Til Landsstyret Deres ref.: Vår ref.: 09/952 Dato: 13.04.2011 Sak 18 - Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det vises til brev av 24.1.2009 fra Norsk forening for maxillofacial kirurgi hvor det fremmes forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi. Søknaden fremmes på bakgrunn av et enstemmig vedtak på foreningens generalforsamling i oktober 2008. Det vises også til uttalelse fra arbeidsgruppen for utredning av grenseoppgang mellom spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer og tilgrensende spesialiteter, datert 29.11.2010 og brev fra spesialitetskomiteen i kjevekirurgi og munnhulesykdommer datert 29.11.2010. Forslaget om navneendring begrunnes med at betegnelsen Kjevekirurgi og munnhulesykdommer ikke lenger er dekkende for innholdet og arbeidsoppgavene i spesialiteten. Norsk forening for maxillofacial kirurgi presiserer at saken ikke gjelder opprettelse av en ny spesialitet, men utelukkende endring av navnet på den eksisterende. Det foreslås ingen endring av innholdet i spesialiteten. Det påpekes at en rekke norske spesialiteter i dag har internasjonale betegnelser. Kjevekirurgi og munnhulesykdommer er en medisinsk hovedspesialitet som krever autorisasjon som lege, 4 års tjeneste ved spesialavdeling for kjevekirurgi og 2 års tjeneste ved avdeling for plastikkirurgi, nevrokirurgi eller øre-nese-halssykdommer. Det er ikke lenger krav om odontologisk utdanning/autorisasjon. Spesialister i kjevekirurgi og munnhulesykdommer skal, i henhold til målbeskrivelsen for spesialiteten, inneha spesialkunnskaper innen diagnostikk og behandling av sykdommer, misdannelser og skader i munnhule, kjever og ansikt. Innholdet i målbeskrivelsen har utviklet seg til å bli i samsvar med den internasjonale spesialiteten maxillofacial kirurgi, som finnes i en rekke EU-land. Tilsvarende forslag om navneendring har vært fremmet ved to tidligere anledninger, i 1988- Den norske legeforening Postboks 1152 Sentrum NO-0107 Oslo legeforeningen@legeforeningen.no Besøksadresse: Akersgt. 2 www.legeforeningen.no Telefon: +47 23 10 90 00 Faks: +47 23 10 90 10 Org.nr. NO 960 474 341 MVA Bankgiro 5005.06.23189
89 og i 1998. 1988-89 Sentralstyret vedtok i 1989 å henstille til spesialforeningene for kjevekirurgi, øre-nesehalssykdommer og plastikkirurgi å gjennomføre en grenseoppgang mellom de tre 1998 Ny søknad om navneendring ble fremmet i 1998 uten at en slik grenseoppgang var gjennomført. Sentralstyret vedtok å anmode Norsk forening for maxillofacial kirurgi om å trekke forslaget fordi grenseoppgangen mellom de tre nevnte fagområder ikke var utført og fordi man mente forslaget brøt med Legeforeningens prinsipielle holdning om norske navn på Som tilbakemelding på sentralstyrets henstilling avga Norsk oto-laryngologisk forening følgende uttalelse: Vi har både før og etter 1989 (da Norsk kjevekirurgisk forening skiftet navn til Norsk forening for maxillofacial kirurgi) hatt et tilfredsstillende samarbeid med de to spesialiteter og har ikke hatt store problemer med grenseoppgangen. Det synes derfor ikke så langt å være behov for å utarbeide en skriftlig grenseoppgang. Dette vil muligens heller føre til at det oppstår unødvendige gnisninger mellom de tre forannevnte spesialiteter. Norsk forening for maxillofacial kirurgi uttalte at den ikke hadde tiltro til en grenseoppgang mellom medisinske spesialiteter på bakgrunn av at det er stor overlapping mellom mange spesialiteter, som f. eks. de fleste kirurgiske spesialiteter/grenspesialiteter. Foreningen viste til at grenseoppgangen som ble utført på slutten av 1980-tallet vedrørende virkeområdet til tannleger kontra leger som opererer i ansiktsområdet, ikke hadde hatt noen praktisk betydning, med unntak av at tannleger ikke skulle operere kreftpasienter. 2009 Nytt forslag om navneendring ble behandlet av landstyret 2009. Landsstyret så fortsatt behov for gjennomføring av et utredningsarbeid om grenseoppgang mellom spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer og tilgrensende spesialiteter før videre behandling av spørsmålet om navneendring. En arbeidsgruppe bestående av en representant fra henholdsvis Norsk forening for maxillofacial kirurgi, Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi og Norsk plastikkirurgisk forening ble oppnevnt av sentralstyret 19.1.2010 og gitt i mandat å utrede grenseoppgang mellom spesialitetene kjevekirurgi og munnhulesykdommer, øre-nesehalssykdommer og plastikkirurgi. Arbeidsgruppen skulle også vurdere, ut i fra konklusjonene av utredningsarbeidet, om spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer kan gis navnet maxillofacial kirurgi. Arbeidsgruppen viser i sin uttalelse av 29.11.2010 til at det er overlappende funksjoner mellom de tre spesialitetene kjevekirurgi og munnhulesykdommer, øre- nese- halssykdommer og plastikkirurgi, noe som blant annet synliggjøres gjennom de tre spesialitetenes spesialistregler. På tilsvarende måte er det uskarpe grenser og overlappende funksjoner mellom en rekke andre spesialiteter. Arbeidsgruppen uttaler at en skarp grenseoppgang mellom spesialitetene totalt sett ville medføre et dårligere behandlingstilbud til befolkningen. Arbeidsgruppen uttaler i sin konklusjon at det ikke er riktig å anbefale skarpe grenser mellom de tre spesialitetene og at dette er i tråd med tidligere vurderinger gjort av de berørte fagmiljøene.
Arbeidsgruppen har ikke kommet frem til en omforent anbefaling i spørsmålet om navneendring for spesialiteten kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Høring Som ledd i forberedelse av saken for landsstyret 2011 ble forslaget om navneendring sendt på høring til alle organisasjonsledd i Legeforeningen med svarfrist 25. mars 2011. Det har innkommet 18 høringsuttalelser - 13 støtter forslaget, 4 går i mot og 1 avgir kommentar. Høringsuttalelser De innkomne uttalelser er gjengitt i vedlegg 2. Det fremgår at 13 høringsuttalelser støtter det fremsatte forslaget om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi. Støtten baserer seg først og fremst på vektlegging av at spesialitetsnavn bør være dekkende for innholdet i spesialiteten, og det fremholdes at begrepet Maxillofacial kirurgi på en bedre måte vil avspeile innhold og virksomhet i faget enn dagens navn. Det påpekes at navneforslaget er i tråd med internasjonal terminologi, noe som bør vektlegges for et fag som er lite i nasjonal sammenheng og hvor internasjonale kontakter og samarbeid er viktig for utdanning, opplæring, forskning og utvikling. Det anses derfor riktig at man også i Norge bruker den internasjonale betegnelsen på spesialiteten. Det understrekes at faget ikke endrer innhold, men at det kun er snakk om et navneskifte for å dekke fagets innhold på en bedre måte. Det uttales at tidligere innvendinger mot en slik endring anses som lite relevante i dag, da en rekke spesialiteter i Norge har internasjonale betegnelser, og disse navnene er glidd inn i språket på en utmerket måte. Det uttales at foreningens ønske om navneendring er velbegrunnet, at saken er grundig utredet og at det er på tide å komme til en endelig konklusjon i navnespørsmålet. 4 høringsinstanser går imot endringsforslaget. Det fremholdes at det er uheldig å velge et navn som ikke vil være forståelig for folk flest/pasientene. Det påpekes også at forslaget strider mot Legeforeningens prinsipielle holdning om at man bør tilstrebe norske navn på Norsk plastikkirurgisk forening uttaler at Legeforeningen nøye må vurdere forslagets konsekvenser og ikke gå inn for en navneendring som kan skape forvirring om spesialistenes kompetanse/arbeidsområde. De mener at Maxillofacial kirurgi er for bredt med hensyn til arbeidsområdet til en kjevekirurg i henhold til den aktuelle utdannelsen. De fremholder at man ved å endre navnet til Maxillofacial kirurgi automatisk gir muligheten for en fornorskning nemlig kjeve- og ansiktskirurgi, og at man da raskt vil kunne få etablert Ansiktskirurgien som en spesialitet med spesialkompetanse på alle typer kirurgi innen ansiktet. Hvorvidt spesialister innen kjeve- og ansiktskirurgi automatisk skal ha en utvidet rett til å utføre alle typer kosmetiske inngrep i ansiktsregionen vil umiddelbart bli et naturlig spørsmål. Slik utdannelsen i kjevekirurgi og munnhulesykdommer i dag er utformet (jf. prosdyrelisten), mener Norsk plastikkirurgisk forening det er lite som forsvarer den foreslåtte benevnelse på spesialiteten. Foreningen mener at man, i en tid hvor
pasientrettighetene står stadig sterkere og hvor krav til behandlers kompetanse ikke må kunne bestrides, bør være forsiktig før man eventuelt aksepterer en slik navneendring. Sentralstyrets vurdering Sentralstyret har merket seg uttalelsene fra Norsk plastikkirurgisk forening om at betegnelsen Maxillofacial kirurgi er for bred med hensyn til arbeidsområdet til en spesialist i kjevekirurgi og munnhulesykdommer. Spesialitetsnavnet bør være dekkende for innholdet i spesialiteten, men sentralstyret vil bemerke at det ikke er navnet som definerer eller legger føringer for fagfeltets innhold og spesialistenes ansvarsområder og konkrete arbeidsoppgaver. For visse undersøkelses- og behandlingsmetoder er det formulert eksplisitte kompetansekrav, for øvrig vil virksomheten styres av faglige normer, som vil variere over tid, og kravet til forsvarlig helsehjelp. Sentralstyret har merket seg henvisningene til at det har vært en prinsipiell holdning i Legeforeningen at spesialitetene bør ha norske navn. Dette prinsippet er imidlertid allerede fraveket, da over halvparten av de norske spesialitetene i dag har navn som inneholder internasjonale betegnelser. Som eksempler kan nevnes anestesiologi, onkologi, radiologi, geriatri, endokrinologi, revmatologi, ortopedisk kirurgi, thoraxkirurgi og gastroenterologisk kirurgi. Disse navnene har glidd inn i språket uten at dette synes å ha medført vesentlige problemer for pasientene. Tidligere innvendinger mot en slik endring anses dermed som lite relevante i dag. Dagens system med formelle spesialiteter, spesialistutdanning og godkjenning av spesialister innebærer ikke at en spesialitet har enerett på bestemte pasientgrupper, diagnoser eller behandlings- og undersøkelsesmetoder, med mindre dette er definert i lover og forskrifter. Det innebærer heller ikke at bare spesialister kan utøve legearbeid som faller innenfor en spesialitets fagområde. Spesialistreglene er ikke utformet med tanke på at spesialistene skal ha monopol på å behandle alt som faller innenfor deres spesialitet. De tre tilgrensende spesialitetene kjevekirurgi og munnhulesykdommer, øre- nese- halssykdommer og plastikkirurgi praktiseres i dag i tråd med gjeldende helselovgivning. Arbeidsgruppen som har hatt i oppgave å utrede grenseoppgang mellom spesialitetene kjevekirurgi og munnhulesykdommer, øre-nese-halssykdommer og plastikkirurgi viste i sin uttalelse til at det er overlappende funksjoner mellom de tre spesialitetene, og at det på tilsvarende måte er uskarpe grenser og overlappende funksjoner mellom en rekke andre spesialiteter. Arbeidsgruppen uttalte at den ikke fant det riktig å anbefale skarpe grenser mellom de tre spesialitetene, da dette totalt sett ville medføre et dårligere behandlingstilbud til befolkningen. Dette er i tråd med tidligere vurderinger gjort av de berørte fagmiljøene. Det foreliggende forslaget om navneendring inneholder ingen anbefalinger om endring av innholdet i spesialiteten. En navneendring fra Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi vil således ikke medføre noen endring av kompetansekrav eller ansvarsog arbeidsområder. Spesialitetsnavn bør være dekkende for innholdet i spesialiteten, og begrepet Maxillofacial kirurgi vil på en bedre måte avspeile innhold og virksomhet i faget enn dagens navn. Navneforslaget er i tråd med internasjonal terminologi, noe som bør vektlegges for et fag som er lite i nasjonal sammenheng og hvor internasjonale kontakter og samarbeid er viktig for utdanning, opplæring, forskning og utvikling. Det dreier seg om en spesialitet med få
spesialister som har behov for å ivareta og utvikle sin identitet, og som i hovedsak forholder seg til andre sykehusspesialister, spesialtannleger og internasjonale miljøer. Det synes riktig at man også i Norge bruker den internasjonale betegnelsen på spesialiteten. Sentralstyret anbefaler landsstyret å fatte slikt vedtak: Det anbefales overfor Helsedirektoratet/Helse- og omsorgsdepartementet at navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer endres til Maxillofacial kirurgi. Den norske legeforenings sentralstyre Etter bemyndigelse Geir Riise generalsekretær Bjarne Riis Strøm fagdirektør Saksbehandler: Nina Evjen spesialrådgiver