RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

Like dokumenter
RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2015/2016. Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Du kommer sikkert til å stille deg selv spørsmålet: - Er mitt barn friskt nok til å være i barnehagen sammen med andre barn?

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

Rutinebeskrivelse for smittevern i Vadsø kommunale barnehager

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Syke Barn og Barnehage Infeksjonssykdommer

Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Rutiner og retningslinjer for smittevern i barnehager og skoler

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

De vanligste barnesykdommene

Saksbehandler: Jan Håkon Juul, tlf:, e-post: Anbefalinger om når syke barnehagebarn bør holdes hjemme

Smittevernplan Reipå skole

Smittevern i barnehager i Gran kommune

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Kommuneoverlegen i Trøgstad De vanligste sykdommer og plager i barnehagen

Rå d om syke bårn i bårnehåge

Informasjon om hygieneprosjektet her i Hellvik barnehage

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

SMITTEVERN PÅ CHRISTI KRYBBE SKOLER

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn helseinformasjon.

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

BØ KOMMUNE Helsestasjon og skolehelsetjenesten

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

De vanligste sykdommer og plager i barnehagen.

Helseråd for barnehagebarn

RÅD OM SYKE BARN I BARNEHAGE

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

INFORMASJON FOR FORELDRE OG SKOLEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

PRAKTISKE RUTINER/REGLER

INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE

Barn og sykdommer. Informasjonsbrosjyre til foreldre og barnehagepersonalet

Max Håndvaskeskole. Håndhygiene

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

MÅNEDALEN DESEMBER. I desember skal vi:

Barnehager og smittevern

Rapport etter tilsyn av barnehager i Hallingdal 2017/18 Tema: Mat, smittevern og rengjøring

BJERKREIM KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN utarbeidet av Eigersund kommune. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

Internkontroll rutiner for hygiene, mat og avfallshåndtering i Solandsbakken barnehage

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

REN HÅND Presentasjon av kampanje for håndvask i barnehager

11. Barnehager og smittevern

Kan eg gå i barnehagen i dag?

Syke barn i barnehagen. Råd om sykdommer hos barn Barnehagen

SYKDOM I BARNEHAGEN DE VANLIGSTE PLAGENE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I SKOLE OG BARNEHAGE OG SMITTEVERNSANBEFALNINGER, SAMT RUTINER FOR Å HINDRE SMITTE VED BLODSØL Revidert Juli 2017

PRISMEN KANVAS-BARNEHAGE

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Vi har i tillegg en Årsplan som bygger på den sentrale Rammeplanen og Lillehammer kommune sin pedagogiske plattform.

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Informasjonshefte. Praktisk informasjon for foreldre og ansatte

RETNINGSLINJER FOR NATUR- OG FRILUFTSBARNEHAGER

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

10. Barnehager og smittevern - Folkehelsinstituttet

Antibac Desinfeksjonssprit forebygger smitteoverføring

VELKOMMEN TIL SAMLING 11

barnehager og smittevern

DOKUMENTASJON PÅ BARNEHAGENS FYSKISKE MILJØ

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

Effekt av smitteverntiltak i barnehager og skoler

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

Barnehager. Smittevern. Informasjon til foreldre/foresatte og ansatte i barnehager

Friske barnehager. Bergenshagene AS en del av Bergenshagene

Barnehager og smittevern Informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner. Folkehelseinstituttet 2017

Barnehager og smittevern

BARNEHAGER OG SMITTEVERN. En informasjonsbrosjyre til alle foreldre/foresatte og ansatte i barnehager.

Natur- og friluftsbarnehager

MILJØRETTET HELSEVERN I BARNEHAGEN. Internkontrollhåndbok for Sandnes kommune

EIGERSUND KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i skolen

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

Birkenesbarnehagene. Informasjon

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

EIGERSUND KOMMUNE HELSESTASJONSTJENESTEN. Helseinformasjon til foreldre med barn i barnehage

VELKOMMEN TIL ANTIBAC HYGIENEKONSEPT

En barnehage med grønne verdier

Ringerike kommune Kommuneoverlegen

KAN JEG GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Et lite hefte om barnesykdommer og hvilke forhåndsregler man bør ta

Til ansatte i Overhalla kommune

RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV SYKDOMMER I BARNEHAGENE ASKER KOMMUNE

FORELDREMØTE DEN HYLLESTAD BARNEHAGE

RÅD OM SYKDOM HOS BARN

BÆRUM KOMMUNE GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN Revidert ved Folkehelsekontoret i Bærum kommune juni 2010

GODE RÅD OM SYKDOM OG HELSE HOS BARN

VELKOMMEN TIL ASPERUD FUS BARNEHAGE

Innføring av smøremåltid i SFO Veiledningsmøte mandag 15. januar 2018.

Transkript:

RETNINGSLINJER FOR SMITTEVERN I FLÅKLYPA 2016/2017 Enkle tiltak & grep for å begrense sykdom i barnehagen

17. Smittevern: Virksomheten skal planlegges og drives slik at risikoen for spredning av smittsomme sykdommer blir så liten som praktisk mulig Vurdering av barnet ved smittsom sykdom kan det være andre grunner enn hensyn til smittevern for å holde barnet borte fra barnehagen. Generelt kan man si at det er barnets allmenntilstand som avgjør om barnet skal være hjemme eller ikke. Vurdering av barnets allmenntilstand vil alltid baseres på foreldres skjønn. Som hovedregel bør barnet være friskt nok til å kunne delta i normale aktiviteter i barnehagen, og barnet bør være feberfritt. Forskrift om miljørettet helsevern

48 timers regelen; Barnehagen vil i år innføre «48 timers reglen» for fravær ved sykdom. Andre Pbl -barnehager har praktisert 48-timers regelen over tid på oppfordring fra hygienesykepleiere i Bedriftshelsetjenesten. Erfaringene viser et betydelig lavere sykefravær både blant barn og ansatte. Ved mageinfeksjoner med oppkast og/eller diaré skal barnet holdes hjemme 48 timer etter at symptomene er borte. Ved smittsomme barnesykdommer, forkjølelse med høy feber og influensa skal barnet holdes hjemme én dag etter at barnet er feberfritt. Ved barnemark og lus skal barnet holdes hjemme 1 dag etter at behandlingen er igangsatt. Det er viktig at barnehagen får beskjed ved utbrudd av barnesykdommer, barnemark og lus, slik at foreldrene til barna i gruppen kan informeres og de øvrige barna undersøkes. Hvilket barn som er rammet vil selvsagt holdes konfidensielt Retningslinjer for fravær ved sykdom

Barnehagen vil på oppfordring fra eiere være tydelig og klare på reglen. Dette for å få etablert en kultur der alle overholder 48-timersreglen. Retningslinjene for fravær ved sykdom er smittevern, som kan spare samfunnet for mange sykedager og store beløp. Det gir ikke bare en gevinst i form av færre syke barn og voksne i barnehagen, men også at foreldre slipper å være hjemme med syke barn flere runder i året. Konsekvensen av å sende barnet i barnehagen for tidlig påvirker alle, og slår tilbake på barnet, barnehagen, foreldre og arbeidsgiver. Se veileder om Sykdom & helse under dokumentarkiv Vigilo. Se oversikten «Når bør barnet holdes hjemme?» under dokumentarkiv Vigilo.

Denne oversikten, som er basert på Folkehelseinstituttets anbefalinger, dekker de vanligste symptomer og sykdommer som kan forekomme hos barn som går i barnehage. Feber; Barns normale temp kan variere. Temperatur mer enn 37,5 om morgenen og 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til det har hatt en feberfri dag. Oppkast og diaré; Smitterisikoen er størst mens man har symptomer med oppkast og diaré, og barnet må holdes hjemme i denne perioden. Man skal vente 48 timer etter opphør av diaré og oppkast før barnet sendes i barnehagen. Dette gjelder også bleiebarn. Øyekatarr; Ved kraftig øyekatarr vil det vanligvis være behov for legekontakt, og barnets allmenntilstand vil også i stor grad styre behovet for å være hjemme fra barnehagen. Forkjølelse; Forkjølelse er den vanligste infeksjonen hos barn. Snue, snørrdannelse, hoste, nesetetthet og rennende øyne er de vanligste symptomene. Barnet kan være i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Hoste og andre luftveissymptomer; Hoste er et vanlig symptom ved forkjølelse og andre luftveisinfeksjoner. Ved hoste uten feber kan barnet være i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ørebetennelse; Ørebetennelse arter seg vanligvis som plutselig øreverk ofte kombinert med feber og forkjølelse. Barnet kan være i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. De vanligste symptomene & sykdommene i bhg

Brennkopper; Barn med brennkopper kan være i barnehagen først når utslettet er tørt og under kontroll. Grunnlaget for skjønnet her må være at det ikke lenger er fare for at smitteførende sårsekret kan påføres andre barnehagebarn direkte eller indirekte. Vannkopper; Barnet kan vende tilbake til barnehagen når utslettet har tørket inn. Røde hunder; Barnet kan vende tilbake til barnehagen tidligst 5 dager etter opptreden av utslett. Hvis barnet er vaksinert, er det lite sannsynlig at utslettsykdommen er røde hunder. Skarlagensfeber; Barnet kan vende tilbake til barnehagen når det har vært på full penicillindose minimum 1 døgn. I tillegg må barnet være i god allmenntilstand og feberfri. Det samme vil gjelde for halsbetennelse forårsaket av streptokokker. Meslinger; Barnet kan vende tilbake til barnehagen tidligst 4 dager etter opptreden av utslettet dersom allmenntilstanden ellers er god. Hvis barnet er vaksinert, er det lite sannsynlig at utslettsykdommen er meslinger. Kikhoste; Ved behandling tidlig i sykdomsforløpet, blir pasienten vanligvis smittefri 5 dager etter igangsatt behandling, og barn skal holdes hjemme fra barnehagen i denne perioden. Mark (Småmark og spolmark); Barnet kan vende tilbake til barnehagen dagen etter igangsatt behandling. Det er ikke grunnlag for å behandle de andre barna i en barnehage ved påvist sykdom hos ett barn. De vanligste symptomene & sykdommene i bhg

Å få tenner kan være svært plagsomt for noen barn. Det sprenger i gommene og klør voldsomt! Barnet kan være i barnehagen når allmenntilstanden tilsier det. Ved uttalte plager i forbindelse med å få tenner kan barnehagen utstyres med Dentinox, et lokalbedøvende middel som kan smøres på gommene til barnet med en finger eller q-tips, evt kan paracetamol når barn holdes hjemme. Tips; Gi barnet noe å bite på, for eksempel en bitering eller en ren klut. Biteringen kan gjerne ligge i kjøleskap først så den er kald og god. En klut kan skylles i kaldt vann så den kjøler. 6-7 mnd; Først kommer de to midterste tennene i undermunnen, etterfulgt av fortennene i overmunnen. Du kan se det på gommene til barnet når tennene er i ferd med å dukke opp. Da blir de gjerne litt ruglete, og mørke. Når de endelig dukker frem ser de ut som to bitte små riskorn. Barnet kan ha lett feber, bli småirritabel og få dårlig søvn når det skjer. 8 mnd; Tennene ved siden av de fire første, dukker opp både oppe og nede. Mange opplever at barnet sikler ekstra mye og har en sterk trang til å bite på ting. En kald bitering og kaldt vann å drikke kan lindre dette ubehaget. På apoteket selges middelet Dentinox reseptfritt. Ta noen få dråper på fingertuppen og smør på gommene der det klør. 10-14 mnd; De første jekslene dukker opp; én på hver side, både oppe og nede. Fremveksten av tenner medfører ofte at barna får røde prikker eller et eksemaktig utslett i kinnene. Dette er helt ufarlig, og forsvinner av seg selv. Men det er viktig å smøre kinnene med en god krem. De første tennene

Bruk av spritdispensere; ALLE, barn, personale og foreldre, spriter hender når de kommer og går! Hva betyr det? Det betyr at det første barn og voksne gjør når de kommer til barnehagen om morgenen er å sprite/ vaske hendene. Det siste de gjør før de går hjem er å sprite/ vaske hendene. I tillegg skal alle barn og voksne vaske hender i henhold til håndvaskinstruksen når de kommer inn etter utetiden, og når de kommer hjem fra tur. Aksjon Håndhygiene; Først tar vi på vann. Så gnir vi hendene inn i såpe, helt til hendene er skikkelig rene. Så skyller vi hendene godt i vann. Retningslinjer for håndhygiene

«Vask de hendà, vask vask de hendà» Vi er opptatt at håndvask skal være like mye en lek som en plikt. På avdelingene er vaskerenner i barnas høyde. Da kan flere vaske hendene samtidig. Det gjør at ungene vasker hendene lengre og at håndvasken oppleves mer gøy enn når man står alene. Vi bruker alltid papirhåndtørk En voksen er alltid på badet sammen med ungene når de skal vaske hendene for å påse at det blir gjort grundig. Egen «Hygieneinstruks» for handling & håndhygiene

Barna kommer til bordet med rene hender. Bordet blir grundig vasket før og etter måltidet. Når det dekkes på mat settes det fram bare litt og litt pålegg av gangen. Påleggsrestene blir ikke satt inn i kjøleskapet på grunn av bakterievekst og ungene får enten spise restene eller så blir det kastet. Osten får ikke ungene høvle selv. Vi unngår smitte ved at alle tar på osten. Kjøkkenbenken er delt inn i ren og skitten sone. Frukt og grønt vaskes alltid før bruk i matkummen (venstre side). Vi har egne kluter til kjøkkenet. Disse byttes ut hver dag. Alle voksne vasker hendene grundig før mattilberedning/ bruker engangshansker. Håndvask på kjøkkenet skal skje i utslagsvasken (høyre side). Oppvaskmaskinen kjøres på intensivt program (70 grader), koking av glass & bestikk. Hver fredag rengjøres kjøleskap. Hver fredag skrubbes benk, bord og stoler. Egen instruks for «Oppbevaring og tilbereding av mat i Flåklypa» Retningslinjer for måltidet

Retningslinjer for barn & mathåndtering Mat-grupper er en del av Flåklypas satsning på ernæring; -sundt og godt, og en hyggelig aktivitet. Smittevern sikres gjennom Retningslinjer for håndhygiene, samt grunnleggende hygieneregler. Mat på tur Når man tar med mat på tur gjelder grunnprinsippene for trygg matservering. Håndvaskbehov dekkes ved bruk av våtservietter/ hånddesinfisering Retningslinjer for mathåndtering

Bleieskift utføres alltid på badet. Bleieskift blir alltid utført med engangshansker på. Engangs papirunderlaget byttes etter hvert bleieskift. Bleier oppbevares i bleiedispenser. Fjernes fra badet hver ettermiddag. Bleieskift på tur dekkes ved bruk av engangshansker, våtservietter og oppbevaringsposer. Personalet benytter engangshansker ved tørkehjelp etter toalettbesøk. Ved stenging desinfiseres toaletter, kraner og håndtak på badet. Personalet desinfiserer doring jevnlig. I perioder etter hvert dobesøk. Egen «Hygieneinstruks» - handling & håndhygiene Retningslinjer for bad/toalett

Retningslinjer for rengjøring av leker Leker blir vasket jevnlig, enten i oppvaskmaskinen eller ved at de puttes i et dynetrekk og vaskes i vaskemaskinen. Om vinteren kan man sette lekene ut i kulden over natten. I smitteperioder fjernes leker som de yngste naturlig putter i munnen. Retningslinjer for orden & renhold På kjøkken, bad og tilhørende rom skal det være orden og godt renhold, og gode desinfiseringsrutiner. Barnehagen følger kravene for orden og renhold i næringsmiddelforordningen, gjennom egne og vaskefirmaets daglige rutiner. Egen «Instruks for rengjøring & orden i Flåklypa» Retningslinjer for renhold & orden