Lyd, hørsel og støy. Stavanger

Like dokumenter
Det aktive øret i støyen eller det intelligente øret

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

Hva er et hørselstap?

Grunnleggende om lyd.

Hva skjer med tale i bakgrunnsstøy?

Å forstå et hørselstap

Hørsel. og reaksjoner. Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Biologisk stasjon Drøbak

Et hørselsproblem (1)

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Løsningsforslag til ukeoppgave 12

INF 1040 høsten 2009: Oppgavesett 8 Introduksjon til lyd (kapittel 9 og 10)

Aspekter ved tinnitus hørsel og støy hos flygere

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd

E39 VOLLEBERG - STØY 9. NOVEMBER 2016

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd.

Tor Halmrast Sjefingeniør, akustiker: Musikkrom

HINT- Hearing in Noise Test på norsk

bildediagnostikk Sverre Holm

HINT- Hearing in Noise Test

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser

Introduksjon til lyd. Litt praktisk informasjon. Fra lydbølger til nerveimpulser. Det ytre øret

Vurdering av støybetinget vs aldersbetinget hørselstap

FYS2130 Svingninger og bølger. Henrik Sveinsson

Lydproduksjon. t.no. ww ww.hin. Forelesning 1 Introduksjon Lyd og bølger MMT205 - F1 1

Møre og Romsdal Fylkeskommune Søre Sunnmøre Tannhelsedistrikt v/gunnar Eikrem Røysbakken VOLDA Ørsta

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Mikrofoner. MUS2253 Musikkproduksjon II

Intro lyd og bygningsakustikk

Tinnitus. Løsninger med tinnitusteknologi

MILJØHYGIENISK RAPPORT

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Benevning Forklaring. Vedlegg A: Vanlige støyuttrykk og betegnelser

Hørsel og lyd. Hva er lyd? Hva hører vi med?

PRESENTASJON STØY RAMBØLL NORGE AS SILJE HAUGEN SIV. ING AKUSTIKK TRONDHEIM

Kan vi måle stillhet?

Lyd. Litt praktisk informasjon. Litt fysikk. Lyd som en funksjon av tid. Husk øretelefoner på øvelsestimene denne uken og en stund framover.

LYDFORSTERKERANLEGG, del 1

Taleaudiometri i lydfelt. Hvilken støytype gir maksimal "Spatial Release from Masking" Jon Øygarden, NAS 2015

Ørets anatomi. Ill: S. Blatrix

Introduksjon til lyd. Det ytre øret. Fra lydbølger til nerveimpulser. INF Digital representasjon : Introduksjon til lyd.

Tinnitus. Teknologiprodukter for deg og de du bryr deg om

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD

NAS Høstmøte 2012 Stavanger Analyse av transmisjonsveier og refleksjoner for veitrafikkstøy i et byområde

God morgen. Lyd og akustikk. Halvor Berg Konseptutvikler, Glava AS

Hørsel hos fisk. Responser på lyd. Fisk og seismikk Tromsø Hans Erik Karlsen Universitetet i Oslo, Marinbiologisk Stasjon Drøbak

Lyd og støy. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Trådløse hørselsløsninger Laget for livet.

Møte med bedriftshelsetjenesten. Foredrag av Kenneth Wangen

MPEG-1 lag 1, 2 og lag 3

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Ultralyd teknisk bakgrunn. Ultralyd egenskaper: Lydhastighet: Refleksjon (Ekko) Pulsbølge generering i pizo-elektriske krystaller

Hva er HiST taleaudiometri?

Carsten Tjell,Overlege, dr.med. ØNH-avdelingen Sørlandet Sykehus, Arendal TINNITUS

Høyt. BRUK en lydmåler - forebygg hørselskader!

Lyd. Fag STE 6228 Innemiljø Akustisk Innemiljø

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP

Amplivox 116 audiometer Forenklet norsk brukerveiledning

HØRSELVERN 2013/2014

Transformanalyse. Jan Egil Kirkebø. Universitetet i Oslo 17./23. september 2019

Støy og hørsel. En kort beskrivelse av støy og støykilder. Hvorfor unngå disse?

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene.

MPEG-1 lag 1, 2 og lag 3

TFY4170 Fysikk 2 Justin Wells

Når ørene virker, men hjernen ikke forstår Barn med auditive prosesserings vansker (APD)

Du skal svare på alle oppgavene i seksjon 1, dvs alle flersvarsoppgavene.

Høyttaler for forbedret taleoppfattbarhet

Nyt musikken livet ut

momentum Expert services and solutions within vibration and sound. simple solutions to complex problems

SoundLens Synergy. Det usynlige, formstøpte trådløse høreapparatet

Oppgave 1. Bokmål. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo HJEMMEEKSAMEN. SPED4100 Høst 2016

MPEG-1 lag 1, 2 og lag 3

= 10 log{ } = 23 db. Lydtrykket avtar prop. med kvadratet av avstanden, dvs. endring ved øking fra 1 m til 16 m

Digitalisering av lyd

Spesialstøpte propper. Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer utdypende om hver enkelt på de neste sidene.

Ospehaugen boligområde, Apeltun reguleringsplan

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

HØYT STØYNIVÅ I BARNEHAGEN? bruk en lydmåler - forebygg hørselskader!

SMÅ BARN MED HØRSELSTAP

Måling av trafikkstøy Sigmund Olafsen Senior rådgiver, Brekke & Strand akustikk, Oslo Ph.D. student, LTH sigmund.olafsen@brekkestrand.

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Kalibrering. Hvordan sikrer Norsonic sporbarhet av måleresultatene. Ole-Herman Bjor

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Evaluering av lydforhold i boliger - en sosioakustisk undersøkelse

Oppfølging av ansatte med eksponering for hørselsskadelig støy

08:30-09:00 Åpningsseremoni ledes av Haakon Arnesen Cosmos 1+2

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Transkript:

Lyd, hørsel og støy Stavanger 17.02.2012

Lavere lufttrykk jo høyere opp Høyere lufttrykk jo lavere ned

Lydtrykk Trykk [Pa] Atmospherisk trykk 100 000 Pascal New York Mexico City Lydtrykk variasjon

Lyden utbreder seg Luftmolekylene skubber til hverandre, og faller deretter tilbake på deres plass fortetninger og fortyndinger (www.gmi.edu/~drussell/demos.html)

Lyden utbreder seg I et fritt felt utbreder lydbølgene seg i alle retninger fra lydkilden, som en sfærisk kule. (www.gmi.edu/~drussell/demos.html)

ØRETS DYNAMISKE OMRÅDE (Forskjell mellom svakeste og sterkeste lyd som høres) 140 db 10 14 EN TIL ETT HUNDREDE TRILLIONER

Lydtrykkvariasjon 100 Trykk, p [Pa] 10 1 0.1 0.01 0.001 0.000 1 0.000 01 860505/2

Lydtrykknivå område Lydtrykk, p [Pa] 100 10 1 0.1 0.01 0.001 0.000 1 0.000 01 Lydtrukknivå, L p 140 [db] 120 100 80 60 40 20 0 860508/2

Høreområde 1 10 100 1000 10 000 [Hz] Frekvens

Oppfattelse av dber Endring i Lydtrykknivå (db) Endring i Oppfattet hørestyrke 3 5 10 15 20 Akkurat oppfattet Merkbar forskjell Dobbelt (eller 1/2) så sterkt Stor forskjell Fire ganger (eller 1/4) så sterk

Lydtrykknivå Høreområde 140 db 120 Smerteterskel 100 Grense for skade 80 Musikk 60 40 Tale 20 Høreterskel 0 20 50 100 200 500 1k 2k 5k 10k 20 k Frekvens[Hz] 960423

Sound pressure level, db Ørets følsomhet 140 120 100 80 Samme styrkefornemmelse 60 40 Gjelder for Rene toner hørt isoleret Fritt felt, frontalt lydinnfall Ingen baggrundsstøy Normal hørsel 40 phon 20 0 20 50 200 500 2000 5000 20000 10 100 1000 10000 Frequency, Hz

Forstærkning A- og C- vekting 20 0-20 -40-60 -80 C A 10 100 1000 10000 Frekvens, Hz A-vektingen anvendes generelt ved støymålinger. Virkning: Lave frekvenser får mindre vekt Fx: dempning av vindstøy Blev innført for å etterligne ørets følsomhet, men det holder ikke i praksis A-vekting er et speilbilde av 40 phon kurven

Likelydskurver for reine toner Lydtrykk- nivå, L p (db re 20 Pa) 970379 120 100 80 60 40 20 0 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Phon 20 Hz 100 Hz 1 khz 10 khz Frekvens

Bølgelengde, λ Styrke 100 Hz 3,43 m Ingen skyggevirkning 20 cm 1000 Hz 34,3 cm Samme størrelse 10 000 Hz 3,43 cm Kraftig skyggevirkning Styrke

SPL, db 140 130 Høretab 120 audiogram 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 20 70 200 500 2000 5000 20000 100 1000 10000 Frequency, Hz 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0-10 0 db HL 20 40 60 80 100 Normal hørsel Audiogram 120 125 250 500 1000 2000 4000 8000Hz

Hearing loss, db HL Audiogram Hørseltap hos menn. Effekt av alder (Median, ISO 7029) 0 10 20 30 40 50 60 70 Frequency, Hz 125 250 500 1k 2k 4k 8k 20 years 30 years 40 years 50 years 60 years 70 years

Hearing loss, db HL Audiogram Høreseltap som skyldes støy (ISO 1999) Frequency, Hz 125 250 500 1k 2k 4k 8k 0 10 20 30 40 50 60 20 years 30 years 40 years 50 years 60 years 70 years 70

Loudness skalering En loudness skalering måler hvordan den fysiske lydstyrken til en lyd relaterer seg til personens subjektive oppfattelse av lydstyrken. Her er Loudness Skalering foretatt med Magnitude Estimation, hvor en gruppe av testpersoner har anngitt et tall (en størrelse) for styrken av bredbåndsstøy presenteret ved 9 forskjellige niveåer (range 40 db) Når man tar logaritmen til skalaen for den øverste kurven, fås en rett linje

Normal loudness, Loudness recruitment og Softness imperception Normalthørendes oppfattelse av styrken til 1 khz tonen kan beskrives som en lineær funktion (Stevens power law) for nivåer over 20 db SPL Ved loudness recruitment, opplever den hørselhemmede at lydens styrke økes langt hurtigere ved nivåer akkurat over høretersklen, ift. til den normale loudness-oppfattelse. Begrepet softness imperception, betyr at den hørselhemmede mister evnen til å oppleve lyder som svake, når de presenteres rundt høreterskel (Buus & Florentine, 2001). Normal hørelse Sensorineuralt høretab

Styrkefornemmelse Loudness, son Styrkefornemmelse, normal hørelse 100 10 1 Endring på 20 db svarer til 4 ganger Stevens power law 0.1 0.01-20 0 20 40 60 80 100 Loudness Level, phon Normal høreterskel 20 db (= SPL in db at 1 khz) Lydtrykniveau, db

Styrkefornemmelse Loudness, son Styrkefornemmelse, hørseltab 100 10 Normal hørsel: 20 db svarer til 4 gange Stevens power law 1 0.1 0.01-20 0 20 40 60 80 100 Loudness Level, phon Normal høreterskel 20 db (= SPL in db at 1 khz) Forhøyet høreterskel Høretap: 20 db svarer til 20 gange Lydtrykniveau, db

Frekvensselektivitet og de kritiske bånd Frekvensselektivitet er en fundamenta del av den menneskelige hørsel Har betydning for vår evne til å høre bestemte lyder, i en bakgrunn av støy (maskering).

Cochlea s filterbank T. Poulsen

Bredere auditive filtre hos hørselshemmede Auditory filters Effects of death: (hearing loss) Robles and Ruggero (2001) Sensorineuralt hørsetap, resulterer i bredere kritiske bånd. Hørselshemmede opplever mere maskering mellem båndene, og har derfor vankeligere med å sjkjelne tale i baggrunnsstøy.

Høresenter Det indre øre, sneglen Cochlea

Øret

Det indre øre Sneglen (Cochlea) scala vestibuli scala media Cortiske organ Basilar membran scala tympani stigbøyle Tectorial membran Indre hårcelle Ytre hårceller Basilar membran

Indre og ytre hårceller På basilarmembranen sitterer ca. 3.000 indre hårceller (IHC) og ca. 12.000 ydre hårceller (OHC). De indre hårceller sitter ordnet i én lang rekke, mens de ytre hårceller er placeret i trekantformationer, i tre rekker. På toppen av cellerne findes cilier (fimmerhår), hvorav OHC s cilier rager opp i tectorial membranen.

Vandrebølgen på basilarmembranen Basilarmembranen er ca. 32 mm lang. I den basale enden (ved vinduene) er BM 0.1 mm bred, mens den i den apikale ende (toppen av sneglen) er 0.5 mm bred. BM er smal og stiv i den basale del, men den gradvis blir bredere og mere slapp i den apikale del. Denne strukturen gir anledning til bølgedannelse langs membranen lengde, som første gang blev observeret af Georg von Békésy i 1928.

Basilar Membrane Deflections In Response To High Frequency Sound From: Prominade Round the Cochlea www.iurc.montp.inserm.fr/cric/audition/english/index.htm

Basilar Membrane Deflections In Response To Low Frequency Sound From: Prominade Round the Cochlea www.iurc.montp.inserm.fr/cric/audition/english/index.htm

Gregor Von Békésy Nobel pris I medisin i1961

From von Bekesy, 1960 Distance from stapes 24 mm 50 100 200 300 500 Each curve represents the reponses von Bekesy observed when he studied the reponses of one place along the cochlea to stimulation with a range of frequencies with loud tones.

BASILAR MEMBRANE DISPLACEMENT INTENSITY LINEAR High FREQUENCY Low Bekesy Stimulus B a s e PLACE A p e x

BASILAR MEMBRANE DISPLACEMENT INTENSITY NONLINEAR High FREQUENCY Low Cochlear Amplifier B a s e PLACE A p e x

Aktivering av hårceller Til og fra hjernen

Tap av ytre hårceller = tap av høreevne På dette billede er ytre hårceller ødelagte, mens indre hårceller fremstår mere intakte.

Det Cortiske Organ med indre og ydre hårceller Basilarmembran

Georg Træland 2011

Historikk Thomas Gold beskrev aktive og ulineære cochleære prosesser på slutten av 40 tallet. David Kemp identifisert i en klassisk artikkel ifra 1978 et biprodukt av disse prosesser : OAE

Figure 1-3a OAE probe in place. Seals ear canal and allows OAE sound pressure to reach measurable levels.

Hear stimulus in ear canal; Figure 1-1 TEOAE Hear stimuli 1425&1500Hz DPOAE Hear stimulus (f2/f1 1.2) Hear DPOAEs produced

Georg Træland 2009 45

Georg Træland 2009 46

Georg Træland 2009 47

Aage Møller i introduksjonen til siste utgave av Hearing It is now recognized that disorders of one part of the auditory system often affect the function of other parts of the auditory system. This is especially apparent with regard to hyperactive disorders such as tinnitus and hyperacusis.