Prioriterte miljøgifter. Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2009

Prioriterte miljøgifter Prioriterte miljøgifter: Nasjonale utslipp status 2009 TA 2874 2011

1 Innhold Sammendrag 1 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak... 7 1.1 Arsen (As)... 9 1.2 Bisfenol A (BPA)... 15 1.3 Bly (Pb)... 18 1.4 Bromerte flammehemmere... 23 1.5 Decametylcyklopentasiloxan(D5)... 27 1.6 Dietylheksylftalat (DEHP)... 31 1.7 1,2-dikloretan (EDC)... 35 1.8 Dioksiner... 38 1.9 Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler)... 42 1.10 Heksaklorbenzen (HCB)... 45 1.11 Kadmium (Cd)... 48 1.12 Klorerte alkylbenzener (KAB)... 53 1.13 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP)... 56 1.14 Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP)... 59 1.15 Krom (Cr)... 63 1.16 Kvikksølv (Hg)... 68 1.17 Muskxylen... 74 1.18 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater... 78 1.19 Pentaklorfenol (PCP)... 83 1.20 Perfluorinert oktansyre (PFOA)... 86 1.21 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser... 90 1.22 Polyklorerte bifenyler (PCB)... 93 1.23 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)... 98 1.24 Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC)... 103 1.25 Tetrakloreten (PER)... 107 1.26 Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT)... 111 1.27 Triklorbenzen (TCB)... 114 1.28 Trikloreten (TRI)... 118 1.29 Triklosan... 122 1.30 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol)... 126 Vedlegg 1: Forklaringer, usikkerhet og datakilder Vedlegg 2: Oversikt over utslipp av noen prioriterte stoffer fra sigevann, slam og sedimenter

2 Sammendrag Listen over prioriterte miljøgifter omfatter 30 stoffer/stoffgrupper. De samlede utslippene av miljøgiftene på prioritetslisten er redusert fra 1995 til i dag. For de fleste av stoffene var de nasjonale utslippene i 2009 redusert med over 50 % i forhold til 1995, og for mange av miljøgiftene betydelig mer. For de fleste av de prioriterte miljøgiftene er det oppnådd utslippsreduksjoner i samsvar med målsetningen for 2010. Det er imidlertid en utfordring å fremskaffe nødvendige data for å vurdere tiltak for de nyere stoffene på listen. Dette er stoffer som forekommer i produkter, for en stor del i importerte produkter, og forbruket kan være betydelig. Det pågår arbeid for å innhente bedre data. I 2011 er det utført arbeid med å skaffe bedre oversikt over utslipp av prioriterte miljøgifter fra slam, sigevann og sedimenter. Måleresultater fra utslipp er samlet og systematisert og det er gjort beregninger av utslipp for flere av de prioriterte stoffene. Disse anslagene er inkludert i utslippstallene for 2009, men det er ikke gjort tilbakeskrivinger til referanseåret 1995. Antall målinger av hvert stoff varierer og er begrenset for en del av stoffene. Klif arbeider videre med bearbeiding og vurdering av data fra disse kildene. Utslipp for de prioriterte miljøgiftene er oppsummert i tabellen nedenfor. Alle data er beheftet med usikkerhet i varierende grad.

3 Miljøgift Utslipp* 1995 (ca tonn) Utslipp* 2009 (ca tonn) Utslippsreduksjon 1995 2009 (ca %)** Arsen (As) (eks. forurenset jord) 36 29 20 Bly (Pb) (eks. forurenset jord) 600 118 80 Bromerte flammehemmere 0,4 ca. 3 - Dietylheksylftalat (DEHP) 285 ca. 117 58 1,2-dikloretan (EDC) 33 8 77 Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) 74 21 71 Heksaklorbenzen (HCB) 0,09 0,009 91 Kadmium (Cd) (eks. forurenset 5 1,4 72 grunn) Klorerte alkylbenzener (KAB, som 0,08 0,02 76 EOCl) Klorparafiner, kortkjedete (SCCP) 1 0,3 73 Klorparafiner, mellomkjedete MCCP) 27 15 44 Krom (Cr) (eks. forurenset jord) 100 43 59 Kvikksølv (Hg) (eks. forurenset 2,5 0,8 69 grunn) Muskxylen 0,9 0,14 76 Nonyl/oktylfenoler og deres 25 4,2 83 etoksilater Pentaklorfenol (PCP) 10 0,002 > 99 PFOS og PFOS-relaterte forbindelser 22 0,002 > 99 Polyklorerte bifenyler (PCB) 487 135 72 (utfas.stående masse) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) (eks. forurenset grunn) 268 94 64 Tensider (DTDMAC, DSDMAC, 8 0,8 90 DHTMAC) Tetrakloreten (PER) 367 61 84 Tributyl- og trifenyltinnforbindelser 29 0 100 (TBT og TFT) Triklorbenzen (TCB) Ca.0,021 0,06 - Trikloreten (TRI) 620 26 96 Bisfenol A 1,4 Decametylcyklopentasiloxan (D5) 5,4 Dodekylfenol 4,7 PFOA Ca. 0,015 Triklosan 1,7 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) ikke kjent * Unntatt utslipp fra forurenset grunn. Omfatter ikke justerte data for slam, sigevann og sedimenter. ** som følge av lave utslippsnivåer kan små endringer i utslippsdata medføre forholdsvis store endringer i den beregnede reduksjonsprosenten.

4 Status for utslipp De nasjonale utslippene av pentaklorfenol(pcp) og enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC), heksaklorbenzen (HCB), PFOS og PFOS-relaterte forbindelser, tributyltinnforbindelser (TBT) og trikloreten (TRI) er redusert i størrelsesorden 90-100 % i perioden 1995-2009. Produkter har vært de viktigste kildene til utslipp for de fleste av disse stoffene og produktreguleringer er nå iverksatt. De viktigste aktivitetene fremover for stoffene nevnt ovenfor, vil være å føre tilsyn med at iverksatte reguleringer overholdes. PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med undersøkelser og opprydning er i gang. De nasjonale utslippene av kortkjedede klorparafiner (SCCP), kvikksølv, kadmium, krom, bly, dioksiner, muskxylen, nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater, poyaromatiske hydrokarboner (PAH), tertrakloreten (PER), 1,2-dikloretan (EDC) og KAB ble redusert med i størrelsesorden 60 % - 90 % i perioden 1995 2009. Hovedkilden til utslipp av bly i 2009 er produkter, hovedsakelig fiskeredskap og ammunisjon. Den største kilden til det samlede nasjonale utslippet av kadmium i 2009 er utslipp fra landbasert industri, spesielt fra metall- og gruveindustri. For dioksiner er det utslipp fra forbrenning fra diffuse kilder (husholdninger og båter) som dominerer. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak nasjonalt for å sikre at utslippene forblir lave. For bly, kadmium og kvikksølv er de norske utslippene vesentlig mindre enn de mengdene som tilføres Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land. Langtransporterte dioksiner blir avsatt i mengder som er av samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet. Internasjonalt arbeid for å begrense bruk og utslipp av disse stoffene er derfor viktig for ytterligere å redusere belastningen i Norge. Kvikksølvutslipp i Norge er betydelig redusert etter 1995, bl.a. som en følge av rensetiltak i industrien og streng regulering av bruk av kvikksølv. Utslippene av kvikksølv i 2009 fordeler seg nå jevnt på utslipp fra industri, produkter og diffuse kilder som utslipp til luft fra veitrafikk. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak nasjonalt for å sikre at utslippene forblir lave. Det er viktig å arbeide internasjonalt for å redusere kvikksølvutslipp. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv, og for å få til streng regulering av kvikksølv i EU-EØS-regelverk. Norge har bl.a. meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH. Forslaget er oversendt kommisjonen for endelig avgjørelse. Utslippene av krom i Norge har blitt betydelig redusert siden 1995. Det dominerende utslippet er nå utlekking av krom fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Arbeidet med å redusere utslipp av PCB har i hovedsak vært gjennomført ved å fase ut PCB-holdige produkter og å sikre forsvarlig håndtering og disponering av

5 PCB-holdig avfall. Det er beregnet at ca 89 % av all PCB tatt i bruk før 1980, var faset ut i 2009. Reduksjon i PCB-bruk i perioden 1995 2009 er beregnet til ca. 72 %. Det antas at over 90 % av all PCB vil være faset ut i perioden 1980-2010. PCB kan også dannes ved forbrenning og i lignende prosesser, men utslippene fra disse kildene er små. Forbruket og utslippene av mellomkjedete klorparafiner (MCCP) og dietylheksylftalat (DEHP) er tidligere beregnet på grunnlag av data fra Produktregisteret. Disse tallene inkluderer imidlertid ikke stoffene i faste, importerte produkter. Beregninger basert på EU-data tyder på at tidligere anslag er underestimert og at det reelle forbruket, og dermed også utslippene i Norge, er betydelig større enn tidligere antatt. Basert på EU-data anslås det at den reelle utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) i perioden 1995-2009er i størrelsesorden 44 % for MCCP og 60 % for DEHP. Usikkerhet i forbruks- og utslippsdataene er forholdsvis stor. MCCP inngår i importerte produkter og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene er derfor viktig. DEHP er i dag forbudt i leker og småbarnsprodukter. DEHP er nå inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). De nasjonale utslippsreduksjonene av arsen var på 20 % i perioden 1995 2009. Stående masse CCA - impregnert trevirke er den dominerende kilden til utslipp av arsen. Selv om bruken av CCA-impregnert trevirke nå er sterkt begrenset, vil det lekke ut arsen og krom fra stående masse CCA-impregnert trevirke, dvs. fra CCA-impregnerte trekonstruksjoner i bruk, i lang tid fremover. Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15 20 år. En sanering av alle eksisterende trekonstruksjoner vurderes å være lite hensiktsmessig da kostnadene ved å gjennomføre tiltaket ikke vil stå i forhold til miljønytten. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere avfall med CCA-impregnert trevirke på en miljømessig forsvarlig måte. De nasjonale utslippsreduksjonene av PAH er redusert med 64 % siden 1995. Utslippene er vesentlig redusert i 2009. Dette skyldes hovedsakelig modernisering av produksjonsprosessene i aluminiumsindustrien. En gjennomgang og vurdering av utslippskilder av PAH ble gjennomført i 2010. Den viser at det diffuse utslippet av PAH (fra boligoppvarming med biobrensel og vedfyring, trafikk) utgjør nå hovedkilden til utslipp av PAH. Avgjørende for fremtidig reduksjon av nasjonalt PAH-utslipp er bl.a. at rentbrennende vedovner blir installert i husholdninger samt at riktig fyringsmåte brukes. Det samlede forbruket av bromerte flammehemmere har økt vesentlig siden 1995 fra i underkant av ca. 100 tonn til ca. 330 tonn i 2009. Det er innført forbud mot penta-, okta- og deka-bde som medfører reduksjon i utslippene av disse stoffene. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. Viktige utslippsveier er via kommunale avløp, fra avfallshåndtering og avfallsdeponier.

6 Fordi en stor del av utslippene i Norge kommer fra importerte produkter, og fordi det foregår en langtransport over landegrenser av bromerte flammehemmere, er internasjonalt arbeid viktig for å begrense bruken av disse stoffene i produkter verden over. HBCDD er nå inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). KLIF har på basis av ny kunnskap og kriteriene for prioriterte miljøgifter, identifisert seks stoffer til prioritetslisten siden 2006. For disse nye miljøgiftene; bisfenol A, decametylcyklopentasiloxan (D5), Dodecylfenol, perfluorinert oktansyre (PFOA), 2,4,6-tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) og triklosan, finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata. Felles for stoffene er at de forekommer i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og at de for en stor del forekommer i importerte produkter. Det antas derfor at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Det er igangsatt arbeid for å forbedre datagrunnlaget for disse stoffene. Det foreligger nå data for 2009 for utslipp fra slam av alle disse stoffene unntatt TTB-fenol. Når det gjelder sigevann er det beregnet mengde utslipp av bisfenol A. Resultatene viser at det er relativt store mengder som gjenfinnes i miljøet.

7 1 Prioriterte miljøgifter utslipp og tiltak I dette kapitlet gis en oversikt over utslipp og tiltak for de enkelte prioriterte stoffene. I utslippsoversiktene for hvert enkelt stoff inngår utslippsmengder for følgende kilder: Landbaserte industrikilder: Alle industrikilder og nedlagte gruver som har utslipp til luft og vann av betydning. Data for utslipp til vann er hentet fra KLIFs database Forurensning som inneholder rapporterte data fra virksomheter. Data for utslipp til luft er hentet fra statistisk sentralbyrå (SSB). KLIF har lansert en egen nettside www.norskeutslipp.no som inneholder data fra årlige utslipp til luft og vann fra virksomheter med rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. Data for utslipp til luft og vann på dette nettstedet avviker noe fra data for utslipp for enkelte stoffer i denne rapporten. SSBs data inneholder både data for utslipp som virksomhetene rapporterer til KLIF, samt utslipp fra stasjonær forbrenning fra disse virksomhetene som beregnes av SSB, og utslipp fra andre virksomheter som ikke har rapporteringsplikt til KLIF og Fylkesmannen. Andre kilder: Forbrenning av avfall og av rent brensel, kommunale avløp, sigevann fra deponier, sedimenter (i sjø) og andre næringer enn industri (landbruk, skogbruk, fiske og fangst, vannforsyning, bygg og anleggsvirksomhet og all annen tjenesteytende næringsvirksomhet). Kommunale avløp oppgis som utslippskilden for produkter i bruk hvis miljøgiftutslippet når miljø via de kommunale avløpene. Det er spesielt aktuelt når det gjelder utslipp fra produkter som for eksempel vaskemidler. Utslipp fra endelig håndtering av kasserte produkter inngår i utslippene fra avfallsforbrenningsanleggene og deponiene. Utslipp fra kasserte produkter på avveier og bidrag fra selve avfallstrømmene før endelig håndtering, er ikke vurdert. Slam: Utslippsberegninger er basert på målinger i slam innhentet fra SSB og screening-rapporter. Videre arbeid med bearbeiding og vurdering av data pågår i Klif. Sigevann: Utslippsberegningene er basert på årsrapporterte sigevannsdata fra Klifs database Forurensning for 132 ordinære avfallsdeponier. Utvalget av deponier omfatter alle ordinære avfallsdeponier i drift i dag, alle ordinære avfallsdeponier avviklet etter 2002 og noen eldre deponier i etterdriftsfase. Sedimenter: Utslipp av miljøgifter fra sedimentene er beregnet for de 30 kyst- og fjordområder i Norge hvor det er utarbeidet fylkesvise tiltaksplaner. Det er kostholdsråd for konsum av sjømat i nesten alle disse

8 områdene. De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til de deler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest forurenset. Regjeringens handlingsplan for forurenset sjøbunn ble laget på bakgrunn av disse planene (jf. St.meld. nr. 14, 2006-2007, Sammen for et giftfritt miljø). I denne omgang er spredning av miljøgifter fra sedimentene er beregnet for metaller og bromerte flammehemmere. Klif arbeider med å beregne spredning av flere av de prioriterte organiske miljøgiftene. Diffuse kilder: Utslippmengder til luft fra boliger og trafikk (vei, tog, båt og skip, fly). Data fra SSB. Olje- og gassvirksomhet: Gass- og dieselbrenning, utslipp fra produsert vann, borevirksomhet og bruk av produkter offshore. Data fra KPV i Klima- og forurensningsdirektoratet. Produkter: Forbruksdata er hentet fra Produktregisteret, direkte fra produsent/importør og fra materialstrømsanalyser og fra Statistikk for utenrikshandel. Utslipp fra produkter i bruk i Norge er vanligvis beregnet vha utslippsfaktorer. For de fleste produktene representerer de oppgitte utslippsmengdene utslipp fra årets omsetning. Informasjon om innholdet av miljøgifter og utslippspotensialet i importerte faste bearbeidede produkter er mangelfull. I enkelte tilfeller når produktutslippene er en dominerende kilde, kan dette ha relativt stor betydning for utslippsbildet og føre til underrapportering. I vedlegg 1 gis en nærmere beskrivelse av datagrunnlaget og av usikkerhet knyttet til datakildene. I vedlegg 2 ligger en oversikt over beregnet utslipp av prioriterte miljøgifter i 2009 fra sigevann fra deponier, slam og sedimenter.

9 1.1 Arsen (As) Figur 1: Nasjonalt utslipp av As (unntatt fra forurenset jord) 1995 2009. Utslippsprognose for 2009 2010. Status Arsenutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 20 % i perioden 1995 2009. Det samlede nasjonale utslippet i 2009 (eks. fra forurenset grunn) var ca 29 tonn. CCA 1 -impregnert trevirke som er i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 74 % av utslippene i 2009. De samlede utslippene fra industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og fra produkter unntatt stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 70 %. I tillegg til utslipp av 28 tonn arsen fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 6 tonn. Arsen kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, bl.a. i elektriske og elektroniske produkter, samt i produkter av glass. Utslipp fra disse produktene er ikke med i de registrerte mengdene. En del kassert impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. For 2009 er det gjort beregninger på innhold av arsen-forbindelser i sigevann fra deponier. Beregnet mengde er i overkant av 200 kg, hvorav ca 60 % antas å gå til miljø utenom kommunalt renseanlegg. Det er også utført beregninger av mengde arsen fra sedimenter. Det antas at ca. 1,5 tonn arsen slipper ut til vann fra denne kilden. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av arsen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009: 1 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

10 Figur 2: Utslipp av arsen (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2009) Utslippsmengder av arsen i 1995 og 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 3. Tabell 1: Arsen Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 3,2 2,6 9 18 Andre kilder (avfall og avløp, sigevann og sedimenter) 2,1 2,3* 7 10 Diffuse kilder 0,4 0,5 2-42 Olje- og gass 0,1 0,7 3-420 virksomhet Produkter unntatt stående masse CCAimpr.trevirke 9,9 1,3 5 87 Stående masse CCAimpr. 19,9 21 75-6 trevirke SUM eks. forurenset 36 29 20 jord Forurenset jord 6 Sum inkl forurenset jord 35 * For 2009 er utslipp fra sedimenter og sigevann inkludert De dominerende utslippene kommer fra produkter, spesielt fra stående masse av CCA-impregnert trevirke. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

11 Figur 3: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av arsen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere arsenutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 2: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for arsen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av CCA-impregnert trevirke forbudt med visse Produktforskriften 2-30 REACH vedlegg XVII, post 19 unntak Forbud mot bruk av Produktforskriften 2-2 blyhagl (blyhagl inneholder arsen) Regulering av kjemiske stoffer Leketøyforskriften kap.4 i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Avfallsforskriften: kap 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. kap. 10 om forbrenning av avfall. kap. 11 om farlig avfall. Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Plan- og bygningsloven, kap.9 Forurensningsforskriften Etter innføringen av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCA-impregnert trevirke. Krav om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehab.saker (tidligere avfallsforsk. til og med 30.6.10) Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak

12 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i henhold til forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år i hht. EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt (ammunisjon inneholder arsen) Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap. 11-14 Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Frivillig avtale Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Sanering av forurensede sedimenter Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Internasjonalt arbeid EU - REACH avd. VII Flere arsenforbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHC-stoffer); blyhydrogenarsenat, diarsentrioksid, trietylarsenat og diarsenpentoksid Utvasking av arsen (og kopper og krom) fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 15 20 år. Riving av stående masse CCA-impregnert trevirke vil medføre betydelige samfunnsmessige kostnader. De mest hensiktsmessige tiltakene i dag for å redusere utlekking fra de stående massene er å samle inn utrangert trevirke samt å overflatebehandle stående trevirke (male, beise, o.l.). Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført nye bestemmelser om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i

13 avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. 1 Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. For å sikre at arsenutslippene fra disse kildene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av arsen i Norge har etter 1995 bare blitt redusert med ca. 20 %. Dette skyldes i hovedsak utlekking fra store mengder stående masse CCAimpregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Utslipp fra andre kilder er forholdsvis små. 1 Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr. 25179)

14 Arsen (As) Tabell 3 Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 grunn 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 3,2 2,6 Oljeraffinering 0,00 0,03 Treforedling 0,28 0,22 Mineralsk produksjon 0,03 0,06 Kjemisk industri 0,66 1,70 Metallproduksjon 1,40 0,54 Bergverksindustrien/gruver 0,27 0,05 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Annen industri 0,14 0,06 Korrigerte 1995-utslipp 0,43 Andre kilder: 2,1 2,3 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Kommunale avløp 2,0 0,64 Kloakkslam Utslipp fra deponi 0,13 Andre næringer 0,08 0,03 Utslipp fra sedimenter 1,52 Diffuse kilder: 0,4 0,5 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,23 0,21 Veistøv, dekkslitasje Veitrafikk 0,04 0,16 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,01 0,02 Båter (småbåter, skip og båter) 0,06 0,11 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,01 0,02 Olje- og gassvirksomhet: 0,1 0,7 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,02 0,03 Utvinning* 0,118 0,68 Produkter: 163 20,8 29,8 22,3 Treimpregneringsmidler(produksjon) 135,0 6,8 0,0 Treimpregneringsmidler(stående masse) 0 19,9 21 Messing 15,0 5 0,0 0,0 Blyakkumulatorer 7,3 13,1 0,0 0,0 Blyhagl, ammunisjon 2,9 1,2 2,9 0,9 Glassvarer 3,0 0,0 0,0 Vegmerkemaling 0,0 1 0,0 0,0 Bekjempningsmidler 0,1 0,1 0,0 Mineralgjødsel 0,2 0,4 0,2 0,4 SUM (eks. forurenset jord) 163 20,8 36 29 Forurenset jord: 1700 6 SUM (inkl. forurenset jord) 34 * 1995-data offshore mangler, erstattet av 1997-data.

15 1.2 Bisfenol A (BPA) Figur 4: Registrerte mengder av bisfenol A omsatt i Norge i perioden 1995 2009 og prognose frem til 2010. Status Bisfenol A benyttes bl.a. til fremstilling av plastmaterialet polykarbonat. Bisfenol A benyttes også i andre typer plastmaterialer. Bisfenol A forekommer derfor i mange ulike type produkter (hovedsakelig i polykarbonatplast), men også i lim og maling. Ca 29 tonn bisfenol A ble registrert omsatt i Norge i 2009 (kilde Produktregisteret). Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke er blitt registrert. Bisfenol A produseres ikke i Norge. I 2011 er det utført beregninger av utslipp av bisfenol A fra sigevann og slam. Beregningene er gjort på grunnlag av måleresultater og viser at det er en relativt stor mengde bisfenol A, ca. 1,4 tonn, som slippes ut til miljøet via sigevann og slam. Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) Herdere, plast Herdere, andre Stabilisatorer, andre

16 Figur 5: Fordeling av mengder bisfenol A i produkter registrert i Norge 2009 Utslipp fra kilder til resipienter Utslipp av bisfenol A i Norge fra sigevann og slam er beregnet for 2009, og stoffet er også påvist i fisk. Beregningene viser at det er relativt store mengder bisfenol A som slippes ut via sigevann fra deponier og i slam til ulike jordbruksformål. Nyere informasjon tyder på at forbruket i EU vil øke i årene fremover. Dette kan føre til at forbruk og følgelig potensiale for utslipp av bisfenol A i Norge vil kunne øke som følge av produktimport. Tiltak for å redusere bruk av bisfenol A i produkter blir derfor viktig. Utslippsreduserende tiltak Tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske utslippene er under vurdering/gjennomført. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 4: Oversikt over utslippsreduserende tiltak for bisfenol A TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Forbud mot bruk av bisfenol-a Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Forbud mot bruk av bisfenol A i tåteflasker innført i EU og Norge fra 2011 Substitusjon Produktkontrolloven a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Internasjonalt arbeid EU Bisfenol A skal evalueres i REACH i 2012 Konklusjon Bisfenol A produseres ikke i Norge, men importeres for produksjon av produkter (hovedsakelig plast) eller i ferdige produkter. Tiltak for regulering av bisfenol A er under vurdering. Beregninger på grunnlag av måleresultater viser at det er en relativt stor mengde bisfenol A som slippes ut til miljøet via sigevann og slam.

17 Bisfenol A Tabell 5: Registrert forbruk og utslipp 2000 og 2009 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder 2000 2009 2000 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 1,4 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 1,3 Utslipp fra deponi 0,1 Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 59,0 29,2 Ikke kjent Ikke kjent Maling, lakk, lim (herdere, bindemidler etc) 25,8 2,1 Fugefrie gulv (f.eks. epoksygulv) 1 0,9 Herdere, plast 4,1 0 Herdere, andre 7,3 13,2 Stabilisatorer, andre 2,3 0,4 Annet 18,5 12,6 SUM 59 29 Ikke kjent 1,4 * Mengder registrert omsatt i Norge.

18 1.3 Bly (Pb) Figur 6: Nasjonalt utslipp av bly (unntatt fra forurenset grunn) i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Blyutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 80 % i perioden 1995 2009. Det samlede nasjonale utslippet i 2009 var ca 118 tonn. Utslippene i 2009 domineres av utslipp av bly i produkter, i hovedsak fra ammunisjon. Utslipp fra blyhagl er tilnærmet null i 2009, og utslipp av bly fra annen ammunisjon er vesentlig redusert siden 2006. Forbruk og dermed utslipp av bly fra fiskeredskap ble vesentlig redusert i 2009 sammenlignet med tidligere år. Dette skyldes stor reduksjon i omsatt mengde fiskeredskap, hovedsakelig i form av fiskenøter. Bly kan også forekomme i andre typer importerte faste produkter, men her foreligger det ikke tall for innhold og utslipp av bly fra produktene. Mengde bly i blåsesand er revidert og viser en stor økning sammenlignet med tidligere år. Tallene er justert for årene 2007 2009. For 2009 er det gjort beregninger på innhold av bly-forbindelser i sigevann fra deponier. Beregnet mengde som antas å gå til miljø utenom kommunalt renseanlegg, er ca. 43 kg. Det er også utført beregninger av mengde bly arsen fra sedimenter og i slam. Det antas at ca. 4,1 tonn bly slipper ut til vann fra sedimenter, og at blyinnholdet i slam er ca 2,4 tonn. I tillegg kommer nedfall av bly i Norge transportert med luft fra andre land. Dette er anslått til i størrelsesorden 100 tonn (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Det langtransporterte atmosfæriske nedfallet av bly i Norge i 2009 var forholdsvis stort, i størrelsesorden 85 % av det nasjonale utslippet til luft, vann og jord (utslipp fra forurenset jord unntatt), eller i størrelsesorden 16 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 6 tonn). I tillegg til blyutslipp i Norge på ca 118 tonn anslås at utslipp fra tidligere forurenset jord utgjorde i størrelsesorden 10 tonn i 2009. Kartlegging og opprydding av de mest forurensede grunnlokalitetene er igangsatt.

19 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av bly til luft, vann og jord fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 7: Nasjonale utslipp av bly i Norge til luft, vann og jord (2009) Utslippsmengder av bly i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 8. Tabell 6: Bly - Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 14 5 4 65 Andre kilder (avfall og 12 8,5 7 31 avløp, sedimenter) Diffuse kilder 16 3,4 3 78 Olje- og gass 15 2,9 3 80 virksomhet Produkter 543 98,2 87 82 SUM eks. forurenset 600 118 80 jord Forurenset jord 10 Sum inkl forurenset jord 128 De dominerende utslippene i 2009 kommer hovedsakelig fra produkter, spesielt fra tap av fiskeredskap i sjøen (ca 85 tonn) og bruk av blyholdig ammunisjon i militær virksomhet. Det foregår et frivillig arbeid i Forsvaret for å redusere forbruket av bly i ammunisjon.

tonn/år 20 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 100,0 50,0 Tot al Luft 0,0 Industri Andre kilder Diffuse kilder Olje/gass Produkter Figur 8: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bly til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av bly. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 7: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bly TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-2, 2-15, 2-19, 2-22, 2-30 REACH vedlegg XVII, post 16 og 17 Krav til begrensning av bly i bensin, kjøretøy, emballasje, maling, blyhagl, elektriske og elektroniske produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av kjemiske stoffer i leketøy Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Leketøyforskriften kap.4 Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Krav til analyse og Forurensningsforskrifte rensing av avløpsvann n kap. 11-14 Krav til lokal luftkvalitet, Forurensningsforskriften målinger og begrensninger Utslippsreduksjoner på Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Nullutslippsplan utarbeidet for

21 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER offshore installasjoner oljeog gassvirksomheten offshore Krav til begrensning av Forskrift om gjødselvarer mv. Forvaltes av tungmetaller i gjødsel, og i av organisk opphav landbruksdepartementet/mattilsynet avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utfasing av blyholdig ammunisjon på militære skytefelt Forskrift om rammer for vannforvaltningen Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR EU - REACH avd. VII Bly vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. Frivillig avtale Innen utgangen 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Reduksjon av globale utslipp av bly: Bly er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Flere bly-forbindelser er oppført på kandidatlisten (SVHC-stoffer) i REACH. Forslag om regulering av bly i smykker er til vurdering i EU. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslippene av bly i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Produkter, hovedsakelig fiskeredskap og ammunisjon, er hovedkilden til utslipp av bly i 2009. Utslippene fra disse produktgruppene samlet, har gått vesentlig ned siden 2006. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Transport av bly med luftstrømmer over landegrenser er betydelig, og internasjonalt arbeid er derfor viktig for å få redusert blyutslipp i andre land.

22 Bly (Pb) Tabell 8: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Kilder Forbruk 1995 Forbruk 2009 Forurensning i jord, 2009 Utslipp 1995 Utslipp 2009 Industrikilder: 14,5 5 Oljeraffinering 0,00 0,02 Treforedling 0,28 0,82 Produksjon av mineralprodukter 1,90 1,74 Kjemisk industri 0,99 0,59 Metallproduksjon 9,96 1,71 Bergverksindustrien/gruver 0,42 0,02 Annen industri 0,24 0,12 Industriell renovasjon/kloakk 0,07 Korrigerte industriutslipp 1995 0,7 Andre kilder: 12,4 8,5 Andre næringer 0,04 0,25 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass 0,60 0,03 Kommunale avløp 6,78 1,69 Kommunalt kloakkslam 4,95 2,4 Utslipp fra deponi 0,04 Utslipp fra sedimenter 4,09 Diffuse kilder: 15,5 3,4 Husholdninger (boliger+annen forbren.) 0,10 0,08 Veistøv, dekkslitasje 1,20 1,57 Veitrafikk 12,1 0,23 Snøscooter 0,03 0,00 Motorredskaper 0,16 0,04 Båter (småbåter, skip og båter) 0,44 0,20 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 1,49 1,25 Andre prosessutslipp 0,01 Olje- og gassvirksomhet: 14,6 12,9 Naturgass 0,00 0,00 Dieselbruk 0,01 0,03 Utvinning 14,58 2,85 Produkter: 16034 32292 543,0 98,2 Blyhagl og annen ammunisjon 332 105 332,0 73,9 Maling og lakk 115 13 11,5 1,1 Laboratoriekjemikalier 0,05 0,05 0 0,0 Plast (tilsetting i PVC) 166 3 Glassvarer 147 77 Blåsesand 115 36 46,0 14,2 Batterier, akkumulatorer 7355 13566 Metalliske produkter 4290 8402 Kabler 2030 7322 Fiskeredskap 610 338 152,5 9 Seilbåtkjøl 640 2226 Andre metalliske produkter 226 226 Andre produkter 8 12 1,0 0,0 SUM (eks. forurenset jord) 16034 28300 600 118 Forurenset jord: 26000 10 SUM (inkl. forurenset jord) 26000 128

23 1.4 Bromerte flammehemmere Penta-, okta- og dekabromdifenyleter (penta-, okta- og deka-bde)), tetrabrombisfenol-a (TBBPA) og heksabromsyklododekan (HBCDD). Figur 9: Utslipp av bromerte flammehemmere i perioden 1995 2009 (grove anslag basert på omsatt mengde i EU-25 for 2006) Status Bromerte flammehemmere brukes i produkter. Noen produkter produseres i Norge (bl.a. elektriske og elektroniske produkter, samt i bygningsisolasjon for eksport, o.l.), men den største mengden produkter som inneholder bromerte flammehemmere importeres fra EU og fra resten av verden. Det er stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av BHF i produkter i Norge. For 2009 er det utført beregninger av utslipp av bromerte flammehemmere fra sedimenter, og resultatene viser bromerte flammehemmere gjenfinnes i miljøet. I perioden 1995-1999 økte forbruket av de fem prioriterte bromerte flammehemmerne ca 5 ganger. I 2000 2005 var forbruket noenlunde stabilt, men etter 2005 har forbruket igjen økt. Forbruket i 2009 er redusert med ca. 10 % i forhold til forbruket i 2008. Det antas at utslippsmengdene har variert i forhold til forbruket, og i 2009 anslås utslippene å være i størrelsesorden 3 tonn. De økte utslippene i Norge skyldes hovedsakelig økt bruk av produkter som inneholder de bromerte flammehemmerne HBCDD og TBBPA. En annen medvirkende årsak til økt utslipp i 2009 er at beregningene nå er basert på oppdaterte estimater for bromerte flammehemmere i avfallsstrømmer. Mengde stående masse med bromerte flammehemmere er nå estimert til 5300 tonn mot tidligere 4500 tonn. Utslipp fra kilder til resipienter Grove anslag for utslippene i 2009 vises i tabellen nedenfor.

24 Tabell 9: Bromerte flammehemmere Fordeling av omsetning og utslippsmengder i 1995 og 2009 Produktgruppe Omsetning (tonn/år) 1995 2009 Elektriske, elektroniske 30 70 245-250 produkter Bygningsmaterialer, 25 Ca. 32 isolasjon Tekstiler 3 5 ~0 Transportmidler i.k. 35-55 Utslipp 2009 (tonn) Sum Ca. 330 Ca. 3 Elektriske, elektroniske produkter Bygningsmateriale, isolasjon Transportmidler Figur 10: Fordeling av mengder bromerte flammehemmere i produkter registrert i Norge 2009 Ca halvparten av det samlede utslippet av bromerte flammehemmere antas å gå til luft, ca halvparten til vann. Usikkerheten i dataene er meget stor. Bromerte flammehemmere er funnet i marine dyr og fugler i Norden, samt i isbjørn. Disse funnene antyder at bromerte flammehemmere langtransporteres via luft- og vannstrømmer over lange avstander. S Til vann Til luft Figur 11: Nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere i Norge til luft og vann (2009)

25 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 12: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av bromerte flammehemmere til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av bromerte flammehemmere. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 10: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for bromerte flammehemmere TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-7, REACH vedlegg XVII, post 22, 44, 45 Forbud mot produksjon, eksport, import, omsetning og bruk av penta- og okta- BDE Forbud mot bromerte flammehemmere i elektriske og elektroniske produkter. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Handlingsplan Produktforskriften 2-22 REACH vedlegg XVII, post 22 Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 Forskrift om rammer for vannforvaltningen Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel til vann av deka-, okta- og penta-bde skal opphøre innen 2020. Nasjonal handlingsplan av 2009. Inneholder tiltak for reduksjon av bromerte flammehemmere

26 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Internasjonalt arbeid EU - REACH avd. VII Arktisk Råd Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Penta- og okta-bde er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Tetra-,penta-,hexa- og hepta-bde er omfattet av POPsprotokollen i Stockholmskonvensjonen. Forslag om at HBCDD skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen og langransportkonvensjonen under ECE. HBCDD inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Det er foreslått å inkludere HBCDD i anneks X i Vannrammedirektivet. Fordi en så stor andel av bromerte flammehemmere inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge, sammen med bl.a. de andre nordiske landene, arbeider derfor aktiv i ulike internasjonale organisasjoner for å begrense bruken av disse stoffene internasjonalt. Konklusjon Forbruk av bromerte flammehemmere i produkter har økt i de senere år, og utslippene av disse stoffene antas å ha økt tilsvarende. Tiltak er satt i gang for å regulere bruken av bromerte flammehemmere. Fordi en stor del av utslippene i Norge kommer fra importerte produkter, og fordi det foregår en langtransport over landegrenser av bromerte flammehemmere, er internasjonalt arbeid viktig for å begrense bruken av disse stoffene i produkter verden over.

tonn/ år 27 1.5 Decametylcyklopentasiloxan(D5) 20 15 10 5 0 2000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Figur 13: Registrert forbruk i produktregisteret av decametylcyklopentasiloxan (D5) i perioden 1995 2009 og antatt utvikling fremover. Status Omsetningen av D5 i 2009 var ca. 2,8 tonn ifølge Produktregisteret. Det antas at reelt forbruk er mye større som følge av at innhold i importerte produkter inkludert kosmetikk ikke er blitt registrert. D5 produseres ikke i Norge. Utslipp i Norge av decametylcyklopentasiloxan (D5) fra slam er beregnet til ca. 5,4 tonn for 2009 på grunnlag av måleresultater og mengde slam disponert til ulike jordbruksformål. Bruken av siloksaner er omfattende og forbruket kan komme til å øke årene fremover. Siloksaner brukes i industrien, som tilsetning i drivstoff og inngår i en rekke forbruksprodukter som bilvoks, rengjøringsmidler, kosmetikk, hygieneprodukter og skumdempingsmidler. Det er grunn til å anta at det største bruksområde for D5 i Europa er i kosmetiske produkter, dvs såper, hudpleieprodukter, deodoranter, parfymer, kosmetikk (sminke) m.v. Kosmetikkprodukter er ikke meldepliktige til Produktregisteret og reelt omsatt mengde vil ut fra dette være mye høyere enn fremkommet i tabellen nedenfor.

28 Figur 14: Fordeling av mengder D5 i produkter registrert i Norge 2009 Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av D5 er ikke kjent men registrerte omsettingsmengder i 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 14. Tabell 11: D5 Fordeling av utslippsmengder 2000 og 2009 Kildetype Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2009 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Andre kilder (avfall og Se produkter Se produkter 5,4 - avløp, slam) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Ikke kjent - Olje- og gass Se produkter Se produkter Ikke kjent - virksomhet Produkter Ca. 0,8 Ca. 2,74 Ikke kjent - SUM Ca. 0,8 Ca.2,74 5,4 - Tilførsler av siloksaner fra produkter skjer både til luft, vann og jord. De fordamper lett og kan ha potensial til å transporteres forholdsvis langt med luftstrømmene. Ved utslipp til vann vil D5 delvis fordampe til luftfase og ellers også binde seg til partikler og i sedimenter. En studie gjennomført av Norsk institutt for luftforskning på oppdrag fra Klif har påvist sterkt forhøyede nivåer av D5 i marine organismer i Oslofjorden 1 1 Siloxanes in the Environment of the Inner Oslofjord TA 2269/2007

29 Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak verken i Norge eller internasjonalt for å redusere utslippene av D5. Undersøkelser om stoffets miljøeffekter er igangsatt. I Norge er inntil videre kun D5 oppført på prioritetslisten. Det foregår en prosess i EU der D4 og D5 vurderes for mulige miljøskadelige egenskaper. Tabell 12: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for D5 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging/materialstrømsanalyse av D5 er gjennomført i 2008 Rapport-Cowi: Kartlegging av siloksaner - bruk i Norge i 2008 Internasjonalt arbeid Miljørisikovurdering av D5 er igangsatt i EU. Utkast foreligger. Norge har kommentert utkastet og jobber aktivt for en regulering av D5 D5 inngår også i importerte produkter, og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av D5 er derfor viktig. Konklusjon D5 er påvist i slam og beregninger basert på måleresultater viser at det i 2009 var ca. 5 tonn D5 i slam til jordbruksformål. EU har i gangsatt en miljørisikovurdering av D5. Utslippsreduserende tiltak blir vurdert når EUs miljørisikovurdering er sluttført.

30 Decametylcyklopentasiloxan (D5) Tabell 13: Registrert forbruk og utslipp i 2000 og 2009 (tonn per år) Forbruk* Forbruk* Utslipp Utslipp Kilder 2000 2009 2000 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: Ikke kjent 5,4 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 5,4 Utslipp fra deponi Diffuse kilder: Ikke kjent 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0,8 2,74 Ikke kjent 0 Rengjøringsmidler / overflateaktive produkter 0,3 1,9 Brensel (tilsetningsstoff) 0,1 0,04 Annet 0,4 0,8 SUM 0,8 2,7 Ikke kjent 5,4 * Registrert omsetning av D5 i Norge, men det reelle forbruket er større.

31 1.6 Dietylheksylftalat (DEHP) Figur 15: Det nasjonale utslippet av DEHP i perioden 1995 2009 (grovt anslag basert på omsatt mengde i 25 EU-land). Prognose for utslipp 2009-2010. Status Dietylheksylftalat (DEHP) brukes hovedsakelig som mykner i plastprodukter, særlig i PVC som igjen brukes til produksjon av gulvbelegg, kabler og bygningsmaterialer. DEHP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i importerte produkter fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til total mengde DEHP i produkter i Norge. Det antas at det nasjonale utslippet utgjorde ca. 117 tonn i 2009, og utslippsreduksjonen i perioden 1995 2009 er beregnet til ca. 58 %. I 2011 er det gjort beregninger for utslipp av DEHP i sigevann og slam i 2009, og utslippet er i størrelsesorden 8 tonn fra disse kildene. Omsatt mengde DEHP er basert på informasjon om bruk av stoffet i EU. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra det norske produktregisteret, som gir et vesentlig lavere estimat for utslipp siden disse tallene inkluderer ikke innhold av DEHP i importerte faste og bearbeidede produkter. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er fortsatt meget stor. Utslippsreduksjonen som har vært oppgitt tidligere har vært svært overestimert. Dersom det antas at norsk omsetning tilsvarer omsetningen i EU, vil omsetning i Norge utgjøre ca. 1 % av den vesteuropeiske omsetningen (basert på at Norges befolkning utgjør ca. 1 % av befolkningen i EU). Den norske omsetningen av DEHP vil da bli på henholdsvis ca.4750 tonn i 1997. Det er grunn til å anta at det norske forbruket i 2009 var i størrelsesorden 2500 tonn.

32 Utslipp fra kilder til resipienter Det antas at utslipp av DEHP fra produkter brukt innendørs hovedsakelig går ut til miljø via kommunale avløp både løst i avløpsvannet og festet til avløpsslammet, men også direkte til jord ettersom DEHP blir benyttet som mykner i produkter som benyttes utendørs. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel. Det nasjonale utslippet av DEHP til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 16: Nasjonale utslipp av DEHP i Norge til vann og jord (2009) Utslippsmengder av DEHP i 1997 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 17. Tabell 14: DEHP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder - - - - Andre kilder (avfall og - ca38 32 - avløp) Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter St.ord. 285 Ca.80 68 - Sum St.ord.285 St.ord.117 100 St.ord.58 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

33 Figur 17: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av DEHP til luft. vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) basert på omsatt mengde i EU. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av DEHP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 15: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for DEHP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot DEHP brukt i leker og spedbarnsprodukter Produktforskriften 2-30 REACH vedlegg XVII, post 51 og 52 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 EU - REACH avd. VII OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi DEHP hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene uhyre viktig. Norge deltar aktivt i internasjonalt arbeid for å begrense bruken av DEHP. Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er viktig for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp i Norge av DEHP er redusert siden 1995. Reduksjonen anslås til ca.58 %. DEHP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale DEHP-utslippet i 2009. Beregninger av utslipp av DEHP fra slam viser at det er relativt store mengder som slippes ut fra denne kilden. Norge bidrar i arbeidet med å regulere bruken av DEHP i EU.

34 Dietylheksylftalat (DEHP) Tabell 16: Forbruk og utslipp 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: St.orden 60 St.orden 38 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunale avløp 60 30 Kommunalt kloakkslam 8 Utslipp fra deponi Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Myknere til plast, gummi, maling, lim Farge Tekstilimpregnering Annet St.orden 4750 St.orden 2850 St.orden 225 St.orden 80 SUM St.orden 4750 St.orden 2850 285 St.orden 118

tonn /år 35 1.7 1,2-dikloretan (EDC) 40 20 50 % reduksjon 90 % reduksjon 0 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 18: Nasjonale utslipp av EDC i perioden 1995 2009, utslippsprognose for 2010. Status Det er kun identifisert en kilde til utslipp av 1,2-dikloretan (EDC) i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. EDC inngår som råstoff i produksjon av VCM. EDC-utslippet i perioden 1995 2009 ble redusert med ca 77 % og utslippsmengden i 2009 var ca 7,5 tonn. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av EDC i 1995 og 2009 fra ulike kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 20. Tabell 17: EDC Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 33 7,6 100 87 Andre kilder (avfall og 0 0,007 - - avløp, sigevann) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter Ikke kjent 0 0 - SUM 33 7,6 100 77 Utslippene, som er diffuse utslipp til luft fra ventiler o.l. i fabrikksanlegget på Rafnes, måles årlig men måleusikkerheten er forholdsvis stor.

36 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 19: Nasjonale EDC-utslipp fra ulike kilder (2009). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak for å redusere de norske EDCutslippene: Tabell 18: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for EDC TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon Det er kun en identifisert utslippskilde for EDC i Norge, VCM-fabrikken på Rafnes. EDC-utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med ca.77 %).

37 1,2-dikloretan (EDC) Tabell 19: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 193013 313823 33 7,6 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri 193013 313823 32,5 7,6 Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Utslipp fra deponi 0,007 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ikke kjent 0 0 0 Tilsetning til blybensin ikke kjent ikke kjent 0 Laboratoriekjemikalier Ikke kjent 0 Ikke kjent 0 SUM 193013 313823 33 7,6

38 1.8 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) Figur 20: Nasjonale utslipp av dioksiner i perioden 1995 2009, samt utslippsprognose for 2010. Status Utslipp av dioksiner i Norge ble i perioden 1995 2009 betydelig redusert (med ca 71 %), og var i 2009 ca 21 g TEQ 1. Dioksiner transporteres over lange avstander med luft- og vannstrømmer. Modellberegning tyder på at nedfall i Norge i 2009 av dioksiner langtransportert via luftstrømmer fra land utenfor Norge, kan være i samme størrelsesorden som det nasjonale utslippet til luft i 2009 (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Utslipp fra kilder til resipienter Dioksinutslippene i Norge i 2009 går ut til luft, vann og jord: Figur 21: Nasjonale utslipp av dioksin i Norge til luft, vann og jord (2009) 1 TEQ = internasjonale toksiske ekvivalentmengder (NATO/CCMS 1988, NS-EN 1948)

39 Utslippsmengder av dioksiner i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 23. Tabell 20: Dioksiner Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (g TEQ) Utslippsmengde 2009 (g TEQ) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 50,5 3,4 19 92 Andre kilder (avfall og 8,1 2,5 12 69 avløp) Diffuse kilder 13,5 13,2 62 2 Olje- og gass 0,8 1,5 7-298 virksomhet Produkter 0 0 - - SUM 73 23 100 71 Den store reduksjonen i dioksinutslippet fra landbasert industri skyldes til stor del at en del industrianlegg (bl.a. magnesiumfabrikken på Herøya, Sande Paper Mill, Sydvaranger pelletsverk) har blitt nedlagt. Den overveiende største delen av de nasjonale dioksinutslippene går ut til luft. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 22: Utslipp i 2009 av dioksiner til luft, vann og jord i Norge fra ulike kilder.

40 Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av dioksiner. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 21: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dioksiner TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 import, omsetning og bruk av dioksiner Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Typegodkjenning av lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Byggeforskriften Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Reduksjon av globale utslipp av dioksiner: Dioksiner er omfattet av POPs-protokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av dioksiner i Norge er betydelig redusert etter 1995. I 2009 er det utslipp fra diffuse kilder (husholdninger og båter) som dominerer. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. Nedfall av dioksiner i Norge fra kilder utenfor Norge er trolig i samme størrelsesorden som utslippet i Norge. Arbeid for å redusere dioksinutslipp internasjonalt er viktig.

41 Dioksiner (polyklorerte dibenzo-p-dioksiner og dibenzofuraner; PCDD/PCDF) Tabell 22: Forbruk og utslipp og i 1995 og 2009 (g TEQ per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) (g TEQ) Industrikilder: 50,5 4,1 Oljeraffinering 0,0 0,05 Treforedling 1,2 1,01 Mineralsk produksjon 0,3 0,06 Kjemisk industri 0,2 0,02 Metallproduksjon 11,3 23 Bergverksindustrien/gruver 37,0 0,0 Industriell renovasjon 0,0 0,0 Annen industri 0,5 0,31 Andre kilder: 8,1 2,5 Behandling av avfall, brenning av deponigass 3,0 1,2 Kommunale avløp Kommunalt kloakkslam 0,8 0,6 Sig fra fyllinger Andre næringer 4,3 011 Diffuse kilder: 13,5 13,2 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 8,7 7,55 Landbruk 0,0 1,03 Veistøv, dekkslitasje 0,0 0,0 Veitrafikk 0,5 0,32 Snøscooter 0,0 0,0 Motorredskaper 0,0 0,05 Båter (småbåter, skip og båter) 4,3 4,25 Jernbane 0,0 0,0 Luftfart 0,0 0,03 Olje- og gassvirksomhet 0,8 1,59 Naturgass 0,1 0,23 Gassterminal 0,0 0,03 Fakling 0,0 0,02 Dieselbruk 0,5 1,24 Oljeboring 0,2 0,06 Produkter: 0 0 0 0 SUM 73 21,3

42 1.9 Dodekylfenol med isomerer (DD-fenoler) Figur 23: Forbruk i Norge av DD-fenol i perioden 1995 2009 og prognose mot 2010. Status Forbruket av DD-fenol i Norge (som registrert i Produktregisteret) ble redusert fra ca 3,5 tonn til 0,2 tonn per år i perioden 2000-2009. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. DD-fenol produseres ikke i Norge. Beregninger av DD-fenol i slam viser at for 2009 var samlet mengde i størrelsesorden 5 tonn. Beregningene er basert på måleresultater og mengde slam disponert til jordbruksformål. 2009 Figur 24: Fordeling av mengder DD-fenol i produkter registrert i Norge

43 Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av DD-fenoler i 1995, 2000 og 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 26. Tabell 23: Dodekylfenol Fordeling av utslippsmengder i 2005 og 2009 Kildetype Forbruksmengde 1995 (tonn) Forbruksmengde 2000 (tonn) Forbruksmengde 2009 (tonn) Utslippsmen gde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Andre kilder (avfall og avløp, Se produkter Se produkter Se produkter 4,7 - slam) Diffuse kilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - Olje- og gass Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter - virksomhet Produkter 35 3,5 Ca.0,2 Ikke kjent - SUM 35 3,5 Ca.0,2 st.orden 5 - Hovedkilden til utslipp av DD-fenoler i Norge er trolig forbruk av produkter som inneholder DD-fenoler, f.eks. maling og lakk. Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av DD-fenoler i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 24: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for dodekylfenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av DDfenoler i Norge er gjennomført 1 i 2010. Konklusjon Forbruket av DD-fenoler i Norge synes å ha gått noe ned etter 2000. DD-fenol er påvist i slam, og beregninger basert på måleresultater viser at det i 2009 var ca. 5 tonn i slam til jordbruksformål. 1 Dodecyl- and Tri-tert-butyl-phenol in Products in Norway TA-NR 2744/2010

44 Dodekylfenol (DD-fenol) Tabell 25: Forbruk og utslipp i 1995, 2000 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Utslipp Kilder 1995 2000 2009 1995 2000 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Bergverksindustrien/gruver Annen industri (inngår i utslipp fra produkter) Andre kilder: Ikke kjent Ikke kjent 4,7 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 4,7 Diffuse kilder: Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: Ca 34 Ca 4 0,2 Ikke kjent Ikke kjent Ikke kjent Maling og lakk Ca 2 Ca. 0,18 Brensel (tilsetningsstoff) Ca 2 Ca. 0,03 SUM Ca 34 Ca 4 Ca 0,2 Ikke kjent Ikke kjent 4,7

tonn/år 45 1.10 Heksaklorbenzen (HCB) 0,10 0,05 50 % reduksjon 0,00 90 % reduksjon 1990 1995 2000 2005 2010 Figur 25: Nasjonalt utslipp av HCB i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2010. Status I perioden 1995-2009 ble det nasjonale utslippet av HCB redusert med over 90 %. Det anslås at det nasjonale HCB-utslippet i 2009 var i størrelsesorden 9 kg. Det ble ikke registrert utslipp i Norge av heksaklorbenzen (HCB) i 2009 men HCB dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp reduserer også utslipp av HCB. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av HCB i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Utslipp av HCB kommer i hovedsak fra industri og kommunale kilder og går til luft. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 29. Tabell 26: HCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0,089 Ca.0,004 47 Ca.96 Andre kilder (avfall og Ca.0,004 Ca.0,004 43 - avløp) Diffuse kilder Ca.0,001 Ca.0,0001 Lite - Olje- og gass virksomhet <0,001 - Lite - Produkter <0,001 - Lite - SUM Ca.0,09 Ca.0,008 - Ca.91 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

46 Figur 26: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av HCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av HCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 27: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for HCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot produksjon, eksport, Produktforskriften 4-1 Omfattes av POPs-protokollen import, omsetning og bruk av HCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Krav til utslipp fra lukkede ildsteder i hus Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk, kap.8 Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR Det største HCB-utslippet i Norge stanset når magnesiumfabrikken på Herøya ble lagt ned i 2002. Konklusjon Det ble ikke registrert HCB-utslipp av betydning i Norge i 2009. Etter 1995 er HCB-utslippene vesentlig redusert. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av HCB til vann skal opphøre innen 2020. Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Kan bidra noe til utslippsreduksjoner Reduksjon av globale utslipp av HCB: HCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonv. under ECE(Economic Commission for Europe) og Stockholmskonv. som Norge har ratifisert

47 Heksaklorbenzen (HCB) Tabell 28: Forbruk og ca utslipp i 1995 og 2009 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 89 4 Oljeraffinering 0 0 Treforedling 0 0 Mineralsk produksjon 0 0 Kjemisk industri 85 0 Metallproduksjon: 3 3 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri 0 0 Energiproduksjon i industrien 0 0 Forbrenning av farlig avfall brukt i industrien 1 1 Andre kilder: 4 3 Andre næringer 0 0 Behandling av avfall, brenning av deponigass 4 3 Annen forbrenning 0 0 Kommunal avløp og kloakkslam Utslipp fra deponi 0,4 Diffuse kilder: 1 1 Husholdninger 1 1 Veitrafikk 0 0 Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) 0 0 Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 94 8,4

48 1.11 Kadmium (Cd) Figur 27: Nasjonalt utslipp av kadmium (eks. fra forurenset grunn) i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009 2010. Status Kadmiumutslippene fra kilder i Norge ble redusert med ca 72 % i perioden 1995 2009. Det samlede nasjonale utslippet i 2009 var ca 1,4 tonn ( eks. forurenset grunn). Av dette utgjorde utslippene til luft ca 0,5 tonn, til vann ca. 0,8 tonn og til jord ca. 0,1 tonn. Det anslås at i størrelsesorden 100 tonn kadmium ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge, og fra disse lekker det ut i størrelsesorden 0,4 tonn per år. For 2009 er det utført beregninger av kadmium i sigevann fra deponier, sedimenter og slam, og resultatene viser at stoffet gjenfinnes i alle disse kildene. I 2009 var det nasjonale kadmiumutslippet til luft, vann og jord i Norge (ca 1,3 tonn; utslipp fra forurenset jord unntatt) betydelig mindre enn de kadmiummengder som ble avsatt i Norge via atmosfærisk langtransport fra andre land (størrelsesorden 3,4 tonn). (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Og de langtransporterte kadmiummengdene via luft var omtrent 7 ganger større enn det nasjonale kadmiumutslippet til luft (0,5 tonn).

49 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av kadmium til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2009: Til jord Til vann Til luft Figur 28: Nasjonale utslipp av kadmium i Norge til luft, vann og jord (2009). Utslippsmengder av kadmium i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 32. Tabell 29: Kadmium fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 1,9 0,7 48 65 Andre kilder (avfall og avløp, sigevann, slam og sedimenter) 0,3 0,2 15 26 Diffuse kilder 0,2 0,2 16-5 Olje- og gass 2,2 0,05 4 98 virksomhet Produkter 0,3 0,2 17 25 SUM eks. forurenset 4,9 1,4 100 72 grunn Forurenset grunn 0,4 Sum inkl. forurenset grunn 1,8 Den største kilden til det samlede nasjonale kadmiumutslippet er utslipp fra landbasert industri, spesielt fra metall- og gruveindustri.

50 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 29: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av kadmium til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere de norske kadmiumutslippene. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 30: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for kadmium TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER REACH annex 17, post -23 Krav til begrensning av kadmium i stabilisatorer og fargestoff i plast, maling, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter EU har vedtatt ytterligere begrensinger på kadmium i produkter (i smykker og plast). Utvidet regulering vil bli implementert i norsk regelverk. Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF).

51 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Forskrift om rammer for vannforvaltningen Langtransportkonvensjonen under ECE OSPAR Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Utslipp og annen tilførsel av kadmium og kadmiumforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Reduksjon av globale utslipp: Kadmium er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Før nye større utslippsreduserende tiltak innføres bør det gjennomføres kost/nytte vurderinger. Konklusjon Utslippene av kadmium i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert. Det nasjonale kadmiumutslippet vil neppe endres særlig mer frem mot 2010. Tiltak for å redusere utslippene internasjonalt er vesentlig for å redusere den totale kadmiumbelastningen i Norge.

52 Kadmium (Cd) Tabell 31: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 grunn 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 1,90 0,67 Oljeraffinering 0,01 Treforedling 0,14 0,14 Produksjon av mineralprodukter 0,03 0,05 Kjemisk industri 0,12 0,06 Metallproduksjon 1,41 0,07 Bergverksindustrien/gruver 0,11 0,28 Annen industri 0,05 0,05 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 Korrigerte industriutslipp 1995 0,05 Andre kilder: 0,28 0,21 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,04 0,00 Annen forbrenning 0,03 0,00 Kommunale avløp 0,16 0,06 Kommunalt kloakkslam 0,05 0,1 Sig fra fyllinger 0,0014 Andre næringer 0,00 0,02 Utslipp fra sedimenter 0,03 Diffuse kilder: 0,21 0,22 Boliger 0,11 0,13 Veistøv, dekkslitasje 0,05 0,03 Veitrafikk 0,03 0,03 Snøscooter 0,00 0,00 Motorredskaper 0,00 0,00 Båter (småbåter, skip og båter) 0,01 0,02 Jernbane 0,00 0,00 Luftfart 0,00 0,00 Olje- og gassvirksomhet 2,21 0,05 Naturgass 0,01 0,00 Gassterminal 0,00 0,00 Fakling 0,00 0,00 Dieselbruk 0,00 0,00 Utvinning 2,20 0,05 Produkter: 38,4 12,8 0,32 0,24 Batterier, akkumulatorer 35 12,6 0,00 0,00 Offeranoder 0,2 0,20 0,20 0,20 Kadmierte produkter (korr.beskyttelse) 2,00 0,00 0,00 0,00 Mineralgjødsel 0,12 0,04 0,12 0,04 Loddemetall 0,4 0,00 0,00 0,00 Biler 0,7 0,00 0,00 0,00 Maling og lakk (skipsmaling, biocid) 0,00 0,00 Andre produkter 0,00 0,00 SUM (eks. forurenset grunn) 38 13 4,9 1,4 Forurenset grunn: 100 0,4 SUM (inkl. forurenset grunn) 38 13 100 1,8

53 1.12 Klorerte alkylbenzener (KAB) Figur 30: Nasjonale utslipp av KAB (målt som EOCl) 1 i perioden 1995 2005. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Utslipp av klorerte alkylbenzener (KAB, målt som EOCl) 1 i Norge er lite, ca 19 kg i 2009. I perioden 1995 2009 er utslippet vesentlig redusert, dvs. med ca 76 %. Det er identifisert kun en utslippskilde for KAB i Norge, nikkelfabrikken i Kristiansand. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av KAB 1 i 1995 og 2009 i Norge vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsmengdene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 35. Tabell 32: KAB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (som EOCl tonn) Utslippsmengde 2009 (som EOCltonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder Ca.0,008 Ca.0,02 100 79 Andre kilder (avfall og 0 0 - avløp) Diffuse kilder 0 0 - Olje- og gass 0 0 - virksomhet Produkter 0 0 - SUM 0,08 0,02-79 1 EOCl = ekstraherbart organisk klor; dvs. mengden klor som inngår i de klorerte alkylbenzenene (KAB). Klormengden i KAB utgjør ca halvparten av den totale KAB-mengden.

54 KAB-utslippene går ut til vannresipient. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor Figur 31 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av KAB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført tiltak i Norge for å redusere KAB-utslippene. Tabell 33: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tilakene for KAB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Utslippsregulering Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon Utslippene av KAB i Norge har etter 1995 blitt vesentlig redusert (jf nasjonale miljømål, St.meld. nr.14 (2006-2007)). Utslippene vurderes å være små. KAButslippene antas å endre seg svært lite.

55 Klorerte alkylbenzener (KAB) Tabell 34: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp* Utslipp* Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,08 0,02 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon 0,080 0,019 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 0,08 0,02 * KAB målt som ekstraherbart organisk klor (EOCl)

56 1.13 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 13; SCCP) Figur 32: Utslipp av kortkjedete klorparafiner i perioden 1995 2009. Status Det har ikke vært registrert forbruk av kortkjedete klorparaffiner (SCCP) i Norge etter 2004. På bakgrunn av målinger er det gjort beregninger av utslipp av SCCP fra slam i 2009, og mengden er beregnet til 300 kg. Det er ikke gjort tilbakeskrivinger til tidligere år, men det er grunn til å tro at utslipp har vært i samme størrelsesorden de siste 5-10 årene. Utslipp fra kilder til resipienter. Utslippsmengder av SCCP i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 38. Tabell 35: SCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 1 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder - - - - Andre kilder (avfall og - 0,3* 100 - avløp, slam) Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter 1,1 0 - Ca.100 Sum 1,1 0,3 - Ca. 73 1 Utslippsdata er hentet fra materialstrømsanalyse (Hjellnes Cowi 1999) og Produktregisteret. 1995-data er anslått basert på data for 1993 og 1997.

57 * utslipp fra slam kun beregnet fra og med 2009 Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av SCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 36: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for SCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot SCCP i stoffblandninger og produkter Produktforskriften 2-4 REACH annex 17post 42 Norsk totalforbud. To bruksområder regulert i REACH. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Krav til reduksjon av miljøgifter til Forskrift om rammer for Utslipp og annen tilførsel av SCCP vann Internasjonalt arbeid vannforvaltningen EU Stockholmskonvensjonen ECE OSPAR Konklusjon Det er ikke registrert forbruk og omsetning av SCCP i Norge etter 2004. Beregninger for 2009 viser at det er registrert ca. 300 kg SCCP i slam til jordbruksformål. til vann skal opphøre innen 2020. SCCP er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE(Economic Commission for Europe) som Norge har ratifisert. Forslag om at SCCP skal innlemmes i Stockholmskonvensjonen. Det jobbes i EU med utvidede reguleringer av SCCP

58 Klorparafiner, kortkjedete (C 10 C 15 ; SCCP) Tabell 37: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn/år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 0 0 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 0,3 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 17 0 1,1 0,0 Kjøle- og smøremidler 1,4 0 0,1 0,0 Myknere, brannhemmende midler 12,4 0 0,5 0,0 Overflateaktive stoffer i plastprodukter 0 0 0,0 0,0 Andre konstruksjonsmaterialer 0,2 0 0,0 0,0 Maling, rustbeskyttere, etc. 3 0 0,5 0,0 Andre produkter (lim, katalysatorer) 0 0 SUM 17 0 1,1 0,3

59 1.14 Klorparafiner, mellomkjedete (C14 C 17; MCCP) Figur 33: Det nasjonale utslippet av MCCP i perioden 1995 2009 Prognose for utslippene 2009-2010. Status Mellomkjedete klorparafiner (MCCP) forekommer som mykner og brannhemmere og kan finnes i produkter, spesielt av gummi og PVC som igjen brukes til produksjon av kabler, gulvbelegg, samt diverse forbrukerprodukter. MCCP brukes i svært liten grad i norsk produksjon, men forekommer i produkter importert fra EU og andre land. Det er svært stor usikkerhet knyttet til omsetningstallene for bruk av MCCP i produkter i Norge. Tidligere års rapportering har vært basert på omsetningstall fra produktregisteret. Importerte faste og bearbeidede produkter blir ikke registrert i Produktregisteret, og derfor har tidligere data for MCCP-forbruket og utslippet i Norge vært underestimert. Usikkerheten i forbruks- og i utslippsdataene er meget stor og utslippsreduksjonen har sannsynligvis vært svært overestimert. Tidligere anslag for forbruket og utslippene av MCCP, basert data fra produktregisteret, viste en reduksjon i forbruk og utslipp på ca. 75 % i perioden 1995 2009. Kartlegging av MCCP i importerte produkter er gjennomført for å bedre kunnskap om mengde MCCP i importerte produkter til Norge. Resultatene av denne kartleggingen viser at beregninger basert på EU-data tyder på at dette anslaget trolig er feil og at utslippsreduksjonen (og forbruksreduksjonen) er i størrelsesorden 44 % i perioden 1995 2009.

60 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av MCCP til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009: Til vann Til luft Til jord Figur 34: Anslag for utslipp av MCCP i 2009 til luft, vann og jord. Utslippsmengder av MCCP i 1997 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 41. Tabell 38: MCCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter Andre kilder (avfall og Se produkter Se produkter Se produkter Se produkter avløp) Diffuse kilder - - - - Olje- og gass - - - - virksomhet Produkter Ca.27 Ca.15 100 Ca.44 Sum Ca.27 Ca.15 Ca.44

61 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 35: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av MCCP til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge for å redusere utslipp av MCCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 39: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for MCCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Bedre dokumentasjon på forbruk og utslipp Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Kartlegging av MCCP i importerte produkter er gjennomført i 2010 Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore MCCP inngår i importerte produkter og arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene er derfor viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av MCCP er i redusert med ca. 44 % siden 1997. Omsetning av MCCP er beregnet på grunnlag av omsetning i EU og Norges andel av importerte varer. MCCP i importerte produkter antas å være hovedkilden til det nasjonale MCCP-utslippet i 2009.

62 Klorparafiner, mellomkjedete (C 14 C 17 ; MCCP) Tabell 40: Forbruk og utslipp i Norge av mellomkjedede klorparafiner (MCCP) 1995 og 2006 (tonn/år): Industrikilder: Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Se Produkter Se Produkter Andre kilder: Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger Andre næringer Se Produkter Se Produkter Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 542,09 306 27 15 Mykner/flammehemmer i plast 475,93 195 Isolasjons-/tetningsmaterialer, lim 10 32 Smøremidler/-oljer 5 3 Maling, lakk m.v. 1 1 gummi/polymer (ei PVC) 23,8 lær og lærbehandlingsmiddel 14,25 karbonfri kopipapir 11,11 Andre produkter 1 68 SUM 542 306 27 15

63 1.15 Krom (Cr) Figur 36: Nasjonale utslipp av krom (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden 1995 2009 (forholdsvis stor usikkerhet i data for 1995, 2001 og 2002). Utslippsprognoser for 2009-2010. Status Kromutslippene fra kilder i Norge (utslipp fra forurenset grunn ikke medregnet) ble redusert med ca 57 % i perioden 1995 2009. Det samlede nasjonale utslippet i 2009 (eks. fra forurenset grunn) var ca 43 tonn. CCA 1 -impregnert trevirke i bruk (stående masse) er den dominerende utslippskilden og står for ca 59 % av kromutslippene. De samlede utslippene fra andre norske kilder (industri, kommunale kilder, offshore-virksomhet, diffuse kilder og produkter) unntatt fra stående masse impregnert trevirke, ble imidlertid redusert med ca 87%. For 2009 er det gjort beregninger på innhold av krom-forbindelser i sigevann fra deponier. Beregnet mengde som antas å gå til miljø utenom kommunalt renseanlegg er beregnet til ca. 0,5 tonn. Det er også utført beregninger av mengde krom fra sedimenter og i slam. Det antas at ca. 1,9 tonn krom slipper ut til vann fra sedimenter, og ca. 4,7 tonn fra slam. I tillegg til utslipp av 43 tonn krom fra registrerte kilder anslås at utslipp fra forurenset jord utgjør ca 22 tonn i 2009. En del kassert CCA-impregnert trevirke har også havnet på norske avfallsdeponier og kan lekke gradvis ut over lang tid. 1 CCA = impregneringsmiddel som inneholder kobber, krom og arsen.

64 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale kromutslippet til luft, vann og jord i Norge fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 37: Utslipp av krom i Norge i 2009 til luft, vann, jord Utslippsmengder av krom i 1995 og 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 44. Tabell 41: Krom Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 12 4,1 8 67 Andre kilder (avfall og 15 9 20 38 avløp) Diffuse kilder 0,5 0,6 1-34 Olje- og gass 3 1,1 2 67 virksomhet Produkter (minus fra st. masse CCA-impregnert trevirke) 45 5,3 12 76 Stående masse CCAimpregnert 24 25 59-3 trevirke SUM eks. forurenset 100 43 100 57 jord Forurenset jord 22 Sum inkl forurenset jord 65 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

65 Figur 38: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av krom til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er tiltak gjennomført både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av krom. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 42: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for krom TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til begrensning av krom i impregnert trevirke, sement, kjøretøy, emballasje, elektriske og elektroniske produkter Produktforskriften 2-11, 2-15, 2-19, 2-22 REACH annex 17, post 47 Regulering av kjemiske stoffer i Leketøyforskriften kap.4 leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften: kap 9, 9-4a), forbud mot deponering av biologisk nedbrytbart avfall. kap. 10 om forbrenning av avfall. kap. 11 om farlig avfall. Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Plan- og bygningsloven, kap.9 Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Etter innføringen av deponiforbudet for biologisk nedbrytbart avfall, er det ikke lenger anledning til å deponere CCA-impregnert trevirke. Krav om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehab.saker (tidligere avfallsforsk. til og med 30.6.10) Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF).

66 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til analyse og rensing av avløpsvann Forurensningsforskriften kap. 11-14 Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Sanering av forurenset jord Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Sanering av forurensede Tiltaksplaner for opprydning er sedimenter Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav utarbeidet Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Internasjonalt arbeid EU - REACH avd. VII Syv kromforbindelser står på kandidatlisten i REACH (SVHCstoffer) Utvasking av krom fra CCA-impregnert trevirke i bruk vil foregå i lang tid fremover, og en betydelig reduksjon i utslippsmengdene forventes ikke før om 10 15 år. Dagens avfallshåndteringssystemer og rutiner, samt andre reguleringer som planlegges, vurderes å kunne håndtere denne type avfall på en miljøforsvarlig måte. 1.januar 2008 ble det innført en ny forskrift om obligatoriske avfallsplaner i bygge-, rivings- og rehabiliteringssaker. Dette regelverket stiller krav om avfallsplaner og miljøsaneringsbeskrivelse ved riving og rehabilitering av bygg og anlegg, og vil bidra til at impregnert trevirke blir levert som farlig avfall. Fra 1.juli 2009 blir det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, noe som vil bidra til at impregnert trevirke leveres til forbrenning. Forsøk med forbrenning av impregnert trevirke i avfallsforbrenningsanlegg har vist at utslippene ikke øker som følge av innblanding av en viss mengde impregnert trevirke. (Kjelforeningen Norsk Energi: Miljøriktig energiutnyttelse av impregnert trevirke (2005)- Hovedrapport (ref.nr. 25179)). Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. Konklusjon Utslippene av krom i Norge har etter 1995 blitt betydelig redusert. Det dominerende utslippet er nå utlekking av krom fra store mengder stående masse CCA-impregnert trevirke. Disse utslippene vil vedvare i lang tid fremover. Det mest hensiktsmessige tiltak for å redusere utlekkingen er innsamling av utrangert trevirke til energigjenvinning. Kromutslipp fra andre kilder er forholdsvis lite. Krom (Cr)

67 Tabell 43: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp grunn Kilder 1995 2009 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 12,2 4,1 Oljeraffinering 0,01 0,07 Treforedling 0,51 1,88 Mineralsk produksjon 0,50 0,65 Kjemisk industri 1,75 1,09 Metallproduksjon 8,20 0,32 Industriell renovasjon/kloakk 0,00 0,00 Annen industri 0,79 0,09 Korrigerte 1995-utslipp 0,47 Andre kilder: 14,6 9 Behandling av avfall, brenning av deponigass 0,10 0,00 Annen forbrenning 0,06 Kommunale avløp 9,13 3,20 Kommunalt kloakkslam 5,27 4,7 Utslipp fra deponier 0,48 Andre næringer 0,06 0,41 Utslipp fra sedimenter 0,19 Diffuse kilder: 0,5 0,6 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,18 0,20 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 0,18 0,06 Snøscooter 0,00 0,16 Motorredskaper 0,01 0,00 Båter (småbåter, skip og båter) 0,07 0,02 Jernbane 0,00 0,18 Luftfart 0,02 0,00 Olje- og gassvirksomhet 3,2 1,1 Naturgass, fakling, dieselbruk, etc. 0,08 0,10 Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) 3,14 0,98 Produkter: 6349 11547 69,2 30,7 Kromlegert stål 5800 8143 0,0 0,0 Støpte stålprodukter 693 0,0 0,0 Treimpregneringsmidler produksjon 175 0 8,8 0,0 Treimpregneringsmidler stående masse 24,4 25,0 Overflatebehandlingsmiddel 50 1,1 0,0 0,0 Skinngarvingskjemikalier 34 1,4 0,0 Maling, lakk, pigmentpasta, mv 150 114 15,0 4,5 Ildfast stein 60 60 0,0 0,0 Farget glassemballasje 7,5 3 0,0 0,0 Sement 20 20 0,0 Blåsesand 52 3 21,0 1,2 Emaljer og lignende 0 Annet 0 SUM (eks. forurenset grunn): 6349 12162 100 46 Forurenset grunn: 28000 22 SUM (inkl. forurenset grunn): 28000 68

68 1.16 Kvikksølv (Hg) Figur 39: Nasjonale utslipp (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) av kvikksølv i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Det samlede kvikksølvutslippet i Norge er betydelig redusert i perioden 1995 2009 (ca 69 %). Utslippet var i 2009 ca 0,8 tonn. I tilegg anslås at ca 20 kg årlig lekker ut fra forurenset grunnlokaliteter i Norge. Beregninger av kvikksølv i sigevann fra deponier, sedimenter og slam viser at stoffet gjenfinnes i alle disse kildene, og samlet er det beregnet til ca 150 kg. Det antas at ca 65 tonn kvikksølv fins i et ubåtvrak (U-864) utenfor Fedje på norske vestkysten, men mengden kvikksølv som lekker ut er ikke kjent. Kystverket vurderer tiltak. Kvikksølv transporteres over lange avstander med luft og vannstrømmer. Nedfall av atmosfærisk langtransportert kvikksølv i 2009 er beregnet til i størrelsesorden 2,5 tonn (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Dette er ca 3 ganger det nasjonale kvikksølvutslippet til luft, vann og jord i 2009, eller ca 5 ganger det nasjonale utslippet til luft (ca 0,5 tonn).

69 Utslipp fra kilder til resipienter Kvikksølvutslippene i Norge (unntatt fra forurenset grunn og skipsvrak) går til luft, vann og jord: Figur 40 Nasjonale utslipp av kvikksølv i Norge til luft, vann og jord (2009). Utslippsmengder av kvikksølv i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 47. Tabell 44: Kvikksølv Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0,5 0,16 19 67 Andre kilder (avfall og 0,7 0,3 32 62 avløp) Diffuse kilder 0,2 0,2 26-32 Olje- og gass 0,8 0,04 4 96 virksomhet Produkter 0,4 0,2 20 57 SUM eks. forurenset 2,5 0,8 Ca.100 67 jord Forurenset jord 0,02 Sum inkl forurenset jord 0,8

70 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 41: Utslipp i 2009 av kvikksølv i Norge (unntatt fra forurenset jord og skipsvrak) til luft, vann og jord Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av kvikksølv. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 45: Oversikt over de viktigste utslipsreduserende tiltakene for kvikksølv TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Generelt forbud mot kvikksølv i produkter med noen unntak Produktforskriften 2-3, 2-15, 2-16, 2-19, 2-21, 2-22 REACH annex 17, post 18 og 18 a. Regulering av kjemiske Leketøyforskriften kap.4 stoffer i leketøy Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore

71 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forurensningsforskriften kap.2 Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Krav til begrensning av tungmetaller i gjødsel, og i avløpsslam til jordforbedring Internasjonalt arbeid Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav Langtransportkonvensjonene under ECE Rotterdamkonvensjonen OSPAR REACH Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Utslipp og annen tilførsel av kvikksølv og kvikksølvforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Forvaltes av landbruksdepartementet/mattilsynet Reduksjon av globale utslipp av kvikksølv: Kvikksølv er omfattet av tungmetallprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe), og deltar aktivt sammen med andre nordiske land for å få bindende global avtale under FNs miljøprogram (UNEP). Norge har meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH. Forslaget er oversendt kommisjonen for endelig avgjørelse. For de fleste og viktigste utslippskildene er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. Nedgangen i utslipp fra industri er vesentlig. Årsaken til det er at en bedrift har installert nye renseanlegg for støv og kvikksølv. Bruk av kvikksølvholdige sparepærer vil øke i tiden fremover som følge av at de tradisjonelle, mer energiforbrukende lyspærer fases ut. Det er krav til maksimalt innhold av kvikksølv i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter) i RoHS-direktivet (EU-EØS-regelverk), men direktivet inneholder unntak for bl.a. for kvikksølv i sparepærer. Unntakene tillater et høyere innhold av kvikksølv i sparepærer sammenlignet med andre EE-produkter. Norge kommenterte forslaget og ønsket strengere grenser enn det som ble foreslått. Vi kontrollerer

72 også at forhandlere følger opp pålegget om å informere godt i butikkene om at det er gratis å levere inn brukte sparepærer. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Kvikksølvutslipp i Norge er betydelig redusert etter 1995, bl.a. som en følge av rensetiltak i industrien og streng regulering av bruk av kvikksølv. Produksjon, import, eksport, omsetning og bruk av kvikksølv i Norge er med små unntak forbudt fra 2009. Tilsyn og kontroll av gjeldende utslippskrav og reguleringer er viktige tiltak for å sikre at utslippene forblir lave. De norske utslippsmengdene er ca en tredjedel av de mengder som tilføres Norge fra andre land. Det er viktig å arbeide internasjonalt for å redusere kvikksølvutslipp. Norge deltar aktivt i arbeidet med å få i stand en global avtale om regulering av bruk av kvikksølv, og for streng regulering av kvikksølv i EU-EØS-regelverk. Norge har bl.a. meldt inn 5 kvikksølvforbindelser for restriksjoner under REACH.

73 Kvikksølv (Hg) Tabell 46: Forbruk, mengder i forurenset grunn og utslipp 1995 og 2009 (kg per år) Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 grunn 2009 1995 2009 (kg) (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: 472 156 Oljeraffinering 0 1 Treforedling 41 32 Produksjon av mineralprodukter 37 35 Kjemisk industri 15 14 Metallproduksjon 291 48 Gruveindustri, nedlagte gruver Annen industri 86 25 Industriell renovasjon/kloakk 0 0 Korrigering av ikke rapportert utslippsmengder i 1995 2 Andre kilder: 692 263 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass og krematorier 120 75 Kommunale avløp 345 100 Kommunalt kloakkslam 185 22 Sigevann fra fyllinger 0,32 Andre næringer 42 18 Utslipp fra sedimenter 48 Diffuse kilder: 162 214 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 24 21 Veitrafikk, veistøv, dekkslitasje 56 102 Snøscooter 0 0 Motorredskaper 12 22 Båter (småbåter, skip og båter) 57 69 Jernbane 2 0 Luftfart 11 0 Olje- og gassvirksomhet 795 35 Naturgass 3 4 Gassterminal 0 0 Fakling 0,5 0 Dieselbruk 6 15 Utvinning 786 16 Produkter: 1378 166 383 163 Tannfyllingsmaterialer 840 0 275 122* Batterier 215 5 0 2 Termometre 90 0 55 0 Lyskilder 130 118 30 37 Laboratoriekjemikalier 40 37 0 0 Måleinstrumenter 55 0 20 0 Mineralgjødsel 3 2 3 2 Nivåvippebrytere 5 0 0 0 Flatskjermer 4 SUM (eks. forurenset grunn) 1378 166 20000 2504 831 Forurenset grunn: 20000 20 SUM (Inkl. forurenset grunn) 803 * Kun utslipp til jord. Utslipp til luft og vann ligger under utslipp fra avfallsforbrenning og kommunale avløp. Utslipp fra tannfyllingsmaterialer omfatter utslipp av kvikksølv fra utplomberte og uttrukne tenner, samt fra avdøde

74 1.17 Muskxylen Figur 42: Nasjonalt utslipp av muskxylen i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Det samlede norske utslippet av muskxylen var i 2009 ca 0,14 tonn, og utslippsreduksjonen i perioden 1995 2009 anslås til ca 76 %. Muskxylen finnes som luktstoff hovedsakelig i importerte vaskemiddel og kosmetiske produkter. Kosmetiske produkter reguleres av Mattilsynet. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av muskxylen til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 43: Andel muskxylenutslipp til vann og jord i 2009.

75 Utslippsmengder av muskxylen i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 50. Tabell 47: Muskxylen Fordeling av utslippskilder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0 0 - - Andre kilder (avfall og 0,6 0,14 100 76 avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter* 0 0 - - Sum 0,6 0,14 100 76 * Utslipp skjer via kommunale avløp, se Andre kilder. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 44: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av muskxylen til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslipp av muskxylen går hovedsakelig ut til miljø via kommunale avløp, både løst i avløpsvannet og festet til avløpslammet. Kommunalt avløpsslam brukes som jordforbedringsmiddel.

76 Utslippsreduserende tiltak Tiltak for å redusere utslippene av muskxylen er listet nedenfor: Tabell 48: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for muskxylen TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Bruk av muskxylener i kosmetiske produkter er regulert Kosmetikkforskriften (forvaltes av mattilsynet), vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) EU - REACH avd. VII OSPAR KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. stoffet er inkludert på listen over stoffer som er underlagt godkjenning i REACH (Annex 14). Fordi muskxylen hovedsakelig inngår i importerte produkter, er arbeidet med å få innført internasjonale restriksjoner for bruk av disse stoffene viktig. Norge arbeider derfor aktivt internasjonalt for å begrense bruken av muskxylen. Konklusjon Utslipp i Norge av muskxylen er redusert siden 1995. Reduksjonsgraden anslås til i størrelsesorden 77 %. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Arbeid pågår i EU med å regulere bruk av muskxylen.

77 Muskxylen Tabell 49: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Industriell renovasjon/kloakk Andre kilder: 0,6 0,14 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 0,35 0,08 Kommunalt kloakkslam 0,26 0,06 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 0,67 0,15 0 0 Vaskemidler, kosmetika, o. l. (utslipp via kommunale avløp) 0,67 0,15 SUM 0,7 0,15 0,6 0,14

78 1.18 Nonylfenoler, oktylfenoler og deres etoksilater Figur 45: Nasjonalt utslipp av nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater i perioden 1995 2009. Status Mengde nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater for 2009 er basert på registreringer i Produktregisteret, og omfatter ikke omsatt mengde i faste bearbeidede produkter. Totalt registrert mengde omsatt er vesentlig redusert fra 2008 til 2009. Dette skyldes i hovedsak en betydelig nedgang i registrert bruk til maling og lakk. Fra 2009 er produktgruppene brenselstilsetning og sprengstoff innført som egne produktgrupper. Dette er tidligere lagt under gruppen andre produktgrupper. Samlet utslipp er beregnet til ca. 4,2 tonn i 2009. Reduksjonen i det nasjonale utslippet av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i perioden 1995 2009 var ca 83 %. Økningen i utslipp fra 2008 skyldes bl.a. at det for 2009 er gjort beregninger av mengde nonyl-, oktylfenoler og deres etoksilater i slam på bakgrunn av måleresultater og mengde slam disponert til ulike jordbruksformål. Faste bearbeidede produkter som importeres, kan inneholde rester av disse stoffene fra produksjonsprosesser. Dette kan for eksempel gjelde importerte tekstiler og plastprodukter. Flere undersøkelser i Norge og Sverige de senere årene har vist at det i enkelte produkter har vært til dels svært høye verdier av nonyl- og oktylfenol. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å kunne beregne omfanget av omsatt mengde gjennom import av faste bearbeidede produkter. Et nyere produktområde hvor nonyl- og oktylfenol inngår er SBRgummigranulat. Dette er oppmalte bildekk som brukes som fyll i første rekke på kunstgressbaner og lignende. SBR gummigranulat som brukes i

79 kunstgressanlegg inneholder fra 0,003-0,005 % nonyl- og oktylfenol, og samlet utslipp fra denne kilden er beregnet til en mengde i størrelsesorden 0,17 tonn. Utslipp fra kilder til resipienter: Utslippsmengder av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Stoffene spres til vann og sedimenter og kan også spres til jord ved bruk av slam til jordforbedring. Utslipp fra alle produktgrupper unntatt gummiganulat på kunstgressbaner antas å gå ut til miljø via kommunale avløp. Utslippene i 2009 av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater fra gummigranulat i kunstgressbaner antas å gå direkte til overflatevann. Det foreligger ikke tilstrekkelige grunnlag for å kunne beregne tilførsel til miljøet fra produktgruppene Maling og lakk samt fra gruppen Andre produktgrupper. Tatt i betraktning at disse produktgruppene kan ha til dels lang levetid og at det er innen disse produktgruppene at den største omsetningen skjer, må det antas at en del tilførsel skjer både til vann, jord og til avfall fra disse produktgruppene. For påføring av maling og lakk med sprøyting på større utendørs konstruksjoner, har en i andre sammenhenger estimert et tap til jord på 10 %. I tillegg vil rester bli levert som avfall. Det foreligger imidlertid ikke grunnlag for å estimere tilførsler til luft, vann og jord med rimelig nøyaktighet fra denne produktgruppen. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 53. Tabell 50: Nonyl-, oktylfenol og deres etoksilater Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder (avfall og 25,2 4 95 84 avløp, slam) Diffuse kilder 0 0 0 - Olje- og gass 0,3 0,1 2 69 virksomhet Produkter 1 0 0,2 2 4-0,2 Sum 25,5 4 100 83 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. 1 Utslippene fra produkter antas å gå ut til miljø via kommunale avløp. 2 Utslipp fra granulat på kunstgressbaner.

80 Figur 46: Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater i Norge til luft, vann og jord. Utslippsreduserende tiltak Det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 51: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av oktylfenoler og deres oksilater i en rekke produkter Forbud mot bruk av Produktforskriften 2-5 REACH annex 17 post 46 nonylfenoler og deres oksilater i en rekke produkter Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 OSPAR EU - REACH avd. VII Utslipp og annen tilførsel av nonylfenoler til vann skal opphøre innen 2020. Oktylfenoler vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). 4-nonylfenol 4-tert-oktylfenol er foreslått til kandidatlisten i REACH

81 For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Utslipp av nonylfenoler, oktylfenoler og deres oksilater er kraftig redusert siden 1995. Små mengder kan lekke ut fra gummigranulat brukt på kunstgressbaner. Disse utslippene vil kunne øke i tiden fremover når flere slike idrettsbaner bygges. Mengde nonyl- oktylfenoler og deres etoksilater i faste bearbeidede produkter er ikke kjent, men det kan antas at også disse produktgruppene kan bidra til utslipp. Det er påvist økningen i utslipp fra 2008. Dette skyldes bl.a. at det for 2009 er gjort beregninger av mengde nonyl-, oktylfenoler og deres etoksilater i slam på bakgrunn av måleresultater og mengde slam disponert til ulike jordbruksformål.

82 Nonyl- og oktylfenoler og deres etoksilater Tabell 52: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 25,2 4 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Kommunalt avløp 14,2 1 Kommunalt kloakkslam 11,0 3 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger og annen forbrenning) Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0,3 0,0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring; lekkasjer Oljelasting offshore Oljelasting onshore Utvinning 0,3 0,0 Produkter: 615-627 25,4 0 0,2 Rengjøringsmidler* 90-94 0,9 Bilprodukter* 90 0,003 Maling, lakk* 170 3,3 SBR-gummigranulat (kunstgressbaner o.l.) 0 0,35 0 0,2 Andre produkter 435-443 4,5 Brenseltilsetning 12,8 Sprengstoff 3,6 SUM 615-627 25,4 25 4 * Antagelse: utslipp via kommunale avløp og slam

83 1.19 Pentaklorfenol (PCP) Figur 47: Nasjonalt utslipp av PCP i perioden 1995 2009. Status PCP-utslippene i Norge ble redusert med over 99 % i perioden 1995 2009, men kilder med dioksinutslipp antas å ha små utslipp av pentaklorfenol. PCP er påvist i sigevann fra deponier (ca. 2 kg i 2009). PCP er ikke registrert i Produktregisteret i 2009 og produseres ikke i Norge. Stoffet kan imidlertid forekomme i importerte produkter, men mengden er ikke kjent. Pentaklorfenol dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCP. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av PCP i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 60. Tabell 53: PCP Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 10 <0,001-100 Andre kilder (avfall og <0,001 0,0023 - - avløp, sigevann) Diffuse kilder <0,001 <0,001 - - Olje- og gass <00,001 <0,001 - - virksomhet Produkter Ikke kjent Ca.0 0 - Sum Ca.10 0,0023 - >99

84 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCP. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 54: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCP TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-10 REACH annex 17, post 22 Forbud i Norge mot import, produksjon og omsetting av PCP-holdige produkter Gjelder tekstiler og lær inneholdende mer enn 5 ppm PCP og stoff og stoffblandinger inneholdende 0,1 vekt- % PCP eller mer. Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Rotterdamkonvensjonen OSPAR ECE Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). PCP vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. (Utslipp av A-stoffer skal opphøre innen 2020.) Reduksjon av globale utslipp: Forslag om at PCP skal innlemmes i langransportkonvensjonen under ECE. For å sikre at utslippene ikke øker i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Forslag om nasjonal regulering av PCP i forbrukerprodukter er sendt til Miljøverndepartementet. PCP transporteres via luft over lange avstander. Internasjonalt arbeid for å redusere PCP er viktig. Konklusjon Utslipp i Norge av PCP i 2009 er ubetydelig, men PCP er målt i sigevann fra deponier. Utslippene er vesentlig redusert etter 1995 (med mer enn 99 %).

85 Pentaklorfenol (PCP) Tabell 55: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) I bruk I bruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: Ca 10 < 0,001 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: < 0,001 < 0,001 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Sig fra fyllinger 0,0023 Andre næringer Diffuse kilder: < 0,001 < 0,001 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet < 0,001 < 0,001 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 0 0 0 0 SUM 0 0 Ca 10 0,0023

86 1.20 Perfluorinert oktansyre (PFOA) Figur 48: Nasjonalt utslipp av PFOA i Norge i perioden 2005-2009 Status Det finnes foreløpig lite forbruks- og utslippsdata for PFOA. PFOA finnes i produkter som brukes både i næringslivet og privat, og for en stor del i importerte produkter. Det antas at reelt forbruk i Norge er større enn det som blir registrert i Produktregisteret som følge av at innhold i importerte faste produkter ikke registreres. Betydelig mengder PFOA tilføres Norge med luftstrømmer fra andre land, i størrelsesorden 0,13-0,38 tonn pr. år. Hovedkilden til langtransportert PFOA i Norge er trolig produksjon av fluorholdige stoffer (fluorpolymerer), bl.a. teflon, i andre land. Tepper som er overflatebehandlet for å bli smuss- og vannavstøtende, er sannsynligvis den viktigste kilden til utslipp av PFOA i Norge. PFOA kan også dannes ved atmosfærisk nedbrytning av andre typer fluorholdige stoffer. Utslipp og forbruk Utslippsmengder av PFOA i 2005 og 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 63. Tabell 56: PFOA Forbruk og utslipp 2009 Kildetype Forbruksmengder 2009 (tonn) Utslippsmengde i 2009 (tonn) Industrikilder Se produkter Ikke kjent Andre kilder Se produkter 0,0005* Diffuse kilder Se produkter Ikke kjent Olje- og gassvirksomhet Se produkter Ikke kjent Produkter Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015 SUM Størr.orden 0,23 Størr.orden 0,015 * Beregnet utslipp fra slam

87 Forbruket av produkter i Norge med utslipp av PFOA er hovedsakelig impregnerte tepper. Forbruk av PFOA i Norge og anslåtte utslippsmengder vises i figuren nedenfor: Figur 49: Forbruk av PFOA i ulike produkter samt anslåtte utslippsmengder (2009). Amerikansk industri nå har forpliktet seg til å redusere utslippene av PFOA fra både produksjon og produkter vesentlig. Til tross for dette forventer vi at langtransportert utslipp vil øke fremover på grunn av at transporttiden for PFOA fra utslippkilden til Norge er lang, noe som skyldes lang oppholdstid i atmosfæren og havet. Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført enkelte tiltak for å redusere utslippene av PFOA. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 57: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOA TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Nasjonal handlingsplan av 2008 for PFOS. PFOA har vist seg å ha mange tilsvarende egenskaper som PFOS. Redusert utslipp fra industri Frivillig avtale med US EPA som produserer fluorpolymerer Internasjonalt arbeid EU Komiteen for risikovurderinger (RAC) under REACH er enige om klass. av PFOA med hensyn på reproduksjon og kreft. Norge samarbeider med Tyskland om å få PFOA på REACH-kandidatliste. Forslag skal sendes til ECHA i løpet av 1.halvår 2012. Vi vil foreslå forbud mot PFOA i EU i 2013.

88 Tilsyn med at kommende krav og regler overholdes vil bli et viktig tiltak for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslippene av PFOA i Norge er lave, men betydelig større mengder tilføres Norge langtransportert fra andre land. Internasjonal regulering og utslippsreduserende tiltak i andre land er derfor viktig for å redusere miljøbelastningen av PFOA i Norge. Norge vil foreslå begrensninger av bruk av PFOA i EU.

89 Perfluorinert oktansyre (PFOA) Tabell 58: Forbruk og utslipp i 2005 og 2009 (kg per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 2005 2009 2005 2009 (kg) (kg) (kg) (kg) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0,5 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 0,5 Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Produkter: ca 23 ca 23 Ca. 15 14,8 Tekstiler produsert i Norge ikke kjent ikke kjent Tekstiler (til utendørs bruk) 0,19-0,24 0,19-0,24 0,5 Fottøy 0,5 0,5 Impregnert/belagt papir ikke kjent ikke kjent 1,3 Tepper 18-20 18-20 12,0 Voks 0,033 0,033 Polish ikke kjent ikke kjent Brannskum ikke kjent ikke kjent 1,0 Maling og lakk 1,5-1,7 1,5-1,7 Impregneringsmiddel 0,8-4 0,8-4 Plantevernmiddel Ikke kjent ikke kjent SUM Størr.orden 23 Størr.orden 23 Størr.orden Størr.orden

90 1.21 Perfluoroktylsulfonat (PFOS) og PFOS-relaterte forbindelser 15 15 Figur 50: Forbruk/utslipp av PFOS og PFOS i stående masse brannskum 2002/2004 2009, og prognose mot 2010. Status PFOS har hovedsakelig blitt brukt i brannskum. Forbruk, og dermed også utslipp av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser (heretter kalt PFOS) ble tilnærmet stanset i 2007. I 2007 hadde også flere av lagrene (stående masse) med PFOSholdig brannskum blitt fjernet. I dag er PFOS særlig et miljøproblem i grunnforurensning ved brannøvingssteder, og de fleste lokaliteter er flyplasser. I 2008 ble nivåene av polyfluorerte forbindelser i grunnen ved fire utvalgte brannøvingsfelt undersøkt av Klif. Resultatene viser markert forurensning av PFOS ved alle brannøvingsfeltene og tyder på at mange områder der det er brukt PFOS-holdig brannskum, kan være forurenset. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt, vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Noe PFOS (anslagsvis 3 5 liter) brukes som skumdemper ved forkromning i galvanoindustrien, men utslippene fra denne prosessen vurderes som små. Målinger viser at PFOS kan transporteres med luftstrømmer over lange avstander. Det er i 2009 utført beregninger på grunnlag av målinger av PFOS i slam. Utslipp fra slam var i størrelsesorden 2 kg i 2009. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av PFOS i 2005 og 2009 og utslippsmengder i 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er stor. Tabell 59: PFOS Forbruk og utslipp i 2005 og 2009 Kildetype Forbruksmengde 2005 (tonn) Forbruksmengde 2009 (tonn) Beregnet utslipp 2009* (tonn) Industrikilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Andre kilder (avfall og avløp, slam) Ikke kjent 0,002 0 Diffuse kilder Ikke kjent Tilnærmet 0 0 Olje- og gass virksomhet Ikke kjent Tilnærmet 0 0

91 Produkter Ca.22 0 0 Sum St.ord.22 Tilnærmet 0 0 *Eks forurenset grunn Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PFOS. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 60: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PFOS TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Produktforskriften 2-9, 2-30 REACH vedlegg 17, post 53 Forbud mot PFOS i ulike produkter innen 1. juli 2007 Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Handlingsplaner for utslippsreduserende tiltak. Internasjonalt arbeid Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- 2077/2005) Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) OSPAR REACH har et generelt forbud, med visse unntak, mot PFOS. Produktforskriften forbyr å ha PFOS holdig brannskum og stiller krav til at PFOS holdig brannskum skal leveres til godkjent mottak for destruksjon. KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Nasjonal handlingsplan av 2008. Inneholder tiltak for reduksjon av PFOS-relaterte forbindelser, inkludert kartlegging, målinger og opprydning av forurenset grunn PFOS er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert. Klif følger opp at de som er ansvarlige for brannøvingsfeltene kartlegger grunnen i områder der PFOS-holdig brannskum har vært i bruk, og vil også sørge for tiltak dersom det viser seg nødvendig. Avinor arbeider med kartlegging av sine flyplasser, og vil ha ryddet opp i løpet av 2013. Klif og Fylkesmannen følger også opp andre steder der det tidligere har blitt brukt brannskum med PFOS. Det gjelder et mindre antall flyplasser som Avinor ikke har ansvaret for, noen opplæringssentre hvor det gjennomføres brannøving og enkelte industrivirksomheter som har brukt PFOS til brannøving. I følge Forsvaret er alle deres brannøvingsfelt hvor det har vært brukt PFOS ryddet opp. For å sikre at forbruket/utslippene ikke øker i tiden fremover bør det føres tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon Forbruk og utslipp i Norge av PFOS og PFOS-relaterte forbindelser ble tilnærmet stanset i 2007. PFOS som har forurenset grunnen ved brannøvingsfelt vil fortsatt kunne lekke ut til omgivelsene. Arbeid med opprydning er i gang. I følge Forsvaret er alle deres brannøvingsfelt hvor det har vært brukt PFOS

92 ryddet opp. Avinor skal være ferdig med å rydde opp på sine flyplasser i løpet av 2013. PFOS transporteres over lange avstander, noe som gjør at internasjonal regulering av disse stoffene er viktig.

93 1.22 Polyklorerte bifenyler (PCB) Figur 51: Utfasing av PCB i Norge etter innføring av PCB-forbud i 1980. Status All ny bruk av PCB er forbudt siden 1980. Mengde PCB i stående masse er redusert fra ca. 1300 tonn i 1980 til ca. 135 tonn i 2009, dvs. en reduksjon på ca. 90 % siden 1980. Reduksjonen i PCB i stående masse (dvs. PCB som pr. i dag fins i konstruksjoner og utstyr) fra 1995-2009 var ca. 72 %. Det anslås at i størrelsesorden 70 tonn PCB ligger som forurensning i grunnen i ulike lokaliteter i Norge. Fra disse lekker det ut i størrelsesorden 20 kg per år. PCB finnes også i sedimenter langs kysten og i områder der det har vært skipstrafikk og utenfor verft. PCB-innholdet i sedimentene er stedvis så høye at kostholdsråd for sjømat er innført. Små mengder PCB dannes i forbrenningsprosesser når klor og karbon er til stede, på lik linje med dannelse av dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Utslipp og bruk (kun fra stående masse) Arbeid med utfasing av PCB i stående masse pågår kontinuerlig. Det var fortsatt ca 135 tonn PCB i stående bygningsmasse ved utgangen av 2009. De største mengdene PCB finnes i isolerglasslim, fugemasse, kondensatorer i lysarmatur og betongkonstruksjoner. Mindre mengder fantes i strømgjennomføringer, maling og andre små kondensatorer.

94 Tabell 61: PCB i produkter som er i bruk, endringer i perioden 1980 2009 Produkt Mengde PCB produkter i bruk (tonn) 1980 1995 2009 1980-2009 Reduksjon av PCB i produkter i bruk (%) 1995-2009 Store transformatorer og kondensatorer 400 0 0 100,0 - Kondensatorer i belysning 300 165 3,0 97,3 95,2 Andre små kondensatorer 30 5 0,9 96,0 76,0 Strømgjennomføringer 10 5 1,6 77,0 54,0 Fugemasse 100 50 21,0 77,7 55,4 Betongtilsats 268 179 89,7 65,1 47,8 Isolerglasslim 101 64 12,0 85,1 76,6 Maling 98 19 6,5 92,4 61,1 Totalt 1307 487 135 89 69 Utslippsmengden av PCB er ikke kjent, men utslippene vil i stor reduseres i takt med at PCB-holdige produkter og materialer tas ut av bruk, forutsatt at det som tas ut av bruk blir disponert riktig. Målinger av avløpsvann fra renseanlegg viser at innholdet av PCB i avløpsvann er redusert betydelig i senere år. Figur 52: Utfasing av PCB-holdige produkter og materialer 2001 2009 (tonn per år).

95 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PCB. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 62: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av PCBholdige Produktforskriften 2-1, 2-30 produkter Krav om utfasing av PCBholdige lysarmatur og andre elektriske produkter som inneholder PCB Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Handlingsplan for utslippsreduserende tiltak*. Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PCB. (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Nasjonal handlingsplan av 2003, revidert 2009. Langtransportkonvensjonen (ECE). Stockholmskonvensjonen (UNEP) Rotterdamkonvensjonen OSPAR * se punkter fra handlingsplanen nedenfor Hovedpunkter fra historikk fra handlingsplanen: Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Inneholder tiltak for reduksjon av PCB PCB er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonene under ECE (Economic Commission for Europe) og Stockholmskonvensjonen som Norge har ratifisert 1979 Den første forskriften om PCB ble fastsatt av Miljøverndepartementet 16.11.1979 med hjemmel i produktkontrolloven ( 4). Forskriften trådte i kraft i 1980 og innebar forbud mot å tilvirke, innføre, omsette og ta i bruk PCB eller PCBholdige produkter.

96 PCB-holdig produkt ble definert som at produktet innholdt mer enn 50 ppm PCB. Innførsel av PCB kunne bare skje til de som hadde tillatelse til å bruke stoffet. 1990 Forskriften revideres. Forskriften fastsatte forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, ta i bruk eller behandle PCB som avfall eller PCB-holdige produkter uten tillatelse fra KLIF. Det ble stilt krav om tillatelse fra KLIF for virksomheter som skulle håndtere PCB-holdig avfall med mer enn 50 mg/kg. 1995 Forbud mot store kondensatorer med mer enn 1 kg PCB og transformatorer trer i kraft. 2000 Krav fra EU-direktivet ( 96/59/EC) om PCB og PCT ble gjennomført ved implementering i norsk forskrift. Kravene gjaldt merking av PCBprodukter og forbud mot å tilvirke, innføre, eksportere, omsette, gjenvinne og ta i bruk PCB eller PCB-holdige produkter. Definisjonen av PCB-holdige produkter ble endret til ethvert produkt som inneholder PCB. 2004 Fra 1. desember ble produktforskriften endret og det ble satt en fristutsettelse for utfasing av PCB-kondensator i lysarmaturer på inntil 3 år (utfasing innen 1.1 2005 endret til innen 1.1.2009) forutsatt at spesielle vilkår ble oppfylt. 2004 Fra 1. juni defineres avfall med 50 mg/kg PCB eller mer som farlig avfall (avfallsforskriften). 2004 Krav om at importører og produsenter av isolerglass finansierer en innsamlings- og behandlingsløsning for PCB-isolerglassruter (avfallsforskriften) 2009 Merkeordning for PCB-isolerglass i bygg organiseres 2009 Krav om nye utslippstillatelser for deponier. Krav om bl.a. målinger av miljøgiftutslipp fra deponiene og bunnsikring av deponier som skal brukes videre. 2009 Forbud mot PCB-kondensatorer i lysarmaturer inne og ute dersom spesielle vilkår ikke er oppfylt 2009 Krav om avfallsplan, miljøkartlegging og miljøsanering i byggesak. Dette kravet ventes å bidra til en økning av mengden PCB-holdig bygge- og rivingsavfall som disponeres forsvarlig. 2009 PCB i strømgjennomføringer skal være faset ut i løpet av 2010. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen

97 tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. Tilsyn for at sikre at gjeldende krav om utfasing og sanering ved rehabilitering og riving av PCB-holdige produkter og materialer overholdes, utføres årlig. Dette er viktig, spesielt overfor avfallsbransjen. PCB transporteres over lange avstander med luft og havstrømmer. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er derfor veldig viktig. Arbeid med å redusere dioksin vil også redusere utslipp av PCB fra forbrenning. Konklusjon Bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980. Etter denne tid har det foregått en utfasing av PCB-holdige produkter og materialer. I 2009 hadde ca 87 % av den opprinnelige mengde PCB i produkter og materialer blitt faset ut. I 2009 var det kun ca 10 15 % av PCB-mengden som det gjensto å samle inn og som må uskadeliggjøres.

98 1.23 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Figur 53: Nasjonalt utslipp av PAH (unntatt utslipp fra forurenset grunn) i perioden 1995 2009, samt utslippsprognose for 2010. Status PAH-utslippet i Norge var ca 94 tonn i 2009 (eksklusiv forurenset grunn). Utslippene av PAH er redusert med ca. 64 % i perioden 1995 2009. Den største kilden til utslipp har vært Søderbergteknologien i aluminiumsindustrien. I perioden mellom 2002 2007 ble Søderberganleggene hos Hydro Aluminium Karmøy og Hydro Aluminium Årdal lagt ned, og utslippene er derfor blitt betydelig redusert. I tillegg anslås at i størrelsesorden 23 tonn PAH lekker ut årlig fra lokaliteter med kreosot-forurenset grunn i Norge. Den største kilden til PAH-utslipp er nå husholdninger (bl.a.vedfyring) og veitrafikk. PAH transporteres over landegrenser med luft og havstrømmer. Anslag tyder på at forholdsvis store PAH-mengder, størrelsesorden 30 80 tonn, kan ha blitt tilført Norge via luftstrømmer fra andre land i 2009 Tallene er basert på rapportert utslipp av benz(a)pyren (BaP) fra andre land til Norge. (ref.: http://msceast.org/countries/norway/index.html). Det antas at mengde BaP i omgivelsesluft utgjør ca. 2-5% av det totale PAH-utslippet (tilnærmet norsk standard, eks. naftalen).

99 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PAH til luft, vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 54: PAH-utslipp i Norge til luft, vann og jord i 2009. Utslippsmengder av PAH i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i de enkelte utslippsdataene varierer. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 56. Tabell 63: PAH Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 178 20 22 89 Andre kilder (avfall og 11 3 3 76 avløp) Diffuse kilder 52 48 51 7 Olje- og gass 4 4 4-5 virksomhet Produkter 23 18 20 11 SUM eks. forurenset 268 94 100 65 jord Forurenset jord 23 Sum inkl forurenset jord 117

100 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 55: Utslipp av PAH (eks. utslipp fra forurenset grunn) til luft, vann og jord (2009) Utslippsreduserende tiltak Siden 1995 er det gjennomført flere tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslipp av PAH. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 64: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltak for PAH TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Aluminiumsindustrien Tillatelser etter forurensningsloven Strengere utslippsgrenser for PAH innføres fortløpende Regulering av PAHinnhold i REACH vedlegg 17, post 31 og 50 treimpregneringsmidler og bildekk Substitusjon Produktkontrolloven 3a Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre helse- og miljøskade, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Krav til lokal luftkvalitet, målinger og begrensninger Utslippsregulering Krav til analyse og rensing av avløpsvann Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskriften Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forurensningsforskriften kap. 11-14 Forskrift om rammer for vannforvaltningen mindre risiko for slik virkning. Målsettingsverdi, krav til måling og vurdering av tiltak Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av 5 PAH-forbindelser til vann skal opphøre innen 2020.

101 TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Utslippsreduksjoner på offshore installasjoner Nullutslippsplan utarbeidet for oljeog gassvirksomheten offshore Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Krav til utforming av nye vedovner Informasjonskampanjer om optimal fyring i vedovner Internasjonalt arbeid Reduksjon av globale utslipp av PAH Forurensningsforskriften Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Byggeforskriften Gjennomført flere ganger Langtransportkonvensjonen (ECE). OSPAR REACH avd. VII Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Fyringsmåten har stor betydning for mengden PAH i røykgassene PAH er omfattet av POPsprotokollen i langtransportkonvensjonen under ECE som Norge har ratifisert (Economic Commission for Europe) 6 PAH-forbindelser er oppført på kandidatlisten i REACH. For de viktigste utslippskildene i industrien er det gjennomført utslippsreduserende tiltak. Anlegget til Hydro aluminium Karmøy ble nedlagt i slutten av 2008. Samlet har dette medført vesentlige utslippsreduksjoner. Hovedkilden til PAH-utslipp er nå fra diffuse kilder som fra husholdninger og veitrafikk. Det forventes at en overgang til mer rentbrennende ovner vil medføre en utslippreduksjon på ca 10 tonn fram mot 2020. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. For å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover vil det være viktig å føre tilsyn med at gjeldende krav og reguleringer overholdes. Konklusjon PAH-utslippene i Norge er betydelig redusert etter 1995, hovedsakelig som følge av modernisering i aluminiumsindustrien. Avgjørende for fremtidig reduksjon av nasjonalt PAH-utslipp er bl.a. at rentbrennende vedovner blir installert i husholdninger samt at riktig fyringsmåte brukes. Arbeidet med å redusere miljøgiftutslippene internasjonalt er viktig.

102 Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Tabell 65: Forbruk og utslipp av PAH 1 i 1995 og 2009 (tonn per år): Forbruk Forbruk Forurenset Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 grunn 2009 1995 2 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 178 20 Oljeraffinering 0,0 0,0 Treforedling 0,2 0,4 Mineralsk produksjon 0,0 1,7 Kjemisk industri 5,1 0,5 Metallproduksjon 173 16,4 Industriell renovasjon/kloakk 0,0 Annen industri 0,1 1,2 Andre prosessutslipp 0,1 Andre kilder: 11 2,6 Avfallsforbr., brenning av deponigass 0,8 0,5 Kommunalt avløp 1,3 0 Kommunalt kloakkslam 1,3 0,2 Sig fra fyllinger 0,1 Andre næringer 7,5 1,8 Utslipp fra sedimenter Diffuse kilder: 52 48 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 40,9 35,1 Landbruk Veitrafikk, veistøv og dekkslitasje 7,3 9,6 Snøscooter 0,0 0,01 Motorredskaper 1,2 1,5 Båter (småbåter, skip og båter) 1,8 1,8 Jernbane 0,1 0 Luftfart 0,1 0,1 Olje- og gassvirksomhet 4 4 Naturgass 0,0 0,1 Gassterminal 0,0 0,0 Fakling 0,0 0,0 Dieselbruk 0,2 0,5 Oljeboring 0,2 0,1 Utvinning 3,3 3,3 Produkter: 915 421 23 18 Treimpregneringsmidler 884 413 15 11,8 Stående masse kreosotimpregnert trevirke 8 6,4 Asfalt 24 3 0,2 0,0 Dekk (slitasje, se diffuse kilder) Andre produkter 8 3 0 0 Maling, lakk i.k. 2,3 i.k. 0,2 SUM (eks. forurenset grunn) 915 417 268 94 Forurenset grunn: 78000 23 SUM (inkl. forurenset grunn) 117 1 PAH beregnet i hht norsk standard NS 9815 2 Dataene for 1995-utslipp fra landbasert industri, diffuse kilder og produkter er korrigert, endret i forhold til tidligere rapporterte data.

103 1.24 Tensider, (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Figur 56: Nasjonalt utslipp av tensider i perioden 1995 2009 Status Det samlede nasjonale utslippet av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC var i 2009 ca 0,8 tonn. Registrert omsetning i Norge samme år var ca 0,9 tonn. Reduksjonen i det nasjonale utslippet i perioden 1995 1 2009 var ca 90 %. Forbruket av disse tensidene var i 1992 ca 770 tonn og den største reduksjonen i forbruket skjedde før 1995. Denne reduksjonen i forbruk, og utslipp, skyldes at bruken av tøyskyllemidler, o.l., som inneholder disse tensidene, gikk ned. 1 Tensidforbruket ble registrert først i 1998, men det antas at forbruket i 1995 var tilnærmet lik det i 1998.

104 Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av tensider til vann og jord i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009: Figur 57: Utslipp av tensider til vann og jord (2009) Utslippsmengder av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC) i 1995 og 2009 fra kjente kildekategorier vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 68. Tabell 66: Tensider fordeling av utslippsmengder i 1998 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1998 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder (avfall og 8 1 100 86 avløp) Diffuse kilder 0 0 0 - Olje- og gass 0 0 0 - virksomhet Produkter 0 0 0 - Sum 8 1 100 86 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

105 Figur 58: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av tensider til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av tensider (DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC). De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 67: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for tensider TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til miljøeffekter stilles Produktforskriften 2-14 til tensider Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) KLIF tillater ikke eksport av kvikksølvholdig avfall til gjenvinning. Internasjonalt arbeid OSPAR Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av tensidene DTDMAC, DSDMAC og DHTMAC er vesentlig redusert etter 1995. Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

106 Tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) Tabell 68: Forbruk og utslipp 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995* 2009 1995* 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Industriell renovasjon/kloakk Annen industri Andre prosessutslipp Andre kilder: 8 0,8 Avfallsforbrenning, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp 4,7 0,2 Kommunalt kloakkslam 3,5 0,6 Sig fra fyllinger Andre næringer Diffuse kilder: 0 0 Boliger Landbruk Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Produkter: 8 0,8 0 0 Bilpleiemidler 0,5 Kationiske tensider (tøyskyllemidler m.m.)** 8 0,3 Andre 0,1 SUM 8 0,9 8 0,8 * Data for 1998 fordi data for 1995 mangler. ** Alt utslipp antas å gå ut via kommunale avløp.

107 1.25 Tetrakloreten (PER) Figur 59: Nasjonalt utslipp av PER i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Forbruket i Norge av tetrakloreten (PER) i 2009 var 64 tonn og utslippet ca 61 tonn. Utslippsreduksjonen i perioden 1995 2009 var ca 84 %. PER brukes bl.a. til tekstilrensemiddel, impregneringsmiddel og til metallavfetting. Det er en alminnelig oppfatning i bransjen at bruk av PER er på vei ut. Bruken og dermed utslippet av PER har imidlertid økt vesentlig i 2009. Økningen har skjedd i produkttyper knyttet til tekstil. Det er i praksis ikke mulig å bruke andre løsemidler enn PER i en maskin tilpasset PER, men salget av slike maskiner stoppet etter sigende for fem år siden. Utfasingen vil skje samtidig med at maskinene tas ut av bruk, eller ved nedlegging av renserier. Med en antatt maskinlevetid på ca. 15 år, må man kunne anta at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av PER til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2009:

108 Til luft Til vann Figur 60: Utslipp av PER i Norge i 2009 til luft, vann, jord Utslippsmengder av PER i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 71. Tabell 69: PER Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder 0 0 0 - Andre kilder (avfall og avløp, sigevann 0 0,0024 0 - Diffuse kilder 0 0 0 - Olje- og gass 0 0 0 - virksomhet Produkter 367 61 100 84 Sum 367 61-84 PER dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også å redusere utslipp av PER. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor.

109 Figur 61: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av PER til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i Norge for å redusere utslippene av PER. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 70: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for PER TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap. 3-14 Avgift lagt på omsetning av PER Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av PER. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av PER er vesentlig redusert etter 1995 (med 83 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av PER ble avgiftsbelagt i 2000. Tilsyn med at krav og regler overholdes er et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere. Bruken av PER økte vesentlig i 2009 sammenlignet med 2008, men bransjen mener at bruken i renserier er på vei ut, og det antas at bruken av PER som rensemiddel vil ha opphørt omkring år 2020.

110 Tetrakloreten (PER) Tabell 71: Forbruk og utslipp 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Kommunalt avløp og kloakkslam Sigevann fra fyllinger 0,0024 Diffuse kilder: 0 0 Husholdninger (boliger+ annen forbrenning) Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Utvinning Produkter: 387 64 367 61 Tekstilvaskemiddel, tekstilimpregneingsmiddel 366 60,7 348 58 Metallavfettingsmiddel 20 3,2 19 3 Laboratoriekjemikalier 0,8 0,1 0,2 0,04 Lim og annet 0 0,2 40 SUM 387 26 367 61

111 1.26 Tributyltinn- og trifenyltinn-forbindelser (TBT og TFT) Figur 62: Nasjonalt utslipp av TBT/TFT i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2010. Status Det er ikke registrert forbruk eller utslipp av tributyltinn- eller trifenyltinnforbindelser (TBT og TFT) i Norge etter 2003. Det er imidlertid sannsynlig av sedimenter inneholder TBT- og TFT-forbindelser som slippes ut i vann over tid. Arbeid med å skaffe grunnlag for hvor mye som slippes ut er satt i gang i 2011. Utslipp fra kilder til resipienter Utslippsmengder av TBT og TFT i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 74. Tabell 72: TBT/TFT Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder (27,8) 0 - - Andre kilder (avfall og 0 0 - - avløp) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass (0,2) virksomhet Produkter 29 Ca. 0-100 Sum 29 C. 0-100

112 Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak både i Norge og internasjonalt for å redusere utslippene av TBT og TFT. De viktigste tiltakene er listet nedenfor: Tabell 73: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TBT/TFT TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot bruk av TBT- og REACH annex 17, post 20 TFT- holdige produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA- Utslippsregulering Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Sanering av forurenset jord Sanering av forurensede sedimenter Internasjonalt arbeid 2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskriften kap.2 Bestemmelser om opprydning i forurenset grunn og sedimenter Rotterdamkonvensjonen OSPAR Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Klif foreslår her at den statlige handlingsplanen avsluttes og at ansvaret for tiltak i øvrige barnehager er kommunenes ansvar. Klif vil samtidig gjøre noen tilleggsvurderinger av evt. Behov for tiltak tidlig 2012 og oppdatere våre veiledere om opprydning i barnehagejord. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Utslipp og annen tilførsel av TBTforbindelser til vann skal opphøre innen 2020. Innen utgangen av 2012 skal det gjennomføres tiltak på de ca. 150 lokalitetene med dokumentert alvorligst grunnforurensning. Plan for oppfølging av handlingsplanen for opprydning av forurenset overflatejord i barnehager ble oversendt MD i januar 2011. Tiltaksplaner for opprydning er utarbeidet Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er nå det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Det ble ikke registrert forbruk eller utslipp i Norge av TBT eller TFT i 2009. Siden 1995 er TBT- og TFT-utslippene dermed redusert med tilnærmet 100 %. Det er imidlertid sannsynlig av sedimenter inneholder TBT- og TFT-forbindelser som slippes ut i vann over tid. Arbeid med å skaffe grunnlag for hvor mye som slippes ut er satt i gang i 2011.

113 Tributyltinnforbindelser (TBT) Tabell 74: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder (se Produkter): (28) (0) Skipsverft (inngår i utslipp fra produkter) (27,8) (0,0) Industriell renovasjon/kloakk (i.k) (0,0) Andre kilder: 0,0 0,0 Diffuse kilder: 0,0 0,0 Olje- og gassvirksomhet 0,2 0,0 Utvinning - produsert vann 0,00 0,00 - tilsetning i produkter 0,20 0,00 - forurensning i produkter 0,02 0,00 Produkter: 70 0 29 0 Bunnstoff 28 0 27,8 0 Treimpregnering 12 0 1,2 0 Annet 30 0 0,0 0 SUM 70 0 29 0

114 1.27 Triklorbenzen (TCB) Figur 63: Nasjonalt utslipp av TCB i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2010 Status Ca 176 kg triklorbenzen (TCB) ble i 2009 brukt i forskningslaboratorier, og det anslås at dette medførte et TCB-utslipp på ca 0,05 tonn. Utover dette ble det ikke registrert kilder med TCB-utslipp av betydning i Norge. Det har vært relativt store variasjoner i bruk av TCB i perioden. Dette gir tilsvarende variasjoner i utslippene. Bruken av TCB i 2009 i forskningsøyemed medførte at utslippene i perioden 1995 2009 har økt. TCB dannes også i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TCB. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale TCB-utslippet til luft og vann i Norge fordelte seg på følgende måte i 2009:

115 Figur 64: Utslipp av TCB til luft og vann (2009) Utslippsmengder av TCB i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 77. Tabell 75: TCB Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder St.ord.0,01 St.ord.0,001 - - Andre kilder (avfall og St.ord.0,001 <0,001 - - avløp) Diffuse kilder St.ord.0,008 St.ord.0,003 Olje- og gass <0,001 <0,001 - - virksomhet Produkter Trolig små 0,05 - - Sum St.ord. 0,02 Ca. 0,06 - - Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 65: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TCB til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009).

116 Utslippsreduserende tiltak På grunn av ubetydelige utslipp av TCB i Norge har det ikke vært behov for å gjennomføre utslippsreduserende tiltak etter 1995. TCB er regulert i EU. De viktigste utslippsreduserende tiltakene listes nedenfor: Tabell 76: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TCB TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forbud mot innhold av TCB i REACH vedlegg 17, post 49 produkter Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier Krav til reduksjon av miljøgifter til vann Utslippsregulering Internasjonalt arbeid (TA-2077/2005) Forskrift om rammer for vannforvaltningen Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven OSPAR TCB vurderes for plassering i gruppe A-stoffer. Utslipp av A-stoffer skal opphøre innen 2020. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPCdirektiv (direktiv 96/61/EF). Konklusjon TCB-utslippene i Norge etter 1995 har vært ubetydelige, men i 2009 ble det brukt ca 175 kg TCB i forskningsøyemed. Dette førte til en økning av TCButslippene fra 2006 til 2009.

117 Triklorbenzen (TCB) Tabell 77: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0,01 0,001 Oljeraffinering 0,000 0,000 Treforedling 0,000 0,000 Mineralsk produksjon 0,000 0,000 Kjemisk industri 0,000 0,000 Metallproduksjon 0,004 0,001 Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver 0,007 0,000 Annen industri 0,000 0,000 Andre kilder: 0,001 0,001 Behandling av avfall, brenning deponigass 0,001 0,000 Annen forbrenning 0,000 Kommunale avløp og kloakkslam 0,000 Utslipp fra deponi 0,004 Andre næringer 0,000 0,000 Diffuse kilder: 0,01 0,003 Husholdninger (boliger+annen forbrenning) 0,005 0,002 Landbruk Veitrafikk 0,000 0,000 Snøscooter 0,000 0,000 Motorredskaper 0,000 0,000 Båter (småbåter, skip og båter) 0,003 0,001 Jernbane 0,000 0,000 Luftfart 0,000 0,000 Olje- og gassvirksomhet 0,000 0,000 Naturgass, gassterminal 0,000 0,000 Fakling 0,000 0,000 Dieselbruk 0,000 0,000 Oljeboring 0,000 0,000 Utvinning 0,000 0,000 Produkter: Ikke kjent 0,2 0 0,052 Laboratoriekjenikalier Ikke kjent 0,2 Ikke kjent 0,052 SUM Ikke kjent 0,2 0,021 0,057

118 1.28 Trikloreten (TRI) Figur 66: Nasjonalt utslipp av TRI i perioden 1995 2009. Utslippsprognose for 2009-2010. Status Det samlede utslippet i Norge av tetrakloreten (TRI) i 2009 var ca 26 tonn. TRI er påvist i sigevann fra deponier og beregnet til ca. 8,5 kg i 2009. Utslippsreduksjonen i perioden 1995 2009 var ca 96 %. TRI brukes hovedsakelig som metallavfettingsmiddel, men også til lim og lignende produkter. TRI dannes i små mengder i termiske prosesser når klor og karbon er til stede på lik linje med dioksiner. Tiltak for å redusere dioksinutslipp antas også redusere utslipp av TRI. Utslipp fra kilder til resipienter Det nasjonale utslippet av TRI til luft og vann i Norge, fordelte seg på følgende måte i 2009:

119 Til luft Til vann Figur 67: Utslipp av TRI til luft og vann (2009) Utslippsmengder av TRI i 1995 og 2009 fra de kjente kildekategoriene vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i utslippsdataene er forholdsvis stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 80. Tabell 78: TRI Fordeling av utslippsmengder i 1995 og 2009 Kildetype Utslippsmengde 1995 (tonn) Utslippsmengde 2009 (tonn) Andel av sum utslipp 2009 (%) Utslippsreduksjon 1995-2009 (%) Industrikilder Se produkter Se produkter - - Andre kilder (avfall og 0 0,0085 - - avløp, sigevann) Diffuse kilder 0 0 - - Olje- og gass 0 0 - - virksomhet Produkter 620 26,2 100 96 Sum 620 26 100 96 Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 68 Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av TRI til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009) Utslippsreduserende tiltak Det er gjennomført tiltak i form av avgift på omsetning av TRI i Norge for å redusere utslippene.

120 Tabell 79: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TRI TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Forskrift om særavgifter kap. 3-14 Avfallsforskriften kap.7 Avgift lagt på omsetning av TRI Regulering av farlig avfall, forbrenning og deponering av avfall mv. Utslippsregulering Avfallsforskriften Veileder om overvåking av sigevann fra avfallsdeponier (TA-2077/2005) Forurensningsforskrift Utslippstillatelser i hht forurensningsloven I 2000 ble det innført avgift på omsetting av TRI og refusjonsordning for TRI-avfall levert til gjenvinning. Dette førte til betydelig reduksjon i forbruket. Oppdatering av tillatelser de senere år hht EUs IPPC-direktiv (direktiv 96/61/EF). Tilsyn med at gjeldende krav og regler overholdes er det viktigste tiltaket for å sikre at utslippene holdes lave i tiden fremover. Konklusjon Utslipp av TRI er vesentlig redusert etter 1995 (med 96 %). Dette skyldes hovedsakelig at omsetting av TRI ble avgiftsbelagt i 2000. Tilsyn med at krav og regler overholdes er nå et viktig virkemiddel for å redusere utslippene ytterligere.

121 Trikloreten (TRI) Tabell 80: Forbruk og utslipp i 1995 og 2009 (tonn per år) Forbruk Forbruk Utslipp Utslipp Kilder 1995 2009 1995 2009 (tonn) (tonn) (tonn) (tonn) Industrikilder: 0 0 Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 0 0 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam Utslipp fra deponier 0,0085 Diffuse kilder: 0 0 Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet 0 0 Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning (produsert vann, forurensninger og tilsetninger i produkter) Produkter: 636 28 620 26 Metallavfettingsmidler 635,3 25,1 619,8 23,8 Laboratoriekjemikalier 0,3 0,013 0,1 0,0 Lim og annet 2,5 2,4 SUM 636 28 620 26

122 1.29 Triklosan Figur 69: Utslipp av triklosan i Norge 2005 2009. Utslippsprognose 2010 Status Det nasjonale forbruket av triklosan 1 i Norge er etter 2005 anslått til ca 1,6 tonn per år. Det antas at reelt forbruk er større som følge av at innhold i importerte produkter ikke er blitt registrert. Triklosan produseres ikke i Norge. Triklosan brukes i hovedsak i kosmetiske produkter, men bruk av triklosan, bl.a. som biocid kan forekomme i andre produkter. Innen kosmetiske produkter er stoffet brukt i bl.a. tannkrem, håndsåpe, munnskyllevann og deodoranter. Omsetningen av triklosan i kosmetiske produkter er beregnet til ca. 1,5 tonn i året. Bruk av triklosan som biocid er avdekket i gulvbelegg, men kan også finnes i tekstiler (sykkelbukser, sportsstrømper og løse skosåler) og i plastprodukter (brødfjøler, duker, stoff i barnevogn, regntøy for barn ). Omsetningen av triklosan som biocid er beregnet til å være under 0,1 tonn i året. Triklosan er påvist i alle sedimentprøver som er blitt analysert i Norge. Konsentrasjonen er forholdsvis høy i sediment fra kommunale deponier og i enkelte lokaliteter. Beregninger for 2009 anslår at ca. 0,2 tonn triklosan spres via slam til ulike jordbruksformål. Miljømålinger tyder på at triklosan spres både via vann og luft. Utslipp fra kilder til resipienter Det registrerte forbruket av triklosan i 2005 og 2009 og utslippsmengder i 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 83. 1 2,4,4 -triklor-2 hydroksidifenyleter

123 Tabell 81: Triklosan Fordeling av utslippsmengder i 2009 Kildetype Forbruksmengde i 2009 (tonn) Utslippsmengde i 2009 (tonn) Industrikilder Se produkter Se produkter Andre kilder Se produkter 1,7 Diffuse kilder Se produkter Se produkter Olje- og gassvirksomhet Se produkter Se produkter Produkter Ca 1,6 - SUM Ca 1,6 Ca 1,7 Hovedmengden triklosan fins i kosmetikk. Det antas at utslippet av triklosan går ut til vann. Utslipp til luft, vann og jord fra de ulike kildetypene vises nedenfor. Figur 70: Ulike kilders bidrag til nasjonale utslipp av triklosan til luft, vann og jord, samt totalt utslipp i Norge (2009). Utslippsreduserende tiltak Bruk av triklosan er regulert i kosmetikkforskriften, og triklosan er klassifisert som irriterende og miljøskadelig. Gjennomførte og planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 82: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for triklosan TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Krav til maksimalt innhold av triklosan i kosmetiske produkter Kosmetikkforskriften, vedlegg 3: Stoffer med betinget tillatelse i kosmetikk og kroppspleieprodukter (jf. 6 i forskriften) Forvaltes av mattilsynet. Internasjonalt arbeid EU Triklosan er under vurdering under biociddirektivet, Danmark er rapportør. På sikt vil triklosan bli regulert av biocidforskriften når det markedsføres som biocid.

124 Konklusjon Forbruket av triklosan i Norge ser ut til å ha vært noenlunde stabilt etter 2005. Triklosan er blitt klassifisert som irriterende og miljøskadelig, og utslippsreduserende tiltak i Norge er under vurdering.

125 Triklosan Tabell 83: Forbruk og utslipp i 2009 (tonn per år) Forbruk Utslipp Kilder 2009 2009 (tonn) (tonn) Industrikilder: Ikke kjent Oljeraffinering Treforedling Mineralsk produksjon Kjemisk industri Metallproduksjon Utvinning av kull Bergverksindustrien/gruver Annen industri Andre kilder: 1,7 Gassterminal Andre næringer Behandling av avfall, brenning av deponigass Annen forbrenning Kommunalt avløp og kloakkslam 1,7 Diffuse kilder: Boliger Veitrafikk Snøscooter Motorredskaper Båter (småbåter, skip og båter) Jernbane Luftfart Olje- og gassvirksomhet Naturgass Gassterminal Fakling Dieselbruk Oljeboring Utvinning Ikke kjent Ikke kjent Produkter: 1,6 Kosmetika 1,5 * Gulvbelegg, tekstiler, og lignende 0,1 0,0 SUM 1,6 1,7 * Utslippet skjer trolig hovedsakelig via kommunale avløp.

126 1.30 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) Figur 71: Registrert forbruk av TTB-fenol i perioden 2000 2009, og prognose frem til 2010. Status Utslipp i Norge av 2,4,6 tri-tert-butylfenol (TTB-fenol) er ikke kjent. Det registrerte forbruket i Norge er redusert i perioden 1995 2009 fra ca 1 tonn til 0,22 tonn per år. Utslipp og forbruk Det registrerte forbruket av TTB-fenol i 2005 og 2009 og utslippsmengder i 2009 vises i tabellen nedenfor. Usikkerheten i dataene er meget stor. Utfyllende data med informasjon om forbruk og utslipp fins i tabell 86. Tabell 84: TTB-fenol Forbruk og utslipp i 2005 og 2009 Kildetype Forbruksmengde Forbruksmengde Utslippsmengde 2009 2000 (tonn) 2009 (tonn) (tonn) Industrikilder se produkter se produkter Trolig små Andre kilder (avfall og se produkter se produkter Trolig små avløp) Diffuse kilder se produkter se produkter Trolig små Olje- og gassvirksomhet se produkter se produkter Trolig små Produkter Ca.0,9 Ca.0,22 Ikke kjent Sum Ca.0,9 Ca.0,22 Ikke kjent

127 Den største kilden til utslipp av TTB-fenol i Norge er trolig der TTB-fenol er brukt som tilsetningsstoff i produkter bl.a. enkelte smøremidler og drivstoffer (bensin, fyringsolje). Brensel og drivstoff (tilsetningsstoff) Smøremidler/- oljer (tilsetningsstoff) Figur 72: Fordeling av mengder TTB-fenol i produkter registrert i Norge 2009 Utslippsreduserende tiltak Det er foreløpig ikke gjennomført tiltak for å redusere utslippene av TTB-fenol i Norge. Planlagte tiltak er listet nedenfor: Tabell 85: Oversikt over de viktigste utslippsreduserende tiltakene for TTB-fenol TILTAK REGULERINGER KOMMENTARER Kartlegging av bruk av TTBfenol i Norge 1 er gjennomført Internasjonalt arbeid OSPAR Rapporten konkluderer med at det er lite miljømessig bekymring med tanke på tri-tert-butylfenol i produkter i Norge. Konklusjon Forbruket av TTB-fenol i Norge synes å ha vært noenlunde stabilt etter 2000. Utslipp av TTB-fenol i Norge er ikke kjent. Kartlegging ble gjennomført i 2010. Konklusjonen var at det er lite miljømessig bekymring med tanke på bruk av TTB-fenol i produkter i Norge. 1 Dodecyl- and Tri-tert-butyl-phenol in Products in Norway TA-NR 2744/2010