STUDIEPLAN BACHELOR Studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø (Societal Safety and Environment) 180 studiepoeng Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS 9.6.2015 Godkjent i studieutvalget NTF xx.xx.xx
1. Innledning Samfunnssikkerhet og miljø er et fagområde der en studerer ekstraordinære hendelser og påkjenninger som det moderne samfunnet utsettes for. Trusler mot sikkerhet og robusthet i samfunnet kan være både natur- og menneskeskapte, og kjennetegnes ofte av komplekse mønstre der teknologiske og sosiale faktorer virker sammen. Eksempler på dette er økologiske endringer som påvirker klima og naturforhold, endringer i infrastruktur som energi- og vannforsyning, kommunikasjon, transport samt endringer i sosiale relasjoner og atferd. Studiet fokuserer på forebygging og håndtering av risiko i ulike sammenhenger. Studiet skal i tillegg gi kunnskaper til å bedømme de samfunnsmessige konsekvenser av beslutninger. Håndtering av risikoforhold og trusler bygger på vurderinger og prioriteringer som gjøres av ulike aktører og interessegrupper i samfunnet. Samfunnssikkerhet som studiefelt krever med andre ord en tilnærming med mange ulike faglige perspektiv. Miljøaspektet i studiet er viet særskilt oppmerksomhet. Håndtering av ulike trusler mot den sårbare naturen og samfunnene i nordområdene representerer spesielle utfordringer. Industriell og teknologisk utvikling i Barentsregionen, samt beredskapen som blir nødvendig både lokalt og regionalt, krever økt kunnskap om hvordan man forebygger og håndterer kriser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og begrenset infrastruktur. Bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø er bygget opp som et tverrfaglig studium i nær tilknytning til ingeniørutdanningen i Sikkerhet og miljø. Som påbygning til bachelorstudiet, tilbyr Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet også masterutdanning i samfunnssikkerhet. 2. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er erfaring fra industri, administrasjon og organisasjonsarbeid. Relevant utdanning er utdanning/kurs innen administrasjon, HMS, organisasjonsarbeid og tekniske fag. Fagkrav: Norsk videregående kurs, Engelsk grunnkurs, Matematikk grunnkurs. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. 3. Målgruppe og jobbmuligheter Bachelorstudiet i samfunnssikkerhet og miljø er et samfunnsvitenskapelig studium for kandidater som ønsker innsikt i hvordan man kan styrke beredskapen, håndtere risiko og ivareta sikkerheten i samfunnet. 2
Studiet har som hovedmål å gi kandidatene et yrkesrettet studium som kan anvendes innenfor offentlig forvaltning, organisasjoner og privat næringsliv. 4. Faglig innhold Emnenes omfang angis i studiepoeng. Studiet har et omfang på 180 studiepoeng. Valgfagene skal kunne bidra til faglig bredde og/eller fordypning. Bacheloroppgaven er en selvstendig oppgave som skal utføres av studenter i grupper eller av enkeltstudenter. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av studiet, og skal være metode- og problemorientert. Oppgaven bør ta utgangspunkt i en for utdanningen realistisk problemstilling og legges opp slik at studentene får anledning til å bruke kunnskaper og ferdigheter fra relevante fagområder. Bacheloroppgaven kan utføres i samarbeid med en bedrift eller en offentlig virksomhet. 5. Studiets oppbygning 1. semester FIL-0700 Examen philosophicum SVF-1201 Miljø og sårbarhet i Arktis SVF-1202 Ulykker og sikkerhet 2. semester SVF-1205 Risiko, samfunn og infrastruktur SVF-1204 Organisasjon og sikkerhet SVF-2106 Krisehåndtering 3. semester SIK-1003 HMS SVF-2101 Øvelser i nordområdene SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode 4. semester SVF-2103 Risikoanalyse SIK-2002 MTO (Menneske, teknologi og organisasjon) SVF-2102 Miljø- og ressursforvaltning 5. semester Valgemne / utveksling Valgemne / utveksling Valgemne / utveksling 6. semester SVF-1203 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging SVF-2120 Bacheloroppgave 20 stp. 3
Det tas forbehold om endringer i studieplanen. Endringer innbefatter også emnebeskrivelsene som inngår i studieplanen. Anbefalte valgemner: BED-1095 Innføring i logistikkledelse BED-2010 Forretningsjus og arbeidsrett BED-2012 Prosjektledelse BED-2029 Organisasjonsteori og ledelse FSK-2002 Havbruksrett SOS-1013 Den norske arbeidslivsmodellen: Organisering, regulering og styring SOS-1001 Individ og samfunn SPL-1001 Plan, kultur og næring STV-1004 Organisasjonsteori: Analyse av moderne organisasjoner STV-2010 Russisk politikk - en innføring STV-1006 Arctic Norway Aspects of Politics, Government and International Relation STV-2008 International Security SVF-2005 Geografiske informasjonssystem i fortid, nåtid og framtid I SVF-2501 Marin ressursforvaltning og kystsoneplanlegging PSY-2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi PSY-2012 Pedagogical psychology SOK-2004 Risk and incentives Det tas forbehold om at det kan forekomme endringer i hvilke emner som tilbys ved UiT. 6. Undervisnings- og læringsformer Undervisningsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå studiets læringsmål. I tillegg til faglig utvikling, skal studentene utvikle evner til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studiet består av forelesninger, prosjektarbeid, seminarer og selvstudier. 7. Læringsutbyttebeskrivelser Etter fullført studium skal studenten ha følgende læringsutbytte. Kunnskap - K1: Kandidaten har god innsikt i teorier og problemstillinger innenfor sikkerhet, beredskap og miljøutfordringer med særskilt vekt på nordområdene. Kandidaten har kunnskap om metoder og analytiske tilnærminger som verktøy for vurdering av risiko, sårbarhet og bærekraft. 4
- K2: Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om samfunnsvitenskapelig metode. Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen eget fagområde. - K3: Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor eget fagområde, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis. - K4: Kandidaten har kunnskap om risikosamfunnet og utvikling av samfunnssikkerhet som fagområde. Kandidaten har god innsikt i disse fagenes rolle for utviklingen i nordområdene, Norge og det internasjonale samfunn. Ferdigheter - F1: Kandidaten kan foreta begrunnede valg på bakgrunn av faglig kunnskap og relevant forskning innenfor samfunnssikkerhet og miljø. Kandidaten kan anvende metoder og analytiske tilnærminger for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor faget. - F2: Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning. - F3: Kandidaten kan innhente og anvende informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling. - F4: Kandidaten kan beherske relevante faglige analytiske tilnærminger og fagterminologi Generell kompetanse - G1: Kandidaten kan reflektere over egen rolle som fagperson i prosesser der ulike interesser og etiske avveininger gjør seg gjeldende. - G2: Kandidaten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske og vitenskapelige retningslinjer. - G3: Kandidaten kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger, både skriftlig og muntlig, og gjennom ulike relevante uttrykksformer. - G4: Kandidaten kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre som har bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis. - G5: Kandidaten kjenner til vitenskapelig og teknologisk nytenkning innenfor samfunnssikkerhet og miljø, og hvordan dette påvirker samfunnsutviklingen. 5
8. Eksamen og vurdering Vurderingsformene skal velges slik at de bidrar til en god og læringsfremmende testing av kandidatenes kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakterer (tabell 1) eller som bestått / ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan fullført/ikke-fullført benyttes. Tabell 1 Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen utarbeidet av universitets- og høgskolerådet. Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. For en rekke emner må et arbeidskrav være godkjent før en får gå opp til avsluttende eksamen. Dersom en eksamen består av flere deler, må normalt alle deler være bestått for å få eksamen godkjent. Se ellers Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø. 9. Undervisnings- og eksamensspråk Undervisningen foregår hovedsakelig på norsk, men enkeltemner kan bli undervist på engelsk. 10. Internasjonalisering og utveksling Det er lagt til rette for utveksling i femte semester. De som ønsker et utvekslingsopphold bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. 11. Pensum Pensumlister vil foreligge ved semesterstart. Se emnebeskrivelser for mer informasjon. 6
Emnebeskrivelser Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Examen philosophicum FIL-0700 Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. FIL-0701 Examen philosophicum, Distriktsvarianten 10 stp FIL-0702 Examen philosophicum, nettbasert 10 stp EXPHILD Examen philosophicum distriktsvarianten 10 stp EXPHILT Examen philosophicum tromsøvarianten 10 stp FIL-0703 Examen philosophicum, nettbasert for Forsvaret 10 stp FIL-0704 Examen philosophicum, nettbasert med samlinger 10 stp Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Hovedområdene er filosofihistorie med vitenskapsteori og etikk. Filosofihistorie med vitenskapsteori tar for seg ulike tanketradisjoner og filosofer som har formet vår vitenskapelige tradisjon. I disiplinen etikk gjennomgås sentrale etiske teorier som undersøker forutsetningene for moralsk riktig handling. Læringsutbytte Etter bestått emne skal studenten ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse Kjennskap til de viktigste spørsmålene som kan stilles til menneskelig erkjennelse og til moralsk og politisk praksis, slik disse er besvart i løpet av filosofiens historie og slik de stilles i dag elementær innføring i vitenskapelig tenking og akademisk skriving. Ferdigheter kunne reflektere kritisk over sin egen stilling som forvalter og produsent av vitenskapelig kunnskap, både når det gjelder vitenskapsteoretiske og etiske aspekter ved disse virksomhetene. Undervisning og arbeidsform Kompetanse Et godt grunnlag for videre studier. Undervisningen går over 9-12 uker og består av forelesninger (2t pr. uke) og seminarer (3t pr. uke). Seminarene er innrettet mot ulike fagområder, uten at det skaper noen bindinger for seinere studier. Eksamen og vurdering En hjemmeksamen på 5 sider (2000 ord) og en muntlig prøve. Begge deler må være godkjent for å få bestått karakter. Oppgaven og 7
Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum muntlig vurdering vurderes under ett, og det gis en samlet karakter. Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Det blir ikke avholdt kontinuasjonseksamen. 75% oppmøte på seminarundervisning er forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. Norsk. Anfinsen, R. og Christensen E. (red.): Menneske, natur og samfunn, Universitetsforslaget 2013. NB! Det er vesentlege endringar i boka i høve til prøveutgåva frå 2012, slik at prøveutgåva ikkje egnar seg som pensumbok. I tillegg kjem kopisamlingar spesifikk for kva ein jobbar med i seminargruppa. Pensum får du kjøpt på universitetets bokhandel, Akademisk kvarter. Privatister Andre bestemmelser Kvalitetssikring av emnet: Emnet evalueres en gang pr. programperiode, med sluttevaluering. Evalueringen foretas enten muntlig eller skriftlig. Evalueringen gjennomgås av faglærer og drøftes i programstyret. 8
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Samfunnsvitenskapelig metode Engelsk tittel: Social science methodology SVF-1050 Teoretisk og praktisk. Emnet er obligatorisk på bachelorprogrammet i samfunnssikkerhet og miljø. 100 % overlapp med ØS204 Samfunnsvitenskapelig metode og statistikk. Ingen. Emnet gir en bred teoretisk og praktisk innføring i kvantitative og kvalitative forskningsmetoder for samfunnsvitenskapene. Studentene skal bli kjent med hvordan en planlegger og gjennomfører ulike former for kvantitative undersøkelser (spørreskjema og lignende), hvordan en bruker ulike statistiske metoder til å analysere innsamlede data, samt presentere resultatene fra kvantitative undersøkelser. De lærer å planlegge kvalitative studier og samle inn kvalitativt forskningsmateriale, analysere data og presentere studier som er gjort ved hjelp av observasjon, kvalitative intervju, tekster og andre kvalitative metoder. Obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsresultat: Kunnskaper og forståelse: - oversikt over ulike samfunnsfaglige forskningsmetoder - kunnskap om innholdet i sentrale metodiske tilnærminger og analyseteknikker - oversikt over anvendt statistisk analyse. Ferdigheter: - mestre de mest grunnleggende ferdighetene i gjennomføringen av kvantitativ og kvalitativ samfunnsforskning for å bli i stand til å gjennomføre enkle undersøkelser - vite hva som er vitenskapelige og etiske krav til samfunnsfaglige undersøkelser, slik at de kan vurdere forskningsarbeider. Kompetanse: - planlegge og gjennomføre en enkel forskningsoppgave - selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og spesialisering. Undervisning og arbeidsform Emnet består av en forelesningsrekke i kvantitativ metode (ca. 7 dobbeltimer) og en forelesningsrekke i kvalitativ metode (ca. 7 dobbeltimer). Det tilbys oppgaveseminar/ PC-lab hele semesteret (ca. 7 dobbeltimer) parallelt med forelesningene. Det tilbys en seminarrekke (ca. 3 dobbeltimer) knyttet til arbeidskrav (obligatorisk 9
Eksamen og vurdering oppgave) i kvalitativ metode. Denne seminarrekken er tilpasset studentene på de enkelte studieprogrammene. Eksamen består av 6 timers skoleeksamen med en kvantitativ og en kvalitativ oppgave som teller 50 % hver. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Eksamen vurderes med en karakterskala fra A-F, hvor A er beste karakter, E er dårligst og F er stryk/ikke bestått. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Beskrivelse av arbeidskrav: Innlevering av to obligatoriske oppgaver: 1) En oppgave i kvalitativ metode basert på ''feltarbeid'' - observasjon i det offentlige rom. Oppgaven skal skrives i gruppe. Oppmøte på første seminardag er obligatorisk. 2) En oppgave i kvantitativ metode basert på tilgjengelige data og PClab. Oppgaven skal inneholde en kort teoretisk innledning. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Oppgavene kan gjøres som gruppearbeid. Oppgavene evalueres av faglærer (godkjent/ikke godkjent) og må være godkjent før kandidaten kan gå opp til eksamen. Norsk. Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes fakultetet om å avlegge eksamen på engelsk. Bøker: Thagaard, Tove (4. utg. 2013): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget (244 sider) Aase, Tor Halfdan og Erik Fossåskaret (2014): Skapte virkeligheter. Om produksjon og tolkning av kvalitative data. Oslo: Universitetsforlaget (225 sider) Artikkel: Kjeldstadli, Knut (1997): «Å analysere skriftlige kilder». Artikkel i: Fossåskaret, Erik med flere (red.): Metodisk feltarbeid. Oslo: Universitetsforlaget (27 sider). Nettsted: Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste: Personvernombudet for forskning. Til sammen ca. 520 sider KVANTITATIVE FORSKNINGSMETODER Ringdal, Kristen (2012/2007/2001): Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget. 10
Andre bestemmelser Kvalitetssikring av emnet Emnet evalueres en gang per programperiode, med underveisevaluering og sluttevaluering. Underveisevaluering foretas muntlig sammen med faglærer. Sluttevalueringen foretas vanligvis skriftlig. 11
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Miljø og sårbarhet i Arktis Engelsk tittel: Environment and Vulnerability in the Arctic SVF-1201 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Overlapp 100 % overlapp med SM110 Miljø og sårbarhet i Arktis og 70 % Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper overlapp med SIK-1002 Miljø og sårbarhet i Arktis for ingeniører. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Faglig innhold Økologi Oseanografi Meteorologi og klima Forurensinger Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap Kandidaten har faglig grunnlag for å forstå økologiske og miljømessige forhold i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om ulike miljøgifter og radioaktive forurensinger som truer naturen i arktiske områder. Kandidaten har gode kunnskaper om følgene av sur nedbør i Arktis samt miljømessige konsekvenser olje- og gassutvinning i arktiske områder. Kandidaten har kunnskap om havstrømmer og klimatiske forhold i Arktis. Kandidaten har kunnskap om klima og effekter av klimaendringene Ferdigheter Kandidaten kan innenfor de nevnte temaene avdekke og analysere et problem av miljømessig eller klimatisk art, samt foreslå tiltak som kan redusere/løse problemet. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Generell kompetanse Kandidaten forstår hvordan miljø og klima påvirker naturen i Arktis, samt kan tilegne seg ytterligere kunnskap innenfor nevnte tema. 39 timer forelesning, 9 timer øving. Prosjektoppgave under veiledning. Obligatorisk prosjektoppgave. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. Øvingsoppgavene må være godkjent for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvingsoppgaver individuelt eller i gruppe. 12
Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Engelsk. Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 13
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ulykker og sikkerhet Engelsk tittel: Accidents and Safety SVF-1202 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS121 Ulykker og sikkerhet. Ingen utover opptakskravet til studiet. Rammen for emnet er teorier om ulykker i organisasjoner, ulykkesforebygging og ulykkesgranskninger. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om de ulike faktorene som kan forårsake en ulykke, og hvordan disse kan spille sammen på ulike måter i forkant av ulykken. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for de kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle faktorene som kan påvirke forløpet til en ulykke. Ferdigheter: Kandidaten skal være i stand til å analysere en ulykke for videre å kunne formidle og anvende lærings- og oppfølgingspunkter i sammenheng med sikkerhetsarbeid. Kandidaten skal også ha innsikt i hvordan ulike typer systemer er sårbare og robuste på forskjellige måter, og være i stand til å organisere beredskap i tråd med et gitt systems kulturelle, organisatoriske og kontekstuelle egenart. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne planlegge, tilrettelegge og gjennomføre ulykkesforebyggende og -mitigerende arbeid i ulike typer organisasjoner og i ulike miljø, og være i stand til å uføre enkel granskningsmetodikk og/eller benytte funn fra ulykkesgranskninger i slikt arbeid. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering 24 timer forelesning og 12 timer øvinger. Semesteroppgave (gruppevis) med påfølgende muntlig fremføring. Semesteroppgaven gjennomføres under veiledning. Vurderingen skjer på grunnlag av: Semesteroppgave i gruppe Muntlig, individuell eksamen En obligatorisk innlevering må være godkjent. Semesteroppgave pluss presentasjon. Obligatorisk frammøte på begge presentasjonsdagene, samt kommentering av en medstudents semesteroppgave. 14
Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Andre bestemmelser Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgaven må være godkjent for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Semesteroppgave med påfølgende gruppevis framføring. Norsk (deler av pensum er på engelsk). Oppgis ved semesterstart. 15
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging Engelsk tittel: Municipal Safety and Contingency Planning SVF-1203 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS130 Kommunal sikkerhet og beredskapsplanlegging. Ingen utover opptakskravene til studiet. Rammer for emnet er kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging, samt planleggingsprosesser på kommunalt nivå. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan kommunale planleggingsog beslutningssystemer er bygget opp, og innsikt i rollefordelingen mellom administrasjon og politikk. Videre skal kandidaten kjenne de ulike lover og regler som planleggingen bygger på, og hvilke krav sentrale myndigheter stiller til kommunene når det gjelder vektlegging av samfunnssikkerhet. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende relevante verktøy knyttet til kommunal beredskap og planlegging, herunder arealplanlegging. Videre skal kandidaten vite hva som kjennetegner god beredskap på lokalt, interkommunalt og regionalt nivå, og hvilke faktorer som påvirker kommuners evne til å opparbeide god beredskap. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne bidra faglig til å opparbeide og/eller opprettholde beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanlegging, utarbeide og/eller vedlikeholde og skape oppmerksomhet rundt beredskaps- og kriseplaner på kommunalt nivå, samt ivaretakelsen av sikkerhetshensyn i kommunenes arealplanlegging. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering 24 timer forelesninger og, 12 timer øvinger. Øvingsoppgaver og individuell, obligatorisk semesteroppgave. Semesteroppgave Vurderingen skjer på grunnlag av: Skriftlig, individuell oppgave Muntlig, individuell eksamen Bokstavkarakter A-F. For å kunne gå opp til muntlig eksamen må den individuelle oppgaven være godkjent. Begge deler må bestås. 16
Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Andre bestemmelser Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Semesteroppgave. Norsk Oppgis ved semesterstart. 17
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Organisasjon og sikkerhet Engelsk tittel: Organization and Safety SVF-1204 Kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 100 % overlapp medss131 Offentlig organisering og styring. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil, først, fokusere på ulike organisasjonsteoretiske perspektiv. Det blir lagt vekt på hvordan organisasjoners strukturmessige og aktørmessige faktorer medvirker til å forme individuell og organisatorisk atferd. Videre vil emnet fokusere på hvordan arbeidsorganisasjoner jobber for å ivareta sikkerheten i.. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet vil bl.a. belyse følgende tema: Ulike organisasjonsteoretiske perspektiv Ulike tilnærminger til å måle og beskrive sikkerhet i organisasjoner. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for ulike tilnærminger til å analysere organisasjoner. Kandidaten har opparbeidet kunnskap om ulike modeller for organisasjoner oppbygning og funksjon. Kandidaten har opparbeidet seg en grunnleggende forståelse for hvordan organisasjoner jobber for å maple og beskrive sikkerhet. Ferdigheter: Kandidaten kan vurdere organisasjoners opp bygning og funksjon med referanse til teori. Kandidaten kan vurdere styrker og svakheter ved ulike perspektiver på sikkerhet i organisasjoner. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse for organisasjonsprosesser. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. 44 timer forelesninger, 16 timer seminar og øvinger. 5 timers skriftlig digital eksamen. Bokstavkarakter A-F. Det kreves 80% deltakelse på forelesningene,11 obligatoriske innleveringer og deltakelse på 3 seminarer. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 18
Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvinger og presentasjoner på seminar. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. Andre bestemmelser 19
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Risiko, samfunn og infrastruktur Engelsk tittel: Risk, society and infrastructure SVF-1205 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 100 % overlapp med SS120 Risikosamfunnet og samfunnets infrastruktur. Emnet bygger på SVF-1202 Ulykker og sikkerhet. Rammen for emnet er samfunnsfaglig teori om risikosamfunnet, i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det gis en innføring i grunnleggende teorier om risikopersepsjon, sårbarhet og robusthet, og vi studerer praksis i ulike samfunn i forhold til disse begrepene. Videre studeres sårbarheter i samfunnets infrastruktur, samt ulike verktøy og tiltak for å forebygge og avgrense skader ved svikt, for eksempel i forhold til lokalisering og arealbruk. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan vi som samfunn på ulike nivå opplever, definerer og forvalter risiko, og hvordan vi som system gjør valg og prioriteringer i felles sikkerhetsarbeid. Videre skal kandidaten ha inngående forståelse for sårbare og robuste elementer i kritisk infrastruktur i Norge, og hvordan vi ivaretar sikkerheten i ulike sektorer, slik som tele/it, kraftforsyning og samferdsel. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende kunnskap om ulike tilnærminger til risiko i forbindelse med sikkerhetsarbeid knyttet til viktige samfunnsfunksjoner, kritisk infrastruktur, transport og samferdsel. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne kople en analytisk tilnærming til risiko med praktisk sikkerhets- og forebyggingsarbeid, og forstå de grunnleggende forutsetningene for sårbarhet og robusthet i et samfunn. 24 timers samlingsbaserte forelesninger, 12 timer og øvinger. Gruppearbeid i form av øvingsoppgaver. Muntlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. Semesteroppgave må være godkjent samt 75% av obligatoriske innlevering. Semesteroppgave. 20
Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 21
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold HMS (helse, miljø og sikkerhet) Engelsk tittel: HSE (Health, Safety and Environment) SIK-1003 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM112 HMS. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Generelt: HMS-regelverk til lands, til sjøs og i lufta, herunder formålet med regelverket Tilsynsmyndighetenes rolle og ansvar Ansvarsfordeling og medvirkning i virksomhetene Hvordan bygge opp et internkontrollsystem/kvalitetssikringssystem Særlig vektlegging av arbeidsmiljøloven og forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontroll-forskriften) Yrkeshygiene og arbeids- og miljømedisin: Introduksjon til arbeidsmedisin med innføring i hvordan ytre påvirkninger kan ha betydning for menneskekroppen Kjemikalier Støy Vibrasjon Prøvetakingsstrategi Inneklima Yrkesskade/yrkessykdom Risikokommunikasjon Administrative normer, HMS datablad og merking Psykososiale forhold: Arbeidsmiljøloven Kartlegging av arbeidsmiljøet Intervensjon/praksis Relevans i studieprogram Læringsutbytte Deltema: konflikt/stress Emnet er obligatorisk for studenter på Studieretning for: Sikkerhet og miljø Samfunnssikkerhet og miljø Kunnskap: Kandidaten har kunnskap om rammene for HMS-arbeid generelt, herunder lovverk, ansvarlige i virksomheter og tilsynsmyndigheter. Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge og igangsette HMS-arbeid i henhold til internkontrollforskriften. 22
Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i; a) HMS-lovene og hvordan de utformes og implementeres i virksomheter. b) Begrunnelsen for rammeverket og viktigheten av HMSarbeid. 28 timer forelesning, 14 timer øvinger. Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Øvingsoppgavene må være godkjente for å få adgang til eksamen. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvingsoppgaver. Norsk. Oppgis ved semesterstart. 23
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Øvelser i nordområdene Engelsk tittel: Exercises in the high North SVF-2101 Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng Ingen. Ingen utover opptakskravene til studiet. Emnet fokuserer på planlegging, gjennomføring og evaluering av ulike typer øvelser i forskjellige organisasjoner og miljø. Særskilte krav, utfordringer og læringsmuligheter som er spesielle for nordområdene vil bli vektlagt. Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om hvorfor og hvordan øvelser blir organisert, samt kunnskap om regler og lovverk som er relevant i forhold til øvelser. Videre skal kandidaten ha kjennskap til uliketyper øvelser som kan anvendes, både på operativt, taktisk og strategisk nivå, samt egnethet og læringseffekt av disse i ulike typer organisasjoner og miljø. Kandidaten skal ha særskilt kunnskap om de muligheter og utfordringer som er knyttet til øvelser i områder med kaldt klima, spredt befolkning og svak infrastruktur, og hva man har lært fra internasjonale øvelser i Barentsregionen. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne bidra på et overordnet nivå til organisering, gjennomføring og læring av øvelser, Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå og være i stand til å formidle betydningen av øvelser i norsk og internasjonalt beredskapsarbeid, og ha særskilt kompetanse på øvelser i nordområdene. Videre skal kandidaten vite hvordan ulike typer øvelser planlegges, gjennomføres og evalueres, og ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner i slikt arbeid. 36 timer forelesning, 16 timer øving. Gruppearbeid og praktiske øvelser. Obligatorisk øvelsesrapport. Muntlig, individuell eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. En obligatorisk innlevering må være godkjent. For å få adgang til eksamen må øvelsesrapporten være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvelsesrapport. 24
Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 25
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Miljø- og ressursforvaltning Engelsk tittel: Environment and Resource Management SVF-2102 Kan tas ikke som enkeltemne. 10 studiepoeng 100 % overlapp med SS133 Ressursforvaltning. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet vil først fokusere på miljø- og naturressurser som en global problemstilling og ulike internasjonale avtaler som er etablert for å handtere dette. Deretter gjennomgås ulike teorier, prinsipper og reguleringer som grunnlag for forvaltning av naturressurser. Emnet vil gjennomgå en rekke case over miljø- og ressursforvaltning i nordområdene Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk for studenter på bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten har opparbeidet forståelse for et systemperspektiv på forvaltningen av miljø- og naturressurser. Kandidaten har kunnskap om ulike miljøutfordringer globalt og i nordområdene. Kandidaten har kunnskap om grunnleggende teorier om miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten har oversikt over ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser. Kandidaten har kunnskap til ulike forvaltningssystemer for miljø- og naturressurser i nordområdene. Ferdigheter: Kandidaten kan analysere ulike former for forvaltningen av miljø- og naturressurser med referanse til en faglig basert modell. Kandidaten kan vurdere bruken av ulike virkemidler for regulering av utnyttelsen av naturressurser tilknyttet ulike case. Generell kompetanse: Kandidaten har forståelse av menneskelig aktivitets innvirkning på naturen. Kandidaten har forståelse av behovet for en helhetlig og systematisk tilnærming til miljø- og ressursforvaltning. Kandidaten kan organisere og presentere gruppearbeid. Undervisning og arbeidsform 40 timer forelesning, 12 timer seminar, øvinger. 26
Eksamen og vurdering Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum 5 timers skriftlig digital eksamen. Bokstavkarakter A-F. Det kreves 80% tilstedeværelse på forelesningene, 9 obligatoriske innleveringer og deltakelse på 2 seminarer. For å få adgang til eksamen kreves det 80% deltakelse på forelesningene samt at 80% av øvingene og deltakelse på seminarene være godkjent. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvinger og muntlige presentasjoner. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 27
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Risikoanalyse Engelsk tittel: Risk Analysis SVF-2103 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng. 100 % overlapp med SM210 Risikoanalyse, 75 % overlapp med SM209 Risikoanalyse for ingeniør og 75 % overlapp med SIK-2001 Risikoanalyse for ingeniører. Ingen ut over opptakskravet til studiet. Faglig innhold Sentrale begreper: risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet. Teorier: Kritisk vurdering av teorier og metoder for sikkerhetsstyring. Sikkerhetsstyringsprinsipper: Analysens plass i sikkerhetsstyringen. Analyseprosessen og nedbrytning av krav. Analyser i ulike faser. Akseptkriterier for risiko (i forhold til personell, miljø og økonomiske verdier). Planlegging og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser: formål, analysegruppe, tidsplanlegging, kommunikasjon, dokumentasjon, fareidentifikasjon, årsaksanalyse, konsekvensanalyse, bruk av erfaringsdata, risikoberegning, m.m. Beslutningsprosessen. Økonomiske aspekter, kost/nytteanalyser, ALARP. Relevans i studieprogram Læringsutbytte Emnet er obligatorisk emne i bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten skal ha kunnskap om begrepet risiko og forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse og -styring. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne planlegge og igangsette forskjellige teorier og metoder for risikoanalyse. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse: Kandidaten skal ha innsikt i risiko, sårbarhet, pålitelighet, usikkerhet og hvordan risiko identifiseres med hensyn til helse miljø og sikkerhet. Kandidaten skal ha kompetanse når det gjelder bruk av erfaringsdata i risikoberegning 38 timer forelesning, 10 timer øving, seminar. Prosjektoppgave i gruppe. Vurderingen skjer på grunnlag av: Prosjektoppgave (teller 50 %) 4 timers skriftlig eksamen (teller 50 %) Det gis bokstavkarakter A-F. Begge deler må bestås. 28
Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til skriftlig eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Engelsk. Oppgis ved semesterstart. 29
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Engelsk tittel: Human, Organization and Technology SIK-2002 Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng 100 % overlapp med SM311 MTO (Menneske, Teknologi, Organisasjon) Ingen ut over opptakskravet til studiet. Emnet gir en inngående kunnskap om interaksjonen mellom menneske, teknologi og organisasjon. Studentene skal opparbeide kunnskap om hvorfor ulykker skjer, hvordan ulykkesforløp kartlegges og granskes. Emnet skal gi studentene et innblikk i de utfordringer profesjonsutøvere og operative team står overfor, med hovedvekt på tema som menneskelige faktorer (Human Factors), kommunikasjon, samarbeid og samhandling. Emnet er obligatorisk for studenter på Samfunnssikkerhet og miljø og anbefalt valgfag for studenter på bachelor i Sikkerhet og miljø. Kunnskaper: - Kandidaten har en grunnleggende forståelse for hvordan og hvorfor ulykker inntreffer med hensyn til samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. - Kandidaten har grunnleggende teoretiske kunnskaper som gir grunnlag for videre fordyping i emnet human factors. - Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode. Ferdigheter: - Kandidaten kan identifisere problemstillinger relevant i human factors faget, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. - Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for sikkerhetsarbeid innenfor transportsektoren i et historisk perspektiv. Undervisning og arbeidsform Generell kompetanse: - Kandidaten er bevisst etiske aspekter ved ulykkesgranskning - Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. 24 timer forelesning, seminarundervisning, gruppearbeid. 12 timer øving. En semesteroppgave skrives i grupper à 3-5 studenter. Eksamen og vurdering Semesteroppgave som teller 40% og individuell muntlig eksamen som teller 60% En muntlig presentasjon av semesteroppgaven der gruppene skal holde frem de viktigste funnene for medstudenter og andre 30
interessenter. Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum For å få gå opp til eksamen må kandidaten få bestått to obligatoriske arbeidskrav: Det gis bokstavkarakter A-F. Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. For å kunne gå opp til eksamen må studentene ha bestått semesteroppgaven og fått godkjent den muntlige presentasjonen av eksamensprosjektet. Norsk Oppgis ved semesterstart. 31
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Krisehåndtering Engelsk tittel: Crisis Management SVF-2106 Emnet kan tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. 100 % overlapp med SM320 Krisehandtering. Emnet bygger på SVF-2101 Øvelser i nordområdene. Innenfor rammen av grunnleggende teorier om kriser, spesielt den såkalte krisehåndtering syklus, vektlegger emnet de praktiske aspektene ved krisehåndtering. Relevante etaters organisering, koordinering og utfordringer vil bli belyst. Det gis også en innføring i mediehåndtering i kriser og internasjonal krisehåndtering Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Emnet er obligatorisk for studenter som tar bachelorstudiet i Samfunnssikkerhet og miljø eller Sikkerhet og miljø. Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan krisehåndtering er organisert, på strategisk, taktisk og operativt nivå. Videre skal kandidaten ha kunnskap om ulike aktørers roller og ansvar i krisehåndtering. I tillegg skal kandidaten ha en grunnleggende forståelse av hvordan internasjonal krisehåndtering blir organisert. Kandidaten skal være i stand til å planlegge og organisere risikoanalyse, forebygging, beredskap, håndtering og læring i forhold til kriser og ulykker. Videre skal kandidaten ha evne til å vurdere hvordan lokale forhold kan representere utfordringer i dette arbeidet. Kandidaten skal også kunne forholde seg til media på en fagmessig måte. Forelesninger og forelesninger inkluderer gruppearbeid o presentasjoner. Undervisning inkluderer obligatoriske skriftlige oppgaver. 1-2 obligatoriske øvelser. Det kreves 80% tilstedeværelse på forelesningene (kontrollert) og deltagande i obligatoriske øvelser. 4 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A-F. Adgang til eksamen forutsetter godkjente øvinger eller deltakelse på øvelse. Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Øvinger eller øvelse. Nærmere informasjon blir gitt ved semesterstart. Undervisningsspråk norsk. Emnet kan blir undervist på engelsk Eksamensspråk norsk. Oppgis ved semesterstart. 32
Navn Emnekode og emnenivå Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Bacheloroppgave Engelsk tittel: Bachelor Thesis SVF-2120 Kan ikke tas som enkeltemne. 20 studiepoeng. 100 % overlapp med SS490 Hovedprosjekt. For å få starte på bacheloroppgaven, må studenten ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår av studieprogrammet Samfunnssikkerhet og miljø. SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode må være bestått. Bacheloroppgaven utgjør den avsluttende delen av ingeniørutdanningen, der studentene benytter de kunnskapene de har ervervet gjennom studiet. Emnet er obligatorisk på studieretning for Samfunnssikkerhet og miljø. Kunnskap: Kandidaten kjenner til relevante metoder og arbeidsmåter innenfor forsknings- og utviklingsarbeid Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet, både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer Ferdigheter: Kandidaten kan planlegge, gjennomføre og presentere (muntlig og skriftlig) et større selvstendig arbeid innenfor ett eller flere av studieretningens fagområder. Kandidaten kan anvende relevante metodeverktøy. Generell kompetanse: Kandidaten kan integrere tidligere ervervede kunnskaper og tilegne seg ny kunnskap i løsning av en problemstilling. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Bacheloroppgaven skrives i grupper fra 2-4 studenter. Det gis veiledning på oppgaven. Vurderingen skjer på bakgrunn av: 1. Bacheloroppgaven 2. Muntlig presentasjon av oppgaven, sammen med individuell eksaminasjon. Kontinuasjonseksamen Undervisnings- og eksamensspråk For å kunne presentere oppgaven muntlig samt gå opp til individuell eksaminasjon, må oppgaven være bestått. Det gis en samlet bokstavkarakter A-F. Studenter som ikke får bestått må levere ny oppgaven kommende studieår. Norsk eller engelsk. 33
34