RÅDHUSKVARTALET KLIMAGASSBEREGNING Fase Utarbeidet Rev1 Rev2 Rev3 Prosjektert bygg - Ferdigstillelse «Som bygget» 04.04.2014 21.05.14 Etter 2 års drift «I drift» Rapport utarbeidet av:
Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1. PROSJEKTBESKRIVELSE... 4 1.1. BEREGNINGSPROGRAM FOR KLIMAGASSBEREGNINGER... 4 2. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER... 5 3. STASJONÆR ENERGIBRUK... 7 3.1. PROSJEKTFASER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER... 7 3.1.1. Referansebygg... 7 3.1.2. Prosjektert bygg... 7 3.1.3. «Som bygget»... 8 3.1.4. «I drift» (etter 2 år)... 9 3.2. SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA STASJONÆR ENERGIBRUK... 9 4. MATERIALER... 12 4.1. BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER... 12 4.1.1. Referansebygg... 12 4.1.2. Prosjektert bygg... 13 4.1.3. «Som bygget»... 14 4.1.4. «I drift» (etter 2 år)... 14 SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA MATERIALBRUK... 15 5. TRANSPORT... 17 5.1. BEREGNINGSALTERNATIVER FORUTSETNINGER OG DELRESULTATER... 17 5.1.1. Referansebygg... 17 5.1.2. Prosjektert bygg... 18 5.1.3. «Som bygget»... 20 5.1.4. «I drift» (etter 2 år)... 22 5.2. SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVENE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORT... 22 VEDLEGG... 24 VEDLEGG 1: UNDERLAGSDATA FOR ENERGIBEREGNINGENE FOR REFERANSEBYGG:... 24 VEDLEGG 2: UNDERLAG BEREGNINGER FOR MATERIALER... 33 VEDLEGG 3: UNDERLAG BEREGNINGER FOR TRANSPORT... 47 2 av 57
INNLEDNING Framtidens byggs prosjekter dokumenteres på NALs nettside. Denne klimagassrapporten går i mer detalj om forutsetninger, datagrunnlag, tiltaksvurderinger, valg av tiltak, mv. som ligger til grunn for klimagassberegningene og oppnådde klimagassreduksjoner. Rådhuskvartalet i Kristiansand er et Framtidens Bygg-prosjekt, og foreliggende rapport er dokumentasjon av klimagassberegninger, oppnådde klimagassreduksjoner og foreslåtte og gjennomførte tiltak. Rapporten utarbeides og revideres tre ganger gjennom planlegging/prosjektering, etter bygging og etter 2 års drift. I versjon 1 av rapporten presenteres: et referansebygg av samme byggkategori og størrelse, bygget etter minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk, materialvalg uten spesiell tanke på miljø og med gjennomsnittlig lokalisering uten transporttiltak. den prosjekterte bygningen, med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), planlagt energiforsyning, planlagt materialbruk og faktisk beliggenhet med gjennomsnittlige reisevaner for denne beliggenheten. Versjon 2 av rapporten suppleres med beregningen for: bygningen «Som bygget», fortsatt med beregnet energibruk (netto iht. NS 3031), men med faktiske utslippsdata for valgte bygningsprodukter (fra EPD er) og med transportutslipp iht. mobilitetsplan for prosjektet. Versjon 3 av rapporten suppleres ytterligere med beregningen for: bygningen etter 2 års drift «I drift», med målt energi fordelt på ulike energiposter og med transportutslipp iht. gjennomført reisevaneundersøkelse for brukerne i bygget. I dette prosjektet er det kun utarbeidet en samlet rapport ved ferdigstillelse av prosjektet. Beregningene for Rådhuskvartalet er utarbeidet av Rambøll. Versjon 01, datert 04.04.2014 inneholder resultatene av klimagassberegningene for referansebygg, prosjektert bygg og «Som bygget». Versjon 02, datert 21.05.14 er justert i henhold til Civitas kommentarer. 3 av 57
1. PROSJEKTBESKRIVELSE Kristiansand Eiendom har gjennomført rehabilitering og delvis nybygging av et nytt administrasjonssenter i Rådhuskvartalet på Øvre torg i kvadraturen i Kristiansand sentrum. Rådhuskvartalet består i dag av flere adresser i Rådhusgaten og Tollbodgaten. Fasader mot Øvre torg og et gammelt frittstående branntårn er verneverdige og er beholdt, mens øvrige fasader og innvendig konstruksjoner er revet i sin helhet. Adressen «Rådhusgaten 16» er, etterisolert utvendig ogstrippet helt innvendig, og bygget opp som et nytt og moderne kontorlokal. Kristiansand kommune hadde store deler av sin administrasjon samlet i Rådhuskvartalet, som har vært et senter for kommunens administrasjon over lang tid. Lokalene fremstod imidlertid som lite egnet, med dårlig inneklima, ikke tilpasset universell utforming og lite arealeffektivt. Gjennom en samling av administrasjonen i et nytt, moderne og arealeffektivt kontor, har målet vært å effektivisere administrasjonen og bedre tilgjengeligheten for innbyggerne. Flere av kommunens etater som var spredt på andre kontorsteder er også integrert i Rådhusvartalet, og det er i tillegg vedtatt å flytte kommunens datasentral i det nye kvartalet. Det sistnevnte har krevet spesiell planlegging for miljøvennlig kjøling. Byggeprosjektet er gjennomført etter en samspillsmodell, hvor entreprenører og rådgivere ble kontrahert etter utlyst offentlig anbudskonkurranse. Totalt areal for Rådhuskvartalet er 14 300 m2 BTA, av dette er oppvarmet BRA 13071m2, og er planlagt for lavenergiklasse iht. SINTEF prosjektrapport 42, forløperen til NS3701 "Kriterier for passivhus og lavenergibygninger - yrkesbygg". Kontorbygget ble ferdigstilt og tatt i bruk i februar 2014 og skal huse 473 ansatte og 331 andre brukere. 1.1. Beregningsprogram for klimagassberegninger Klimagassberegningene er utført i www.klimagassregnskap.no versjon 4 (KGR), supplert med grafer fra Excel regneark. Som referansebygg er det brukt de predefinerte byggene i klimagassregnskap.no. Det alternative referansebygget beregner utforming og materialer for et typisk TEK 10-bygg i modul materialbruk - tidligfase, versjon v4.1: Byggtype «Kontorbygg». For det prosjekterte bygget er modul materialbruk prosjektert benyttet. Det er brukt prosjekterte materialmengder og materialer som er oppgitt fra entreprenøren. I fasen «som bygget» er det utført en ny energiberegning som er lagt inn. Materialberegningene er de samme som for prosjektert bygg, fordi prosjekteringen har pågått under utførelsesfasen og disse to fasene har glidd over i hverandre under beregningene. 4 av 57
2. HOVEDRESULTATER OG SAMMENLIGNING AV ALTERNATIVER Prosjektets totale klimagassutslipp er sammenlignet med referanseberegningen redusert med 50 % for fasen «som bygget». Klimagassutslippet for fasen «som bygget» er beregnet til 26,32 kg CO 2-ekv./år/m 2 og 427 kg CO 2- ekv./år/person. Totalt for bygget utgjør dette 344 tonn CO 2-ekv./år I tabell 2.1 er reduksjonene vist for materialbruk, stasjonær energi og transport i drift i de ulike fasene aqv prosjektet. Figur 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp[kg CO2-ekv./år/m2] for Rådhuskvartalet 60 50 Klimagassregnskap-totalt Kg CO2-ekv/m2/år 40 30 20 10 28 20 14 14 10 9 Transport i drift Energibruk i drift Materialbruk 0 4 4 3 Referansebygg Prosjektert "Som Bygget" Tabell 2.1: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. år for Rådhuskvartalet. Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] [tonn CO 2 / år] Materialbruk 58 52 38 Stasjonær energi 267 124 122 Transport 363 183 183 Total 688 359 344 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 48 50 5 av 57
Tabell 2.2: Fordeling av beregnede klimagassutslipp pr. person 1 for Rådhuskvartalet. Referansebygg Prosjektert bygg «Som bygget» «I drift» [kg CO 2- ekv./år/person] [kg CO 2- ekv./år/person] [kg CO 2- ekv./år/person] Materialbruk 73 64 48 Stasjonær energi 332 155 152 Transport 452 228 228 Total 856 447 428 Reduksjon ifht. referansebygg [%] 48 50 [kg CO 2- ekv./år/person] Målet for reduksjon av klimagassutslipp på 50 % er nådd for bygget «Som bygget». Prosjektet har oppnådd en total reduksjon på 50,01% for «som bygget»-fasen. Reduksjonen skyldes i størst grad i de tiltak som er gjort innen: Transport: - Parkeringsplasser - Resultater fra reisevaneundersøkelse - Beliggenhet. Stasjonær energi: - Lavenergistandard. - Bruk av fjernvarme og fjernkjøling. - Varmepumpe. Materialbruk: - Gjenbruk av tunge konstruksjoner. - Fasader. - Bruk av lavkarbonbetong. Noen faktorer som har bidratt til økt utslipp. Materialer: - valg av himlingsmaterialer der det ble bestemt himlinger i mineralull som ga 30% høyere utslipp enn alternativet perforert aluminiumshimling med glassull. - vinduer med karm av PVC ble valgt i stedet for trekarm med beslag av sink. PVC vinduene ga et 40% høyere CO2-utslipp. Her ble det utført en LCA, som underbygger dette. Disse ble likevel valgt av økonomiske og tidsmessige grunner. Transport: - 331 andre brukere i tillegg til ansatte er tatt med i transportberegningene. 1 Antall personer er alle som er oppgitt som brukere av bygget. 6 av 57
3. STASJONÆR ENERGIBRUK I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene. 3.1. Prosjektfaser forutsetninger og delresultater 3.1.1. Referansebygg Som referansebygg er det lagt til grunn et kontorbygg som har et netto energibehov iht. minimumskrav i Forskrift om tekniske krav til byggverk. Forutsetninger energibruk i drift - referanseberegning: Spesifikt netto energibehov 149 kwh/m2 *år tilsvarende rammekravet i teknisk forskrift. 60 % av varmebehovet dekkes av varmepumpe (systemvirkningsgrad 2,25) og 40 % av elkjel (systemvirkningsgrad 0,86). Dersom kjølebehov: Kjølebehovet dekkes av lokale kjølemaskiner med en systemvirkningsgrad på 2,45. Tabell 3.1: Oversikt over energibehov (ulike formål), energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Referansebygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi 82 100 % el 10,7 Varme 48 60 % varmepumpe 40 % elkjel 9,3 Kjøling 19 100 % lokal kjøling 1 Sum 149-20,9 3.1.2. Prosjektert bygg Det prosjekterte bygget er planlagt oppført som lavenergihus. Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN, se energibudsjett i tabell 3.2 Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 45,5 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. 7 av 57
Tabell 3.2: Energibudsjett for «Prosjektert bygg». Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 Det er antatt at fjernvarme dekker 75 % av energibehovet til rom, ventilasjon og tappevannsoppvarming. Varmepumpa dekker resterende oppvarmingsbehov. Slik at fordelingen blir 75 % fjernvarme og 25 % varmepumpe. Kjølebehovet dekkes av fjernkjøling. Systemvirkningsgrader: Fjernvarme på 0,88 Varmepumpe 2,26 Fjernkjøling 2,2 Byggets beregnede klimagassutslipp for stasjonær enegi i prosjektert bygg er 9,54 CO 2 -ekv/m 2 /år, se tabell 3.3. Dette utgjør en reduksjon på 53,4 % i forhold til referansebygget. Tabell 3.3: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Prosjektert bygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Elspesifikk energi 50,5 62 6,2 Varme 20 25 2,7 Kjøling 10,5 13 0,6 Sum 81-9,5 3.1.3. «Som bygget» Byggets netto energibehov er beregnet ved hjelp av beregningsprogrammet SIMIEN, se energibudsjett i tabell 3.4 Beregningene viser at byggets netto energibehov er redusert med 47,5 % i forhold til rammekravet i teknisk forskrift. Bygget innfrir kravene til lavenergihus for både energiytelse og enkeltkomponenter som f. eks U-verdi i vegger og tak og normalisert kuldebroverdi og lekkasjetall for å nevne noen. Bygget bruker fjernvarme, varmepumpe og fjernkjøling som energikilder med lave utslipp i forhold til elektrisitet. 8 av 57
Tabell 3.4: Energibudsjett. Beregnet netto energibehov i henhold til NS 3031 Det er antatt at fjernvarme dekker 80 % av energibehovet til rom, ventilasjon og tappevannsoppvarming. Varmepumpa dekker resterende oppvarmingsbehov. Slik at fordelingen blir 80 % fjernvarme og 20% varmepumpe. Kjølebehovet dekkes av fjernkjøling. Systemvirkningsgrader: Fjernvarme på 0,88 Varmepumpe 2,26 Fjernkjøling 2,2 Byggets beregnede klimagassutslipp som prosjektert er 10,9kg CO 2 -ekv/m 2 /år, se tabell 3.5. Dette utgjør en reduksjon på 47,9 % i forhold til referansebygget. Tabell 3.5: Oversikt over energibehov, energiforsyning og tilhørende klimagassutslipp for fasen «Som bygget». Prosjektert bygg Netto energibehov Energiforsyning Klimagassutslipp [kwh/m²/år] [% av posten] [kg CO 2-ekv/m 2 /år] El-spesifikk energi 49,7 57,2 6,1 Varme 19,5 32,6 2,7 Kjøling 8,9 10,2 0,5 Sum 86,9-9,4 3.1.4. «I drift» (etter 2 år) «I drift»-beregninger vil komme 2 år etter bygget står ferdig. 3.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra stasjonær energibruk 9 av 57
25,00 Klimagassregsnakp -Stasjonær energi 20,00 6,32 Kg CO2-ekv/m2/år 15,00 10,00 5,00 3,00 0,96 10,65 2,41 2,51 0,27 0,21 0,59 0,50 Fjernevarme El. til varme El. til kjøling El. spesifikt 6,24 6,14 0,00 Referansebygg Prosjektert "Som bygget" Figur 3.1: Beregnede klimagassutslipp for energi, fordelt på formål; varme, kjøling og el-spesifikt. kg CO 2-ekv. /år kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Elspesifikk energi 121767 81500 33 80217 34 Varme 132350 35117 73 35600 73 Kjøling 12517 7667 39 6533 48 Total 266633 124283 53 122350 54 kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Tabell 3.6: Fordeling av klimagassutslipp pr. energikategori for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift Tabell 3.7: Fordeling av klimagassutslipp pr. person pr. energikategori for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg Som bygget I drift kg CO 2- ekv./ person /år kg CO 2- ekv./perso n/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref Elspesifikk energi 151 101 33 100 34 Varme 165 44 73 44 73 Kjøling 16 10 39 8 48 Total 332 155 53 152 54 10 av 57
Beregnet netto energibehov til oppvarming blir derfor 19,5 kwh/m2. Hovedårsaken til at dette blir forandret er at bygget har fått et bedre lekkasjetall. 0,6 til 0,42. El. spesifikt energibehov er 49,7 kwh/m2. Mens prosjektert bygg hadde et el. spesifikt forbruk på 50,7 kwh/m2. En sammenligning av tallene: Prosjektert løsning: Viftedrift: 14,7 kwh/m2 Pumper: 1,7 kwh/m2 Belysning: 15,3 kwh/m2 Teknisk utstyr: 18,8 kwh/m2 Sum: 50,7 Som bygget : Viftedrift: 16,7 kwh/m2 Pumper: 1,7 kwh/m2 Belysning: 12,5 kwh/m2 Teknisk utstyr: 18,8 kwh/m2 Sum: 49,7 Viftedrift blir i «Som bygget» litt høyere pga. det er lagt inn feil SFP i prosjektert løsning. Belysning er lavere i «som bygget» da det er gjort en evaluering mot NS 3701 som setter strengere krav til gjennomsnittlig effektbehov til belysning. Kjøling er i «som bygget» 8,9 kwh/m2 i prosjektert var det 10,5 kwh/m2 Det er satt som krav at kjølt luft ikke skal ha lavere temperatur enn 16 grader i «som bygget». I beregning til prosjektert bygg lå det inne 15 grader. Energibehov til kjøling blir derfor litt lavere i «Som bygget»- fasen. Dette var nødvendig for å overholde krav i NS 3701 om maksimalt tillatt energibehov til kjøling. Sum netto energibehov blir da 81,2 kwh/m2 for prosjektert bygg mens «As built ender på 78,2 KWh Klimagassreduksjonen er 54 % fra referansebygget til bygget «som bygget», hvorav hovedårsaken til nedgang i klimagassutslipp er, lavt lekkasjetall, isolasjon, styringssystemer, energikilder med lave klimagassutslipp. En utfordring har vært isolering av eksisterende, verneverdige fasader på deler av bygget. Det ble sendt en prøve av mursteinen i tegl til frysetesting i Trondheim. Konklusjonen var at teglsteinen ikke tålte frost, og at isolasjonstykkelsen i yttervegg derfor måtte være minimal. Dette ble løst med aerogel som har veldig god isolasjonsevne og kun tar opp noen få cm i tykkelse. 11 av 57
4. MATERIALER I dette kapitlet er det først redegjort for forutsetninger, grunnlag og resultater av de ulike beregningsalternativene, deretter sammenlignes alternativene og det gis en kort forklaring av årsakene til forskjellen mellom alternativene. 4.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater 4.1.1. Referansebygg Referansebygget er generert fra tidligfasemodulen til klimagassregnskap.no. Følgende størrelser er lagt til grunn: BYA: 3221 BTA: 14314 BTK: 3285 Som referansebygg er det brukt de predefinerte byggene i klimagassregnskap.no. Referansebygget beregner utforming og materialer for et typisk TEK 10-bygg i modul materialbruk - tidligfase, versjon v4.1: Byggtype «Kontorbygg». Tabell 4.1: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for referansebygg. Bygningsdel Oppbygging (hovedelementer) Klimagassutslipp [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Kantbjelke (6 %) og gulv på grunn (100 %) i betong med 0 % flyveaske(fa). Armering 80kg/m3 i kantbjelke, 40kg/m3 i gulv på grunn, med 80 % resirkuleringsgrad. Fuktsperre 0,2 mm PE-folie og XPS-isolasjon i gulv på grunn. 1,25 28 Bæresystemer Søyler (90 %) og bjelker (80 %) i betong med 0% FA. Søyler (10 %) og bjelker (20 %) i stål med 40 % resirkulering. 0,25 6 Yttervegger Innervegg Klimavegg (31 % av vegger over mark) med trestender, glassullisolasjon, dampsperre, GU-plate, innvendig kledt med 1x13mm gipsplate. Overflatebehandling (5 %) keramisk flis 8mm og (95 %) vannbasert maling. Fasaden er kledt med 105mm teglstein, hulltegl (100 %). Betongvegg (99 % av vegger under mark) med standard betong (0 % FA), 120 kg/m3 armering (80 % resirkuleringsgrad), 200mm EPS. Overflatebehandling i keramisk flis (5 %) og vannbasert maling (95 %). Dører (1 % av vegger over mark) i glass og aluminium (100 %) og vinduer (68 % av vegger over mark) i 2-lags glass og profiler/karmer i aluminium (100 %). 0,19 4 Stendervegg (71 %) med 100mm stålstendere, isolert med steinull 100mm (70 %, 30% uten isolasjon), kledt med 1x13mm gipsplater (60 %), 2x13mm gipsplate (15 %) og panel (25 %). Overflatebehandling med keramisk flis (5 %), keramisk flis og membran (5 %) og vannbasert maling (90 %). Glassvegg (10 %) med profiler av tre og 6mm glass Betongvegg (15 % over mark, 95 % under mark) i 150 mm standard betong (0 %FA), 120 kg/m3 armering med 80 % resirkuleringsgrad. 15mm murpuss og 15 mm avretningsmasse. Overflatebehandling 0,85 19 12 av 57
med keramisk flis (5 %), keramisk flis og membran (5 %) og vannbasert maling (90 %). Dør (4 % over mark og 5 % under mark) i heltre (80 %) og stål (20 %). Dekker Yttertak Betongdekker i 265mm HD-element i standard betong (0 %FA), 50mm påstøp, armering 50kg/m3 resirkuleringsgrad 80%, 25mm trinnlydsplate i steinull og 20mm flytsparkel (5 % av arealet). Overflater gulv i 2,5mm linoleum (75 %), vinyl (5 %, 100 % under terreng), 14mm parkett (17 %) og keramisk flis og membran (2 %). Himling 13mm gipsplate (50 %), malte, 20mm mineralull systemhimling (50 %). 1,70 38 Betongtak i 220mm HD-element i standard betong (0 %FA), armering 120 kg/m3 resirkuleringsgrad 80 %, isolasjon i steinull (15 %) og EPS (85 %), dampsperre og tekket med 6,8 mm asfaltpapp. 0,22 5 Trapper og balkonger Ståltrapp (100 %), tre- (50 %) og stål (50 %) balkong. 0,01 0 4.1.2. Prosjektert bygg For prosjektert bygg skal prosjekterte mengder av materialer for dette prosjektet benyttes. Det prosjekterte bygget er en delvis rehabilitering og delvis nybygging av et nytt administrasjonssenter i Rådhuskvartalet. Fasader mot Øvre torg og et gammelt frittstående branntårn er verneverdige og beholdes, mens øvrige fasader og innvendig konstruksjoner rives i sin helhet. Adressen Rådhusgaten 16 skal beholdes, etterisoleres utvendig, men strippes helt innvendig. Det er gjort en rekke alternativsvurderinger for materialvalgene i det prosjekterte bygget. - Bytte av vanlig betong med lavkarbonbetong. - Metallhimling i forhold til mineralullhimling. - Resirkuleringsgrad på stålet i ståldører. - Vinduer med karm av PVC i forhold til vinduer med sinkbeslåtte trekarmer. - Vurderinger av utslipp fra ulike gipsplater. - Linoleum i forhold til vinyl som gulvbelegg. Kun betongen ble byttet ut med lavkarbonbetong av de nevnte tiltakene. I tillegg er det gjort store besparelser på å gjenbruke bærende konstruksjoner og fasade i deler av bygningen. De andre anbefalingene ble ikke fulgt delvis av økonomiske grunner og på grunn av at klimagassregnskap ble besluttet gjennomført så sent i prosjektet at mye av materialene allerede var bestilt. Klimagassberegningene er utført i www.klimagassregnskap.no versjon 4 (KGR), supplert med grafer fra Excel regneark. For det prosjekterte bygget er modul materialbruk prosjektert bygg benyttet. Det er brukt prosjekterte materialmengder og materialer som er oppgitt fra entreprenøren. Generiske verdier er benyttet på de fleste materialene, men betong har utslippsverdi fra produktspesifikk EPD. 13 av 57
Tabell 4.2: Beskrivelse av bygningsdeler med tilhørende klimagassutslipp for prosjektert bygg. Bygningsdel Oppbygging Klimagassutslipp [kg CO 2-ekv/m 2 /år] Klimagassutslipp [% av tot.] Grunn og fundamenter Plassstøpte grunnplater, radonsperre, isolasjon av glasopor stålspunt og stålkjernepeler. 0,7 25 Bæresystemer Søyler og bjelker av plasstøpt lavkarbonbetong. Søyler og bjelker av stål 40 % resirk. 0,1 4 Yttervegger Innervegg Dekker Yttertak Plasstøpt lavkarbonbetong, Utvendig kledning av naturstein, teglkledning, murplater og puss, Murte yttervegger av lecablokker, Lette yttervegger og utforinger av tre, Isolasjon av XPS og tetting. Membran og tetting, Beslag av aluminium og titan, Innvendige plater av gips. Plater i veggen GU-plater, Overflatebehandling, Vinduer med karm av PVC, malt tre og aluminium, og dører i stål og glass og aluminium. 0,6 21 Innervegger av lavkarbonbetong, lekablokker og puss. Stålstendere, glassull og gipsplater. Dører av stål, tre og glass og tre. 0,3 9 Dekker av lavkarbonbetong, betongelementer (Lecaplank). Flismateriale av Padang White granite. Gulv (Teknisk gulv). Gulvbelegg av naturstein på påstøp, fliser, epoxymaling, vinyl, tekstilbelegg, parkett eik, vinyl, fotskraperist, massivparkett, slipt betong, gummibelegg, prosjektgulv og terrassebord av Kebony. Listverk. Himlinger av gips, mineralull eller betong. 1,1 36 Dekker av lavkarbonbetong. Isolasjon av mineralull og EPS, tekking av underlagspapp og Icopal. Takrenne av lakkert stål. Støpeplate i steinull, plastsperre. Påstøp. Røykluker av akrylglass med trekarmer. Glasstak, vertikalt glassfelt. Gesims i lakkert aluminium. 0,1 4 Trapper og balkonger Plasstøpte betongtrapper. 0,0 1 4.1.3. «Som bygget» Det foreligger ingen endringer i klimagassberegningene fra prosjektert bygg til fasen «som bygget». Det er brukt prosjekterte materialmengder, som er oppgitt fra entreprenøren. Generiske verdier er benyttet på de fleste materialene, men betong har utslippsverdi fra produktspesifikk EPD. 4.1.4. «I drift» (etter 2 år) For materialbruk vil klimagassutslipp «i drift» være det samme som i fasen «som bygget», med mindre det er foretatt større ombygginger. 14 av 57
Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra materialbruk Beregningene viser at for prosjektet sammenlignet med referanseberegningen oppnås utslippsreduksjoner på 34 % for bygget «som bygget». Kg CO2-ekv/m2*år 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Klimagassregnskap- Materialer 1,7 0,8 0,2 0,2 1,2 Referansebygg 1,1 1,1 0,3 0,3 0,6 0,6 0,1 0,1 0,7 0,7 Prosjektert Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegg Yttervegg Bæresystemer Grunn og fundamenter Figur 5.1: Fordeling av klimagassutslipp pr konstruksjon for de enkelte prosjektfasene. Tabell 5.4: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" kg CO 2-ekv./år kg CO 2-ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref Grunn og fundamenter 16333 9444 42 9444 42 Bæresystemer 3250 1560 52 1560 52 Yttervegger 2467 8191-232 8191-232 Innervegg 11050 3619 67 3619 67 Dekker 22183 13852 38 13852 38 Yttertak 2900 1353 53 1353 53 Trapper og balkonger 167 300-80 300-80 Total 58350 38319 34 38319 34 Tiltak som ikke ble gjennomført. - valg av himlingsmaterialer der det ble bestemt himlinger i mineralull som ga 30% høyere utslipp enn alternativet perforert aluminiumshimling med glassull. - vinduer med karm av PVC ble valgt i stedet for trekarm med beslag av sink. PVC vinduene ga et 40% høyere CO2-utslipp. Her ble det utført en LCA, som underbygger dette. Disse ble likevel valgt av økonomiske grunner. 15 av 57
Tabell 5.5: Fordeling av klimagassutslipp pr. bygningsdel pr. person for ulike prosjektfaser. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" kg CO 2-ekv./ person/år kg CO 2-ekv./ person/år % red saml. med ref. kg CO 2-ekv./ person/år % red saml. med ref. Grunn og fundamenter 20 12 42 12 42 Bæresystemer 4 2 52 2 52 Yttervegger 3 10-232 10-232 Innervegg 14 5 67 5 67 Dekker 28 17 38 17 38 Yttertak 4 2 53 2 53 Trapper og balkonger 0 0-80 0-80 Total 73 48 34 48 34 Ytterveggene får store utslipp på grunn av alle ståldørene og vinduene i PVC. Det er også en del mer trapper og balkonger i det prosjekterte bygget enn i referansebygget. De tunge bæresystemene kommer godt ut på grunn av gjenbruk og bruk av lavkarbonbetong. Innerveggene har mindre mengder gips enn referansebygget. Grunnen til de store avvikene fra referansebygg til prosjektert bygg og «som bygget» er at referansebygget ikke gjenspeiler den bygningskroppen som prosjektert bygg har utarbeidet. Dette på grunn av tekniske krav, som må oppfylles, og på grunn av de premissene det prosjekterte bygget må forholde seg til slik som verneverdige fasader og tilpasninger til de ulike tomtene som skal fungere sammen. 16 av 57
5. TRANSPORT 5.1. Beregningsalternativer forutsetninger og delresultater Forutsetninger for hvert av beregningsalternativene er gitt i de påfølgende avsnittene. Bygget har 473 ansatte og 133 andre brukere. Disse er regnet i hver sin del før de legges sammen under hver fase. 5.1.1. Referansebygg Hvis det er flere bygg, eller flere formål lokalisert i ett bygg, må hvert bygg beskrives for seg da de vil ha ulike forutsetninger om antall ansatte, bosatte, andre brukere samt resulterende transportmiddelfordeling (for prosjektert, som bygget og i drift). Ansatte: Forutsetninger 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km. Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Fri parkering Tabell 5.1: Transportmiddelfordeling for referansebyggansatte. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 17 12 71 Tjeneste 21 7 72 Innkjøp og service 20 5 75 Annet 24 5 71 Tabell 5.2: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg ansatte. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 14,3 Kollektiv buss 1,4 Kollektiv skinnegående Varetransport 6,1 Sum 21,8 Andre brukere: Forutsetninger 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km. Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Fri parkering 17 av 57
Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling for referansebygg andre brukere. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet 24 5 71 Tabell 5.4: Klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg andre brukere.. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 5,7 Kollektiv buss 0,3 Kollektiv skinnegående - Varetransport - Sum 6 Ansatte og andre brukere: Tabell 5.5: Totalt klimagassutslipp fra transport, fordelt på transportmidler, for referansebygg ansatte og andre brukere. Klimagassutslipp kg CO2-ekv/m²/år Bil 20 Kollektiv buss 1,7 Kollektiv skinnegående - Varetransport 6,1 Sum 27,8 Ansatte: Forutsetninger: 5.1.2. Prosjektert bygg 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 8 km, Kollektivt 8 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,38, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 36,25 26,5 34,25 18 av 57
Tjeneste 21 7 72 Innkjøp og service 20 5 75 Annet 24 5 71 Tabell 5.4: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 3,2 Kollektiv buss 1,8 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 8,5 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] Andre brukere: Forutsetninger: 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 reiser/turer /døgn Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.5: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet 24 5 71 Tabell 5.6: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 4,5 Kollektiv buss 0,9 Kollektiv skinnegående Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - 19 av 57
Varetransport - Sum 5,5 Ansatte og andre brukere: Tabell 5.7: Totalt klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Totalt Klimagassutslipp Bil 7,7 Kollektiv buss 2,7 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 14 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - Det er benyttet en lokal reisevaneundersøkelse blant de planlagte brukerne av bygget. Se vedlegg. Dette resulterte i litt større bilbelegg og bedre reisevaner enn de som er lagt til grunn for referansebygget. Ansatte: Forutsetninger: 5.1.3. «Som bygget» 473 brukere av bygget Turproduksjon: Arbeid 1,6, Tjeneste 0,6, Private ærend 0,2, Service utenfra 0,1, Varetransport 0,2 Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 8 km, Kollektivt 8 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,38, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.3: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Arbeid 36,25 26,5 34,25 Tjeneste 21 7 72 Innkjøp og service 20 5 75 Annet 24 5 71 Tabell 5.4: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Arealspesifikt utslipp Klimagassutslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] Bil 3,2 20 av 57
Kollektiv buss 1,8 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 8,5 Andre brukere: Forutsetninger: 331 brukere av bygget Turproduksjon: 1,43 reiser/turer /døgn Kjørehastigheter i vegnettet: Under 50 km/t 80 %, Over 50 km/t 20 % Gjennomsnittlig reiselengde: Bil 14,1 km, Kollektivt 20,7 km Bil og bussbelegg: Bilbelegg 1,3, Bussbelegg 15 Andel skinnegående kollektivtransport: 0 % Ingen P-mulighet: 0,1 Tabell 5.5: Transportmiddelfordeling når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Transportmiddelfordeling [% av alle reiser per dag] Gang/sykkel Kollektiv Bil Annet 24 5 71 Tabell 5.6: Klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Klimagassutslipp Bil 4,5 Kollektiv buss 0,9 Kollektiv skinnegående Varetransport - Sum 5,5 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - Ansatte og andre brukere: Tabell 5.7: Totalt klimagassutslipp «som bygget» når begrensninger i parkeringsmuligheter er hensyntatt. Totalt Klimagassutslipp Bil 7,7 Kollektiv buss 2,7 Kollektiv skinnegående Varetransport 3,5 Sum 14 Arealspesifikt utslipp [kg CO 2 -ekv/m 2 /år] - 21 av 57
5.1.4. «I drift» (etter 2 år) «I drift» kommer først to år etter ferdigstillelse. 5.2. Sammenligning av alternativene klimagassutslipp fra transport Beregningen viser at man oppnår en reduksjon av klimagassutslipp på 49,52 % ved de tiltak som er gjennomført for transport. Figur 11: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. 30 Klimagassregsnakp-Transport 25 6,1 kg CO2-ekv/m2*år 20 15 10 1,7 20 3,5 2,7 Varetransport Kollektiv-skinnegående Kollektiv-buss Bil 5 7,7 0 Referansebygg som bygget Tabell 5.7: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" kg CO 2-ekv./år kg CO 2- ekv./år % red saml. med ref kg CO 2- ekv.//år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./m 2 /år % red saml. med ref Bil 261333 101550 61 101550 61 Kollektiv buss 21817 36400-67 36400-67 Skinnegående Varetransport 79883 45333 43 45333 43 Sum 363033 183283 50 183283 50 22 av 57
Tabell 5.8: Fordeling av beregnede klimagassutslipp for transport. Referansebygg Prosjektert bygg "Som bygget" "i drift" kg CO 2- ekv./person/år kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref kg CO 2- ekv./ person/år % red saml. med ref Bil 289 112 61 112 61 Kollektiv buss 24 40-67 40-67 Skinnegående Varetransport 88 50 43 50 43 Sum 402 203 50 203 50 23 av 57
VEDLEGG Vedlegg 1: Underlagsdata for energiberegningene for referansebygg: 24 av 57
25 av 57
Innputtdata for energiberegningene prosjektert bygg. 26 av 57
27 av 57
Underlag beregninger for energi for bygget «Som bygget» 28 av 57
29 av 57
30 av 57
31 av 57
Grunnlag for fjernvarme - sammensetning av energikilder. 32 av 57
Vedlegg 2: Underlag beregninger for materialer Referansebygg: 33 av 57
Prosjektert bygg: 34 av 57
35 av 57
36 av 57
37 av 57
38 av 57
39 av 57
40 av 57
41 av 57
42 av 57
EPD for Lavkarbonbetong 43 av 57
44 av 57
45 av 57
46 av 57
Vedlegg 3: Underlag beregninger for transport Referansebygg: Ansatte 47 av 57
48 av 57
49 av 57
Refersansebygg Andre brukere: 50 av 57
Prosjektert bygg og «Som bygget»: Ansatte: 51 av 57
52 av 57
53 av 57
Prosjektert bygg og «Som bygget» Andre brukere: 54 av 57
55 av 57
Resultat fra reisevaneundersøkelse. (Forslag til forbedring fra de ansatte er ikke tatt med her) Svar fra ansatte som skal inn i nytt rådhus Avstand: Hva er avstanden fra bosted til arbeidssted? Svar Verdi Prosent Antall Under 3 km 1 18% 63 3-6 km 2 18% 65 6-10 km 3 25% 89 10-15 km 4 14% 50 Over 15 km 5 22% 79 Standardavvik.: 1.4 Varians: 1.974 Median: 3 Gj.sn.: 3 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: 346 Foretrukne framkomstmiddel : Hvilket transportmiddel bruker du oftest på de ulike årstidene? Spørsmål Beina Sykkel Buss Kjører bil selv Sitter på i bil (med annen sjåfør) Total antall svar Vinter 13% 12% 34% 27% 11% 346 Vår 7% 33% 24% 24% 9% 346 Sommer 8% 36% 22% 23% 8% 346 Høst 7% 29% 26% 25% 10% 346 56 av 57
Svar fra kommuneansatte i Gyldengården Avstand: Hva er avstanden fra bosted til arbeidssted? Svar Verdi Prosent Antall Under 3 km 1 22% 38 3-6 km 2 19% 33 6-10 km 3 25% 42 10-15 km 4 16% 28 Over 15 km 5 16% 27 Standardavvik.: 1.61 Varians: 2.589 Median: 3 Gj.sn.: 2 Maks: 5 Min: 1 Totalt antall svar: 168 Foretrukne framkomstmiddel : Hvilket transportmiddel bruker du oftest på de ulike årstidene? Spørsmål Beina Sykkel Buss Kjører bil selv Sitter på i bil (med annen sjåfør) Kombinasjo n sykkel/bil Kombinasjo n bil/buss Total antall svar Vinter 14% 7% 30% 27% 7% 2% 10% 168 Vår 11% 27% 22% 21% 3% 9% 4% 168 Sommer 11% 31% 21% 20% 3% 7% 3% 168 Høst 11% 22% 23% 23% 5% 7% 5% 168 57 av 57