N y h e t s m a g a s i n f r a M a r i t a S t i f t e l s e n N r. 4-2 0 0 8-1 6. å r g a n g SIDE 3 Odd Gjevre Uforglemmelig jul SIDE 10 SIDE 14 Nikolai Fjodorov Født til å være vill Hanne Persson Gjengangerprosjektet Marita Bruktbutikk, Markveien 67, Oslo - Bjørn Olav Thune
Leiv O. Holstad :: MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i 1975. :: Visjon: Forhindre at ungdom begynner med rusmidler, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. :: Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. :: Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. :: Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. :: Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. :: Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, undervisning og oppfølging legges til rette individuelt. :: Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. :: Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden 1957. :: Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) 22 04 54 00 Telefax: (+47) 22 04 54 10 E-post: marita@marita.no Webside: www.marita.no Bankgiro: 3000 17 15050 Ansv. redaktør: Redaktør: Trykk: Layout: Leiv O. Holstad Bjørn Olav Thune 07 Gruppen AS Zoran Zivancevic Juleevangeliet og Da Vinci koden Det er snart jul igjen. En mørk periode av året som vi forsøker å lyse opp med julelys, pepperkaker, julenisse, juletre, gavedryss, ribbe, surkål, lutefisk og mye annet. Juleevangeliet må jo ikke glemmes. Det pakkes ut sammen med juletrepynten og børstes støv av. At dette gamle budskapet fortsatt har kraft til å skape lys i fortvilelsen og håp for de håpløse, illustreres gjennom historien til Odd og Nikolaj som du kan lese om i dette bladet. Kirkens største bløff? Jeg har ofte undret meg over de mange angrep som har kommet mot julens hovedperson, Jesus. Noen påstår at han aldri har eksistert, andre at han visst nok har levd, men ikke på den måten som det beskrives i Bibelen. Et av de mest fantastiske og underholdende angrep på fortellingen om Jesus slik den er beskrevet i Det nye testamente (NT), kom gjennom bestselgeren Da Vinci koden (2003). Boken bygger i stor grad på teorier som ble fremsatt i boka Hellig blod, hellig gral (1982). Ifølge disse bøkene er historien om Jesus i NT løgn fra ende til annen. Det påstås at den katolske kirke på 300-tallet byttet ut de sanne evangeliene med dagens utgave. Forfatterne hevdet at Kirkens største bløff er at de har tillagt Jesus guddommelighet og frelseskraft gjennom sin død og oppstandelse. Jesus var bare et ekstraordinært menneske av kongelig slekt som i stedet for å dø på korset for verdens frelse, giftet seg og fikk barn med Maria Magdalena, og deres etterkommere lever fortsatt i dag. Historien - skrevet før det skjedde Tenk om vi tok denne bokens budskap bokstavelig og rett og slett fjernet NT fra Bibelen. I så fall ville vi sitte igjen med Det gamle testamente (GT) - en samling av 39 bøker som ble skrevet over en periode på ca 2000 år. Dette var de første kristnes bibel, da NT ennå ikke hadde blitt skrevet på denne tiden. Det mange ikke er klar over er at historien om Jesu liv slik det beskrives i NT, er beskrevet gjennom profetier i GT. Så selv om vi fjerner historien om Jesus i NT, finner vi fortsatt den samme historien i GT, beskrevet i detalj før det skjedde. Ifølge profeten Mika (ca 700 f.kr.) skulle Messias (gresk: Kristus) bli født i den lille byen Betlehem og ifølge Jeremias (626-586 f.kr.) ville det, i forbindelse med hans fødsel, stige opp et klageskrik fra Rama som var fylket Betlehem lå i. Dette var skriket fra alle foreldre som fikk sine barn myrdet av Herodes sine soldater (uttrykket Ramaskrik kommer fra denne hendelsen). Videre profeter Hosea (ca 750 f.kr.) om flukten til Egypt, i Dommernes bok (ca 1050-1000 f.kr.) at han skulle bosette seg i Nasaret, Moses (ca 1450 f.kr.) forutsa at han skulle være en mektig profet lik Moses selv (som gjorde tegn og under og brakte en ny pakt til folket), profeten Sakarja (520-475 f.kr.) profeterte at Messias skulle forrådes av en av sine nærmeste venner og selges for 30 sølvpenger, kong David (ca 1000 f.kr.) at han skulle bli torturert og drept ved korsfestelse, at soldatene skulle kaste lodd om hans kjortel, Jesaja (ca 700 f.kr.) gir detaljerte beskrivelser om hans lidelse og død og at han skulle bli lagt i en rik manns grav, profeten Jona avslører at han skulle oppstå fra de døde etter tre dager. Dette er bare noen få av alle de detaljerte profetier GT har om den kommende Kristus, så konklusjonen blir: Det er ikke mulig å fjerne budskapet i NT fra Bibelen. Det er allerede skrevet på forhånd gjennom Det gamle testamentes mange profetier. Dette gjør Bibelen til den mest bemerkelsesverdige boken som finnes! Hvorfor ikke bruke noe av julen til å lese både GT og NT og selv finne ut om julens hovedperson virkelig er den han sier at han er? Med ønske om en god og riktig jul!
OddsAv Bjørn Olav Thune uforglemmelige jul I romjula for 36 år siden hadde 17-åringen Odd Gjevre en opplevelse som sitter som spikret i hans minne. Jeg har avtalt å møte ham hjemme i blokkleiligheten på Finstadjordet i Lørenskog, hvor han bor. Kona er på jobb, så vi to mannfolka hiver oss over en svær pizza, hygger oss, drikker brus og prater. Notatblokka og pennen får ligge så lenge, for her er det nok å henge fingrene i. Jeg har på forhånd spurt ham om han vil fortelle oss litt om sin livsreise og nevner at jeg har hørt at han røyka hasj i ungdommen. Den gang var det sett på som rimelig sært av folk flest. Han forklarer at han først drakk en del alkohol, men at det ble mindre drikking da han begynte å røyke hasj. Det var plager og omkostninger med drikkinga, og det var spennende med nye rusmidler. Jeg fikk faktisk en dom i ungdommen, sier han. Foto: Alexander Botn MARITANYTT :: Nr. 4 2008 3
Odds UFORGLEMMELIGE JUL Tatt på fersk gjerning Det skjedde i romjula i 1972. Odd var 17 år og hadde flyttet fra Leira i Valdres til Oslo året før. Jeg var rotløs, rastløs og tom innvendig og hadde en dyp lengsel etter kjærlighet. Odd røyka hasj, jobbet i posten og leverte hasj til venner. Han visste ikke at han var avslørt og anmeldt. Lovens lang arm dukket opp på jobben, og Odd ble satt på glattcelle på Viktoria Terrasse i Vika. Han måtte avgi forklaring, men erklærte seg uskyldig. Han fikk vite at han skulle transporteres til Gjøvik fengsel, siden saken var i Vest Oppland. I nytt avhør i Gjøvik blånektet jeg for alt, selv om politimesteren sa han hadde mye på meg. Da de låste meg inn bak celledøra raste min verden sammen, det var livskrise så det holdt, sukker Odd. Inne på cella fikk jeg angst og nerver. Jeg la meg på kne på cellegulvet og ropte ut i angst og fortvilelse: Gud, hvis du fins, kan du hjelpe meg nå! Momentant gikk jeg fra krise og angst til den sterkeste fred. Det var som å bade i kjærlighet. All bekymring forsvant umiddelbart. Jeg fikk en ny samvittighet og forsto plutselig at det var galt å bruke og å selge stoff. Kortene på bordet Da fant han ut at han måtte avgi ny forklaring og tilstå, derfor ringte han på klokka. Fengselsbetjenten virket brydd og sint. Han ville ikke tilkalle politimesteren i julehelga, det var ingen vits å bry ham hvis ikke Odd hadde tenkt å legge alle kortene på bordet. Han kom på jobb og jeg ga en uforbeholden tilståelse. Jeg opplevde meg tilgitt og glad, og gikk tilbake med fred og ro inni meg. Inne på cella fikk Odd enda en tanke, så han ringte på fengselsbetjenten igjen for å spørre om han kunne få en bibel. Han fikk et nytestamente med gammel gotisk skrift, håpløst å lese i. Men, siden det var i juletida var det veldig mange juleblader å lese i. Jeg slukte alt jeg kom over som en nyfødt baby. Disse bladene bekreftet min egen opplevelse. Gud brydde seg virkelig om meg. Bestefar lærte meg om Gud og Jesus, og av mor lærte jeg å be aftenbønn. Fra søndagsskole, prest og skolegang hadde jeg også hørt litt. Odd følte at han var kommet hjem. Gud møtte meg virkelig på hjemmebane, han tåler å bli forstyrra, sier Odd og ler hjertelig. Møtet med politiet og fengselsvesenet ga Odd den nødvendige motstanden som skulle til for å endre kurs. Du får en smekk som svir, og der i fengslet skjønte jeg at livet kunne bli nytt. Da Jesus kom inn i livet mitt falt alt på plass, og jeg hadde fått noe sikkert å bygge livet mitt på. At samfunnet reagerte så kraftig den gangen var avgjørende. Da ba jeg til Gud. Derfor ble jo ruskarrieren min veldig kort, det ble full røykestopp. Da saken kom opp for retten, ble dommen gjort betinget. Marita Bruktbutikk Livet gikk videre. Selv om det ble slutt med hasjrøykinga, var det fortsatt mye som var vanskelig. Etter et samlivsbrudd giftet Odd seg for andre gang i 1983. Han levde sitt liv i familie og menighet på Lørenskog, og jobbet mange år i posten. I 2003 ble han sykemeldt. Foto: Alexander Botn Odd la alle kortene på bordet og ga en uforbeholden tilståelse: Jeg opplevde meg tilgitt og glad, og gikk tilbake med fred og ro inni meg. 32 år senere holder denne gleden fortsatt. Odd er sikker på seier, og gjør som på fotballbanen. 4 MARITANYTT :: Nr. 4 2008
Odds UFORGLEMMELIGE JUL Tiden gikk og Odd fant ut at han kunne spørre om hospiteringsplass for å jobbe i arbeidstrening. Det førte ham til Maritas Bruktbutikk på Grünerløkka, hvor han begynte i august -04. Der jobber han mye sammen med Roar Skumlien, som har jobbet i Maritastiftelsen helt siden begynnelsen av 80-tallet og er en av de tidligere narkomane fra hippietiden som har gjort en formidabel innsats på skoler med Maritafilmen. Han var også med i Maritafilmen. På 80-tallet var de sammen i en bibelgruppe hjemme hos Roars foreldre. Roar er en skikkelig omsorgsperson. For meg var det ideelt å jobbe sammen med ham. Fra hjelpetrengende til ressursperson Det har gått fire år og Odd jobber fortsatt i Marita Bruktbutikk, men i dag som ansatt. Han er med i transporten, og gutta på bilen er hver dag ute i byen og henter varer som folk gir til bruktbutikken. Roar er transportsjef, og når han ikke er der, er det Odd som tar ansvar, ellers utfyller de Arbeidstrening og oppfølging er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Dette tilbudet omfatter mennesker som er på vei ut av rehabiliteringsinstitusjoner eller fengselsopphold, eller som av andre årsaker har kommet i en livskrise. Maritas arbeidstrening omfatter bruktbutikken og andre tiltak Maritastiftelsen samarbeider med. Arbeidstreningen er tilrettelagt individuelt. I bruktbutikken omsettes bøker, møbler, klær mm. Slik spares miljøet og er en motfaktor til kjøp-og-kast-mentaliteten. I tillegg gir omsetningen et kjærkomment bidrag til Maritastiftelsens ulike satsninger, både i Norge og internasjonalt. En handel i bruktbutikken er derfor en investering som når lenger enn øyet ser. God handel! Det kan bli mange tunge tak på transporten, men sammen er Odd og Roar (inne i bilen) dynamitt! hverandre. Odd får mye skryt, både av lederne og de andre ansatte for sin innsats. Han har utviklet seg til å bli en ressursperson som betyr mye for kolleger, ikke minst de som nå er i arbeidstrening. Det har betydd enormt mye å jobbe i bruktbutikken, jeg kan vel kalle det en opptur. Bølgedaler har det vært og ikke alt har vært lett å takle. Konflikter oppstår og de må jo løses. Han berømmer miljøet og sier at takhøyden er stor og omtaler arbeidsmiljøet som inkluderende. Noen sier at jeg og Roar er som et gammalt ektepar. Vi kan bli irriterte på hverandre, men etterpå ler vi av det hele, humrer Odd. Han legger ikke skjul på at det er mange små skritt som har tatt ham dit han er i dag. Det viktigste for Odd er at han kan begynne om igjen med Gud som utgangspunkt hver dag. NÅ BEHØVER DU IKKE LENGER GIRO FOR Å GI TIL MARITA Gå til http://www.marita.no og klikk på Gi din gave online. Her kan du bestemme hvilket formål du ønsker å støtte: Generell gave, Matpakke Willy, Forebyggende Arbeid, Arbeid i Utlandet eller Arbeid blant Ungdom. Du kan velge å gi din gave med VISA, MasterCard eller PayEx-konto. Som giver har du krav på skattefradrag for inntil kr 12 000. For å få denne fordelen må du oppgi ditt personnummer. Last ned fullmaktskjema på marita.no eller ta kontakt med Maritakontoret på telefon 22 04 54 00. Foto: Anders Kristoffer Wiik Foto: Stephen Folde MARITANYTT :: Nr. 4 2008 5
Bor du i Oslo-området og Hvis ja, kan du tenke deg å bruke denne tiden til frivillig, meningsfylt arbeid? Vi i Maritabutikken kunne gjerne trenge litt ekstra hjelp noen timer hver uke. Maritabutikken er en bruktbutikk nederst på Grünerløkka i Oslo. Her selger vi brukte møbler, pyntegjenstander, inventar, bøker og klær. Hensikten med butikken er først og fremst å være et tilbud til mennesker som av ulike grunner trenger arbeidstrening og oppfølging på vei inn i eller tilbake til arbeidslivet. Dernest er hensikten å skaffe inntekter til det utstrakte arbeidet Maritastiftelsen driver for å hjelpe mennesker. Du er kanskje pensjonist, trygdet, student eller kanskje du jobber deltid? Hvis du har noen timer å avse hver uke, hører vi gjerne fra deg. Det vi bl.a. trenger hjelp til er: vareutpakking, prising, utplassering, rydding og renhold. Det kan også være aktuelt med noe hjelp i butikken i form av kundebehandling over disk og på telefon. Vi kan ikke tilby lønn, men et trivelig fellesskap og meningsfylt arbeid. Hvis dette er noe for deg, ta kontakt med Nils Rune Kind på telefon 930 94 701 eller email nilsrune@marita.no 6 MARITANYTT :: Nr. 4 2008
Butikken utvider og har nå ny trapp ned til kjellerlokaler. Stikk innom! Foto: Alexander Botn har tid til overs? MARITANYTT :: Nr. 4 2008 7
Ja til livet Nei til rus I HVITERUSSLANDAv Bjørn Olav Thune Leiv Holstad var nylig en uke i Hviterussland og Russland. Dit reiste han for å ha seminarer om forebyggende arbeid i skolene. Maritastiftelsens Bjørn Olav Thune, redaktør for MaritaNytt, var også med på reisen, og gir her en skildring av inntrykkene. Oppstarten Maritastiftelsen støtter film- og foredragsholdere i både Russland og Hviterussland som tidligere var rusmisbrukere. I 1999 ble Leiv invitert av myndighetene til Svetlogorsk i Hviterussland for å trene opp et forebyggende team. Det er dette vi ser frukten av nå, og programmet spres stadig til nye byer. Det var ordføreren og kommunistpartiets partisekretær som ønsket Leiv Holstad og Maritastiftelsen velkommen til å arbeide med de narkomane i Svetlogorsk. Byen ligger bare ti mil nord for Tsjernobyl, og ble i 1986 sterkt rammet av ulykken ved atomkraftverket der. Dette førte til store depresjoner blant befolkningen, noe som kan forklare det ekstremt store narkotikaproblemet i byen. Det lå brukte sprøyter og utstyr i trappeoppganger og overalt under mitt første besøk, minnes Leiv. Den gang regnet man med at 7000 av byens 70 000 innbyggere var sprøytenarkomane, og at 90 % av disse var hiv-positive. I dag sier folk: Vet du hvorfor det er færre narkomane i Svetlogorsk nå? Fordi gravlunden har blitt større! Møtet med venner Denne gangen kom kursdeltagerne fra ni hviterussiske byer i fra flere regioner. Seminaret ble holdt i byen Baranovich, i bygningen til rehabiliteringssenteret Return, som er en del av Teen Challenge i Hviterussland. Det er fem slike sentre i landet. Veien hit er ikke dekket av asfalt, så vi humper frem på en grusvei. Det første som møter oss før undervisningen starter er lyden av vakthunden Karkas. Høye rop og lyder fra et dusin gutter fra rehabiliteringen som har volleyballtrening har utløst bjeffingen. Karkas vil også være med i spillet og enser knapt to nyankomne nordmenn der han står bundet i kjettingen. Snart blandes dette med lyden av russiske sanger og melodier, og en norsk trompetist som faller inn. Leiv har til og med tatt opp munnspillet, som ble gjenstand for en ekstra sjekk i security på flyplassen Rike på ressurser Seminaret ble en vitamininnsprøytning for de som allerede står i en slik tjeneste, og seminaret var også åpent for nye som 8 Nikolai Balakirev, som før ødela sitt liv med narkotika, har blitt en ivrig forebygger i Hviterussland. MARITANYTT :: Nr. 4 2008 Tidligere narkomane får tro på at også de kan drive forebyggende arbeid.
Hvilke holdninger har disse elevene til narkotika? De har helt sikkert fått mye å tenke på etter Marita-filmen og møtet med foredragsholderne. Ungdommer med tro på framtiden. Disse har bestemt seg for å slutte før de har begynt med narkotika! Full oppmerksomhet fra elevene i russisk skole. ønsker å benytte seg av dette verktøyet i rusforebyggingsarbeidet eller har et ønske om å jobbe med rusrelaterte tjenester. Det deltok ressurspersoner fra mange sammenhenger, som mødre fra Mothers against drugs, rehabiliterte narkomane, folk som arbeider med barn og ungdom, og unge voksne fra menigheter. Noen ønsket å åpne kaffehus og shelter for gatefolk, mens andre drømte om alt fra å starte rehabiliteringssentre til å starte et forebyggende arbeid i sine byer. Overskriften disse dagene var Visjoner, planer og strategier. Sammen med praktisk info og nyttige tips om hvordan man gjør narkotikaforebyggende undervisning relevant og interessant for elevene, la Leiv også vekt på bibelske personers liv, anskueliggjort ved sekulære eksempler, akkurat slik Jesus selv la frem sine lignelser og dagligdagse bilder. Etter intensiv undervisning av Leiv og hans hviterussiske kollega Nikolai Balakirev, satte deltagerne seg i grupper for å myldre og skrive ned sine visjoner, planer og strategier. Leiv viste til mange eksempler både fra forretningslivet og Bibelens rikholdige persongalleri. Henry Ford skal visst ha sagt: En plan som ikke er nedskrevet er ingen plan. Russerne overbeviste Etter fullført oppdrag i Hviterussland gikk turen til den russiske byen Smolensk, der vi skulle møte det forebyggende narkotika teamet og se om det var grunnlag for å ekspandere. Og det var det! Tjenestene deres var etterspurt, og til og med den militære etterretningstjenesten som utdanner spioner brukte deres opplegg for å advare mot rus. Menigheten vi besøkte hadde fem rehabiliteringssentre og potensialet for rekruttering av nye forebyggende team er store. PS. Kan du hjelpe? Det er ikke mulig å bruke offentlige midler til det internasjonale forebyggende arbeidet. Dette kan kun dekkes av private givere. Ta kontakt dersom du ønsker å gi konkret til dette. Utgiftene for foredragsholderne er lønn, reiseutgifter, drivstoff, innkjøp av projektor, videoutstyr o.l. Foto: Sergei Shupa Foto: A. Artom Foto: A. Artom Studenter på seminaret har gruppearbeid om hvordan drømmene deres kan bli til planer og konkrete strategier. Det forebyggende teamet i russiske Smolensk, sammen med Leiv og Bjørn Olav. MARITANYTT :: Nr. 4 2008 9
Født til å bli vill Nikolai gikk fra spesialskole til kriminalitet og fengsel. Siste gang han gikk ut fengselsporten fikk han en ny familie. Nå hjelper han selv mange til et nytt liv med mening. Foto: Nikolai Balakirev En nordmann og en hviterusser tar farvel i Minsk og ønsker hverandre lykke til. De jobber i samme bransje, Leiv Holstad og Nikolai Fjodorov. De bygger opp mennesker. Foto: Nikolai Balakirev Født til å bli vill Av Bjørn Olav Thune Han var en gjenganger, og alt lå til rette for nye lovbrudd. En dag ble den onde sirkelen brutt. Leiv og jeg sitter i bilen på vei mot Russland og Smolensk Oblast (regionen) og suser av gårde på motorveien fra Hviterussland til Russland. Sammen med Leiv og meg i bilen er det tre hviterussiske menn. Veien har to filer, og veiene er faktisk mye bedre enn de norske. Landskapet er veldig flatt og minner om et pannekakeland. Vi deler norske, svenske og hviterussiske vitser og ler godt, men jeg skal snart få høre en historie fra virkeligheten som nok sitter bedre i husken enn vitsene jeg allerede har glemt Tolken Sergey Shupa (32) sitter midt mellom oss. Leiv har brettet ut et stort kart som viser Belarus og den delen av Russland vi er på vei til. Bakerst har Nikolai Balakirev (40) strakt seg ut ved siden av litt bagasje. Han er film- og foredragsholder og arbeider med forebyggende narkotikaprogram i skolene, og har bakgrunn som narkoman. Nikolai Fjodorov(42) er sjåfør, men også pastor. Tidligere var han gjenganger i fengslene. Han spiller russisk mollstemt musikk fra kassetter på full guffe, og ingen av disse låtene er å finne på VG lista, forståelig nok. Leiv er lettet og blunker lurt til meg når sjåfør Nikolai skrur ned volumet, og sier til meg: Bjoorrn, Leiv har hørt min historie før, men det er jo første gang jeg møter deg, så jeg vil gjerne fortelle min livshistorie til deg. Jeg fisker notatblokken og pennen ut av lomma og skjerper sansene. Barndom Vi kjører forbi en by som heter Borisso. Jeg ble født i 1966 og dette er byen hvor jeg bodde mine første fem år. Nikolai får et trist drag over ansiktet og fortsetter: Jeg har ikke vært der siden mitt gamle liv tok slutt. Mine foreldre var alkoholikere, ja hele familien var alkoholisert. Da jeg var fem år satt min far i spesialfengsel, noe han har gjort til sammen 40 år av sitt liv. Samme året frøs mor i hjel i vinterkulden. Hun var full, falt og sovnet i snøen, og kom aldri hjem igjen. Jeg ble sendt på barnehjem og gikk på spesialskoler. Nikolai manøvrerer plutselig bilen inn i en annen fil: Så dere det? De to bilene foran holdt på å kollidere! Leiv er interessert i å vite hvordan det var å være Nikolai på spesialskole. Han forteller at han var tilbake på en av skolene som voksen. Inspektøren spurte meg om mitt etternavn og om jeg hadde vært elev der, og jeg spurte om hun kunne huske Fjodorov? Det er noen personer jeg vil huske resten av livet. Er du virkelig Fjodorov? Kan du huske du jaget meg rundt i klasserommet i 5. klasse? lurte hun på. Videre forklarer Nikolai oss at da han vokste opp måtte han alltid være sterk og forsvare seg selv. Det hendte lærerne brøt regler for å disiplinere barna med fysisk avstraffelse. De slo oss i hodet med kjepper og staver til de knakk i to. De lot oss gå uten mat et døgn, tvang oss til å spise sigaretter hvis vi ble tatt for røyking. Foreldreløse barn hadde det verst. Nikolai har ikke selv opplevd seksuelt misbruk, men kjenner til at en lærer ved en annen spesialskole ble dømt for det. Kriminalitet og fengsel Ufortrødent forteller Nikolai videre at han fikk sin første straff for kriminalitet 16 år gammel. Han var bare 17 år da han ble innlagt på klinikk for alkoholikere. Som 18 åring fikk han tre års fengsel for vold og ran. Da han ble løslatt 21 år gammel, gikk det bare få måneder før han ble tatt og dømt for innbrudd. Denne dommen måtte han sone i Sibir. På toget hjem fra Sibir traff jeg en fyr som fortalte meg om den lille bibel fra Johannes 3:16: For så høyt har Gud elsket 10 MARITANYTT :: Nr. 4 2008
Født til å bli vill verden at han gav sin enbårne Sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Han sa til meg: Jesus elsker deg! Spillegjeld og trøbbel 26 år gammel ble jeg satt i fengsel igjen, men var ikke så opptatt av Gud og Bibelen. Jeg visste det var en gruppe i fengslet som ba til Gud, men jeg spilte heller kort med de andre. Vanligvis smiler Nikolai mye, og han har fortenner av gull som det nesten blinker i når han åpner munnen. Nå smiler han igjen og minner oss på ordtaket om den som graver en grav for andre faller selv oppi den. Jeg ble bedratt for et stort beløp, og maktet bare å betale første avdraget. 15. mai 1992 måtte jeg betale mer. Ingen av mine venner kunne hjelpe meg med å skaffe penger og jeg var virkelig i trøbbel. Nikolai var redd for hva de kunne finne på for å ydmyke og straffe ham, metodene var råe og umenneskelige. 14. mai manglet han 90 % av beløpet og var helt alene på cella om kvelden: Gud, elsker du meg, hjelp meg! ba jeg. Neste dag, 15. mai, våknet jeg og tenkte kanskje Gud ville skrive en ekstra null på seddelen jeg hadde, men det skjedde ikke, gliser Nikolai. En uventet løsning Han vekket naboen sin i cella ved siden av og fortalte om problemet til ham. Syv dager tidligere hadde denne mannen begynt å tro på Jesus. Klokka var nå ti på dagen. Naboen hans sa at hvis han ikke hadde penger til å betale gjelda med når klokka ble 12 midnatt, kunne han komme tilbake til ham og si at Gud ikke eksisterer. Gulltennene blinker igjen og Nikolai er oppstemt: En mann i fengslet kom med 20 % av pengene, på vei til frokost stakk en annen til meg 15 % og slik fortsatte det. På kvelden hadde jeg 100 % av pengene og kunne betale all gjeld! Gud hadde gjort noe med hjertene til mine medfanger så de ga meg penger. Hvem tror du stilte opp på kvelden for å be sammen med de andre innsatte? Jeg gikk dit og sa: Jesus, tilgi meg! Hvis det er mulig å gjøre noe i mitt liv, så gjør det! Nikolai stråler av glede og minnes dagen da 18 fanger ble døpt på fengslets bad. De sto på kne i det lille badet. Det var fortsatt Sovjet-tid i Hviterussland i -92, men det var mange som ville tro på Gud i fengslet. Hva nå? Hvor skal jeg gå? Hvor skulle han ta veien den dagen han ble løslatt? Det var ikke mulig å reise til et rehabiliteringssenter, slik som i dag. Borissa var min by, faren min kunne ikke hjelpe meg, onkelen min hadde en dom på 30 år, en annen onkel satt også inne. Søsteren min sonet ni år for drap. Hvor skulle jeg gå? Det var en åpen dør hjemme hos familien til Josif Latyshevich i Baranovich. De ventet sitt sjette barn, men de inviterte også Nikolai, den gang 27 år gammel, til å bli sønn i familien. I dag har de åtte sønner, pluss tre tidligere innsatte som har blitt adoptert. En av de som kom til familien etter meg hadde sonet 23 år for to drap. Jeg kjenner alle, de er kristne nå. Det nye liv Vi stopper på en bensinstasjon og fyller kroppene våre med espresso kaffe og besøker et lite hus med hull i gulvet. Ferden går så forbi klynger av hus, jorder, åkrer og skoger. Langs veien selger noen folk sopp. En flokk på minst 100 kuer beiter på en eng. Vi passerer et hus med kupler og jeg spør om det er en kirke. Nei, det er en kafé, får jeg til svar og alle russerne humrer og ler. Nikolai og et team begynte å besøke innsatte i fengslene, og etter hvert fikk Josif så mange barn at de måtte starte et rehabiliteringssenter. Nå har det vokst til å omfatte fem sentre. Nikolai har fått hjelpe mange andre til å finne et tilfluktsted og en ny mening med livet. Han er gift med Vera, som han har fire barn sammen med. I dag er han pastor, som er det vi kaller prestene i frikirkesammenheng. Nikolai har også vært en ansvarlig sentral leder for å introdusere Maritastiftelsens forebyggende program i Smolensk, Russland. Vi passerer grensen og nærmer oss byen Smolensk, og det må jeg si var en meget inspirerende kjøretur. Ingen trenger å være født til å bli vill. Et nytt rehabiliteringssenter for gutter bygges opp i russiske Smolensk. Nikolai er sentral her også. Vi besøkte et rehabiliteringssenter for jenter i Russland, som Nikolai har vært med å bygge opp. Foto: Sergei Shupa MARITANYTT :: Nr. 4 2008 11
Hva skjer a? Endringer blant de gateprostituerte I forrige MaritaNytt skrev vi om en ny giv rettet mot utenlandske prostituerte. Vi har fortsatt meget god kontakt med det norske rusmiljøet og fortsetter innsatsen med å motivere disse til livsendring, men de siste årene har det vokst frem en annen utfordring som krever en annen type tilbud. For 8-9 år siden begynte prostitusjonsmiljøet å endre seg. Det kom stadig flere utenlandske gateprostituerte til Oslo, de fleste uten synlige rusproblemer. I dag utgjør disse flertallet av Oslos gateprostituerte, og mange av dem er brukere av Maritastiftelsens kontaktkafé. Flere av disse har signalisert et stort ønske om å kunne leve et annet liv, men det vil by på store utfordringer å få dette til. Det er også en del konflikter mellom det norske og de utenlandske miljøene, noe som forsterker behovet for et annet tilbud til de utenlandske. Bjørg (foran), Randi og Gemma (bak) er i gang med å lage kakao en onsdagskveld. Teamet på vei ut om kvelden for å invitere utenlandske prostituerte til Maritakafeen for samtale om Ny karriere og felles lunsj neste dag. Prosjekt Ny karriere Vi er nå i ferd med å utvikle et prosjekt som har som mål å gi dem opplæring og oppfølging over lengre tid til de er sikret jobb og et nytt nettverk i sine egne hjemland. Prosjektet heter Ny karriere og består av tre faser. Fase en, som består i å få en relasjon til jentene, intervjue dem og kartlegge deres ønsker, har allerede begynt å ta form. Randi Søyseth, en av initiativtakerne, forteller: Siden slutten av august 2008 har vi drevet oppsøkende virksomhet mot målgruppen og vært i kontakt med over 150 kvinner. Hver onsdag kveld oppsøker kvinnekafeens medarbeidere de utenlandske jentene på strøket. Da serverer vi litervis med varm kakao og informerer om at kafeen er åpen hver torsdag formiddag for de som er interessert i å høre mer om prosjektet. Flere av jentene har takket ja, og siden 4. september har kafeen vært samlingssted for disse hver torsdag mellom klokken 12 til 16, med felleslunsj kl 13. Det er sju medarbeidere ved Kvinnekafeen og tre av disse har utenlandsk bakgrunn (rumensk, 12 MARITANYTT :: Nr. 4 2008