«Om kjæresten min vil jeg joike»

«Om kjæresten min vil jeg joike» Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon Ola Graff DAVVI GIRJI

«Om kjæresten min vil jeg joike» Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon Ola Graff Davvi Girji

,, Ka det ska være godt (førr) å huske de der (joikene)? Det va vel ikke nødvendig å skrive opp og forske i det der? Det e så kort. informant fra Snefjordområdet Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utgitt med støtte fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Davvi Girji os 2004 Omslagsbilde: Ola Graff. Den gamle offersteinen, Gainnegeađgi, ligger lett synlig innerst i fjordbotn i Snefjord. Grafisk utforming: Elle Porsanger, AlfaBehta Grafiske Trykk: Arkmedia Oy, Vaasa, Finland ISBN 82-7374-522-8

Innhold Kapittel 1 En sjøsamisk joiketradisjon...............................9 Om innsamlingsarbeidet........................................11 Hvor fantes det joiker..........................................15 Kildekritiske vurderinger.......................................18 Arbeidet er avsluttet...........................................20 Kapittel 2 Befolkninga i Snefjordområdet..........................22 Kapittel 3 Joik på kysten.............................................26 Joik i arkivene................................................26 Historiske kilder som belyser joiking.............................28 Joiking i før-kristen sammenheng................................29 Var det forskjell i joiken hos fjellsamer og sjøsamer?.................31 Kapittel 4 Framveksten av det norske storsamfunnet sosiale og institusjonelle endringer...................33 Kirka og det åndelige liv....................................33 Misjonstida..................................................33 Kirkelige forhold i Snefjordområdet..............................34 Lekmannsbevegelser...........................................36 Kirkas mottrekk Slåtten kapell.................................38 Salmesangen..................................................40 Norskpåvirking...............................................41 Skolevesenet................................................42 Utbygginga av skolen..........................................42 Forholdene i Snefjordområdet...................................45 Internatet....................................................47 Sangundervisninga............................................50 Handel og næringsvirksomhet...............................51 Trekk fra den øvrige samfunnsutviklinga.....................54 Språkbruk..................................................59 3

Klær og bolig...............................................61 Nye musikalske impulser....................................62 Kapittel 5 Joikene.....................................................64 1. Joiken til Matilde Abrahamsen, Snefjord.......................64 2. Joiken til Morten Abrahamsen, Slåtten.........................71 3. Joiken til Amund Andersen, Snefjord..........................74 4. Joiken til Anders Andersen, Kvitnes...........................76 5. Joiken til Morten Andersen, Kvitnes..........................81 6. Joiken til Amund Johannesen, Snefjord........................87 7. Joiken til Anders Johnsen, Snefjord...........................92 8. Joiken til Paul Johnsen, Lillefjord.............................98 9. Joiken til Serine Johnsen, Lillefjord...........................102 10. Joiken til Karl Lunga, Snefjord..............................108 11. Joiken til Petter Matheussen, Lillefjord........................112 12. Joiken til Serine Matheussen, Lillefjord.......................117 13. Joiken til Anders Nilsen, Snefjord...........................119 14. Joiken til Anders og Inga Nilsen, Snefjord.....................121 15. Joiken til Andreas Nilsen, Slåtten............................124 16. Joiken til Karen Nilsen, Snefjord............................127 17. Joiken til Serine Olsen, Snefjord.............................133 18. Joiken til John Paulsen, Snefjord............................136 Usikre joiker...............................................138 19. Joik til Berit Johnsen, Slåtten................................138 20. Joik til Albine Nilsen, Snefjord..............................139 21. Joik til Aslak Aslaksen, Latter...............................139 22. Joik til Karen Paulsen, Slåtten...............................140 Andre mulige joiker...........................................140 Lokale sanger på samisk....................................141 Visa om Ivar i Hattevika.......................................141 Visa om Karl Karlsen og Ole Hansen.............................144 Kobbevisa...................................................145 Vuggevise...................................................146 4

Kapittel 6 Mening i joiken en allmenn teoretisk basis.........147 Referansefunksjonen..........................................147 Musikalsk mening............................................152 Språklig mening..............................................157 Kroppslig uttrykt mening......................................161 Joik som kommunikasjon......................................162 Denotasjon og konnotasjon.....................................169 Et kritisk blikk i speilet........................................172 Kapittel 7 Om bruken av joik i Snefjordområdet.................178 Oppfatninger om joik.........................................178 Når ble joikene laget?.........................................179 Hvem joiket og når joiket man..................................180 Var joiking vanlig?............................................182 Hvem laget joik?.............................................182 Referansetilknytninga.........................................183 Joik som rituell kommunikasjon................................184 Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet?..................187 Kapittel 8 Om joikemelodiene.....................................189 Avsnittsinndeling.............................................189 Melodisk konstruksjon........................................190 Melodiske variasjonsteknikker..................................193 Melodisk helhet..............................................195 Rytmisk oppbygging og taktart.................................196 Forholdet mellom melodikk og rytmikk..........................197 Intonasjon og tonalitet.........................................198 Tonemaleri..................................................200 Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet?.................201 Kapittel 9 Om joiketekstene........................................207 Fast tekst eller improvisasjon?..................................207 Innholdet i tekstene...........................................207 5

Formuleringsmåter...........................................209 Språkrytme..................................................210 Rim........................................................213 Stavelsestekst................................................216 Hva er spesielt med joikene fra Snefjordområdet?..................218 Kapittel 10 Joikens «eiendommelige skjønnhet» poesi i gamle joiketekster.............................225 En vedvarende debatt.........................................225 Olaus Sirma: Guldnasaš.......................................229 Sammenheng med Snefjordjoikene?.............................235 Kapittel 11 Den musikalske utviklinga i Snefjordområdet gjennom tida.............................................238 Misjonstid og fordømming.....................................238 Fornorsking.................................................240 Mellomkrigstid og nyorientering...............................243 Etterkrigstida................................................252 Summary..................................................255 A Sea Sami yoik tradition (Chapter 1)............................255 Yoik on the coast (Chapters 2-3).................................256 The Norwegian society sprouts up (Chapter 4)....................257 The yoiks (Chapter 5).........................................257 Meaning in the yoik (Chapter 6)................................258 The yoik in use (Chapter 7).....................................258 The melodies are influenced by Norwegian music (Chapter 8 & 11)...259 The yoik texts are almost like poetry (Chapter 9)...................260 Old Sami tradition? (Chapter 10)................................261 What happened to the yoiks in this region? (Chapter 11)............262 Litteratur....................................................265 Kilder......................................................274 Lydkilder...................................................276 Fotnoter....................................................276 6

Forord Denne boka er en omarbeidet og forkortet versjon av Joik på nordkysten av Finnmark. Undersøkelser over en utdødd sjøsamisk joiketradisjon som ble lagt fram som avhandling til graden dr. philos. ved Universitetet i Tromsø i mars 2002. Tittelen er hentet fra den første joiken i samlinga. Under arbeidet med avhandlinga fikk jeg hjelp av professor Nils Jernsletten, førsteamanuensis Ragnhild Engelskjøn, førstekonservator Reidar Sevåg, professor Jan Petter Blom, professor Håvard Dahl Bratrein, førsteamanuensis Ivar Bjørklund og professor Ola Kai Ledang. I omarbeiding av avhandlinga til bok har Nils Jernsletten vært til stor hjelp med kritisk å gjennomgå alle joiketekstene på nytt. Jeg har også tatt hensyn til mange av innvendingene framlagt av de to opponentene under disputasen, Karl- Olof Edström og Vuokko Hirvonen. En takk til alle. I 1992 fikk jeg støtte av Samisk senter ved Universitetet i Tromsø til feltarbeid og i 2001 til innkjøp av band. De fleste intervjuene er skrevet ut fra lydband av Line Sandstedt. Arbeidet hennes ble finansiert gjennom bevilgning av ekstra forskningsmidler ved Tromsø Museum. De øvrige intervjuene har jeg sjøl skrevet ut. Fotoene er digitalisert av Adnan Icagic, illustrasjonene av Lena Aarekol og Sveinulf Hegstad, alle ved Tromsø Museum. Måsøy Museum har gitt tillatelse til å benytte mange av de gamle bildene fra området. Noen bilder fantes også i privat eie. En takk til Tromsø Museum for gode arbeidsvilkår gjennom disse årene. Kona mi, Sissel, har hele tida vært delaktig med synspunkter. Under feltarbeidet mitt i området har jeg flere ganger fått bo hos Arvid Matheussen i Snefjorden, og et par ganger på en skolehybel. Det har vært til god hjelp. Den største takken går likevel til folket i Måsøy kommune som har tatt så godt i mot meg og vært villig til å fortelle. En takk til utøverne som har gitt meg tillatelse til å benytte og offentliggjøre materialet i avhandlinga. Jeg håper at jeg gjennom dette arbeidet kan gi tilbake kunnskap om denne sida av ei snart glemt kulturhistorie til den sjøsamiske befolkninga i området. Jeg håper også at jeg kan bidra til økt kulturell bevissthet og stolthet for hele den sjøsamiske minoritetsgruppa som alt for ofte har vært glemt bort, og til syvende og sist også for hele det samiske folket. Tromsø Museum, Universitetsmuseet, våren 2003 Ola Graff