Nye Statsstøtteregler kan gi flere og mer energieffektive boliger for vanskeligstilte Nyhetsbrev fra Brusselkontoret November 2012 Statsstøtte til boliger for vanskeligstilte er en viktig del av boligpolitikken til medlemsland og spesielt i disse krisetider. De økonomiske nedgangstidene i Europa har ført til at flere mennesker enn tidligere befinner seg i risikosonen for hjemløshet, og samtidig har ressursene som er tilgjengelig for renovering krympet. De nye statsstøttereglene for tjenester av generell økonomisk interesse som ble lansert av Kommisjonen i 2011 kan bøte noe på situasjonen. De kan brukes både til å bygge flere boliger for vanskeligstilte, men også til å støtte energieffektiv renovering av eksisterende boliger. Slik kan reglene på sikt bli et instrument for å fremme renoveringsmålet for Europas bygningsmasse, et viktig tiltak i EUs klimapolitikk. Vil bruke statsstøtte til energieffektiv renovering Kvalitet er minst like viktig som kvantitet: det er ikke bare antallet boliger for vanskeligstilte (sosialboliger) som må opp, også standarden på eksisterende bygningsmasse må heves. Det kom frem i en meddelelse om byutvikling fra Kommisjonen. Den lave energieffektiviteten i europeiske sosialboliger kan bidra til at flere mennesker rammes av energifattigdom, et tema som er høyaktuelt i land som Storbritannia, som sliter med stadig høyere energipriser for husholdningene. I følge Kommisjonen må nærmere 90 prosent av europeiske sosialboliger renoveres for å møte dagens byggetekniske standarder. Dette, i kombinasjon med at den eksisterende bygningsmassen i Europa står for omlag 36 prosent av klimagassutslippene til EU og at sosialboliger i flere land representerer over 20 prosent av den nasjonale bygningsmassen, legger grunnlaget for en ny diskusjon som er under utvikling i Europa: hvorfor ikke bruke statsstøtte til energieffektiv renovering av boliger for vanskeligstilte? Omfattende renovering av eksisterende bygningsmasse er nemlig avgjørende for at EU skal nå 2050-målet om 80-95 prosent reduksjon i C02-utslipp. Interessen for å i større grad bruke statsstøtteregelverket til renovering av boliger til vanskeligstilte skyldes kinderegg -effekten man vil kunne oppnå: sosiale forskjeller blir utjevnet, EU får et konkret bidrag til at det ambisiøse 2050-målet blir en realitet og sist men ikke minst, renovering av eksisterende bygningsmasse har potensiale til å bli en ny drivkraft for grønn sysselsetting i byggenæringen. Dette ble blant annet nærmere omtalt i forrige nyhetsbrev, hvor det kom frem at en slik satsning vil kunne skape svært mange nye arbeidsplasser.
Østerrike best i klassen nok en gang Østerrike er et land som er langt fremme både hva angår energieffektivisering og sosiale tjenester, og i flere år har østerrikske myndigheter jobbet målrettet med energirenovering av boliger til vanskeligstilte. Et eksempel er et prosjekt i Makartstrasse i Linz, hvor 50 boliger har fått utgiftene til oppvarming redusert med 80-90 prosent som følge av renovasjon, mens CO2-utslippet ble redusert fra 160.000 kg/a til imponerende 13.000 kg/a. For mer informasjon om hvordan nettopp dette renoveringsprosjektet gikk for seg, se her. Makartstraße Linz Østerrike - Copyright Gemeinnützige Industrie Wohnungs AG 2007 Europaparlamentet: bolig en forutsetning for å utøve sine grunnleggende rettigheter EUs folkevalgte organ har også fått øynene opp for viktigheten av å renovere Europas boliger til vanskeligstilte. I en uttalelse fra november i fjor understreker Europaparlamentet at tilgang til bolig er en forutsetning for å kunne utøve sine grunnleggende rettigheter, både politisk og sosialt, og at medlemsland derfor bør føre en bolig- og velferdspolitikk som gir tilgang til et rimelig boligalternativ til alle som har et behov for det. Det bør helt klart bygges mer boliger til de vanskeligstilte, het det fra Europaparlamentet, men først og fremst må eksisterende sosialboliger renoveres. alt for stor andel av inntekten til brukerne går til å dekke energirelaterte kostnader. For å støtte opp om en slik satsning har Europaparlamentet foreslått å øke EUs regionale utviklingsfond for at midlene her kan brukes til samfinansiering med regionale og lokale myndigheter. Som et alternativ til statsstøtte, har parlamentets finanskomite og arbeid- og sosialkomite også foreslått å bruke såkalte prosjektobligasjoner - et finansielt instrument hvor investeringsrisiko for relevante prosjekt spres mellom private aktører og det offentlige - for å stimulere til investeringer fra det private næringsliv. Europaparlamentet er dermed enig med byråkratene i Kommisjonen: standarden på europeiske sosialboliger holder ikke mål og en
Bakgrunn til statsstøttereglene Hovedregelen i EU er i utgangspunktet at alle former for statsstøtte er forbudt. Men, det har vist seg lettere sagt enn gjort og for å sikre en tilfredsstillende tilgang til viktige offentlige tjenester har det blitt gjort enkelte unntak. Det var den såkalte Altmark-avgjørelsen i 2003 som la grunnlaget for statsstøttereglene slik vi kjenner dem i dag. Kommisjonens tidligere pålegg om at alle former for statsstøtte skulle innrapporteres og vurderes av Kommisjonen for å forhindre overkompensasjon, kryss-subsidiering av tildelte midler og konkurransevridning holdt i følge flere medlemsland og da spesielt lokale og regionale myndigheter tilbake en effektiv saksgang og leveranse av viktige offentlige tjenester. Saken havnet tilslutt i den europeiske domstolen som fastslo at det ikke anses som statsstøtte når et behov for offentlig inngripen er klart og har blitt tydelig definert, metode for beregning av økonomisk støtte er objektiv, transparent og avtalt på forhånd og at tjenesteyteren ikke betales mer enn markedsverdi og hva som er kostnadene forbundet med tjenesteytelsen. I tillegg kan tjenesteyteren betales et fornuftig overskudd. Rettsavgjørelsen ble tatt til etterretning av Kommisjonens som fulgte opp med å vedta et regelverk for statsstøtte til tjenester av allmenn økonomisk interesse, eller statsstøttereglene som vi kjenner dem som. Med tjenester av allmenn økonomisk interesse, så mener Kommisjonen tjenester som offentlige myndigheter vurderer å være spesielt viktige for sin befolkning og som de ikke tror at vil bli tilbudt på et tilstrekkelig vis uten offentlig inngripen. Eksempler på slike tjenester er veiutbygging og posttjenester. I regelverket ble det spesifisert når tid kompensasjon for levering av offentlige tjenester skal betraktes som statsstøtte og for når og hvordan det skal rapporteres til Kommisjonen. Statsstøttereglene har vært gjenstand for mye diskusjon, som blant annet om hvilken type tjenester som skal betraktes for å være av allmenn økonomisk interesse og hvilke aktiviteter i en tjenesteytelse statsstøtte faktisk kan benyttes til. For å tilpasse statsstøttereglene til de erfaringene som har blitt gjort så langt kom Kommisjonen i desember 2011 derfor med et nytt og oppdatert regelverk. Nye statsstøtteregler kan gi flere boliger til vanskeligstilte De nye statsstøttereglene kan ikke bare få positive konsekvenser for renoveringsraten, men også for antallet nye boliger til vanskeligstilte i Europa. De nye statsstøttereglene for tjenester av allmenn økonomisk interesse har til hensikt å introdusere et mer praktisk og anvendelig regelverk for offentlige myndigheter og relevante tjenesteytere. I følge konkurransekommisær Joaquin Almunia vil de nye statsstøttereglene sørge for at private foretak som har fått i ansvar å levere en tjeneste av allmenn interesse ikke blir overkompensert, noe som vil beskytte konkurransenivået og jobber, og sikre en effektiv bruk av begrensede offentlige ressurser. I det forrige regelverket het det at all statsstøtte som oversteg 30 millioner og falt utenfor enkelte sykehus- og sosialboligtjenester skulle rapporteres til Kommisjonen, som var forpliktet til å vurdere hvorvidt støtten var forenlig med indre markedsprinsipper og EUs anskaffelsesregler. I det nye regelverket har Kommisjonen nedjustert rapporteringsplikten til 15 millioner og har nedfelt en metode for hvordan statsstøtte skal beregnes og fastsettes.
Satsing på sosialboliger fortsatt et spørsmål om politisk vilje Det er ikke alle som er like fornøyd med Kommisjonens nye statsstøtteregler eller som deler den positive tolkningen som statsstøttereglene har blitt gjenstand for. Konkurransekomissær Joaquin Almunia - Copyright - European Commission 2012 I tillegg så pålegger det nye regelverket offentlige myndigheter å likebehandle leverandører og at det gis insentiv som oppfordrer til en effektiv gjennomførelse av tjenesteytelsen. En av de mer interessante endringene i de nye statsstøttereglene er Kommisjonens beslutning om å utvide listen for områder unntatt den såkalte notifikasjonsplikten til å gjelde alle typer sosiale tjenester, så lenge de møter sosiale behov for helse og langsiktig pleie, barnevern, integrering i arbeidslivet, boliger til vanskeligstilte og vern og integrering av sårbare menneskegrupper. Dette kan tolkes dithen at Kommisjonen ønsker at det skal bygges flere boliger til vanskeligstilte ved hjelp av offentlige midler. Barbara Steenbergen, lederen av International Union of Tenants, argumenterer med at tilnærmingen til de nye statsstøttereglene ikke er så universell som man først skulle tro. Selv om alle typer sosiale tjenester har blitt unntatt fra notifikasjonsplikten, har Kommisjonen valgt å definere boliger til vanskeligstilte på et vis som tillater medlemsland å sette en inntektsgrense for hvem som skal være berettiget til sosialbolig. Frankrike og Nederland er blant landene som har satt slik inntektsgrense. I Nederland ble inntektsgrensen for få år siden nedjustert fra 38.000 til 33.000, noe som i følge Steenbergen medførte at over 650.000 mennesker mistet tilgangen til sosialbolig. Politisk vilje til å satse på boliger til vanskeligstilte og til å optimalisere mulighetene som finnes i statsstøtteregelverket er fremdeles avgjørende for at de store endringene skal kunne skje. Ved å unnta alle typer sosiale tjenester fra notifikasjonsplikten åpner Kommisjonen for en mer universell tilnærming til hvem som er kvalifisert for sosialbolig og derfor også hvilke byggeprosjekt som kan støttes uten å måtte gjennomgå den byråkratiske byrden rapporteringsplikten innebærer. Barbara Steenbergen, leder av International Union of Tenants -Copyright EU 2012-
Steenbergen er derimot mer på linje med Kommisjonen når det gjelder energieffektiviteten til eksisterende sosialboliger, som hun mener er alt for dårlig. - Energieffektiviseringstiltak er nødt til å iverksettes og finansieringen bør komme fra det offentlige og da helst gjennom samfinansiert statsstøtte, sier Steenbergen. Det virker altså å være enighet om at europeiske boliger til vanskeligstilte må renoveres og at dette i stor grad bør gjøres gjennom statsstøtteregelverket i kombinasjon med såkorninvesteringer for å forhindre at kostnaden flyttes over på leietagerne selv. I følge energikommisær Günther Oettinger er et lovforslag for energieffektiv renovering av eksisterende bygningsmasse under utarbeidelse. Signalene som har kommet fra Europaparlamentet tyder på at renovering av sosiale boliger vil bli en viktig del av debatten når dette lovforslaget skal behandles. På vegne av Brusselkontoret, Kim E. Eide