommet med mindre det på grunn av gjenstanden størrelse, beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den der. Det skal i så tilfelle anmerkes på beslagsrapporten hvor gjenstanden befinner seg. Beslaglagte verdigjenstander som klokker, smykker og lignende skal leveres kasserer mot kvittering og oppbevares på en betryggende måte, fortrinnsvis i safe. Med hensyn til behandlingen av pengebeslag vises til særskilt punkt i dette rundskrivet.
3 2.7 Kvittering for beslag, jf. strpl 207 annet ledd Det skal så vidt mulig gis kvittering til den som hadde tingen i sin besittelse. 2.8 Underretning til eier, jf. påtaleinstruksen 9-5 annet ledd Dersom det er tatt beslag i gjenstander som antas å være fravendt noen ved en straffbar handling og fornærmede er kjent, skal politiet opplyse fornærmede om beslaget og gi informasjon om når beslaget kan forventes opphevet. 2.9 Identifisering av beslag Når gjenstandens eier identifiserer en beslaglagt gjenstand som sin, skal dette uttrykkelig fremgå av beslagsrapporten. Det bør i tillegg utferdiges rapport hvor det gjøres rede for identifiseringen. 2.10 Opphør av beslag, jf. strpl. 213 og 214 Påtalemyndigheten eller retten opphever beslaget når det ikke lenger er behov for beslaget, f. eks. fordi bevis kan sikres på annen måte, jf. strpl. 213 første ledd og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd annet pkt. For øvrig faller beslaget bort når saken er endelig avgjort, jf. strpl. 213 annet ledd. Hvis det er grunn til å regne med at saken kan bli begjært gjenopptatt eller andre særlige forhold tilsier det, kan retten bestemme at beslag skal opprettholdes også etter at det foreligger rettskraftig dom i saken, jf strpl. 213 annet ledd. Når beslaget oppheves eller er falt bort, skal gjenstanden straks utleveres/leveres tilbake til den berettigede - normalt fornærmede eller vedkommende tingen ble beslaglagt hos, jf. strpl. 214 og påtaleinstruksen 9-5 annet ledd i.f. Se nedenfor om destruksjon og overføring til hittegods. Blir en beslaglagt gjenstand senere inndratt, blir den statens eiendom når dommen er rettskraftig. Gjenstandsinndratte ting skal selges av politiet. Når den inndratte gjenstanden er omgjort til penger, føres beløpet på politidistriktets statskassekonto. Beløpet skal med andre ord ikke overføres Statens innkrevingssentral. Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral. 2.11 Overføring til hittegods Beslaglagte gjenstander kan først overføres hittegods etter at beslaget er opphevet av påtalemyndigheten. Overføring til hittegods kan finne sted når man ikke finner rette eier til beslaglagt gjenstand. Ved overførsel til hittegods skal årsaken til at godset er å regne som hittet fremgå i utkvitteringsrapporten i BL. Godset føres inn i hittegodsjournalen med anmerkning om hvilken straffesak det stammer fra og årsaken til at det er å regne som hittegods. For skytevåpen og ammunisjon gjelder det i tillegg særskilte regler, jf. pkt. 3.2. 2.12 Destruksjon Destruksjon av beslaglagte gjenstander besluttes av påtalemyndigheten. Destruksjon kan finne sted når eier samtykker, når gjenstanden er ulovlig eller inndratt eller når det på grunn av gjenstandens beskaffenhet eller lignende ikke vil være mulig å oppbevare den. Ved destruksjon av gjenstander som det ikke er mulig å oppbevare, må bevis sikres enten ved at gjenstanden avfotograferes eller på annen måte. Destruksjon kan også finne sted når gjenstanden
4 er uten bevisverdi og eier ikke ønsker gjenstanden utlevert eller det ikke er mulig å finne gjenstandens eier. Ved destruksjonen skal det være to personer til stede. Det skal fremgå av saksdokumentene hvem som gav ordre om destruksjon, hvem som var til stede ved gjennomføringen og når og hvor destruksjonen ble gjennomført. For narkotika, falske penger, skytevåpen, ammunisjon og datamateriale gjelder det i tillegg særskilte retningslinjer, jf. pkt. 3. 3. Nærmere om beslag i enkelte typer gjenstander 3.1 Narkotika Det vises til Justisdepartements rundskriv G-74/99, instruks for behandling av narkotika, dopingog legemidler samt riksadvokatens rundskriv av 20. januar 1989 (del II-nr 1/ 1989). 3.2 Skytevåpen og ammunisjon Skytevåpen og ammunisjon som er beslaglagt av politiet og som skal undergis undersøkelser med sikte på å fremskaffe bevis i forbindelse med etterforskning, skal snarest mulig sendes til Kripos. Skjemaet GP-5009 - "Anmodning om laboratorieundersøkelse" - skal vedlegges for hver enkelt sak som våpen og ammunisjon refererer seg til. Våpen og ammunisjon som skal brukes som bevis ved iretteføring, skal returneres til oppdragsgiver umiddelbart etter undersøkelsen. Skytevåpen som er inndratt av politiet, er uten rettmessig eier eller er innlevert til politiet sendes snarest mulig til Kripos for kontroll mot registeret over uoppklarte saker og senere destruering. Med forsendelsen skal det utfylles og vedlegges skjema som nevnt ovenfor. Skytevåpen som sendes til destruering må være sjekket og eventuelt gitt påtegning i det sentrale våpenregisteret. Våpenet må også være sjekket og eventuelt slettet i godsregisteret ved Kripos. De våpen Kripos ikke trenger i sin samling skal sendes til forsvaret for destruering. Kripos skal føre spesifisert register over våpen sendt til destruering og over våpen som til enhver tid er i våpensamlingen. Samme retningslinjer følges ved beslag av ammunisjon. Dersom ammunisjonspartiet er stort (over ca 1000 patroner), skal Kripos varsles på forhånd. Er partiet av en slik størrelse at det ikke er aktuelt å sende inn alt, skal nærmeste militærmyndighet kontaktes med anmodning om bistand til destruksjon. Det vises for øvrig til Kriminalpolitisentralens rundskriv nr. 6 (datert 1. desember 2003) om innsendelse av beslaglagte og innleverte våpen og rundskriv nr. 2 (datert 1. juli 2003) om sikring, merking, emballering m.v. av spor og gjenstander med henblikk på undersøkelser som bevismidler. Politidistriktet skal føre våpenjournal med oversikt over de til enhver til beslaglagte våpen. Denne føres på samme måte som beslagsjournalen med tillegg av opplysninger om når våpnene ble oversendt Kripos.
5 3.3 Data Det vil først og fremst være aktuelt å ta beslag i enheter som kan inneholde elektroniske spor (espor) samt annet teknisk utstyr det er aktuelt å inndra til fordel for statskassen. Det kan tas beslag i lagringsmedium eller en enhet som inneholder laringsmedier, eller det kan tas beslag i informasjonen fra et lagringsmedium ved at det kopieres på stedet. Kopiering kan skje ved speilkopiering eller filkopiering, og det må tas backup som oppbevares like lenge som speilkopien/filkopien. I tillegg til lagrede data, kan e-spor også finnes i form av flyktige data i enhetens minne og datastrøm under kommunikasjon. Sikring av e-spor krever spesiell kompetanse og må ikke gjennomføres av personell uten adekvat opplæring, teknisk utstyr og programvare. Det skal utarbeides beslagsrapport samt en sikringsrapport med en overordnet beskrivelse av prosedyren som ble benyttet ved sikring. Ved beslag av hardware, skal alle beslaglagte enheter gis eget beslagsnummer. Merking av beslaget må foretas slik at beslaget ikke blir skadet. Beslaget bør merkes slik at alt kan monteres igjen på samme måte som før beslag ble foretatt. Ledninger som tas ut fra utstyr må også merkes. Beslaget må transporteres i adekvat emballasje. Også den kopierte informasjonen gis eget beslagsnummer, og dette må lett kunne knyttes til merkingen av gjenstandene i hardwarebeslaget og opplysninger i beslagsrapporten. Ved håndtering av datalagringsenheter må det tas særskilt hensyn til at de må behandles med forsiktighet. Avhengig av hvilken lagringsenhet det dreier seg om, kan de være følsomme for magnetisme, statisk elektrisitet, støt, varme osv. 3.4 Penger m.m. Beslaglagte beløp overføres via bank (ved beslag i innestående på bankkonti) eller leveres mot kvittering til den sentrale økonomifunksjon, med opplysning om saksnummer. Beslaget føres på gjennomgangskonto. Beslaglagte beløp som ikke umiddelbart skal tilbakeføres den berettigede skal uten ugrunnet opphold og senest innen fire uker fra dagen for beslag, settes på rentebærende bankkonto i virksomhetens navn med angivelse av saksnummer. Beløp over kr. 25.000,- skal settes inn på rentebærende konto umiddelbart. Driftsenheter med mange pengebeslag, kan samle beslagene på en klientkonto hvor banken foretar rentefordeling, eller i egne underbankkonti som banken summerer opp i egen hovedbankkonto. Beslag av utenlandsk valuta skal veksles inn i norske kroner og settes inn på konto etter reglene ovenfor. Beslaglagte penger som er gjenstand for tekniske undersøkelser, skal behandles som et tinglig beslag og ikke settes inn på gjennomgangskonto. Det samme gjelder penger i tilknytning til idsaker (likundersøkelsessaker ), dersom pengene ikke er egnet til å sette inn på konto (f. eks fordi de er tilsmusset av likvæske, blod eller giftig /smittefarlig stoff). Blir beslaglagte penger senere inndratt, skal pengene overføres til Statens innkrevingssentral.
6 Blir en beslaglagt gjenstand realisert før dom er falt eller forelegg vedtatt (for eksempel dersom gjenstanden ikke tåler lagring), skal netto salgssum etter fradrag for nødvendige utgifter til lagerleie, håndtering og salg m.v regnskapsføres over gjennomgangskonto. Det henvises for øvrig til gjeldende instruks for styring av virksomheter underlagt Politidirektoratet (økonomiinstruksen). Penger som kan være falske, skal sendes Kripos (Dokument- og skriftavsnittet) for undersøkelse og eventuell oppbevaring, se Riksadvokatens rundskriv av 22. april 1963 (del II - 4/1963) og retningslinjer av 23. november 1994 fra Kriminalpolitisentralen (jnr B-1212/94). 4. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere rundskriv Dette rundskrivet trer i kraft straks og erstatter Justisdepartementets og G-59/95. rundskriv G-86/79, G-37/85